til Sallie, Elias & Lili © Cappelen Damm AS, Oslo 2020 isbn 978-82-02-65543-3 omslag, illustrasjoner og bokdesign Stian Hole satt med Greta text 13/15 pkt. papir Galerie Art matt 170 g repro Narayana Press, Danmark trykk og innbinding Livonia print, Latvia, 2020 www.cappelendamm.no utgitt med støtte fra
e sirkuset! Se de hvite araberhestene som skinner av sukkervann, og se manesjen med sagmugg og tryllekunstnere med duer i ermene og sjonglører og orkesteret i gullkostymer. Og sirkusdirektøren i høyhælte støvler som smeller med pisken og roper «Voilà!» Ja, og en klovn. En klovn som heter Dummy. Okay, han heter egentlig Jan Jensen, men det lyder bare ikke særlig morsomt. Dummy lyder bedre.
en Dummy er dessverre ikke særlig morsom. Dummy kommer inn i manesjen og lager ballongdyr: en hund, en giraff. Han snubler over de litt for lange skoene sine. Han setter seg på hatten sin så den blir helt flat. Og det er ingen som ler, folk ser på Dummy og begynner å tenke på andre ting, som at livet noen ganger er vanskelig. At ting ikke alltid lykkes. At man godt kan føle seg som litt av en klovn.
n gutt kommer til å tenke på morfaren sin som er snekker og alltid har uflaks. Han sager seg i fingeren, så faller han ned fra en stige, så får han en splint i øyet og må til legevakten. Men han er den beste morfaren, han bygger de fineste små skip og lukter trelim. Gutten tenker på at neste gang de besøker morfar vil han si til ham at selv om han er en uheldig snekker, så er han alle tiders morfar. Men den slags er jo ikke akkurat noe å le seg ihjel av.
g etter en slik forestilling, når Dummy som vanlig sitter på trappen utenfor campingvognen sin og drikker en kopp sort kaffe, ja, da kommer ingen ringere enn sirkusdirektøren forbi med sin strengeste mine. «Du er en klovn!» roper sirkusdirektøren, for sirkusdirektører roper gjerne, og spesielt han her. «Ja,» sier Dummy. «Men du er jo rett og slett ikke morsom!» roper sirkusdirektøren. «Faktisk er du så lite morsom, at du har sparken fra den første, hvis du ikke blir morsommere!» Å få sparken fra den første betyr at man snart må slutte å arbeide på sirkus og ikke vil tjene penger lenger.
irkusdirektøren spankulerer vekk, og Dummy sukker. «Du må fyre litt opp under nummeret ditt,» sier den gamle løven i buret ved siden av. Løven heter Leo og liker også kaffe og var en gang veldig farlig, men det er lenge, lenge siden. Nå har den ikke mange tenner og pelsen er møllspist, og Leo opptrer ikke mer, for når en slik gammel løve subbet rundt i manesjen begynte folk å tenke på at vi alle sammen blir eldre og at ingenting varer ved. «Jo,» sier Dummy og tenker lenge over hvordan man fyrer opp under et nummer. «Jeg skal hjelpe deg,» sier Leo. «Jeg har vært ute en vinternatt før, jeg kan et par triks.»
este dag prøver Leo å lære Dummy å være morsommere. «Glem ballongdyrene,» sier Leo. «Folk er lei av ballongdyr, jeg foreslår at du heller får ting i hodet.» «Okay?» sier Dummy. «Folk elsker når andre får ting i hodet,» sier Leo. «De ser det på YouTube hele tiden, de er gærne etter det.» «Hvorfor?» spør Dummy. «Ingen vet hvorfor,» sier Leo. «Kanskje fordi det får dem til å tenke på at de ikke er de eneste i verden som kommer ut for uheldige ting.» «Men hva skal jeg få i hodet?» Leo foreslår at Dummy sjonglerer med egg og mister dem ned i ansiktet.
et prøver Dummy samme kveld. Han sjonglerer med egg og mister dem ned i ansiktet. Det er et par stykker som ler. Litt. Ikke mange. De fleste får litt vondt av Dummy. De tenker på andre de har medlidenhet med. På hunder som ikke blir behandlet bra. Eller på mennesker som ikke har noe sted å bo. Og slikt er jo ikke morsomt. Ei jente som heter Miriam, tenker på en annen jente fra klassen sin som blir mobbet fordi hun har utstående tenner. Mer skal det visst ikke til. Hver eneste dag blir jenta kalt Luftgebiss eller Flyvetann, og hun sitter for det meste for seg selv. Miriam tenker at hun vil sette seg ved siden av jenta på mandag og kalle henne for det hun heter og ikke noe som helst annet.
ummy og Leo drikker en kopp kaffe sammen etter forestillingen. Og sirkusdirektøren kommer selvfølgelig og roper selvfølgelig så høyt han kan: «Litt morsommere, men ikke mye!» «Det var et par som lo?» sier Dummy. «Litt!» roper sirkusdirektøren. «Ikke nok!» «Det duger for oss,» sier Leo, da sirkusdirektøren har gått. Dummy er usikker på om det duger. «Du var litt morsommere, og folk lo litt, ikke sant?» Dummy nikker. «Nå fyrer vi enda mer opp under nummeret ditt, og så blir du enda morsommere og så ler folk enda mer.» «Nåja.» Dummy nikker. «Det lyder logisk.» «Det er ren matematikk,» sier Leo.