Kalifatet

– Når la han ut noe sist?

– Han postet en melding i går kveld.

Charlie så på meldingen fra gutten. Ordet SORG etterfulgt av flere hjerte-emojier og et sint ansikt. En kommentar til enda en skyteepisode i et gjengmiljø utenfor Gøteborg.

Charlie løftet solbrillene fra hodet og ned på nesa. – Vi får skaffe oss en sikker ID først.

Han smøg seg under sperretapen og gikk ned til vannkanten. Å velge et sted som dette var en maktdemonstrasjon. Halshuggingen og den oransje kjeledressen var som tatt rett ut fra skrytefilmene fra det såkalte islamske kalifatet. Eller det var noen som ville at det skulle se slik ut. Men dette var Norge, ikke Syria. Det var provoserende, brutalt og selvsikkert.

Charlie sparket av seg skoene, satte seg i vannkanten, stakk føttene ned i vannet og så seg rundt. Det måtte være noen i husene eller båtene rundt her som hadde fått med seg noe. Og det måtte være flere kameraer på veien hit som kunne gi dem noe. Lennart satte seg på huk ved siden av ham.

– Jeg må sove et par timer, sa Charlie.

Lennart flirte. – Bare stikk, du. Gamle folk trenger søvn.

Charlie smilte til den drøyt ti år yngre kollegaen med så tatoverte armer at de nesten gikk i ett med den svarte pikéskjorta med gul politilogo. – Hvis det er trygt, sa Charlie, – å overlate dette her til noen som så vidt har hengt fra seg russedressen. Han så bort på Aisha. – Du får holde øye med henne. Halshugging er ikke akkurat melk og brød for noen av oss.

Lennart nikket. – Hun er tøff i skallen, men enig.

Charlie satte balkongdøra på vid vegg for å få luft inn i leiligheten. Markisen stengte ute det meste av morgensola, men varmen var likevel kvelende.

Han la seg på sofaen og prøvde å komme inn i den trøttheten han hadde hatt da telefonen hadde ringt et par timer tidligere, men hjernen jobbet på egen hånd.

IS hadde kommet til byen. Oransje kjeledress, avkappet hode. Videoene med de hinsides handlingene som ble utført i den såkalte islamske staten, hadde florert på nettet. Drap, 14