nesten tre timer ble de skriftlige svarene diskutert og bestridt, og til slutt ble ytterligere 31 navn fjernet fra listen over aktuelle kandidater. Gloria Lane fikk beskjed om at hun umiddelbart skulle ringe disse siste, fritatte kandidatene og overbringe de gode nyhetene. Harkin var fast besluttet på å fullføre juryutvelgelsen på onsdag. Innledningsforedragene skulle etter programmet ta til på torsdag morgen. Han hadde til og med antydet at det kunne bli snakk om å arbeide på lørdag. Klokken åtte tirsdag kveld behandlet dommeren en siste begjæring, som ble raskt unnagjort, og deretter sendte han advokatene hjem. Advokatene til Pynex gikk til møte med Fitch på kontoret til Whitney & Cable & White, der nok et delikat herremåltid bestående av kalde smørbrød og fete chips ventet dem. Fitch ville jobbe, og mens de slitne advokatene langsomt fylte opp papptallerkenene sine, delte to advokatassistenter ut kopier av de siste håndskriftanalysene. Spis fort, forlangte Fitch, som om noen skulle kunne finne på å nyte måltidet. Antallet potensielle jurymedlemmer var nede i 111, og utvelgelsen skulle ta til neste morgen. Morgenen ble i høy grad preget av Durwood Cable, eller Durr, som han ble kalt langs hele kysten, et område han egentlig aldri hadde forlatt noen gang i løpet av sine 61 år. Som seniorpartner i Whitney & Cable & White var sir Durr blitt omhyggelig utvalgt av Fitch for å styre mesteparten av arbeidet i rettssalen for Pynex. Som advokat, deretter dommer, og nå som advokat igjen hadde Durr tilbrakt mesteparten av de siste 30 årene med å se på og snakke til juryer. Han syntes rettssaler var avslappende omgivelser fordi de var som teaterscener – ingen telefoner, ingen forbipasserende, ingen sekretærer som fartet omkring – alle hadde sine roller å spille, og alle fulgte et manuskript der advokatene var stjernene. Han beveget seg og snakket med stor overveielse, men mellom fottrinn og setninger var det ingenting som unngikk det grå blikket hans. Der hans motpart, Wendall Rohr, var høyrøstet, selskapelig og gloret, var Durr tilknappet og proper. Den obligatoriske mørke dressen, et heller dristig gullfarget slips, den vanlige hvite skjorten, som sto i god kontrast til det solbrune ansiktet hans. Durr var en pasjonert dypvannsfisker, og han tilbrakte mange timer om bord i båten sin,
48