12
HOMO DEUS
rier til å overleve. På det kollektive planet skaper det globale handelsnettverket forretningsmuligheter av tørke og flom og gjør det mulig å få bukt med matmangelen raskt og billig. Selv når krig, jordskjelv eller tsunamier gjør store ødeleggelser i et land, kan internasjonal innsats ofte hindre sultkatastrofer. Selv om det fremdeles er flere hundre millioner mennesker som går sultne nesten hver dag, er det i de aller fleste land forsvinnende få som faktisk sulter i hjel. Fattigdom forårsaker mange andre helseproblemer, og feilernæring er årsaken til en reduksjon i forventet levealder også i noen av verdens rikeste land. I Frankrike er det for eksempel seks millioner mennesker (omtrent ti prosent av befolkningen) som lider av ernæringsmessig usikkerhet. De våkner om morgenen uten å vite om de vil få noe å spise til lunsj, de legger seg ofte sultne, og maten de får i seg, er ofte ubalansert og usunn med mye stivelse, sukker og salt og for lite protein og vitaminer.3 Men ernæringsmessig usikkerhet er ikke det samme som sult, og Frankrike i begynnelsen av det 21. århundre er ikke Frankrike i 1694. Selv ikke i de verste slumområdene rundt Beauvais i Paris omkommer folk fordi de ikke har spist på flere uker. De samme endringene har skjedd i mange andre land, og de er kanskje aller mest merkbare i Kina. Sultkatastrofer hjemsøkte i flere tusen år alle kinesiske regimer fra Den gule keiseren til de røde kommunistene. For noen få tiår siden assosierte vi Kina med matmangel. Flere titall millioner kinesere sultet i hjel under det katastrofale «Det store spranget», og eksperter spådde stadig at problemet bare ville bli verre. I 1974 ble verdens matvarekongress holdt for første gang i Roma, og delegatene ble presentert for apokalyptiske scenarioer. De ble fortalt at det var umulig for Kina å brødfø sin én milliard store befolkning, og at verdens mest folkerike land var på vei mot en katastrofe. I stedet skulle det vise seg at landet var på vei mot historiens største økonomiske mirakel. Siden 1974 har flere hundre millioner kinesere blitt løftet opp av fattigdommen, og selv om noen hundre millioner fremdeles lider under forsakelse og feilernæring, er det ikke lenger sult i Kina, for første gang i historisk tid. I de fleste land i dag har overspising blitt et langt større problem enn sult. På 1700-tallet sa onde tunger at Marie-Antoinette ba sultende franskmenn spise kake hvis de ikke hadde brød. I dag følger fattigfolk dette rådet til punkt og prikke. Beverly Hills’ rike beboere spiser salat og dampet tofu med quinoa, mens de fattige i slummen og ghettoen propper seg med søte kjeks, ostepop, hamburgere og pizza. I 2014 var det over 2,1 milliarder overvektige i verden. Til sammenligning led 850 millioner mennesker av feilernæring. Innen 2030 anslås det at