Men min angst må forløses i lengsel og i syner av redsel og nød. Jeg har lengtet mot skipskatastrofer og mot hærverk og plutselig død. Jeg har lengtet mot brennende byer og mot menneskeraser på flukt, mot oppbrudd som rammet allverden og et jordskjelv som kaltes Guds tukt. Med et rykk rettet han blikket mot den sovende Steffensen. Han følte seg iakttatt. Og ganske riktig. Øyelokkene til Steffensen dirret. En smal stripe av sterk emaljeglans skinte fram under øyenvippene. Og nå var munnen lukket. Og så slo han øynene opp. – Dette diktet beslaglegger jeg til litteratursiden min, sa Jastrau fort, mens han brettet arket sammen og stakk det til seg. Steffensen reiste seg brått opp. – Jasså, det er godt nok til å bli prostituert, utbrøt han og stirret ondt på Jastrau. – Det er ikke alltid de dårligste pikene som blir det, svarte Jastrau. – Kanskje ikke, sa Steffensen, men la meg iallfall få se over det en gang til. – Du kan se på kladden, for diktet beholder jeg, og det blir her i denne lomma. Jastrau slo seg på brystet. I det samme kom Sanders inn med tre kopper rykende kaffe på et brett og satte dem fra seg på bordet. – Vet du hva, Bernhard? Han har kjøpt dette diktet mitt fra i går, brummet Steffensen. Sanders så et øyeblikk overrasket fra den ene til den andre, og så sa han syrlig: – Det er heller ikke blant de beste du har gjort. – Nææj, knurret Steffensen gravalvorlig, jeg er redd det er for mye tanke i det. Sanders hadde i all stillhet satt seg på en av rokokkostolene og bet seg i underleppen. Han var ikke til stede for øyeblikket. Men Jastrau hadde trukket til seg en stol og satt foroverbøyd 65