Muhahahahaha
ler Martin mens kroppen hans forsvinner.
Det ser ut som en hvit frakk og et par beskyttelsesbriller svever i løse luften. Han tar av seg frakken og brillene, og det eneste man kan se er en liten grønn truse med dinosaurer på.
Martin sniker seg ned til superskurken Malin sitt HEMMELIGE SKJULESTED. Endelig kan han se hva hun gjemmer der inne …
Den usynlige oppfinneren lister seg inn i rommet der superskurken Malin står og arbeider.
– Det er sikkert en ondskapsfull maskin av noe slag, hvisker Martin – Nei ... Det ser ut som … EN TOGBANE!
– AHHH! MARTIN! roper Malin. – Du har ikke lov til å være her. Og HVORFOR går du bare i trusa?!
– For et kult tog! Kan jeg prøve? spør Martin.
– Nei! Dust, svarer Malin. – Det er ikke et leketøy. Dette er en modelljernbane – en kopi av et ekte damplokomotiv fra 1800-tallet, faktisk.
– Det ser ut som et sånt cowboytog, sier Martin.
– Kan du gå ut, liksom? Og: IKKE
RØR TOGET, svarer Malin irritert.
– Men du leker jo ikke med det!
Du bare kjører det rundt i ring, protesterer Martin.
Modelltoget stopper ved en liten stasjon, og Malin begynner å ta fra hverandre den store broen.
– Seriøst? Broen er ødelagt, så jeg må fikse den.
- Blæh, geiper Martin, og smeller døren igjen.
– MARTIN! Leggetid …, roper mamma. – Hvis du forter deg, så rekker vi å lese litt. Men i sølepyttens navn, hva har skjedd her?! – Ehh … jeg er en oppfinner, svarer Martin.
– Kom og rydd med EN ENESTE GANG, sier mamma. Martin må rydde og vaske hele kjøkkenet, men mamma hjelper til, så de rekker heldigvis å lese litt i favorittboken til Martin, Togrøverne – en bok om ekte cowboyer i Ville vesten.
– Spennende bok. Men nå er det natta, sier Mamma.
– VELDIG spennende bok, svarer Martin.
– Mange gode ideer der.
– Hva mener du? spør mamma.
– INGENTING. God natt, mamma, sier Martin.
Martin blir liggende i mørket og pønske på hvordan
han kan få testet det utrolig kule toget i kjellerstuen.
Utenfor døren hører han at mamma roper: – Nå MÅ du komme opp og gjøre lekser, Malin!
Perfekt! Nå har jeg sjansen, tenker Martin og kaster av seg dynen. Han slår på nattlampen og hvisker: – Nattninja, nå!