Sallys pappa er faktisk en helt OK pappa, syns Sally. Han er god til å lage mat, forteller ganske morsomme historier, og det er gøy å leke med ham, så lenge han ikke er sliten og må ligge på sofaen eller sjekke noe veldig viktig på mobilen. Men noen ganger kan han også være irriterende.
Han liker for eksempel å lure folk. Noen ganger lager han mat med spinat, som man visstnok blir utrolig sterk av, men så smaker det altså gamle sokker. Og han promper masse når mamma ikke er hjemme, og skylder på Eddie, som er lillebroren til Sally. Men det verste er at han av og til gjør henne skikkelig, skikkelig flau. Akkurat det har Sally tenkt mye på i det siste.
En dag ringer det for eksempel på døra. Det er Svein, vennen til Sally, som bor rett ved siden av. Det er pappa som åpner. «Yo», sier Svein.
«Sally! Kjæresten din er her!» brøler pappa gjennom hele leiligheten. Sally blir rød i fjeset. Hun og Svein er IKKE kjærester. De er bare venner.
«Chill ’a!» sier Svein og går inn på rommet. Svein er en sånn som tør å snakke kult til voksne.
«Jammen, dere er jo kjærester, er dere ikke?» spør pappa og vipper med øyebrynene på en skikkelig irriterende måte.
«Nei, pappa. Og det vet du godt!» sier Sally.
Sally og Svein setter i gang med å bygge Lego, mens Eddie setter i gang med å finne ut om det går an å ha på seg alle klærne sine samtidig. Pappa kommer inn med saft og kjeks.
«Hva bygger dere?» spør han.
«En bondegård», sier Sally.
«Men en sykt kul bondegård, da. Med ninjaer og trollmenn og Spiderman, pluss noen zombier», sier Svein. Uansett
hva Svein og Sally leker, vil Svein at det skal være noe med ninjaer og zombier, men det syns Sally bare er hyggelig.
«Ai ai, det høres ut som en kul bondegård», sier pappa. «Men er det ingen mø-møer og knegg-knegger der?»
«Pappaaa! Det heter ikke det! Det heter kuer og hester», sier Sally. Hun hater at pappa snakker til henne som om hun var en baby.
«Å, lille venn, der tar du nok feil. Jeg vet faktisk ganske mye om dyr, og det heter mø-mø. Og knegg-knegg. Og vovvov», sier pappa.
«Pappaaa! Gi deg», roper Sally.
«... og mjau-mjau og nøff-nøff og bæ-bæ og gakk-gakk», babler pappa videre.
«Og tissemann!» roper Eddie, som nesten aldri skjønner hva de snakker om.
Litt senere kommer pappa plutselig inn med et fotoalbum.
«Svein, har du lyst til å se babybilder av Sally? Se, så søt hun var.»
«Ja. Og helt flintskalla», sier Svein.
«Pappa, vi gidder ikke å se på de bildene», sier Sally.
Men pappa fortsetter uten å bry seg: «Selv om hun var søt, var det ikke så innmari moro med Sally da hun var bitte liten.
Sånne babyer kan nesten ingenting. Stort sett lå hun bare og sov, eller så gulpet hun, eller så måtte hun ha ny bleie …»
Sally skal til å protestere da Eddie heldigvis bryter inn: «Pappa, hvor kommer egentlig babyer fra?» spør han.
«Nei … dem henter man bare i barnehagen», sier pappa.
«Ja, det er jo derfor det heter barnehage. Babyene vokser på trær der, og så er det bare å plukke den babyen man har lyst på. Men man bør styre unna de som er grønne, for de er ikke helt modne ennå.»
Sally foreslår for Svein at de heller skal gå ut og leke.
Dagen etter gjør pappa noe flaut igjen. Sally skal på skolen, og pappa følger henne helt inn i klasserommet.
«Ha en fin dag på skolen, da, Sally», sier han.
«Og pass på å oppføre deg ordentlig», begynner han.
«Husk å sitte stille når læreren snakker. Og jeg vet hvor gøy det er å skyte gummistrikker i bakhodet på de andre, men det er faktisk ikke lov.»
«Ja da, pappa!» sier Sally. Hun er sykt lei av at pappa må snakke så høyt at læreren og klassekameratene hører alt han sier.
«Og husk at du heller ikke får lov til å erte småungene i friminuttet eller tisse i kaffekoppen til læreren eller kaste brødskiver med majones på tavla», fortsetter pappa.
«Pappa, det vet jeg jo!» sier Sally. Hun ville da aldri finne på å erte noen eller tisse i en kaffekopp, og brødskive med majones liker hun jo ikke engang.