Enda noen dager, i det minste. I tankene jaget Eve gjennom de nærmeste timene. Hva som måtte gjøres, hvem hun skulle ringe. Mrs. Solomon var alltid øverst på lista. Eve kom ikke til å være hjemme før midnatt, og det betydde at hun måtte betale hjemmevakten dobbelt. Det fikk så være. Drap var drap. Guy dukket opp ved siden av henne. «Vet vi hvem hun er ennå?» spurte han, og korrigerte seg selv: «Var.» Eve bare trakk på skuldrene. Hennes suksess var avhengig av Guy Smiths nederlag. Det var ikke sånn hun var, men det var sånn det fungerte i hennes verden, og alle visste det. Klokka var halv seks og det var mørkt allerede. Julelysene som strakte seg bortover Oxford Street fikk alt til å se ut som en filmscene. En omhyggelig opplyst thriller med massevis av nysgjerrige shoppere og juleborddeltakere som kikket for å få et glimt av noe de helst ikke ville se. «Skal vi ta en drosje sammen?» spurte Guy og viftet med armen. «Den jævla apekatten min har stukket av.» Han mente at kameramannen hans hadde forsvunnet. Joe hadde dratt også, hvilket var bra. Eve hadde levert rapporten sin før hun kastet opp. «Jeg skal ikke samme vei», sa hun. Det var sant. Hun ville tilbake til kontoret for å sette sammen et nytt innslag om Layla Martin, slik at det så ut som de hadde ferske nyheter til frokost-tv. «I så fall slenger jeg meg kanskje med på din», sa han med et megetsigende blunk. Eve ble ikke smigret. Guy Smith flørtet med alle. Hun var ikke engang typen hans. Hun hadde sett ham sammen med sånne han foretrakk på den siste NTS-gallaen – en fnisende tenåring som hadde forlatt festen etterpå, snublende full ned trappa med skoene i hendene. En svart drosje stoppet, og Guy åpnet velvillig døra. «God natt», sa hun og gikk bortover den stemningsfulle julegaten.
Den vakre død av Belinda Bauer
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.