Denvakredød
BelindaBauer
Denvakredød
OversattavTorEdvinDahl
BelindaBauer Originalenstittel: TheBeautifulDead OversattavTorEdvinDahl
Copyright©BelindaBauer2016
FirstpublishedinGreatBritainin2016byBantamPress animprintofTransworldPublishers
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-57230-3
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:ArndtVladimir/GettyImagesogShutterstock Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TakktilCardiffPokerTourforallmoroa ogallegratispengene…
Tenkpåalldenskjønnhetensombaredødenkanframbringe.
TenkpåMedusasflåte,derdevoksaktigelikenelener seglikegyldigoverdeødelagtetømmerstokkene,hendene erikkelengerknyttetogøyneneserikkelengerdenneverdensgrusomheter.Endelighardefåttfred,ansiktenederes eravklarte,mensdeulykkeligeoverlevendevrirsegiforferdelse.
SeDødenkrevesinJomfru.Kjøttetråtnerfortsattpå knoklenehans.Sehvordanhunvenderhodetvekkiblyg skrekk–mensenlistigarmomfavnerham…
Sedetomartyreneuteiarenaenmensdensnerrendetigerennårframtildem.Ogsådeervakre.Rolige–selvidet denførstekloastikkerhullpåhudenderes.Deholderhverandreihendeneitryggforvissningomatalllivetssmerte vilvike,ogatdevilværesammenpådenandresiden…
Enstorkunstnervethvordanhankanføreossutavdette livetutenklageoginnidetneste.Degamlemestrenegjorde detmedkinahvittogelegantestrøk,medøyevippersunket nedmotblekekinn–medstoiskesørgendeogtragiskehelter.
Hvemønskervelikkeåblihusketslik?Hvemvillevel ikkeforetrekkedetevigelivienverdensomervennligere enndenne?Hvemvilvelikkeønskeåblisåvakker?
Kjæreleser,værærlig.
Hvemvilvelikkehelstværedød?
1.desember
SkoenetilLaylaMartintoklivetavhenne.
Hunhaddekjøptdempåtorsdag,påtrossavatdeklemte overlilletærne.
Etthundreogtrettipund.Entredjedelavukelønnahennes.
Hunhaddehattdempåsegpåtorsdagogderetterpåfredagkveldmenshunlagetgrilletostesmørbrødtilkvelds. Oghunhaddedempåsegpåjobbenlørdag,endahunvisste athunvilleværeheltaleneiniendeetasje–høystsannsynligdenenesteihelebygget.Hunønsketåvennesegtil dem,slikathunkunnebrukedempåmandag,fordahadde hunplanlagtågåforbiglassbur-kontorettildennyeregnskapssjefenminsttjueganger.Hanhaddesportsbilogflott rumpe,ogdelatterlighøyehælenegjordeatleggenehennes såfabelaktigeut.
Mennåvardetdesammeskoenehunløpi.
Løpforlivet,gikkhunutfra.
Mensdenmaskingeværliknendeklapringenfradesplitternyehælenegagjenlydnedoverdentommetrappa,ønsketLaylaMartindesperatathunhaddekommetpåjobben idevanligeweekendklærne–dongeri,jumperogReeboksko.Menallermestkjentehunpådenskrekkendetvarå blijagetavengalning.
Ogakkuratnå,akkurather,vardetkanskjeskoenesom avgjordeomhunkomtilådøellerleve…
Mannenhaddedukketoppidenandreendenavdetåpne kontorlandskapet.HunhaddesettoppfraToppFlyte-map-
penogoppdagethamståenderettvedsidenavheisen.Det haddegjortathunskvatt,bådelittoverrasketoglittredd. Egentlighelttåpelig–debefantsegiLondonogdetvar høylysdag.Menhunvaraleneiniendeetasjeogdetforandretsaken.
Menhansåheltalminneligut.Ikkenoeskummel.Kanskjehanskulleleverenoe,eller–detmestsannsynligevar velathanhadderotetsegbort.
«Hei»,sahun.«Erdetnoejegkanhjelpemed?»
«Jegerenvenn»,sahan.«Jegerikkefarlig.»
Hunrynketpanna.«Hvavardetdusa?»
Detenestesvaretdenheltalminneligemannenga,varå stikkeenbehanskethåndinnenforjakkaogtrekkeframen kniv.
LaylaMartinhaddealdriværtifarefør,menhunnølte ikkeetsekundførhunsprattopp,grepveskasiogbegynte åløpe.
Ettersomhanblokkerteveientilheisen,sattehunkursen mottrappa…
Laylaskrekikke.Tankenpålydensomvillegiekkooppoverognedoveritrappeoppgangengjordehenneendamer forskremt–oghunvaropptattavikkeåfåpanikk,og tenkeistedet.Hunløpsåforthunvågetmeddejævla skoene,klamretsegtildetplastkledderekkverketitilfelle hunskullesnuble,stirretmedøynesombulteavkonsentrasjonpåtrinnenesombleutydeligrettnedenforhenne, livreddforåfalle,mensdetlange,blondehårethennesvikletseginnimunnenhennesogveskaslomotribbeina.
Detburdeværenoenifemteetasje.Enganghaddehun tattheisenhalvveisoppsammenmedenkvinnesomklaget fordihunmåttearbeideihelgene.
Laylastoppetpåtrappeavsatsenmellomsjetteogfemte etasje,pesteoggispetetterpusten.Huntvangsegselvtilå væresåstilleathunkunnelytte.
Hunhørteingenting.Ingen.
Kanskjehanikkekometterhenne.Kanskjehanikke haddetenktågjøredetheller.Kanskjehanikkehaddehatt noenknivengang.
Mendethaddehanfaktisk…
Hunbegynteågåviderenedover–saktedennegangen –knærnehennesvargeléogtærnebrant.
Hundrooppbranndøramerketmedetdigert5-tallog toketprøvendeskrittbortoverteppet.
«Hei!»
Heisdøragledopp.Mannenstoderinne.Roligogtaus ogmedenkniv–detvarenkniv–somhanholdthelt avslappetihånden.
Hansmilte.
Laylaskrek,sjokkert,reddogvantro.Hunsvingtemed veskamothodethans,traffhamsåvidt,overøstehammed allverdensveskeskrotogsåhamrykketilogdukke.Derettersnuddehunsegmottrappenigjenogløpviderenedover.
Inesteetasjesparkethunavsegskoeneoglotdemligge igjen.
Dethjalp.
Laylavarikkespesieltsprek,menhunvarungogslank og–utendehøyehælene–kjapp.Hunbegynteåfåopp farten.Hunberørteknapttrappanå,hoppetfireellerfem trinnavgangennedtilhvernyetasje,klamretsegtilrekkverketnårtrappadreideogbruktedettilåsvingerundtde massivemurhjørnene.Etellerannetstedbakseghørtehun endørsmelleigjen.Mendetvarlangtbak.
Hankomikketilånåhenneigjen!Hangreideikkenå henneigjen!Hunkomtilågreiedet!
Hulkenesomnestenhaddekvalthenne,blehysterisklatter.Destrømpekleddeføtteneskled,mendetkunnehun utnytte.Dettegikkjosådetsuste!Hunhaddealtunder kontroll.
Løphoppglisving–holdfast…løphoppglisving–hold fast…
Detvarsomåforsereenkjempelangvannsklieuten
matte,menmedekstrafrykt.Mendetvarbarebra,foralt komtilågågodttilslutt.
Meddenhysteriskelatterenboblendeinniseg,styrtetLaylagjennomdørameddenstoreG-enogutiden digre,opplysteresepsjonenmeddetskinnendeblankegulvet.Hunsnuddesegsåfortmotutgangenathunskledog faltmothøyremedetsmell,menkomsegpåbeinaigjenfør hunrakkåregistrereathunhaddefalt.
Døravarrettderborte.
Redningenvarisikte.Ikkebareisikte…
Redningenvaretpanorama.
Coldharbourvaretheltnyttbygg,ogresepsjonenvar glattogskinnendeogfullavglassveggerogdigremarmorgulvflatersomfortsattluktetsteinstøvogennåikke mennesker.Frontenvarutelukkendeglass–sotgråog ugjennomtrengeligfrautsiden,menfrainnsidenkunne LaylaseatbaretrettimeterunnavarOxfordStreet,fullav juleshopperesomtråkketoppstieridenskitnesnøen.
Hunløpborttildøra,famletunderarmhulenognedi veska,fingrenehennesletteipanikkmellomalskensgjenstander,famletogfingretmeduvanturo.
Nøklene.Nøklene!
Iweekendenemåttedelåseseginnselvogsørgeforat dørenealltidvarlåst.Detgjaldtåsparepåutgiftenetilsikkerhetsordningene.Gjerrigejævler!Hunskullegjernehøre hvadetenkteomåsparepåutgifteneetterdennelilleepisoden…
Endørklikketbakhenne.Hunsnurretrundtogsåmannenståvedinngangentiltrappa.
Hunskrekmothamsomenheks.
«FAENtadeg!»hyltehun.«FaentaDEG!» Hunsnuddesegmotdøraigjen.Itankenevarhunalleredederute.Alleredeisikkerhet.
Menhvorvarnøklene?
Mensåhørtehundem–denvidunderligeklirringenav velkjentmetall–ogietfantastiskøyeblikkhaddeLayla kommetsegutiOxfordStreetmedallsinsøleteskjønn-
het.Hungikkbortoverdettravlefortauetvedsidenav denkunstigblondekvinnenogdatterenmeddengotiskestilen.Huntrengtesegforbidenungemannenmeddenbilligeblomsterbukettensomstomedryggentilglassveggen ogstirretbortovergataogheltsikkertventetpånoen.Hun kunnealleredekjennedevåtesnøfnuggenesmeltepåde varmekinnene…
Mensåskjøntehunatnøkleneringletbakhenne.
MedenhåndfortsattnedeiveskasåLaylasegsakte rundt.
Mannenhaddenøklenehennes.
Kanskjehaddedetruffethamdahunsvingtemedveska, kanskjehaddehunglemtåleggedemiveska,oghanhadde funnetdempåplassenhennes.
Detvarikkesåviktighvordanhanhaddegreiddet. Hanhaddedem.
Oghunhaddedemikke.
Hansmiltesåvidtogkastetnøklenenoencentimeteropp iluftaigjen.Defaltnedihåndenhansmedenlydsomklirrendemynter.Fraderhunsto,kunneLaylasenøkkelringen Dougie,somhundelteleilighetmed,haddekjøpttilhenne påbensinstasjonendebruktebortepåOldKentRoad.Den lilleplastfigurensomforestilteLisaSimpson,låtrygtmellomdesvartehanskefingrenetilmannenmedkniven.
Hanhaddejagethennenedhit.
Laylaskjøntedetnå.Ognåvardetforsent.
Hankunnedrepthenneoppeiniendeetasje,oghan kunnedrepthenneifemte.Hankunnesannsynligvishatatt henneigjenitrappaogsåogdrepthenneder.Menistedet haddehandrevethenneforansegnedtildettehelttrygge stedet–somomhunskulleværtentåpeligsauiettv-show ombønderoggjeterhunder.
Hunsådetidetheltalminneligeansiktethans:Han haddehenneakkuratderhanvillehahenne.Akkuratheri detstoreåpnerommetmedenmassemenneskersomgikk forbiutenfor.
«Værvedgodtmot»,sahan.«Jegerikkefarlig.»Ogselv
omhanikkesnakkethøyt,fyltestemmenhansmarmorresepsjonenslikatordenegagjenlydfraallekanter.
Mannenputtetnøklenehennesilommaogbegynteågå mothenne,nærmestlikegyldig,menshåndenmedkniven svingtelettogmumlingenhansstrøkoverhennesomen bris.
«Ogkommerikkeforåstraffedeg.»
Hunsnuddesegogslomotdøramedknyttnevene. Bygningenvarny,ingentingraslet,ingentinggaetter,og dethjerteløseglassetsvelgetlydenutenvanskeligheter.Ga ingentingtilbake.
Laylatoksittlivsdypestepust,dypereennhunhadde gjortsidensittførstepust,tjuefireårtidligere,ogskrek.
Detenestesomslapputavhennevaretkveltpipsom skrensetbortoverresepsjonenoggaetekkosomminteom enlitenhvitmus.Hunprøvdeengangtil,menhalsenhennesvarsåstramathunikkefikkpressetluftverkenopp ellerned.
Plutseligoverveldetfryktenhenne,ogLaylakastetseg motdetkaldeglasset–slikatbareetuendeliglangt´enog enhalvcentimetertyktvinduskiltehennefraderfolkvari sikkerhet.Nåkunnehunikkeannetennåventepåatmannenkomborttilhenne.
Detgjordehan.
«Duskalsovemyktiminearmer»,mumlethanvennlig.
HelttildetabsoluttsistesekundettroddeikkeLayla Martinathunvillebli–ellerkunnebli–myrdet.Hunvar overbevistomatnoevillereddehenne.
Detgjordedetikke.
Knivenhaddegåttinn,blodetrentut.Dethaddevarmet hendenetilmorderenogfylthammedskaperglede.
Tilåbegynnemedhaddejentahoppetrundtsomenfisk pågulvet.Menstrakshunskjøntehvasomvariferdmed åskje,haddehunroetsegnedogdøddsomhunskulle. Vakkert.
Hunstuderteansiktethansmedtakknemligeøynehelttil debleknettilaske.
Ogmenshunvarblitttømt,varhanblittfylt.
Forførstegangpålengehaddehjertethansbegyntå banke,oghanhadderoptutavlettelse.
Takkskalduha,haddehanhulketmotdetlukkedeøret. Takkskalduha.
Oghanvissteatdettemåttehangjøreomigjen.
Hanønsketdet.Trengtedet.
Såframtildet.
EveSingerkastetoppfrokostensinidetskinnendehvite toalettet.
Ristetbrødogmarmelade.
Hunkneltepådetglatte,svartegulvetoghviltekinnet mottoalettskåla–meddetrette,svartehåretsamletien knyttnevebakinakken–ogventetforåseomhunkom tilåkasteoppgårsdagenskinesiskehentematogså.Mens magenhennestenktesegom,stirretEvesløvtpåordenerett nedenforkanten:ArmitageShanks.
Kvalitet.
Hunhaddekastetoppimangetoalettskålersidenhun begynteåarbeideiiWitnessNewsogsåpåArmitage Shankssomengammelvenn,entrøstersomstøttethodet hennesmeddenkjøligeporselenshåndenmenshunbrekte segogstønnet.HunhaddetruffetMrs.TwyfordogDr. Imperialogså,plussenrekkemindreprodusentersomhun oppgjennomårenevagthaddelagtmerketil,menhunfølte segalltidmesthjemmenårhunkastetoppietShanks-toalett.
Detåværekrimjournalistitvvarspennende,mensynet avblodgjordeEvekvalmhvergang.Etteråhasettgrufulle drapsstederitreårhaddehunfåttmangeanledningertilå perfeksjonerebrekningsteknikken.
Dagensåstedvareteffektivtbrekkmiddel.
HunhaddeikkekunnetsenoesomhelstutepåOxford Streetpågrunnavenveisglasset,såetterathunhaddesnakketsegferdigforankamera,snekhunseginngjennomen
sidedørbemannetavennybegynneravenpolitimann.Med enkombinasjonavtruslerogforhandlinger–enteknikk kameramannenhennes,JoeWard,kalte«trulling»–hadde hanikkeværtvanskeligåhåndtere.
Politimannenhaddesluppethenneinn,mennåønsket Evenestenathanikkehaddegjortdet.
Liketvarfjernet,menblodethaddeværtnok.
Førmagenhenneshaddereagertpåsittvis,rakkEveå registreredenenormemengdenavblod.Denhaddesprutet opppåglassveggene,ogskaptenbred,rolig,rødbruninnsjø–nestensomomnoenhaddetatttakidenungekvinnen medkjempehenderogklemthennesomentannpastatube helttilhunvartom.Fradeneneytterkantengikkdetetspor avrødefotavtrykkdermorderenhaddetråkketutavinnsjøen,opppåtørrmarmorogutinngangsdøra.
Evebrektesegbarevedtanken,utenatdetkomnoemer nediskåla,oglapannapåkanten,gispetogprøvdeåtenke påstjerneskinnogponnier.Detvarikkelettalldenstund hunarbeidetpådetledelsenkalte«kjøttavdelingen».En endeløsrekkeavlik,svarteposerogblodflekker.
Hunvartjueniårgammel,menpådagersomdenne føltehunathunvarførti.Hunhaddealleredeskaffetseg etmagesårsomslotilhvergangspenningenbleforsterk. Høystsannsynligetmagesår.Hunhåpetdetvaretmagesår, forhunhaddeikketidtilåtakontaktmedenlegeforåfå vitenoesikkert.
«Erduok?»
Enmannsstemmeutenfordøra.
Eveløftetpåhodetlengenokoghøytnoktilatstemmen kunnelydeforbannet.
«Høresdetutsomjegerok?»
Hunsenkethodetigjenogmerketkaldsvettetørkebak inakken.
JævlaGuySmith.
Hunhatetallesomvissteathunvarpysete.Dumåtte væretøffidennebransjen.Hvisduikkevartøff,tokde sikteogfeltedegsomomduskulleværtensåretgnu.
Særlighvisduvarensårethunn-gnu.
Evespyttetogskarengrimasenediskåla.Magenhenneshaddeåpenbartbestemtsegforatnokvarnok,såhun komsegsaktepåbeinaogskyltened.Deretteråpnethun døratilavlukket.
GuySmithfraNews24/7sjekketøyebrynenesineiet speilinnrammetavshowbizlyspærer.
Eveskyltemunnenogvasketansiktet.Trakketpapirtørk fraholderen.
«Syk?»saGuy.
Evekastetetrasktblikkpåspeilbildetsittogsaskarpt: «Skummelkarriigårkveld.»
Hanglistesmartogvinketmedtommelenmotdøra.«Jeg mener–densomgjordedetder.Syk.»
Evesåskeptiskpåham.HunstolteikkepåGuySmithfor femøre.Hanvarlikeforfengeligsomentenåringsjenteog løylikemye.Dessutensnakkethansomregeltilbrystene hennes,somompuppenevarvinduetinntilsjelenhennes. Hunklemtesammendetbruktepapirhåndkleetogkastet detipapirkurven.
«Hvagjørduherinne,Guy?»
Hantrakkpåskuldrene.«Vileverienfriverden,gjørvi ikke?»
«Itilfelleduikkevetdet,detteerdametoalettet.»
Guyslikketpåtommelenogdytteteturegjerligbryntilbakepåplass.«Erdualltidsågretten?»
«Ja.»
Hunbørstetknærnepådebestesvartebukseneoggikki håpomåleggehambakseg.
MenGuyfulgteetterhennegjennomdenbakredelenav denenormeresepsjonen,somnåvarfullavpolitiogkriminalteknikere.Detvarsentpåkvelden,ogjulelysenei OxfordStreetglitretivinduene.
Topolitimennsnakketalvorligsammen,oghunkunne sespeilbildenederesidenmørkerødedammenderofferethaddebløddihjel.Enavdemvarkriminalinspektør HuwRees.Hanvarikkegladijournalister,følgeligstyrte
deunna,holdtseginntilveggenoggikkutenåsinoe mer.
Straksdevarutenfor,forsvantGuy,mensEvestoppetog smiltetildenungepolitimannensomhaddesluppethenne inn.«Takk»,sahun.«Jegskylderdegendrink.»Hunstakk håndennediveska.«JegheterEve»,sahun,selvomhan sannsynligvisvisstedetallerede.«Hererkortetmitt.»
Detvaretbrakort.Hunhaddelagetdetselv.Svart,med hvitebokstaverogenenkelblodflekkidetenehjørnet.
EVESINGER
«Takk»,sahan.
«Mobilnummeretmitterpåbaksiden»,påpekteEve. «Beholddetitilfelleduskulleoppdagenoeinteressant.»
«Ok»,sahanbegeistret.«Skalbli.»
Hunvisstehankomtilågjøredet.Degjordedetalle sammen.Ringtehenne.Deretterinvitertehundemutpå endrinkforågjøredetklartfordematdevarpåsamme sideikampenmotforbrytelsene–merskulledetikketil forathunbledenførstesivilistenderingtenårnoeblodig haddefunnetsted.Hunkunneikkegjortjobbensinuten dettenettverketavinformanterhunhaddesikretseg.Politifolkogambulansearbeidereogbrannmennogansattepå politilaboratorietogrettstjenere.Hunsåpådemsomdet sikkerhetsnettethuntrengtehverganghunhaddebehov foråfåinnpassetellerannetsted,ellernoenvarvilligtil ålukkeøyneneforetellerannet,nikkeellerblunke.Alle gangenehuntrengtelittekstra.Forrigejulhaddehunkjøpt enflaskerosachampagnetilenambulansesjåførsomhet MandyFlynn,ogdethaddegjortatFlynnnåvarvilligtil åfortellehennenavnetpåofferet.Innendegikkpålufta villeiWitnessNewshaetfotoavLaylaMartin,mensNews 24/7villeværenødttilåkallehenne«entjuefireårgammel kvinne»,ogdermedvilleEvesjobbværesikret.
Endanoendager,idetminste.
ItankenejagetEvegjennomdenærmestetimene.Hva sommåttegjøres,hvemhunskulleringe.Mrs.Solomonvar alltidøverstpålista.Evekomikketilåværehjemmefør midnatt,ogdetbetyddeathunmåttebetalehjemmevakten dobbelt.
Detfikksåvære.Drapvardrap.
Guydukketoppvedsidenavhenne.«Vetvihvemhuner ennå?»spurtehan,ogkorrigertesegselv:«Var.»
Evebaretrakkpåskuldrene.HennessuksessvaravhengigavGuySmithsnederlag.Detvarikkesånnhunvar,men detvarsånndetfungerteihennesverden,ogallevisstedet.
Klokkavarhalvseksogdetvarmørktallerede.JulelysenesomstraktesegbortoverOxfordStreetfikkalttilå seutsomenfilmscene.Enomhyggeligopplystthrillermed massevisavnysgjerrigeshoppereogjuleborddeltakeresom kikketforåfåetglimtavnoedehelstikkevillese.
«Skalvitaendrosjesammen?»spurteGuyogviftetmed armen.«Denjævlaapekattenminharstukketav.»
Hanmenteatkameramannenhanshaddeforsvunnet. Joehaddedrattogså,hvilketvarbra.Evehaddelevertrapportensinførhunkastetopp.
«Jegskalikkesammevei»,sahun.Detvarsant.Hunville tilbaketilkontoretforåsettesammenetnyttinnslagom LaylaMartin,slikatdetsåutsomdehaddeferskenyheter tilfrokost-tv.
«Isåfallslengerjegmegkanskjemedpådin»,sahan medetmegetsigendeblunk.
Evebleikkesmigret.GuySmithflørtetmedalle.Hun varikkeengangtypenhans.Hunhaddesetthamsammen medsånnehanforetrakkpådensisteNTS-gallaen–enfnisendetenåringsomhaddeforlattfestenetterpå,snublende fullnedtrappamedskoeneihendene.
Ensvartdrosjestoppet,ogGuyåpnetvelvilligdøra.
«Godnatt»,sahunoggikkbortoverdenstemningsfulle julegaten.
DentjueminutterlangespaserturenhjemfraOsterley-holdeplassengikkgjennomnoenstillegaterprydetmedvertikaldeltemiddelklasseboliger.Detvaretstrøkderbeboerne slosegsammenforåreddedengamle,rødetelefonkiosken, menaldrigikkhjemtilhverandre.Fortauenevarsnøfrie ogsaltet.Vindueneutmotgatavarinnrammetavblinkendeeventyrlys,ogdetvarkongleprydedekranserpåalle dørene.Påportenehangdetskiltderdetsto:«Kjærejulenisse,kominnom!»Ipåskenvardetkaninerogegg,ogtil halloweenvardetgresskar.
EnhalvtimepåT-banenoghunbefantsegiNarnia.
Bortsettfraénting.HvertannetminuttmellomsoloppgangogelleveomkveldenblehimmelenoverIsleworth revetifilleravdenøredøvendestøyenfraetruteflysom gikkinnforlandingpåHeathrow–sålavtogsåsakteat Evekunnesemønsteretpålandingshjulene.Mellomhvert flyblestillhetenkaltsåfullstendigtilbakeatdennesteinnflygningenalltidbleetnyttsjokk.Desomkjøptehusher, vennetsegentenraskttilstøyen,ellerdeflyttet.Desom ble,lærtesegdenbølgenderytmen,omtrentsomsjømenn. Desovgodtselvnårdetstøyetsomverst,menvåknethvis enbabybegynteåklynke.Desnakketmedhverandreitominuttsbrokker,stoppetmidtiensetningogfortsatteder deslappinøyaktigriktigøyeblikk,ellerdefortsatteved hjelpavmimingogsmil.Deregistrerteikkelengeratjum-
bojetenemedsittvingespennpåtrekvartalerseiltebedageligrettoverhustakene,baresåvidtovertretoppene.Hvis flyenehaddefaltnedfrahimmelennoenkilometereførde skulle,villebeboerneiIslewoodogHounslowregistrertat noeheltgrunnleggendemanglet–selvomdetsannsynligvisvilletademnoensekunderførdekunnefastslånøyaktighvadetvar.
MennåvardetlengeetterdensisteHeathrow-avbrytelsen,fordrapetpåLaylaMartinhaddefyltrestenavden langedagen.Utenflyenesompasserteoverhodethennes varaltuhyggeligstille.Evesyntesdetvarlittubehagelig.
Nervepirrende.
Ørenehenneshaddeventsegtildekorte,bråutbruddeneavstøy,ognådirretdeuroligistillheten.
Detvarderforhunhørtefottrinnenelangtbortefra.
Devarbakhenne,menikkenært,såhunsnuddesegikke foråsehvemsomvarder.Omfemminuttervillehunvære hjemme.Hunhaddegåttdenneveientusenvisavganger. Dettevarhennesgate,hennesnabolag,ogikkelangtborte villehunpassere sin gatelyktog sin rødetelefonkiosk.
Eveføltesegtrygg.
Nesten.
Hunsatteoppfartenlitegrannogsatilsegselvatdetvar barefordihunvilleværevarmoginnendørsogslippemer avdenbitendekaldenatta.Detvarbaredetathunnettopp haddeværtsånærbrådødathunvarlittskvetten.
Fottrinnenebakhennesatteogsåoppfarten. Høyere.Tydeligere.
Nærmere.
Myenærmere.
AltfornærttilatEvekunnesnusegrundtogsepåmannen(detmåtteværeenmann,detvaralltidenmann)uten athunvillevirkeredd.Hunvissteikkehvorforhunikke villevirkesånervøssomhunfaktiskvar,mensånnvardet altså.Hunvillevirkeliketryggsomomklokkavarettpå dagen,medtrafikksomsusteforbiogungemammaermed barnevognersomvarpåveitilskolenforåhentebarna
sine…Ikkeettomnatta,daallesov,ogmedgatelyktersom kastetlange,merkeligeskyggeroverdeparkertebileneog innmellomtrærne.
Hunsatteoppfartenendalitttil. Detsammegjordehan.
Evekjentehjertethoppeoppihalsen.
Hvismannenikkevillehennenoevondt,haddehanikke oppførtsegslik,vel?Villeikkefulgtsåtettetterenensligkvinnemidtpånatta–hvishandaikkevilleskremme henne,idetminste.Ingenkunneværesåtåpelig?Sålitefølsom.
Hanvethvahangjør.
Hundremeterborteskinteetgatelys.Evekunnesehekkensin.Denvarikkeklippetpålengeogstakksegutmellomnaboenesmervelstelte.
Hunburdeskaffesegenelektrisktrimmer.Enmannmed enelektrisktrimmer.
Hunkonsentrertesegomdenukliptehekken.Strakteseg motdenitankenemenshjertetvoksteoppihalsenoginni hodethennes.
Fottrinnenevarrettbakhenne.Hanvarnærmereenn selvdenstørsteidiotvillevære.Nærnoktilåstrekkeut armenoggripefattidenløseendenavullskjerfetogtrekke hennebakover…
Nærnoktilådrepehenne.
Hunvilleikkegreiedet.
Ietforferdelig,litesekundmåltedesisteresteneavEves rasjonellefornuftutvinkleneogavstandenogfastsloathun ikkevillenåhekken,hjemmet,framtidasi. Hunnestenskrekfordidetvarslik.
Menistedetsnuddehunsegogstoansikttilansiktmed drapsmannen.
«Unnskyld»,sahun.
Mannenstoppetøyeblikkelig–ellersvilledestøttsammen.Hanhaddeensvartjakkeutenpåenhettegenseroget mørktskjerf.Skjerfetvarpakketrundtdennederstedelen avansiktethans,menshettaskyggetforøynene.
«Vildugjøremegentjeneste?»saEve. Hunhaddeikkeengangantathunkomtilåsinoe.Likevel–herkomordene!Rettutavmunnenhennes!Hunble sjokkertoverhvorroligedevirket.Innvendigskalvhunav redsel,menstemmenhennesdirretikke,knakkikke.Det varenettermiddagsstemme,fullavpasserendemammaer ogklartdagslys.
Munnenhennesgreidetilogmedåsmile.
«Detersåmangegærningersomgårløs…»sahun.
Ordeneblehengendeidenkaldenattelufta.
Etnormaltmenneskevillesagtnoe.Villesmiltellernikketogværtenigmedhenne:Ja,detvarvirkeligmangegærninger…
Dennemannensaingenting.
DetgjordeathodettilEveføltessombly,mensmunnen hennestenktefortsatt.
«Medandreord»,fortsattehun,«hardunoeimotåfølge meghjem?»
Mannenrykkettil.Ilysetfragatelyktasåhunatdetglimtettiliøynenehans.
«Deterrettherborte»,skyndtehunsegåfortsette,«og jegvilfølemegmyetryggerehvisdugårsammenmed meg.»Hunvissteikkehvordenneidiotiskeideenkomfra, mennåvardetsagt,oghunkunneikketaordenetilbake.
Etøyeblikkvirketdetsomommannensvaiet–førstlitt bakover,sålittframover–somomhanhaddetenktåløpe sinvei.
Ellergåtilangrep.
Mensåsnakkethan,ogstemmenlødgrøtetegjennom skjerfet.«Ok»,sahan.
«Takkskalduha»,saEve.
Hverenestenerveikroppenhennesskrektilhenneathun måttegihametballesparkogløpe…Menistedetsnudde hunseghalvveisognikketlittmedhodetforathanskulle gåvedsidenavhenne.
Etteretøyeblikksnølinggjordehandet.
Degikksideomsideutenåsinoe.Forbitelefonkiosken,
borttilgatelyktahennesogdenukliptehekkenog–endelig–tildenlilletreportenhennes.Somvedettrylleslag.
Eveåpnetportenogsmattinnenforogskjøvdeninntil igjen,altienogsammeraskebevegelse.
Hunstengteportenpåsinside,snuddesegogsåpåham menshunholdtpustenavredsel.
Hanbaresto…der.Rørteikkepåsegidetheletatt. «Takkskalduha»,sahun.«Detvarveldigsnilt.»
Hannølte.Deretternikkethanforsiktigogsa:«Ja.» «Godnatt»,sahun.
Hansaingenting.
«Godjul»,sahun.
Hansaingenting.
Evetrakkpustendyptogtvangsegselvtilåsnuryggen tilmannen,sliketnormalt,ureddmenneskevillegjort.
Hudenprikketdahunskyndtesegoppoverhellegangen mensfryktenbrøltesometflyinnihenne.Hunlukketnøkkelknippetinneihånden–husnøkkelenstakkutmellomde toførstefingrene,klartilåstikkeogrispe.
Hunhørteportenknirke,tenkteatnåkomhanseginn, oggjordesegklartilåblidyttetoverendeogfallenedpå betonghellene.Hunsyntesathunallerederegistrertesmelletipannaderdentraffbakkenmedvektenavmorderen overseg.Kjenteluktenavhardjordogkaldtugressmot kinnet…
Hunsnurretrundtmednøkkeleniknyttneven. Vettskremtogklartilådrepe. Mannenvarforsvunnet.
Evesmattinnihuset,snuddesegogpressetsegmotinngangsdørasomengekko,somomnøkkelenogskyvelåsen ikkevarnoktilåholdedenlukket.Pustengikkikorte, skjelvendestøtmottredøra,oghunkunneikkekjenne beinaunderseg.
Frastuahørtehunlydenfratv-en.Tåpeligmusikkog publikumslatter.
Etlangtminuttbarelyttethuntilhjertetsomdundreti brystet.Derettergreidehunsakteåskyvesegselvvekkfra døra.Hunvarhjemme.Hunvarisikkerhet.
Ogdernedevarbeinahennes…
Nådadetvarover,føltehunseggansketåpelig. Fniste.
Stakkarsmann!Hunmåhaskremtvettetavham!Snu segrundtogforlangeathanskullefølgehennehjem!Ikke merkeligathanforsvantsåbrått.Hunvarklingæren!
Evefnisteengangtil–fortsattskjelven,menpåbedringensvei.
Huntokavsegskjerfet,hanskeneogkåpamensredselen saktetrakksegtilbaketilfjernesteder,derettergikkhuninn istua.
Mrs.Solomonsattisofaenogstrikketpånoeblåttog uformelig.Hunvarenkraftigkvinnemedantydningtil bart,meddigrearmerogmyk,hvithud,somomhunvar lagetavrådeigklartilåblikjevletut.
«Hei»,saEvestille.«Soverhan?»
«Hansovernå»,saMrs.Solomonmedettertrykk.Det betyddeathunhaddefortjenthvertenesteøreavbetalingen hunfikk,ogatEveikkemåtteprøvesegpåendiskusjonom hvorvidthunskullefåbetaltfordenheletimenettermidnatt–selvomklokkabarevarfemoverakkuratnå.
Evekrangletikke.Hunvaraltfortrøtttilåkrangle.Hun sabaretakktilMrs.Solomon,betaltehenne–ogåpnet døraforhenne.Huntoketforsiktigskrittbakoverdahun gjordedet,mendetstoingender.Ingengaløksemannsom bareventetpååkappeMrs.Solomonitoogderettergå amokinneihuset.
Selvfølgeligvardetingender.Mannensomhaddefulgt hennehjem,haddeværtheltuskyldig.Heltalminnelig.Det varhunsomhaddeoppførtsegsomentulling!
DrapetpåLaylaMartinhaddevirkeliggåttinnpåhenne. LikevelskjøvhunboltenpåplassetterMrs.Solomon. Deretterjustertehunnedtermostatenogdrakketglass vannsomvarsåkaldtatdetfikkfingrenehennestilådirre.
HuntokhamsterenMunchkinutavburetigangenogsa godnatt.Bartenehansdirretmotkinnet,ogstrakshunsatte hamtilbake,styrtethaninnihjuletsittsomomdetskulle værtenfluktbil.Evesloavlyseneoggikkopptrappatilden tynnelydenavhjuletsomsnurrethektiskrundtogrundt.
Hungikkinnpårommettilfarenogsånedpåham.
Hanvarblittsåliten.
DuncanSingerhaddeværtendigermann.Ikketykk,men kraftig.Fullavlivoggodviljeogmorsommehistorier.
Mennåblehanmindreogmindre.Hanforsvantinnide gamleklærne,ogdenyevarstørsteguttestørrelse.
Hanlåpåryggenmedmunnenhalvtåpen,endahanikke snorket.
Barepustetdyptinn. Ogut.
Rynkenelagetvertikalestiernedoveransiktethansog fordrevdegladesmilerynkenerundtøynene.Hårethans varblitttynnereoggråere,akkuratsomhuden.
Hanvarfemtifem,mensåutsomhanvarsytti.
Sprinklenerundtsengahansvartrukketopp.Hanhadde aldrifaltut,menhaddebegyntågårundtomnatta.Stengslenevarmentågjøredetlittvanskeligereforham,oghittil haddedeværteffektive.
Evesatteseg.
Selvomhunikkeønsketåvekkefaren,tokhunhånden hans.
Hendenehanshaddeikkeblittmindre.Dekjentessom dealltidhaddekjentes–storeoggrovearbeidsnever.Hendenetilensomreparertehusogtørketblodigeknærog løftethalvlitereogkastetpinnerbikkjenekunneløpeetter. Nåvardehendenetilensommistetskjeenogikkegreideå kneppeigjenknappeneibuksa.
Evekunneikkesepåhendenehansutenåtenkepåhvordandehaddeskjøvethårethennesvekkfraøynenedahun varsjuogfrykteligbekymretforerteposeløpetpåskolens idrettsdag.Reddforåløpeforsakteogkommesist,redd foråløpeforfortogfalle,reddforåmisteerteposen,redd foraltmulig,mensærligforådø,fordethaddemorengjort barenoenmånedertidligere,ogdevarblittsittendeigjen –sjokkertogdyptrystetoverhvorplutseligdødenkunne komme…
Daerteposeløpetbleannonsertoverhøyttaleren,hadde Eveværtsåanspentathunvarlikevedåtatiltårene.
Farenshenderhaddegjortathunsåklarere.Såpusset hannesahennesogsa: Dubehøverikkevinne,Evie.Bare løpheleveientildeterover.
Detvarenåpenbaring.Hanventetikkeathunskulle vinne,ogdetgjordehamingentingomhuntapte.Forførste gangskjønteEveathvasomennskjedde,varhanlikeglad ihenneogsynteshunvarlikeverdifull.Derforhaddehun nikket–beroligetavdetlangtenklerekravethanhadde stilt.
Alle kunneløpeheleveien–selvhun!
Deretterhaddehunløpt frykteligfort utenåsnuble,og hunhaddekastetdenblåerteposenrettoppidenrøde
bøtta,snuddpåenfemøringogsattkursentilbaketilmål, ogdetenestesomkunnehøres,vardenanstrengtepusten hennes.
Hunhaddeikkevågetåsebakover–reddforatdeandre barnavarlikevedåtahenneigjen.
Istedethaddehunløptogløpt–medkursenrettmot farensåpnearmer–helttilhunvant,ogdaløftetDuncan Singerhenneoppisolskinnetovertusenfrydeneigressetog denhvitekrittlinjen.Løftethennemednettoppdissestore, grovehendene.
Dethaddeblittetmottoifamilien. Løpheleveien.
Detvardetdehaddegjortallesammenimånedeneetter atMaggieSingerdøde.Dehaddefortsattmeddetialle åreneetterpå.Ikkefordidevisste hvor devilleeller hvorfor deløp,menbarefordialternativetvar… Stopp.
Duncanhaddefortsattåarbeide,sørgetforatdefikknok mat,atdefikkethjemogetliv.Denyngrebrorenhennes, Stuart,haddegreidsegsågodtatEveikkehaddesettnoetil hampåtoår.HanboddeiAberdeen,arbeidetpåenoljerigg oghaddeenkjærestehunaldrihaddetruffet.Racheleller Ruby,etellerannetpåR.
EvehaddefortsattåløpehelttilhunfikkjobbeniiWitnessNews,mensdeflesteavhennesjevnaldrendefortsatt jobbetilokalradioen.Dahunfortaltefarenomjobben, haddehanløftethenneoppoggitthenneenkjempeklem, akkuratsomhanhaddegjortpådenidrettsdagenformange årsiden,ogsa:«NoddyogStorøre!»
Evehaddeleddogspurthvahanmente.Dahanbarestirrettomtpåhenne,gjentokhundethanhaddesagt,oghan lohanogså,ogsa:«Ha’kkepeiling!»
Dahaddedetværtsåmorsomt. Mendetvardengang…
Innenetårvargått,haddehunsagtoppleiligheteni Camdenmedutsiktmotkanalenogfestligutsmykning,og vendttilbaketilbarndomshjemmethuntroddehunhadde
forlattforalltid.Tilåbegynnemedhaddehunværtbitter, mennå–treåretterpå–haddehunresignert.Noengangerhaddehuntilogmedføltsegvel.Noenganger,nårhun våknetoppogsåpopstjernerogteddybjørnerogvarfjortenårigjen.
Meninnenhungikktilsengsigjenvarhunblittgammel.
Evereisteseg,løftetoppdetgamleskotskruteteteppet somlåvedfotendenavsengaogtrakkdetopp,slikatfaren ikkeskulleblikaldpåarmene.
Teppetvaretfamilieklenodium.Dehaddealltidhattdet. Bareluktenavdetvekkettillivedensolfyltebarndommen.
DehaddehattenveldiggammelTriumphmedlysebrune lærsetersomvarbehageligtilbakelent,slikathunalltid føltesegtryggogvelunderteppetmensfarensang«deres» sang.Hunhusketdenbaresåvidt:
Detvarfuglerilufta…
Eveønsketathunvaretbarnigjen,ogathunsovibaksetetmeddetspruknelærsetetmotkinnetogmorenshånd påskulderenhennes,mensfarenkjørte hvor? Ingenvisste. Detvarikkeviktig.Hanbestemteogvillesørgeforatalle varitryggehendertildekomfram.
Hunhaddeikkeføltsegtryggetterathanblesyk,oghun savnetdetsomomdetskulleværtdeteneavbeinahennes. «Jegelskerdeg,pappa»,hviskethun.
Øyelokkenetilfarendirretogåpnetseg,ogietkort sekundsmiltehantilhenne.
Somomhanvisstehvemhunvar.