Skip to main content

Da jeg fant deg av Lisa Jewell

Page 1


LisaJewell

Dajegfantdeg

OversattavGryWastvedt

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018 ©LisaJewell2016

ISBN978-82-02-57889-3

1.opplag2018

TidligereutgittavCappelenDammi2017

Originalenstittel: Ifoundyou Oversettelse:GryWastvedt Omslagsdesign:TineWinsvold Omslagsfoto:©Nikaa/TrevillionImages

Sats:Type-itAS

Trykk:ScandBookUAB

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelsei stridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

DennebokendediserestilJaschaf (derserdu,jegermergladidegennihunden)

I

Torget
Tivoli
Str andbar
Puben

Takk

TakktilSelinaWalker,minredaktør.Takkforallebindersog papirklyper,klistremerkepilerogPost-it-lapper.Takkforatdu påtypiskSelina-vissomalltidgikkgrundiggjennommanusetoggavennligeogoverhodetikkeirriterendekommentarer. Takkforatdugjordebokenmyebedreenndenvar.

Takktilagentenmin,JonnyGeller.Takkforatdualltider ærligogomtenksom,takkfordenveldiglangee-postensom visteatduvirkeligbryrdegomdetjegskriver.Skrivingenhar førsteprioritet,såkarrieren,akkuratsomdetskalvære.

TakktilallesomjobberiArrow:Beth,Najma,Georgina, Celeste,Gemma,Cassandra,Aslan–ogMelissaFourfordet aldelesnydeligeomslaget.

OgtakktilallehosCurtisBrown,spesieltCatherine, MelissaogLuke.

SomalltidmåjegtakkeRichendaToddforkorrekturlesing. Deterensanngledeåsamarbeidemeddeg.

IUSAmåjegtakkemintidligereognåværenderedaktør iAtria.BeggeheterSarah,beggeerfantastiske.Ogtakktil Ariele,mineksepsjonellekommunikasjonsrådgiver.Ogsist, menikkeminst,måjegtakkesjefeniforlaget,denenestående JudithCurr,forhennestiltro,engasjementogdeiligemiddager.

Takktilallemineflottelesere,allebokhandlere,bokkjøpere

ogbibliotekarersomsørgerforatbokverdenengårrundtslik atjegkansittepåkaféogdikteopphistorier.Ogtakktilfamilien,venner,naboer,folksomutgjørlivetmitt,forutendem osv.

Ogtilslutt,menabsoluttikkeminst,minemangeforfatterkolleger,bådedesomsitteristyretogandre.Forfattereerde bestevennenesomfinnes,deterdevirkelig.

AliceLakeboriethusvedsjøen.Deteretbittelitehus,en gammelkystvokterstue,somblebygdforovertrehundreår sidenforfolksomvarmyemindreennhenne.Takeneinneer bådeskjeveogbulkete,oghennesfjortenårgamlesønnmå bøyehodetnårhanskalgjennominngangsdøren.Allevarså smådahuntokdemmedhitfraLondonforseksårsiden.Jasminevarti.Kaivaråtte.Ogminsten,Romaine,varbarefire månedergammel.Hunhaddeikkekunnetforestillesegathun endagvillehaenlangstengelavetbarnpåoverénåtti.Hun villealdrihatroddatdeskullevokseutavdettehuset.

Alicesiteridetknøttlillerommetsittheltøverstihuset. Herfradriverhunfirmaetsitt.Hunlagerkunstavgamle kartsomhunselgerpånettetforlatterligesummer.Latterligesummerforetkunstverklagdavgamlekart,kanskje,men ingenlatterligsumforenensligtrebarnsmor.Hunselgeretpar iuken.Detholder,såvidt.

Utenforvinduet,mellomdeviktorianskegatelyktene,svingerentrådmedsolblekedevimplerframogtilbakeidenlivligeaprilvinden.Tilvenstreerdetenslipphvorsmåfiskebåterdannerenfargerikryggradnedtilsementbryggen,derhvor destore,voldsommebølgenefraNordsjøenslårinnoverden steinetestrandkanten.Ogbortenforderliggerhavet.Svartog uendelig.Alicefølerfremdeleslittærefryktforsjøen,fordi

detstorehavetersånært.IBrixton,hvorhunboddefør,så hunrettinnienveggellerandrefolkshage,noentårnidet fjerneogrøykfylthimmel.Ogplutselig,overnatten,hadde hunutsiktoverheledettehavet.Nårhunsitterisofaenpåden andresidenavrommet,erhavetdetenestehunser,somom deterendelavrommet,somomdetsnartvilsigeinngjennom glipenerundtvindueneogdruknedem.

HunflytterblikkettilbaketiliPaden.Pådenserhunetlite, firkantetrom,enkattsomsitterpåengrønnsofaogvasker bakbeina,enkannetepåsalongbordet.Hunkanhørestemmerfraetannetsted:morensomsnakkermedhjemmesykepleieren;farensomsnakkertilmoren.Hunoppfatterikkehelt hvadesier,formikrofonenpåwebkameraethunsatteoppi stuenderessisthunvarpåbesøk,fangerikkelydenfraandre romsærliggodt.MenAlicekanforsikresegomathjemmesykepleierenerder,atforeldrenevilfåmatogmedisiner,blir vasketogkledd,ogathunikketrengeråbekymresegfordem ientimeellerto.

Detvarenannentinghunikkehaddesettforsegdahun flyttetnordoverseksårtidligere.Athenneskvikke,oppegåendeforeldre,somnettopphaddefyltsytti,skulleblidiagnostisertmedAlzheimersmedbarenoenukersmellomrom, noesomkrevdeatdemåttehamyetilsynoghjelp.

PåskjermenpåAliceslaptopliggerenordrefraenmann somheterMaxFitsgibbon.Hanvilhaenroselagdavkart overCumbria,ChelseaogSaint-Tropezsomfemtiårsgavetil kona.Alicekansehamforseg:ensomholderseggodt,med sølvfargethårogkleddienrøsslyngfargetgensermedglidelåslukning,ogsomfremdeleserviltforelsketikonaettertjuefemårsekteskap.Altdettebareutfranavn,adresseogvalgav presang(«Store,frodigeengelskeroserharalltidværthennes favorittblomst»,sierhanifeltetfor«andrekommentarer»).

Alicegløtteroppfraskjermenogserutavvinduene.Han erderfremdeles.Mannenpåstranden.

Hanharværtderheledagen,heltsidenhuntrakkfragardineneklokkasjuimorges:Hansitteridenfuktigesandenmed armenerundtknærneogstirrerutoversjøen.Hunharholdt littøyemedham,bekymretforathankanskjehartenktåta sittegetliv.Detharskjeddengangfør.Enungmann,dødblek idetblåhvitemånelyset,haddelagtfrasegjakkenpåstranden ogbareforsvunnet.Aliceplagesfremdelesavminnetnå,tre årsenere.

Mendennemannenbevegersegikke.Hanbaresitterog stirrer.Luftenerkalddennedagen,ogdetblåserkraftig.Vindenbringermedsegiskaldedråperfrabølgespruten.Men mannenharbarepåsegenskjorteogjeans.Ingenjakke.Ingen bag.Ingenhattellerskjerf.Deternoebekymringsfulltved ham:Hanerikkeshabbynoktilåværeuteligger,ikkeriktig rarnoktilåværepasientfraklinikkenforpsykiskhelse,innei sentrum.Hanserforfriskuttilåværenarkoman,oghanhar ikkerørtendråpealkohol.Hanserbare…Alicesøkeretter detriktigeordet,ogsåfinnerhundet.Hanser fortapt ut.

Entimesenerebegynnerdetåregne.Alicekikkerutmellom regndråpenepårutenognedpåstranden.Hanerderfremdeles.Detbrunehåretklistrersegtilskallen,ogskuldreneog ermeneermørkeavvann.Omenhalvtimemåhunhente Romainepåskolen.Påettidelssekunderavgjørelsentatt. «Hero!»roperhuntildenspragletestaffordshireterrieren. «Sadie!»tildengamlepuddelen.«Griff!»tilgreyhounden. «Tur!»

Alicehartrehunder.GreyhoundenGrifferdenenestehun gikktilanskaffelseavselv.Puddelentilhørerforeldrene.Hun erattenårgammelogburdeegentligværtdød.Halvepelsen erborte,oghunersåtynnsomenfugl,menhuninsisterer fremdelespååværemeddeandrehundenepåtur.OgHero, staffordshireterrieren,tilhørteentidligereleieboersomhet Barry.Hanforsvantendagogetterlotsegalt,inkludertden

sprøhundensin.Heromåhamunnkurvnårhunerute,ellers angriperhunbarnevognerogsparkesykler.

Alicefesterlenkertilhalsbåndenemensdegåriringrundt anklenehennes,ogdaleggerhunmerketilnoeannetsom Barrylotværeigjendahanstakkavmidtpånatten:enslitt, gammeljakke.Hunrynkerautomatiskpånesenvedsynetav den.EnganggikkhuntilsengsmedBarryietanfallavrenog skjærdumhet–ogintensensomhet–ogangretfradetøyeblikkethanlasegoppåhenneoghunkjenteathanluktetost. Atosteluktensivetfrahverenesteåpningidenlettovervektigekroppen.Hunholdtpustenoglotdetståtil,menhunforbandthamalltidmeddenlukten.

Forsiktigtarhunjakkennedfraknaggenoghengerdenover armen.Såtarhunhundeneogenparaplyogsetterkursmot stranden.

«Værsågod,»sierhunoggirjakkentilmannen.«Denlukter litt,mendenervanntett.Ogsåhardenhette.»

Mannenvendersaktepåhodetogserpåhenne.

Detvirkerikkesomomhanharoppfattethvahunmener, såhunbablervidere.

«DenvarBarrys.Tidligereleieboer.Hanvaromtrentpådin størrelse.Mendulukterbedre.Ikkeatjegkanluktenoeherfra.Menduserutsomensomluktergodt.»

MannenserpåAliceogsånedpåjakken. «Vel,»sierhun.«Vilduhaden?»

Fremdelesikkenoesvar.

«Dabareleggerjegdenher,jeg.Jegtrengerdenikke,ogjeg vilikkehaden,sådukanlikegjernebeholdeden.Selvomdu baresitterpåden.Kastdenisøplahvisduvil.»

Hunslengerdennedvedføttenehansogrettersegopp. Blikkethansfølgerhenne.

«Takk.»

«Å,sådukansnakke?»

Hanvirkeroverrasket.«Selvfølgeligkanjegsnakke.»

Dialektenersørfra.Øyneneharsammepepperkakenyanse somhåretogskjeggstubbenepåhaken.Hanerpen.Hvisman nålikerdentypen.

«Bra,»sierhunogstikkerdenledigehåndenilommenmens denandreholderparaplyen.«Detvargodtåhøre.»

Hansmileroggriperjakken.«Erdusikker?»

«Påågibortdender?»Hunserpåjakken.«Duvillegjøre megentjeneste.Jegmenerdet.»

Hantarjakkenutenpådevåteklærneogfiklermedglidelåsenførhanfårlukketden.«Tusentakk,»sierhanigjen.«Virkelig.»

Alicesnursegforåseetterhundene.Denmagreogvåte Sadiesittervedføttenehennes.Detoandrefarterrundti vannkanten.Såsnurhunsegmotmannenigjen.«Kanskjedu burdekommedeginn,vekkfradetteregnet.Dukommertil åblisyk.»

«Hvemerdu?»spørhan.Øyneneersmale,somomhun alleredeharpresentertseg,menhanharglemtnavnetforøyeblikket.

«JegheterAlice.Dukjennermegikke.»

«Nei,»sierhan.«Detgjørjegikke.»Detvirkersomomdette beroligerham.

«Ja,»sierAlice,«jegfårvelgåvidere.»

«Selvfølgelig.»

AlicestrammerlenkentilSadie,ogpuddelenreisersegmed engang.Hunlignerennyfødtgiraff.

Aliceroperpådeandreto.Debryrsegikke.Hunroper igjen.

«Fornoenidioter,»mumlerhunlavt.«Komigjen!»roper hunogbegynnerågåmotdem.«Komhitmedengang!» Beggespringertilogfrasjøen.Heroerdekketmedetlagav grønnfargetsørpe.Detkommertilåstinke.Ogdetersnartpå tideåhenteRomaine.Hunkanikkeværesenendaengang.

Hunvarsenigårfordihunvarforsinketmedetprosjektog glemtetiden,såhunhaddemåttethenteRomainepåkontoret.Davarklokkentipåfire,ogsekretærenstirretpåhenne overskrankensomomhunvarenflekkpåteppet.

«Nåkommerdere,drittbikkjer!»Hunstrenerbortover strandaogforsøkerågripefattiGriff.Grifftrorhunlekerog spretterlekentunna.HungåretterHero,somspringerunna.

OgstakkarsSadieblirdrattmedetterdenmagrehalsen,hun klarerknaptåståoppreist.Regnethøljerned,jeansenergjennomvåtoghendeneiskalde,ogtidengår.Hunroperirenfrustrasjonogtyrtilettrikshunbruktemyedabarnavarsmå.

«Greit,»sierhun.«Greit,derekanbarebliher,såkandere sehvordandereklarerdereutenmeg.Derekantiggeetterresterutenfordenhersensslakteren. Hadetsåjævligbra.»

Hundenestanserogserpåhenne.Hunsnuroggårsinvei. «Vilduhanoenhunder?»roperhuntilmannen,somfremdelessitterderiregnet.«Jegmenerdet.Vilduhadem?Du kanfådem.»

Mannenskvettertilogseropppåhennemedpepperkakeøynenesine.«Jeg…jeg…»

Hunhimlermedøynene.«Jegmenerdetikkepåordentlig.»

«Nei,»sierhan,«jegforstårdet.»

Hungårrasktmotslippenogtrappensomerskåretinni murenmotsjøen.Klokkenerhalvfire.Hundeneblirstående ivannkanten,serpåhverandre,såpåAlice.Endeligspringer deetterhenne,ogbaresekundersenereharhundemrundt føttene.Deluktersaltogråttent.

Alicebegynnerågåopptrappenogsnursegnårmannen roperetterhenne.

«Hallo!»roperhan.«Unnskyldmeg,menhvorerjeg?» «Hva?»

«Hvorerjeg?Hvaheterdettestedet?»

Hunler.«Tullerdu?»

«Nei,»sierhan.«Jegtullerikke.»

«HerheterdetRidinghouseBay.»

Hannikker.«Akkurat,»sierhan.«Takk.» «Værsåsnillåkommedeginnendørs,»sierhunlavt.«Kom degutavdetteregnet.»

Hansmilerunnskyldende.Alicevinkeroggårmotskolen. Hunhåperathanvilhaforsvunnetnårhunkommertilbake.

AlicevetatfolkiRidinghouseBaysyneshunerlittrar.Men nårsantskalsies,vardetganskemangeraringerderførhun kom.AllikevelskillerAlicesegutmedsinBrixton-aksentog Benetton-familieoglittbråværemåte.Oghundene,selvfølgelig.Degjørathunleggesmerketiloveralthvorhungår. Denekterågåpåplass,debjefferogglefser,deklynkerutenforbutikker.Hunharsettatfolkhargåttoverpåandresiden avgatenforåunngådyrenehennes,ogsærligHero,medsin munnkurvogbrede,muskuløseskuldre.

HeltsidenhunkomhitharAlicespiltrollensomdengåtefulle,littskremmendeeinstøingen,menhunerikkebaredet. ILondonhaddehunsåmangevenneratdetøtutavørene påhenne.Flerevennerennhunkunnehåndtere.Hunvarei festjente,en«kombortseneremedenflaskevodka,såskalvi løsealleverdensproblemene»-jente.Hunhaddeværtensånn mammasomstoiskoleportenetteråhafulgtbarnaogspurte omdetvarnoensomvilleværemedogtaenkoppkaffe.Hun varmidtpunktetsomallesamletsegrundt,densomlohøyestogsnakketmest.Tilhunoverdrevéngangformyeoghele livethennesbleblåstifiller.

Menhunharénvennhernå.Ensomforstårhenne.Derry Dynes.Demøttesforhalvannetårsiden,detvarRomaines førsteskoledag.Blikkenederesmøttesiumiddelbargjenkjennelseoggjensidigglede.«Hardulystpåenkaffe?»hadde DerryDynessagt,somhaddelagtmerketilatAlicebleblank iøynenedahunsåveslejentaforsvinneinniklasserommet. «Ellernoesterkere?»

DerryeromtrentfemåreldreogetthodelavereennAlice. HunharensønnsomerjevngammelmedRomaine,ogen voksendattersomboriEdinburgh.Hunelskerhunder(hun erensånnsomlardemslikkehennepåmunnen),oghuner veldiggladiAlice.HunoppdagetfortatAliceharentilbøyelighettilåtaveldigdårligebeslutningerogfortlarsegrive med,ognåfungererhunsomAlicesmoderator.Hunsitter ogrådslårmedAliceitimevisoverproblemermedskolenog hvordandetaklerRomaineslærevansker,menhindrerhenne fraåstormeinnpåkontoretogskjelleutsekretæren.Hunkan drikketoflaskervinmedhennemidtiuken,mensiathun børsettekorkenidentredje.Hunsierhvilkenfrisørhunbør gåtiloghvahunmåsi:«Beomlagietasjer,ikkefjærklipp,og athalvehåretblirbleketmed folie.»Hunharværtfrisør,men nåerhunreikiterapeut.OghunvetmeromAlicesøkonomi ennAliceselv.

Nåstårhunutenforskolenunderenstor,rødparaplysammenmedsønnenDannyogRomaine.

«Gudskjelov.Tusentakk.Hundeneløpvillbassepåstranden,ogjegklarteikkeåkalledeminn.»

HunbøyersegforåkysseRomainepåtoppenavhodetog tarmatboksenhennes.

«Hvaialledagergjordedupåstrandenidetteværet?»

Aliceristerpåhodet.«Detvilduikkevite.»

«Jo,»sierDerry,«jegvilvite.»

«Hardutidtilenkoppte?»

Derrykikkernedpåsønnen.«Detvarmeningenatviskulle utoghandlesko…»

«Ja,mensåleggveienommegda,såskaljegvisedeg.»

«Se,»sierhunderhunstårvedmurenvedsjøenogstirrergjennomregnetsomstrømmernedfraparaplyenhennes.

Hanvarderfremdeles.

«Han?»sierDerry.

«Ja.Ham.Jeggahamdenjakken.EnavBarrys.»

Derrygrøsserlitt.HunhuskerBarryhunogså.Alicega henneengrundigogtalendebeskrivelseavdetsomskjedde dengangen.

«Haddehaningenjakkeda?Før?»

«Nei.Sattbarederiskjorten.Gjennomvåt.Spurtemegom hvorhanvar.»

Detobarnatrekkersegoppovermurkantenetterfingertuppeneogkikkerover.

«Hvorhanvar?»

«Ja.Hanvirketlittutafor.»

«Ikkebrydegmeddette,»sierDerry.

«Hvemharsagtatjegbryrmeg?»

«Dugahamenjakke.Duharalleredebrydddeg.»

«Detvarbareenvennlig,medmenneskeliggest.»

«Ja,»sierDerry.«Akkurat.»

Aliceristeroppgittpåhodetoggårvekkframuren.«Hardu virkeligtenktågåibutikker?»spørhun.«Idetteværet?»

Derrystirrerpådemørkeskyeneoverdem.«Nei,kanskje ikke.»

«Såblimedhjemtilmeg.Jegkantenneoppipeisen.»

DerryogDannybliretpartimer.Barnalekeristuenmens

DerryogAlicedrikkertepåkjøkkenet.Jasminekommerhjem klokkenfire.Hunervåttilskinnet,ogsekken,somerfullav skoleoppgaver,erogsåvåt,forhunhaddeverkenjakkeeller paraply.Kaiogtoskolekameraterkommerklokkenhalvfem. Alicelagerspagettitilmiddag,ogDerryfårhennefraååpne enflaskevinsidenhunmådrahjem.HunogDannygårklokkenseks.Detregnerfremdeles.Småelveravgjørmeteregnvannstrømmernedoverslippentilstrandenognedfrahustakene.Ognåhardetblåstoppsåvindenhylerrundthjørnene ogregnetkommervannrettogtrengerseginnoveralt.

FratoppenavhusetserAliceatmannenerderfremdeles.

Hansitterikkemidtpåstrandenlenger.Hanharflyttetseg bakovertilmurenogsitterpåentaukveil.Hanvenderansiktetoppmothimmelen.Øynenehanserlukket,ognoeinni Aliceverkernårhunserpåham.Hankanselvfølgeligvære gal.Hankanværefarlig.Menhuntenkerpådetriste,ravfargedeøyneneogdenmykestemmendahanspurtehennehvor hanvar.Oghunerheriethusfulltavfolk,vedenbrenneri peisen,oghunervarmogtørrogtrygg.Hunorkerikkeåvære hernårhunvetathanerder.

Hunlagerenkopptetilham,hellerdenpåentermos,ber destorebarnaholdeetøyemedRomaineoggårtilham.

«Værsågod,»sierhunogrekkerhamtermosen.

Hantarimotogsmiler.

«Jegsyntesjegsaatduskullekommedeginnendørs.»

«Jeghuskerdet,»sierhan.

«Bra,»sierhun.«Menjegseratduikkefølgerrådetmitt.»

«Jegkanikkegåinnendørs.»

«Erduhjemløs?»

Hannikker.Såristerhanpåhodet.Såsnakkerhan:«Jegtror det.Jegvetikke.»

«Vetduikke?»sierAlicevennlig.«Hvorlengehardusittet her?»

«Jegkomhitigårkveld.»

«Hvorkomdufra?»

Hansnursegogserpåhenne.Øyneneerstoreogfulleav angst.«Jeganerikke.»

Alicetrekkerseglittunna.Hunbegynneråangrepåathun gikknedhit.Athun brydde seg,somDerrysa.«Tullerdu?»

Hanskyverdetfuktigehåretvekkfrapannenogsukker. «Nei.»Såskjenkerhansegenkoppteogholderdenopp. «Skål,»sierhan.«Veldigsniltavdeg.»

Alicestirrerutoversjøen.Hunvetikkehelthvordanhun skalsvare.Påenmåteønskerhunsegtilbaketilvarmeninne,

menhunfølerogsåtrangtilåutforskedettelittmer.Hunstillerhametnyttspørsmål:«Hvaheterdu?»

«Jegtror,»svarerhanogglanerpåhavet,«atjegharmistet hukommelsen.Jegmener…»hansnursegbråttmothenne –«detlydersannsynlig,gjørdetikke?Deterdetenestesom virkersannsynlig.Forjegvetikkehvajegheter.Ogjegmåjo haetnavn.Alleharetnavn.Ikkesant?»

Alicenikker.

«Jegvetikkehvorforjegerherellerhvordanjegkomhit. Ogjomerjegtenkeroverdet,destomertrorjegatjeghar mistethukommelsen.»

«Ah,»sierAlice.«Ja,detlydersannsynlig.Hardu…erdu skadet?»Hunpekerpåhodethans.

Hanstrykerhåndenoverhodetogserpåhenne.«Nei,»sier han.«Detvirkerikkesånn.»

«Hardumistethukommelsenfør?»

«Jegvetikke,»sierhan,ogdetersåsmartsagtatbeggemå le.

«Duvetvelatduharhavnetnordpå?»spørhun.

«Nei,»sierhan.«Detvisstejegikke.»

«Ogduhardialektsørfra.Erduderfra?»

Hantrekkerpåskuldrene.«Jegantardet.»

«Herregud,»sierAlice.«Detteersprøtt.Jeggårutfraatdu harsjekketallelommenedine?»

«Ja,sierhan.»Jegfantnoe,menjegskjønteikkenoeav det.»

«Hardudetfremdeles?»

«Ja.»Hanlenersegtilsiden.«Hererdet.»Hantrekkerfram enhåndfullvåtepapirerfrabaklommen.«Å.»

Alicestirrerførstpåklumpen,såopppådenstadigmørkere himmelen.Hungnirsegiansiktetogsukker.«Greit,»sierhun. «Jegmåværegal.Vel,jeg er faktiskgal.Menjegharetlite anneksihagen.Jegpleieråleiedetut,mendeterledigfor øyeblikket.Kanduikkebliderinatt?Vikantørkedissepapi-

rene,såkanvikanskjeforsøkeåfinneuthvemduerimorgen. Greit?»

Hansnursegogseroverrasketpåhenne.«Javel,»sierhan. «Ja,tusentakk.»

«Jegmåadvaredeg,»sierhunogreiserseg.«Jegleveriet kaos.Jeghartreveldigbråketeoguhøfligebarnogtreuoppdragnehunder,oghuseterfulltavrot.Såikkekomtilmegog forlangetdeiligfristed.Deterlangtfratilfellet.»

Hannikker.«Foråværeheltærlig,»sierhan«såspillerdet ingenrolleformeg.Jegerbaresåtakknemlig.Detteerutroligsniltavdeg.»

«Ja,»sierAliceoglederdenvåtefremmedeoppsteintrappenoggårmotdenlillestuen,«jegtrordetknaptselv.»

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Da jeg fant deg av Lisa Jewell by Cappelen Damm AS - Issuu