

LisaJewell
Dajegfantdeg
OversattavGryWastvedt
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018 ©LisaJewell2016
ISBN978-82-02-57889-3
1.opplag2018
TidligereutgittavCappelenDammi2017
Originalenstittel: Ifoundyou Oversettelse:GryWastvedt Omslagsdesign:TineWinsvold Omslagsfoto:©Nikaa/TrevillionImages
Sats:Type-itAS
Trykk:ScandBookUAB
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelsei stridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
DennebokendediserestilJaschaf (derserdu,jegermergladidegennihunden)
I
Torget
Tivoli
Str andbar
Puben
Takk
TakktilSelinaWalker,minredaktør.Takkforallebindersog papirklyper,klistremerkepilerogPost-it-lapper.Takkforatdu påtypiskSelina-vissomalltidgikkgrundiggjennommanusetoggavennligeogoverhodetikkeirriterendekommentarer. Takkforatdugjordebokenmyebedreenndenvar.
Takktilagentenmin,JonnyGeller.Takkforatdualltider ærligogomtenksom,takkfordenveldiglangee-postensom visteatduvirkeligbryrdegomdetjegskriver.Skrivingenhar førsteprioritet,såkarrieren,akkuratsomdetskalvære.
TakktilallesomjobberiArrow:Beth,Najma,Georgina, Celeste,Gemma,Cassandra,Aslan–ogMelissaFourfordet aldelesnydeligeomslaget.
OgtakktilallehosCurtisBrown,spesieltCatherine, MelissaogLuke.
SomalltidmåjegtakkeRichendaToddforkorrekturlesing. Deterensanngledeåsamarbeidemeddeg.
IUSAmåjegtakkemintidligereognåværenderedaktør iAtria.BeggeheterSarah,beggeerfantastiske.Ogtakktil Ariele,mineksepsjonellekommunikasjonsrådgiver.Ogsist, menikkeminst,måjegtakkesjefeniforlaget,denenestående JudithCurr,forhennestiltro,engasjementogdeiligemiddager.
Takktilallemineflottelesere,allebokhandlere,bokkjøpere
ogbibliotekarersomsørgerforatbokverdenengårrundtslik atjegkansittepåkaféogdikteopphistorier.Ogtakktilfamilien,venner,naboer,folksomutgjørlivetmitt,forutendem osv.
Ogtilslutt,menabsoluttikkeminst,minemangeforfatterkolleger,bådedesomsitteristyretogandre.Forfattereerde bestevennenesomfinnes,deterdevirkelig.
AliceLakeboriethusvedsjøen.Deteretbittelitehus,en gammelkystvokterstue,somblebygdforovertrehundreår sidenforfolksomvarmyemindreennhenne.Takeneinneer bådeskjeveogbulkete,oghennesfjortenårgamlesønnmå bøyehodetnårhanskalgjennominngangsdøren.Allevarså smådahuntokdemmedhitfraLondonforseksårsiden.Jasminevarti.Kaivaråtte.Ogminsten,Romaine,varbarefire månedergammel.Hunhaddeikkekunnetforestillesegathun endagvillehaenlangstengelavetbarnpåoverénåtti.Hun villealdrihatroddatdeskullevokseutavdettehuset.
Alicesiteridetknøttlillerommetsittheltøverstihuset. Herfradriverhunfirmaetsitt.Hunlagerkunstavgamle kartsomhunselgerpånettetforlatterligesummer.Latterligesummerforetkunstverklagdavgamlekart,kanskje,men ingenlatterligsumforenensligtrebarnsmor.Hunselgeretpar iuken.Detholder,såvidt.
Utenforvinduet,mellomdeviktorianskegatelyktene,svingerentrådmedsolblekedevimplerframogtilbakeidenlivligeaprilvinden.Tilvenstreerdetenslipphvorsmåfiskebåterdannerenfargerikryggradnedtilsementbryggen,derhvor destore,voldsommebølgenefraNordsjøenslårinnoverden steinetestrandkanten.Ogbortenforderliggerhavet.Svartog uendelig.Alicefølerfremdeleslittærefryktforsjøen,fordi
detstorehavetersånært.IBrixton,hvorhunboddefør,så hunrettinnienveggellerandrefolkshage,noentårnidet fjerneogrøykfylthimmel.Ogplutselig,overnatten,hadde hunutsiktoverheledettehavet.Nårhunsitterisofaenpåden andresidenavrommet,erhavetdetenestehunser,somom deterendelavrommet,somomdetsnartvilsigeinngjennom glipenerundtvindueneogdruknedem.
HunflytterblikkettilbaketiliPaden.Pådenserhunetlite, firkantetrom,enkattsomsitterpåengrønnsofaogvasker bakbeina,enkannetepåsalongbordet.Hunkanhørestemmerfraetannetsted:morensomsnakkermedhjemmesykepleieren;farensomsnakkertilmoren.Hunoppfatterikkehelt hvadesier,formikrofonenpåwebkameraethunsatteoppi stuenderessisthunvarpåbesøk,fangerikkelydenfraandre romsærliggodt.MenAlicekanforsikresegomathjemmesykepleierenerder,atforeldrenevilfåmatogmedisiner,blir vasketogkledd,ogathunikketrengeråbekymresegfordem ientimeellerto.
Detvarenannentinghunikkehaddesettforsegdahun flyttetnordoverseksårtidligere.Athenneskvikke,oppegåendeforeldre,somnettopphaddefyltsytti,skulleblidiagnostisertmedAlzheimersmedbarenoenukersmellomrom, noesomkrevdeatdemåttehamyetilsynoghjelp.
PåskjermenpåAliceslaptopliggerenordrefraenmann somheterMaxFitsgibbon.Hanvilhaenroselagdavkart overCumbria,ChelseaogSaint-Tropezsomfemtiårsgavetil kona.Alicekansehamforseg:ensomholderseggodt,med sølvfargethårogkleddienrøsslyngfargetgensermedglidelåslukning,ogsomfremdeleserviltforelsketikonaettertjuefemårsekteskap.Altdettebareutfranavn,adresseogvalgav presang(«Store,frodigeengelskeroserharalltidværthennes favorittblomst»,sierhanifeltetfor«andrekommentarer»).
Alicegløtteroppfraskjermenogserutavvinduene.Han erderfremdeles.Mannenpåstranden.
Hanharværtderheledagen,heltsidenhuntrakkfragardineneklokkasjuimorges:Hansitteridenfuktigesandenmed armenerundtknærneogstirrerutoversjøen.Hunharholdt littøyemedham,bekymretforathankanskjehartenktåta sittegetliv.Detharskjeddengangfør.Enungmann,dødblek idetblåhvitemånelyset,haddelagtfrasegjakkenpåstranden ogbareforsvunnet.Aliceplagesfremdelesavminnetnå,tre årsenere.
Mendennemannenbevegersegikke.Hanbaresitterog stirrer.Luftenerkalddennedagen,ogdetblåserkraftig.Vindenbringermedsegiskaldedråperfrabølgespruten.Men mannenharbarepåsegenskjorteogjeans.Ingenjakke.Ingen bag.Ingenhattellerskjerf.Deternoebekymringsfulltved ham:Hanerikkeshabbynoktilåværeuteligger,ikkeriktig rarnoktilåværepasientfraklinikkenforpsykiskhelse,innei sentrum.Hanserforfriskuttilåværenarkoman,oghanhar ikkerørtendråpealkohol.Hanserbare…Alicesøkeretter detriktigeordet,ogsåfinnerhundet.Hanser fortapt ut.
Entimesenerebegynnerdetåregne.Alicekikkerutmellom regndråpenepårutenognedpåstranden.Hanerderfremdeles.Detbrunehåretklistrersegtilskallen,ogskuldreneog ermeneermørkeavvann.Omenhalvtimemåhunhente Romainepåskolen.Påettidelssekunderavgjørelsentatt. «Hero!»roperhuntildenspragletestaffordshireterrieren. «Sadie!»tildengamlepuddelen.«Griff!»tilgreyhounden. «Tur!»
Alicehartrehunder.GreyhoundenGrifferdenenestehun gikktilanskaffelseavselv.Puddelentilhørerforeldrene.Hun erattenårgammelogburdeegentligværtdød.Halvepelsen erborte,oghunersåtynnsomenfugl,menhuninsisterer fremdelespååværemeddeandrehundenepåtur.OgHero, staffordshireterrieren,tilhørteentidligereleieboersomhet Barry.Hanforsvantendagogetterlotsegalt,inkludertden
sprøhundensin.Heromåhamunnkurvnårhunerute,ellers angriperhunbarnevognerogsparkesykler.
Alicefesterlenkertilhalsbåndenemensdegåriringrundt anklenehennes,ogdaleggerhunmerketilnoeannetsom Barrylotværeigjendahanstakkavmidtpånatten:enslitt, gammeljakke.Hunrynkerautomatiskpånesenvedsynetav den.EnganggikkhuntilsengsmedBarryietanfallavrenog skjærdumhet–ogintensensomhet–ogangretfradetøyeblikkethanlasegoppåhenneoghunkjenteathanluktetost. Atosteluktensivetfrahverenesteåpningidenlettovervektigekroppen.Hunholdtpustenoglotdetståtil,menhunforbandthamalltidmeddenlukten.
Forsiktigtarhunjakkennedfraknaggenoghengerdenover armen.Såtarhunhundeneogenparaplyogsetterkursmot stranden.
«Værsågod,»sierhunoggirjakkentilmannen.«Denlukter litt,mendenervanntett.Ogsåhardenhette.»
Mannenvendersaktepåhodetogserpåhenne.
Detvirkerikkesomomhanharoppfattethvahunmener, såhunbablervidere.
«DenvarBarrys.Tidligereleieboer.Hanvaromtrentpådin størrelse.Mendulukterbedre.Ikkeatjegkanluktenoeherfra.Menduserutsomensomluktergodt.»
MannenserpåAliceogsånedpåjakken. «Vel,»sierhun.«Vilduhaden?»
Fremdelesikkenoesvar.
«Dabareleggerjegdenher,jeg.Jegtrengerdenikke,ogjeg vilikkehaden,sådukanlikegjernebeholdeden.Selvomdu baresitterpåden.Kastdenisøplahvisduvil.»
Hunslengerdennedvedføttenehansogrettersegopp. Blikkethansfølgerhenne.
«Takk.»
«Å,sådukansnakke?»
Hanvirkeroverrasket.«Selvfølgeligkanjegsnakke.»
Dialektenersørfra.Øyneneharsammepepperkakenyanse somhåretogskjeggstubbenepåhaken.Hanerpen.Hvisman nålikerdentypen.
«Bra,»sierhunogstikkerdenledigehåndenilommenmens denandreholderparaplyen.«Detvargodtåhøre.»
Hansmileroggriperjakken.«Erdusikker?»
«Påågibortdender?»Hunserpåjakken.«Duvillegjøre megentjeneste.Jegmenerdet.»
Hantarjakkenutenpådevåteklærneogfiklermedglidelåsenførhanfårlukketden.«Tusentakk,»sierhanigjen.«Virkelig.»
Alicesnursegforåseetterhundene.Denmagreogvåte Sadiesittervedføttenehennes.Detoandrefarterrundti vannkanten.Såsnurhunsegmotmannenigjen.«Kanskjedu burdekommedeginn,vekkfradetteregnet.Dukommertil åblisyk.»
«Hvemerdu?»spørhan.Øyneneersmale,somomhun alleredeharpresentertseg,menhanharglemtnavnetforøyeblikket.
«JegheterAlice.Dukjennermegikke.»
«Nei,»sierhan.«Detgjørjegikke.»Detvirkersomomdette beroligerham.
«Ja,»sierAlice,«jegfårvelgåvidere.»
«Selvfølgelig.»
AlicestrammerlenkentilSadie,ogpuddelenreisersegmed engang.Hunlignerennyfødtgiraff.
Aliceroperpådeandreto.Debryrsegikke.Hunroper igjen.
«Fornoenidioter,»mumlerhunlavt.«Komigjen!»roper hunogbegynnerågåmotdem.«Komhitmedengang!» Beggespringertilogfrasjøen.Heroerdekketmedetlagav grønnfargetsørpe.Detkommertilåstinke.Ogdetersnartpå tideåhenteRomaine.Hunkanikkeværesenendaengang.
Hunvarsenigårfordihunvarforsinketmedetprosjektog glemtetiden,såhunhaddemåttethenteRomainepåkontoret.Davarklokkentipåfire,ogsekretærenstirretpåhenne overskrankensomomhunvarenflekkpåteppet.
«Nåkommerdere,drittbikkjer!»Hunstrenerbortover strandaogforsøkerågripefattiGriff.Grifftrorhunlekerog spretterlekentunna.HungåretterHero,somspringerunna.
OgstakkarsSadieblirdrattmedetterdenmagrehalsen,hun klarerknaptåståoppreist.Regnethøljerned,jeansenergjennomvåtoghendeneiskalde,ogtidengår.Hunroperirenfrustrasjonogtyrtilettrikshunbruktemyedabarnavarsmå.
«Greit,»sierhun.«Greit,derekanbarebliher,såkandere sehvordandereklarerdereutenmeg.Derekantiggeetterresterutenfordenhersensslakteren. Hadetsåjævligbra.»
Hundenestanserogserpåhenne.Hunsnuroggårsinvei. «Vilduhanoenhunder?»roperhuntilmannen,somfremdelessitterderiregnet.«Jegmenerdet.Vilduhadem?Du kanfådem.»
Mannenskvettertilogseropppåhennemedpepperkakeøynenesine.«Jeg…jeg…»
Hunhimlermedøynene.«Jegmenerdetikkepåordentlig.»
«Nei,»sierhan,«jegforstårdet.»
Hungårrasktmotslippenogtrappensomerskåretinni murenmotsjøen.Klokkenerhalvfire.Hundeneblirstående ivannkanten,serpåhverandre,såpåAlice.Endeligspringer deetterhenne,ogbaresekundersenereharhundemrundt føttene.Deluktersaltogråttent.
Alicebegynnerågåopptrappenogsnursegnårmannen roperetterhenne.
«Hallo!»roperhan.«Unnskyldmeg,menhvorerjeg?» «Hva?»
«Hvorerjeg?Hvaheterdettestedet?»
Hunler.«Tullerdu?»
«Nei,»sierhan.«Jegtullerikke.»
«HerheterdetRidinghouseBay.»
Hannikker.«Akkurat,»sierhan.«Takk.» «Værsåsnillåkommedeginnendørs,»sierhunlavt.«Kom degutavdetteregnet.»
Hansmilerunnskyldende.Alicevinkeroggårmotskolen. Hunhåperathanvilhaforsvunnetnårhunkommertilbake.
AlicevetatfolkiRidinghouseBaysyneshunerlittrar.Men nårsantskalsies,vardetganskemangeraringerderførhun kom.AllikevelskillerAlicesegutmedsinBrixton-aksentog Benetton-familieoglittbråværemåte.Oghundene,selvfølgelig.Degjørathunleggesmerketiloveralthvorhungår. Denekterågåpåplass,debjefferogglefser,deklynkerutenforbutikker.Hunharsettatfolkhargåttoverpåandresiden avgatenforåunngådyrenehennes,ogsærligHero,medsin munnkurvogbrede,muskuløseskuldre.
HeltsidenhunkomhitharAlicespiltrollensomdengåtefulle,littskremmendeeinstøingen,menhunerikkebaredet. ILondonhaddehunsåmangevenneratdetøtutavørene påhenne.Flerevennerennhunkunnehåndtere.Hunvarei festjente,en«kombortseneremedenflaskevodka,såskalvi løsealleverdensproblemene»-jente.Hunhaddeværtensånn mammasomstoiskoleportenetteråhafulgtbarnaogspurte omdetvarnoensomvilleværemedogtaenkoppkaffe.Hun varmidtpunktetsomallesamletsegrundt,densomlohøyestogsnakketmest.Tilhunoverdrevéngangformyeoghele livethennesbleblåstifiller.
Menhunharénvennhernå.Ensomforstårhenne.Derry Dynes.Demøttesforhalvannetårsiden,detvarRomaines førsteskoledag.Blikkenederesmøttesiumiddelbargjenkjennelseoggjensidigglede.«Hardulystpåenkaffe?»hadde DerryDynessagt,somhaddelagtmerketilatAlicebleblank iøynenedahunsåveslejentaforsvinneinniklasserommet. «Ellernoesterkere?»
DerryeromtrentfemåreldreogetthodelavereennAlice. HunharensønnsomerjevngammelmedRomaine,ogen voksendattersomboriEdinburgh.Hunelskerhunder(hun erensånnsomlardemslikkehennepåmunnen),oghuner veldiggladiAlice.HunoppdagetfortatAliceharentilbøyelighettilåtaveldigdårligebeslutningerogfortlarsegrive med,ognåfungererhunsomAlicesmoderator.Hunsitter ogrådslårmedAliceitimevisoverproblemermedskolenog hvordandetaklerRomaineslærevansker,menhindrerhenne fraåstormeinnpåkontoretogskjelleutsekretæren.Hunkan drikketoflaskervinmedhennemidtiuken,mensiathun børsettekorkenidentredje.Hunsierhvilkenfrisørhunbør gåtiloghvahunmåsi:«Beomlagietasjer,ikkefjærklipp,og athalvehåretblirbleketmed folie.»Hunharværtfrisør,men nåerhunreikiterapeut.OghunvetmeromAlicesøkonomi ennAliceselv.
Nåstårhunutenforskolenunderenstor,rødparaplysammenmedsønnenDannyogRomaine.
«Gudskjelov.Tusentakk.Hundeneløpvillbassepåstranden,ogjegklarteikkeåkalledeminn.»
HunbøyersegforåkysseRomainepåtoppenavhodetog tarmatboksenhennes.
«Hvaialledagergjordedupåstrandenidetteværet?»
Aliceristerpåhodet.«Detvilduikkevite.»
«Jo,»sierDerry,«jegvilvite.»
«Hardutidtilenkoppte?»
Derrykikkernedpåsønnen.«Detvarmeningenatviskulle utoghandlesko…»
«Ja,mensåleggveienommegda,såskaljegvisedeg.»
«Se,»sierhunderhunstårvedmurenvedsjøenogstirrergjennomregnetsomstrømmernedfraparaplyenhennes.
Hanvarderfremdeles.
«Han?»sierDerry.
«Ja.Ham.Jeggahamdenjakken.EnavBarrys.»
Derrygrøsserlitt.HunhuskerBarryhunogså.Alicega henneengrundigogtalendebeskrivelseavdetsomskjedde dengangen.
«Haddehaningenjakkeda?Før?»
«Nei.Sattbarederiskjorten.Gjennomvåt.Spurtemegom hvorhanvar.»
Detobarnatrekkersegoppovermurkantenetterfingertuppeneogkikkerover.
«Hvorhanvar?»
«Ja.Hanvirketlittutafor.»
«Ikkebrydegmeddette,»sierDerry.
«Hvemharsagtatjegbryrmeg?»
«Dugahamenjakke.Duharalleredebrydddeg.»
«Detvarbareenvennlig,medmenneskeliggest.»
«Ja,»sierDerry.«Akkurat.»
Aliceristeroppgittpåhodetoggårvekkframuren.«Hardu virkeligtenktågåibutikker?»spørhun.«Idetteværet?»
Derrystirrerpådemørkeskyeneoverdem.«Nei,kanskje ikke.»
«Såblimedhjemtilmeg.Jegkantenneoppipeisen.»
DerryogDannybliretpartimer.Barnalekeristuenmens
DerryogAlicedrikkertepåkjøkkenet.Jasminekommerhjem klokkenfire.Hunervåttilskinnet,ogsekken,somerfullav skoleoppgaver,erogsåvåt,forhunhaddeverkenjakkeeller paraply.Kaiogtoskolekameraterkommerklokkenhalvfem. Alicelagerspagettitilmiddag,ogDerryfårhennefraååpne enflaskevinsidenhunmådrahjem.HunogDannygårklokkenseks.Detregnerfremdeles.Småelveravgjørmeteregnvannstrømmernedoverslippentilstrandenognedfrahustakene.Ognåhardetblåstoppsåvindenhylerrundthjørnene ogregnetkommervannrettogtrengerseginnoveralt.
FratoppenavhusetserAliceatmannenerderfremdeles.
Hansitterikkemidtpåstrandenlenger.Hanharflyttetseg bakovertilmurenogsitterpåentaukveil.Hanvenderansiktetoppmothimmelen.Øynenehanserlukket,ognoeinni Aliceverkernårhunserpåham.Hankanselvfølgeligvære gal.Hankanværefarlig.Menhuntenkerpådetriste,ravfargedeøyneneogdenmykestemmendahanspurtehennehvor hanvar.Oghunerheriethusfulltavfolk,vedenbrenneri peisen,oghunervarmogtørrogtrygg.Hunorkerikkeåvære hernårhunvetathanerder.
Hunlagerenkopptetilham,hellerdenpåentermos,ber destorebarnaholdeetøyemedRomaineoggårtilham.
«Værsågod,»sierhunogrekkerhamtermosen.
Hantarimotogsmiler.
«Jegsyntesjegsaatduskullekommedeginnendørs.»
«Jeghuskerdet,»sierhan.
«Bra,»sierhun.«Menjegseratduikkefølgerrådetmitt.»
«Jegkanikkegåinnendørs.»
«Erduhjemløs?»
Hannikker.Såristerhanpåhodet.Såsnakkerhan:«Jegtror det.Jegvetikke.»
«Vetduikke?»sierAlicevennlig.«Hvorlengehardusittet her?»
«Jegkomhitigårkveld.»
«Hvorkomdufra?»
Hansnursegogserpåhenne.Øyneneerstoreogfulleav angst.«Jeganerikke.»
Alicetrekkerseglittunna.Hunbegynneråangrepåathun gikknedhit.Athun brydde seg,somDerrysa.«Tullerdu?»
Hanskyverdetfuktigehåretvekkfrapannenogsukker. «Nei.»Såskjenkerhansegenkoppteogholderdenopp. «Skål,»sierhan.«Veldigsniltavdeg.»
Alicestirrerutoversjøen.Hunvetikkehelthvordanhun skalsvare.Påenmåteønskerhunsegtilbaketilvarmeninne,
menhunfølerogsåtrangtilåutforskedettelittmer.Hunstillerhametnyttspørsmål:«Hvaheterdu?»
«Jegtror,»svarerhanogglanerpåhavet,«atjegharmistet hukommelsen.Jegmener…»hansnursegbråttmothenne –«detlydersannsynlig,gjørdetikke?Deterdetenestesom virkersannsynlig.Forjegvetikkehvajegheter.Ogjegmåjo haetnavn.Alleharetnavn.Ikkesant?»
Alicenikker.
«Jegvetikkehvorforjegerherellerhvordanjegkomhit. Ogjomerjegtenkeroverdet,destomertrorjegatjeghar mistethukommelsen.»
«Ah,»sierAlice.«Ja,detlydersannsynlig.Hardu…erdu skadet?»Hunpekerpåhodethans.
Hanstrykerhåndenoverhodetogserpåhenne.«Nei,»sier han.«Detvirkerikkesånn.»
«Hardumistethukommelsenfør?»
«Jegvetikke,»sierhan,ogdetersåsmartsagtatbeggemå le.
«Duvetvelatduharhavnetnordpå?»spørhun.
«Nei,»sierhan.«Detvisstejegikke.»
«Ogduhardialektsørfra.Erduderfra?»
Hantrekkerpåskuldrene.«Jegantardet.»
«Herregud,»sierAlice.«Detteersprøtt.Jeggårutfraatdu harsjekketallelommenedine?»
«Ja,sierhan.»Jegfantnoe,menjegskjønteikkenoeav det.»
«Hardudetfremdeles?»
«Ja.»Hanlenersegtilsiden.«Hererdet.»Hantrekkerfram enhåndfullvåtepapirerfrabaklommen.«Å.»
Alicestirrerførstpåklumpen,såopppådenstadigmørkere himmelen.Hungnirsegiansiktetogsukker.«Greit,»sierhun. «Jegmåværegal.Vel,jeg er faktiskgal.Menjegharetlite anneksihagen.Jegpleieråleiedetut,mendeterledigfor øyeblikket.Kanduikkebliderinatt?Vikantørkedissepapi-
rene,såkanvikanskjeforsøkeåfinneuthvemduerimorgen. Greit?»
Hansnursegogseroverrasketpåhenne.«Javel,»sierhan. «Ja,tusentakk.»
«Jegmåadvaredeg,»sierhunogreiserseg.«Jegleveriet kaos.Jeghartreveldigbråketeoguhøfligebarnogtreuoppdragnehunder,oghuseterfulltavrot.Såikkekomtilmegog forlangetdeiligfristed.Deterlangtfratilfellet.»
Hannikker.«Foråværeheltærlig,»sierhan«såspillerdet ingenrolleformeg.Jegerbaresåtakknemlig.Detteerutroligsniltavdeg.»
«Ja,»sierAliceoglederdenvåtefremmedeoppsteintrappenoggårmotdenlillestuen,«jegtrordetknaptselv.»