Forord av Sven-Bertil Taube Kjære lesere, lyttere og sangere! Som svært ung levde jeg i den tro at alle pappaer skrev og sang viser. Mange viser ble til ved den vakre gamle spinetten som stod i min fars arbeidsrom. Jeg hørte ham ofte prøve ut ord og toner der inne bak stengte dører. I blant kom han ut med lutten mellom hendene og framførte noe nytt han hadde skrevet. Familien var jo hans nærmeste publikum! «Hva synes du om denne her, lillefar?» kunne han si. Jeg svarte etter beste evne. Disse stundene gjorde at jeg tidlig ble fengslet av visens spesielle kunstform. Everts sanger er jo ofte befolket av merkverdige gestalter, vakre kvinner, helter, dramatiske eventyr og eksotiske steder. På en skoleavslutning ble jeg bedt om å synge en av pappas viser. Jeg valgte meg den lengste jeg kunne, «Møte i monsunen». Etterpå sa frøken: «Hils pappa og si at han får 'bestått' i geografi.» Min far Evert ble 86 år og skrev omkring tre hundre viser. Det har ikke alltid vært lett, men likevel har det vært en stor fornøyelse å velge ut femti stykker av dette omfattende repertoaret. Det har hatt overmåte stor betydning at min venn og akkompagnatør Martin Östergren står for den musikalske utformingen. Utvalget har jeg gjort for i størst mulig grad å speile rikdommen og mangfoldet i Everts produksjon. Her hentes mye fra hans poetiske og musikalske landskap: bondevalser og wienervalser, sjømannsviser og skillingstrykk, hyllester til kjærligheten og naturen, italienske madrigaler, episke ballader, argentinsk tango... Alle disse visene står meg veldig nær. Jeg har selv sunget dem inn på Pappa Taube inkluderte
plate og gestaltet dem på scenen. Da tolket jeg dem på min måte. Nå er
tidlig sønnen i en visever-
det din tur. En vise kan synges på så mange måter. Det finnes ingen ende-
den som savner sidestyk-
lig versjon, ingen fasit. Selv i dag oppdager jeg nye sider ved hans musikk
ke. Siste felles opptreden ble på Göna Lunds scene sommeren 1975. Da var Evert 85 år, Sven-Bertil 40. Etterfølgende oppslag :
og tekst som påvirker min framføring. Everts viser er en skatt å glede seg over i dag, og en skatt å føre videre til kommende generasjoner. Jeg siterer min far: «Uten sang som går til hjertet, kan mennesket ikke leve!»
Nasjonalskalden i sitt arbeidsværelse i Grev Turegatan. Legg merke
Sjung av hjärtat, sjung!
til de elegante skoene under spinetten.
Sven-Bertil Taube 7