Enjuledrøm
Enjuledrøm
OversattavSigridGrande
©2015CAPPELENDAMMAS(norskutgave)
©AmandaProwse2014
FirstpublishedintheUKbyheadofZeus,Ltd.
ISBN978-82-02-47582-6
1.opplag2015
Originalenstittel: ChristmasforOne
Oversettelse:SigridGrande Omslagsdesign:cabinlondon.co.uk Omslagsfoto:©Shutterstock.com/alik(gate),©GettyImages (hode:FedericaCal,kropp:K.Magnusson)
Forfatterfoto:www.paulsmithphotography.info
Sats:Type-itAS
Trykk:UABPRINT-IT,Litauen,2015
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
DennebokenertilegnetJoWard.Hunharalltidvært derformeg,enstrålendemammaforLukeogAlice,en supersøster,fantastisktanteogenherligvenninne.
Prolog
Meganvåknettillydenavgledeshylfratrappeavsatsen. DekomfraKirsty,datterenifosterfamilienhunbodde hos.
Dagenidagvarspesiell:selvestejuledagen.
«JegfikketSylvanianFamilies-trehus!Deterkjempefint!Deterkjempefint!Tusentakk,mammaogpappa!» ropteKirsty,ogbegeistringenfikkstemmentilåstigeen oktavhøyereennvanlig.
Megantrakkdynaoppoverskuldreneogsvelget,itvil omhunskulleståoppellerbliliggende.Detvarakkurat sånnhunføltedethvermorgenheriTallTreesAvenue. Noengangerstohuntidligopp,tokpåsegskoleuniformen ogsmøgsegunderdynaigjenipåventeavatPam,Kirstys mor,skullebankepådørenogbehennekommenedpå kjøkkenettilFrosties-frokostensin.
Hvavardetriktigeågjøreidag,montro?Skullehun holdesegheltstillepårommetsittoggåinnforågjøre såliteutavsegsommulig,ellerskullehungåuttildem? Meganvissteatjulemorgenenvarenviktigbegivenhet,og selvomhunbarevarsju,varhunsmartnoktilåskjønne atdersomfamilienBartramåpnetjulegaverutenhenne, haddedesikkertlystpålitttidforsegselv.
Hunhviltekinnetmotputenogprøvdeåforestilleseg hvamorenhennesgjordeakkuratnå.Såtenktehunpå
brødreneogsøstrenesine,hverogen:Janey,Mel,Jasonog Robbie.Hunblunket.Hjertetbanketiveimellomribbbeina.Somenlitenfuglfangetietbur;detvarsånnhun alltidpleideåtenkepådet.Hunklappetsegpåbrystetog hvisket:«Så,så…»,somomdetvaretlevendevesensom lotsegberolige.
Detbanketpådøren,ogMegansattesegopp.Innkom Pamigenserenmedhunderpåbrystet.Meganhadde troddatPamkanskjevillehapyntetsegidag,kanskjei ensånnrødpaljettkjolesomhunhaddesettpåendame påtv.Såsynetavhundenemeddeekte,stirrendeøynene sombevegetsegnårPamrørtepåseg,varlittskuffende. «Godmorgen,Megan.Jegtrorjammenjulenissenhar værther–detliggerenlitenhaugmedgaverundertreet meddittnavnpå!»
Meganfikksommerfuglerimagenavforventning.Pam strenteborttilvinduetogtrakkfragardinene.Sååpnet hunhaspenforålufteut,ogMeganlurte,slikhungjorde hvergangPamutførtedettevesleritualet,påomdetluktet avhenne.HunhaddeboddhosfamilienBartramitremåneder,menvisstefortsattikkeheltomdelikteåhahenne der.
Medettbledørenrevetopp,ogKirstykombrasende inn.«Kom,Megan!Deterjul!»Smilendestraktehunseg etterMeganshåndogtrakkhenneoppavdenvarmesengen.
Meganskjønteatidagvardetvåpenhvile–ikkenoe luggingellerklypingellerrappingavpommesfritesene hennesnårdevoksneikkesådet.
Hunsattesegpådetblomstermønstredeteppetinattkjolenogåpnetgavenesineiturogorden:nyehvitesokker,etlitekosedyriformavenrosaenhjørningmed
pelsaktigmanogstoreøyne,ogetbrettspillmedspørsmål ogsvar.Hunsmiltefraøretiløre.Såfinegaver!
TotimerseneresattMeganisofaeniKirstysgamle brudepikekjoleogstrøkhåndenoverdeankelsidelagene medlyselillatyll.Hunføltesegsomenprinsesse.Frakjøkkenetsivetdeherligstedufter–stektepoteter,plumpuddingogbrandysmør.Hunfikkvannimunnen,selvom hunvissteathunikkevillefåsjansentilåspisenoeavdet.
DaKirstysfar,Len,grepetterbilnøklene,begyntehun åsitreavnervøsitet.Dadeandreikkeså,lahundenvesle håndenmotbrystetoghvisket:«Så,så.»
«Komigjen,lilleblomst.»Lenviftetmedbilnøklenei retningavhenne.
HunlikteLen.Likteåblikalt«lilleblomst».
Megantrakkoppglidelåsenpådenmarineblåskolekåpenhunhaddeutenpåprinsessekjolen,ogvinketfarveltilhelefamilien,somsattiringrundtjuletreet.Hun blerødiansiktetavskyldfølelse.Hunvissteathunburde gledesegtilådraogbesøkesin egen familie.Samtidigvar detendelavhennesomhaddelysttilåbliigjenher,sammenmeddissefremmedemenneskene,ogspiseordentlig kalkunmedsaus,etterfulgtavplumpuddingmedbrandysmørogmimeleken.
«Tameddegdisse!»Kirstyfjernetforseglingenpåmetallboksenmedsjokoladegodterisomhaddeståttunder treetogfristetdemheleuken,oggahennefirestykkeri hånden.Tovarflategullmynter,énengrønntrekant,og densistevaroransje,pakketinnsometvanligsukkertøy.
«Takk,»hvisketMeganogstakkdemikåpelommen.
Lenvarenfåmæltmann,mensnarereennåfåMegan tilåfølesegendamerutilpass,hjalpdenhalvtimeslange bilturenibehageligtaushethennetilåslappelittmerav.
Dahungikkinngjennomdørentilmorensleilighet,ble hunmøttavlatter.«Hvaihuleheitesteerdetduharpå deg?»spurtemoren,derhunstolentinnmotdøråpningen tilkjøkkenet.Hunholdtensigarettoppmotmunnenmellomtolange,rødenegler.Tiltrossforatdetvarjul,gikk hunijeansogsinglet.
«Kirstysaatjegkunnelåneden.»Megansamletsammenskjørtetihendeneførhunslappdetigjen.Hunfølte segkvalm,somomhunhaddegjortnoegalt.
Morenristetpåhodetogfulgtedegulerøykstrimene medsmaleøyne.«Alledeandreerinneistua.»Hunnikketmotlydenavtv-enoggikkutpåkjøkkenet.
Meganåpnetglidelåsenikåpenogfulgteetter.Moren hennesstoforanoppvaskkummen.Vedsidenavhennesto enmannMeganaldrihaddesettfør.Hanhaddeingen genserpåsegoghaddeentatoveringavenstor,stygghund påoverarmsmuskelen.Meganstirretpådenhelttilhan strammetmuskelenogbjeffet,slikatdetsåutsomom hundenkomspringendemothenne.Hunsnappetetter pustenogsvelget.Hunlamerketilatingenavdemhadde påsegskoellersokker,ogatdevarbustetepåhåret,som omdeakkurathaddeståttopp.
«Jegharengavetildeg,»sahunmedlavstemmeogtok etskrittfrem.
Morensnuddesegogtokimotdenrosaenhjørningen. «Å.»Hunsendtemannenmeddetbustetehåretetblikk ogsatteoppetskjevtsmil.«Akkuratdetjegalltidharønsketmeg.Takkskalduha,Meggy.»Hunbøydesegnedog kyssetdatterenpåhodet.
Megantrakkinnluktenavsigaretterognoeannethun ikkevisstehvavar,mensomuansettfikkdettilåvrisegi magen.
«Ogsådisse.»Hunåpnethåndenogladefiresmåsjokoladenepådenklissetekjøkkenbenken,hvordeskinte somedelstener.
«Oi,oi,yndlingssjokoladenmin!»Mannenkastetseg fremogsnappetoppdenenegullmyntenidesværenevene.Meganangretøyeblikkeligpåathunikkehadde spartdemtilsegselv.Devarikketil ham.
Hunrusletnedovergangentilstuen.Hunbleståendei døråpningenogkikkesegrundtirommet,somsåakkuratliktutsomdetgjordetilvanlig:ikkenoejuletre,ingen pynt,ingengaver.Brødrene,søstreneogsøskenbarnahennessatthenslengtogsammensunketmotdeflekketesofaputeneogskitnearmlenene.Despistepotetgullogsåpå denstoretv-en,somvisteenreklameforsaus.Ensmilendeforklekleddmorbarrykendevarmetallerkenermed hjemmelagderetterborttiletmiddagsborddekketmeden ren,hvitduk.Enfarmedslipstronetvedbordendenog betraktetstoltsinevakrebarn.Meganstirretutoverderes egenstuemedgardinenesomvarakkuratlittforsmåfor vindueneogbleholdtsammenmedklesklyper,ogden rustne,gassdrevnevarmeovnen.Enhimmelvidforskjellfra TallTreesAvenue.
«Nei,se,herkommerAskepott!»flirteJasonogblunket tillillesøsteren.
«Denerikkemin,»hviskethunflauogføltesegikke somnoenprinsesselenger.
HunsattesegpågulvetvedsidenavMelogsåpåden sistetimenav HvemlurteRogerRabbit menshunlurtepå hvorlengedetvartilLenvillekommeoghentehenne.
«Fikkdujulegaveavmorendin?»spurteLenhenslengtidet hunsattepåsegbilbeltet.
«Jegfikkfaktiskmange,altformangetilatjegvilleklare åfådemmedmeg,såjeglotdemværeigjender.»Megan kjenterødmenbrenneikinneneidetløgnenunnslapp henne.
«Sikkertbest.»Lenblunkettilhenne.
HjemmeiTallTreesAvenuehengteMeganfraseg kåpenoggikkinnispisestuen.Påbordetskintedetfremdelesilysogglitter,ogfrastereoanleggetstrømmetdet julesanger.Meganlukketøyneneoglovetsegselvatnår hunblevoksen,skullehunværeakkuratsomdamenisausreklamen.Hunskulleserverefamiliensinennydeligjulemiddag,bæretallerkeneneborttilbordetogsettedemned påenren,hvitduk.Hunskullegiallesammengavenede alltidhaddeønsketseg,ogetteratdehaddespist,skulle delekemimelekerogleogsenderundtenboksmedsjokolade.
Hunsattesegnedvedsidenavtreetistuenogspredte prinsessekjolenutrundtseg.Hunføltesegbådegladog trist.Gladforåkunnestrykehendeneoverdenskinnende pyntenogsepådeglitrendelysene,mentristvedtanken påmoren,Janey,Mel,JasonogRobbie,somikkehadde noenmagihjemmehosseg.Ingenidetheletatt.
Megstomidtpåfortauetogstirretinngjennomdetstore utstillingsvinduet.HunhaddeværtansattiPlumskonditori,derhunjobbetforkusinenePruogMillyPlum,ifire år,menblestadiglikefascinertavdefantastiskebakverkenekreativlederGuyBaudinogteamethanstrylletfrem.
Smilendeholdthunskjerfetinnmothalsen.Detvar førstedesember,ogutstillingensendtetankeneiretningav gnistrendesnøogis.Kakenvariénetasjeogstopåetstativavglassogsølvinniendigersnøkule.Frausynligetråderhangdetlangeglasskrystallersomreflektertelysetog sendtesmåfargesprakenderegnbuerutidengrådesemberluften.Selvekakenvartretticentimeteridiameterog seksticentimeterhøy.Langskantenvardenformetsom etskinnendehvittvinterlandskap,dermelisglasurogsukkerpastaskapteenillusjonavåserogdaler.Fjellsprekkene ogsenkningenevarmarkertmedetsvaktgråskjær.Påtoppenavkaken,funklendeinnietsnødektkrater,vardetet tjernilysestelyseblått,lagetavdenglattesteogmestfeilfrieglasurMegnoensinnehaddesett.Denvarspeilblank ogutenenlyte,ogutstyrtmedbittesmåsprekkerlangs kanten,derenlittmørkereblåglasurpåundersidenskinte igjennom.Pådetteperfekte,islagtetjernetvardetplassert toisdansere,enmannogenkvinne.Kleddisølvlaméog hvitpelssirkletderundthverandreivirvlende,innviklede
piruettermedutstraktearmer,hvordebaresåvidtunngikkåstøtebortihverandre.Isenhaddehårfinerifterder skøytenedereshaddeberørtden,ogdenåletynnesporene varomgittavetfint,støvaktigrimdryss,somsparketopp avekteskøyteskjær.Detodansernevarinnhylletismå, virvlendesnøfnuggsomstegopptiltoppenogderetter daltenedmotbunnenavsnøkulen,forsååbliløftetopp igjenavdenletteluftstrømmen.
Guys«Vinterfest»varintetmindreennmagisk,ogMeg komijulestemningmeddetsamme.Hunsåforsegsprakendepeisildogvarmgløggmellomfrosnehender,tykke sokkerogfriskespaserturer,ristetbrødmedsmeltetsmør, duftenavbarnålerogkanel,ogvakkertinnpakkedegaver underenfrodignorskgran.Hunforestiltesegathunvari sinnydeligeleilighetiMayfairogservertefamiliensinen herligjulemiddag,bartallerkeneneborttilbordetogsatte demnedpåenren,hvitduk.
Ensmåjenteropte:«Se!Mamma,se!»menshundro morenihåndenogstiltesegvedsidenavMeg.Munnen dannetordet«Oi!»idethunlahendeneifingervantene motvindusglassetogbleståendesomfjetretogbarestirre. Megsmiltetilhenne;dettevarakkuratdenreaksjonen kakenfortjente.Detgikketheltminuttførmorenhennes, medløfteomhelleråkommetilbakeenannendag,trakk henneiarmenogfikkhennemedsegvidere.
Megbetraktetdetominiatyr-isdanserneogføltesomså ofteetstikkavensomhet.Hunbøydesegnedogmysteinn iansiktenepådetosmåfigurene,ogbegyntehviskende åsnakketildem:«Jegmisunnerdere.Ingenbekymringer ogingentingåforetadereannetennåsmiletilhverandre ogdanserundtpådesmåskøytenederes.Måværeganske fint.JegvilkalledereDimitriogAnna.Jegtrordereervilt
forelsket,menatfamilienedereserimotforholdet.Såderfortreffesderepåisenhverdagforåfåværesammen.»
Hunristetpåhodet. Skjerpdegnå,Meg.Duharlest formangekjærlighetshistorier. Hunbøydesegnærmereinn motvinduet.«Passpåsådereikkefaller,DimitriogAnna,» mumlethun.«Ogdetseriskaldtutderinne–håperdere harpådereullundertøybeggeto,minekjære.»
SelvomhunhaddesettengoddelavGuysoppsiktsvekkendeutstillingskaker,blehunalltidlikehenførtved synet.Huntenktetilbakepådenførstegangenhunhadde settenavhansberømtevindusutstillingerpåPlumskonditori.Hunkunnefortsattsekakenhelttydeligforseg:åtte lagsvøptihvitglasurmeddenenesidendekketavbitte smårosenknopperog-bladerirødsukkerpasta.Blomstene haddesettsåekteutatdetvarnestensåhunkunnekjenne luktenavdem.GravidmedLucas,ogknustavsorgover forlovedenBillsutroskapogdødsfall,haddehunværthelt påbunn.Hunhaddeikkehattnoeannetstedågjøreav seg.Hunhaddeståttogstirretpåvelletavflimrendelyspærerrundtutstillingen,oglurtpåhvormyeensånnkake kunnekosteoghvorlangtiddethaddetattålageden. Denhaddesettutsomnoefraenannenverden.Medkun etparpundilommenogutennoenanelseomhvorhun skullehvilehodetfornattenhaddehunspurtsegommeningenmedetsåoverdådigprodukt.Hvaslagslivkunne velpassetilenslikkake?
FireårseneremåtteMegfremdelesklypesegiarmen vedtankenpåretningenlivethenneshaddetatt.Utsøkte kakerhaddeblitthverdagenhennes–eneogalenetakketværePruogMillyPlum,somhaddetatthenneunder sinevingerogfåtthennetilåfølesegsomendelavfamilien.Ogsådehaddeværtisorg;detvarderesniese,Bobby
Plum,somhaddeværtBillselskerinne,ogsomhaddeomkommetsammenmedhamibilulykken.Menistedetfor åavviseMeghaddekusinenePlumsågodtsomadopterthenneoggitthenneethjemogenjobbideteksklusivekonditorietsitt.PådentidenhaddeMegskjennskap tilkakerbegrensetsegtilåmiksesammenenflatformkake,ognåogdaunnesegen petitfour.Menvedhjelp avhardtarbeid,etskarptblikkogtålmodigveiledningfra Pru,MillyogGuyhaddehunrasktkommetinnidetog blittsværtdrevenpåsukkerarbeidogdekorering.Siden denganghaddehunimidlertidgåttovertilåhaenlederstillingpåkonditoriet,noesomgjordeatdetblelitetid tilåholdeferdighetenevedlike.Nåvardetstortsettstatistikkogregneark,ogikkekakedeigogglasur,hendene varbeskjeftigetmed.Hunsmiltevemodigvedminnetom denneførstedagenmenshunlåsteoppdørenvedsidenav konditoriet.Guyvinkettilhennegjennomvinduetiforbifarten.Detvarvissttraveltderinne–bra.
Meggikkopptrappenogåpnetdøreninntilleiligheten sin.«Deterbaremeg!»roptehunmenshunsparketavseg støvleneogristetavsegkåpen.
«Mamma!»Lucaskomfarendenedovergangenpåden rødelastebilensin,somhandrevmedfotkraftiekteFamilienFlint-stilsåbeinadunketbortovermarmorgulvet. Hanstyrtemedhøyrehånd,ogidenvenstreholdthanen storplastdolk.
«Hei,vennenmin!Hvordangårdet?Harduhattdet moro?»
Lucasnikketoverdrevent.Megbøydesegnedogkysset sønneniansiktetogstrøkdetlange,mørkehårethansvekk frapannen.Hangahennestandardsmiletsittmedhalvlukkedeøyneogtrutmunnoglignetfarensinpåenprikk.
DetfascinerteMegatdenvesleguttenderes,selvomBill dødeførhanblefødt,oppvistemyeavkroppsspråkethans. Detvarbådetrøstendeoghjerteskjærendeåsedennevesle påminnelsenommannenhunhaddeelsket.Nårhunså hamliggeogsovemedansiktetnedogarmenestraktopp overhodet,yndlingsstillingentilfarenhans,lengtethunså detgjordevondt,ettermannensomhaddeforlattdemså altfortidlig.
«Millyerfangetpåsjørøverskipet!»Hanforetokoppgløddentrinnvissnumanøverogsatteavstedsammevei hanhaddekommet.Megfulgteetterhamogstakkhodet innidennydeligegeorgianskestuen.Dersådetutsom dethaddeværtinnbrudd.Detolenestolenesomtilvanlig stopåhversideavpeisen,varveltetoverpåsidenogdekketavetstort,hvittlaken.Midtpålakenetstakkdetopp etkosteskafthvordethangetnoksåslaptsjørøverflagg. Engammelpappeskevarfyltmeden«skatt»sombestoav ymseknapperogperler,ogflereblåhåndklærstrøddmed plastfiskervarspredtutoverrundt«skipet».
«Mills?Erduderinne?»Megsattesegnedpåhukog tittetinnunderlakenet.
Millylåpågulvetmellomdetostolenemedhodetvridd iennestenunaturligvinkel.Hunhaddepåsegsjørøverskjerfogenlappoverdeteneøyet.Hunsnuddehodetmot Meg.«KapteinMills,takk.Ogjegkanikkekommeut,for jegeromgittavhaier.»
Megkikketnedpåføttenesine,sombefantsegpået blåtthåndkle.«Åhuff,da,jegmåvisstværehaiåte.»
Millykomkravlendefremfralakenet.Fremmeilyset kunneMegseathunhaddetegnetpåsegsirliggammeldagsskjeggogbart.
«Finbart!»saMeg.
«Å,takk!Deterbareetliteproblemmedden.»
«Å?»MegsåMillygnisegiansiktetmeddenhuggertfrie hånden.
«Jegbruktefeiltusjivanvare.Denneher.»Milly tokfremensvarttusjpennfralommenmedpåskriften VANNFASTBLEKKlangssiden.
Meglorettut.«Du,altså!»
«Jegharenbridgeavtaleikveld,»beklagethunseg.«Jeg kanjoikkeakkuratdukkeoppsånnsomjegserut,som detforbaskakjærlighetsbarnettilKarldenførste!»
Megsnøftetavlatter.
«Lucas,jegerreddet!Nåskaljegtamegenmatbitsammenmedmorendin,ogsåkanvihellerfortsetteåleke sjørøvereigjenetterpå,erdetgreit?»
«Aye,aye,kaptein!»ropteLucasfralastebilensin.Milly haddedrillethamgodtisjørøverspråk.
«Duertidlighjemme!»klagetMilly.«Viharfortsatt igjenåreddeenjomfruinødogdrepeendrage.»
Megflirte.«Nåtrorjegdublandersammenriddersagaer ogsjørøvereventyr.»
«Jøjemeg,hvemerliksomdu,eventyrpolitiet?»stønnet Milly.«Jegtrornokduviloppdageatvikanværeakkurat detviselvharlysttil,ellerhvasierdu,Spiderman-sjørøver’n?»roptehunutigangen.
«Aye,aye,kaptein!»løddetfraLucas.
«Viventetdegikkehjemføretterlunsj.Ikkeatjegklager–dukanværedragen.»
«Fårjegikkeværeprinsessen?»saMeg.
Millyristetpåhodetderhunfylteoppvannkokeren. «Absoluttikke.Dukanikkebaredukketoppisisteliten ogfådagensbesterolle.Detkreverforpliktelse,skjønnerduvel!Viharlektifleretimer,ogLucasstartetsom
dekksguttogharførstnånettoppblittutnevnttilstyrmann.»
Megkjentetårenevellefrem.Millysattevannkokeren tilsideoglaarmenrundthenne.«Såda,såda,nåmådu ikkeknekkeheltsammen,da.Jegvissteikkeatdetvarså viktigfordeg,mendeterklartduskalfåværeprinsessen!»
Megristetpåhodet.«Deterikkedet.Detharværten bedritendag,bare.Piersogjeghargjortdetslutt.»Hun hevetblikketitidetilåfåmedsegMillysamlehendenei taustakksigelsemothimmelen.
«Jegvetatduikkelikteham,Mills,mendetgjordealtså jeg.»
«Nei,detgjordeduikke,ikkeegentlig,»saMillybestemt.«Ogdeterikkedetatjegikkelikteham;faktisk liktejeghamsværtgodt.Jegliktebareikkedendublenår duvarsammenmedham.Jegsyntesdetvarfæltåsehvordandumåtteanstrengedeg.Deterikkesånndetskalvære. Duvarikkedegselv,ogdeterikkebra,jentami.»
«Herregud,jegvetdet!»Megtoksegforøyneneogsukket.«Jegvetdet.Duharrett.»
«Komogsettdeg.»Millytokavseghodetørkleetog leidemedsegMegtilbeggetosanknedidenmykesofaen.
«Værsågod.»Hungahenneetpapirlommetørkle.
«Takk.»Megsnufsetogpussetnesen.
«Dumåikkeværesåstrengmotdegselv,vennenmin. DuvarfortsattidypsorgoverBilldadutraffham.Du gikkforhalvmaskin,oghvishankanhahjulpetdegmed åkommedeglitegrannvidere,såerjoikkedetsågærent, vel?»Millygikkinnforåværeseriøs,menskjeggetogbartengjordedetvanskeligåtahenneheltpåalvor.
«Nei,detervelikkedet.»Megtenktesegom.«Jegorker bareikketankenpåatjegharsåretham.Detharhanikke
fortjent.HanvarifullgangmedåplanleggejulenoghvordanhanskullegjøredenperfektforLucas–»
Millystønnet.«Hvaskulleduliksomhagjort,da–giftetdegmedhamfordiduikkevillesåreham?Dethadde værtdumt,det!»
Megbetsegileppenoglotværeånevneathunfaktisk haddevurdertdet.«Jegvetatduharrett,ogtilsyvendeog sistkokerdetnedtildette:Jegelskethamikke,Mills,og jegtrorikkehanegentligelsketmegheller,ikkedenvirkeligemeg.»
Meglukketøyneneetøyeblikkogtenktetilbakepå kveldenfør.Dehaddeværtpåveiinnpårestaurantenfor åtreffePiers’skolekameratoghansnyeforlovededaPiers haddesnuddsegmothenneogsagthenslengt:«Jeghar forrestensagttildematduerforeldreløs–tenktedetville væreenklereennånevneheledettefosterhjemsopplegget.»
Såhaddehanskåretengrimase.Meghaddeståttderforan ham,ogforførstegangvardetsomomhunsåklart.«Enklereforhvem,Piers?»haddehunsagt.
«Å,Mills,jegfølermegsådumsomharlattdettrekke utsålenge.»
Millysukket.«Ja,ja,dutokihvertfallmottildegtil slutt.OgjegskalveddepåatPierskommertilåfinneseg enpassendeungdameigodtidtilnyttårsfeiringen.»
Megprøvdeåoverseubehagetimagen,kunneikkeforklareatselvomhunikkevillehaham,villehunhellerikke athanskulleslåsegsammenmednoenandresåpassfort, ogsærligikkenoenmedriktigbakgrunn,riktignettverk. Noenmorenhansvilleforgudeogsmiskefor,noensom ikkevarsomhenne.
«Sikkert.»Hunfikletmedfrynsenepåskjerfetsomlå ifangethennes.«Oghvamedjulen?»stønnethun.«Vi
skullejofeireibyenogdrahjemtilforeldrenehansandre juledag.»
«Tja,nåslipperduiallefalldet!»flirteMilly.
Megsmilte.Piers’foreldrevarneppespesieltbegeistret overhennesstatussomalenemorellerdetatsønnenderes haddeforelsketseginoensomhaddegåttpåoffentlig skole.
«Skaljegikkeseomjegfinnernoenflyavgangersådere kandratilBarbadosbeggeto?Villaenhøresuttilåvære merennstornok,ogPruogChristophervillehafrydet seg!Tenkdeg,»kvitretMilly,«julvedbassenget,enoverdådiglunsj–hummeroghelepakka–ogensværcocktail. Detkommertilåblifantastisk.»
«Barbados!»ropteLucasidethankomfarendeforbiden åpnedøren.
Megristetpåhodet.«Takkfordet,Mills,menjegvil helstbliværendeher.Detersåfintnårhanvåknerisin egensengjuledagsmorgen…»Hunlotsetningenblihengendeiluften,fikksegikketilåforklareatdetvardette aspektetvedoppvekstenhennessomplagethennemest: ingenvarmeminneromjuledagsmorgenermedgaverog glødendepeisild.Ingenettermiddagergodeogmettepå sofaenmensdelektemimeleken.Hunvarfastbestemtpåå giLucasenhelskattkistemedjuleminnersomhankunne gledesegoverrestenavlivet.Hunhaddeogsålysttilåta hammedpåbesøktilBillsmor,Isabel,iOxford.Detvar viktigathanbeholdtkontaktenmedfarensfamilie.
«Duerihvertfallvelkommenomduskulleombestemmedeg.»Millygasofalenetetklaps.
MegsåpåMilly.«Santåsi,Milly,såerjegreddforåbli ensom.»
«Ensom?Ikkeværtåpelig.Hvordankandubliensom
nårduharLucas?Ogdessutenstårdubarepåterskelen tillivetmedaltåsefremtil.Detbaresierjegdeg,somen somvetendelomensomhet:Duharhelelivetforandeg.»
Millylaarmeneikorsoverbrystetsomforåunderstreke sinesekstiniårpåjordensomenslig.«Ingentinghaddevel værtverreennåværebelemretmedetmenneskeduikke elsket,ellersomikkeelsketdegakkuratsomduvar.»
Millysåmegetsigendepåhenne,ogMegvredseglitt.
HaddedetværtsåtydeligatPiershaddeprøvdåforme hennetilsinidealkvinne?
Millyfortsatte:«Dethaddeikkeværtrettferdigoverfor noenavdere.Hvisduhaddefortsattåværesammenmed Piers,haddedetbareblittethalvtliv.Ogdeterikkenoe tilliv,verkenfordegellerguttungen.»
SompåsignalkomLucas,somnåhaddesattigjenlekebilensin,løpendeinntildem.Megsmiltetilsønnensin.
«Jegvetjoatduharrett.Jegprøveråsitilmegselvat jegmåstrammemegoppogleggedetbakmeg,mendet varliksomsåfintåværenoenskjæreste.Detvarikkesånn sommedBill,ikkekoseligellerspesieltpådenmåten,men detgameguansettengodfølelse.»
«Ogdenfølelsenkommerdutilåfåoppleveigjen.»
Millyklappethennepåbeinet.«Mennestegangmådu ikkeslådegtilromednoenbarefordihangjøraltsåkorrektogersåbrapåpapiret.Dumågåforensomtardeg medstormoggjørdeggalavbegjær.»
«LittsånnsomAnnaogDimitri,»mumletMegforseg selv.
«Tardegmedstorm!»ropteLucasmedhøystemme menshanforrundtirommetmeddolkeniværet.
MegsåpåMillyoglo,lettetoveratdetvardendelen avMillyssetninghanhaddevalgtågjenta.