Alt er barndom av Fredrik Hagen

Den nedre grensen for når et foster er levedyktig utenfor morens kropp, er når det veier 500 gram.

500 gram – det er det samme som en stor pakke med kjøttdeig.

Selv var jeg bitte liten da jeg ble født. Hadde jeg blitt født i et annet land, er det ikke sikkert jeg hadde overlevd.

På det første bildet som er tatt av meg, prøver jeg å gripe meg selv i øret. Ørene vokser hele livet. De dukker opp på hodet i den fjortende svangerskapsuken samtidig som fosteret begynner å gjøre enkle pusteøvelser. Det puster inn fostervannet og bygger opp muskulaturen rundt lungene.

Jeg puster hele natten, det er ikke noe jeg tenker på.

Jeg pleide å ligge sammen med Rakel i sengen i Laksevåg og puste inn giftig luft.

Alle hjem har en egen lukt. Den råtne lukten; vi trodde det var vår egen, at det var sånn vårt hjem skulle lukte.

De grønne feltene med mugg på den hvite veggen lignet flatpressede blomster.

Det mugne dreper, men ikke av egen vilje, det er evolusjonen som har gjort det slik. Det er den eneste måten den kan overleve på.

10