Alt med måte. Politiske samtaler

økonomisk. Noen tror at når man snakker om økonomi, så er det fordi man er så veldig opptatt av økonomi i seg selv.

Men jeg snakker om den fordi økonomi er grunnlaget, en viktig forutsetning, medvirkende til å skape den livskvalitet som må være politikkens egentlige formål.

Og nå ser vi trangen til å gjenta de økonomisk-politiske feilgrep som førte til kriser i mellomkrigstiden, som igjen medvirket til den unødige giganttragedie som andre verdenskrig var. Også nå: Efter at man gjennom årtier hadde høstet enorme fordeler av en liberalisering av verdensøkonomien, friere handel og sosial utnyttelse av den økende velstand, havnet man i en situasjon hvor trangen til å tenke først og fremst og nesten bare på sitt eget samfunn ble styrende for mange. Man glemte sammenhengen over landegrensene, et fremragende samarbeid på begge sider av Nord-Atlanteren, liberalisering, frihet, velstandsøkning. Og nå vokser det altså på ny, kravet om at hvert samfunn skal tenke på seg selv. Der går jo Trump i spissen, men han er slett ikke alene.

Proteksjonisme kaller man det. Jeg vil også kalle det «nasjonalegoisme». Hvis et tiltak støtter virksomhet i eget land, tror man det er helt ålreit, selv om det skader andre mye mer enn det gavner egne borgere. Vi ser ofte en gjentakelse av at det man tror er til fordel for eget land, blir til skade for alle fordi det fører til mottiltak i andre land, slik at man får en generell bremsevirkning på den økonomiske utviklingen.

T.R.I.: Jeg kan love at vi skal komme tilbake til alle de temaene du nevner.

K.W.: Jeg trenger ikke noe spørsmål for å snakke i en time …

19