Alexander Løken Trollskallen

Til Edvard Frost Hent pakke i Tomtegaten, tirsdag ettermiddag, klokken seks.

R.W. Med det røde strikkeskjerfet tørket Edvard vannet vekk fra ansiktet. Han myste gjennom regnet. Tomtegaten var en ganske bred gate. Falleferdige trehus og glisne skur sto side om side med murhus som var farget mørkegrå av regnet.

Han hadde mistet oversikten over hvor lenge han hadde ventet. Klokken hadde vist litt over fem da han passerte Domkirken, men nå måtte den være nærmere sju.

Edvard var kjent for sin pålitelighet. Som løpegutt hadde han mange trofaste kunder rundt om i byen. Han leverte pakker, brev og kontrakter, til bakere, slaktere, bankmenn og notarer. Og til velstående kjøpmenn som ga han sjenerøse tips på en god dag. Eller et par karameller på en dårlig.

Edvard var ikke nødvendigvis foreldreløs. Han bodde på et barnehjem, Graahaven guttehjem, og han fikk ikke mindre tips av å nevne det. Men han hadde fremdeles en far ute på havet et sted. Eller i en fremmed havn i Sør-Amerika eller Orienten. Eller kanskje på bunnen av Atlanterhavet, for den saks skyld. Moren hans derimot hadde dødd av sykdom noen år tidligere. Så det var ikke utenkelig at Edvard var foreldreløs. Han kunne bare ikke vite helt sikkert.

Regnet hamret så tungt mot brosteinene at Edvard ikke hørte den hestetrukne vognen med det samme. Den rundet hjørnet og kom nedover gaten i stor fart. To parafinlykter flakket gjennom striregnet. Vognen bråstoppet 6