Trollskallen
AlexanderLøken
Trollskallen
©CAPPELENDAMMAS2014
ISBN978-82-02-42650-7
1.utgave, 2. opplag 2014
Omslagsdesign:AndersBergesen/Superultraplus
Sats:Type-itAS,Trondheim2013
Trykkoginnbinding: UAB Print-it, Litauen 2014
Satt i10,5/13,5pkt.Sabonogtryktpå80gMunkenprintcream1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Sølvskrinet
Kristiania,3.mai1887
–Foretbegredeligliv.
Edvardtrakkdenaltforstoreullfrakkentettererundt seg.Denhaddemistetsinsisteknapptidligerepådagen, oghanmåtteholdedenlukketmeddenenehånden. Regnvannetstrømmetmellombrosteinene,ogselvstøvlenehansvargjennomvåte.Dehaddeværtgodeåha gjennomvinteren,mendehaddesikkertvarmetsinetidligereeierebedreenndevarmethan.
Edvardtrykketsegnærmeremurveggen.Etteråha løptærenderfordelokalekjøpmenneneheleformiddagen,varhanlitegladforåmåtteståheriøsregnet.Vanligvisvardetyrendeliv,barneskrikogstøyfrahestekjerreridennegaten.Nålådenheltøde.Fornuftigefolk holdtseginneiuværsomdette.
MenEdvardhaddeetviktigærend.Handroenkrølletelappoppfralommen.Densnirkleteskriftenvarnestenuleselig.Menbeskjedenvarkort,ogEdvardhadde omsiderklartåtydeden:
TilEdvardFrost
HentpakkeiTomtegaten,tirsdagettermiddag,klokken seks.
R.W.
MeddetrødestrikkeskjerfettørketEdvardvannetvekk fraansiktet.Hanmystegjennomregnet.Tomtegatenvar enganskebredgate.Falleferdigetrehusogglisneskur stosideomsidemedmurhussomvarfargetmørkegrå avregnet.
Hanhaddemistetoversiktenoverhvorlengehan haddeventet.Klokkenhaddevistlittoverfemdahan passerteDomkirken,mennåmåttedenværenærmere sju.
Edvardvarkjentforsinpålitelighet.Somløpegutt haddehanmangetrofastekunderrundtomibyen.Han levertepakker,brevogkontrakter,tilbakere,slaktere, bankmennognotarer.Ogtilvelståendekjøpmennsom gahansjenerøsetipspåengoddag.Elleretparkaramellerpåendårlig.
Edvardvarikkenødvendigvisforeldreløs.Hanbodde påetbarnehjem,Graahavenguttehjem,oghanfikkikke mindretipsavånevnedet.Menhanhaddefremdeles enfarutepåhavetetsted.Ellerienfremmedhavni Sør-AmerikaellerOrienten.Ellerkanskjepåbunnenav Atlanterhavet,fordensaksskyld.Morenhansderimot haddedøddavsykdomnoenårtidligere.Sådetvarikke utenkeligatEdvardvarforeldreløs.Hankunnebare ikkeviteheltsikkert.
RegnethamretsåtungtmotbrosteineneatEdvard ikkehørtedenhestetruknevognenmeddetsamme.Den rundethjørnetogkomnedovergatenistorfart.Toparafinlykterflakketgjennomstriregnet.Vognenbråstoppet
foranEdvard.Hanfølteseglitenvedsidenavdesvarte hestene.Devrinsketuroligogprustetskyeravdamp franeseborene.Kuskensatturørligunderenregnkappe. Hanstirrettomtframforseg.
Vognenhaddesåvidtstoppetdadørensmaltopp.En mannklatretrasktnedfravognen.Hanvarpentkledd, isvartfratopptiltå.Øynenevarskjultiskyggenaven flosshatt,oghanhaddeenflatneseogbredmunn.Han haddekortebeintilåværesåhøy.Denstinnemagen ogdelangearmenegjordeathanliknetengorilla.Synet fikkEdvardtilåryggeheltinntildenkaldemurveggen.
«Hvorerprofessoren?»spurtemannen.Hanhaddeen grumsetestemme.
«Hanerhjemme,viljegtro,»svarteEdvardnølende. Mannenbøydesegnedsåhanstoansikttilansiktmed Edvard.
«Javel?Oghvaersåduforetmerkelig,litevesen?»
GuttenepåbarnehjemmetsyntesogsåatEdvardvar merkelig.Hanhaddevokstoppibedrekårenndefleste avdeandreforeldreløse,ogpassetikkeheltinnblantde tøffegateguttene.Såhanholdtsegmestforsegselv.
Ogsåvarjohårethansganskesnodig:Detvarhelt grått.Ikkelystogtyntsomhårettilengammelmann, menstritt,ogmørkegråttsomjern.Deandrebarna menteathanmåttehablittskremtsåkraftigibarndommenathårethaddemistetallfarge.Detkunneisåfall ikkeEdvardhuske.Menhanhaddeingenbedreforklaringenpåhvorforhanhaddegråtthårienalderavfjortenår.
«JegheterEdvardFrost,»svarteEdvardograktemannendenhåndskrevnebeskjeden.«Jegblesendtforå henteenpakke.»
«Ingenharfortaltdettilmeg!»buldretmannen.Han kastetetrasktblikkpålappen.
«Jegerenforretningsmann.Jegforventerenvissprofesjonalitet.»
Hanfnyste.«Ogjeghaterbarn!»
«Gimegpakken,såskaljegkommemegavgårde,» saEdvard.Hanprøvdeåskjuleatstemmenskalv litt.
Mannenkikketbetenktrundtseg.Hanpustettungt ogvirketutålmodig.OmsiderborethanblikketiEdvard igjen.
«Simeg,herrFrost,verdsetterdulivetditt?»
Mannenventetikkepåsvar.Istedendrohanfram enlitengjenstandfrafrakkelommen.Forsiktigplasserte handenihåndentilEdvard.
Detvaretlitesølvskrin.Ikkestørreennensnusdåse,dekorertmedsirligemønstreogtegn.Lokketvar utsmykketmedsmå,rødeedelstener,ogdetvarforsegletmedenlås.
«Hvaduenngjør,»hvestemannen,«uansetthvorfristendedetmåttevære,såmåduikkeundernoenomstendigheteråpnedetteskrinet.Aldri!»
«HvamenerDe?»stotretEdvardfram.«Hvorfor ikke?»
Mannenhvisketnå.
«Åpnerduskrinet,kanduregnemedåtilbringerestenavlivetdittpåetgalehus.Skriketildetbareerfiller igjenavstemmebåndenedine.Klorepåveggenetilfingertuppenedineerfiltnedtilbarebeinstumper!»
Hanloenhullatter,toktakivogndørenogsvingteseg inn.
«Ellerkanskjeduerheldigogbarekreperermedén gang.»
Hansmelteigjendøren,ogbleoppsluktavmørket. Edvardhørtebareenlav,monotonlatter.
«Hilsprofessoren,»komdetfravognen,«ogsiatSelskabetikkegjørforretningermedsnørrvalper.»
Idetsammelotkuskenpiskenlyneoverhesteryggene.Medetrykksattevognenavgårdenedovergaten. Edvardbleståendeogseetterden.Snartskimtethan barededuseparafinlyktenegjennomtåken.Hanputtet detlillesølvskrinetijakkelommen.Hjertethansbanket raskt.Hanhaddeknaptlagtmerketilatregnethadde lettet. Edvardsmåløpnedoverdeglattebrosteinene.Hansmatt innensidegate,plasketgjennomgjørmenvednoen gamlerønneriVognmandsgatenoghoppetgjennomet hullietplankegjerde.
Etternoenfåminutterstohanandpustentforanen vindskjevbygård.Detskrøpeligetaketsåutsomdet kunnerasenedpåfortauethvertøyeblikk.Midtpåinngangsdørenhangdetendørhammer.Denvarformet sometglefsendeulvehode.Edvardbanketpådøren, treganger.Slagenegjallethultitrappeoppgangenbak døren.Hanventetlitt,meningentingskjedde.
Edvardpleideågåinnomprofessorenetpargangeri ukaforåhøreomhantrengtehjelpmednoe.Professorenhaddeoftenoenbrevsommåttepostes,ellerandre ærendertilEdvard.Oghanbetaltebra.Mendennemorgenenhaddeingenåpnet.Husholderskensomboddei førsteetasje,haddehellerikkeværtåse.Istedethadde professorenkastetdenkrølletelappenutavvinduetsitt ifjerdeetasje.BeskjedenomåhentepakkeniTomtegaten.
Edvardbankettregangertil.Plutseligåpnetdet
sammevinduetiøversteetasjesegmedensvakknirking. Hankikketopp.Noeblekastetutogsmaltibakken foranhan.Detvarenstorjernnøkkel.Ogsådenvarformetsometulvehode.Hanvrednøkkelenomilåsenog skjøvoppdentungedøren.
DaEdvardsattefotenpådetførstetrappetrinnet,la hanmerketilattrinnenevarstøvete.Somomdetvar lengesidennoenhaddegåttder.Hanbegasegoppover. Trappenknirketogknurretiprotest.
Døreniøversteetasjevarkanskjeikkesåmerkeligiseg selv,menhellerdetsomvardandertrundtden.Remser medhvitløkhangfradørkarmen.Påhversidenavdøren hangdetforskjelligetalismanerogdingletilangesnorer.Detvarkorsiflerevarianter.Noenavjern,andrei sølv.Noenlatinskeordvarskrevetmedkrittpådøren. Edvardforstoikkebetydningavordene,menhankjente igjenspråket.Hanliktenemligåblaigamlebøkeribibliotekettilprofessoren.Nårprofessorenhaddelittledig tidogtillotdet.Hvishanvaririktiggodthumør,hendte detathanfortalteEdvardomeventyrenesineiDetfjerne Østen.
UkaførhaddeEdvardlevertengammelboktilprofessoren.Denhaddeværtsåstorogtungathanhaddevært nødttilåbæredenpåryggen,bundetfastmedstropper.Professorenhaddeforsvunnetinnibiblioteketmed bokenogglemtåbetaleEdvard.Detvartydeligvisen viktigbok.
Edvardbanketpådøren.Hanfikkikkesvar,såhan åpnetdenforsiktig.Dahankryssetdørterskelen,lahan merketilentykkstripemedsalt.Edvardvisstehvadet betydde: Uvedkommendeingenadgang.
Leilighetenvarkunopplystavnoenhalvveisnedbrentevokslys.Luftenvartykkoginnestengt,ogentung disomkransetlysene.Edvardbevegdesegforsiktiginnoverileiligheten.Detknirketsvaktigulvplankene.
Hvaharskjeddher? Hanlotblikketstreifeoverdet dunklerommet.Allermesthaddehanlysttilåløpeut igjen,mennysgjerrighetentokoverhånd.
Detvarennedslittleilighetmedblasse,grønnetapeter. Møblenehaddeprofessorentattmedsegfrahjembyeni Tyskland.Bortsettfrademhanhaddebraktmedsegfra reisenesine.
Langsalleveggenevardetbokhyller.Devaroverfylt aveldgamlebøkerogpapyrusruller.Noenstederhang detfalmedefotografieravprofessorenpåsinemange reiser.EdvardhaddegjenkjentEgypt,derprofessoren posertepåenkamelforanSfinksen.OgKina,derprofessorenstoogrøykteenpipepådenkinesiskemur.Detvar ogsåbilderfraandrestederiDetfjerneØsten:Nepal, TibetogJapan.
Edvardhaddealltidsyntesatprofessorenhaddeen veldigrenogryddigleilighettilåværeengammelungkar.Ikkesåmyesometstøvkorndekketdeutallige bokrekkene.Mennåsådetutsomomenvirvelvind haddepassertgjennomstua,innombokhylla,ogover skrivebordet.Gulvetvarnærmestdekketavpapirerog bøker.Noenavbøkenevarrevetistykker,ogløseark låstrøddoveralt.Langsetbordstodetflerereagensglass ogmålebegre.Væskeriforskjelligefargerhadderentned pågulvetellerhangsomslimeteistapperlangsbordkanten.Detvarflereukjenteogubehageligelukterileiligheten,menstankenavsvovelvarmestgjennomtrengende. Detsvedinesa.
Edvardtørketnoensvettedråperfrapannen.Hanså segrundt.Ensmallysstripetrengteutfraenhalvåpen dør.Detvardørentilbiblioteket.
Edvardstiltesegutenforoglyttet.Hankunnehøre ensvakknitringfrapeiseninnenfor.Igjenkjentehan trangentilåløpeutpågaten.Istedentrakkhanpustendyptoglahåndenpådørhåndtaket.Sakteskjøvhan oppdøren.Idetsvakelysetfrapeisenkunnehansåvidt skimtekontureneavbokhyllene,mahognibordetogen storglobus.
Plutseligskvatthantil.Vedsidenavpeisen,iden gamleskinnstolen,vardetnoesombevegdeseg.
«ProfessorWolf?»hviskethan.«ErdetDem,professor?»
Detknirketistolen.Hansåtydeligomrissetavetmenneskehodemottapetet.
«Harduskrinet,Edvard?»hørtesentynn,hviskende stemmeframørket.
Åndenibiblioteket
Skikkelsenlentesegframoverogbledelvisopplystav glørneipeisen.Detvaretspisstansikt.Nestenfugleaktig,meddyptsittendeøyne.
«Komnærmere,gutt,»hviskethanhest.«Gimegskrinet!»
Bukkeskjeggetvarlittmerraggeteennvanlig.Hanså slitenut.MendetvarutentvilRüdigerWolf,tidligere professorihistorievedDetKongeligeFrederiksUniversitetogforfatteravenrekkebøkeromfolketro,sagn ogmyter.Svarteringerunderøynenerøpetathanikke haddesovetpålenge.
Edvardfamletseggjennomdetmørkerommet.Han unngikksåvidtåsnubleibokstablenepågulvet.Den desperatemannensattframoverlentogstirretintenst påham.Edvardtoksølvskrinetutavjakkelommen.De rødesteineneglitretitaktmeddedøendeglørneipeisen. Professorensnappetskrinettilsegogholdtdetgranskendemotpeislyset.Hanlotenuklippetfingerneglgli overskrifttegnene.
«Glimrende.Glimrende!»sahanmedetlitesnevav tyskaksent.
Edvardkjenteprofessorengodt,menskikkelsensom sattogmumlettilsegselv,varsomenfremmed.
«ProfessorWolf,hvaharskjedd?»Edvardsatteseg nedpåenfotskammel.«HeleleilighetenDereserrasert, ogDesitterheroggjemmerDemimørket!»
Professorensluttetågranskeskrinet.Hankikketnervøstrundtseg.
«Detvarboken,Edvard!»hviskethan.«Bokendu levertetilmeg.Detereneldgammelbok.Ikkeskrevetav énforfatter,menavmange.Deførstesideneerskrevet avmennsomharværtdødeihundrevisavår.»
HanstirretpåEdvard.
«Jegfantenbesvergelse.Skrevetpåetspråksomveldigfåmenneskerkjennertil,ogsomendafærresnakker. Etdødtspråk.Skriftenvarnestenfalmetbort.Jegskulle ikkegjortdet,menfristelsenbleforstor!Jeglestebesvergelsen,ognoeblesluppetfri.Noeondt.»
Edvardkikketsegoverskulderen.
«Hvavardet?»hviskethan.Strupenføltestørr.«Var detendemon?Ellerenondånd?»
ProfessorWolflentesegnærmere.
«Enslagsblanding,kanmanvelsi,»svartehan. Øynenehansflakketnervøstrundtirommet.
«ITysklandkallervideten poltergeist.Enbankeånd. Sværtfarlige,lumskevesener.Desmårakkerneerusynligeogbevegersegusettfraromtilrom.Deflestegjør ikkesåmyeannetennåflyttepåtingoglageskumle lyderomnatten.Mennoenpoltergeisterplagerogpiner degtildugårfraforstanden:bråker,skremmerbort gjester,riverhulliklærnedine,putterglasskåriskoene dine,forgiftermatendinellersørgerforatdenråtner. Åpnervinduernårdeterkaldt,lukkerdemigjennår detervarmt.Urinererpåsåpestykketdittoggjørunevneligetingmedtannbørstendin.Hvertsekundavhvert minutt.Hvertimeavhverbidigenattogdag.Pinerog
plagerdegtilduikkevethvasomeroppogned,utog inn!»
ProfessorWolftokenpause,nærmestandpusten.Han kløddesegidetkorte,gråhåret.
«Manslipperaldriunna!»HansåpåEdvardmedet forpintblikk.«Dennepoltergeistenvaravdenfarligste sorten.Denklarteåskremmebortalleihelebygården.»
«Menhvordanblirmankvittsånnepoltergeister,eller hvadeheter?»spurteEdvard.Hanlurteietøyeblikkpå omprofessorWolffaktiskhaddegåttfraforstanden.
«Jeghaddeenmotbesvergelseskrevetnedpåenpapirlapp,»hvisketprofessoren.«Ensetningmanskullelese høytforåjagebortslikevesenerforgodt.»Hanlenteseg tilbakeistolen.
«Menjegharvisst…mistetden.Sånåharjegbrukt heleukapååfinnelignendebesvergelseribøkenemine, ogtilogmedprøvdåskapemineegne.Heletiden hardettevesenetplagetmegpådeforferdeligstemåter. Holdtmegvåkenidagevis.Jegtrorjegeriferdmedå gåfraforstanden.Ellerkanskjejegalleredehargjortdet, menerforgaltilåinnsedetselv.»
ProfessorWolfsattidypetankerenstund.Såkikket hanopppåEdvard.«Duåpnetdetvelikke?»spurtehan brått.
Edvardskvatttil.
«Sølvskrinet?»
Professorentoksegidet.
«Nei,selvfølgeligikke.Davilleduikkehasittether.»
Hangransketskrinetigjen.
«Deteruerstattelig,»sahantankefullt.«Ikkepå grunnavsølvet,ellerrubinene.Ellerdetatdetersågammelt.Deterdetsomgjemmerseginni.»
EnplutseliglydfikkEdvardtilåbråsnuseg.Detvarsom enlavhvesing.Hanstirretmotdetenehjørnetavrommet.
Noebefantsegidenmørkekroken.Noesompustet. Mendetvaringentingåse.Edvardsnuddesegigjen.ProfessorWolfstohalvveisoppreistmedkulerundeøyne rettetmothjørnet.Utenåtablikketfrakrokenhvisket hantilEdvard:«Nårjegsierfra,løperdualtduorker motdøren.Ikkesedegtilbake.Ikkenøl.Bareløp.»
Lydenvarhøyerenå.Sompustentiletstortdyr.Rolig, littsurklende.
Edvardreistesegsaktefrafotskammelen.Hansnudde segmotdøren.Medhamrendehjertesiktethanseginn motdøråpningen.
«Nå!»ropteprofessoren.«Løp!»
Edvardbyksetoverfotskammelen.Hanlandetienstabelmedbøkerogmistetfotfestetietliteøyeblikk.Lyden frahjørnetblehøyereoghøyere.Noevarpåveimot døren.Påveimothan!
Edvardsnubletgjennomrommet,stuptegjennomdøråpningenoglandetpåmagen.Bakhantumletprofessorenoverterskelen.Hansmelteigjendørenisamme sekundsomnoebrasteinnidenfradenandresiden.Poltergeistenbevegdesegraskt.Nåkomdettydeligelyder fraloftetrettoverhodenederes.Somskrapendeklør. ProfessorWolfgrepEdvardiskjerfetogdrohanpå beina.
«Viharingentidåmiste!»ropteprofessoren.«Poltergeistenvetatendenernær.Hanbegynneråblidesperat. Vieristorfare.»
Edvardblenærmestdrattoverstuegulvet.Hansnubletisineegnebein,mengjenvantbalansen.Destormet
nedovergangenmotsoverommet.Ivoldsomfarttumletdeinnidetmørkeværelset.Edvardramlettversover engammelsmijernssengogbrasteigulvetpådenandre siden.Fortumletkomhansegopppåknærne.Hanså professorWolfsmelleigjendøren.
«Holddegidekning!»ropteprofessorenogvredom nøkkelen.«Hankommertilåprøvesegigjen!»
Idetsammesmaltnoeinnidørenfradenandresiden. Murpussdryssetfrataket.Edvardhørtehvordanpoltergeistensklørskraptemotgulvetførdenbrasteinni dørenigjen.Dentraffsåhardtatetbildedattnedfra veggen.Glassetbleknustmotgulvplankene.Professorenstomedryggenmotdørenogdelangebeinaplantetforanseg.Idenenehåndenholdthansølvskrinet. Medtommelenfiklethandesperatmedlåsenpåskrinet.
«Edvard!»roptehan.«Lukkøyneneogholdhendeneforan.Ikkeåpnedemuansetthvasomskjer!Uansett!»
Nåhaddeprofessorenfåttopplåsen.Hanholdtskrinetlukketmedtommelen.Meddenledigehåndenvred hanforsiktigomnøkkelentilsoveromsdøren.Edvard knepigjenøyneneogholdthendeneforan.Hanhørte poltergeistensklørskrapemottregulvetutenfor.Såkom denløpendemotdøren,ivillfart.Menistedetforet brakhørteEdvardatdørenbleåpnetinnenfra. «SchrecklichesDämon!»brølteprofessoren.
Idetsammehørtesetfryktelighyl.Ikkesomfraet menneskeellerdyr,mensomfratusendemonersom skrekikor.Edvardgispetavsmerte.Detkjentesut somomnoenstakkglødendestrikkepinneriørenehans. Hanholdthendeneoverøreneistedet,menshanknep øynenehardereigjen.Gjennomøyelokkenekunnehan
seetskarptfiolettlys.Hankrølletsegsammenbaksengenmedansiktetmotgulvet.Smerteniørenevaruutholdelig.
Også,daEdvardtroddehodetskulleeksplodere,ble detheltstille.Denenestelydenhankunnehøre,varhans egethjerte.Dethamretmotinnsidenavribbeina.Edvard dristetsegtilååpneetøyepågløtt.Rommetvarhelt mørktigjen.Enrøyksøylestegoppmottaketborteved døren.Skjelvendereistehanseg.
ProfessorWolflåsålanghanvar,medarmeneog beinauttilsidene.Helturørlig,ogbleksometlik. Edvardhoppetoversengaietbyksogbegynteåristeden gamlemanneniskuldrene.
«ProfessorWolf!»roptehan.«Våknopp!Professor!»
Professorensperretoppøyneneoghigetetterluft.
«Gi…Gimegskrinet,Edvard,»mumlethansvakt, menshanprøvdeåløftesegopppådenenealbuen.Han toksegtilbakhodet.Derhaddeenstorkuldukketopp ettermøtetmedtregulvet.Dørentilgangenvaråpen,og veddørterskelenstosølvskrinet.Likehelt,medlokket på.Entynnrøyksøylestegopp.
Edvardsattesegpåhukforanskrinet.Hanløftetdet forsiktigmedbeggehender.Sølvskrinetkjentesvarmtut. Detsåutsomjuvelenefunkletmerenntidligere.Han rakteskrinettilprofessoren.
«Detvirket!»utbrøtprofessorWolfogholdtskrinet framforseg.«Vitokden!»
Edvardsperretøyneneopp.
«Erpoltergeistenfangetiskrinet?»utbrøthanforbauset.«Hvavardetlyset?Ogdenforferdeligelyden?»
«Så,så,Edvard!»saprofessorWolfogreistesegfra gulvetpåstivebein.«Lamegforklare.»Hanklappet Edvardpåskulderen.
«Skrinetblefunnetavgravrøverefornærmeretrettiår siden.Selvfantjegdetblanteiendelenetilensmuglerpå etgalehusiLuxor.Senereforærtejegdettilenmystisk klubbkaltKristianiaOkkulteSelskab.Fornoendager sidenfikkjeggittinstruksertilhusholderskenminom hvordanhunkunnekontakteSelskabetogbeomskrinet tilbake.Mendetvarumuligformegåhentedetselv,derformåttejegoverlatejobbentildeg.»Hanstuderteskrinetmedetfascinertblikk.
«Sølvskrinetblesmiddifjernetider,»fortsatteprofessorWolf.«Deteren sjelefanger.Detstjelersjelentil enhversomåpnerdet.»
Edvardstirretpådetlillesølvskrinet.
«Såhvisjeghaddeåpnetskrinet…?»begyntehan.
«Heltriktig!»fullførteprofessoren.«Dahaddeskrinetsugdsjelenutavdeg,ogetterlattkroppendinsomet tomtskall.Menpoltergeistenderimot,haddeikkelenger noenkropp.Denvarkunenhvileløssjel.Såderforkastetjegskrinetmotdøråpningen,sånnat jeg ikkeskulle værenærmest.Detvilleværtfatalt!Denstakkarspoltergeistenderimot…»Hanknipsetmedfingrene.
«Vel,bortebleden.Nåerdentrygtforvartiskrinet sammenmedalledeandresomharværtsåuheldigeå åpnedet.»Hansmiltefornøyd.«Detvaretsjansespill. Mendetvirket!»
«Menjeghørtejoatdentraffdøren,»utbrøtEdvard. «Jeghørteklørnedensmotgulvet!»
«Hørte,ja!»saprofessoren.«Menhva så duegentlig?
Poltergeistererfarligeogslue.Dekanflyttetingmed tankene.Dekanfågjenstandertilåristeogbevegeseg. Dekanspilleørenedineetpuss.Mendukanaldrise dem,deharnemligingenkropp.»
Edvardsaingenting.Ettermiddagensbegivenheter
haddegjorthanfullstendigutslitt.Altdettepratetom ondeånderogsjelefangeregjordehansvimmel.
ProfessorensåpåEdvard,somomhanlestetankene hans.
«Kom!»saprofessorWolf.«Laossgåutentur.Jeg kunnetrengelittfriskluft.»