Bryggens Venner 2022

INNHOLD

STØTTEANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Anders O Grevstad • AS J. Ludwig Mowinckels Rederi • Bara • Bryggen Husflid AS Bryggen Tracteursted • Campelen på Bryggen • Finnegården Hotel & Restaurant

Fløibanen AS • Friele Gruppen • Glass Thomsen • Handelsbanken • If forsikring

Informativ.no • J. H. Nævdal Bygg AS • Laksevåg elektro • Padøy Transport Runway-Norway • Shearwater • Steinsenteret, Åsane Sand og singel • TING Universitet i Bergen • Urheims Elektrokompani AS, Vestland fylkeskommune, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond, Universitetet i Bergen.

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og Sparebanken Vest.

Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.

BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, VDELING NÆRING, IDRETT OG KIRKE

MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER

I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.

Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdenskulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.

Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidragsytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN

Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedalsgården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende området begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffersone. Stiftelsen eier i dag 40 av Bryggens 62 bygninger.

For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet:

- Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.

- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.

- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.

- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.

- Fremme forskning om Bryggen, dens byggeskikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.

- Formidle kunnskap og forskningsresultater.

- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.

Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

JUBILEUMSÅRET 2022

Bryggens Venner er tilbake til et normalår – etter at pandemien slapp taket ved begynnelsen av 2022.

PETTER A. VISTED, STYRELEDER BRYGGENS VENNER

Bryggens Venner kan se tilbake på et interessant år. Det har vært gjennomført mange spennende møter, kjørt annonser på verving i både BT og BA, gjennomført en særdeles vellykket Bryggetur til Kings Lynn, England, og videre har vi hatt mange spennende og interessante foredrag på «Bli kjent med din Brygge!».

Grunnet pandemien i begynnelsen av 2022 ble møtene avholdt etter de retningslinjer det offentlige hadde foreskrevet, slik at ca 30 deltok på møtene mot normalt 60/70.

Det ble flere og vellykkete møter, spesielt grunnet vår dyktige foredragsholder dr. professor Geir Atle Ersland, som er den som kjenner Bryggen best.

Et vellykket Årsmøte, med etterfølgende medlemsmøte, som ble særdeles interessant med adm.dir. Aslak Sverdrup, Akvariet, som orienterte om fremtidsvyer for denne store turistattraksjonen, som betyr mye for det marine miljøet.

I september deltok styreleder Petter A. Visted på Nordic World Heritage Conference 2022 på Rjukan/Notodden.

Vi avholdt vårt høstmøte den 04. oktober. Litt over 60 medlemmer deltok på møtet.

Vi feiret storstilt vårt 60-års jubileum med både fagkonferanse og jubileumsmiddag. Se egen omtale.

Vårt tradisjonelle julemøte ble avholdt 07. desember. Se egen omtale.

For øvrig har Bybane-saken også preget 2022. Se egen omtale

Verving har stått sentralt, og vi har hatt annonser og aktiviteter.

For styret er det viktig å ivareta Bryggen på best mulig måte og dette vil vi holde på med fremover til glede for våre medlemmer, våre kolleger, samarbeidspartnere og byen vår.

Styret takker alle bidragsytere, som gjør det mulig å drive vårt arbeid videre.

TENK OM …

Tenk om Høyres byrådsleder i 2012 hadde stilt seg opp i sentrum og pekt mot et fjell og sagt det selvfølgelige at bybanen til Åsane skulle gå i tunnel for å skåne sentrum og Verdensarvstedet Bryggen – så hadde vi i dag kunne sette oss på linje 2 til Åsane. Linje 3 til Fyllingsdalen ville ha vært påbegynt. Det er lite konstruktivt å tenke på det som kunne ha vært. Etter ti års kamp mot vindmøller, frustrasjon over politisk hestehandel og en fagetat med trangboret tunnelsyn, bobler det over.

Daværende byrådsleder er tilbake i Bergen. Nå er Monica Mæland leder av Bergen Næringsråd. Hun overtar en organisasjon og virksomhet som har utviklet seg formidabelt under solid og dyktig ledelse av Marit Warncke. Mæland kan forventes å videreføre Warnckes ene, ulykkelige valg; den urokkelige overbevisningen om at det vil tjene næringslivet å lamme sentrum i en årrekke mens det graves, og deretter å fylle arealet med jernbane. Det er neppe grunn til å tro at denne bagasjen står igjen i Olav Kyrres gate når hun tar den korte turen til Rådstuplassen. Går det riktig bra ved valget til høsten, skal hun lede møtene i Det Gamle Rådhuset. Byrådet skal ledes av Høyres Christine Meyer. Hun har for lengst flagget at Høyres kamp for tunnel er over, og har belitet seg i bybanesaken. Triumviratene i det gamle Roma kunne ikke ønsket en mer verdig arvtager.

Tenk om disse hadde tatt inn over seg verdien av Bryggen. Tenk om de hadde tatt inn over seg en visjon om et trafikkfritt sentrum for miljøet, folket og fremtiden.

Fagetaten følger bare hva politikerne har bestemt. Gjør de ikke? Gode ambassadører for bybanens hovedprinsipp; et vakkert, skinnende, effektivt transportmiddel som ikke kan skjules av fjell og mørke tunneler. Slik er ikke en moderne bybane, må vite. Fagetaten er ikke uten egen vilje. Når presset ble for stort, og de måtte legge frem et tunnelforslag, ble resultatet uspiselig. Selvfølgelig.

Tenk om denne kompetansen hadde vært rettet inn på å finne en tunnelløsning, og ikke bare lete etter motargumenter.

Nå er realitetene ved å legge bybanen gjennom sentrum og over Bryggen i ferd med å materialisere seg. For hver dag som går blir prosjektets detaljer klarere. For hver dag som går stiger kostnadene. De er allerede blitt så høye at bybanen til Åsane er blitt et skimrende luftslott. Det er før de første spadetaket er gjort, og før de faktiske regningene strømmer på.

Tenk om fornuften vant frem.

KIM F. LINGJÆRDE, STYRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Bernt-Håvard Øyen

Direktør, Stiftelsen Bryggen

BESØKSUTVIKLINGEN PÅ BRYGGEN I 2022

Stiftelsen Bryggen fikk i 2005 montert tre telleapparater i to passasjer på Bryggen. Disse har etter hvert gitt oss en lang tidsserie med nøkkeltall for besøkstrafikken. Fortsatt har vi i 2022 ettervirkninger av COVID, men antall besøkende har gradvis tatt seg opp, og vi er nå tilbake til situasjonen vi hadde i 2011-2012.

Stiftelsen Bryggen fikk i 2005 montert tre telleapparater i to passasjer på Bryggen. Disse har etter hvert gitt oss en lang tidsserie med nøkkeltall for besøkstrafikken. Fortsatt har vi i 2022 ettervirkninger av COVID, men antall besøkende har gradvis tatt seg opp, og vi er nå tilbake til situasjonen vi hadde i 2011–2012.

Antall besøk inn i passasjene på Bryggen per år over de siste fire år ser slik ut:

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

2019 2,02 mill.

2020 0,39 mill.

Antall besøk inn i passasjene på Bryggen per år over de siste fire år ser slik ut:

2019 2,02 mill.

2021 0,62 mill.

2020 0,39 mill.

2022 1,23 mill.

2021 0,62 mill.

2022 1,23 mill.

Antall besøk Bryggen per måned, fra jan. 2019 til og med des. 2022

Antall besøk Bryggen per måned, fra jan. 2019 til og med des. 2022

Figur 1. Månedstrafikken, sum (hhv. inngang Jakobsfjorden, inngang Bredsgården, øvre port Bredsgården, over de fire siste årene. COVID (rød pil) rammet oss i mars 2020.

Figur 1. Månedstrafikken, sum (hhv. inngang Jakobsfjorden, inngang Bredsgården, øvre port Bredsgården, over de fire siste årene. COVID (rød pil) rammet oss i mars 2020.

Årene 2020 og 2021, «COVID-årene», er nå blitt historie, men det er to år som i sterk grad har gitt lav besøkstrafikk til Bryggen, og fortsatt er trafikken lavere enn det den var før COVID. For flere av de publikumsrettede virksomhetene på Bryggen har lave besøkstall vært krevende, uten

at det er så lett å kvantifisere dette. Noen virksomheter kan omsetningsmessig skilte med svært gode år.

Vi ser også at antall besøk i 2022 har tatt seg bra opp, og at vi er nå oppe i besøkstall slik de var for ca. 10 år siden.

Bryggen, besøkstall 2005-2022

Bryggen, besøkstall 2005-2022

Totalt antall besøk Turister (totalbesøk – egentrafikk) Cruiseturister Bergen

Figur 2. Fordeling av trafikk på hhv brutto antall besøkende sum i to passasjer (blå), «turist-besøk» (oransje) definert som brutto antall besøkende minus egentrafikk (januar-trafikken) og antall cruise passasjerer over Bergen havn («cruise-turister», grå). Korrelasjonen mellom antall besøk og antall cruise-passasjerer over Bergen havn er høy, 0,95.

Figur 2 Fordeling av trafikk på hhv brutto antall besøkende sum i to passasjer (blå), «turist-besøk» (oransje) definert brutto antall besøkende minus egentrafikk (januar-trafikken) og antall cruise passasjerer over Bergen havn («cruiseturister», grå). Korrelasjonen mellom antall besøk og antall cruise passasjerer over Bergen havn er høy, 0,95. Årene er to år som i sterk grad har besøkstrafikk til Bryggen . For flere av publikumsrettede virksomhetene på Bryggen , uten at det er å kvantifisere dette gode år.

Vi ser også at vi er nå oppe i besøkstall slik de var ca. 10 år siden.

Sommeren og høsten 2022 var preget av et godt besøk på Bryggen.

BRYGGEN FØR OG NÅ

RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Fra «hagene» og vestover mot Bugården (Arend Meyer’s kjeller) og Engelgårdens passasje (til høyre).

Foto: Stiftelsen Bryggens arkiv [Fotograf er trolig Olaf Runshaug]. Fotoet er antakelig fra slutten av 1930-årene. Merk vippebommen sentralt (om)plassert.

Fra ”hagene” og vestover mot Bugården og DNB-eiendom. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, mars 2023.

Jerndøren til kjelleren i Bellgården i 1962, i svært dårlig forfatning. Foto: Hansteen, arkiv Stiftelsen Bryggen, 1962.

Døråpning og tredør til steinkjelleren i bygning Bellgården 7g. Feltene i døren er laget ut fra den originale dørens utseende. I dag keramikkverksted. Foto: Runar Grønlie, Stiftelse Bryggen mars 2023.

Stolpehuset lokalisert i øvre del av Jakobsfjorden/Bellgården med sin originale posisjon mellom «Midthuset og Hetlandkjelleren, før flytting». Foto: Hansteen, Stiftelsen Bryggens arkiv 1963.

Fotoet er tatt fra samme posisjon, og viser «Stolpehusets» gamle og nye plassering (til venstre for Næsshuset).

Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen mars 2023.

Bumannen, gårdssymbolet for Bugården. Foto: Stiftelsens Bryggens arkiv. Fotoet er antakelig tatt på 1930-tallet.

Bumannen, fortsatt gårdssymbol for Bugården selv om nordre deler av bygningsmassen er borte. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, mars 2023.

FLAGG OG FLAGGING PÅ BRYGGEN

Besøkende til Bryggen har antakelig lagt merke til at det tidvis fra røstene på frontbygningene, bl.a. på nasjonaldagen, stikkes ut horisontale stenger med norske flagg. Videre blir det av og til satt opp en rekke med flaggstenger ute ved fortauet som benyttes for flagging ved festdager og ved høytideligheter. Gamle og nye flaggskikker på Bryggen er gitt omtale.

BERNT-HÅVARD ØYEN • DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Flagg og vimpler – lang historie på Bryggen I 1921 gav kirkehistoriker og professor ved Universitetet i Oslo, Nils Oluf Kolsrud [1885–1945] ut et skrift med tittel «Bergen bys segl. Vaapen, farver og flag (Kolsrud 1921). Arbeidet ble trykket i Bergens Historiske Skrifter nr. 27 samt gitt ut i bokform som innbundet særtrykk.

I artikkelen tar Kolsrud bl.a. for seg spørsmålet om Bergens byvåpen, men han har også med et interessant avsnitt om bruken av flagg på Bryggen. I kapittel 3 skriver han:

«Festlig flagning er en gammel skik i Bergen. Naar de kontorske holdt sine spill (avskaffet i 1671), forteller Jens Laurizsøn Wolff i 1651, at «udaf alle de Gaarde, som der spilles udi, hengis Faner ud, som vayer Nat og Dag meden de spille og giøre Giæstebud, det samme giøre og de Tydske Stæders Skippere, som med deris Skibe ligger ved Bryggen, de lader vaye deris Flagge og Bulsaner [vimpler], og løsner deris Stycker [kanoner] naar der drickes Skaaler; De som skal spille gaar ud ad Marcken, og indkommer igjen med Proces [):opptog/i prosesjon]. Paa vippebommene blev opreist store grønne furutrær …»

Kolsrud sier videre: «... Helt siden midten av det 17de aarhundre var det til like skik at flage paa Vaagen og Bryggen ved høitidelige begivenheter i landets og byens historie. Den 24. august 1648 da Kong Fredrik III blev hyllet i Christiania, deltok også Norges gamle hovedstad i festen. Der blev git salut fra Fæstningerne og fra en Hollandsk konvoi, og alle skibe paa Vaagen og de Kontorske flagede ...»

Da stiftsbefalingsmann kammerherre Levetzau i 1774 forlot Bergen for å overta sit nye embede i Christiania «ble det flagget så vel på «HandelsContoiret som paa de paa Vaagen beliggende

Skipe». Om dette var festlig flagging for å hedre Levetzau eller om man flagget i pur glede over at overflytningen fant sted – det sier Kolsrud ikke noe om .

Gårdsflagg, vimpler og nasjonalflagg

De enkelte handelsstuerne på Bryggen har i lange tider hatt egne flagg. Når skikken ble innført er imidlertid usikkert. Jens Lauritzsøn Wolff fortæller i 1651 at der blev hængt ut «faner i de gaarde hvor de kontorske holdt sine spill. Et flag for gaarden Jakobsfjorden blev anskaffet i 1643 fra Hamburg paa felles bekostning av gaardens kjøpmenn, svende og drenge». Fra Jakobsfjordens gesellbok kan man lese at anskaffelse av flagget kostet den nette sum av 26 riksdaler. Ved kongeparets besøk i Bergen i 1733 «saaes hver Contoirs Flag udhængt langs Tyskebryggen». Gårdsflaggene pleide å bli stukket ut på en stang gjennom en glugge eller et vindu i baneloftet (røstet), og flaggene hang ned som faner. En teori om at de runde front-røst-vinduene på Bryggen hadde en praktisk funksjon ved flagging får dermed en viss tilslutning, men det forekom også flaggstang-utstikk fra rektangulære luker/røstvindu. På ekstra store anledninger benyttet man vippebommene ytterst på plattingene/bryggene til å heise nasjonalflagget.

I «Nystemten – Udsigter fra Ulrikken (1791)» har Johan Nordahl Brun poetisk skrevet om Vågen og Bryggen i 6. vers: Der seer jeg Skoven af Masterne høie, Handlende Stuers bredvaiende Flag, Vippebom seer jeg sig flittig at bøie, Flittig at hæve. – Tangenternes Slag Paa dette Handels-Claveer gav Musik, Og Vare af Skuderne dandsende gik.

1 Historiker Ludvig Daae skriver: I 1772 blev Levetzau Stiftamtmand i Bergen og vandt her saa stor Popularitet, at der opkom det« Sagn, at han var en Prinds af Kongehuset, der under et fremmed Navn var kommen til Landet for at paase Nordmændenes Tarv.

I tiden før 1814 var det Danebrog som dominerte, etter 1820-årene ble det benyttet ulike flagg, også unionsflagget, «sildesalaten».

Det norske handels- og orlogs-flagget, slik vi kjenner det, ble approbert av Stortinget i mai 1821. Forslaget ble opprinnelig lagt frem av kjøpmann Fredrik Meltzer [1779–1855], Eidsvollsmann i 1814. I årene etter 1821 levde det norske handelsflagget og unionsflagget side om side. Fra private skip og eiendommer vaiet handelsflagget, mens unionsflagget ble heist på festninger og marinens skip. Flaggloven om bruken av det trefargede handelsflagget ble vedtatt 15. desember 1898.

Johan F.L. Dreiers guache fra “Contoiret I Bergen” fra 1817 illustrerer på en god måte Bruns beskrivelse over, og vi ser fortsatt at det er Danebrog det flagges med. I flere av Dreiers fremstillinger fra Bryggen er det illustrert at det fra gårdenes vippebommer ble flagget med andre flagg enn nasjonalflagg. Bakgrunnen for dette vites ikke sikkert, men det kan pekes på at de ulike handelsstuene hadde gode forretningsforbindelser til en rekke land og provinser.

Christian Koren-Viberg har meddelt forfatter Kolsrud øyenvitneskildringer om flaggskikken for tre av gårdene på Bryggen. Han skriver:

«... Enhjørningens og Solegaardens Flag var almindelige [trefarvede] norske Flag med en hvit firkant i Korsets Midte; hvori henholdsvis en Enhjørning og en Sol.

Dramshusens Flag, benyttet paa Vippebommen, var et hvidt Flag med en rød kant og saavidt jeg erindrer, med unionsmerke i det ene hjørnet. I midten saaes en liggende Løve holdende Kontorets Vaapen. Flagget eksisterede i 1898 og kan maaske endnu findes.

Gaarden Guldskoens Flag, har jeg aldri seet. Min Far [J.W. Olsen 1829­98] fortalte at han havde set det. Det var ikke et Vippeflag, men hang da paa den horizontale stang gjennem Gavlvinduet. Paa den hvide dug saaes ikke bare Skoen, men Gaarden selv, og Skoen over Indgangen. Hvorvidt Guldskoens Flag havde rød kant, ved jeg ikke. Alle disse Flag tilhørte vel Tiden omkring 1850, og var kanskje af Losting, som malede Oldermanskapets gule silkefendel i 1859 ...»

Figur 1. Utsnitt av J.F.L. Dreiers guache over nordre del av Tyskebryggen fra 1817. Kilde: UiB-Marcus.

Vi kan ut fra ovenstående skildringer konkludere med at man i alle fall frem til siste halvdel av 1800-tallet ved høytideligheter foretok koordinert gavlflagging fra mange av gårdene på Bryggen, og der man benyttet sine respektive gårdsflagg.

Flagging med nasjonale flagg, foregikk opprinnelig ikke ut fra gavlene, nasjonale flagg og vimpler ble festet i toppen av vippebommene. Vippebommene ble fjernet fra Bryggene etter to kaiutvidelser, først foran det som senere ble kalt Murbryggen i sør, dernest foran gårdene i nord. Ved høytidelige anledninger, bl.a. ved Holbergjubileet i 1884 ble det også hengt opp lykter i toppen av vippebommene, for illuminasjon. Tradisjonen med å benytte norske flagg fra røstet og i gavlene er antakelig av nyere dato, og en rekke foto fra 17. mai-feiring på Bryggen indikerer at skikken grep om seg i mellomkrigstiden.

Flagging i nyere tid

Flaggborgen med 13 stenger i rekke ute på frontarealene ble etablert i 2002 på initiativ fra daværende byantikvar Bente Mathisen. Hovedideen var å markere verdensarvstedet, og å ramme inn fronten og Bryggens gjenværende bygningsstrukturer. Flagg som utgjør en festdrakt, med UNESCO-logoen sentralt plassert, ble utarbeidet. Absolutt Form v/Rolf Hermansen stod for bannerdesignen. Han hentet fargemessig inspirasjon fra den kraftige dekoren Brygge-gårdene hadde på 1700-tallet, og ikke minst den «kronede tørrfisk».

Det har også de siste tiårene vært gjort noen forsøk med andre flagg, vimpler og bannere, bl.a. har man på Verdensarvdagen (8.9) og i forbindelse med UNESCO markeringer valgt å flagge med gavlflagg (Fig. 2). Men ved høytideligheter er det stort sett nasjonalflagget som i dag benyttes. Omfattende istandsetting av bygningsmassen har de siste 20 år gjort det vanskelig å få til en komplett flaggborg på fasaderekken.

Schøtt på Bryggen

Mange som tenker på flagg og Bryggen vil antakelig ha assosiasjoner med Jakob Schjøtt Flaggfabrikk, Bryggen, som lenge var lokalisert i fronten av Bredsgården 1a. Her solgte man fra mellomkrigstiden og helt frem til tidlig på 2000-tallet små og store flagg samt vimpler.

Litteratur

Kolsrud, N. O. 1921. Bergen bys segl. Vaapen, farver og flag. Bergen historiske skrifter 27. Nordahl Brun, J. 1791. Udsigter fra Ulrikken. Jacobsfjordens gesellbok https://www.yumpu.com/no/ document/view/18626942/avskrifter-av-det-norskekontors-brev.

Figur 2. Gavlflagg fra røstene på Bryggen, antakelig fra 17. mai 1952. Kilde: UiB-Marcus. Gustav Brosings fotoarkiv.

Figur 3. Forsøk med bannere fra gavlstenger, sept. 2002. Foto: Høvik, Bergens Tidende.

Figur 4.. Nikolai Astrup sitt bilde Tyskebryggen 1914–1924 (olje på lerret). Kilde: Kode, Bergen. Astrup har her malt skråstilt flaggstang.

BRYGGEN OG HANDELSBYEN BERGEN

Hansaen, nordlandshandelen og verdshandelen al fresco

Bryggen og handelsbyen Bergen sett gjennom måleri

Handelsbyen Bergen har utgangspunkt i Bryggen. Handelen på Bryggen la grunnlaget for Bergen som handelsby i verdsklasse. Frå Bryggen som midtpunkt vart Bergen eit internasjonalt sentrum i verdshandelen. Utan nordlandshandelen og Hansaen, ingen verdshandel på Bryggen og i Bergen.

Denne kjennsgjerninga er vorten formidla i generasjonar gjennom ulike studiar – arkeologiske, biologiske, geologiske, historiske, økonomiske, bygningsstrukturelle og arkitektoniske. I mindre grad har reine skjønnlitterære og biletkunstnarlege studiar vore nytta som grunnlag for å kasta lys over Bryggen og den mangslugne aktiviteten der. Ofte er «harde data» prioritert som grunnlag for Brygge-studiar. Men Bergen har eit skattkammer av kunstnarlege framstillingar av handelen knytt til Bryggen: nemleg Frescohallen – ein av Noregs nasjonale kunstskattar. Frescohallen i Børsbygningen på Vågsallmenningen er i dag ein del av «Bergen Børs Hotel», eigd av hotellog restaurantkjeden «De Bergenske».

Frescohallen som formidlar av handelsbyen Bergen

I Frescohallen har målaren Axel Revold (1887–1962) i 10 monumentale fresker framstilt handelsaktiviteten knytt til Bryggen og Bergen, med vekt på ein by som tradisjonelt har vendt blikket både nord og mot den internasjonale omverda. Freskene er delte inn i tre tema. Det er eitt hendelsrelatert tema for kvar av dei tre dekorerte veggflatene, som består av to kortveggar og ein langvegg. Den fjerde veggen er vindaugsvegg som ikkje let seg dekorera.

Kortveggane er delte i tre bogefelt og langveggen i fire. Kvart av bogefelta er 5 meter breie og 6 meter høge, og mellom bogefelta er dekorerte søyleutspring i marmor. Børslokalet er heller stort, 25 meter langt og 18 meter djupt. Revold hadde ei stor flate å fylla.

Det overordna temaet for freskene er kalla Varebytte og dei tre hovuddelane har ulike motiv og uttrykk som skapar motståande kontrastar. Langveggen, kalla Bergensveggen, skildrar hamna i Bergen med lasting, lossing og eit travelt kjøpmanns- og handelsliv. Langveggen er omgjeven med framstellingar av handelsruter som vart etablerte allereie i hansatida: Nordlandsfisket på den eine sida, som er skildra på den sørlege veggen kalla Nordlandsveggen. Og vegen ut i den eksotiske verda på den andre, som er skildra på den nordlege veggen kalla Verdensveggen, med regnskog og korndyrking i den nye verda.

Den nordlege veggen, Verdensveggen, er måla med utgangspunkt i moderne handelsverksemd og internasjonale kontaktar. Verdensveggen står i opposisjon til den sørlege veggen, Nordlandsveggen, ved at tropisk landskap, varme, gylte kornåkrar og fruktbar jord kontrasterer dei kalde blåtonane i freskene som illustrer Lofothavet på den sørlege veggen.

Kvardagsliv, realisme og kubisme

Kunstsynet til Revold gjekk ut på at bileta skulle vera realistiske. Motiva måtte difor vera lett attkjennande. Freskene skulle dessutan vera forteljande – episke. Dei skulle vera som eit rytmisk dikt om dagleglivet. Dette fekk Revold fram ved å framstella bileta i ein enkel stil og ved at freskene i hovudsak er frie for symbolikk. Visjonen hans var dessutan å framstilla Børshallen som ein stad der ein formidla varer og ikkje transaksjonar av dåtidas papirpengar. At bileta ikkje skulle signalisera ei domene der ein tente pengar, var viktig for han. Varehandelen skulle setjast i høgsetet.

Revold løyste oppgåvene ved å fylla veggane med menneske i arbeid. Indirekte reflekterer såleis utsmykninga den mangfaldige verksemda som har vore fundamentet for det økonomiske livet i Bergen. Freskene er ein slags “teikneserie” i kjempeformat der Revold lar oss møta fiskarar på Lofothavet, sjøfolk som fraktar varer, sjauarar

GUNNSTEIN AKSELBERG, PROFESSOR EMERITUS UIB, NORDISK SPRÅK

på Bryggen, industriarbeidarar, bønder som dyrkar jorda, handelsfolk, og dei som sår og haustar av overfloda i naturen under fjerne himmelstrøk. Motiva er i hovudsak tradisjonelle næringar som fiske, kysthandel og jordbruk, såkalla friluftsmotiv. Berre to motiv skil seg ut med industriell modernitet som motiv: fresken med skipsbygging på eit verft (Bergensveggen) og fresken med arbeidarar i eit skipsrom (Verdensveggen). I raffinert kubistisk biletspråk fortel måleria soga til ein handelsby. ”Et rytmisk sammenbundet dikt om det daglige liv”, var Revold sine eigne ord om det kunstnariske resultatet i Børshallen. Det illustrerte romet vert opplevd best gjennom vandring i rommet frå freske til freske, altså gjennom ein slags biletpromenade.

Børsbygningen og dekoreringa

Børsbygningen er oppført 1861–62 for Bergen

Børs som tidlegare hadde halde til i eit skur på Bryggen. Arkitekten var Franz Wilhelm Schiertz som teikna bygningen i seinklassisk stil i to etasjar med flatt tak. I 1893 vart det bygt på ein ekstra etasje etter teikningar av Lars Solberg, og bygningen vart så kledd med raud teglstein og kleberstein. I dag er dette arkitektoniske monumentet rekna som ein av dei viktigaste nyrenessansebygningane i Bergen.

Ideen med å dekorera hallen med fresker går attende til 1893. Landskapsmålaren Julius Holck tilbaud seg då å ta oppdraget, men først etter 20 år, i 1912, kom kjøpmann Johan A. Mowinckel tilbake til ideen. Ein av grunnane var at Bergen i

Revold si samtid var ein sentral hamne- og sjøfartsby i verdssamanheng med fleire tilknytingar til internasjonale farvatn og marknader. Fram til 1916 mangla det likevel midlar til å få sett i verk arbeidet. Så kom ein børsoppgang, og det vart tatt initiativ til ei pengeinnsamling. Etter krigen var det samla inn knapt 135 000 kroner, noko som gav grunnlag til å lysa ut ein nasjonal konkurranse i 1918.

Axel Revold deltok med utkastet Varebytte. Ideen hans var å skildra Bergen som by i sentrum av internasjonal handelsverksemd. I tevlinga konkurrerte Revold med Per Krogh (1889–1965) og Henrik Sørensen (1882–1962). Alle vart premierte, men Revold gjekk av med sigeren –som vart kunngjord i 1918. Revold utførte arbeidet i perioden 1921–23.

Axel Revold og frescomåleria

Revold var, som konkurrentane Krogh og Sørensen, sterkt påverka av den franske målaren Henri Matisse (1869–1954). Utsmykkinga av Børshallen er såleis mykje inspirert av Matisse si lære, noko som særleg kjem til uttrykk i fargebruken og i skjematiseringa av motiva. Sjølv var Revold oppteken av at han representerte ei vidareføring av den dekorative stilen til Gerhard Munthe (1849–1929). Munthe var forresten sjølv påverka av Matisse. Bileta til Revold viser elles allmenne påverknader frå kubismen og geometrisering av naturformer.

I utlysinga av den nasjonale konkurransen om utsmykking av Børshallen vart det opplyst at målararbeidet skulle utførast med mett olje på lerret eller som al fresco. Revold valde å utføra dekorasjonane al fresco, og han reiste difor til Frankrike og Italia for å studera teknikken grundig. Der var han verande eit års tid.

Varebytte vart eit av hovudverka til Revold og det markerte dessutan ein ny epoke i norsk kunstog monumentalmåleri. Perioden som Revold var aktiv i, vert ofte kalla for fresco-epoken og omfattar åra 1918–1950. Fleire av hovudverka til dei store norske kunstnarane i denne perioden var frescoutsmykkingar. Til desse høyrde mellom anna Emanuel Vigeland (1875–1948) (kykjeutsmykkingar), Gerhard Munthe (dekorasjonane i Håkonhallen) og Edvard Munch (1863–1944) (dekorasjonane i Universitetsaulaen).

visit Bergen / Mathias Falcone - visitbergen.com

Auladekorasjonane til Munch hadde nok eit meir moderne preg enn freskene til Revold, mest av di Munch i større grad såg bort frå historiske referansar og ved at han hadde eit mykje friare penselstrøk og ein meir dekorativ fargebruk. Revold var ein meir forsiktig dekorativ kunstnar enn Munch, og dessutan var Revold, i motsetning til Munch, mykje opptatt av symbollaus realisme.

Arbeidstilhøva til Revold i Børsbygningen var elendige. Bygningen var heile tida i travel bruk medan han arbeidde der. Revold og assistentane hans var berre skjerma med teppe frå aktiviteten i lokalet. Ljoskjelda hans var ei lommelykt og han fekk aldri sjå bileta sine på fråstand før dei var ferdige og teppa vart fjerna.

Det er råd å sjå ei utvikling i Børs-bileta til Revold på den måten at han er meir forsiktig og skjematisk i dei fyrste bileta enn i dei seinare. I dei seinare finst det t.d. ein mykje fyldigare koloritt. Det finst noko variasjon i fargebruken frå felt til felt, men gjennomgåande finst det mest brotne raude, gule, grøne og blå fargar.

Revold hadde også eit arkitektonisk motiv bak freskene sine på den måten at dei skulle vera ein reiskap i arkitekturen si teneste. Dekorasjonane skulle få fram den best mogelege utforminga av rommet, og motiva skulle vera naturlege og stå i samanheng med hallen sin funksjon som børs.

Einskildfreskene

Nordlandsveggen

Alle dei tre felta i Nordlandsveggen er knytte til fiskeproduksjonen i Lofoten. På denne veggen finst desse freskene1:

• «Livet på Lofothavet»/«Fiskerne samles på Lofothavet».

• «Fisken tørkes på hjell»/« I land blir fisken tilberedt, – og tørkes på fiskehjellene».

• «Seilas til Bergen»/«Sydover – mot Bergen –hvor det ferdige produkt skal selges». Dei tre freskene skildrar såleis heile prosessen i nord frå fangsten vert dregen opp or havet, gjennom tilverking og tørking til utskiping på jekter til Bergen. Heile tørrfiskproduksjonen er såleis her samla i eit nøtteskal.

Bergensveggen

Temaet i Bergensveggen tar føre seg hamna i Bergen som sentrum for ei verdsomspennande handels- og skipsfartsverksemd med hektiske og travle aktivitetar som inkluderer mellom anna lossing frå dampskip, fiskeeksport og moderne skipsverft. Freskene på denne veggen har desse titlane:

• «Fiskeeksport, Bergen havn»/«I større seilskuter blir Nordlandsfisken sendt ut på Verdensmarkedet».

• «Lossing fra dampskip og bortfrakting med hest og vogn, Bergen havn» / «Hjuldamperen fører korn fra fremmede havner til Bergen».

• «Moderne skipsverft»/«Skipsverftene bygger stadig større moderne skip for å tilfredsstille kravene i øket verdenshandel».

Den eine av freskene på Bergensveggen, «Jektene etter fremkomsten til Bergen»/«De tungt lastede Nordlandsjekter samles på Vågen», merkjer seg ut ved at den representerer måleriet «Nordlandsstevne».

Her på langsida finst måleriet Nordlandsstevne som viser jektene etter framkomsten til Vågen. Nordlandsstevne er namnet på ei skisse som var førearbeid til freskene i Børsen. Skissa har eit heller lite format i høve til fresco-versjonen, 146 x 138 cm, og ho er måla i olje på trefiberplate.

Motivet til Nordlandsstevne er framstillinga av Bergen som ein travel sjø- og handelsby. I framgrunnen av maleriet er det ei hamnebrygge sett saman av fleire kvinner og menn. Det er aktivitet i maleriet der fleire av mennene lossar og lastar varer frå bryggeområdet til skipa som er ankra ved Bryggen. I midtgrunnen av maleriet er det plassert tre jekter, som er taua samman, og lasta med ulike gods og handelsvarer. I bakgrunnen av maleriet dei lett attkjennande husrekka, som i dag sjølve ikonet for Bryggen i Bergen.

Verdensveggen

Temaet på veggen tar føre seg kontakten med utlandet og tilførsla av importerte varer. Dette står såleis i kontrast til den motståande kortveggen, Lofotveggen, og veggen er mindre einskapleg i framstillinga. Temaa på denne veggen er desse:

1 I teksten her nyttar eg både korttitlane på dei einskilde freskene og dei noko lengre og episke titlane som finst i Axel Revold, Carl O. Gram Gjesdal og Per Remfeldt (1964): Frescohallen. Bergen: Bergens Privatbank. Korttitlane er plasserte fyrst, dinest dei episk forteljande.

• «Maskinrom»/«Mennesket, en viktig faktor i maskinaldersens hastige jag».

• «Moderne åkerbruk med selvbinder, såmann og beitende kveg»/ «Landbrukets forskjellige faser viser dyking og foredling av naturen produkter».

• «Tropelandskap. Innfødte som frakter varer i kanoer»/ «Under fjerne himmelstrøk skjenker naturen villig av sin overflod».

Frecohallen som historisk dokumentasjon Det er forvitneleg at eit nasjonalt hovudarbeid i monumental frescomåling har som motiv ulike sider ved Bryggen og Bergen knytt til nordlandshandel, hansatida og verdenshandel.

Freskene er Axel Revold si tolking al fresco frå mellomkrigstida av Bryggen og Bergen som sentrum i verdshandelen sett i eit historisk perspektiv, og dei gjev eit viktig supplerande bilete til det biletet av Bryggen og Bergen som kjem fram i andre kjelder.

At freskene har funnest i eit offentleg rom for kvardagslege og trivielle aktivitetar der publikum har ferdast i 100 år, gjev bileta ein særleg pedagogisk funksjon og tyngde.

Dei haldningane og ideala som måtte kunna lesast ut av bileta, er ikkje tema i denne

artikkelen. Fleire av verdiane og normene i freskene er nok ikkje politisk korrekte i dag, særleg om ein nærstuderer framstillinga av menneska og det langt på veg mannsdominerte og maskuline samfunnet som er ispedd ein viss vitalisme. I bileta vert det fokusert på kvardagsslit og kroppsarbeid, noko som høver svært godt til miljøa som er knytte til nordlandshandel, bryggesjau og eksport på segl- og dampskip. Personane er typar og ikkje einskildindivid. Dei utfører arbeidsoppgåvene sine andletslause og heroisk. Revold får fram kollektivet ved at personane er avindividualiserte. Tolkinga og framstillinga til Revold er ein viktig del av freskene som historisk dokumentasjon. Freskene fortel om historiske tilhøve gjennom mange hundreår, samstundes som freskene i dag er historiske kjelder om verdiar, haldningar og normer som fanst i mellomkrigstida. På same viset som all forsking knytt til Bryggen og Bergen vil vera prega av den perioden som forskinga er gjennomført i. Die Zeitgeist vil prega all tolking, alle metodeval og all dokumentasjon – også måleria i Frescohallen.

I år, i 2023, har freskene i Fresco-hallen 100-årsjubileum. Noko både Bryggen og byen Bergen burde merka seg!

DA HALVE BRYGGEN BLEI RIVEN 1

Bergen kommune vedtok i 1899 rasering og nybygging i den søre delen av Bryggen, frå Nikolaikirkeallmenning til Finnegården. Denne inneheldt Det hanseatiske Museum, og måtte få stå i påvente av ei ny lokalisering. Mellom det fåtalet kulturhistorisk interesserte personar som på det tidspunktet var opptekne av den gamle bebyggelsen, varsla bystyrets vedtak begynnelsen til slutten for heile Bryggen.

GEIR ATLE ERSLAND, PROFESSOR I HISTORIE, UIB.

Johan Christian Koren Wiberg dreiv Det hanseatiske Museum, og hans haldning var å berga det som bergast kunne. Da rivinga tok til, var han alt godt i gang med ei stor illustrert framstilling. Koren Wibergs innsats i denne samanhengen blei omtala i føreordet til det kommunale raserings vedtaket. I 1899 var framstillinga Det tyske Kontor ferdig, samtidig som rivinga var godt i gang.

Det tyske Kontor skil seg ut mellom Koren Wibergs lokalhistoriske framstillingar. Han registrerte opplysingar, teikna grunnplanar og oppriss av gardane, og noterte spreidde opplysningar. Det har tydeleg preg av å vera eit registreringsarbeid for å dokumentera for ei framtid der Bryggen ikkje lenger var del av bybildet. Arbeidet presenterer analyse eller dristige hypotesar av det slaget som blei karakteristiske trekk ved alle hans seinare arbeid. Men på eit punkt kom Koren Wibergs engasjement klart fram:

”Man har i de senere aar ikke saa sjelden havt anledning til at se, hvorledes byggespekulationen i løbet af kort tid kan forandre en bydels udseende. Det ene stykke gamle Bergen er forandret efter det andet. At Kontoret mer end de øvrige ældre bydele skulde blive uberørt af den øgende byggevirksomhet, kunde vel neppe forlanges, dertil laa altfor store og værdifulde tomter ubenyttet inden dets grænser. Det viste seg ogsaa, at man havde øie for dette. Et interessentskab dannedes. Gaard efter gaard ble indkjøbt, og den tid syntes nær, da moderne bygninger vilde fortrænge de kontorske gaarde. At bevare i billeder indtrykket af det tyske Kontor i Bergen – en bydel, saa helt eiendomme-

lig og nøie knyttet til byens historie — turde kaldes en pligt mod kommende slægter. Da der ikke fra noget hold blev foretaget skridt i denne retning, vovede jeg forsøget, væsentlig stolende paa min allerede i barneaarene vakte interesse for Tyskebryggen og mit kjendskab til de gamle gaarde. Blev resultatet ikke stort, kunde det maaske blive bedre enn slet intet.”

Sjølv om Koren Wiberg registrerte at mange av dei kulturhistoriske særtrekka ved Bergen var i ferd med å bli viska ut, bøygde han inntil vidare av for utviklinga. Han såg difor ei oppgåve å registrera det som fanst, slik at minnet ikkje skulle ga tapt for ettertida. Nybyggingsinteressene og det kommunale raseringsvedtaket omfatta også Det hanseatiske Museum. Museet som Koren Wibergs far hadde bygd opp, var no truga av riving, med flytting som det beste alternativet. Det einaste som syntest forsøket verdt, var å appellera til utbyggjaranes estetiske sinnelag:

“Med bibeholdelse af de gamle gaardsnavne bør de nye kvartaler bygges i en enkel og ædel stil, hvor ingen smaalige midler anvendes for at opnaa virkning, men hvor de store linjer samler alt til et harmonisk hele. Et saadant kvarter, midt i byen, vil forskjønne den og for en del erstatte tabet af et aar-hundreders Bergen, der er forsvundet. Paa den maade vil «das uralte Cunthor» leve videre.”

At Koren Wiberg tok på seg oppgåva med å gi ut eit verk som dokumenterte Tyskebryggen, var eit argument for at rasering var forsvarleg. Det var i denne samanhengen at kommunen fann det

1 Dette er eit utdrag fra «Bergen, Bryggen, Hanseatane og Koren Wiberg.» Trykt i Marco Trebbi og Geir Atle Ersland: Det hanseatiske Museum 1872 –2010. I Det hanseatiske Museums Skrifter nr. 29. Bergen 2010.

teneleg å visa til Koren Wibergs arbeid. I så måte var det ikkje einaste gongen at boka Det tyske kontor blei nytta i argumentasjonen til dei som ville riva Bryggen. Så seint som i 1941 blei boka dregen fram som prov på at også Koren Wiberg kunne godta riving. Eit forsøk på vern av Bryggen omkring 1900 ville, ifølgje Koren Wiberg, ha vore “det blanke vanvidd.” Respekt for Bryggen som kulturminne fanst knapt mellom bergensarar. Så mykje meir må oppmuntring frå anna hald ha verka inspirerande, ikkje minst frå den tyske keisaren.

På eit av keisarens årlege sommarbesøk blei Koren Wiberg og arkitekt Jens Kielland bedne

ombord til frukost på «Hohenzollern. Kielland var arkitekt for utforminga av fasadane mot Vågen, og han var inspirert av den nordtyske mursteinsarkitekturen som fanst i dei hanseatiske byane. Det er nærast eit paradoks at Kiellands arkitektur visuelt gjorde Bryggen meir hanseatisk enn den gamle trearkitekturen. Keisaren viste stor interesse for Bryggen, og sa seg lei for rivinga, og han ville vita kvar det blei av dei rivne husa. Koren Wiberg kunne fortelja at dei blei selde som gammalt tømmer, og at enkelte bygningar blei sette opp att som lagerbygningar ute ved kysten. “Jammer Schade”, var keisarens høglydte reaksjon.

Br yggen trenger din grasrotandel!

HVA ER GRASROTANDELEN?

Br yggen trenger din grasrotandel!

Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner Norsk Tipping vil da overf

HVA ER GRASROTANDELEN?

eller din premie.

Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner Norsk Tipping vil da overf

HVORDAN GÅR JEG FRAM?

eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM?

Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde.

Br yggens Venner

Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde.

Br yggens Venner

«MURBRYGGEN» – DEN NYE TYSKEBRYGGEN REISER SEG

I mer enn 100 år har vi mellom Nikolaikirkealmenningen og Finnegårdsgaten hatt Murbryggen, et kvartal som ble reist og som erstattet de sydlige rekker av gårder på Bryggen. Murbryggens bebyggelse og reguleringen av den kom som et resultat av flere forhold; Bergen kommune og eiernes ønske om modernisering av den tradisjonelle handelen på Bryggen samt et tiltagende forfall av den gamle bygningsmassen i tre, gjenoppbygget etter bybrannen i perioden 1702–1710. Her er noen momenter i Murbryggens historie 1

BERNT-HÅVARD ØYEN • DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Endringer i handelen – viktig drivkraft Fra 1870 og fremover til 1920-tallet overtok dampskipene store deler av transportoppdragene av fisk og fiskeprodukter fra de nordnorske kyster og til Bergen, og jektefarten var på hell. Vår- og sommerstevnet ble stadig dårligere besøkt og flere av nordlandshandlerne flyttet etter hvert sine kontorer til Skuteviken og Sandviken. Omleggingen av nordlandshandelen fikk etter hvert også betydning for hva Bryggen med sine plattinger og bygninger ved Vågens indre og østre del kunne brukes til. Endringer i fiskeriene- og i omsetningsforholdene, der sild, tran og klippfisk relativt sett fikk større andeler sammenlignet med tørrfisken, endret lagerbehovene. Kornimporten og importen av andre vareslag endret også karakter, og veksten i byens folketall og begynnende industrialisering skapte et stadig større marked for nær- og regionhandelen, og der detalj- og grossistforretninger vokste frem. Tyskebryggens bygninger fremstod etter datidens rådende oppfatning som mindre hensiktsmessig til vareomsetning og til handel. Tyskebryggen ble mot slutten av 1800-tallet av mange ansett som en anakronisme i bylandskapet.

1 Stoffet i artikkelen er vesentlig hentet fra følgende kilder:

Omformingen av sentrum

Mens første halvdel av 1800-tallet for Bergens vedkommende gjerne karakteriseres som en stagnasjons- og stillstandsperiode, er det adskillig som foregår i annen halvdel av 1800-tallet, og sentrumsbebyggelsen er under sterk omforming. Bygningsloven av 1848 knesatte en rekke prinsipper for regulering og bebyggelse i byen. Loven påbød kommunale myndigheter å utarbeide planer for reguleringen av gater, allmenninger og åpne plasser i byen. Fra Magistraten kom det krav om brannmurer, og det ble innført bestemmelser om ildsteder og husenes konstruksjon. Prinsippet om regulære, rettlinjede gater og kvartaler vant frem på bekostning av de mer uregulerte samlinger av trehus, gjennomskåret av smau og gater. Fremtredende utviklingstrekk er bl.a. beskrevet av Per Jonas Nordhagen i «Den store trebyen». Bybrannen i strøket Torvet, Rådhuset og Lille Lungegårdsvann 30. mai 1855, og der 182 bygninger brente ned, satte fart i diskusjonene om transformasjon. Behovene for vannverksutbygging, renovasjon og avløp, havneutbygging, gassverk, veier og jernbane er forhold som etter hvert skulle bidra til å endre handelsbyen.

- Nordhagen, P. J. 1982. Arkitekt J.Z.M. Kielland og Tyskebryggen. Årbok Foreningen Norske Fortidsminnemerkers Bevaring, s.163–186.

- Skivenes, A. 2022. En Sang om Mudder og Bakfyll. Versjon 1.2E. Stiftelsen Bryggen [https://stiftelsenbryggen.no/en-sang-om-mudder-og-bakfyllversjon-1-2e/]

- Ersland, G.A. 2011. Byens konstruksjon. Varige spor i byens landskap. Dreyers Forlag.

- Ersland, G.A. 2022. Kaiutvidelsen fra Nikolaikirkealmenning og til Vedbryggen og Torget 1900 – 1901. Stiftelsen Bryggen. [https://stiftelsenbryggen. no/sb/wp-content/uploads/Bryggenkaien-1899-1901-endelig-1.pdf]

- Koren-Wiberg, C. 1921. Bergens kulturhistorie. John Griegs Forlag.

- Mørk, E. 2023. Bidrag til Bryggens plan- og bygningshistorie. Fagbokforlaget.

- Ertresvaag, E. 1995. Bergen bys historie. Et bysamfunn i utvikling 1800-1920. Alma Mater Forlag.

- Helle, K., Trebbi, M. og Wiberg, H. 1981. Bryggen. Hanseatenes kontor i Bergen. Det Hanseatiske Museums skr. 23.

- Arbeidet. Avisoppslag 2. april 1917.

Kunsthistorikere og arkitekter var nok ikke udelt begeistret over all bygging som skjedde på slutten av 1800-tallet, og da særlig de mange murbyggene som ble reist. Christian Koren-Wiberg skriver bl.a. i Bergens kulturhistorie: «... kaserner og kasser skjøt opp, den ene høiere enn den anden og alle vel cementpudsede med støpte dekorationer til overmaal … Graa og skitten virket facaderne med alt sit støpekram, og skifertaget gjorde ikke tonen bedre».

Regulering og sanering

I tiden rett før århundreskiftet 1900 samlet interessen seg om ny reguleringsplan for Bryggen. «Omreguleringen av Tyskebryggens sydlige parti m.v.», ble fremmet i Formannskapet den 10. mai 1899 og vedtatt av bystyret 12. juni samme år. Bryggegårdene skulle erstattes av en kvadratur, der Øvregaten dannet den østlige demarkasjon og hvor Rosenkrantzgaten skulle skjære gjennom en syd-nord-akse i midtpartiet.

Ved Bratten – hjørnegården vis a vis Leppen, skjærer Lodin Lepps gate i vestlig-østlig retning.

I sør er det en avgrensning av Finnegårdsgaten. Her skulle Murbryggen reises.

En grunneierkomite for å vurdere regulering og sanering, ble etter flere forsøk stiftet i 1897, og denne etablerte etter hvert «Tyskebryggens Interessentsskap», et konsortium bestående av eiere av de sydlige Bryggegårdene. Kaiområdet foran de eldre gårdene ble solgt, slik at havnevesenet kunne gjennomføre den prosjekterte utvidelsen av kaien som et samlet anlegg. Planene for nybygg måtte ta hensyn til to forhold som påvirket framdriften i rivningen av de eldre gårdene. Det skulle utarbeides en felles bebyggelsesplan og de eldre gårdenes brukere hadde rett til sine gamle lokaler i inntil to år etter vedtaket av reguleringsplanen. Arbeidene med gater og kai ble gjennomført før rivning.

Ikke alle av de sydlige bryggegårdenes eiere var med. Finnegårdens eier ønsket bl.a. ikke å delta i konsortiet, og det Hanseatisk museum og Finnegården ble derfor liggende utenfor det området som fikk ny bebyggelse. Arbeidet med sanering av gårdene skjedde etappevis, og der ikke minst rivning av steinkjellere med tykke vegger og bort-transportering av rivningsmassene ble et omfattende arbeid.

Arkitekt Jens Zetlitz Kielland [1866–1926] ble hyret inn av Interessentselskapet. Kiellands neohanseatiske stilideal var å videreføre gavlhusenes uttrykk. Gavlene skulle fortsatt skulle være plassert mot Vågen, men Bryggefrontens bue langs Vågens østside skulle erstattes med rette linjer og kvadratur. Byggene skulle reises i gul eller rød teglstein, inspirert av nordtysk kjøpmannshusstil fra senmiddelalderen. Noen vil antakelig hevde at det arkitektoniske uttrykket har paralleller i en historisme. Kiellands bærende ide om at fasadene skulle minne om den gamle Tyskebryggen og føre tradisjonen fra denne videre, ble utfordret, men fikk også tilslutning i samtiden. Arkitekt Schak Bull, en fremtredende bergensarkitekt, støttet sin kollega og skriver i 1903: «... Tyskebryggen var ganske utidsmæssig og måtte før eller siden rives og gi Plads for en mere Tidsmeæssig Bebyggelse. Det kan derfor ogsaa kun være et Tidssspørgsmaal naar Turen kommer til Tyskebryggens nordlige Del. Den maa utvilsomt også før eller senere forsvinde …». Schak Bull fikk nesten rett.

Bygging og strid

Det var – ikke uventet – ulike oppfatninger om Murbryggens utseende, og striden som oppsto mellom kommunen og grunneiernes interesse-

Fotoet er fra Leppen rundt forrige århundreskifte og viser litt om tiltagende forfall. Kilde Marcus, UiB. Brosings arkiv. ubb-bros-00750.

Fotoet viser deler av Murbryggens fasader med blant annet Solegården rikt dekorert med ranker. Kilde: Marcus UiB. Knudsens arkiv. ubb-kk-nkx-0098.

selskap, som stod for oppføringen av gårdene, måtte etter hvert til retten for å bli avgjort. Kommunen forlangte, med støtte i ny bygningslov av 1899, at fasadetegninger skulle forhåndsapproberes. Kommunens bakgrunn for å stille opp slike betingelser var ifølge Nordhagen en romantisk forestilling om at områdets karakter ikke måtte bryte i format og utseende med det handelskvartalet som forsvant.

I mars 1902 ble det sendt byggemelding på den første av de nye Murbryggegårdene, Leppen, v/utførende arkitekt Edvard Madsen, og Leppen stod ferdig på vårparten 1903. Men allerede 28. juli innrapporterer Magistraten ved statskonduktør Tønnesen at fasadeuttrykk og forblending ikke var i samsvar med tegningene. En lang korrespondanse fulgte.

Bratten ble igangsatt i mai 1903, og i 1903 og 1904 ble det laget byggeplaner for Brattens naboeiendommer i sør, Dramshusen og Finnegården v/arkitekt Madsen. I 1908 startet

byggingen av Sole- og Revelsgården. Både Bratten og Solegården ble utstyrt med to gavler, og Kielland var arkitekt for disse prosjektene. Den siste av murgårdene, som ligger lengst i nord mot Nikolaikirkealmening er Kjøbmannsstuen, og denne ble påbegynt i 1910. Arkitekter for denne gården var Arnesen og Darre Kaarbø.

Arkitekt Kielland, andre medvirkende arkitekter og Interessentselskapet måtte gå mange runder ovenfor kommunens reguleringskommisjon før dispensasjoner og tillatelser var på plass, og det ble etter hvert stilt opp mange krav fra kommunen. Flere alternativer ble fremlagt fra arkitektenes side. Blant annet var det uenighet om byggehøyder der gesimshøyde på 18 m og 5 etasjer var det Interessentselskapet og Kielland søkte om, og som til slutt fikk gjennomslag. Men mer enn annet oppstod det uenigheter om «tilpasningsvs. funksjonalitetsarkitektur», i hvilken grad og omfang fasade-sten, tegl og puss og ornamentikk skulle anvendes. Interessentselskapet gikk etter hvert til det skritt å ta ut stevning mot Bergen kommune, der de mente Bergen kommune hadde misbrukt sin posisjon og påført utbyggerne betydelig tap. Bergen kommune ble av byretten den 7. februar 1905 dømt til å betale Interessentselskapet erstatning etter skjønn. Dommen ble stadfestet av Høiesterett 1.nov. 1907, og der kommunen måtte ut med 53 000 kr. I dagens kroneverdi tilsvarer det ca. 4,1 mill. kroner.

Setninger og sprekkdannelser

Allerede kort tid etter byggingen av Solegården, i 1909–10, ble det særlig i nordveggene oppdaget sprekkdannelser, setninger, og vegger ute av lodd. Interessentselskapet holdt tilbake midler ovenfor utførende på grunnarbeidene (Bergens Monierfabrik), og det ble etter hvert rettslig tvist om saken. I overskjønnet slo man fast at det var mangelfull forankring og at det var nedsatt for få pæler. Høiesterett kom i sin vurdering frem til at utbygger ikke hadde utarbeidet en plan for tettheten av pæler. Interessentselskapet ble dømt til å betale ut resten av kontraktsbeløpet samt dekke saksomkostningene.

Murbryggen og Bryggens kontekst

Det som særpreger strukturene i Bryggeområdet og østsiden av Vågen er at man her kan trekke opp og fremvise hovedlinjene i en by fra den store bydanningsperioden i Nord-Europa mellom ca. 900 og 1300. De fleste av disse byene var havnebyer enten de lå ved elver eller i et kystlandskap.

Det unike med Bergen er at denne sammenhengen fortsatt kan oppleves og er godt lesbar i dagens bylandskap. Kontakten mellom bebyggelse og havnen, det som var avgjørende for byens opprinnelse og videre utvikling helt fram til 1900-tallet, er fremdeles intakt. Men denne kontaktflaten og lesbarheten trues stadig av nye

prosjekter, utvikling og tiltak. Saneringen av de sydlige bryggegårdene og byggingen av «Lübeckske kjøpmannsgårder» utgjør en interessant del av byens utviklingshistorie, og selv om Murbryggen ikke er en del av verdensarvområdet, utgjør bebyggelsen en spennende og viktig del av Bryggens buffersone.

VRAKING OG SORTERING AV TØRRFISK FRÅ NORD-NOREG

Tørrfiskkategorisering og språklege nemningar i eit historisk perspektiv.

GUNNSTEIN AKSELBERG, PROFESSOR EMERITUS UIB, NORDISK SPRÅK

Tørrfisk har i hundrevis av år vore produsert i Nord-Noreg, frakta til Bergen på nordnorske jekter, blitt omsett på Bryggen og skipa ut på framande skip (koggar) til marknadene på kontinentet og Sør-Europa. Denne handelen har vore heilt avgjerande for framveksten av byen Bergen, for materiell velstand i Nord-Noreg, og for mottakarane ute i Europa grunna tørrfisken si vitale rolle i eit nærings-religiøst perspektiv. Og bak desse handelsrutene har beinharde økonomiske realitetar vore styringsverktøy, og grunnlaget for økonomien som styringsverktøy har vore kategorisering av tørrfisken.

Vraking og sortering

Kategorisering av fisk har vore ein sentral lekk i verdisetjinga av tørrfisken. Så langt attende i tida som me har dokumentasjon for omsetnad av tørrfisk, har sortering av fisken vore ein avgjerande faktor for kjøp og sal på ulike marknader. Tørrfisken har i generasjonar vorte sortert i

kategoriar som fortel om kvaliteten på fisken med grunnlag i visse parameter som har vore gjeldande i den aktuelle historiske perioden og for den aktuelle regionale marknaden. Kvalitetskriteria har såleis ikkje vore absolutte, men dei har veksla med dei kvalitetsnormene som har vore gjeldane til ulike tider.

Den som har forvalta sorteringa, har òg forvalta grunnlaget for prisnivå, omsetnad og profitt. På grunn av den avgjerande rolla som forvaltinga av tørrfisksorteringa har hatt, oppstod det tidleg ein konflikt om sorteringa skulle knytast til produsenten (‘fiskarane’ i Nord-Noreg), omsetjingsledda (handelshusa i Bergen) eller til eksportøren (hanseatane og andre ‘reiarlag’).

I sorteringsarbeidet av fisken er det éi yrkesgruppe som skil seg klart ut på grunn av rolle, kunnskap, erfaring og praktisk kompetanse: vrakaren. Vrakaren si oppgaåve er alfa og omega

Universitetsbiblioteket i Bergen • ubb-kk-n-407-064

i all sortering av tørrfisk. Spisskompetansen som vrakaren disponerer har alltid har vore etterspurd. Vrakaren har vore eit viktig nav i all tørrfiskomsetjing.

Vrakaren – kystens vinkjennar

Vrakaren, fiskesorteraren, har spela den same viktige rolla som fagperson med lang erfaring i klassifisering av tørrfisk, som vinsmakaren i si rolle i klassifisering av vin. Vrakaren har vore kystens vinkjenner. Vrakaren og vinsmakaren avgjer begge kvaliteten og dermed prisen på vara. Her er det sansane til tørrfisk-kjennaren som har vore avgjerande: hendene, smaken, nasen og augo. Å ha kontroll over vrakarlekken har såleis vore heilt avgjerande i handelen med tørrfisken. Kompetansen til vrakarane var avgjerande for god pris og stabil avsetning. Under harde ønokomiske rammevilkår og forhandlingar, som skiftande konjekturar og lønsemdvurderingar, kunne det henda at vrakeren fekk utfordringar med at ein tøygde dei faglege kriteria – for å auka omsetjinga. Tøying av kvalitetsnormene til for fordel for økonomisk vinst, vart kalla «strekking».

Vraking, makt og kontroll

Då tørrfisken vart innført usortert til Bergen, var det bryggekjøpmennene som hadde makta og kontrollerte vrakinga. Dette var eit system som bergensborgarane overtok frå hanseatane. Då

jektene stemna inn på Vågen og det var stor pågang, var det berre om å gjera å få vega tørrfisken og ekspedert fiskarane som hadde kome med varene. Då usette ein vrakinga til utføringsskipa vart lasta. Men også ved mottaket av tørrfisk frå nord, kunne det verta nytta makt ved at magrare fisk og utskot, og fisk som var blitt våt under frakta, vart dårlegare betalt.

Då tilverkarane i Lofoten tok opp konkuransen med handelshusa i Bergen og ville sjølv kontrollera eksporten, mangla dei vrakarar som hadde kjenskap både marknadane og til dei strenge sorteringstilhøva som var knytte til dei detaljerete kvalitetskrava. Det vert fortalt at då den fyrste gesellen med kompetanse kom nordover frå Bergen, viste det seg at han vart agent for bergenskjøpmennene. Han skal medvite ha feilsortert og på denne måten ha sabotert den direkte eksportframstøyten frå Nord-Noreg. Andre gesellar kom derimot i konflikt med dei føresette i Bergen av di dei med stor iver lærte opp vrakarar i nord, som til dømes i Sund, eit av dei eldste fiskeværa i Lofoten.

Gjennom hundrevis av år har det vore strid om vraking av tørrfisk. Alt Kristoffer av Beyern, norsk konge 1442–1448, måtte i ei rattarbot – ei særlov –frå 1444 fastsetja rettningsliner for vraking av tørrfisk. Og etter den andre verdskrigen har det

vore nedsett ei rekkje kommisjonar og utval for å vurdera forskriftene for vraking og tørrfiskhandsaming.

Motsetningane mellom fiskar og oppkjøpar er gamle, og det vart heller ikkje noko løysing av stridsspørsmålet ved at sjølve vrakinga vart flytta nordover. Viktige spørsmål har vore om sorteringa skal utøvast av tilverkar eller eksportør, og om det skal vera ordningar med tvungen eller frivillig vraking gjennom offentleg autorisert myndigheit. Til dømes hadde Bergen i mange år ei kommunal vrakarordning som hadde til oppgåve å sertifisera tørrfiskpartia før dei kunne skipast ut. I nyare tid er ordninga basert på samarbeid og friviljugheit. Motsetnadane er dempa, og skilnadane mellom tilverkar og eksportør er langt på veg utviska. Oppstår det usemjer mellom norske eksportørar og utanlandske kjøparar, vert problema i dag stort sett løyste gjennom felles diskusjonar, der kriteria for kvalitetssortering vert presiserte.

Vraking og terminologi

Kvalitetskriteria til hanseatane var innfløkte. Og klassifiseringskategoriane hadde ein viss internasjonal referanse-mal innom den geografisk utstrekte hanseatiske handelsverda. Dei same sorteringskategoriande som galdt for Bryggen i Bergen, kan finnast att i engelske tollrullar frå 1300-talet. Her var det i ein periode snakk om 12 ulike sorteringstypar eller kategoriar. I seinare protokollar vart det operert med tretti ulike kategoriar av tørrfisk, som t.d. hollendar­rundfisk, allmenn hollendar, bremer­rundfisk, mager­rundfisk, rotskjær­herrenfisk, hamburger­høkarfisk, lybskvekkarfisk, sønmøre­rotskjær og så bort etter. Det var få andre varer som hadde så rafinert sortering. I 1890-åra krov marknadane endå finare graderingar. Då vart dei tidlegare kategoriane splitta opp i ei rekkje nye kvalitetar som til dømes at hollendar­rundfisken som fekk underkvalitetar som vestlofot­hollendar, finnmarks­hollendar, finnmarks­italienar og italienar­rundfisk. I nyare tid finst det opp til 60 forskjellige sorteringskategoriar som er delte inn i tre hovudsorteringar kalla prima­, sekunda­ og Afrika­kvalitet

Tørrfisk av torsk gjev dei beste sorteringane i dag slik som tidlegare. Dei beste kvalitetane, prima kvalitetane, vert i nyare tid berre oppnådd av skrei som vert hengd opp under lofotfisket og av fangst frå vårtorskefisket i Finnmark. Andre

fiskeslag brukte til tørrfisk, men i mykje mindre grad, er sei, hyse, brosme og lange.

På den viktige italienske marknaden var den fyldige hollendar-rundfisken svært etterspurd: I våre dagar har det derimot funnest etterspurnad etter mager fisk som har vore betre betalt. Klassifisert som prima kvalitet er sorteringa ragno, som er ein svært tynn fisk, westre magro eller tynn magro, westre demi magro og grand premier. Westre er delt i åtte kvalitetssorteringar. Vraking i sekunda­kvalitetar har kategoriane italiano grande eller stor italienar, italiano grande magro, italiano medio og italiano piccolo

Vrakarkompetanse

Vraking gjekk føre seg i utskipingshamnene heilt fram på 1900-talet. I praksis betydde dette oftast Bergen. Ein vrakar skulle kunna skilja mellom dei hårfine graderingane. Dei unge gesellane på Bryggen fekk ikkje status som vrakar før dei hadde avlagt eksamen i kunsten å vraka, og det fyrst etter seks år som dreng. Det heitte seg i eksamensreglementet for gesellane at:

«Siden saavel den Nordlandske som al anden Tørfisk, af Rundfisk, Rotskjer, Langer, Titling og deslige mere, usortert til Bergen indføres, saa skal saadan en Dreng, der tenker at blive Gesel, tilstrækelig kunde vide at svare paa alle de Questioner som kan gjørs, om hva Skabning, Snit og Opskjærelse, Couleur, Danlighet og andre Qualiteter enhver Sort av Fisken bør have, efter de Steder den henskibes til og paa enhver Sted er gavnelig. Han skal og vide at svare paa, i hvor mange Dele Rundfisk, Rodskier, Langer, Titling og saadanne tørre Fiske­Sorter bliver og kan blive sortert, samt fra hvilke Steder i de Nordenfjeldske Provincer de Sorter falder, men paa en eller anden Sted er meest gavnlig, item hvilke Sorter og til hvilke Steder den udskibes , enten skruet eller løs» (Berge 1996: 72 )

I nyare tid er det formalisert svært deltaljerte krav til sorteringsarbeidet. Her er nokre eksempel:

«Fyldig Westre [...] En fyldig Westre fisk skal være ren både i buk og nakke, og den skal være en fyldig og kraftig etter sin størrelse. Den skal således ha en god fasong, ha et lytefritt utseende og en kobberblank farve. Størrelse: 70/75 stk. pr. balle. [...] Akona Westre [...] I denne gruppe plasseres Fyldig Westre som er noe grå på skinnet og har antydning til litt frost i nakkepartiet slik at den av den grunn ikke kan gå i Fyldig Westre. Samtidig er deg for god til å bli plassert i Små Italiener. Størrelse som Fyldig

Westre [...] Ragno [...] Ragno får en av den magreste, tynne fisken, dvs. den utgytte vårfisken. Den må være lytefri og fin, litt stram i buken, ren i nakken og bløgget, pen fisk. Det er lite av denne kvaliteten. Størelsen fra 60 sm og oppover. Tynn Westre [...] Denne må ikke på noen av fiskesidene ha antydning til fyldighet langs nakken ned til gattboret. Den må ha kulør, ha en ren nakke og buk og ikke antydning til sleipdannelse i nakke og buk » (Fiskeridirektoratet 1978: 30–31)

Marknadsfordeling på grunnlag av vrakingskategorisering

Særleg har den italinske marknaden vore viktig både med omsyn til kvantitet og kvalitet. Det vert sagt at ingen kan laga tørrfiskrettar som italienarane. Tørrfiskoppskriftene varierer frå by til by og frå region til region. I dei viktige italienske tørrfiskområda har kvar landsby sin tørrfiskspesialitet. Dette har ført med seg at dei ulike områda spør etter heilt spesielle sorteringar frå Lofoten, noko som stiller svært krevjande utfordringar til vrakarane. Ei minste feilkategorisering kan føra til marknadstap og økonomisk nedtur.

Marknadsfordelinga har grovt sett vore slik i nyare tid: Lofotrundfisken (prima og sekunda) har hodudsakleg gått til Italia og andre europeiske marknader. Også USA har tatt slik fisk. Til Afrika har det også vore skipa ein del prima og sekunda fisk forutan dei vanlege afrikakvalitetane. Marknadstilhøva har hovudsakleg vore dei same for finnmarksrundfisk. Rotskjærtorsken har gått til Sverige og Finland. Også Vest-Afrika og USA har tatt ein del av den. Seien har hovudsakleg gått til Vest-Afrika. Sverige har tatt mykje primasei og Finland ein del sekundasei. Både Sverige og Finland har tatt ein del sekunda-sei. Både Sverige og og Finland har vore sesongmarknader (jola). Til desse marknadene har det vore eksportert splittsei. Lange har gått til Sverige, Holland, USA og Vest-Afrika. Ein del splitt-brosme har gått til Italia. Hyse har gått til Afrika, og ein liten del til Italia.

Solnedgang for vrakarbyen Bergen

Tørrfiskhandelen i Bergen var omfattande i hundrevis av år. På midten av 1600-talet var det meir enn 100 sjøboder utover mot Nornespynten. Etter den store bybrannen i 1702 vart sjølina utover mot Sandviken bygd ut, og etter kvart vart det 160 pakkboder i Sandviken. No er

tørrfiskhandelen meir eller mindre forsvunnen frå Bergen. Etter at jektefarten var slutt, sende bergensfirmaa kvar vår gesellane sine nordover for å plukka ut – vraka – tørrfisk frå lagra i Lofoten og Finnmark, og som dei så fekk skipa til Bergen. Det var det økonomiske krakket i Afrika på 1970- og 80-talet som til slutt tok knekken på tørrfisknæringa i Bergen. På 1990-talet var det berre nokre få bergensfirma att, og hausten 1993 flytta Trygve Ritland A/S –som var av dei siste verksemdene av noko omfang i Bergen – flytta all aktivitet nordover.

Heilt til det siste var det vrakarane som sorterte fisken og forhandla om pris. Kvaliteten på tørrfisken avgjorde prisen, og kvaliteten vart i hovudsak definert av kjøparen på grunnlag av den viktige innsikta i vrakarfaget som han forvalta.

Litteratur

Berge, Geir 1996: Tørrfisk. Thi handlet du red´lig, og tørket din fisk. En bok om tørrfiskkultur, Nord­Norge og Bergen Stamsund: Orkana Forlag as.

Fiskeridirektoratet 1978: Produksjon og sortering av tørrfisk. Omarbeidet etter utkast av Jacob Nilsen og Svein Johansen Bergen: Fiskeridirektoratet.

KJÆRKOMMEN AVTALE MELLOM STIFTELSEN BRYGGEN OG BERGEN HAVN AS

REDAKSJONEN

I 2018 hadde Stiftelsen Bryggen et hyggelig besøk av daværende og tre tidligere brannsjefer i Bergen. Et av temaene som ble tatt opp på befaringen var de store turiststrømmene, utfordringene med brannsikring av bygningene og hvordan man fremover kunne gjøre tiltak for å bedre kunne ivareta Bryggen. Jonny Breivik ble senere havnesjef i Bergen, og tok med seg innspillet fra Stiftelsen tilbake til Bergen Havn. Et avtaleutkast om samarbeid ble utformet av Stiftelsen høsten 2019, og noen justeringer ble gjort i etterkant. Den 11. mars 2020, samtidig med at det foregikk en nedstengning på grunn av COVID-19, var styreleder og direktør ved Stiftelsen Bryggen i møte med havnesjef Jonny Breivik og kommunikasjonssjef Astrid

Tomassen, Bergen Havn AS. Det ble oppnådd enighet om hovedtrekkene i en avtale der Bergen havn skulle bidra med et øremerket kronebeløp per passasjer til tiltak på Bryggen knyttet til brannsikring, infrastruktur og formidling. COVID gjorde det vanskelig å følge opp saken, men avtalen ble tatt opp igjen i januar og februar

20222. Den 10. mars 2022 kunne endelig en avtale mellom Bergen Havn AS og Stiftelsen Bryggen om en årlig tilskuddsordning fra Bergen Havn AS til sikring av Bryggen landes og signeres. Ordningen ble iverksatt fra januar 2023.

To kroner per passasjer

Ordningen vil i praksis innebære at Bergen Havn bidrar med to kroner for hver cruisepassasjer som besøker byen. Midlene skal disponeres av Stiftelsen Bryggen.

Dette er et kjærkomment tilskudd som blir øremerket til brannsikring og oppgradering av infrastruktur, sier direktør Bernt-Håvard Øyen i Stiftelsen Bryggen. Vi er glade for at Bergen Havn er en bevisst samfunnsaktør som gjennom avtalen vil bidra til å ta vare på verdenskulturminnet, understreker han.

Cruiseturismen bidrar til slitasje

- For Bergen Havn er det viktig at Bryggen blir godt sikret og ivaretatt. Bryggen er den mest besøkte attraksjonen i Bergen for cruiseturistene, og det medfører selvsagt slitasje når flere hundre tusen cruiseturister vandrer på Bryggen hvert år, sier havnedirektør Michal Forland.

Bergen Havn og Stiftelsen Bryggen besluttet å inngå en avtale om et øremerket tilskudd fra cruiseturismen allerede i 2019, men iverksetting av avtalen ble utsatt på grunn av korona-pandemien.

– Nå vender cruiseskipene tilbake, og i 2023 år ligger det an til at Bergen og Bryggen får besøk av like mange cruiseturister som før pandemien. På bakgrunn av dette er det naturlig å iverksette tilskuddsordningen fra januar 2023, sier

– Det er blant annet stort behov forfornying av sprinkleranlegg, og det er viktig å få startet arbeidet med en helhetlig lysplan på Bryggen. Bidragene fremover vil være viktig for både vern og utvikling, sier Bernt-Håvard Øyen.

Michal Forland.

Havnesjef Michel Forland, Bergen Havn AS, flankert av styreleder Kim Lingjærde og direktør Bernt-Håvard Øyen, Stiftelsen Bryggen.

SKINNVETERANEN INGVILD - 52 ÅR MED VERKSTED PÅ BRYGGEN

Skinnveteranen Ingvild - 52 år med verksted på Bryggen

Redaksjonen

I 1972 etablerte Ingvild Nordahl seg med et skinnverksted og utsalg i bygning 7e i Bellgården på Bryggen. Våren 2023 og 51 år senere er Ingvild fortsatt en aktiv dame og ser frem til ny sommersesong. Redaksjonen har tatt en liten prat med henne, bak det store elghodet.

I 1972 etablerte Ingvild Nordahl seg med et skinnverksted og utsalg i bygning 7e i Bellgården på Bryggen. Våren 2023 og 51 år senere er Ingvild fortsatt en aktiv dame og ser frem til ny sommersesong. Redaksjonen har tatt en liten prat med henne, bak det store elghodet

REDAKSJONEN

Faksimile fra Bergensavisen. 12 juli 1986. Ingvild blir intervjuet i sommerstafetten.

Redaksjonen:

Hva har vært mest givende med å være på Bryggen?

Jeg vil særlig fremheve det fine miljøet vi hadde her på Bryggen og med Stiftelsens tømrerformann Henry Knudsen som en sentral figur. Han var en utrolig fin fyr med fantastiske sosiale egenskaper, alltid stilte han opp for oss, arrangerte fester og var et aktivum. I de første årene var det her bak i Bryggestredet bl.a. Audun og Kirsten Hetland, Kyrre Grepp og Aina Børresen og jeg som hadde et kjekt lite miljø med et godt kollegialt og faglig fellesskap. Etter hvert kom flere til bl.a. Askeland, Vigeland og Lien i Midthuset. Asbjørn Herteig hadde en stor omtanke for oss kunstnere og kunsthåndverkere, og han var engasjert og opptatt av at vi trivdes. Det var viktig.

Hvordan skal man sikre et godt fagmiljø for kunstnere og kunsthåndverkere på Bryggen fremover?

Hva har vært mest givende med å være på Bryggen?

Ingvild, hvordan føles det å være den som har vært leietaker lengst hos Stiftelsen?

Ingvild, hvordan føles det å være Stiftelsens lengst varende leietaker?

Det er både litt rart og gøy på en gang! Tiden har gått fort. Da jeg kom inn her i 1972 var vi mange unge kunstnere og kunsthåndverkere som fikk leie lokaler, jeg kom omtrent rett fra kunst- og håndverksskolen og fikk etablert meg med et skinnverksted her i Bryggestredet Siden har det gått slag i slag. Den gang jeg kom hit var dette en anleggsplass, og turistene de var ganske så få.

Det er både litt rart og gøy på en gang! Tiden har gått fort. Da jeg kom inn her i 1972 var vi mange unge kunstnere og kunsthåndverkere som fikk leie lokaler. Jeg kom omtrent rett fra kunst- og håndverksskolen og fikk etablert meg med et skinnverksted her i Bryggestredet. Siden har det gått slag i slag. Den gang jeg kom hit var dette en anleggsplass, og turistene de var ganske så få.

Jeg vil særlig fremheve det fine miljøet vi hadde her på Bryggen og med Stiftelsens tømrerformann Henry Knudsen som en sentral figur. Han var en utrolig fin fyr med fantastiske sosiale egenskaper, alltid stilte han opp for oss, arrangerte fester og var et aktivum I de første årene var det her bak i Bryggestredet bl.a. Audun og Kirsten Hetland, Kyrre Grepp og Aina Børresen og jeg som hadde et kjekt lite miljø med et godt kollegialt og faglig fellesskap. Etter hvert kom flere til bl.a. Askeland, Vigeland og Lien i Midthuset. Asbjørn Herteig hadde en stor omtanke for oss kunstnere og kunsthåndverkere, og han var engasjert og opptatt av at vi trivdes. Det var viktig.

Hva tenker du om de forandringene på Bryggen, hva med de store turiststrømmene?

Hvordan skal man sikre et godt fagmiljø for kunstnere og kunsthåndverkere på Bryggen fremover? Det er et stort og vanskelig spørsmål, men jeg tror det kan være nyttig å dra veksler på de kunstnere og kunsthåndverkere som er her på Bryggen og deres nettverk. Kvalitet er viktig. I sin tid hadde vi et koordineringsutvalg som var med å avgjøre hvem som ble rekruttert hit. Jeg er vel egentlig ganske så optimistisk rundt mulighetene for spesialbutikker og kortreiste produkter fremover – de tror jeg vil stå seg godt. Sier Ingvild, i full gang med forberedelsene med å lage skinn- og lærprodukter for en ny sommersesong.

Det er et stort og vanskelig spørsmål, men jeg tror det kan være nyttig å dra veksler på de kunstnere og kunsthåndverkere som er her på Bryggen og deres nettverk. Kvalitet er viktig. I sin tid hadde vi et koordineringsutvalg som var med å avgjøre hvem som ble rekruttert hit. Jeg er vel egentlig ganske så optimistisk rundt mulighetene for spesialbutikker og kortreiste produkter fremover – de tror jeg vil stå seg godt, sier Ingvild, i full gang med forberedelsene med å lage skinn- og

Det er svært store endringer som har skjedd, og jeg synes det tidvis på sommeren nesten har blitt for mange turister. At det sliter på Bryggen og at det medfører utfordringer med brannvernet, det er sider ved dette. Da jeg kom hit tidlig på 70-tallet var Bryggestredet mye under reparasjon, i dag er situasjonen ganske så forskjellig.

Hva tenker du om forandringene på Bryggen. Hva med de store turiststrømmene?

Det er svært store endringer som har skjedd, og jeg synes det tidvis på sommeren nesten har blitt for mange turister. At det sliter på Bryggen og at det medfører utfordringer med røykeforbud og brannvernet, det er sider ved dette. Da jeg kom hit tidlig på 70-tallet var Bryggestredet nedslitt og mye under reparasjon. I dag er situasjonen ganske så forskjellig.

Ingvild Nordahl i full sving på skinnverkstedet i Bryggestredet, 27. april 2023.

Figur 1. Faksimile fra Bergensavisen. 12 juli 1986. Ingvild blir intervjuet i sommerstafetten.

Figur 2. Ingvild Nordahl full sving på skinnverkstedet i Bryggestredet, 27. april 2023

NY BOK OM BRYGGEN: «VERDENSARVSTEDET BRYGGEN. BIDRAG TIL BRYGGENS

PLAN- OG BYGNINGSHISTORIE, 1030–1962»

Boken beskriver bebyggelsens utvikling i forhold til endringer i bygningsteknologi, materialtilgang, branner, byfornying, krigsskader og strukturendringer i næringsliv fra 1030 til 1962.

Bokens hovedkapitler er:

- Utvikling av Bryggens byplan.

- Utviklingen av Bryggens bygningstyper fra 1100 til 1702.

- Bebyggelsen etter 1702.

- Byggemåter etter 1702.

Artikkel til årboken for 2022.

- Tradisjonell håndverksteknikk og materialbruk etter 1702.

- Bygningsmessige endringer gjennom vedlikehold, om- og påbygninger, krigsskader og branner.

og kommer i et opplag på 750 eksemplarer. Den kommer til salgs i bokhandler i Bergen til en pris på kr. 599, men medlemmer av Bryggens Venner vil bli gitt et spesialtilbud. Den gis ut på Fagbokforlaget og vil være tilgjengelig fra ultimo februar.

Ny bok om Bryggen: «Verdensarvstedet Bryggen. Bidrag til Bryggens plan- og bygningshistorie, 1030-1962».

Boken beskriver bebyggelsens utvikling i forhold til endringer i bygningsteknologi, materialtilgang, branner, byfornying, krigsskader og strukturendringer i næringsliv fra 1030 til 1962.

Bokens hovedkapitler er:

- Utvikling av Bryggens byplan.

- Utviklingen av Bryggens

- Bebyggelsen etter 1702.

- Byggemåter etter 1702.

I tillegg er det et kapittel om dokumentasjon av den bevarte bebyggelsen og en «Brygge-ordliste» over ord og uttrykk som er brukt i boken. Den er finansiert med store bidrag fra Norsk Kulturråd, Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og en rekke bedrifter og legater. Boken er på ca. 300 sider med 450 illustrasjoner

fra 1100 til 1702.

- Tradisjonell håndverksteknikk og materialbruk etter 1702.

- Bygningsmessige endringer gjennom vedlikehold, om- og påbygninger, krigsskader og branner.

Forfatteren arkitekt Einar Mørk startet sin karriere på Bryggen som sivilarbeider i 1976 med oppgaver som trappevasker, renovasjonsarbeider, håndlanger og arkitekt. Han ble daglig leder av Stiftelsen Bryggen i 1994 og i 2000 gikk han over til en stilling som sjefsarkitekt. I løpet av stiftelsens 60 års lange arbeide med restaurering er det opparbeidet en god del kunnskap om byggeskikk og bygningshistorie. Bevaringen av Bryggen må være kunnskapsbasert. Det har derfor vært viktig for forfatteren å prøve å summere opp den opparbeidete kunnskapen for de som kommer etter oss.

som viser inngrep og endringer i perioden 1865-1958. Gården Kappen, som lå syd for Holmedalsgården, ble revet i 1865 og Nicolaikirkealmenningen ble utvidet. Søndre del av Bryggen ble fornyet med murbygninger i en ny byplan i 1913. Deler av Finnegårdens bygninger ble stående og er vist med tykk strek. Kaien foran ble fornyet i 1903. Rivningen av bryggeskurene og utvidelsen av bryggene foran den nordre del i 1925. Bygninger som brant i den nordre del i 1955 og bygninger som brant i Holmedalsgården i 1958 er markert med svart. Bygninger i bakkant av Engelgården og Bugården som ble revet etter brannen i 1955 er markert med en diagonal. I perioden fra 1900-1930-årene ble en rekke ildhus og schøtstuer demontert og tatt vare på av Koren Wiberg for en gjenreisning på tomten markert med stiplet linje bak branntomten fra 1955. Anlegget sto ferdig i 1939. Bearbeidet kart etter «Plan IV. Østbyens sjøgaarde 18981917». Koren-Wiberg 1921, v. E.Mørk 2022.

Figur 3.31 Plan av Bryggen som viser inngrep og endringer i perioden 1865–1958. Gården Kappen, som lå syd for Holmedalsgården, ble revet i 1865 og Nicolaikirkealmenningen ble utvidet. Søndre del av Bryggen ble fornyet med murbygninger i en ny byplan i 1913. Deler av Finnegårdens bygninger ble stående og er vist med tykk strek. Kaien foran ble fornyet i 1903. Rivningen av bryggeskurene og utvidelsen av bryggene foran den nordre del i 1925. Bygninger som brant i den nordre del i 1955 og bygninger som brant i Holmedalsgården i 1958 er markert med svart. Bygninger i bakkant av Engelgården og Bugården som ble revet etter brannen i 1955 er markert med en diagonal. I perioden fra 1900–1930-årene ble en rekke ildhus og schøtstuer demontert og tatt vare på av Koren Wiberg for en gjenreisning på tomten markert med stiplet linje bak branntomten fra 1955. Anlegget sto ferdig i 1939. Bearbeidet kart etter «Plan IV. Østbyens sjøgaarde 1898-1917». Koren-Wiberg 1921, v. E.Mørk 2022.

I tillegg er det et kapittel om dokumentasjon av den bevarte bebyggelsen og en «Brygge-ordliste» over ord og uttrykk som er brukt i boken. Den er finansiert med store bidrag fra Norsk Kulturråd, Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og en rekke bedrifter og legater. Boken er på ca. 300 sider med 450 illustrasjoner og kommer i et opplag på 750 eksemplarer. Den

bygningstyper

Figur 3.31 Plan av Bryggen

STIFTELSEN BRYGGEN HAR FÅTT NY RESTAURERINGSARKITEKT

I september 2022 ble Gunnbjørg Andersen Hole ansatt som ny restaureringsarkitekt ved Stiftelsen Bryggen. Redaksjonen har tatt en nærmere prat med henne. REDAKSJONEN.

Gratulerer med ny og spennende jobb på Bryggen Gunnbjørg! Kan du kort si litt om din bakgrunn og utdannelse?

Takk! Kjekt å kunne bidra til Stiftelsen sitt viktige arbeid. Eg er ei 28 år gamal, kjem frå Voss med ein mastergrad i arkitektur frå NTNU, Trondheim. Har òg hatt gleda av å ha gått på folkehøgskule på Jæren, samt fått studere fransk på NTNU. Eg kjem frå ei eldre, lita bygd i Voss herad og er glad i natur, samt det bygdemiljøet som har omkransa oss. Interessa for handverk fekk eg nok gjennom far min, som er tømrar. Draumen om å verta arkitekt kom tidleg i oppveksten, men eg tenkte aldri tanken på å vere så heldig å få ein slik unik jobb som hjå Stiftelsen Bryggen.

På Bryggen er det mange faglige spørsmål som skal må håndteres. Som restaureringsarkitekt på et verdenskulturminne – hva mener du er det aller viktigste å ha oppmerksomhet på?

Istandsetjingsarbeida me gjer her er mitt hovudfokus. Som restaureringsarkitekt skal eg syte for at arbeidet som vert lagt ned ikkje skal gå på bekostning av verken den materielle eller immaterielle kulturarven me har her.

Hva tenker du så langt om å være del av et fagmiljø som i praktisk forstand jobber med bevaringsspørsmål?

Det er kjempeinteressant! Dette er ein svært lærerik arbeidsplass, og det å få diskutere både store og små bevaringsspørsmål er svært givande og verdfullt. Her er ingen dag lik den andre. Det å praktisk talt nesten å sitte rett på byggeplass med direkte kontakt med handverkarar og andre kollegaer gjer at ein vert utfordra på mang ein faglege diskusjon. Eg set stor pris på den store faglege diversiteten eg opplever i arbeidet her.

Arkitektrollen på Bryggen favner vidt, med mange små og store oppgaver, og der arkitekten har en sentral rolle innen prosjektering, byggeledelse, dokumentasjonsarbeid samt følger opp både de små og store valg som gjøres. Hva liker du aller best?

Det er vanskeleg å velgja berre éin ting. Det som er moro, er at det er så mykje forskjellig om ein annan. Diskusjonane direkte på byggeplass er kanskje dei mest spanande, for her opplever ein tydleg «endring» når avgjersla fyrst vert teken. Det er òg kjekt å kunne sitte med ein oversikt over det totale biletet som er prosjektet. Dette biletet har eg ikkje heilt tak på endå, men det kjem seg, bit for bit.

DET HANSEATISKE MUSEUM 150 ÅR (1872 – 2022)

Året 2022

Jubileumsåret 2022 ble innholdsrikt med variert program for Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene. Vi kunne ikke invitere publikum inn på Det Hanseatiske Museum på grunn av restaureringsarbeidene, så Schøtstuene og Bryggen ble våre arrangements- og formidlingsarenaer.

Hele byen kunne ta del i feiringen med skoleopplegg i april etterfulgt av uteutstilling, Hansaspel og hansamarked. Det ble publikumsrekord, som seg hør og bør i et jubileumsår!

Skoleopplegget “Fra prinsebesøk til verdensarv”

Hva har en svensk prins med Det Hanseatisk Museum å gjøre? Hvem var Johan Wilhelm Olsen? Hvorfor er det så viktig å ta vare på Bryggen, og hva er egentlig verdensarv? Dette var noen av spørsmålene 600 elever fikk fordype seg i under jubileumsopplegget «Fra prinsebesøk

til verdensarv». Lokal forankring og barn og unge er blant våre viktige satsningsområder. Derfor inviterte vi klasser fra 4.–7. trinn, for å lære mer om Bergen og Bryggens spennende historie. Et nytt formidlingsopplegg tilpasset museets historie ble avholdt i april, og med dette fikk Det

HILDE G. ARNESEN, ARRANGEMENTS- OG DRIFTSANSVARLIG, DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE JENS H. HAMMERÅS, SAMLINGSFORVALTER, DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE

Åpning av uteutstilling ved leder ved museet Elisabeth Bjørsvik og professor i kunsthistorie Sigrid Lien

Hansaspelet: Skuespiller Eirik del Barco Soleglad foretok den offisielle åpningen av Hansaspelet.

Hanseatiske Museums 150 års feiring en skikkelig pangstart.

Å ta hele Bryggen i bruk ble satt som et mål for formidlingen, da dette er en spennende og sansefull måte å bli kjent med Bryggens små og store hemmeligheter. Med en vandring fra Finnegården til Schøtstuene fikk elevene oppleve og lære om hanseatene, samt ta del i spennende aktiviteter på veien.

Ved oppmøtestedet Dramshusens skur fikk elevene høre om Prins Oscar Fredriks besøk på Bryggen i 1872. Prinsens møte med kjøpmann Johan Wilhelm Olsen i Finnegården blir nemlig sett på som museets grunnleggelse for 150 år siden. Elevene fikk også lukte, føle og lære om varene som preget handelen på Bryggen. Neste stopp var i Bryggestredet hvor tørrfiskbanking og arbeid med tørrfisken var tema. Etter at alle hadde fått banket og forsynt seg med en smaksprøve av tørrfisk, gikk veien videre til Bredsgårdens passasje. Her ble de møtt av en tysk læregutt som hadde sin første dag på Bryggen.

Av ham fikk elevene vite litt om den harde hverdagen som ventet og litt om hva han hadde med seg i kofferten. Siste stopp var på Schøtstuene, hvor Bryggen som verdensarv ble drøftet. Elevene ble utfordret på spørsmål om bevaring og kulturarv før de til slutt fikk skrive og brette sine egne brev, kalt hjemsedler.

Vi håper opplegget ga elevene noen svar på spørsmålene om hanseatene, verdensarv og museets 150 år lange historie. Det Hanseatiske Museum jobber kontinuerlig med å tilby engasjerende og faglig god formidling til byens skoleelever, og vi håper på å se mange av dem igjen på våre fremtidige opplegg.

Uteutstilling: ”Hvem holdt til her? Folk på Bryggen gjennom tidene”

Med uteutstillingen «Hvem holdt til her? Folk på Bryggen gjennom tidene», ønsket vi å nå ut til lokalbefolkningen, samtidig som det var viktig for oss å synliggjøre historiene til noen av dem som har holdt til på Bryggen i tidligere tider. Jubileumsutstillingen ble satt opp ute, i hagen på Schøtstuene og på plankegjerdet utenfor Finnegården og Det Hanseatiske Museum. Slik kunne den bli sett gratis av de som gikk forbi eller kom innom.

Vi startet arbeidet høsten 2021, og etter hvert falt brikkene på plass; vi ønsket å fremheve sentrale skikkelser på Bryggen, som har hatt en betydning for byen eller landet. Tidligere har det vært fortalt mye om branner og gårdenes strukturer og arkitektur. Tidsperioden ble avgrenset til etter brannen i 1702 og frem til tidlig på 1900-tallet. Det ble fokusert på noen utvalgte gårder og personer som vi hadde kildemateriale om. I tillegg var det viktig å få fram bredden i det som kjennetegnet aktivitetene på Bryggen, ikke bare forretningsmessig, men også kulturelt og politisk.

I Finnegården trakk vi fram Johan Wilhelm Wiberg Olsen, som startet Det Hanseatiske Museum i 1872. Hans kone, Bolette Marie Køhler, og sønnen, Johan Christian Koren Wiberg, hadde viktige roller i museumsdriften. Far og sønn har hatt stor betydning for Bryggens bevaring og verdensarvstatus. Andre som publikum ble kjent med i Finnegården, var kjøpmann og senere bankdirektør i Bergens Privatbank, Jørgen Breder Faye og frisør Rudolf Danielsen.

Skoleopplegg: Drengen er på vei til Bryggen med kisten sin.

Uteutstilling: Flere stoppet opp ved Finnegården og fikk med seg uteutstillingen.

I Dramshusen fortalte vi om eidsvolls-mannen Fredrik Meltzer, som var med å forme og tegne det norske flagget.

Slekten etter handelsmannen Johan Cordt Harmens holdt til i flere ulike gårder på Bryggen. Han kom fra Tyskland til Bergen i 1720, og sønnen Hillebrand Harmens er i ettertid blant annet kjent for familiefortellingen rundt maleriet «Hustugt». Deres etterslekt lever videre i Bergen i dag, som Wilson, Sverdrup, Kaland og Bollman.

Alt arbeidet med innhenting av skriftlig materiale og diskusjoner rundt hvem en skulle presentere, har vært utført i samarbeid med ildsjeler i Slekt og Data Hordaland. De har hjulpet museet med familieinformasjon og har produsert ulike anetrær. I tillegg kontaktet vi noen etterkommere for å få vite mer om slekten, finne familieportretter og se på gjenstander.

Utstillingsdesigner Kjersti Hjelmeland Brakstad ga uteutstillingen en flott form og hadde gode innspill underveis i prosessen. Utstillingen ble åpnet 20. mai og ble tatt ned i

begynnelsen av november, rett etter Slektsforskerdagen, 29. oktober. I løpet av denne perioden fikk rundt 20.000 besøkende med seg utstillingen. I tillegg kom de som stoppet opp utenfor Finnegården og plankegjerdet der – Så historiene om folk på Bryggen har nådd mange!

Lyttespill og app “Hansaspelet – Kampen mot tiden”

Satsingen «Hansaspelet – Kampen mot tiden» var den store satsingen for Det Hanseatiske Museum i 2022. Med en blanding av fiksjon og virkelighet fikk deltakerne oppleve et interaktivt lyttespill om personlige skjebner og viktige hendelser på Bryggen. Med ørepropper og mobiltelefon beveget publikum seg fra rom til rom og ble møtt av elegante installasjoner utstyrt med QR-koder. Disse ga tilgang til spennende historier og vakker musikk, alt flettet sammen til en større helhetlig fortelling om livet på Bryggen og tiden frem til grunnleggelsen av museet i 1872.

I Hansaspelet får vi blant annet høre den triste fortellingen om kjøpmannssønnen Christoffer Harmens umulige kjærlighet med en karibisk kvinne, dramatikk rundt bybrannen i 1702, Paul Gottlieb Riebers fortelling om en dramatisk reise og de første årene i Bergen. Det hele avsluttes med prins Oscar Fredriks tale i 1872 og åpningen av museet.

Åpningen var 13. august på Schøtstuene med live-opptredener med sang, taler og musikk. Professor Geir Atle Ersland holdt en introduksjon til Bryggens historie. Spillet var fysisk til-

Hansaspelet: Tablåene til Hansaspelet er utviklet av designbyrået Haltenbanken. Medlemmer fra Nordnæs Bataljon var medhjelpere under lanseringshelgen.

Butikkvare: Jubileumsparaply.

gjengelig for publikum frem til oktober. Den digitale versjonen er tilgjengelig og kan lastes ned via Voice of Norway.

arvtakeren Koren Wiberg og trukket frem noen av museets spennende gjenstander.

Noe av det første vi gjorde, var å få utarbeidet en egen jubileumslogo – som kunne følge alle oppslag, innlegg og produkter som hørte til jubileumsåret.

Vi har produsert egne jubileumsartikler til museumsbutikken, for å fremheve visse sider av Bryggens eller museets historie. På en jubileumsparaply har vi brukt motiv fra maleriet Bryggen og Torget 1806 av den berømte maleren Johan Christian Dahl. Maleriet er i museets eie.

På selve bursdagen, tirsdag 26. juli, hedret vi gjest nummer 100 med en liten gave!

I Hansaspelet får vi blant annet høre den triste fortellingen om kjøpmannssønnen Christoffer Harmens umulige kjærlighet med en karibisk kvinne, dramatikk rundt bybrannen i 1702, Paul Gottlieb Riebers fortelling om en dramatisk reise og de første årene i Bergen. Det hele avsluttes med prins Oscar Fredriks tale i 1872 og åpningen av museet.

Åpningen var 13. august på Schøtstuene med live-opptredener med sang, taler og musikk. Professor Geir Atle Ersland holdt en introduksjon til Bryggens historie. Spillet var fysisk tilgjengelig for publikum frem til oktober Den digitale versjonen er tilgjengelig og kan lastes ned via Voice of Norway.

Hansaspelet ble til gjennom et tett samarbeid mellom Det Hanseatiske Museum, manusforfatterne Håkon Dalsbø og Frode Gjerløw og produsent STAS Artist.

Hansaspelet ble til gjennom et tett samarbeid mellom Det Hanseatiske Museum, manusforfatterne

Håkon Dalsbø og Frode Gjerløw og produsent STAS Artist.

En lørdag i september inviterte vi byens befolkning til et «hansamarked» på Bryggen. Vi fikk med oss 15 ulike aktører, hvorav 10 var inne på Schøtstuene og resten andre steder på Bryggen. Det ble holdt konserter ved Bergen Brandkorps Musikkkorps og Prosjektkoret Hansa, og det ble servert små tørrfiskretter. Flere tradisjonshåndverk ble også vist frem, som smiing, trebåter, kiper, skinnfeller og strikk, kunstmalerier og lefsebaking. Utenfor Bryggens Museum viste Bymuseet og Kongshirden frem sitt håndverk og sine kampkunster. På Schøtstuene var det til sammen 700 mennesker innenfor portene, men det var enda flere som gikk forbi Bryggens Museum, Bergenstollekniven oppe i Bryggeparken og båtbyggeren Petter Helland Hansen foran på Bryggen.

Uten bidragsyterne Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Sparebankstiftelsen SR-bank og GC Rieber Fondene hadde det ikke vært mulig å gjennomføre denne produksjonen. Spelet er en del av museets formidling og kan fysisk oppleves med jevne mellomrom i Schøtstuene.

Uten bidragsyterne Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Sparebankstiftelsen SR-bank og GC Rieber Fondene hadde det ikke vært mulig å gjennomføre denne produksjonen. Spelet er en del av museets formidling og kan fysisk oppleves med jevne mellomrom i Schøtstuene.

Julefest i uteområdet på Schøtstuene ble markert med tenning av juletre, tradisjonsverksted og pølsespising! Bryggens Venner sponset arrangementet, som markerte avslutningen på jubileumsåret.

Andre tiltak og arrangement

Andre tiltak og arrangement

Gjennom hele 2022 har vi brukt sosiale medier og spesielt Facebook, for å fortelle om ulike sider ved museet, ved museets grunnlegger Olsen, arvtakeren Koren Wiberg og trukket frem noen av museets spennende gjenstander.

Gjennom hele 2022 har vi brukt sosiale medier og spesielt Facebook, for å fortelle om ulike sider ved museet, ved museets grunnlegger Olsen,

Engasjement og synlighet

Noe av det første vi gjorde, var å få utarbeidet en egen jubileumslogo – som kunne følge alle oppslag, innlegg og produkter som hørte til jubileumsåret.

Jubileumslogoen til Det Hanseatiske Museums 150 år.

Året ble innholdsrikt og bød på variert arbeid for museets lille stab. Det var kjekt med alle besøkende som deltok på jubileumsarrangementene. Det største prosjektet for oss fremover, er arbeidet mot gjenåpning av Det Hanseatiske Museum i 2026.

Den hanseatiske historien i Bergen engasjerer. Samarbeid og bidrag fra mange aktører gjør slike større arrangement i Schøtstuene og på Bryggen mulig.

Vi har produsert egne jubileumsartikler til museumsbutikken, for å fremheve visse sider av Bryggens eller museets historie. På en jubileumsparaply har vi brukt motiv fra maleriet Bryggen og Torget 1806 av den berømte maleren Johan Christian Dahl. Maleriet er i museets eie.

På selve bursdagen, tirsdag 26. juli, hedret vi gjest nummer 100 med en liten gave!

UNESCO-RAPPORTEN – EN HARD DOM

OVER FAGFOLKENE

Liverpool fikk verdensarvstatus i 2004 pga. området langs elven Mersey som viste fram Storbritannias historie som handelsnasjon. Området ble 21. juli 2021 støket av UNESCOs liste. Årsaken var «irreversible tap av særtrekk» bl.a. forårsaket av bygging av den nye stadion til fotballklubben Everton. For borgermesteren i Liverpool var det uforståelig, men neppe for UNESCO. Liverpool var blitt advart. Kan det samme skje med Bryggen?

Bergen kommunes gjeldende reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen fra 2006 kom i gang etter to bekymringsmeldinger fra ICOMOS Norge (rådgivende organ for UNESCO og Verdensarvskomitéen) – først i 1994, deretter i 2000. Reguleringsplanen har som mål å utvikle

et sammenhengende fotgjengerprioritert byrom rundt Vågen. Gjennomgangstrafikk og overflateparkering skulle fjernes. Spesielt viktig var det å gjenopprette allmenningenes romslige og funksjonelle forbindelse til Vågen.

Redusert biltrafikk og videreutvikling av Bryggen og dens buffersone har vært det klare mål i mer enn tretti år. Gjennomgangstrafikken er betydelig redusert, og planlagt oppgradering eller nye løp for Fløyfjellstunnelen gjør det mulig å gjøre Bryggen nærmest trafikkfri. Bryggen kan fortsatt være reservevei ved hendelser i Fløyfjellstunnelen.

Da erstatter en ikke biler og busser med en tung bybane som omgjør Bryggen til en transportkorridor og sementerer tungtrafikk over Bryggen i generasjoner. Målsettingen om «reetablering» av de historiske forbindelser mellom allmenningene og Vågen vil bli ødelagt for evig tid.

Forskning og dokumentasjon på grunnforhold og setninger

Stiftelsen Bryggen eier 40 av de i alt 62 bygningene som omfattes av Verdensarvstedet. Stiftelsen Bryggens hovedarbeid har i alle år vært rettet mot bl.a. istandsetting og sikring av bygningsmassen, og Stiftelsen Bryggen er bekymret for de uerstattelige skader som kan oppstå på bygningene både i anleggsfasen og senere drift.

Bryggengruppen1 har derfor i 2022 valgt å foku- UNESCO-rapporten november 2022 – en hard dom over fagfolkene

1 Gruppen består av Direktør for Stiftelsen Bryggen, Bernt-Håvard Øyen, Janicke Runshaug Foss, leder av Bryggengruppen og sturemedlem Stiftelen Bryggen, Gudrun Mathisen, styremedlem Stiftelsen Bryggen og tidligere fylkesplansjef/klimasjef i Hordaland fylkeskommune, Arne Skivenes, historiker og tidligere byarkivar i Bergne kommune, Geir Atle Ersland, Professor i historie ved UiB, med hanseatisk historie og byhistorie som spesialfelt, Frode Arnesen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Unni Hagen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Tore Johan Smidt, sivilingeniør, bygg og anleggsteknikk og Peter Brandt, pressekontakt. Deltakerne i Bryggengruppen har arbeidet pro bono for Stiftelsen Bryggen. Uttalelsene er forankret i Stiftelsen Bryggens styre og fagutvalg.

JANICKE RUNSHAUG FOSS, STYREMEDLEM STIFTELSEN BRYGGEN OG LEDER BRYGGENGRUPPEN NEDSATT AV STIFTELSEN BRYGGEN OG BRYGGENS VENNER

sere på de faglige utredninger som er fremlagt, og hva slags dokumentasjon og vitenskapelig underlag disse bygger på. For Bryggengruppen har det vært tydelig at en rekke sentrale problemstillinger har vært underkommunisert, tåkelagt, snakket vekk eller avvist. Tiltak andre fagmyndigheter er usikre på, fremstilles igjen og igjen som eneste løsning og tiltak som nærmest vil redde Bryggen.

En forutsetning for bystyrets vedtak om dagløsningen, var at bybanetraséen på Bryggen skulle gå over stabil steingrunn. Kulturlag skulle knapt bli berørt. En slik forståelse er feilaktig. Tidligere byarkivar Arne Skivenes og professor

Geir Atle Ersland har gjort dypdykk i byggherrens (Havneingeniørens) egne regnskaper og kopibøker. De viser helt klart og utvetydig at konsulentenes påstander om «steinkaien» er ren fiksjon. Det ble ikke mudret under kaiflaten da kaien ble bygget. Fyllmassene er ikke stabile. For den nordre kai-utvidelsen er det gjort innfyll med kulturlag fra brannstrøket 1916, masser som også har potensiell arkeologisk interesse.

Tydelige setninger, bl.a. dokumentert gjennom Riksantikvarens og NIKUs (Norsk institutt for kulturminneforskning) prøveboringer har i liten grad vært trukket inn i konsulentenes beregninger av bybanetraséen.

En rapport fra ingeniør Arne Instanes utført på oppdrag fra Stiftelsen Bryggen peker også på at store setninger i grunnen på Bryggen (>3 mm pr år) ikke er tatt med i planberegningene. Han påviser at områder med så store setninger vanligvis regnes som uegnet til utbygging som krever stabile forhold. Instanes mener bruk av peling blir nødvendig for å oppnå stabile forhold.

Dokumentasjon til tiltakshaver og kulturverninstansene

I løpet av 2022 har vi hatt flere møter med Bergen kommune/Miljøløftet og deres hoffkonsulenter der vi har pekt på uriktigheter, manglende utredninger, setningsproblemer og ikke minst presentert våre funn. På «dialogmøte» 7.12.22 med Bergen kommune om grunnforhold ble det vedgått at det ikke var grunnlag for å si at banen legges på en steinfylling, noe som legges til grunn i flere tilleggsutredninger og konklusjonene i disse.

Arne Skivenes dokumenterer at påstand om stabil steingrunn er feil.

Arne Skivenes presenterer sine funn for Bergen kommune 7. 12. 2022.

Bernt-Håvard Øyen er bekymret for grunnforhold, setninger og konsekvenser for bygningene på Bryggen.

På møte med representanter for Riksantikvar 5.5.2022 fikk vi gehør.

Vi har også hatt møter med KUVA-konsulentene2, Riksantikvar og UNESCOs oppnevnte konsulenter. Gjennom møtene har vi fått langt mer «gehør», og mye av den kunnskapen som er innhentet er både blitt brukt i deres arbeid og inngår som «krav» til supplerende kunnskapsinnhenting.

KUVA-rapporten forelå 18. oktober 2022, og forholdene knyttet til grunnforholdene på Bryggens frontområde samt i Sandbrogaten er viet mye oppmerksomhet og bekymring.

I dagene 19. til 21. september 2022 var UNESCOs oppnevnte rådgivingsgruppe (advisory mission) på befaring på Bryggen. Gruppen evaluerer situasjonen og gir råd til statsparten (Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren) om bybanen over Bryggen vil være negativ for Bryggens OUV (outstanding universal values). Gruppen hadde møter med Bergen kommune og en rekke aktører og instanser som er involvert i saken.

UNESCO-rapporten – en hard dom over fagfolkene

9. november 2022 forelå den endelige UNESCOrapporten – en såkalt Advisory Mission (AM). Rapporten slår fast at grunnlagsmaterialet ikke er godt nok og at KUVA -prosessen ikke kan ansees som ferdig.

UNESCO kommer med 18 «krav» fordelt på 4 (Terms of Reference (ToR). Dette må oppfattes som en blanding av krav, sterke anbefalinger som må oppfylles før UNESCO i det hele tatt kan konkludere om tiltaket og verdensarvstatus.

“In line with the latest independent HIA report (dated 18 October 2022), the mission concludes that at this stage not enough information is available on the potential risks of the Bybanen project, including potentially significant subsurface impacts, to make an informed decision and that, as such, the HIA process cannot yet be seen to have been completed.”

I UNESCO-rapporten gjøres det en sammenligning med dagens trafikksituasjon, og det pekes på visse potensielt positive konsekvensene for verdensarven ved redusert biltrafikk og opprustning av området. Bryggengruppens oppfatning er at dette ikke er avhengig av om Bybanen går over Bryggen, men et spørsmål om midler og hva våre politikere og bergenserne vil med Bryggen.

De negative konsekvensene i UNESCOrapporten samsvarer mye med det som er pekt på i de fire utredningene som Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner og Fortidsminneforeningen har utarbeidet og ikke minst med rapportene til Arne Skivenes, Geir Atle Ersland og Bernt-Håvard Øyen.

Bryggengruppen mener at det må forutsettes at UNESCOs råd og anbefalinger følges. Risiko og usikkerheten er betydelig, og vil også få store konsekvenser for tidsaspekt og finansiering. Vi konstaterer også at det er en rekke fellestrekk mellom de uttalelser som er gitt til planforslaget fra KUVA-konsulentene og i AM 2022, Riksantikvaren 2022 og NIKU 2022: De er alle bekymret over grunnforholdene, og spesielt over usikkerheten i kunnskapsgrunnlaget. De er

Både KUVA-konsulentene og UNESCO mener Final KUVA ikke er den endelige rapporten

Delegasjonen fra UNESCO viste stor interesse.

2 KUVA = konsekvensutredning for verdensarven

bekymret for grunnens stabilitet og bæreevne, over faren for å ødelegge arkeologisk viktig materiale, og over virkningen av vibrasjoner på bygningenes fundamentering og på selve kaikonstruksjonen.

Alle rapportene er tydelige på at det er uakseptabelt at trafikk flyttes inn mot Mariakirken og Øvregaten. Øvregaten, som er byens eldste gate, ligger i Bryggens buffersone og er en integrert del av de middelalderstrukturer som skal beskyttes. En bedre trafikkløsning må være på plass før en går videre.

Vi har også skrevet en rekke artikler, hatt åpne informasjonsmøter, møte med Høyre, Venstre, Rødt, SP, Fremskrittspartiet (Frp), Folkets parti (FNB), Bergenslisten, sendt informasjon til Bergen kommune, politikerne og Bryggens Venners ca. 1100 medlemmer. Takket være sosiale medier som Facebook har vi nådd ut til mange via FBsiden til Bryggens Venner (9000 følger) og Stiftelsen Bryggen.

Nye grupperinger

Stadig flere har sett konsekvensene av bybane gjennom byens historiske trange sentrum, over Torget og Bryggen. FBgruppen «Folkeaksjonen Nei til bil og bybane over Bryggen» etablerte seg tidlig og har nærmere 16 000 «medlemmer».

Både «Bergen Sentrum 2050» som ble etablert våren 2022 og en gruppe næringsdrivende/huseiere som organiserte seg høsten 2022, har som mål vise hvilke konsekvenser en dagløsning kan få for hele Bergen sentrum.

Også det politiske partiet Bergenslisten med tidligere Finansbyråd for Arbeiderpartiet Trond Tystad i spissen har etablert seg med det mål å hindre bybane over Bryggen.

Salen var fullsatt på det åpne informasjonsmøtet om grunnforhold.

Planforslag til høring

Primo november 2022 la Bergen kommune Planforslag Bergenhus. Bybanen fra sentrum til Åsane, delstrekning 1, Kaigaten – Sandbrogaten arealplan-ID: 65800000 ut på høring, med høringsfrist 21. desember 2022.

Både Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner sendte omfattende høringsuttalelser.

Både Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner var tydelige på at planforslaget må forkastes og begrunnet det med følgende hovedpunkt sakset fra Stiftelsen Bryggens uttale:

• Tiltakene innebærer vesentlige endringer av eksisterende grunnforhold og med identifisert svært høy/høy eller ukjent risiko for uopprettelige skader på bygninger på verdensarvstedet og bygningsstrukturer i eksisterende hensynssone for verdensarvstedet Bryggen. Spesielt gjelder dette Bryggens frontområde, Sandbrogaten og front Finnegården.

• Forslaget med en to-spors bybane og hovedsykkelrute vil være en visuell og fysisk barriere

Geir Atle Ersland deler sin kunnskap om bygging av søndre del av kaien.

mellom bygningsmassen på Bryggen og Vågen, og både anleggsfasen, tiltaket i seg selv og tilleggsarbeider som følger av tiltaket kan skade Bryggen.

Med innskrivning på verdensarvlisten etter kriterium 3 i «Operational Guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention» der den hanseatiske historie og koblingen mellom Vågen, kaifronten og Bryggens gjenstående bygninger må beskyttes, representerer forslaget et brudd på Verdensarvkonvensjonens (1972) artikkel 4.

• Forslaget bryter med gjeldende Reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen av 2006, en plan hvis mål er et fotgjengerprioritert Bryggen fri for all gjennomgangstrafikk.

• Forslaget ligger i hensynssone angitt etter tidligere Plan og bygningslov, men der UNESCO-komiteen har tydeliggjort ovenfor tiltakshaver og ovenfor nasjonal, regional og lokal kulturminneforvaltning at det ikke foreligger noen godkjent buffersone for Bryggen. Stiftelsen Bryggen mener at det ikke kan tillates en initiering av et så omfattende samferdselstiltak i buffersonen før denne er sikret en juridisk bindende beskyttelse og før det er gitt føringer for hvilke tiltak som kan tillates i en slik sone, hvis mål er å sikre beskyttelse av verdenskulturminnet.

• Forslaget bryter med de faglige anbefalinger og ambisjoner om utvikling av området som tidligere er trukket opp, bl.a. i Forvaltningsplaner for Bryggen (2006, 2021).

• Stiftelsen Bryggen har notert Riksantikvarens innstillinger knyttet til motsegn mot planforslaget på grunnlag av mangelfulle utredninger. Disse knytter seg til forhold som Stiftelsen Bryggen ved flere anledninger har vist til, uten at dette har avstedkommet reaksjoner fra Bergen kommune.

I Bergen kommune sin registrering er det kommet inn ca. 114 høringsuttalelser. Så godt som samtlige er kritiske til den fremlagte plan. De begeistrede kan telles på én hånd. Innsigelser ble tidlig varslet fra både Riksantikvar v/Vestland fylke, BaneNOR, Statens vegvesen og NVE.

Størst antall svar er det fra næringslivet i sentrum som frykter for kaos i anleggsperioden og også senere drift. Flere er representert ved ulike advokatfirmaer som bl.a. betviler lovligheten av det foreliggende planforslaget. Rettssaker kan bli følgen.

Svarene fra fagmiljøer er representert ved arkitekter, byplanleggere, ingeniører, jurister, historikere og arkeologer som vurderer planen utfra sine respektive fagområder.

Uttalelsene fra 11 kommunale fagetater er interessante. Det er bemerkelsesverdig at flere av disse er påfallende lite entusiastiske til dagløsningen, enkelte lister opp så mange betenkeligheter at det er vanskelig å oppfatte noen støtte. Det stiller saken i et spesielt lys at en som kommunal fagetat har deltatt i møter omtrent månedlig med utbyggingsledelsen. Hvordan kan det ha seg at de lister opp side på side med alvorlige innvendinger fremdeles? Hvorfor er forhold ikke blitt løst før planforslaget ble lagt frem? Og hva sier dette om kommunens evne og vilje til å faktisk løse innsigelsene fra Riksantikvaren og andre?

Høstens kommunevalg kan igjen bli et bybanevalg

For å nå i mål før kommunevalget høsten 2023, er arbeidet blitt forsert, men fortsatt er utredningene mangelfulle på en rekke områder. Dette kan få uante konsekvenser for både verdensarvstedet Bryggen og Bergen sentrum for øvrig. Når en kommer til prosjekterings- og byggefasen er det ofte for sent å snu.

Bybanen til Åsane er et klimatiltak og et viktig samfunnskritisk prosjekt. Usikkerheten er for stor

Bergen kommune sendte planutkastet på høring primo november 2022.

og det kan oppstå hendelser som kan forsinke prosjektet i mange år, skape trafikal kaos og gjøre Bryggen og Bergen sentrum til en anleggsplass de neste 20 til 30 årene. Bryggengruppen mener det er nærmest uansvarlig av Byrådet å lettvint svare på ulike utfordringer og spørsmål med at «dette ordner seg i dialog med.. ».

Bergen kommunes forslag til tunnelløsning i 2021 var et forslag som ville skade verdensarvstedet Bryggen. Da Bystyret den 15.12.2021 med knapp margin endret vedtaket om tunnel, valgte de samtidig bort utleggelse og videre utredning av et tunnelalternativ. Kun dagalternativet skulle sluttbehandles.

Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner ser imidlertid fortsatt på en tunnelløsning som det beste alternativet for både Bryggen og Bergen. En rekke kulturvernfaglige utfordringer ville vært løst, avbøtende tiltak redusert, trafikkomleggingen enklere og forholdene for de myke trafikantene langt bedre. Først når også et tunnelalternativ er regulert, vet en hva som er den beste løsningen for Bergen.

Høstens valg er et lokalvalg, og Bybanesaken vil mest sannsynlig bli den viktigste lokale saken. Bergenserne vil da gjennom sin stemmegivning ha mulighet til å verne seg mot et politisk blindt prestisjeprosjekt!

Møte med Frp – en viktig støttespiller.

«KAFÉ» PÅ LOFTET BLE THETAMUSEUM

Høsten 1940 startet en gjeng ungdommer å innrede et rom på øverste loftet helt bak i Enhjørningsgården. De kalte rommet «Kaféen». Det skulle være gruppens hemmelige rom, og derifra skulle de styre sine illegale og hemmelige aktiviteter.

KAURIN NILSEN • MEDLEM I BRYGGENS VENNER

Gjennom det nettverket de bygget opp av viktige kontakter, skulle de samle informasjon om tyske militære aktiviteter og om viktig sjøtransport langs kysten vår. Informasjonen ville de sende til England. Nettverket rommet kontakter i Losvesenet, i Tollvesenet, i ulike forsyningsmyndigheter og i et skipsmeglerfirma.

I oktober 1941 dro et gruppemedlem til London via Shetland, og den 5. desember kom han tilbake med viktig materiell, og aller viktigst, en radiosender/mottaker. Radioen het Theta, den britiske Secret Intelligence Service var eieren. Gruppen på loftet var blitt SIS sine agenter i Bergen. Den 2. januar 1942 sendte gruppen sitt første

krypterte telegram til London, og 23. januar fikk de sendt av gårde et avgjørende telegram om slagskipet Tirpitz som var blitt beordret til Åsenfjorden nord for Trondheim. For den engelske og allierte krigføringen var det avgjørende viktig å holde kontroll med hvor slagskipet til enhver tid befant seg. Churchill kalte henne «The Beast». Derfor fikk de takketelegram for nettopp denne jobben, noe de alle resten av livet var meget stolte av.

Våren 1942 og frem til 25. juni det året sendte gruppen omkring 60 kodete telegrammer til Home Station. Den dagen ble et gruppemedlem arrestert av Gestapo, og gruppens leder sammen med kodingseksperten ble beordret til England. Resten av gruppens medlemmer måtte gå i ventemodus. Etter lang tid med tortur, det tyskerne kalte skjerpete forhør, endte arrestanten i KZ-Sachsenhausen.

Lørdag den 17. oktober 1942 ble Tyskebryggen omringet av Gestapo og Wehrmacht. Sentrale tyske myndigheter hadde nemlig bestemt at der

HELGE

Loftsrommet tegnet av Jan Dahm høsten 1942.

Tirpitz 1942

Tartargt. 16-18 - tollkontrollør Georg Lund Gabrielsen leide ut loftsrom til sending i nr. 18. Han meldte om Tirpitz.

Leder Jan Dahm og koder Wenche Stenersen på flukt i Sverige.

skulle leites etter illegal virksomhet, så politi og militære rykket inn klokken 9 om morgenen, og alle norske tilstedeværende ble beordret ut. Noen timer seinere ble Kaféen funnet fordi en soldat falt igjennom det litt skrale taket.

Resten av den illegale gruppen ble nå beordret til England, og de ville dra østover til Sverige for å komme vestover til England. To gruppemedlemmer ble arrestert i Oslo og sendt tilbake til Veiten 3 og lange, mange og skjerpete forhør hos Gestapo. Deretter bar det på en lang og svært utmattende reise til KZ-Natzweiler. Ett gruppemedlem ble igjen i Bergen, de øvrige kom seg til England. Der gikk de inn i den norske marinen, eller i den norske hæren som var under oppbygging.

Rundt 1980 begynte noen av gruppens medlemmer å diskutere muligheten for å rehabilitere Kaféen. Riksantikvaren støttet dem i arbeidet med å få det hemmelige rommet satt i den stand det hadde vært før tyskerne oppdaget det høsten 1942. Det ble ordnet finansiering, så ble der snekret, malt og organisert. Og den 26. mai 1983 kunne Hans Majestet Kong Olav V kaste glans i det velfylte rommet på loftet innerst i Enhjørningsgården. Det ble småsnakket og hilst, felt noen gjensyns-tårer, drukket champagne og feiret at Kaféen gjenoppstod som Theta-museet. Gruppen

hadde reist seg sitt eget monument over vilje til kamp mot fremmed okkupasjon og for menneskerettigheter, en kamp med kostnader, for to medlemmer mistet livet, og fire hadde betalt med knallharde, forferdelige opphold i tyske fengsler og KZ-leirer.

Åpningstider for Thetamuseet – i perioden 1. juni til 30. august:

Tirsdag, lørdag og søndag kl. 14.00 til 16.00

Telegrafist Jacob Landsvik arrestert og fotografert i Møllergt. 19 høsten 1942.

HM Olav V og Riksantikvar Stephan Tschudi Madsen i fronten for åpningen av Theta-museet i 1983.

MEDLEMSTUR 2022

Bryggens Venner på tur til King’s Lynn, Norfolk, England. King’s Lynn, Storbritannias første medlem av Die Hanse .

JAN HENRY SUNDE • NESTLEDER I BRYGGENS VENNER

Den 21. april satte 35 glade medlemmer seg på flyet til London for å være med på årets medlemstur. Turen gikk til King’s Lynn, Storbritannias første medlem av Die Hanse, Hansaunionen. Byen ligger i grevskapet Norfolk, øst i England, rundt seksten mil nord for London. Navnet på byen var fram til 1537 Bishop’s Lynn. Da var byen under styre, både åndelig og verdslig, av biskopen av Norwich. Henrik VIII, konge av England 1509 – 1547, brøt med paven og den katolske kirken, oppløste klostrene i 1538 og underla seg byen og herregården. Han utløste den engelske reformasjonen og da byen ble overgitt til kronen, fikk den navnet King’s Lynn.

Turen gikk med buss fra Gatwick til King’s Lynn med lunsj underveis. Hotellet, Dukes Head Hotel, der vi installerte oss for fire netter, ligger sentralt i byen med kort avstand til severdigheter og handlegater. Dagens middag ble inntatt på hotellet i godt lag.

Dag to startet med å møte vår lokale guide, Dr Paul Richards, som tok oss med på byvandring i to omganger, formiddag og ettermiddag, med en god lunsjpause midt på dagen. Han har vært Mayor of King’s Lynn og har en spesiell interesse for den hanseatiske forbindelsen mellom våre to land. På vår rundtur fikk vi hele historien om

byens historie og tilknytningen til Hansaunionen. To havnebygninger som tilhørte hansaen som faktori og var i bruk mellom 1400og 1600-tallet er bevart. Hvert år arrangeres den årlige International Hanse Day for å feire byens tilknytning til Hansaforbundet.

Dag tre var vi klare for en utflukt til Cambridge, byen som kanskje er mest kjent for sitt universitet. Det andre store universitet i landet er Oxford. Nord for byen finner vi Silicon Fen som er et viktig sentrum for Storbritannias teknologiske industri og forskning. Flere av bedriftene ble startet av personer med tilknytning til Cambridge Universitet. Her er Cavendishlaboratoriet, King’s College-kapellet og universitetsbiblioteket. De to sistnevnte bygningene dominerer byens utseende.

Her har romerne, angelsakserne og vikingene vært og så kom normannerne og Vilhelm Erobreren.

Pythagorasskolen ble grunnlagt i 1200 og bygningen står fortsatt ved St. John’s college. I 1209 flyktet en del studenter fra voldshandlinger i Oxford, og grunnla et universitet. Peterhouse College ble grunnlagt i 1284 som det første. Sammen med vår lokal eguide

På grunn av gruppens størrelse delte vi den i to og hadde to lokale guider som tok oss gjennom Cambridge der vi fikk se mange av collegene. Dagens lunsj inntok vi på Hilton Hotel og deretter var det tid til å utforske byen på egen hånd før returen til King’s Lynn.

Dag fire var vi klare til tur, i dag en tur i Norfolk for blant annet å besøke det høyt elskede landstedet til den britiske dronning, Dronning

Elisabeth sin kjære eiendom Sandringham Castle. Vi hadde med turistsjefen i King’s Lynn som guide denne dagen. Dronningen feiret sin

fødselsdag mens vi var der med hele familien som var fløyet opp med helikopter fra London. De holdt til i hennes cottage som har tjue rom. Vi besøkte den store parken, slottet og området rundt. På eiendommen hadde også Kong Haakon VII og Dronning Maud en cottage, men den ble revet på åtti tallet. Det smakte med lunsj på KIng William IV pub at Sedgeford. Om ettermiddagen besøkte vi Burnham Thorpe, den kjente admiralen Horatio Nelson, seierherren fra slaget ved Trafalgar, sitt fødested. Det ble også tid til å kjøre langs kysten og afternoon tea på Lighthouse Café Old Hunstanton.

Dag fem var vi klare for hjemreise. Turen gikk først til Windsor der vi kunne vadre rundt i byen og så det kjente slottet. Vi spiste lunsj i Windsor før vi kjørte til Gatwick og tok kveldsfly tilbake til Bergen.

Turen i 2023 gikk til Riga. Det er tid for å planlegge tur for 2024 og vi ønsker at medlemmene kommer med ønske for hvor turen skal gå i 2024. Ta gjerne kontakt med Bryggens Venner.

ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2022

Verdensarv-stedet Bryggen, Norges fremste og godt bevarte middelalder-kultursted, trenger både engasjement og entusiasme. Det har vi!

Bybanen har dessverre ennå ikke sluppet taket i oss, etter en komisk og tragisk politisk «saltomortale» høsten 2022, ble det foreløpig et minimalt flertall for Brygge-løsningen. Bybanegruppen – ledet av Janicke Runshaug Foss – har jobbet mye, for å få alle involverte til å forstå viktigheten av å ta vare på vårt unike «Bryggen».

Vi er for en Bybane til Åsane, men ikke over Bryggen, den skal være trafikkfri, jfr uttallige vedtak i Bystyret.

Pandemien slapp taket etter 2 måneder i 2022 –godt var det.

Aktiviteter for medlemmene:

Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter:

1. Medlemstur: Tur til King Lynn, England 21–25 april. Dette ble en meget vellykket tur, godt planlagt og ledet av vår nestleder i styret Jan H Sunde. Mange spennende opplevelser knyttet hanseatenes aktiviteter i Kings Lynn og området rundt. Rundtur til både Cambridge og Sandringham var – begge to av mange, høydepunkter på turen. En minneverdig og fenomenal tur for oss som var med. Se side 46-47.

2. Årsmøte/medlemsmøte, 14. juni ble avholdt i salen «Vågen» på Radisson Blu Bryggen. Det var fremmøtt 67 medlemmer, som er normal for et årsmøte. Etter Årsmøtet hadde vi medlemsmøte, hvor foredraget var: «Akvariet – fremtids-vyer og visjoner for en av byens største turistattraksjoner» ved adm. dir Aslak Sverdrup. Dette ble en spennende og meget interessant opplevelse for alle til stede! Blir Akvariet flyttet til Dokken? Når? Hvordan? Osv…

3. Høstmøtet 04. oktober, 64 fremmøtte, til Kongesalen på Radisson Blu Bryggen med foredrag om «Solveig eier disse tråder» – «Et arkeologisk blikk på Kvinner og Kvinneliv i

middelalder­Bergen» ved førstekonservator Bryggen Museum, Bymuseet i Bergen, Sigrid Samset Mygland.

Et originalt, dyptpløyende og spennende foredrag, spekket med bilder av gjenstander, smykker og utstyr, som dokumenterte en del av tesene, som hun presenterte. En meget god formidler med solide kunnskaper på området. Tradisjonen tro ble det fiskesuppe og utlodning etterpå. Vellykket møte.

4. Julemøte: Julemøtet 07.12.2022.

Først konsert i Mariakirken, kantor Karstein Askeland spilte vakkert orgel, Biskopshavn Korskole sang nydelige og nye sanger for oss.

Vårt kjære styremedlem dr. professor emeritus Gunnstein Akselberg kåserte om «Ord og Uttrykk i Guds hus». En god og herlig stund. Vårt Julemøte fortsatte så i Kongesalen på Radisson Blu Hotel Bryggen, med orientering fra styreleder Petter og quiz laget av vår quizmesterinne Hanne Sofie Greve. Takk til henne.

Til slutt fikk alle en skikkelig overraskelse med foredrag av Frode Skag Storheim, som snakket om maleren Hans Dahl og hans bildende kunst, som han nå skriver bok om, bilder fra Svolvær og tørrfisk til Sogn og Bergen. Et gnistrende foredrag knyttet elegant sammen med pianomusikk. Både kjent og egen komponert.

Dette må ha vært det absolutte høydepunkt, hva gjelder våre julemøter. Tradisjonen tro avsluttet vi med utlodning, med romslige gevinster av mange slag og god kvalitet/verdi.

Årets Høydepunkt ble likevel vårt 60-års-jubileum den 26. november!

Da feiret vi jubileum i samarbeid med Stiftelsen Bryggen.

Det ble en egen Jubileumskonferanse med hovedelementene: «Forskning og Bevaring»

Denne ble avholdt på Bryggen Museums aula og

over 110 personer deltok. Vår Riksantikvar Hanna K. Geiran åpnet konferansen. Mange spennende og opplysende foredrag, se egen omtale.

I tilknytning til konferansen ble det også arrangert en jubileumsmiddag med 5 retter etter gamle oppskrifter – kopiert så godt som mulig – fra 1200–1900 – ledsaget av dertil egnete viner. Middelaldermusikk til taffelet og 60-tall musikk fra bandmedlemmer i «Human Beings», (som har spilt i over 50 år), etter bordsetet. Stor «Hvit Dame med makronbunn» til kaffen, dans og underholdning. Ingen taler eller sanger, men intro til hver rett, ledsaget av et tidsriktig, egnet musikkstykke. En supervellykket aften i beste Brygge-stil!

Andre møter:

I september ble Nordic World Heritage Conference 2022 arrangert i Rjukan (Gaustablikk) og Notodden. Et meget godt og velorganisert arrangement i regi av det lokale verdensarvstedet!

Vi fikk oppleve Vemork (tungtvann-sabotasjen), industriarven på både Rjukan og Notodden, vakker natur rundt Gaustatoppen og vi traff mange spennende mennesker fra de nordiske land, fikk mange gode impulser. Verdensarvgjengen der borte har vært dyktige.

Fagrådet.

Bryggens Venner er med i «Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen». Det har vært flere

Bilder fra Julemøtet.

møter i løpet av året. Vi er ikke helt fornøyde med slik dette fungerer og har gitt uttrykk for det. Andre medlemsaktiviteter for Bryggens Venners medlemmer har vært noe begrenset :

• Ruinfestivalen 2022: ble ikke arrangert.

• «Bli kjent med din Brygge» ble avholdt:

o 25. januar – «Koren Wiberg, Hanseatene og Bryggen»

o 01. februar – «Koren Wiberg, Hanseatene og Bryggen»

o 08. februar – «Koren Wiberg, Hanseatene og Bryggen»

o 22. mars – «Hva Bryggen forteller om byens opprinnelse»

o 13. september – «Bryggen – Verdensarv i bylandskap»

Alle foredrag ble holdt av dr. prof. Geir Atle Ersland og i tråd med pandemireglene

o 25. oktober – «Kritiske forhold vedrørende setninger på grunn og bygninger på Bryggen, samt orientering om brannsikring på Bryggen». Ved adm. dir Bernt-Håvard Øyen, Stiftelsen Bryggen

Vår avtale med Den Nasjonale Scene hadde i 2022 følgende forestillinger for våre medlemmer:

• 09. februar Assassins

• 14. februar Sult

• 09. mars Solitaire

• 22. mars Patricks triks

• 21. april Lazarus

• 23. mai Morgenstjernen

• 27. mai De ansatte

• 21. og 22. sept Det blåser på månen

• 12. oktober Den 25. timen

• 23. november Come from away

Det vestnorske teateret:

• 16. og 22. feb Heim

• 21. april Linda Eide har ei høne å plukka med Herborg Kråkevik

• 6. og 7. sept Peer Gynt

• 20./ 21./22. okt Alle fantastiske ting

Styremøter og andre viktige saker. Det har vært avholdt 5 styremøter i 2022, samt diverse digitale og telefoniske samtaler/møter, i særdeleshet i sammenheng med vårt 60-årsjubileum, som i stor grad ble administrert av Bryggens Venner.

Styreleder er med i Fagrådet for verdensarvstedet Bryggen, sammen med repr for Riksantikvar, Fylkeskonservator, Byantikvar, Bymuseet, Museum Vest, UiB, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeiere og Reiselivet. Sekretær er Verdens-arv-koordinator Hege Bakke-Alisøy.

Styret i Bryggens Venner

Nina Loy Waage, Geir Atle Ersland, Petter A. Visted, Inger Gjesdahl, Jan H. Sunde, Gunnstein Akselberg, Connie Moberg.

Rådet har hatt noen møter – også på Teams –med hovedvekt på «Forvaltningsplan» og «Handlingsplaner». Det er underlig at ikke Bybanen har vært tema?

Videre er tidligere styreleder Janicke R. Foss og styreleder Petter A. Visted styremedlemmer i Stiftelsen Bryggen.

Bybanen: Vår tidligere styreleder Janicke Runshaug Foss leder arbeidet i Bybanegruppen, se egen sak.

Den kulminerte ved høringsrunden for innsigelser på Bybanen til Åsane, datert til 21. november 2022. Innsigelsene har vært mange, flere hundre.

Vår Bybane-gruppe har kjempet en strålende kamp og fremmet en rekke godt dokumenterte innsigelser, herunder krav fra Riksantikvaren, Advisory Mission (UNESCOs kriseteam) og Heritage Impact Assessment (HIA – konsulentgruppen oppnevnt av UNESCO/ICOMOS), som alle har vært svært klare i sine ubetingete krav.

Det blir spennende og utfordrende å se om Bystyret legger frem en Reguleringsplan for Bybane over Bryggen, selv om denne ikke har flertall i befolkningen og kun med en – 1 –tvilsom stemmes overvekt.

Året 2023 kommer ubetinget til å bli et Bybanevalg.

Arbeidsgruppen av 2009 – AG09 er en liten «gjeng» med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig er utsending av Årboken m.m.

Vi inviterte medlemmer til å melde seg som frivillige – 16 personer viste interesse. Pandemien satt også her en effektiv stopper for videre aktivitet og derved ble lite gjort i 2022.

Bryggens Venner samarbeider med mange både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland, men også Den Nasjonale Scene, Det Vestnorske Teater, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festningsmuseum, Bergen

Kommune, Vestland Fylkeskommune m. fl.

Bedriftene på Bryggen. I 2022 har vi bare i begrenset grad samarbeidet med bedriftene og butikkene. Det har vært noe aktivitet før Jul 2022 og i særdeleshet må «Jul på Bryggen» nevnes –innenfor fasaden og innover i gårdene. Vi håper

å gjenta opplegget i 2023 og at frontbutikkene følger opp.

Styrerepresentasjoner: Bryggens Venners styreleder Petter A. Visted sitter som styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Stiftelsen Fjelberg Prestegård, og er nestleder i Bryggen Museum, varamedlem til styret i Fortidsminneforeningen avd. Hordaland. Tidligere styreleder Janicke R. Foss er styremedlem i Stiftelsen Bryggen pva Bryggens Venner – spesielt grunnet hennes store engasjement med Bybanen.

Regnskap og Budsjett: Som venneforening er vår økonomi rimelig god.

For 2023 har vi et underskudd på kr 246.899,-, mot budsjettert på kr 36.950,-.

Hovedårsak er i vårt 60-års-jubileum med kr 164.000,-, ikke minst vervingskampanjene i BT ogt BA, samt egen innsats på kr 59.350,-. I tillegg kommer vårt engasjement i Bybanesaken, som har resultert i en del møter og kostnader kr 45.000,- og sist men ikke minst endring i avkastning på vårt fond med kr 103.000,-.

Vår egenkapital per 31.12.2022 er på kr. 1.346.404-. Budsjettet for 2023 er lagt opp til en nøktern økning i inntektene og kostnadsnivå som i 2022. Dette gir et budsjettmessig underskudd på kr 28.550,-, som primært skyldes bidrag til boken til Einar Mørk, hvor vi bidrar med kr 101.000,00.

Verving

Det er hyggelig å få nye medlemmer, men dessverre faller mange av, mest grunnet alder. Det er strevsomt å fylle disse tomrommene og få nye, så her trenger vi all den hjelp våre medlemmer kan bistå med. NB! NB!

Medlemskontingent:

Årsmøtet i Bryggens Venner økte kontingenten i 2020 til kr 300,- per år, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig medlemskap koster nå kr 3.000,00.

Theta-muséet:

Norges minste og mest ukjente museum –vårt motstandsmuseum i Enhjørnings gården. Ungdommer sendte meldinger – 1941–42 –

til England om tyske bevegelser. Vi samarbeider med Forsvarsmuseet om bl a skoleklasser – noe over 600 besøkende.

Kommunikasjon:

Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er viktig for god forståelse av vårt arbeid og bidrag for våre medlemmer.

Grasrotandel:

Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrotandel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker spill fra Norsk Tipping. I 2022 ga dette oss kr 26.565,-. Slike bidrag ønsker vi flere av og oppfordrer alle til å bruke oss, når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd eller lignende.

Årbok 2022:

Koordinator for Årboken 2022 er nestleder i styret, Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere.

Vi takker: Spesielt våre annonsører, som gir oss muligheten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen Kommune, og andre Fond og Stiftelser, som bidrar. Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Bryggen, medlemmene og Bergen. En stor takk til alle som har bidratt med stoff! Tusen Takk!

Medlemmer: Det viktigste for å «Ta vare på Bryggen for fremtiden» er medlemmer i vår kjære Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dem som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere bidrar til det viktige arbeidet vi er engasjert i! Derfor oppfordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt medlem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap.

Bergen, januar 2023

Styret i Bryggens Venner Petter A. Visted Styreleder

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER!

Bryggen trenger deg! Du kan gjøre en forskjell. For bare 300 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.

Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og gjøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.

Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.

Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.

I år er det 150 år sidan C. Dahms maskinvareforretning blei oppretta i Enhjørningsgården på Bryggen. Enhjørningen er ei tysk omsetjing av av Einarsgard, altså garden til Einar. Og det namnet går langt tilbake.

I 1309 blei Heinrik Tidemann i Einarsgard innkalla som vitne i ei rettssak, og han fortalde då at det hadde budd tyske kjøpmenn på Bryggen minst i 50 år, det vil sei tilbake til den tida Håkon Håkonsson var konge og bygde Håkonshallen.

Claudius Dahm etablerte i 1873 forretning midt i byens eldste del. Midt i det mest særprega bygningsmiljøet i Bergen. Det var på denne tida at også interessa for Bryggen som kulturhistorisk minnesmerke tok til. Det hanseatiske Museum blei stifta i 1872, altså året før Dahms etablering, og feira 150-årsjubileum i fjor. Da var Bryggegardane bevarte frå Gullskoen ved Dreggsallmenning i nord til Finnegarden ved Vetrlidsallmenning i sør, i alt femten bryggegardar med eigne namn. Men det hadde vore enda fleire i mellomalderen da Brynjolfsgard like sør for slottet var den nordlegaste. Men i 1873 var det altså bare 15 igjen, og mellom 1900 og 1910 blei den søre halvdelen riven, og i 1955 brann Gullskoen, Engelgarden, Søstergarden og Bugarden, så i dag er det bare Bredsgarden, Enhjørningen, Svensgarden, Jakopsgarden, Bellgarden og Holmedalen igjen, og ein liten rest av Bygarden.

Når Dahm i 1873 etablerte seg i Enhjørningen i 1873 fekk han plass ved hovudvegen ut av byen, som jo var Vågen, og Enhjørningen hadde for den tida å vera, god kaiplass eller brygge. På Bryggen hadde kvar gard si eiga brygge, frå husfasaden og til kaikanten ved Vågen, og denne kaiplassen var privat eigedom, og bruksretten høyrte alle med eigedom i Enhjørningen. Slik var det også for nabogardane. Dei private bryggene låg side ved side. Dette er også omtalt i Magnus Lagabøtes Bylov, der der det er bestemt at alle brygger skal vera like høge. Dermed oppstod den visuelle inntrykket at dei mange bryggene såg ut som eit stort samanhengande kaiområde.

I 1873 var det lite igjen på Bryggen av den tradisjonelle handelen med tørrfisk, og bryggegardane blei nå i stor grad brukt til detaljhandel, kontor og diverse anna næringsverksemd. Dahms etablering var dermed i tråd med ei ny fase i Bryggens historie.

«I dag er det Einar Børs som driv Dahms maskinforretning, og som også eig Enhjørningen, som slik sett kan få tilbake sitt gamle namn Einars gard.»

GEIR ATLE ERSLAND, PROFESSOR I HISTORIE, UIB.

Foto: Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen

ÅRSREGNSKAP 2022 BRYGGENS VENNER

ÅRSMELDING FRA STIFTELSEN BRYGGENS STYRE

20221

Stiftelsen Bryggen er lokal forvalter og eier 40 av 62 bygninger innenfor “Verdenskulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med vår forvaltning er å ivareta bygningsstrukturene og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden. Den 27. november 2022 kunne Stiftelsen Bryggen markere 60 år som Bryggens beskyttere og sentral lokal forvalter.

Virksomhet og drift

Stiftelsens Bryggen sitt restaurerings- og vedlikeholdsarbeid har vært omfattende i 2022. Hovedaktiviteten har vært restaureringsarbeidet i Jakobsfjorden 6a og 6b samt Stolpehuset 6-7b. Jevnlig vedlikehold av bygningsmassen utgjør en viktig del av Stiftelsens arbeid. På vedlikeholdssiden har det i 2022 vært utført en rekke viktige arbeider for å motvirke forfallet; Ettersyn, skifte av passasje-dekke, ulike reparasjoner, malingsog kalkingsarbeider etc. I tillegg er det utført arbeider med kontroll og fornyelse av el-anlegg og sprinkler i bygningsmassen.

Brann- og sikkerhetsarbeidet har vært høyt prioritert, bl.a. med FG-kontroll, utbedringer på sprinkleranlegg samt kursing og opplæring av leietakere i brannvern. Stiftelsen Bryggen samarbeider med de øvrige gårdeiere på Bryggen om sikkerhetsforanstaltninger i “Sikkerhetsrådet”. Vi utfører vaktmestertjenester og drifter fellesarealer på Bryggen i tillegg til overvåkning av porter, drift og vedlikehold av sprinkleranlegg etc. I dette inngår også en del arbeid som Stiftelsen tar på seg eller administrerer på vegne av de andre gårdeierne, bl.a. takkontroll.

Informasjon og formidling

Gjennom året 2022 har vi registrert brutto 1,10 million besøkende inn i passasjene på Bryggen, og trekker vi fra egentrafikk på ca. 200 000 passeringer (egne ansatte, leietakere, innleide håndverkere), er netto antall besøk inn/ut passasjene på 910 000. Etter to år med lite trafikk grunnet pandemi og COVID-19, kan vi rapportere om god besøksvekst. Stor interesse for verdenskulturminnet Bryggen er gledelig, selv om besøkstallet og veksten representerer utfordringer når det gjelder sikkerhet, slitasje, forsøpling etc.

For å bidra i viktig informasjons- og formidlingsarbeid om Bryggen og Verdensarven bemanner Stiftelsen et besøkssenter i steinkjelleren i Jakobsfjorden i turistsesongen, mai til september. Vi tilrettelegger og lager infomateriell om Bryggen og Stiftelsens arbeid på egne og andres nettsider, til aviser, magasiner, fjernsyn og radio. Siste helgen i november arrangerte vi sammen med Bryggen Venner jubileumsseminar og festmiddag, med innbudte gjester.

Det er avholdt 6 styremøter i 2022 og totalt er det behandlet 45 saker. I Fagutvalg og i Økonomi- og administrasjonsutvalget har det vært avholdt flere møter der bl.a. restaureringsfaglige og praktiske spørsmål i relasjon til istandsetting, utleie og eiendomsforvaltning har blitt drøftet. Utvalgene bidrar med viktige råd og innspill for administrasjon og styret.

Redegjørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i. Prosjektene utgjør i det vesentlige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen.

Stiftelsen Bryggens ordinære drift og kjernevirksomhet for 2022 viser et underskudd på kr 351 090,- Dette er et resultat noe bedre enn for 2021. I vurderingen av årets resultat bør det vektlegges at istandsettingen av Stolpehuset ble langt mer omfattende enn det vi først budsjetterte, samtidig som arbeidet med 6a og b har vært i en tidlig fase, der vi har vært avhengig av andre fagfolk for å komme videre.

Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen

Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Regnskapet er gjort opp under denne

forutsetning. Basert på de foregående års tildelinger forventes det en stabilitet vedrørende tilskudd til istandsettings- og sikringsarbeidet og vedlikeholdsarbeidet fremover. Leieinntektene viser en positiv vekst og den likviditetsmessige situasjonen er tilfredsstillende. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontantstrømmene. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid.

Personal og arbeidsmiljø

Stiftelsen Bryggen har i 2022 lønnet ca. 16,5 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 12 årsverk. Ti av disse har vært direkte engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen, mens 3,5 årsverk går med til drift- og vedlikeholdsoppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brannsikkerhetsoppgaver. Om lag 2,0 årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens 1,5 årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, mv.

Sykefraværet har i 2022 vært på totalt 4,3 %. Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 3,3 %. Beregnet CO2-fotavtrykk for virksomheten er på ca. 18 tonn, fordelt på hovedområdene avfall, strøm og arbeidsreiser.

Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller skader i 2022. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis for oppfølging av HMSspørsmål.

Ytre miljø

Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er mulig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile byggeskikken. Det innebærer blant annet bruk av råstoff og materi-

aler som hentes i regionen og som tilvirkes med bl.a. øks på tradisjonelt vis. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor verneforskriftenes rammer.

Likestillingsarbeid

Stiftelsen arbeider for å sikre gode arbeidsforhold for alle uansett kjønn. I 2022 har bedriften ca. 85 % av timene dekket av mannlig arbeidskraft. Tømrerfaget har tradisjonelt vært mannsdominert, og dette gjenspeiles i arbeidsstyrken. Nyrekruttering og avlønning skal skje uten hensyntaken til kjønn. Styret for Stiftelsen Bryggen består av 3 kvinner og 6 menn.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte Bryggen mot skade. Det statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting av bygninger, er et vesentlig redskap for å oppfylle målene og hindre forfall. For at Stiftelsens virksomhet skal kunne utføres på best mulig måte er det blant annet helt avgjørende at offentlige bevilgninger er forutsigbare. Stiftelsen legger vekt på at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjonshåndverk og fagmiljø kan sikres uten avbrudd. Stiftelsen har i 2022 hatt et godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvar i Bergen kommune, Fylkeskonservator i Vestland fylke og Riksantikvar. Særlig gledelig er det at Stiftelsen Bryggen og Bergen Havn AS i 20022 har inngått en avtale om at en passasjeravgift fra cruise-trafikken over Bergen havn skal anvendes til brannvern, infrastruktur eller formidling på Bryggen.

Styret vil rette en særskilt takk til Stiftelsens ansatte for solid og god innsats gjennom året, der arbeidet preges av høyt faglig nivå og stor dyktighet.

Bryggen i Bergen, 27.04-2023

Kim Fordyce Lingjærde

Gudrun Mathisen

Janicke B. Runshaug Foss (styreleder) (styrets nestleder) (styremedlem)

Petter A. Visted

Gunnar Ramsdal Bente Mathisen (styremedlem) (styremedlem) (styremedlem)

Sondre Andersen

Med forbehold om endringer

Einar Drægebø

Jan-Thore Urheim (styremedlem) (styremedlem) (styremedlem)

RESULTATREGNSKAP FOR 2022 STIFTELSEN BRYGGEN

STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2022

Istandsetting Hjortegården (Jakobsfjorden 6a og 6b) PB-112

Allereie tidleg i året 2022 var me godt i gang med demontering og klargjering til å montere jekkerigg i bygningane i samarbeid med Lofthus liftjig AS. Blant anna vart golv i fyrste etasje demontert for å kunne grave ei grøft på nordsida i både 6a og 6b. Grøftene skal innehalde store H-bjelkar i rustfritt stål som skal halde jekkesøylene til jekkeriggen på plass. Ein tørrmur under nordre laftevegg vart laga for å hindre at massar skal flyte ut i dropefall mot Svensgården. Etter naudsynte arkeologiske undersøkjingar av fundamenta og grunnen her, vart grøftene dekka med eit pukklag på fiberduk og geonett før stålbjelkane vart plassert. Desse stålbjelkane vert liggjande som ein del av refundamenteringa.

I samband med førebuing til jekkerigg vart bygningane 6a og 6b løyst frå kvarandre og sløys mot nabogarden Svensgården vart rive. I fronten på 6a vart det sett opp ein port i skuten for enkelt å hente inn og ut materialar til byggeplass. I tillegg til førebuingar fekk me utført ein dokumen-

tering av frontfasaden til 6a gjennom oppmåling og teikning.

Montering av jekkeriggen og lyfting av bygningane vart gjort av Lofthus med bistand frå handverkarane våre. Arbeidet føregjekk i fleire veker før det endeleg var klart for å lyfte bygningane og rette dei opp så godt det let seg gjera.

Dei demonterte golvborda vart merka og køyrd ut på eit lager Stiftelsen leiger ute på Espeland. I 6b var dei nedste golvborda i grei tilstand og me ventar at mange av desse golvborda kan leggjast ned igjen på det nye bolverksfundamentet. I 6a var golvet i svært dårleg stand og mykje var såpass dårleg og rotna bort, at alt må fornyast. Nye, tilsvarande golvbord vart så øksa til i riggskuret vårt, og er klare til å verta lagt ned på bolverket når den tid kjem.

Då alt av golv var teke vekk starta arbeidet med å fjerne dei gamle bolverksstokkane. Arbeidet vart gjort nøysamt og lag for lag. Medan arbeidet gjekk føre seg tok me ut skiver av bolverks-

Utgraving av bolverksstokkene, lag for lag, ble gjennomført, her bas Martin Aavik i aksjon.

Forfattet av Gunnbjørg A. Hole, Rita Bakken Larsen og Bernt-Håvard Øyen

stokkane, som skal sendast til dendrokronologisk undersøkjing ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Å få tidfesta kva tid trea levde og vart felt, gjev oss ein peikepinn på kva tid desse stokkane vart lagt ned i grunnen her på Bryggen.

Under utgraving av fundamenta vart det oppdaga ein ringmur av naturstein under syllstokkane i den bakre bygningen, 6b. Det er ikkje fyrste gong det er gjort funn av steinmur under bygningane. I fylgje tørrmurar Haakon Aase kan det vere snakk om ein reparasjon på 1800-talet. Etter fleire diskusjonar på staden, samt ein synfaring med seniorrådgjevar hjå Vestland fylkeskommune, Erlend Hofstad, vart det avgjort at me murar opp igjen den eine tørrmuren i vest i bygning 6b. Dette vert gjort for å bevare ein del av historia samt at den vil fungere som ein barriere mot 6a for eit pukklag som skal liggje over brannlaget frå 1702. Pukklaget dannar grunnlaget for det nye fundamentet. Me fekk god hjelp frå tørrmurar Berit Bruvik, som tidlegare har tatt del i murarbeid på Bryggen. Dei andre steinmurane under veggane her vert verande og vert så ein del av dei historiske kulturlaga her på Bryggen.

Gjennom den arkeologiske prosessen med å fjerne gamal fundament, var NIKU stadig innom for å drøfte og diskutere funn. Bilete vart teke for å dokumentere. Marcin Gladki skanna kvart bolverkslag som vart avdekka. Me har såleis fått ein nokså fullstendig dokumentasjon av fundamenta i 6a og 6b. Ein rapport over det arkeologiske arbeidet vert påbegynt på nyåret 2023. Slik syt me for at ein stor del av historia til bygningane vert bevart for ettertida.

Medan utgravinga var i full gang på hausthalvåret, vart fyrste lass med laft levert til Bryggen. Arbeidet med å tilverke desse med skanting starta beinveges. Andre oppgåver som vart utført parallelt med utgraving var kartlegging av eksisterande opplengjarar i bygningane. Samt dokumentering, undersøkjing og rapportering av vindaugsplassering i landstova i 6b, utført av handverkar på staden.

Som ein del av tilbakeføringa og istandsetjing av fundamenta i bygningane, vart betongsokkelen som låg i front av bygning 6a meisla vekk. Under dette arbeidet vart det avdekka ein stor granittstein. Denne låg forskuven i nordleg retning frå inngangspartiet, og låg inntil nokre ståande skiferheller og eit eldre lag med brustein

i gateløpet. Steinen vart dokumentert på staden. Det vart satt i gang undersøkjingar om kvar og når denne steinen fyrst dukka opp i 6a, og kva føremål han hadde. Det synte seg at inngangspartiet til 6a ei gong var forskuve frå dagens situasjon og låg akkurat der me avdekka granittsteinen. Det er mogleg at den vart plassert der ved innføring av nytt inngangsparti i 1898 og då det fremre lokalet vart delt i to butikklokalar. Det vart laga eit lite notat av funna, desse vil verte presentert i sluttrapporten. Granittsteinen let me liggje heil og vert ein del av pukklaget.

Tredje etasje i 6b har vist seg å innehalde mange spanande funn av eldre og autentiske vindauge. Blant anna er funn av eit originalt blyglasvindauge som er tenkt tilbakeført. For at våre handverkarar skal kunne utføre dette arbeidet, var det behov for å tileigne seg kunnskap om tilverking av blyglasvindauger. To av våre handverkarar, Marius Røbech og Rune Hofslundsengen, reiste til Trondheim for eit tredagarskurs ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Her fekk dei lage nye blyglasvindauger i same storleik som skal inn i 6b. Kunnskapen tok dei med tilbake til Bryggen for så å verta formidla og til nytte vidare. Det endelege vindauget med blysprossar og vindaugsrammer vert tilverka på nyåret.

Femte og siste skann av fundamentet var ned til brannlaget 1702. Då dette var på plass, vart det lagt ein fiberduk og geonett. Pukken som er pakka godt over dette kom inn i bygningane mot midten av desember. I påvente av å få inn pukken ved hjelp av ein ekstern aktør, fekk handverkarane prøve seg på å lage grindsag. Grindsaga er eit nyttig og allsidig verkty. Den kan nyttast blant anna til å sage lengre materialar på langs, som ved tilverking av panel. I tillegg til kursing med å lage grindsag har det vore arrangert smikurs. Like etter at pukken var lagt, vart det fyrste hivet med bolverksstokkar levert til Bryggen. Dei siste dagane igjen av året vart brukt til få stokkane inn i frontbygningen og lagt dei ut som det fyrste laget av det nye fundamentet i 6b. Bas på prosjekta har vore Martin Aavik.

Istandsetting Stolpehuset, Holmedalsgården 6-7b. PB-110

Etter at partielle råteskader med bruddpunkter i hovedrammen først ble avdekket etter at taket var tatt av høsten 2021, ble det i samarbeid med Vestland fylkeskommune besluttet at vi første

halvdel i 2022 demonterte hele bygningen, med nedtaking av takstein, sperr, lekter, ramme, beter og søyler. Ramme, søyler og andre bygningsdeler som hadde råteskader har deretter blitt kopiert med nye bygningsdeler, vår og sommer 2022, etter at nye materialer var fremskaffet. Der det var mulig ble det gjort skjøting og innfelling for å ta vare på originalmateriale. Stor utskiftning medførte at antall arbeidstimer og samlet omfang på arbeidene har blitt betydelig større enn planlagt i forprosjektet og i budsjettene for 2021 og 2022. Prosjektet har på grunn av de omfattende reparasjonene som måtte til også tatt lengre tid enn først planlagt. Bygningen ble remontert og gjenoppført i august og september 2022. Nytt sprinkleranlegg er montert og satt i drift i oktober 2022.

Bygningens sidestabilitet er inntil videre midlertidig sikret med avstivere av 2’’x 6’’. En endelig avstivning av søyler og ramme med rotknær samt reparasjon/utbedring av pumpehus (med råte i bakvegg) gjenstår. De eldre råteskadde rotknærene vil bli erstattet med nye (5 stk).

Snebåndene har, på den åpne lokasjonen bak i Holmedalsgården, ført vann inn i konstruksjon med råteskader på søylene til følge, og søylene og rammen trenger en avstivining og låsing.

Oppsett av alle nye kne (levert i rå tilstand, ubarket), betinger at disse bl.a. får tørke ut før oppsett, slik at formstabilitet oppnås. Arbeidet med rotknærne er forutsatt å kunne være avsluttet i løpet av våren 2023. For en solid dokumentasjon av arbeidet er det ønskelig med sluttscan med bakkelaser, dette sammen med sluttrapportering av prosjektet. Bas på prosjektet har vært Jostein Henriksen.

Materialbanken (PB 210), Felles drift (PB 501)

I et omfattende istandsettingsprogram er man avhengig av tilgang på egnede byggematerialer av tre. En del av de sortimenter som benyttes er ikke hyllevare, og disse må fremskaffes fra spesialleveranser med ujevne mellomrom og lagres. Materialbanken bar i 2022 servet pågående istandsettingsprosjekter på en god måte.

I prosjektet «Felles drift» sikres følgende hovedoppgaver:

- Vakthold, innleid vaktselskap

- Taksjekk og takkontroll, innleid firma

- Sprinkler drift (strøm, alarmer, årskontroll og FG-kontroll

Legging av 2. bolverkslag. Kuplinger hogges ut av Henrik B. Haalnd.

Vedlikeholds- og sikringsarbeid

Det har i 2022 gjort mye godt vedlikeholds- og service-arbeid både i form av vasking, maling, utbytting av slitedeler, men også bosstømming, strøing og salting, fjerning av snø og is. Etter overtakelse av Holmedalsgården 8e og 9f var det bl.a. behov for forberedende arbeider for å kunne åpne passasjen, og mellom tiltakene inngikk det å sette istand trappen opp til 1. etasje. En dispensasjonssøknad for tiltak i freda kulturminner ble sendt Vestland fylke våren 22. Utskiftning av trinn og vange, utskjøting av megler ble gjennomført av snekker Rune Hofslundsengen etter en forsiktig demontering. Gjen-oppføring og sluttrapportering er gjort. Arbeid med å reparere labankdører, fjerning av ledninger og installasjoner måtte gjøres i samme renn. Å kontrollere og å sikre el-anlegg, sprinkleranlegg, alarmer, brannvernutstyr og annet forebyggende brannvernarbeid er omfattende og krever stadig krever større innsats og ressursbruk.

Bryggen besøkssenter

Bryggen Besøkssenter formidler informasjon om verdenskulturminnet Bryggen, Bryggens historie, arkitektur, arbeidet som pågår på Bryggen, tradisjonshåndverket, og mye mer.

I 2021 startet prosjektet med å istandsette frontbygningene i Jakobsfjordn 6a og 6b. Besøkssenteret ble derfor flyttet herfra til steinkjelleren

bak brønnen i Bryggestredet, også kalt Hetlandkjelleren. Kjelleren har en rik historie tilbake til 1400-tallet, og er sannsynligvis det eldste bygget på Bryggen som fremdeles er i bruk. Det har mange spennende detaljer. Vi har blant annet en gravhelle murt inn over inngangsdøren. Historien om gravhellen finner man i årboken fra 2019.

Besøkssenteret ble i 2021 samlokalisert med Pilegrimssenteret. Det har foreløpig vært få pilegrimer innom senteret, men vi ser en svak økning i antallet besøkende som ønsker informasjon om Kystpilegrimsleden. I 2023 skal det arrangeres visningsturer langs Kystpilegrimsleden. Da håper vi at flere skal få øynene opp for den innholdsrike, historiske reisen.

Vi merket en normalisering i besøkstallene etter pandemien. Til sammen har det væt rundt 30.000 besøkende på senteret i løpet av 2022. Turistene fra USA og England var tilbake, i tillegg til mange turister fra blant annet Norge, Tyskland og Nederland. Det har også vært en del besøk fra lokale skoleklasser og barnehager. De minste barna pleier å bli veldig interesserte i modellen vi har av et av husene som brant ned i 1955.

Den 3. desember var det «Jul på Bryggen.» I den anledning hadde Bryggens Venner en rebus for barn og premier i form av godteri – en stor suksess.

Legging av 1. bolverkslag over et seperasjonslag med grovpukk. Marius Røbech i aksjon.

Besøkssenteret holder åpent daglig fra slutten av mai til begynnelsen av september. Det er også åpent i adventstiden. Vi håper at mange tar turen innom Besøkssenteret i 2023.

Forvaltning, Formidling, FOU – overvåkning

mv.

Stiftelsen Bryggen har mange ulike roller som vertskap, som eier, som utleier og som stedlig forvalter, og deltar i mange ulike fora. En rolle er å formidle om Bryggen til mange ulike brukergrupper. Arbeidet med bybanesaken har i 2022 vært omfattende, med ulike aktiviteter, innspillsrunder og høringer. Bryggengruppen har lagt ned et svært stort frivillig arbeid i saken, og Stiftelsen er svært takknemlig for den store innsats som gruppen og dens deltakere har vist i sakens anledning.

Et knippe med prosjekter/programmer/ aktiviteter som har foregått i 2022 er:

- Langsiktig overvåkning av Bryggens bygningsmasse (NIKU, Mycoteam, RA)

- Setninigsundersøkelser på Bryggen (RA, innleide oppmålingsfirmaer)

- Setningsundersøkelser fronten Bryggen (Arne Instanes AS)

- Historien om kaiene på Bryggen (v/ A. Skivenes, G A. Ersland)

- Miljøundersøkelser grunnvann (RA, miljøbrønner)

- Primærkilder Bryggen (Thorsnes)

- Arkeologi med oppfølging av 6a og 6b (NIKU v/Dunlop)

- Fagrådet, møter og deltakelse i arbeidsgrupper mv.

- Besøk av «Hordalandsbenken»

- Norges verdensarv, møter og deltakelse

- Omvisning ved UNESCO-møtet i september.

- 60 års jubileet med forberedelser og aktiviteter (se egen artikkel)

- Bokutgivelse «Bidrag til Bryggens Plan- og Bygningshistorie» v/Einar Mørk

HMS-arbeid

Verneombud i 2022 har vært Martin Aavik. Stiftelsen har avtale med Salutis-senteret i Sandviken, bl.a. om vernerunder, førstehjelp, vaksinasjon og helseoppfølging mv. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen Bryggen har siden 2020 vært godkjent som Miljøfyrtårnvirksomhet.

Ansatte (faste personale ved utgangen av 2022): Bernt-Håvard Øyen, direktør Christian Senneseth, forretningsfører

Gjenoppføring av Stolpehuset, 6-7b, Holmedalsgården. Bas Jostein Henriksen og lærling Henrik B. Haaland på stillaset.

Gunnbjørg A. Hole, restaureringsarkitekt

Hege Johansen Hauge, renholder

Sondre M. Andersen, tømrer

Jostein Henriksen, tømrer

Inge Johan Børve, tømrer

Rune Hofslundsengen, snekker

Rasmus Nygaard, tømrer/vaktmester

Marius T. Røbech, tømrer

Pål Gangstøe, tømrer/brannvernleder

Tom Gangstøe, tømrer

Runar Grønlie, adm./arkiv, leietakere, vedlikehold

Martin Aavik, tømrer

Nico Schwab, tømrer

Victor M. Tombre, tømrer

Rita Bakken Larsen, adm./formidling

Henrik B. Haaland, lærling

Stiftelsens styre

Stiftelsens styre ved utgangen av 2022 var:

Kim F. Lingjærde, styrets leder

Gudrun Mathisen, nestleder

Einar Drægebø, styremedlem

Bente Mathisen, styremedlem

Jan Thore Urheim, styremedlem

Petter Andreas Visted, styremedlem, Bryggens

Venners representant

Janicke Runshaug Foss, styremedlem, Bryggens

Venners representant

Sondre Andersen, styremedlem, ansattes representant

Gunnar W. Ramsdal, styremedlem, Fortidsminneforeningens repr.

Fagutvalgets medlemmer

Gudrun Mathisen (leder), Bente Mathisen, Siri S. Lexau, Jan Lohne

Tom Gangstøe, Gunnbjørg Hole (sekr.), Ida Pettersen, Kim F. Lingjærde, Bernt-Håvard Øyen

Økonomi- og administrasjonsutvalgets medlemmer

Kim F. Lingjærde (leder), Jan-Thore Urheim, Einar Drægebø, Bernt-Håvard Øyen, Christian Senneseth (sekr.).

Styremøter

Det har i 2022 vært avholdt 6 ordinære styremøter. Antall saker til behandling har vært 46.

Revisor

Statsautorisert revisor Eva Hammersland reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper.

Betene på Stolpehuset skal på plass. Victor Tombre i aksjon.

Kjøp løsmasser i BigBags: Jord, bark, singel, grus, pukk, sand, elvestein m.m

Universitetet i Bergen ønsker å støtte arbeidet med «Verdig bevaring av Bryggen for fremtiden»

Velger  du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser

Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon

Storbyweekend,  gruppereiser,  cruise

”Du  ringer,  vi  finner”

Velger  du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  stort.

Velger  du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  stort.

Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.

Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.

Storbyweekend,  gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.

Storbyweekend,  gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.

”Du  ringer,  vi  finner”

”Du  ringer,  vi  finner”

B. FRIELE & SØNNER AS

Bryggen 19

Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter

Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge.

Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen!

MATOPPLEVELSE PÅ HISTORISK GRUNN

NÅ KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER OG LOKALE RÅVARER!

MATOPPLEVELSE PÅ HISTORISK G

SKJENKESTUE – RESTAURANT - SELSKAPSLOKALER

www.bryggentracteursted – booking@bellevue.no – 55 33 69 99

Å KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER OG LOKA KJENKESTUE – RESTAURANT - SELSKAPSLOKALER ww.bryggentracteursted – booking@bellevue.no – 55 33 69 99

Ekte øyeblikk

BRYGGENS VENNER

Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen

Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN

Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen

Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no