Aarbok_2020_Bryggens Venner_ny by BremerGrafisk

ÅRBOK 2020

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN

INNHOLD

Bevar

nedgang i besøkstallene

STØTTEANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Amitec, Anders O Grevstad, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Bryggen kunstskole, Bryggen Tracteursted, Friele Gruppen, Steinsenteret, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, Jægergruppen, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, PWC, TING, Urheims Elektrokompani AS, Teknisk Industrivern, Hill & Co Advokat, Shearwater, Vestland fylkeskommune, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond, Universitetet i Bergen.

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og Sparebanken Vest. Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

MÅLSETTING FOR BRYGGENS

VENNER

I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.

Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdenskulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.

Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidragsytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN

Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedalsgården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende område begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffersone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger.

For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet:

- Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.

- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.

- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.

- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.

- Fremme forskning om Bryggen, dens byggeskikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.

- Formidle kunnskap og forskningsresultater.

- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.

Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

DET SPESIELLE ÅRET

MED COVID-19

Foreningen Bryggens Venner lever i beste velgående, selv om covid-19-pademien har sterkt begrenset normal aktivitet.

PETTER A. VISTED, STYRELEDER BRYGGENS VENNER

Årsmøtet i juni måtte flyttes til slutten av september. Julemøtet måtte avlyses. Hele verden er bokstavelig talt «snudd på hodet», og vi med, dessverre.

Aktiviteten på Bryggen har likevel vært normal –bortsett fra turistene. Bedriftene, kunstnerne, butikkeiere og leietakerne kunne ønsket mer aktivitet innover i svalgangene. Stiftelsen Bryggen har kunnet jobbe tilnærmet normalt med alle restaureringsog vedlikeholdsprosjekter.

Vi har jobbet med HIA – Heritage Impact Assessment – de nøytrale internasjonale (tyske) konsulentene, som skal gi en vurdering av konsekvenser ved bybane over Bryggen. De har fremlagt sin første rapport mye forsinket, grunnet covid-19 - og den andre utredning om konsekvenser for Bryggen ved bybane i tunnel kom rundt påsketider. De konkluderer ikke, men veier ulike argumenter mot hverandre. Vårt medlem og tidligere styreleder, Janicke Runshaug Foss, holder aktiviteten høyt for vårt vedkommende angående Bybanen, se egen sak. I denne sammenheng var det tragisk at vårt medlem og svært dyktige siv. ing. i geoteknikk Jann Atle Jensen gikk bort så altfor tidlig. Hans bidrag har vært meget verdifullt. Se egen omtale. Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner er nominert til Europa Nostra Award, en høyt-hengende pris for kulturminner i Europa. I skrivende stund er det ikke fattet noen endelig avgjørelse. Bryggens Venner sitter i Fagrådet for Verdsarvstedet Bryggen – ved Styreleder Petter A. Visted. Den viktigste oppgaven har vært å lage en forvaltningsplan for Bryggen. Oppgaven er omfattende samt krevende og har ikke umiddelbart vært enkel. Slik plan skal fremlegges for

Verdensarvrådet – primært bestående av politikere.

Men – kjære medlemmer – vi har mye å se frem til.

Så snart det er mulig, vil vi avholde vårt julemøte som vintermøte, hvis forholdene tillater det. «Bli kjent med din Brygge» – denne serien vil fortsette så snart vi kan.

Søndag den 6. juni inviterer vi våre medlemmer på tur til «Kjøbmannshuset» i Matre – det stod på Nikolaikirkealmenning inntil ca 1900, da murhusene kom, ble demontert og flyttet.

Vi besøker og 1000-års-stedet Gulating. Turen går med båt og det er begrenset med plass. Års- og medlemsmøte vårt blir 22. juni 2021. Møterommet vårt blir flyttet til 2. etasje på Atelier Hetland i Brygge-stredet, og kanskje vi kan få til et treffpunkt for medlemmer og andre en gang i måneden? Vi holder kaffe – du tar med matpakke.

Vi har mange planer og idéer, men den aller viktigste oppgaven, i nær fremtid, er verving av nye medlemmer. Her bør alle kunne hjelpe til. Hvis hver enkelt av våre medlemmer klarer å verve et nytt medlem, vil det bety mye for oss. Vi er her for «Å ta vare på verdensarvstedet Bryggen for fremtiden». En forpliktelse alle bør ta del i. Men – uansett – det er våre medlemmer – du –som er vår viktigste drivkraft og ressurs!

Det er dere som får oss tıl å bidra og «dra lasset», så vi er avhengige av aktive medlemmer, som stiller på våre møter, sender oss meldinger, kommer med innspill og kommentarer, med mer. Hjelp oss å bli enda bedre og å gi medlemskapet ennå større innhold.

BÆREKRAFT X 2

Det er mangt og meget som har påvirket Bryggen gjennom historien. Branner, byfornying og råte har satt sine fysiske spor. Koronaen kommer til å føye seg inn i rekken av hendelser som setter sitt merke, men det vil være uten de store fysiske sporene. Både det fysiske og det interne liv er uløselig knyttet til et grunnleggende ønske om å sikre Bryggen en bærekraftig fremtid.

KIM F. LINGJÆRDE, STYRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Da fjorårets årbok gikk i trykken, var koronakrisen allerede blitt en dominerende faktor i alles hverdag, og preget også i høy grad de som har sitt virke på Bryggen. Ett år senere er vi blitt litt klokere, men vi lever fortsatt med krisen tett innpå oss – om enn med ‘von i hangande snøre’ eller et skinnende lys i enden av tunnelen. Det er i dag nesten uvirkelig å tenke seg en situasjon der passasjene på Bryggen er fullpakket av mennesker. Tilreisende som skal få et inntrykk av verdensarvstedet. Sommeren 2020 gav utvilsomt et inntrykk av fred og ro for de som kom på besøk, men for mange av de som har sitt levebrød knyttet til et sydende liv på Bryggenv har det vært tøffe forhold. Det har hvilt et stort ansvar på Stiftelsen som utleier å yte sitt bidrag til å dempe de økonomiske konsekvensene for de som har strevd mest. Det er viktig for oss å strekke oss langt i å ta vare på bygningene, men uten alle som skaper sitt daglige brød, blir det bare tomme skall. Bærekraften ligger i livet på Bryggen, og det skal mer til enn en pandemi for å forandre på det.

I lys av den vedvarende unntakstilstanden er det både gledelig og imponerende at restaureringsog vedlikeholdsarbeidet i regi av Stiftelsen Bryggen har pågått som før. Det er ikke kjent at det er registrert tilfeller av utbrudd av COVID-19 på Bryggen, noe som kan være et tegn på at det har vært arbeidet riktig med smittevernet.

I 2020 ble arbeidet med å få Stiftelsen Bryggen sertifisert som miljøfyrtårn gjennomført. Dette representerer et viktig skritt for den videre utviklingen av Bryggen og Bryggens plass i en bærekraftig fremtid. Sertifiseringen som miljøfyrtårn betyr uendelig mer enn å innføre kildesortering av avfall. Det innebærer en gjennomgripende tilpasning av virksomheten der alle forhold skal sees opp mot hensynet til klima, sosiale forhold og styringsmål. Vi må i den sammenheng også legge til Bryggens grunnleggende trekk som trebebyggelse. Tre som bygningsmateriale har et helt annet karbonfotavtrykk enn betong, og materialer og metoder som anvendes ved bygningsvernet er med og understreker det faktiske miljøfyrtårnet vi har et potensial for å utvikle. Vi må ha ambisjoner om at bærekraftarbeidet vil løfte alle som har et forhold til Bryggen, alt fra de som har sitt arbeid her, forvalter verdensarven eller kommer på besøk.

Sertifiseringen som miljøfyrtårn setter bærekraft på dagsorden i mange sammenhenger, og koronakrisen har sendt oss i tenkeboksen når det gjelder ‘den nye normalen’. Bærekraftig turisme er et tema som allerede er viet mye oppmerksomhet de senere år, og krisen forsterker dette fokuset nå. Vi må bruke erfaringene til å bygge en bærekraftig bruk av Bryggen.

Ta vare på deg selv – og Bryggen.

Sterk nedgang i besøkstallene - e tter baka rdag kjem knakardag!

Bernt-Håvard Øyen

STERK NEDGANG I BESØKSTALLENE

Direktør, Stiftelsen Bryggen

ETTER BAKARDAG KJEM KNAKARDAG!

I slutten av februar 2020 kom de første rapportene om COVID-19 fra utlandet, en alvorlig epidemi var i anmarsj. Smittetilfellene dukket etter hvert opp også i Norge, og den andre uken av mars ble landet stengt ned. For besøkstallene på Bryggen har året 2020 vært de laveste siden målingene startet i 2005, totalt har vi registrert i underkant av 387 000 passeringer.

Stor vekst i 15 år etterfulgt av dramatisk fall

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

Fra året 2005 og frem til og med 2019 viser tellingene at det har vært en rimelig jevn økning i besøkstallene. Nivået i antall sommerbesøk og veksten i persontrafikken i disse årene, og særlig i de siste fem år, har til tider vært så stor at Stiftelsen har uttrykt bekymring for tilløpene til masseturisme på Bryggen. Men reiselivet er sårbart, pandemien som har fått virke i 2020 har satt sine sterke spor. Tellingene fra året 2020 viser en drastisk nedgang i besøkstallene. Selv om midtsommerbesøket av ferierende nordmenn samt desember-tallene ikke ble så ille, viser statistikken over antall besøk i 2020 en reduksjon på hele 81%-poeng sammenlignet med 2019. Den sterke reduksjonen i besøkstall for 2020 - og slik det ligger an, for første halvår i 2021, vil kunne få store langsiktige, negative effekter for flere av virksomhetene på Bryggen. Omstilling og nytenkning vil være viktige ingredienser i tilpasning til nye tider, spesielt for de aktørene har vært innrettet mot salg til turistene.

Stor vekst i 15 år etterfulgt av dramatisk fall Fra året 2005 og frem til og med 2019 viser tellingene at det har vært en rimelig jevn økning i besøkstallene. Nivået i antall sommerbesøk og veksten i persontrafikken i disse årene, og særlig i de siste fem år, har til tider vært så stor at Stiftelsen har uttrykt bekymring for tilløpene til masseturisme på Bryggen. Men reiselivet er sårbart, pandemien som har fått virke i 2020 har satt sine sterke spor. Tellingene fra året 2020 viser en drastisk nedgang i besøkstallene. Selv

om midtsommerbesøket av ferierende nordmenn samt desember-tallene ikke ble så ille, viser statistikken over antall besøk i 2020 en reduksjon på hele 81 %-poeng sammenlignet med 2019. Den sterke reduksjonen i besøkstall for 2020 – og slik det ligger an, for første halvår i 2021, vil kunne få store langsiktige, negative effekter for flere av virksomhetene på Bryggen. Omstilling og nytenkning vil være viktige ingredienser i tilpasning til nye tider, spesielt for de aktørene har vært innrettet mot salg til turistene.

Bryggen, besøkstall 2005-2020

Totalt antall besøk Turister (totalbesøk - egentrafikk) Cruiseturister Bergen

Figur 1. Besøkstall på Bryggen, brutto registrert i tre tellere, periode 2005–2020. Besøkstall registreres som passeringer i passasjene på tre lokasjoner, Jakobsfjorden vest, Bredsgården vest og Bredsgården øst. Som årlig egentrafikk regnes besøkstall i januar x 12. Oppgavene for cruiseturister til Bergen er fra Bergen og omegn havnevesen.

Figur 1. Besøkstall på Bryggen, brutto registrert i tre tellere, periode 2005-2020. Besøkstall registreres som passeringer i passasjene på tre lokasjoner, Jakobsfjorden vest, Bredsgården vest og Bredsgården øst. Som årlig eg entrafikk regnes besøkstall i januar x 12. Oppgavene for cruiseturister til Bergen er fra Bergen og omegn havnevesen.

Figur 2. Besøkstall Bryggen i 2019 (blå søyler) samt i 2020 (røde søyler). Y2-aksen og sirklene viser besøkstallet i 2020 i % av 2019. Lavpunktet var i april og mai 2020 hhv 7 og 9% av besøkstallet sammenlignet med 2019. Til sammen for året 2020 ble det målt 386 750 passeringer, for 2019: 2 013 400 passeringer

Figur 2. Besøkstall Bryggen i 2019 (blå søyler) samt i 2020 (røde søyler). Y2-aksen og sirklene viser besøkstallet i 2020 i % av 2019. Lavpunktet var i april og mai 2020 hhv 7 og 9 % av besøkstallet sammenlignet med 2019. Til sammen for året 2020 ble det målt 386 750 passeringer, for 2019: 2 013 400 passeringer.

båter og til internasjonale, nasjonale og lokale føringer for feriereiser. Men mye tyder på at det vil ta mange år før man vil komme opp på nivå med besøkstallene i perioden 2015–2019.

Det er i skrivende stund svært usikkert hvordan besøkssituasjonen og reiselivet i 2021 vil utvikle seg, og bl.a. knyttet til vaksineringsdekning, utstedelse av vaksinepass, krav om fortsatt sosial distansering, muligheter for anløp av cruisebåter og til internasjonale, nasjonale og lokale føringer for feriereiser Men mye tyder på at det vil ta mange år før man vil komme opp på nivå med besøkstallene i perioden 2015-2019.

Din faghandel på fiskeutstyr

Campelen på Bryggen AS | Bredsgården | 5003 Bergen | Tlf 55 32 88 93

BRYGGEN FØR OG NÅ

RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Fotoet viser bakplassen på Tracteuren i 1977, med en del forfallstegn. Stiftelsen startet på 1980-tallet istandsetting av bygget. Foto: Einar Mørk, Stiftelsen Bryggen, Arkiv SB.

Situasjonen ved Bryggen Tracteursted anno vinter 2021. Foto: Runar Grønlie, SB.

Steinbryggen fotografert mot Revelsgården og Solegården. Bygningene ble tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Kielland i 1908. Foto: Knud Knudsen, 1909, Marcus-UiB.

Bryggens søndre bygninger og gårder (unntatt Finnegården) ble revet rundt år 1900, og saneringsstrøket «Steinbryggen» ble bygget. Dette er fronten, vinteren 2021. Foto: Runar Grønlie, SB.

Jakobsfjorden/Bellgårdens passasje, ca. 1920. Foto: Olai Schumann-Olsen, Marcus, UiB.

Jakobsfjorden/Bellgårdens passasje, fremre deler anno 2021. Foto: Runar Grønlie, SB.

SKATTER «UNDER JORDEN»

Det var stor glede da HKH Kronprins Haakon 18. januar 2020 – i ekte bergensvær – offisielt kunne erklære den nye faste utstillingen «Under jorden» for åpnet. Etter år og måneder med planlegging, innsamling av midler, riving, bygging og konservering av gjenstander skulle gamle og nye besøkende til Bryggens museum igjen få et møte med middelalderens liv og hverdag. Et håp om å doble besøkstallene dette året ble det imidlertid ikke noe av. I stedet ventet stengte dører, permitteringer og koronarestriksjoner.

AV SIGRID SAMSET MYGLAND, FØRSTEKONSERVATOR I MIDDELALDERARKEOLOGI, BYMUSEET I

Større og mindre utfordringer til tross – under strengt smittevern var det likevel mulig å besøke museet hele sommeren og innenfor begrensete åpningstider gjennom høsten og vinteren. Det har blitt laget byvandringer, og mandagsforedragene har stort sett gått sin vante gang. De gangene det ikke har vært mulig å samles i auditoriet eller andre steder, har det vært fint at foredragene nå også kan følges digitalt. Og inntil hverdagen blir mer museumsvennlig, kan vi i

det følgende se litt nærmere på noen av de mange skattene fra «Under jorden»:

Adam og Eva fra Bergen?

Et slangeaktig dyr med tungen ute av kjeften bukter seg rundt de to som står og sitter tett, tett sammen. En mann og en kvinne, ser det ut til. Treskjæreren har gjort seg riktig flid.

Den dramatiske situasjonen virker kjent. Kanskje er det Adam, Eva og slangen. I et sam-

Adam og Eva-figur (BRM 0076/006199/001)?

Ukjent datering. Bryggen.

funn der troen er det som fremfor noe forklarer og gir tilværelsen mening vil det være naturlig å gripe til bibelske fortellinger og personer når fortellerlysten uttrykkes i tre.

Ved nærmere undersøkelser skimtes en tredje person bak de to andre. Kan hende er det heller ikke bare en slange, men to. Ideen om en bergensk utgave av Adam og Eva er med andre ord mindre sannsynlig. Men kanskje trenger den ikke avskrives helt?

Til skrekk og advarsel?

Det er ingenting å si på stemningen. Par etter par danser lystig rundt hele den lille krukken. Skjønt, en av festdeltakerne må ha fått i seg litt for mye. Magen velter seg foran den oppgitte dansepartneren.

Dansende bønder i tegneserieformat var et mye brukt motiv blant pottemakerne i det belgiske Raeren-området fra 1500-tallet av. Vi kjenner til mer enn 30 varianter. I tillegg kommer krukker med bibelske og politiske motiv – og såkalte «Bartmannskrukker», med skjeggete ansikt. En vanlig tekst, som det finnes deler av også på vår krukke, lyder:

Geret du mus daper blasens

So danssen die buren als weren si rasen Fri uf spricht bastor

Ich verdans di kap mit en kor

Blås i hornet, Geret

Slik at bøndene danser vilt

Kom igjen, sier presten, Jeg danser bort messeklærne

Krukke med dansende bønder (BRM 0845/000001/001). Trolig fra sent 1500-tall/ tidlig 1600-tall. Bryggen.

Krukkene var populære med sine underholdende fremstillinger av datidens festligheter. Men om de var ment som et artig skråblikk på eller en advarsel mot overdreven drikking, er fortsatt uvisst.

Gull blant gråstein

Bergen er bygd på søppel. På Bryggen avløser det ene laget med rester etter middelalderens hverdagsliv det andre. Brannmasser, rester av bygninger, og hundretusenvis av gjenstander som er mistet eller kastet av fastboende og besøkende.

Innimellom keramikkskår og skosåler dukker det uventede opp fra tid til annen. Som denne ringen fra Bryggen – en enkel, men kostbar gullring med en blå safir. Ikke noe for mannen i gaten.

Ring med sten (BRM 0110/004000/001).

Datering: 1225/30-1248. Bryggen.

En nesten helt lik ring funnet noen hundre meter lenger borte tror man ble brukt av en biskop. Kanskje gjelder det også vår ring? I så fall var nok eieren som mistet den godt bemidlet, og hadde til tross for tapet fortsatt til salt i grøten. Ser du nøye etter, finner du kanskje tvillingen i utstillingen, også.

En daglig kamp

Hår og skjegg har til alle tider vært brukt til å vise hvem man er – eller vil være. Begge er også yndete tilholdssteder for kravlende småkryp. Ikke så rart, da, at kammen var uunnværlig i middelalderen.

Det er mange funn av kammer så vel som produksjonsavfall i Bergen. Omreisende håndverkere forsynte både denne og andre nordeuropeiske byer med kammer av bein, horn og

Kam (BRM 0000/0035552/001). 1170/71-1198.

Funnet i bolverkskar på Bryggen.

gevir – og enkelte av tre. Noen av Bergenskammene er så like kammer funnet i byer i Sverige, Danmark og Tyskland at det kan være samme person som har laget dem.

Bildet viser en såkalt enkelkam, dekorert med punktsirkler. Slik kammer var gjerne mer eksklusive enn mindre og mer praktisk kammer.

En fransk skjønnhet

En fryd for øyet må det ha vært – forgylt og med blankpolert emalje i klare farger. Selv etter flere hundre år fanger andaktskorset oppmerksomheten. Trolig var det også derfor det ble samlet inn og tatt vare på tidlig på 1900-tallet, i en tid da arkeologenes interesse for middelalderens gjenstander var liten.

(MA 73). Ukjent datering og funnsted

Kanskje tilhørte kobberkorset en av Bergens mange kirker. Kanskje var det en del av utsmykningen på et relikvieskrin. Det er mye vi ikke vet. Det er imidlertid liten tvil om hvor det kommer fra. Fra 1100-tallet var Limoges, en by i Sør-Frankrike, kjent for sine vakre og detaljerte emaljearbeider. Disse ble populære i hele Europa. Flere tusen fant veien også til Norge, enten som handelsvarer eller via pilegrimer som fulgte pilegrimsleden til Nord-Spania og Roma. I dag vitner de få som har overlevd tidens tann om det store europeiske kulturfellesskapet Bergen var en del av.

Andaktskors

NOEN RELEVANTE PRIMÆRKILDER TIL BRYGGENS STATUS SOM KULTURARV

Bryggens historiske funksjon og rolle er for tiden aktuell i flere sammenhenger: Etablering av en HIA Historic Impact Assessment etter krav fra UNESCO, utarbeiding av kulturminneplan for Bergen, sluttbehandling av spørsmålet om bybane over Bryggen eller ikke.

AV ARNE SKIVENES, TIDLIGERE BYARKIVAR I BERGEN

I vurderingen av Bryggen som kulturminne er det et dominerende fokus på selve bygningsmassen. Og det er ikke så rart, det er dette vi er vant til å se. Men det er ikke bygningene i seg selv som har kvalifisert dette området til verdensarv. Hadde dette vært et lokalt gårdsanlegg eller boliger, hadde det vært unikt på mange måter, men det hadde ikke kvalifisert til spesiell internasjonal betydning. Det er den virksomheten som fant sted her som berettiger bygningene til en slik status. Det er Bryggehandelen som knytter fiske i Nord-Norge til forbruk i Mellom- og Sør-Europa, som knytter korn, tekstiler, salt, vin og andre forbruksvarer fra Europa, og krydder fra enda lenger unna, til forbruk i Norges kystsamfunn. Det er disse forbindelsene som fører til verdensarv. Den synligste materielle basisen for denne handelen er bygningene som står igjen, og som er World Heritage, selve handelsvirksomheten er borte.

Men bygningene er ikke det eneste vi har igjen. Handelsvirksomheten og organiseringen rundt den har etterlatt oss et rikt informasjonsgrunnlag i det arkivmaterialet den produserte. Disse arkivene er tatt inn i Norges dokumentarv, som er den nasjonale grenen av UNESCOS program Memory of the World, motstykket til World Heritage.

Arkivene fra Bryggen forteller oss om hvordan samfunnet der ble organisert, om eiendomsforhold og justis, men først og fremst om handelen og hvordan den ble utført. Disse kildene forteller oss mye som ikke umiddelbart kan leses ut av bygningene, men som kan si oss hvorfor bygningene ble lagt slik de ligger og ser ut slik de gjør. Dette er faktorer som har betydning for forvaltningen av Bryggen som

verdensarvsted.

Det meste av arkiver fra Bryggen er i Bergen byarkiv og Universitetsbiblioteket i Bergen, men det eldste materialet finnes i byarkivene i Lübeck og noen andre nordeuropeiske byer.

De bergenske nordlandshandlerarkivene forteller en historie, som er relevant for en vurdering av Bryggen som kulturarv, og den finnes i de detaljerte nedtegnelsene fra transaksjonene mellom bryggekjøpmannen og hans kunder i Nord-Norge. Forretningsenheten på Bryggen ble kalt en stue. Det var som regel flere stuer i en bryggegård. Det var på det meste over 100 slike, og kundene var bundet til å handle med bare én, gjennom sitt gjeldsforhold. Gjennom de viktigste arkivseriene i bryggekjøpmennenes arkiver kan vi følge fisken fra Nord-Norge til Bergen, gjennom lossing, sortering og vraking, og på samme måte følge forbruksvarene ut av lagerhusene om bord på jektene for returen hjem. Og vi kan følge arbeidet lokalt, på kaiområdet, på lagrene, på kontoret og i schøtstuene

Jeg starter med de to sentrale seriene for handelsvirksomheten.

Boken som er vist her kalles en nordfarkladd. Dette er det absolutt mest informative av handelsdokumentene fra Bryggen. Oppslaget leses tvers over begge sidene, som en enhet. På venstre side finnes forbruksvarene kunden kjøpte fra kjøpmannen. På høyre side finnes de fiskeproduktene han sendte eller brakte med seg fra Nord-Norge. Øverst til venstre finner vi alltid inngående gjeld, og nederst til høyre finner vi den utgående (eller nye) gjelden.

Av denne illustrasjonen ser vi at Ole Christensen Ramberg går inn i transaksjonen med en gjeld på 15 rdl og går ut av den med en ny gjeld på 8 rdl, en betydelig reduksjon. Han har levert 49 våger tørket torsk av god kvalitet (nesten 1000 kg) og også 40 kg av dårligere kvalitet, og dessuten en halv tønne brun tran. Han tar med seg hjem bygg, rug, malt, salt, erter, tobakk, fiskesnører, angler, lerret, rep, kaffe og kandissukker.

Nordfarkladdene er en rik kilde til detaljene i vareutbyttet mellom nord og sør: hva slags varer det gjaldt, variasjoner i mengde og utvalg over tid, når nye vareslag blir introdusert eller gamle forsvinner osv., osv.

Den nye gjelden er det viktigste tallet for kjøpmannen, hans “bunnlinje”. Nordfarkladdene er ført i pennen av gesellen, stuens nestkommanderende. Men oppgaven med å føre den nye gjelden over i hovedboken, er en viktig oppgave som handelsforvalteren utførte selv.

Disse to protokollseriene, nordfarkladder og nordfaruttrekk er ryggraden i en hver nordlandshandlers arkiv. De er godt kjent blant historikere og andre forskere. Men det finnes andre kildetyper, som kan gi mer liv til handelstransaksjonene.

En av dem er gesellkladdene, som det ikke finnes mange igjen av. Nordfarkladden ble ført innendørs om kvelden, etter at handelen var

Denne hovedboken – eller nordfaruttrekket som det gjerne kalles – viser hvordan forholdet mellom kjøpmannen Cordt Neddermann og hans kunde Mads Olsen Myren fra Vesterålen utviklet seg fra 1738 til 1752. Vi kan se hvordan det starter med en beskjeden gjeld på 6 rdl og øker til et nytt nivå omkring 25–30 rdl, som det så svinger rundt. Så, i 1754, blir gjelden slettet. Mads Myren har flyttet over til en annen kjøpmann som har kjøpt hans gjeld, og dermed kundeforholdet, eller som det sies: Diese Schuld ist 1754 Am Albrecht Hintzmann bezahlt und gilt dieses nicht mehr.

avsluttet. Innførslene baserte seg på notater som ble gjort underveis, enten på en skrivetavle eller i gesellkladden. Denne kladden ble altså ført samtidig som lossing og lasting pågikk, fisken ble vraket og varene ble halt ut av lagerhusene. Gesellkladden har vært tatt med om bord i jekten, tilbrakt tid utendørs på kaiområdet i mang slags vær, og inn og ut av lagerlokaler og andre arbeidsområder. Og bærer preg av dette. De har et lite imponerende ytre, og de fleste er nok blitt rutinemessig kassert.

Mens nordfarkladden gir oss sluttresultatet, lar gesellkladden oss få innsyn i selve prosessen. Noen ganger er jo det som ikke skjer mer interessant enn det som faktisk skjer. Ta stakkars Christian Schnitler Hole, for eksempel. Han ville så gjerne ta med seg hjem noe rødt tøy (kanskje til sin kone) og en rød nattskjorte (muligens til seg selv). Men, som vi ser klart av kladden, begge disse er strøket over. Heller ikke fikk han brennevinet eller kontanter, som han ønsket seg. Og enda økte gjelden, fra 89 rdl til 92. Nedenfor må Jacob Hendricks Sannes avstå både tobakk, sirup og noe lær.

Gesellkladden er en av de få kildene som har vært ført på selve arbeidsstedet, enten det har vært om bord, på kaien, i fiskevarelageret eller i lageret for andre varer. Disse lokalene kunne godt ligge langt inne på bryggeområdet. Den minner oss om at handelsaktiviteten har foregått over hele bryggeområdet.

Bare noen få av fiskerne i nord hadde anledning til å seile sørover til Bergen selv. De fleste måtte sende fisken sin med en annen manns jekt.

Sammen med fisken sendte de en lapp eller et brev til kjøpmannen sin, der de listet opp hvilke fiskeprodukter de sendte, og hva de ønsket seg tilbake. Ofte er det noen situasjonsbeskrivelser også. For noen få kjøpmenn eksisterer denne

handelskorrespondansen fremdeles. Materialet kalles hjemsedler. Så vidt jeg vet, har dette materialet ikke vært underkastet noen vitenskapelig analyse.

Noen av dem er regulære brev, andre er enkle notater, mens andre igjen bare er papirlapper med noen ord skrevet med en uøvd hånd. Noen inneholder bare de enkle fakta om sendte og ønskede varer. Andre kommenterer situasjonen,

frembringer klager eller ber om mer kreditt.

Her er en typisk kort variant.

”Jeg sender til Bergen med H Meier ny iægt til Georg Voss

84 Vaage Rundfisk

Beiærer jen

1 Tynde Rug

2 tynde Koren

1 tynde span salt

2 tynde maldt

1 Tynde Brendevin 12 arke paapir

12 mark lin

Petter Johan Christensen ad Hugelen”

Den neste er mer spesiell. En grunn er den heller spesielle ortografien, der avstanden ikke er satt mellom ord, men mellom stavelser, slik at det ikke blir enkelt å lese. En annen grunn er kommentarene om livssituasjonen.

For å oppsummere:

Disse handelsarkivene viser oss for det første gjennom sine hjemsedler hvordan fiskeren vurderte sin fangst, og også hvilke forventninger han hadde til hvor mye han skulle få tilbake. Gesellkladdene viser ofte hvordan disse forventningene ble oppfylt. Nordfarkladdene viser oss i detalj det byttet som faktisk ble gjort:

”til vel ag te Ven og kjøb man Sr Her Georg Voss Sent med Dreye Ers Giægt 6 Vaa ger Run fisk ieg kan Ey be giæ Re no get i gien for det er saa li det Paa min sto Re skyl u den vil sen de Mig En tyn de Korn og 6 mk to bak for min lan ge han del ieg hav de saa dan u lø ke at ieg mi sted min dræng da Vi skul de til fiske og selv var jeg u hel dig Med fi ske Ri Et Be vis mig nu som før De Res store Re god heed frøgt Ey at min skyl Ey bli ver be talt om ieg dør lev og lid vel det ønsker de Res Skyldener af Et got hier te

Johannes Gier sen”

så mye fisk av disse slagene, verdsatt til så mye penger, videre: disse varene ble tatt ut, verdsatt til så mye penger. Og så til slutt balansen, lagt til tidligere gjeld eller – dersom det var et godt år –til fratrekk. Denne balansen – bunnlinjen for hver enkelt kunde – blir innført i nordfaruttrekket av handelsforvalteren personlig. Totalen av disse gjeldspostene er målet for stuens verdi.

Prisene kan sammenlignes år for år, og også fiskens kvantitet og kvalitet samt forbruksvarenes varierende sammensetning.

Men disse kildene forteller oss mer. Dette gjeldsforholdet er ingen ensidig relasjon. Ett viktig aspekt er handelsmannens plikt til å forsyne sine kunder med forbruksvarer, selv om de ikke kan betale fullt ut for disse. Kildene viser flere tilfeller der transaksjonen kun består av forbruksvarer som bli sendt nordover, ingen fisk er levert pga sykdom, ulykker eller lignende. Det kan til og

med hevdes at kjøpmannen trolig ikke forventet å bli fullt ut betalt. Gjeldens viktigste verdi for kjøpmannen er trolig relasjonen: at den binder fiskeren til ham. Det er riktignok ikke umulig for en fisker å skifte til en annen kjøpmann, men da vil den nye kjøpmannen måtte kjøpe ham ut, så han vil altså bære med seg gjelden sin inn i et nytt handelsforhold. Slik kan vi få ut opplysninger til en studie av forbruksmønster og livsgrunnlag for befolkningen i Nord-Norge, som både Bergen og Lübeck skylder så mye.

Så kan dere spørre: Men hva har dette med vurderingen av Bryggen som verdensarvsted å gjøre? Mitt svar er i alt. Det er Bryggens avgjørende betydning for livsgrunnlaget for viktige områder i Europa som er avleiret i disse bygningene. Det er denne funksjonen som gjør dem relevante som verdensarv.

Dette er, i korte trekk, et glimt, et lite utvalg, av de bergenske kildene til tørrfiskhandelen på Bryggen.

Andre arkivkilder i byarkivet gir videre opplysninger om området, grenser og bygninger. De gir opplysninger om byggesaker, reguleringsplaner, kart, foto, saker vedr. krigsskade og erstatning for slike, arkiver etter relevante organisasjoner og enkeltpersoner (Koren Wiberg). Jeg skal avslutningsvis se på noen ganske få for å belyse en bestemt problemstilling.

Det vi kaller Bryggen ble i eldre tid kalt Kontoret, og var lenge regnet som en egen del av byen, utenfor ordinær administrasjon. Byen var inndelt i 24 roder, men Kontoret var ikke en del av disse, det ble regnet som en egen sone, noe som fremgår av dette rodekartet fra 1840-årene. Vi ser rode 21 til 24 omkring Kontoret, som her er benevnt ‘Handelsstuerne.’

Selv antar jeg at dette målet ikke har vært så viktig, fordi det støter borti en annen standard mht sjøeiendommer. I tilsvarende dokumenter for eiendommer i sjøkanten er ikke eiendommen regnet frem til husveggen, men ‘til marebakken’. En eier så langt ut i sjøen (eller så langt ned i grunnen) som en klarer å nyttiggjøre seg. Om man forskyver kaikanten utover, så eier man dette også.

Vi ser de enkelte gårdene med sine passasjer hele veien fra Øvregaten til sjøen. Øvregaten er tydelig hovedvei, med direkte adkomst til 11 av de 12 passasjene på Bryggen. Med våre briller er det fristende å lese inn et gateløp også i forkant av bygningene. Det vil være delvis misvisende. Ved kaikanten ser vi inntegnet de enkelte stuenes vippebommer for lossing og lasting og vi vet fra gjennomgangen av hjemsedlene at dette var et arbeidsområde for stuene. Vi skjønner også at de trange passasjene var daglige brukte ferdselsårer til alle stuene som lå langs dem. Kommunikasjon sør-nord går via Øvregaten, enten rundt Mariakirken til Festningen og Bradbenken, eller over Nikolaikirkealmenning og Stølen til Skuteviken og ut av byen nordover. Kommunikasjonslinjene på selve Bryggen går øst-vest, ikke nord-sør. Vi snakker om åpne gateløp med tilgang i begge ender og ikke lukkede gårdsrom.

Kartforretningene, eller grundemålingene fra 1700-tallet viser disse kommunikasjonene, og en faktor til: Kaiområdet regnes som en del av bryggegårdens eiendom. Vi kan se dette på flere individuelle kart. Her fra Enhjørningsgården. Selve formatet viser jo her at det dreier seg om et område med usedvanlige dimensjoner, svært langt, det må brettes ut av boken! Øvregaten markert med BBB er vist øverst, kaiområdet og Vågen nederst, AAA. Legg merke til hageområdet øverst, med portal ut mot Øvregaten.

Her er tilsvarende for frontpartiet av Holmedalsgården. Kaiområdet, som jo er en arbeidssone, regnes som en del av eiendommen, og utstrekning frem til kaikanten kan variere, og er ikke alltid målsatt, men kan midt på 1700-tallet estimeres til 15–18 meter etter våre mål.

Hvordan har vi tatt vare på Kontoret? Det har gått opp og ned. Det var kritisk ved overgangen til 1900tallet, da den sørligste delen ble revet, og også i 1920- og 30-årene da kaifronten ble flyttet utover. Bunnen ble vel nådd sent på 1950-tallet da deler av Bryggen var nedbrent, og sterke krefter tok til orde for å rive resten av ’rottereiret’.

Tilsvarende dokument for Solegården.

Men ved brannen i 1955 var allerede mye skade skjedd. La oss avslutningsvis se litt på endringene mot slutten av 1800-tallet, og bruke er annen kildetype, fotografiet.

For å avslutte denne dokumenttypen med et utropstegn, tilbake til Enhjørningsgården: ‘Her er Vaagen.’ En saksopplysning, ja. Men også en erklæring, om noe viktig. For disse eiendommene er den direkte tilknytningen til Vågen av avgjørende viktighet. Man kan spørre seg: Er dette noe vi har greid å ta med oss videre?

Dette kjente prospektet av Johan Joachim Reichborn er en av mange illustrasjoner til borgermester Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse fra 1768. Det regnes for å være en faktabasert gjengivelse av Bergens østside på denne tiden. Men der er mer: Perspektivet fremhever Kontoret som viktig. Tegningens omfang (det er den eneste utbrettstegningen) og plassering som første illustrasjon i boken sier oss at det er med adskillig stolthet Kontoret plasseres, i boken, i geografien og i leserens bevissthet.

Leif Riim, som arbeidet mye med byens gamle kart, laget denne tegningen for å illustrere hvordan han tenkte seg livet på Bryggen da virksomheten var på sitt mest typiske. Det er dette bildet jeg har forsøkt å gjenskape for dere på sidene foran her. Ved å vise et lite utvalg av dokumenter som viser spor etter denne virksomheten. Riims tegning er ikke en historisk kilde, men en tolkning på grunnlag av skriftlige kilder og bevarte bygninger og redskaper. Det er min vurdering at han har dekning for sin anskueliggjøring. Det jeg leser ut av både originalkildene og dette bildet er at halvparten av virksomheten på Bryggen foregikk utendørs.

Grunnlaget for Bryggen ligger her: i alle jektene på Vågen, fylt med tørrfisk. Tidligere et tydelig trekk i bybildet. Ved noen av stevnene kunne en gå tørrskodd fra jekt til jekt tvers over Vågen, sier noen.

Et Knudsen-foto fra 1865. Selv om handelen på denne tiden var på hell, ser vi fremdeles mange jekter og en god del andre båter. Vippebommene med sine skur ligger utover hele Bryggen. Gatestripen er ikke bred, og diverse skygger vitner om en viss aktivitet, uten at det er godt å si hvilken.

Rundt midten av 1880-årene. Mindre aktivitet til vanns (men det kan være sesongavhengig). Trafikk langsetter Bryggen ser ut til å ha tatt over. Skurbebyggelsen er fremdeles intakt.

Rundt 10 år senere. Mindre båter langs kaiene, mer trafikk langs Bryggen. Men fremdeles ser vi en mann som triller en tønne ut mot kaikanten. Vi kan se av alle tønnene at virksomheten fremdeles foregår. Men bare et par år etter dette bildet er nesten alle bygningene i forkant av bildet revet og erstattet med de nye som står der i dag. Alle skur og vippebommer er revet, og kaikanten flyttet flere meter ut i Vågen. Trebåtene er erstattet med dampskip i fjordabåttrafikk.

I jektene, på kaiområdet og i passasjene mellom gårdene. Og for det andre at den opprinnelige aksen øst-vest mot sjøen som var den sentrale, fra slutten av 1800-tallet, er blitt fortrengt av

aksen sør-nord, i front av gårdene, som fra å være en liten gatestump mot Bradbenken og festningen er blitt hovedinnfartsåren for nordgående trafikk til Bergen. Det er en utvikling som kanskje ennå ikke har nådd sitt endepunkt.

Når en ser på området i dag, hva er bevart, hva er tapt og hva er nytt? Det som er nytt er at kaikanten er trukket så langt unna bygningene at den intuitive forståelsen av bygningenes opprinnelige funksjon er nesten borte. Dette blir forsterket av dominerende elementer i plassdannelsen mellom sjø og bygninger: ytterst et kaiområde for lystbåttrafikk, deretter en tung trafikkåre og innerst et plasskrevende og tydelig uteserveringsområde. For disse elementene blir bygningsrekken et dekorativt bakteppe, en kulisse. På motsatt side av bygningene er forbindelsen til Øvregaten så godt som brutt på grunn av at gaten ble hevet da sporveien ble anlagt, og en forstøtningsmur sperret forbindelsen. Noen av forbindelsesårene mellom sjø og hagene i bakkant er fremdeles åpne, mens andre er avstengt. At lokaler inne i bryggeområdet er benyttet til butikker, atelier og verksteder, gjør at det fremdeles er en merkbar ferdsel, og denne delen av bryggeområdet kan fremdeles assosieres med arbeid.

Det er kun bygningene som er definert som verdensarv. Tanken om buffersone omkring det sentrale verneområdet kom til etter innskrivingen, er ikke blitt fulgt opp med tillegg av sirkumferens, som f.eks. på Røros. Er det for sent?

Jeg tenker ofte at om buffersone var blitt etablert i 1979, kunne mye trolig ha vært annerledes. Forbindelse til Øvregaten ville kanskje vært prioritert, opprinnelig kaifront f.eks. fra 1750-årene, ville vært tydelig markert i grunnen (slik som ved Mathallen). Det ville neppe blitt godtatt å la uteservering få dominere hele området. Det å legge bybane foran bryggegårdene ville vært utenkelig.

Mitt spørsmål blir da: Når en blir minnet om det opprinnelige aktivitetsbildet gjennom originalkilder og Leif Riims tegning, hvordan kan en da si at verdensarvminnet slutter ved husveggen?

BERGEN DÅ BYEN FEKK EI BYLOV I 1276

Frå om lag 1259 til 1280 føregjekk det eit omfattande og nyskapande lovarbeid på Holmen i Bergen. For i dette tidsrommet vart det laga ikkje mindre enn fire lovbøker som kvar fekk ei levetid på meir enn 350 år. Dei kom til å forma Norge og skapa ein norsk identitet og lovgjevingstradisjon. Lovarbeidet vart leia av kong Magnus VI Håkonsson, som regjerte 1263-1280.

AV JØRN ØYREHAGEN SUNDE, PROFESSOR I RETTSHISTORIE, UIO OG ALF TORE HOMMEDAL, FØRSTEAMANUENSIS,UIB

Han er den einaste norske mellomalderkongen som ikkje førte krig, men brukte i staden tid og ressursar på lovgjeving. Kong Magnus IV vart seinare kalla Lagabøte, den som bøter på lovene, og er den store lovgjevaren i norsk rettshistorie.

Med Landslova av 1274, uarbeide Magnus Lagabøte éi av berre fire riksdekkjande lovbøker som vart gjevne i europeisk mellomalder, og éi av to lovbøker som faktisk vart nytta. Men han gjorde enno meir for å fortena kallenamnet sitt, og i 1276 gav han ei bylov for Bergen, som seinare vart nytta for alle dei norske byane. Ei felles bylov for byane i eit rike var like unikt i europeisk mellomalder som ei riksdekkjande lovbok. På 1270-talet ein gong, mogelegvis i 1277, utarbeide kongen òg Hirdskrå, som ein forenkla kan kalla ei lovbok for det kongelege hoffet og administrasjonen. Og endeleg, i 1281, eitt år etter at kongen hadde døydd, vart det lagt fram ei lovbok for Island på Alltinget. Lovboka vart seinare kalla Jónsbók etter lagmann Jón Einarsson, som var Bergen og deltok i skrivinga av lovboka (Sunde 2011).

Norge hadde i mellomalderen om lag eit dusin byar. Det som karakteriserte ein by, var at det var eit styrings- og handelssentrum. Det vil forenkla seia at det både var ein stad der konge eller kyrkja hadde ein maktbase, og som tiltrekte seg folk som ville handla. Nokre byar var svært små, slik som Vågan, Stavanger og Hamar. Dei var likevel viktige, fordi her vart regional politikk skapt og utøvd, spesialiserte handverkarar heldt meir eller mindre fast til her, handelsvarer kom inn og vart lagra, og mange folk samlast her i handelssesongen. Difor var det òg viktig å ha ei bylov ved sida av Landslova, som var tilpassa byane sine spesielle behov.

Dei viktigaste norske byane i mellomalderen var Nidaros (Trondheim), Bergen, Tønsberg og etter kvart Oslo. Bergen var den største byen. Dette bar byen preg av. Alt når ein sigla inn på Vågen i Bergen på den tida Bylova vart gjeven i 1276, kunne ein sjå at dette var ei by som kunne hevda seg i ein europeisk samanheng.

På Holmen, altså dagens Bergenhus, låg det som må seiast å ha vore eit styringssentrum i Norge, med både eit kongeleg og eit kyrkjeleg anlegg. Ytst ute, like nord for kongsgarden med Håkonshallen, trona Kristkyrkja, domkyrkja som også romma Sunnivaskrinet med dei dyrebare relikviane av helgendronninga som Bergen hadde i si varetekt. Kyrkja var både større og låg høgare i landskapet enn Håkonshallen, og katedralen må ha dominert heile det fyrste synsinntrykket for den som nådde byen sjøvegen. Kristkyrkja markerte dessutan styringssentrumet ved at ho både var landets kroningskyrkje og den viktigaste kongelege gravkyrkja, der t.d. både kong Sverre og kong Håkon IV Håkonsson kvilte. Det kyrkjelege anlegget nordlegast på Holmen omfatta òg ei anna og mindre Kristkyrkje, i tillegg til prestane ved domkyrkja sine hus i kannikgarden, ein katedralskule for komande prestar, eit dominikanarkloster med ei Olavskyrkje og – sist men ikkje minst – Bergen-biskopen sitt palatium –palass – og administrasjonssenter for Bergen bispedøme. På søre del av Holmen, litt nærare Sandbru mot bybusetnaden, låg så kongsgarden med den nybygde Håkonshallen som den mest dominerande bygningen. Men her låg òg andre hallar og bustadsbygningar, og med kongens eiga Apostelkyrkje. Kong Magnus hadde også byggjeaktivitetar på gang. I 1272 høyrer vi for fyrste gongen om kastellet ved sjøen, kjernen i

det noverande Rosenkrantztårnet, og i 1275 sette kongen i gang oppføringa av ei ny, gotisk Apostelkyrkje (innvigd 1302) etter at han frå franskekongen hadde motteke ein kostesam relikvie med tornar av Kristi tornekrone. Den nye Apostelkyrkja plasserte kongen i «grasgarði sínum» (kongens grasgard) som er det eldste hageanlegget ein kjenner frå Bergen (Islandske Annaler 1888: 194, Moe 2018: 29-30). Over det heile trona i bakgrunnen Sverresborg, borganlegget som var blitt gjennoppbygd etter bybrannen i 1248. Mest alle bygningane var i stein, og dei kongelege og kyrkjelege anlegga låg der svære og monumentale og synleggjorde maktsenteret, høgt heva over skipa som kom siglande inn på Vågen.

På Nordnes-sida av Vågen, vis á vis kongsgarden med Håkonshallen, var eit anna monumentalt anlegg byrja å vekse fram. Bergen-garden til erkebiskopen av Nidaros kom til på desse tider, fyrst som ein ca. 32 m lang steinbygning. Men garden vart snart utvida til eit langstrakt og monumentalt palatium som strekte seg i ca. 62 m. lengde langs Vågen, og med eit eige Klements-kapell. Lenger oppe på Nordnes-ryggen trona det alt over 150 år gamle Munkeliv kloster med Mikaelskyrkja, mektig og imponerande slik Sverresborg var det på andre sida av Vågen. Konge og kyrkje utgjorde saman den samla norske statsmakta i mellomalderen, og dei markerte seg tydeleg på kvar si side av Vågen.

Bylova av 1276 var opphaveleg ei lov for Bergen, og bylova har difor ei ganske detaljert skildring av korleis byen såg ut. Dette var mogelegvis ein plan for byen som vart laga av Håkon IV Håkonsson etter bybrannen i 1248, ein plan som hadde stått i ei eldre bylov for byen og som difor vart ført vidare i Bylova av 1276. Etter den var det Bryggen-sida som var busett, medan Nordnessida var meir eit industriområde der ein handla med store ting som båtar, tømmer og kvernsteinar, og der ein reparerte båtar (BL VI-8).

Tettbusetnaden på Bryggen-sida byrja i nord ved vegen Sandbru, som skilte styringssentrumet på Holmen frå resten av byen, og busetnaden slutta i sør meir eller mindre med fransiskanarane sitt Olavskloster, som låg på grensa mot takmarka til byen. Takmark var byområde som ikkje var busett, men vart nytta til beiteland og anna som byfolket hadde bruk

for. Men i takmarka fann ein også enkelte frittliggjande og viktige bygningsanlegg for byen, som Nonneseter kloster. Mellom tettbusetnaden med ytterpunkta Sandbru i nord og Olavsklosteret i sør var bybusetnaden delt i eit rutemønster av gater, allmenningar og veiter. Gater skulle vera 12 alen breie, medan allmenningar skulle vera 8 alen og veiter 3 alen breie. I moderne mål vil det seia at vegane i Bergen var om lag 6, 4 og 1 ½ meter breie (BL VI-4).

Veitene var fyrst og fremst bare for ferdsle, medan gater og allmenningar fungerte som branngater ved sida av at dei vart nytta til ferdsle. Difor var det heilt avgjerande at dei ikkje vart bygde igjen. Dersom det vart bygd inn på ein veg, vart det halde ein inspeksjon. Var vegbreidda redusert, skulle bygningen trekkjast tilbake eller rivast innan fem dagar. Skjedde ikkje dette, skulle innbyggjarane i byen ta med øks og hogga ned det av bygningen som kom inn på vegen. Det var heller ikkje lov å byggja svalgang inn over vegen, sidan det òg kunne bidra til å spreia ein brann frå ein del av byen til ein annan (BL VI-4).

Øvst i byen låg Øvrestretet, om lag der Øvregaten ligg i dag. Gata skilde busetnaden frå den delen av byen der det var verksemd som fordra bruk av eld. Dette var smedar, bakarar og dei som dreiv med badstoveverksemd (BL VI-10). Dei heldt altså til øvst i byen på tomter dei fekk tilvist. Gullsmedar, som òg bruke eld i si verksemd, fekk derimot halda til ved Øvregaten, men dei måtte ha jordgolv og ikkje høgt loft på huset (BL V-8).

Nedst i byen låg det som ein kunne ha kalla «Nedrestretet», men som ikkje fekk noko slikt namn, fordi det ikkje var ei verkeleg gate, men bryggene som hang saman. Men ein kunne gå langs byen over bryggene slik ein også kunne gjera det langs Øvrestretet. Difor måtte bryggene ha same høgde – køyrde ein med vogn kunne hjula verta øydelagt om det var høgdeforskjellar mellom dei. Skulle ei brygga siga, måtte den fórast på for å oppnå jamn høgde (BL VI-4 og 13).

På tvers i byen var det fire allmenningar: Mariaallmenningen, Bua-allmenningen, Breiaallmenningen eller Nikolaikirkeallmenningen, og Auta- eller Veterlidsallmenningen (BL VI-8). Slik vart byen òg delt i fire område som vart kalla

fjerdingar, som rett og slett vil seia fjerdedeler. Allmenningane skilde dei frå kvarandre for å hindra at ein brann spreidde seg frå ein bydel til ein annan. I kvar fjerding hadde ein plikt til å ha to brannhaker som skulle nyttast under brannslukking (BL VI-12). Fjerdingane hadde òg ein administrativ funksjon, gjennom at byen i stor grad vart styrt av rådsmenn, 12 frå kvar fjerding. Dei møtte etter Bylova i Mariegildeskålen som låg like ved Mariakirken. Mariegildeskålen er no identifisert som ein av dei to bygningsruinane som ligg bak Bryggens Museum, mot Mariakirken. Men på byrjinga av 1300-talet vart det bygd ei ny rådstove, som tilsvarer eit rådhus, ved Nikolaikirkeallmenningen. Ruinane av dette Bergen fyrste rådhus ligg framleis bevarte og tilrettelagde under Rosenkrantzgaten 4.

Medan gater og allmenningar låg i eit fast, geometrisk mønster, gjekk veitene innan kvar fjerding i mange retningar mellom bygardane. Kvar bygard skulle ha ein brønn eller eit kar med vatn i tilfelle brann. Oppe i tårnet på Nikolaikirken, øvst ved allmenningen som framleis ber kyrkjas namn, var det alltid to brannvakter som skulle ringja med ei bestemt kyrkjeklokke om det byrja å brenna. Nattetid gjekk seks vektarar ei fast rute frå Sandbru til fransiskanarane si Olavskyrkje i andre enden av byen, og hadde oppsyn med folk som ikkje heldt seg inne om natta, og ikkje minst branntilløp. Tre av dei gjekk Øvrestretet og tre over bryggene, og så stoppa dei og ropa til kvarandre for kvar allmenning bortover (VI-3). Holmen inngjekk ikkje i vektarrutene. Der hadde kongens og kyrkjas eigne menn kontrollen.

Bylova var laga for Bergen, men ho vart også brukt av dei andre byane i Norge. På dei fleste punkt var likevel Bylova lik for alle byane det var tale om. Men nokre få unnatak var det. Til dømes måtte den største byen i riket naturleg nok ha fleire vektarar som passa gatene nattetid enn dei mindre byane. Eit anna unnatak var at kjøpmenn og handverkarar var nøye plasserte langs Øvrestretet. Sørlegast ved fransiskanarklosteret heldt skomakarane til. Dei arbeidde med skinn som vart behandla i urin, så stanken gjorde at dei måtte bu på bygrensa. Tettare på Auta- eller Veterlidsallmenningen låg dei som dreia i tre og laga tønner. Så kom dei som arbeide med skinnfellar og dei som laga kammar, deretter gullsmedar før dei som selde

mat ved Breia- eller Nikolaikirkeallmenningen. Deretter kom dei som selde farga tøy og lerret, og pyntesaker, før malarane, salmakarane og skreddarane kom. Etter dei var det brynje-, sverd – og hjelmmakarar på nedre sida av Øvrestretet, og kistemakarar på den øvre sida. Ved eit hjørne av Mariakirken heldt skjoldmakarane til, og mot Sandbru var det igjen mathandlarar.

Bylova regulerte i ganske stor detalj og med overraskande stor systematikk byen sin plan og bylivet. Bergen var den største byen i Norge, ved sida av å vera kongen sitt hovudsete på 1200-talet. Kanskje derfor var byen enno meir regulert enn dei andre norske byane, og hadde altså til og med ei nøyaktig fordeling av handverkarar og handelsmenn langs Øvrestretet.

Kjelder og litteratur Islandske Annaler, utgjeve av Gustav Storm. Grondahls & Søns Bogtrykkeri 1888.

Magnus Lagabøters Bylov (BL), omsett av Knut Robberstad. Cammermeyers Boghandel 1923

A. T. Hommedal 2020: The Royal Edifice at Avaldsnes: A Palatium for the King or a Residence for his Canons? I: Dagfinn Skre (red.) Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond. de Gruyter 2020. S. 465-516.

D. Moe. Byens glemte hager. Bergen – en innfallsport for hagekunsten 1276-1900. Fagbokforlaget 2018

J.Ø. Sunde. «Lovgjeving i kongsgarden i Bergen ca. 1260 til 1281», Fra kongssete til kulturminne. Håkonshallen og Bergenhus-området gjennom 750 år. Fagbokforlaget 2011

BERGEN 950-ÅRS JUBILEET

Jubileumsåret «Bergen 950 år» startet med brask og bram med storslått folkefest på Bryggen i regn og blåst 18. januar 2020. Her møtte nærmere 10000 bergensere opp, og både H.K.H. Kronprinsregent Haakon og statsminister Erna Solberg overvar arrangementet.

TRUDE BRUKET, PROSJEKTKOORDINATOR BERGEN 950 ÅR, BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, MANGFOLD OG LIKESTILLING

Fra åpningen på Bryggen.

Ordfører Marte Mjøs Persen åpnet jubileumsåret med en flott tale til byens innbyggere, og en rekke bergensartister underholdt fra den store scenen på Bryggen. Åpningen var lagt til samme helg som Bergen Lights, byens splitter nye lysfestival. Under folkefesten på Bryggen brukte de Vågen som «scene» for markere «Havbyen Bergen.» 100 lysende kajakker kom padlende inn Vågen, mens brannbåten Sjøbrands vannspeil fungerte som lerret for lyskunst. Statsraad Lehmkuhl var lyssatt som storslått kulisse. Bymuseet deltok også med innhold til åpningsarrangementet, og H.K.H. Kronprins Haakon gjenåpnet Bryggens museum og utstillingen Under jorden.

Koronapandemien satte dessverre store begrensninger for feiringen av året, da det ikke var mulig å samle større folkemengder etter nedstengningen i mars. Likevel har mange prosjekter blitt gjennomført, både i kommunal regi og av eksterne.

Høydepunkter som kan nevnes er Jubileumsstien - Bergen på langs, med sine åtte etapper over totalt 55 km, jubileumsbekkalokk, podcast fra Nygårdsparken og urbant dyrkingsprosjekt i regi av introduksjonssenteret. Byens barn har blitt prioritert med jubileumssangen Vi e’ Bergen! og et fargerikt jubileumsblad om Bergen ble laget for barn på skolens mellomtrinn. Det inneholdt varierte oppslag som byr på forskjellige innfalls-

vinkler til historiske hendelser, kulturarv og bergensk egenart. Det ble produsert smitteverntilpasset live underholdning utendørs i ulike bomiljø i alle bydeler for å bøte noe på mangelen på muligheter for å samles til arrangement.

En rekke ulike aktører har vært involvert i planleggingen og gjennomføringen av jubileumsåret, men mange av disse opplevde at koronapandemien satte en stopper for deres prosjekter og ideer. Noen arrangement og prosjekt fikk likevel godt med oppmerksomhet: Forestillingen «Alle tiders Bergen» på Den Nationale Scene ble beskrevet som «en latterfull og lærerik turmarsj gjennom 950 år av Bergens historie.»

Dokumentarfilmen «Bergen i all beskjedenhet», basert på et skattkammer av arkivfilm, anekdoter, personlige fortellinger og musikk fra et bredt spekter av bergensmusikere, hadde premiere på Bergen kino 25. desember og gikk deretter videre til en rekke kinoer over hele landet. Smitt og Smau kombinerte tradisjonell byvandring med teater, og gjorde byens 950 år lange historie levende. Vandringene ble svært populære, og gruppen måtte sette opp mange ekstraforestillinger gjennom høsten. Prosjektet «Bergen Anno 1320» gir publikum digitale visualiseringer av syv steder som var sentrale i middelalderens Bergen, først ut var Rådstuen. Bergen regionale pilegrimssenter startet prøvedrift, koordinert fra Bryggens museum.

Havbyen Bergen.

Kronprins Haakon gjenåpner Bryggens Museum.

Byvandring med teater.

BRYGGENLEKSIKON – NOEN KLIPP

GEIR ATLE ERSLAND, PROFESSOR UNIVERSITETET

I BERGEN

Junge

De hanseatiske lærlingene ble kalt jungen. De kom til Bergen mens de var tidlig i tenårene og fikk tjeneste på en stue. De begynte vanligvis med kjøkkentjeneste i ildhuset, Stavenjunge, og avanserte til å delta i arbeidet på stuen, Skutenjunge, med særlig ansvar for stuens føringsbåt. Nykommere skulle gjennomgå en seremoni kalt spill. Dyktige jungen avanserte til gesell.

Gesell

Gesell var betegnelsen på en betrodd medarbeider på stuen. Han hadde overordnet ansvar for jungen og kunne fungere som forvalterens stedfortreder. Begrepet gesell var trolig i bruk på Det hanseatiske kontoret alt i senmiddelalderen, og ble videreført helt fram til Det norske kontor ble oppløst i 1898. Gesellene hadde som regel begynt som jungen, og gjennomførte en læretid som ble avsluttet med en geselleksamen. Da var de formelt opplært innenfor handelsvirksomheten på stuen og kunne senere avansere til forvalter.

Kjøpmann

Kjøpmenn på Bryggen var de som drev handel i stort og med eksport og import. De hanseatiske kjøpmennene kunne enten drive handel på Bryggen, ved å eie en stue, som de selv stod for den daglige driften, eller de kunne bo i en av hansabyene, og la en forvalter ta seg av den daglige driften av stuen. I slike tilfeller ble kjøpmannen kalt en prinsipal.

Stue

Det hanseatiske kontoret var en sammenslutning av kjøpmenn som eide firma, såkalte stuer, i Bergen. Opprinnelig brukte hanseatene det nedertyske ordet staven eller stafen. Til stuene hørte arbeids- lager- og boligrom, og det var flere stuer i en bryggegård. Til stuene hørte også faste leverandører av fisk og andre varer, og nordlandsgjeld, for mange stuer også borgergjeld og bondegjeld. Staven eller stue er det samme ordet vi finner i kilder fra middelalderen der enkelte bygninger i bryggegårdene ble kalt stofa. Men vi har ingen kilder som kan fortelle

oss om de førhanseatiske stovene fungerte på samme vis som de hanseatiske staven. De tyske kjøpmennene kalte også stuene for selschop (selskap).

1 og 2. «Tyskerbryggens Geselle og Drenge» (tekst på

Selmer, ca. 1880 (?). Kilde: UiB, Marcus.

Figur 1 og 2. «Tyskerbryggens Geselle og Drenge» (tekst på fanen til

1880 (?). Kilde: UiB, Marcus.

Figur 1 og 2. «Tyskerbryggens Geselle og Drenge» (tekst på fanen til høyre). Fra Dramshusen Schøtstue. Foto: Marcus Selmer, ca. 1880 (?). Kilde: UiB, Marcus.

Figur 1 og 2. «Tyskerbryggens Geselle og Drenge» (tekst på fanen til høyre). Fra Dramshusen Selmer, ca. 1880 (?). Kilde: UiB, Marcus.

Figur 3. Dramshusen Schøtstue. Foto: K. Knudsen, ca. 1880. Kilde: UiB, Marcus.

høyre). Fra Dramshusen Selmer, ca.

Figur

Dramshusen Schøtstue. Foto: K. Knudsen, ca. 1880. Kilde: UiB, Marcus.

Figur

fanen til høyre). Fra

Figur 3. Dramshusen Schøtstue. Foto: K. Knudsen, ca. 1880. Kilde: UiB, Marcus.

EN TØRRFISK-KRISE

Tørrfiskhandelen over Bryggen og Bergen var i flere hundre år viktig for store deler av Europa. Tidlig på 1300-tallet utgjorde f.eks. tørrfisken mer enn 80 % av importverdien til østengelske havner. Selv i europeiske koloniland ble tørrfisk etter hvert en viktig importvare. Utover mot slutten av 1800-tallet ble Bergens posisjon som tørrfiskhovedstad svekket, men historien og posisjonen som tørrfiskhovedstad levde og lever videre. Artikkelen tar for seg en tørrfisk-krise på 1950-tallet.

RITA BAKKEN LARSEN, ADMINISTRASJONSKOORDINATOR, STIFTELSEN BRYGGEN

Tørrfisk-produkter til Afrika

Den største importøren av tørrfisk i midten av forrige århundre var Nigeria. I 1955 importerte landet tørrfisk-produkter fra Norge til en verdi av ca. 60 millioner kroner. Omregnet til kroneverdi i 2020 tilsvarer det eksportverdier på 936 millioner kroner. Men på 1950-tallet holdt dette tørrfiskmarkedet på å kollapse som følge av villedende informasjon i nigerianske aviser. I Lofotposten den 3. desember 1955 kunne man lese følgende:

Lagos-avisen Daily Times trykket også et bilde av tørrfisk med hoder. Dette førte etter hvert til rykter om at tørrfisk var laget av et mystisk vesen med menneskehoder. Johannes Overå, direktør

for Norges Råfisklag, advarte mot å ikke ta kampanjen seriøst. Overå mente at et offisielt skriv til avisene ikke ville løse problemet. I stedet foreslo han å invitere noen utvalgte journalister til Norge så de selv kunne se og formidle hvordan produksjonen av tørrfisk foregikk. 10. desember 1955 kunne avisen Tidens krav opplyse om at en delegasjon på seks journalister fra Nigeria hadde blitt invitert til Norge.

Journalister på besøk i Norge

Lagos-avisen Daily Times trykket også et bilde av tørrfisk med hoder. Dette til rykter om at tørrfisk var laget av et mystisk vesen med menneskehoder. direktør for Norges Råfisklag, advarte mot å ikke ta kampanjen seriøst. offisielt skriv til avisene ikke ville løse problemet. I stedet foreslo han å invitere journalister til Norge så de selv kunne se og formidle hvordan produksjonen foregikk. 10. desember 1955 kunne avisen Tidens krav opplyse om at en journalister fra Nigeria hadde blitt invitert til Norge.

Journalister på besøk i Norge

Delegasjonen på 6 mann ankom Norge og Tromsø den 23. mai 1956, kledd tradisjonelle nigerianske drakter. Draktene, agbada, vakte oppsikt, og delegatene nok fornærmet da en avis i Tromsø omtalte draktene for «pyjamaser». I 6. juni 1956 lese at journalistene hadde ankommet tørrfiskhovedstaden post på programmet.

Delegasjonen på seks mann ankom Norge og Tromsø den 23. mai 1956, kledd i sine tradisjonelle nigerianske drakter. Draktene, agbada, vakte oppsikt, og delegatene ble naturlig nok fornærmet da en avis i Tromsø omtalte draktene for «pyjamaser». I BA kunne man den 6. juni 1956 lese at journalistene hadde ankommet tørrfiskhovedstaden Bergen, som siste post på programmet.

I Bergen fikk de blant annet anledning til å se nærmere på analyser av næringsinnhold. De

I Bergen fikk de blant annet anledning til å se nærmere på analyser av nigerianske journalistene blir i BA beskrevet som «meget elskverdige og forsikret etter møtet med representanter for norsk fiskerinæring om at de artiklene» ikke var skrevet av pressefolk

Fotoet viser Alhadji Mohammed Ade Kasumu på handelsbesøk i Sandviksbodene i Bergen. Han var Nigerias største tørrfiskimportør i 1960. På bildet ser vi også Finn M. Keyser og Edward C. Mowinckel. Kilde: Marcus, UIB.

Kilder:

nigerianske journalistene blir i BA beskrevet som «meget elskverdige og sympatiske», og de forsikret etter møtet med representanter for norsk fiskerinæring om at de «bevisst villedende artiklene» ikke var skrevet av pressefolk.

Lofotposten 3. desember 1955

Tørrfiskhandelen etter 1956

Tromsø, fredag 9. desember 1955

Kilder:

Lofotposten 3. desember 1955

Tromsø, fredag 9. desember 1955

Tidens Krav, lørdag 10. desember 1955

Nordlandsposten, torsdag 24. mai 1956

Harstad Tidende, lørdag 26. mai 1956

Bergens Arbeiderblad, onsdag 6. juni 1956

Veiviser til Vestlandets fiskerihistorie: om fiskeriene før og nå

Tidens Krav, lørdag 10. desember 1955

Nordlandsposten, torsdag 24. mai 1956

Harstad Tidende, lørdag 26. mai 1956

Bergens Arbeiderblad, onsdag 6. juni 1956

Veiviser til Vestlandets fiskerihistorie: om fiskeriene før og nå

Handelen med tørrfisk til Nigeria kom gradvis tilbake til gamle høyder. I dag er blant annet tørrfiskhoder sett på som en delikatesse i Nigeria, og landet troner fortsatt blant Norges største markeder for tørrfisk, målt i volum. Krisen ble heldigvis avverget.

Tryggve Fett - til minne

Det var med sorg at vi nyttårsaften mottok budskapet om at Tryggve Fett var gått bort. Med Tryggves bortgang har vi mistet en engasjert fagmann, en hjertevarm bergenspatriot, Brygge-venn og en kjær kamerat og kollega.

Vi står med dyp takknemlighet overfor den ruvende innsatsen Tryggve Fett representerte for Bryggen generelt og for Stiftelsen Bryggen spesielt. Tryggve ble medlem av Stiftelsen Bryggens styre i 1990. Fra samme tid var han et naturlig medlem av Stiftelsens fagutvalg, som han ledet fra 2012.

Tryggve Fett var Fortidsminneforeningens representant i Stiftelsen Bryggens styre. Hans bakgrunn og erfaring fra utgravingene på Bryggen og som arkitekt og museumsmann var viktig for styrearbeidet og Stiftelsens utvikling. Gjennom en hel mannsalder, der Tryggve tok del i arbeidet, har restaureringsfilosofien på Bryggen gjennomgått endringer. Noen lett synlige i form av istandsetting av fasader, andre mer skjulte for publikum ved utskiftning av fundamenter og valg av byggemåter og materialer. I alle disse spørsmålene var Tryggve en aktiv bidragsyter og engasjert

diskusjonspartner, alltid opptatt av at Bryggens egenart skulle sikres for ettertiden.

Det er ikke mulig å minnes Tryggve uten å minnes stemmen og den buldrende, engasjerte røsten. Røsten som bar, røsten som talte og fortalte, røsten som delte kunnskap, anekdoter og erfaring – historiefortelleren Tryggve. Men Tryggve var også lavmælt, beskjeden på egne vegne og opptatt av at de rundt ham hadde det bra.

Tryggve var mannen som alltid insisterte på at vi aldri avvek fra ‘selve dagen’ når Stiftelsens og Bryggens Venners årsdag skulle feires. 27. november var som en helligdag for Tryggve – og dermed for oss som stod i kretsen omkring ham. I fest og hverdag: Historikeren Tryggve til fingerspissene.

Vi minnes Tryggve i ærbødighet, med glede og i stor takknemlighet.

For styret i Stiftelsen Bryggen Kim F. Lingjærde styreleder

Bernt-Håvard Øyen direktør

Minneord BT Jann Atle Jensen

Jann Atle Jensen døde 17. august 2020, 46 år gammel.

Hans bortgang kom som et sjokk på oss i Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen. Vi har hatt gleden av samarbeidet med Jann Atle i en rekke prosjekter, et faglig og personlig forhold som går helt tilbake til midten av 1990-tallet.

Få hadde så dyptgående kjennskap til geologien og grunnforholdene i Bergen –spesielt på og rundt Bryggen som ham. Hans tunge kompetanse og grundighet vil bli dypt savnet.

Hans innsikt i grunnforholdene gjorde ham til en krumtapp i det store Grunnvannsprosjektet som Riksantikvaren fikk initiert på Bryggen i 2012 og som varte frem til 2016.

Jann Atle var vennligheten selv, alltid villig til å svare på spørsmål, behjelpelig og saklig. Han hadde en imponerende oversikt over fagfeltet sitt, og han trivdes med gode, faglige diskusjoner.

Jann Atle var en ekte Brygge-venn, og livsvarig medlem i Bryggens Venner. Etter kommunevalget i 2015 ble vennskapet utdypet. Et resultat av valget var at Bybanetraseen til Åsane ble en brikke i et politisk spill.

Med verdensarvstedet Bryggen på spill måtte de kulturvernfaglige argumenter forsterkes av tung fagkompetanse, og da knyttet til dokumentasjon på hvor viktig det var med en tunnelløsning både for Bergen og Bryggen.

Jann Atle takket umiddelbart ja til å delta på frivillig basis i en arbeidsgruppe med mandat til å lage utredninger som har til hensikt å kartlegge og korrigere mangelfullt utredede konsekvenser av trasévalget gjennom Bergen sentrum. Hans bidrag til de tre utredningene som allerede foreligger, har vært uvurderlig.

Uredd sto han opp for det han trodde på og kunne underbygge med solid dokumenta-

sjon – selv om det kunne bety å tale Roma midt imot. Slikt står det respekt av.

Jann Atle hadde mange baller i luften, var alltid engasjert og sa aldri nei. Han, som vi, følte det var nødvendig med en utredning som skisserer bybaneinnslag i Peter Motzfeldts gate. Arbeidet har pågått helt opp til de siste dager.

Vi i Brygge-miljøet er imponert og dypt takknemlig over alt arbeid og grundige utredninger som kom fra Jann Atle Jensens hånd.

Vi vil sette vår ære i å følge opp hans arbeid og bidrag.

Bergen og Bryggen vil savne en meget dyktig og uredd fagmann.

Petter A. Visted, Janicke Runshaug Foss, Kim Fordyce Lingjærde, Bernt-Håvard Øyen.

BRYGGEN TRACTEURSTED I NYTT LYS?

HVA PRIMÆRKILDENE FORTELLER

BRYGGEN TRACTEURSTED I NYTT LYS? HVA PRIMÆRKILDENE FORTELLER

Elin Thorsnes

Arkitekt

Venner over to år gjennomført et viktig arbeid med primærkildetolkning. Eksempler på hva man kan utlede av kildene er gitt i etterfølgende artikkel.

Gjennom systematisk arbeid med kildene, bl.a. branntakster, er det mulig å få et rimelig godt bilde av hvordan bygningsmassen på Bryggen har utviklet seg de siste 260 år. Arkitekt Elin Thorsnes har i et prosjekt for Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner over to år gjennomført et viktig arbeid med primærkildetolkning. Eksempler på hva man kan utlede av kildene er gitt i etterfølgende artikkel.

Innledning

I Universitetet sin billedsamling, «Marcus», fant jeg tilfeldigvis et foto av Bryggen fra ca 1910, sett fra baksiden, dvs. fra Øvregaten (Fig. 1).

Etter litt strev klarte jeg å identifisere bygningene.

Innledning

Pütterstuen er alltid lett å kjenne igjen siden den «troner» over øvrige bygninger. Da forsto jeg at de nesten vindusløse skuraktige bygningene i forgrunnen midt på bildet måtte være «Traktøren». Min nysgjerrighet ble vekket. Hva? Hvorfor? Når?

Kunne jeg finne ut når disse forvandlingene skjedde, fra skytningsstue (schøtstue) eller felles stue til pakkhus og tilbake til en slags fellesstue og traktørsted?

gamle protokoller, ofte med slurvete gotisk håndskrift, på Statsarkivets og Byarkivets lesesaler, eller i digitale utgaver av slike protokoller. Primærkilder innsamlet for Bryggen kan opplistes omtrent slik:

I Universitetet sin billedsamling, «Marcus», fant jeg tilfeldigvis et foto av Bryggen fra ca 1910, sett fra baksiden, dvs. fra Øvregaten (Fig. 1). Etter litt strev klarte jeg å identifisere bygningene. Pütterstuen er alltid lett å kjenne igjen side bygningen vekket. Hva? Hvorfor? Når? skjøtningsstue traktørsted?

Hva er en primærkilde?

Primærkildesøk betyr i praksis å fordype seg i

• Kartforretninger / målebrev for perioden ca. 1750 til ca. 1950. Grundige tekster og målsatte grunnriss. Disse har vist seg veldig nyttige.

• Offentlige branntakstforretninger, hvert tiende år fra den eldste i 1766/67 til ca. år 1900,

Fig 1. Ca 1910 Bryggen sett fra Øvregaten. Traktørsted-bygningene innringet. Kilde: ubb-kk-ncx-0423_md.jpg. Utsnitt.

Bryggen Tracteursted. Dagens situasjon. Bygninger og uteplass

også ferdigattester mv. fra bygningslov) til ca. 1960–70 kun protokollinnførsler uten tegninger.

«Traktøren» består i dag av fire bygninger. (Fig.2)

• Foto fra eldre fotosamlinger, digitaliserte. Hovedkilden er UiB sin «Marcus», de eldste fra ca. 1865.

a) Den restaurerte Skjøtningsstuen i to etasjer med et lite utbygg i andre etasje mot nord og toaletter mv i første etasje. (4i)

• Formannskapssaker med mange vedlegg, i trykte protokoller på Byarkivets lesesal.

• Folketellinger

b) En toetasjes bygning som skal inneholde rester av det opprinnelige

• Borgerbøker for Bergen

• Etc.

c) En toetasjes bygning omtalt som «Stallen». (5h)

Kunne jeg finne ut noe om «Traktøren» i disse nå ferdig innsamlete og transkriberte primær kildene? Jeg mener svaret er et ubetinget ja.

d) En skutbygning med pul «Stallen». (uten eget nr. = tilbygg til 5h)

e) En uteplass bak Skjøtningsstuen.

Bryggen Tracteursted. Dagens situasjon. Bygninger og uteplass

«Traktøren» består i dag av fire bygninger. (Fig.2).

a) Den restaurerte Skytningsstuen i to etasjer med et lite utbygg i andre etasje mot nord og toaletter mv i første etasje. (4i)

Ifølge Byggesøknader på Byarkivet ble istandsetting av omsøkt i 1970 og ferdigstilt i 1972 1976. Istandsettingen el noen av disse er gjengitt i Fortidsminneforening Bygning 5h, «Stallen», ble omsøkt demontert og gjenoppbygget som tilleggsarealer for «Traktøren» i 1980. Endelig løsning ble godkjent i 1982. Slik gjenoppsto, kort fortalt, Svensgårdens felles opprinnelig bruk opphørte

b) En toetasjes bygning som skal inneholde rester av det opprinnelige Ildhuset. (5g)

c) En toetasjes bygning omtalt som «Stallen». (5h)

d) En skutbygning med pulttak bak «Stallen». (uten eget nr. = tilbygg til 5h)

e) En uteplass bak Skytningsstuen.

Ifølge Byggesøknader på Byarkivet ble istand setting av skytningsstuen, 4i og Ildhuset, 5g omsøkt i 1970 og ferdigstilt i byggemeldte ombygginger i første etasje i 4i i 1976. Istandsettingen eller restaureringen skjedde etter ganske heftige prinsippdiskusjoner, noen av disse er gjengitt i Fortidsminneforenings årbøker fra 1971 og 1972

Bygning 5h, «Stallen», ble omsøkt demontert og gjenoppbygget som tilleggsarealer for «Traktøren» i 1980. Endelig løsning ble godkjent i 1982. Slik gjenoppsto, kort fortalt, Svensgårdens fellesbygninger nesten nøyaktig 150 år etter at opprinnelig bruk opphørte.

Eldre historikk – ca. 1750 til ca. 1830 Dessverre er det få (ingen) lett tilgjengelige primærkilder fra perioden 1702 til ca. 1750 Primærkildehistorikken for Svensgården starter med kartforretninger fra 1757 og 1764 og den eldste branntaksten fra 1766/67. Da var situasjonen en helt annen.

ildhuset var det på alle sider avstand til nabobygningene, beskrevet som «Fælleds Smit» og «Øde Grund» mot vest, «Aaben Grund» mot øst, «Fælleds Gang» mot syd, mot Jakobsfjorden og «Fælleds Opgang» mot nord mellom Ildhuset og Skytningsstuen. Mot øst var Ildhuset utkraget 1 alen over den åpne grunnen. Der var brønnen plassert.

De seks eierne var alle de fire stueeierne i Svensgården, samt to av tre stueeiere i Enhjørningsgården. Enhjørningsgården hadde ikke egen skytningsstue, men et lite, privateid ildhus i 1767. Bygning 5h, «Stallen», eller rettere sagt den eldste av flere forgjengere, fantes også, men som en mye mindre, enkel taske eller skur, først eid av handelsstue 4, senere av stue 2.

Bakplassen var i starten trolig felles, beskrevet som «Frie fælleds aabne Grund», og ble i kartforretningen for stue 4 fra 1776 målt sammen

Slettet:

Jacobsfjorden og «Fælleds Opgang» mot nord mellom Ildhuset og Skjøtningsstuen. Mot øst var Ildhuset utkraget 1 alen over den åpne grunnen. Der var brønnen plassert.

Fig. 3. Utsnitt av kartforretning fra 1764, bestilt av handelsstue 1. «SkiøtningsStuen» med utbygget til venstre. «Ildhuuset med Underliggende Brund» til høyre. Adkomst til selve stuen var tydeligvis via en bratt utvendig trapp. Her er også inntegnet en «SpiisBoe» dvs. matboden til handelsstue 1, plassert under selve fellesrommet. Alt er målsatt i alen (1 alen = ca.62 cm). Kilde: Kopi i eget arkiv.

med øvrige felles passasjer mv. Den store hagen opp mot Øvregaten var privateid av handelsstue 4. I 1787 ble Skytningsstuen branntaksert med 6 fag vinduer og 1 ovn.

forbunnen at erlægge noget andet pengebidrag end hovedreparasjoner med Brunden, Privetet og Skarnkisten». Kravene ble frafalt i tinglyst erklæring i 1848.

De seks eierne var alle de fire stueeierne i Svensgården, samt to av tre stueeiere i Enhjørningsgården. Enhjørningsgården hadde ikke egen skjøtningsstue, men et lite, privateid ildhus i 1767. Bygning 5h, «Stallen», eller rettere sagt den eldste av flere forgjengere, fantes også, men som en mye mindre, enkel taske eller skur, først eid av handelsstue 4, senere av stue 2.

Bakplassen var i starten trolig felles, beskrevet som «Frie fælleds aabne Grund», og ble i kartforretningen for stue 4 fra 1776 målt sammen med øvrige felles passasjer mv. Den store haven opp mot Øvregaten var privateid av handelsstue 4.

I 1787 ble Skjøtningsstuen branntaksert med 6 fag vinduer og 1 ovn.

Med unntak av at branntakseringen av de felleseide bygningene, Skytningssstuen og Ildhuset, ble overført fra fellesstue 5 i Svensgården til fellesstue 5 i Enhjørningsgården, uvisst hvorfor, skjedde det trolig lite før ca. 1830. Handelsstue 4 beholdt eierskapet til tasken og haven i hele perioden. Bakplassen forble trolig felles, selv om eieren av stue 4 mente at hans stue eide alle fellesarealer på nordre side av Svensgården i henhold til et skjøte fra 1563

Historikken mellom ca. 1830 og 1901

Årsaken til tidsskillet omkring 1830 er at da «forsvant» både Skytningsstuen med underliggende boder og utbygg og Ildhuset fra branntakstene som del av Svensgårdens og Enhjørningsgårdens felleseie. Den tradisjonelle bruken opphørte rett og slett. Dette skjedde ikke bare i Svensgården/Enhjørningsgården, men på hele Bryggen (se etterfølgende avsnitt).

Eierne av Enhjørningsgården «solgte seg ut» i 1832 og overlot felleseiendommene til private stueeiere i Svensgården, på noen premisser: Enhjørnsgårdenes eiere skulle ha fri adgang gjennom den øvre port i Svensgården, til Øvregaten og fri adgang til pumpen, «uden at være

Etter flere «hestehandler» internt i Svensgården på 1830-tallet endte til slutt Skytningstuen under handelsstue 1 og Ildhuset under handelsstue 2. Da hadde stue 2 og 4 makeskiftet flere bygninger slik at stue 4 overtok dagens bygning 4b bak selve handelsstuen nr 4, dagens 4a, mot at stue 2 fikk eierskap tasken (dagens 5h) og bakplassen, beskrevet som «Plattingen». Stue 4 beholdt haven.

I branntaksten fra 1837 ble Skytningsstuen beskrevet som en tømret, bordkledd bygning i to etasjer, med 1 bod og 1 pakloft, og i forbindelse med samme et tømret utbygg og 1 ½ fag vinduer. Alle de laftetømrete skilleveggene rundt de seks matbodene og fem av de seks vindusfagene ble fjernet. Dermed hadde bygningen fått den formen den trolig beholdt helt frem til restaureringen i 1970–72. Eier var stue 1. Branntakstverdi i 1837: 300 spesidaler (spd). Samme år ble det tidligere Ildhuset taksert som en tømret bygning i 2 etasjer for 400 spd. Eieren var stue 3. Det er verdt å merke seg de store verdiforandringene. I 1767 var Skytningsstuen takseret til 360 rc og ildhuset til 70 rc. I 1837 var situasjonen omvendt. Verdien av Skytningsstuen var sunket til 300 spd og verdien av det da ombygde ildhuset var steget fra 70 rc til

400 spd. Eieren av handelsstue 2, Jacob Wesenberg, viste seg nokså geskjeftig og kom opp i flere nabokonflikter.

I 1834 byggemeldte han (en av de første på Bryggen) et skur på Plattingen, opp mot hagegjerdet, men fikk avslag for det var mindre enn 60 alen fra Øvregatens bebyggelse. Derfor bygget han skuret på motsatt side og kom i konflikt med eieren av den tidligere Skytningsstuen, som hevdet at grunnen var hans. Likevel ble skuret stående (jfr. foto, Fig. 1).

I 1836 førte en stueeier-konflikt til en tinglyst erklæring om at et oppført skur kunne få stå så lenge Wesenberg eide stue 2. Kanskje dette var det omstridte skuret på plattingen?

Samtidig viser flere kart at det ble bygget et skur delvis inne i haven til samme nabo-stueeier, stue 4, så intet er helt sikkert.

Det merkelige er at i 1836 byggemeldte Wesenberg, og fikk godkjent, ombygging av det tidligere Ildhuset, som faktisk tilhørte stue 3 i 1836. Bygningen skulle heves til samme høyde som Skytningsstuen og taket snues 90 grader og ny takvinkel ble satt til 45 grader. Dermed fikk dagens bygning 5g sin nåværende form. Verdien økte fra 150 spd i 1817 til 400 spd i 1837. Ildhuset er ikke funnet i branntakstene fra 1827. Året etter ble Wesenberg sin taskebygning (forgjengeren til dagens 5h) beskrevet som en toetasjes bygning av stenderverk med 1 pakkbod og 1 pakkloft og med et skur av stenderverk på østsiden (forgjengeren til dagens pultaks-skut?) og et annet skur i stenderverk på nordsiden. Ett av disse må være det byggemeldte fra 1834. Samlet verdi av bygning 5h med diverse skur i 1837: 200 spd.

I 1846 ble både Ildhuset (5g), en toetasjes bygning (5h) og et skur (skutet bak 5h?) og enda et skur (på Plattingen mot 4i?) taksert under handelsstue 2 for til sammen 750 spd.

Branntakstene viser få eller ingen endringer mellom 1837 og 1901

I 1901 ble den tidligere Skytningsstuen taksert til kr. 2.200,- (300 spd x 4 = 1200,-) dvs. en solid verdistigning, uten at det fremkommer noen endringer i bygningsbeskrivelsen mellom 1837 og 1901. Ildhuset og tilhørende bygninger og skur (5g og 5h m fl) ble i 1901 taksert til kr. 2.900,- (600 spd x 4= 2.400,-). Verdistigningen

var langt mindre enn for Skytningsstuen. Der er heller ingen synlige endringer i takstbeskrivelsene i perioden 1837–190l

Historikken fra 1902 til ca. 1965–70

I 1917 ble det tinglyst en erklæring om at den daværende eieren av handelsstue 2, Peter Bødker, måtte fjerne en midlertidig stallbygning når bygningsmyndighetene forlangte det. Jeg har ikke funnet noen byggesøknad for denne stallbygningen. Det handlet nok i realiteten om en stallinnredning, ikke en nybygget stall.

I den aller siste branntaksten for stue 2 var dagens 5h med tilhørende skut ombygget og taksert under ett, slik: «En dels muret, dels tømret, dels standerverks bordkledt, tegltekket bygning, 10,4m x 6,6m x 6,3m høi. 1 etasje: 1 hestestald med 4 spiltaug og 2 boder, trappe til loftet. Loft: Høyloft. Elektrisk lys.» Dette er nok årsaken til at bygningen fremdeles omtales som «Stallen». Verdiøkningen fra 1901 til 1924 var stor.

I den samme taksten fra 1924 ble nabobygningen, dvs. det tidligere ildhuset, 5g, taksert slik: «Et tømret, bordkledt, tegltækket pakhus, 8,06m x 6,6m x 6,3m høit. 1 etasje: 1 bod, 1 trappe. 2 etasje: 1 pakstue. Elektrisk lys».

Den siste branntaksten for den tidligere Skytningsstuen, eiet av handelsstue 1, er fra 1927 og lyder slik: «En tømret, bordkledt, tegltekket bygning, 7,37m x 9,25m x 5,65 m høy, hvori 1 rom og 1 trappe i hver etasje. Felles veg med samme en tømret, bordkledt, tegltekket bod 1,08m x 2,5m x 2,2m høy. Elektrisk lys».

Hva skjedde egentlig med fellesstuer og felleskjøkken på Bryggen?

Noen Skytningsstuer og ildhus ble reddet fordi de ble demontert og flyttet til ny tomt i tide, jfr. dagens Schjøtstue-anlegg som del av Det Hanseatiske museum.

Der står Dramshuens skytningsstue og ildhus gjenoppbygget, Bredsgårdens skytningsstue gjenoppbygget og en «kopi» av Bredsgården ildhus samt «kopi» av Svensgårdens skytningsstue sammen med Koren Wibergs «rekonstruksjon» av Bellgårdens skytningsstue slik han trodde den sto før brannen i 1702. Men hva med alle de andre? Og hvor mange skytningsstuer og ildhus var det egentlig på Bryggen på det meste?

Over:

Fig 4. Skytningsstuen (4i) og Ildhuset (5g) sett fra Bryggestredet. Før istandsetting.

Skjøtningsstuen (4i) og Ildhuset (5g) sett fra Bryggestredet.

Til høyre:

vil si at 66 kjøpmenn med tilhørende husholdninger kunne hatt tilhold på Bryggen og de ville trengt et sted å lage mat og spise mat og hygge seg sammen i lokaler med lys og varme. Det var

Skjøtningsstuen sett fra bakplassen. Kledning fjernet. Gamle vindusåpninger frilagt. Ildhuset og «stallen» til venstre. Merk ekstremt lav høyde i gjennomgangen. Begge 1966-1970.

Fra arkivene kan man lese at den siste tyske kjøpmannen solgte sin stue til en norsk borger i 1766 1767 var norske, bosatt i Bergen og trolig bodde de aller fleste med sine familier i komfortable hus utenfor Bryggen. 1800-tallet viser et stadig synkende folketall bosatt på Bryggen. Kjøpmannstuens eier med husholdning utgjorde den største gruppen. Utenom Kjøpmannstuen bodde det i 1815 kun en handelsborger og 57 tjenere og daglønnere (geseller og bodde det 10 personer i Kjøpmannstuen og bare 17 personer i de øvrige gårdene.

Bryggens skjøtningsstuer og ildhus på midten av 1700-tallet.

Allerede da Bryggen brente i 1702 var det store flertallet av stue-eiere norske. Det Tyske kontoret med alle sine strenge regler var på vikende front allerede før 1702

I «Brandanordning for Bergen» av 16 mai 1707 ble det forbud «mot Ild på Søboder, Nøster og andre farlige Steder», men Bryggen ble unntatt. Etter brannen i 1702 ble Bryggen gjenoppbygget med 17 gårder. Dertil kom Kjøpmannstuen med tilhørende bygninger og have Det burde bety 17 skjøtningsstuer og 17 tilstøtende og tilhørende felles kan man lese at Bryggen hadde 66 handels og da var allerede flere stuer slått sammen (jfr. Fig. 5). Det vil si at 66 kjøpmenn med tilhørende husholdninger kunne hatt tilhold på Bryggen og de ville trengt et sted å lage mat og spise mat og hygge seg sammen i lokaler med lys og varme. Det var imidlertid ikke

fjernet. «stallen» til gjennomgangen. Begge 1966-1970.

Fra arkivene kan man lese at den siste tyske kjøpmannen solgte sin stue til en norsk borger i 1766. Dvs nnene i 1767 var norske, bosatt i Bergen og trolig bodde de aller fleste med sine familier i komfortable hus utenfor Bryggen. Folketellinger fra 1815 og utover på 1800 viser et stadig synkende folketall bosatt på Bryggen. Kjøpmannstuens eier med husholdning utgjorde den største gruppen. Utenom Kjøpmannstuen bodde det i 1815 kun en borger og 57 tjenere og daglønnere (geseller og drenger mv) på hele Bryggen. I 1865 bodde det 10 personer i Kjøpmannstuen og bare 17 personer i de øvrige gårdene.

Allerede da Bryggen brente i 1702 var det store flertallet av stue-eiere norske. Det Tyske kontoret med alle sine strenge regler var på vikende front allerede før 1702.

Bryggens skytningsstuer og ildhus på midten av 1700-tallet.

midten av 1700 -tallet.

1707 ble det forbud «mot Ild på Søboder, Nøster unntatt. Etter brannen i 1702 ble Bryggen

Kjøpmannstuen med tilhørende bygninger og skjøtningsstuer og 17 tilstøtende og tilhørende branntakster mv. kan man lese at Bryggen hadde 66 flere stuer slått sammen (jfr. Fig. 5). Det vil si at 66 kunne hatt tilhold på Bryggen og de ville trengt et sammen i lokaler med lys og varme. Det var

Skytningsstuen sett fra bakplassen. Kledning fjernet. Gamle vindusåpninger frilagt. Ildhuset og «Stallen» til venstre. Merk ekstremt lav høyde i gjennomgangen. Begge fotos: Stiftelsen Bryggen. Trolig ca 1966-1970. 6

I «Brandanordning for Bergen» av 16. mai 1707 ble det forbud «mot Ild på Søboder, Nøster og andre farlige Steder», men Bryggen ble unntatt. Etter brannen i 1702 ble Bryggen gjenoppbygget med 17 gårder. Dertil kom Kjøpmannstuen med tilhørende bygninger og hage og stor gårdsplass. Det burde bety 17 skytningsstuer og 17 tilstøtende og tilhørende felles ildhus. Slik ble det ikke. Fra branntakster mv. kan man lese at Bryggen hadde 66 handelsstuer i 1767 og da var allerede flere stuer slått sammen (jfr. Fig. 5). Det

tyske kjøpmannen solgte sin stue til en norsk borger i 1767 var norske bosatt i Bergen og trolig bodde de

Fra 1702 til det norske kontoret ble etablert i 1754 var det visstnok intet felles styresett på Bryggen og ingen klare regler i forhold til beboelse, lys og varme mv slik det hadde vært da kjøpmennene var tyske. I 1754 ble dette innskjerpet gjennom en ny «grunnlov» for det nye norske kontoret ifølge brev fra Oldemandskabet til Bergen Bystyre v/ Formandskapet i 1884 Noen stuer og ildhus ble aldri gjenoppbygget etter bybrannen i 1702. Finnegårdens skytningsstue ble bygget etter 1753, men før 1764. Jvf. nye regler i 1754. Bell- / Hjortegårdens skytningsstue forble en felles ubebygget, men øremerket, tomt helt til dagens «Midthus» (6-7a) ble bygget som felleshus i en etasje med fem laftetømrete boder (matboder) omkring år 1804, omtrent som om første byggetrinn i en to-etasjes skytningsstuebygning, men så kom de aldri videre. I 1767 var det kun ni skytningstuer på hele Bryggen, hvorav seks var i to etasjer med matboder i underetasjen, som i Svensgården. Det var imidlertid 15 ildhus, hvorav flere var private, for eks. to ildhus i Bugården (jfr Fig. 5). Det ene brente i 1795. Det andre ble bygget omkring 1770 og overlevde brannen i 1955. Det står fremdeles i Bugården. Alle de ni skytningsstuene var «koblet» sammen med tilstøtende ildhus, men ett var koblet til skorsteinen i nabogården. Dette betyr at over halvparten av gårdene var uten egne

Slettet: ¶

Slettet: Se fig. 5.

Slettet: vs

Slettet: med geseller

Slettet: =

Slettet: e

Slettet: området

Slettet: (byen)

Slettet: ÅRBOKARTIKKEL

Formatert: Normal,

Slettet: ¶

Slettet: Se fig. 5.

Slettet: vs

Slettet: med geseller og drenger mv

Slettet:

Fig 5. Oversiktstegning anno 1767. Her er de 17 gårdene stavet som i branntaksten fra 1767. Basert på bykartet fra 1880, samt primærkildene opplistet foran i denne artikkelen. Ill. ET. 5.3.2021

skytningsstuer i 1767. Det var med andre ord en skytningsstue i ca. annenhver gård.

Hva skjedde på 1830-tallet?

I 1830 fikk Bergen sin første bygningslov. Den omfattet også Bryggen. Bryggen ble ikke lenger definert som blandet formål (bolig og næring), men som et rent pakkhusområde der bruk av lys og ild var forbudt. Unntaket var de skytningsstuene og ildhusene som allerede var i bruk. I flere Formannskapsaker på 1870–80-tallet der kjøpmennene kjempet for å få lov til å installere lys og varme til helårsdrift i nye «tidsmessige kontorer og butikker», redegjøres det i detalj om utviklingen på Bryggen mellom 1702 og 1870. Dette er lærerik lesing. På 1820-30-tallet var det fremdeles store verdier samlet på Bryggen og kjøpmennene var livredde for brann. Derfor protesterte de ikke mot den nye bygningsloven da den ble innført. Trolig var den nye Bygningsloven delskyldig i utviklingen på 1830-tallet. Ikke bare ble skytningsstuen og ildhuset i Svensgården privatisert og endret til «ordinære» pakkhus. Det samme skjedde andre steder på Bryggen. På kort tid ble flere stuer og ildhus enten revet eller bruksendret til pakkhus.

Guldskogårdens skytningsstue og ildhus ble for eksempel «nedreven og udslettet» i mars 1832. Samme skjedde omtrent samtidig med skytningstuen i Holmedalsgården.

Ildhuset i Jakobsfjorden ble revet i 1837 og erstattet av dagens «Stolpehus» (6-7b), som etter 1965 ble flyttet til grensen mot

Nikolaikirkealmenning. Noe senere ble også Bredsgårdens ildhus revet. I et skriv til Formannskapet fra 1884 står det: «...noen av de gamle skjøtstuer hvis benyttelse endnu ikke er oppgivet...». Hvilke eller hvor mange stuer som var i fortsatt bruk i 1884 sier dessverre skrivet intet om. Med få unntak forsvant ordene «skytningsstue» og «ildhus» fra branntakstene etter 1837 og de privatiserte felleshusene som ikke ble revet ble rett og slett beskrevet som «Bygninger». I Finnegården og Dramshusen ble betegnelsene og bruken tilsynelatende beholdt til «the bitter end». Begge ble revet sent på 1890-tallet sammen med ditto på resten av søndre Bryggen.

Dramshusens stue og ildhus ble oppmålt i regi av Fortidsminneforeningens nyetablerte filialavdeling i Bergen allerede i 1872. I 1899 fikk Filialavdelingen skytningsstuen og ildhuset i gave fra «Interesseselsabet» og bygningene måtte demonteres i all hast og plasseres i Museets (Naturhistorisk museum) kjeller som en nødløsning i påvente av ny tomt. Det skulle gå noen ti-år før det skjedde.

På nordre del av Bryggen sto fortsatt Svensgårdens skytningsstue og ildhus i 1890, taksert som pakkhus og i privat eie, før de ble tilbakeført til «felles-eie» som Traktørsted. Bredsgårdens skytningsstue var fortsatt felles i 1890, men bruken er usikker da ildhuset var revet omkring 1880. Stuen ble ikke taksert som felles i 1901. Gjennom avisartikler kan man lese at i 1917 ville den private eieren gi skytningsstuen i gave til Bergen kommune på det premisset at

Fig 6. Bryggen Tracteursted i 2021. Sett fra Øvregaten. Foto: ET 10.02.2021.

kommunen sørget for gjenreising på en egnet tomt. Avtale ble inngått og stuen ble nesten umiddelbart demontert og lagret på museets loft, der Dramshusens skytningsstue allerede lå i kjelleren. Begge disse skytningsstuene ble til slutt gjenreist og er i dag del av Schjøtstuemuseet, forvaltet av Det Hanseatiske museum. Engelgårdens skytningsstue ble også taksert i 1890, men forsikret under tre private handelstuer, slik var det allerede i 1868. Engelgårdens stue 1b eide ¼, Engelgårdens stue 2 eide ¼ og Søstergårdens stue 1 eide ½. Skjøtstuen hadde 1 værelse, 1 dør og 1 vindu i perioden 1868 - 1890, men det står intet om skorstein eller ovn i de takstene, så bruken er usikker. I 1846 ble samme skytningsstue taksert under de samme private handelsstuene, med fire vinduer og en enetasjes malmovn «hvis Rør er ledet ind i Nabogaardens Skorsteen», altså i Søstergården (jfr. Fig 5). Ti år tidligere, i 1837, hadde faktisk Søstergården og Engelgården også felles Ildhus og fire private partnere i Skytningsstuen som sto i Engelgården, to eiere i Engelgården og to eiere i Søstergården. Takstene sier intet om skjebnen til disse ildhusene. Skytningsstuen i Engelgården ble flammenes rov i 1955.

Sluttkommentarer:

Min mening er at bruk av omtalte primærkilder for Bryggen kan gi mange nye opplysninger om

de fleste av Bryggens 61 bevarte bygninger, samt de bevarte bygningene i Finnegården og de gjenreiste og gjenskapte bygningene på

Schøtstue-museet. Som sanntidsdokumentasjon utført på stedet av offentlige oppnevnte og «edsvorne» embedsmenn oppfatter jeg disse skriftlige protokollførte kildene som svært pålitelige og gamle fotos lyver ikke. Det største problemet med bruken av disse kildene for Bryggen er faren for å koble kildekunnskapen til feile bygninger. Samtlige kilder beskriver bygningene på Bryggen koblet opp mot gårdene og de angitte handelsstuene (Fig. 5). Kildene viser også at bygningene på Bryggen har vært i kontinuerlig forandring siden gjenoppbyggingen etter brannen i 1702. Bygninger har brent, blitt revet, ombygget og påbygget, tomter ble slått sammen og delt opp, bygninger ble solgt internt mellom stueeierne og bygningsbetegnelsen ble hyppig endret etc. Kildene må derfor sjekkes mot hverandre og følges både fremover og bakover i tid for å sikre rett kunnskap om dagens bygninger.

Fremdeles gjenstår mye før alle puslebitene er rett plassert – og noen biter mangler fortsatt. Situasjonsplanen anno 1767, fig 5, må derfor behandles og brukes som et arbeidsredskap, ikke som en endelig fasit.

GÅR BERGEN MED RYGGEN

INN I FREMTIDEN?

I hvilke andre byer enn Bergen argumenteres det med at tungtrafikk i tette, sårbare og historiske sentrumsstrøk er byutvikling?

TEKST: JANICKE RUNSHAUG FOSS, LEDER AV ARBEIDET MED BYBANEUTREDNINGENE/BYBANESAKEN OG STYREMEDLEM I STIFTELSEN BRYGGEN

Bryggen brukes fortsatt som et forhandlingskort

Det er trist å se at verdensarvstedet Bryggen fortsatt brukes som et forhandlingskort, og det er få som forstår at SV og ikke minst minipartiene Venstre og KrF skal kunne diktere Bryggen, Bybanens og Bergens fremtid. Det er et klart flertall i folket og i Bergen bystyre for å legge Bybanen i tunnel bak Bryggen. Er det ikke snart på tide at byrådspartiene Ap og MDG står opp for det de egentlig mener og som de gikk til valg på? Vil Ap og MDG ta ansvaret for at Bybanen fortsatt vil være en verkebyll?

Vil de ta ansvar for en årelang anleggsfase som blir spikeren i kisten for mange virksomheter i Bergen sentrum? Gravingen i Olav Kyrresgate, slik vi har sett de siste årene, er bare forbokstaven.

I den planlagte traséen gjennom middelalderbyen Bergen, over Torget, Bryggen og frem til planlagt tunnelinnslag i Sandbrogaten, er det både kompleks arkeologi, gamle og nye rør, kabler samt krevende og sårbar hydrologi. Bare tanken på å anlegge en bybane her burde skremme!

Bryggen søkes omgjort til en transportkorridor for en bane som i rushtiden er planlagt å gå over Bryggen hvert annet til tredje minutt hver vei. I dag er det biltrafikk i to retninger, drosjeholdeplass og holdeplass for 11 busslinjer midt på Bryggen i tillegg til havnefunksjonen. Dette trafikkgrunnlaget har ikke skapt liv og den utvikling vi ønsker på Bryggen. Jeg kan ikke fatte annet enn at det er videreutvikling av Bryggen og frontarealet som er nøkkelen til at Bryggen kan bli et vrimleområde også for bergenserne.

Tor Spongas illustrasjon av kryssløsninger, stopp og innslag for Bybanen i Peter Motzfeldts gate. Dette er en skånsom, miljømessig god og fremtidsrettet løsning som kan frigjøre viktig areal i byens historiske sentrum.

4-4A

Verdensarvstedet Bryggen er fortsatt en brikke i et politisk spill

Også i 2020 har Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland, måttet forsterke kulturvernfaglige argumenter med fagkompetanse for å dokumentere hvor viktig og riktig det er med en tunnelløsning for Bergen og Bryggen.

Allerede 15. januar hadde Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen møte med representanter fra SP, Rødt og FNB. Tema var havnivåstigning og grunnforhold på og rundt Bryggen. Det var enighet om at bybane over Bryggen er beheftet med altfor stor usikkerhet, og at regulering av en tunnelløsning fremstår som helt nødvendig. Møtet ble fulgt opp av senere møter der også de andre partiene som går for tunnel, deltok.

De to representantforslagene til Høyre og Senterpartiet/Rødt om samtidig og full regulering av tunnel- og Bryggen-traséen ble dessverre ikke fulgt opp av Rødt i Bystyret 28. mai 2020. Rødt hoppet da av sitt eget forslag og stemte for byrådspartienes (Ap, MDG, Venstre og KrF) forslag om å utarbeide skisser for tunnelløsning og ikke en full regulering.

Bergen bystyres bestilling 28. mai 2020, sak 140/20 og 141/20, er mye i samsvar med det

som er skissert i utredningene utarbeidet på oppdag fra Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og Fortidsminneforeningen. Utgangspunktet for påhugg (portal med stoppested) for bybanetunnel, er Peter Motzfeldts gate, og tunnelen tilslutter seg foreslått regulert tunneltrasé i området ved Sverresborg.

En skisse er langt fra en fullstendig regulering. Spørsmålet er om arbeidet med «skissene» får den nødvendige tillit og legitimitet, og dessuten om de vil foreligge så sent i prosessen, at noen vil hevde at det ikke lenger er tid for å foreta en fullstendig regulering.

Tilleggsutredning 3 «Bybane i tunnel –alternativ med innslag i Peter Motzfeldtsgate» I september 2020 ble Tilleggsutredning 3 «Bybane i tunnel – alternativ med innslag i Peter Motzfeldtsgate. Skisser og vurderinger» fremlagt. Selve skissene/illustrasjonene er utarbeidet av illustratør Tor Sponga i samarbeid med siv. ing. geoteknikk og ingeniørgeologi Jann Atle Jensen og siv.ing. Frode Siljeholm Arnesen, senior rådgiver bergteknikk. Selve utredningen er ført i pennen av Jann Atle Jensen, og faglig kvalitetssikret av Frode Siljeholm Arnesen.

Formålet med skissene har vært å klarlegge om det er mulig å etablere tunnelinnslag og et skinne-

På møtet med politikerne 15. januar 2020 var det full enighet om at en bybane over Bryggen er beheftet med altfor stor usikkerhet.

kryss i området, uten at dette forringer bybaneløsningen eller medfører uakseptable konsekvenser. Med en tunnelløsning unngår en de fleste problemstillinger og usikkerhetsmomenter en vil møte med en trasé over Bryggen.

Skissene i Tilleggsutredning 3 er ikke et resultat av modellering og prosjektering, men må betraktes som en mulighetsstudie basert på følgende grunnlag:

1. Foreliggende geologiske og geotekniske data hentet fra Tilleggsutredning 1, samt grunnlaget for denne tilleggsutredningen

2. Geometriske data for bybanen, hentet fra Bergen kommune, Etat for plan og geodata sitt notat «Bybanen. Introduksjon til prinsipper for utforming og sikkerhet. Til bruk i reguleringsfasen», datert 22.10.2015

3. Geometriske data fra eksisterende bybanestopp ved tunnelåpning på Wergeland

4. Geometriske data fra bybane- og trikkekryss/veksler i Bergen og Oslo og offentlig kartgrunnlag.

Alternative tunnelløsninger kan også være mulig og var også en del av Bergen bystyres bestilling. Tunnelinnslag i Peter Motzfeldtsgate fremstår som en skånsom, miljømessig god, fremtidsrettet og mest sannsynlig samfunnsøkonomisk sett den gunstigste løsningen for Bergen.

Tunnelportalen er tenkt tilsvarende den Bergen kommune planlegger for Bybanen ved Sandbrogaten, under Sverresborg, i Bergens historisk viktigste kjerne.

En tunnelportal vil i liten grad berøre Manufakturhuset, utover sikringstiltak i grunnen. Manufakturhusets kulturminneverdier er behandlet i Antikvarisk dokumentasjon (BA 2015 – 2/17). Portalen vil gli inn i terrenget som er stigende i dette området, mens banen er svakt synkende og svinger inn mot Marken fra og med portalen.

Løsningen kan gjennomføres uten å berøre eksisterende bebyggelse eller andre gater nevne-

Prinsippskisse av bybanekrysset og bybanestoppet i Peter Motzfeldts gate. Redningsareal vest for stoppet kan også fungere som park og lekeareal. Det oransje hjørnet på Sparebanken Vest bygget viser det inntrukne inngangspartiet. Illustrasjon: Tor SpongaFigur 4-1A: Viser prinsippskisse av bybanekrysset i Kaigaten X Peter Motzfeldts gate og bybanestoppet mellom portalen og krysset. Bybanevogn på det nordgående (mot Åsane) stoppet er vist på denne skissen. Samme illustrasjon uten Bybane på stoppet er vist på Figur 4-1B. Terrenget i Peter Motzfeldts gate er stigende mot nord, se bilde 1A til 1C under, samt Figur 4-2 under. Nederst er tverrsnitt av Bybane inn mot og i portal vist.Se også Figur 4-3 under. Illustrasjon: Tor Sponga

verdig. I Peter Motzfeldtsgate må en gå nennsomt frem. Planlegging av arbeidene vil inkludere nøye undersøkelser fra geoteknikere, ingeniørgeologer og arkeologer, og arbeidene kan utføres i etapper.

Peter Motzfeldts gate (navngitt i 1886) er en avgrensingsgate mellom kvartalene Marken og Rådhuskvartalet. Ifølge NIKU er det ikke gjort vesentlige funn av fredede kulturlag i denne gaten.

Løsningen medfører at en frigjør viktig areal, noe det vil være behov for ved videre bybaneutbygging vest og nord for Rådhuskvartalet.

Foreløpig HIA-rapport – Verdensarven vil påvirkes negativt av en bybane over frontarealene

Stiftelsen Bryggen/Bryggens Venner har i to brev til UNESCO etterlyst en uavhengig vurdering av konsekvens av bybane for verdenskulturminnet, og i et tilsvar fra UNESCO til statsparten etter verdensarvkomitemøtet i 2018, ble en slik vurdering etterlyst.

Bergen kommune utlyste høsten 2019 oppdraget med å utarbeide en HIA-rapport (Heritage Impact Assesment). En HIA (konsekvensutredning om verdensarv, KUVA) skal se på hvordan tiltaket kan påvirke de fremragende universelle verdiene og ulike andre tilknyttede kulturminneverdier.

Oppdraget gikk til det tyske konsulentselskapet Michael Kloos planning and heritage consultancy. En foreløpig rapport ble presentert for media og Verdensarvrådet primo oktober 2020.

Den foreløpige HIA-rapporten peker på at verdensarven på flere områder vil påvirkes negativt av bybanetraséen, og arbeidene bekrefter

Tilleggsutredning 3 (T3)

Bybane i tunnel – alternativ med innslag i Peter Motzfeldts gate. Skisser og vurderinger

Verdensarven påvirkes negativt av bybanetraséen på flere områder.

På møtet 2. november 2020 presenterte Sivilingeniør Frode Siljeholm Arnesen, seniorrådgiver bergteknikk, Tilleggsutredning 3.

Illustrasjon: Fabian Schnuer Gohde

Illustrasjon: Tor Sponga September 2020

Salen var fullsatt i henhold til gjeldende koronaregler. En rekke politikere var også til stede.

at de negative sidene ved bybane over Bryggen har vært underkommunisert. Rapporten kommer med en rekke råd til kommunen og peker på at det må utarbeides et tunnelalternativ som skal vurderes på samme måte. De negative konsekvensene som er påvist i HIA-en samsvarer med det som er pekt på i de fire utredningene som Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og Fortidsminneforeningen har utarbeidet.

Ekspertteamet v/Michael Kloos og Katri Lisitzin viser til at Bybanen neppe vil ødelegge utsikten til Bryggen fra motsatt side av Vågen. Den vil imidlertid «forstyrre forståelsen av den historiske strukturen og bevegelsesmønsteret langs hele Vågen». Kloos mener banen vil ha uheldige virkninger ved inngangen fra Bryggen til Torget, på grunn av master og vognlengde. Han er også skeptisk til at den kommer tett inntil Hanseatisk museum.

Øvregaten ansees som en viktig del verdensarvstedet Bryggens buffersone, og Kloos understreker at Øvregaten på ingen måte må få økt belastning som følge av at Bybanen legges over Bryggen. Så langt er ikke de trafikale spørsmål knyttet til Øvregaten på noen måte løst.

Det pekes også på at en positiv konsekvens av

Bybanen er redusert biltrafikk, muligheter for opprustning av området og bedre tilgjengelighet for fotgjengere og syklister. Det er en utvikling så godt som samtlige bergensere ønsker seg. Det er imidlertid vel så gjennomførbart dersom Bybanen går i tunnel. Det muliggjør en fullverdig sykkelvei, og Bryggen vil kunne være reservevei dersom Fløyfjellstunnelen er stengt.

Oppsummering av skissefasen for Bybanens trasé til Åsane

Primo november 2020 presenterte Bergen kommune Norconsult/Asplan Viaks rapport «Oppsummering av skissefasen» for byggetrinn 5 (BT5) for Bybanens trasé til Åsane».

Skissefasen er gjennomført i samarbeid med Bergen kommune og skal danne grunnlag for videre arbeid med reguleringsplan og teknisk forprosjekt.

Rapporten peker på en rekke av de utfordringer vi har pekt på tidligere og som tilhengerne av Bybane over Bryggen «selger inn» som nærmest løst.

Rapporten viser at det ikke foreligger en god trafikkplan for å gjøre Bryggen fri for biler og busser. Den foreslåtte løsning er å legge hovedgaten gjennom Øvregaten.

Øvregaten er svært sårbar og ansees som en del av buffersonen til verdensarvstedet.

Mariakirken vil bli liggende midt i et veikryss for trafikk til Skoltegrunnskaien og Sandviken.

En langt bedre trafikkløsning må være på plass før en går videre i arbeidet.

Rekkefølgeprinsippet er viktig for at ikke Bybanen til Åsane skal skape kaos i trafikken og ikke minst skade Øvregaten og Mariakirken.

Systemkart, overordnet trafikksystem.

Rapporten viser også at det å erstatte biler med en bane ikke gir plass til en fullverdig sykkeltrasé. I sentrum og ut mot Sandviken krysser den skisserte sykkelveien bybaneskinnene flere ganger. Over Torget skal de syklende gå i blandet trafikk med Bybanen, busser og biler, og over Bryggen med Bybanen og busser. Blandet trafikk er en dårlig løsning.

Verre blir det når det også skal være plass til gående, og da nærmere 40 000 om dagen i turistsesongen. Og hva når det kommer autonome baner?

En fullverdig sykkelvei kan en først anlegge ved å frigjøre Bryggen og legge banen i tunnel.

Ikke la høstens valg også bli et bybanevalg for bergenserne

Tilhengere av bybane over Bryggen viser til at Bybanen over Bryggen er vedtatt. Det er riktig at Bergen bystyres vedtak fra 2014 om bil og banefri Bryggen ble omgjort i 2016 som følge av at det nye byrådssamarbeidet. De siste årene har imidlertid bystyret og byrådet foreslått og endret flere vedtatte bybanetraséer/løsninger. Mange av endringene har ført til en bedre løsning for Bybanen og beboerne i nærmiljøet. Betydningen av det har vært tillagt større vekt enn hvilke kostnadsmessige konsekvenser det har fått for traséen til Åsane.

Målet for mange av våre politikere må være å sikre Bybanen til Åsane. Flertallet av bergenserne og politikerne i bystyret ønsker en tunnelløsning. Er bybane over Bryggen blitt en prinsippsak for enkelte av våre politikere? Er det ikke på tide at politikerne står for det de gikk til valg på, åpner for endring og også her lar bergenserne og det politiske flertall blir hørt? Høstens stortingsvalg kan ellers lett bli et bybanevalg for bergenserne.

Jeg er så enig med Anne Brit Reigstad og Olav Reikerås i Senterpartiet: «Vi kan ikke lenger la to mindre partier med bare fem representanter i bystyret få dure videre. Da vil vi fortsatt ha en verkebyll for byens befolkning».

NORGES VERDENSARV

Norges Verdensarv (NVA) er et nettverk for de norske verdensarvstedene. Foreningen ble stiftet på Røros i 2007 og har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedene og -områdenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis.

Bryggen og Vågen, tett koblet sammen. Foto: Guri Dahl ©. Norges Verdensarv.

NVA skal

• skape økt forståelse for det ansvar, de forpliktelser og muligheter som er knyttet til verdensarven

• stimulere til faglig utveksling og samarbeid og slik være en erfaringsarena for verdensarvspørsmål.

De åtte norske stedene er Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979), Røros bergstad og Cirkumferensen (1980, utvidet i 2010), Bergkunsten i Alta (1985), Vegaøyan (2004), Struves meridianbue (2005), Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005) og Rjukan – Notodden industriarv (2015).

Norges Verdensarv har et styre på fem. Rita Johansen fra Vega er styreleder. NVA har en fast ansatt daglig leder. John A. Bryde. Ny daglig leder fra og med 2020 er Liv Astrid Sverdrup, hun holder til i Oslo. Medlemmene består av fylkeskommuner (6), kommuner (19) og institusjoner og organisasjoner (17), samt noen enkeltpersoner. Årsmøtet er NVAs høyeste organ og hvert verdensarvsted har én stemme på årsmøtet.

Norges Verdensarv arrangerer Verdensarvforum, en årlig konferanse som tar opp faglige, politiske og administrative saker av betydning for verdensarven. Dette er blitt en viktig møte-

GUDRUN MATHISEN, STYREMEDLEM, NORGES VERDENSARV

plass for alle som er engasjert i verdensarvspørsmål – fagfolk, politikere, direktorat og departement, kommuner og frivillig og ideell sektor. Verdensarvforum blir arrangert i tilknytning til de enkelte verdensarvstedene i Norge. I 2020 skulle forumet vært i Geiranger, men er blitt utsatt til 7.–9. september 2021 på grunn av koronapandemien.

NVAs Politisk råd, etablert i 2016, består av lederne for de stedlige verdensarvrådene eller tilsvarende politiker. Under Verdensarvforum avholdes et «Politisk forum» for alle deltakende politikere. Politisk råd har tatt flere saker videre til politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet.

Den viktigste inntektskilde til Norges Verdensarv har vært offentlig støtte til formidlingsprosjekter, henholdsvis fra Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Den norske UNESCOkommisjonen. I tillegg kommer medlemskontingentene. Fra og med 2020 mottar NVA 1 million i driftstøtte over statsbudsjettet, post 79. Det er ønskelig at beløpet indeksreguleres.

PROSJEKTER

Etablering av verdensarvsentre

Norges Verdensarv har vært en pådriver i å få etablert verdensarvsentre. Slike sentre er omtalt og hjemlet i Meld. St.t 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste – Kulturminnepolitikken, kap. 4.8.6:

«Det er viktig med en arena eller et senter der man kan formidle god informasjon til alle besøkende. Det er også behov for lokale «motorer» i arbeidet med å ta vare på verdensarven, og som kan bidra til å oppfylle konvensjonens oppfordring om at lokalsamfunnet skal spille en rolle i arbeidet med verdensarven. En slik arena eller senter vil kunne fungere som et diskusjonstorg eller samlingssted til inspirasjon for lokalbefolkningen og samtidig støtte verdensarvområdet i arbeidet.

Miljøverndepartementet vil oppmuntre til og støtte arbeidet med å etablere sentre for verdensarven ved alle de norske verdensarvområdene.»

Verdsarvsenteret skal altså være motor i arbeidet med å forankre verdensarven hos lokal-

befolkningen, i tråd med forpliktelsene i verdensarvkonvensjonen. Formidling er en hovedoppgave. Verdensarvsenteret skal etableres og autoriseres i et forpliktende samarbeid med lokale og regionale styresmakter. Senteret skal dokumentere hvordan det vil samarbeide med lokalt og regionalt reiseliv og reisemålsselskap. Departementet ved Miljødirektoratet autoriserer verdensarvsenter hvert 5. år.

Utvikling og etablering av verdensarvsenter er opp til og må planlegges av det enkelte verdensarvstedet. Avklaring av de enkelte aktørenes roller og ansvar er nødvendig for etableringen. Alle stedene er svært forskjellige og har ulik organisering. De må derfor skreddersy sin egen løsning for etablering og drift av et verdensarvsenter.

Arbeidet med etablering av norske verdensarvsentre har pågått i mange år. I 2017 hadde 5 av 8 verdensarvsteder fått sitt verdensarvsenter. Per 2019 hadde Geiranger og Vega fått egne bygg for sine verdensarvsentre.

Verdensarvsenter på Bryggen

Fylkeskommunen, Bergen kommune, Bymuseet og Museum Vest diskuterte i 2016 etableringen av et verdensarvsenter på Bryggen. Museene fikk i Regional kulturplan for Hordaland et særskilt ansvar for formidlingen av verdensarven, og de fikk midler av fylkeskommunen til å utrede hvilken rolle de skulle ha i etableringen av et verdensarvsenter.

Utredningen ble ledet av Bymuseet, Museum Vest og Stiftelsen Bryggen. Rapporten tar for seg de overordnete føringene for et verdensarvsenter og peker på realiserbare alternativer for lokalisering. Rapporten ble politisk behandlet i Hordaland fylkeskommune, Utvalg for kultur, idrett og regional utvikling i 22. mars 2017. Vedtak:

1. Utval for kultur, idrett og regional utvikling ser behovet for etablering av eit verdsarvsenter på Bryggen i samsvar med nasjonal politikk, autorisasjon og regional politikk gjennom «Premiss: Kultur. Regional plan for kultur 2015-2025».

2. ( - - - ) meiner at ein må unngå ein situasjon der vernet av dei framståande universelle verdiane knytt til verdsarvstaden Bryggen vert sett i fare på grunn av slitasje frå publikum. Utvalet

Jakobsfjorden/Bellgårdens passasje mot vest og Vågen. Foto: Guri Dahl ©. Norges Verdensarv.

meiner at ei etablering av eit verdsarvsenter kan bidra positivt til ein meir berekraftig forvaltning av verdsarven på Bryggen.

3. ( - - - ) tek rapporten om Verdensarvsenter for Bryggen i Bergen til etterretning, og ber om at Museum Vest, Bymuseet i Bergen og Stiftelsen Bryggen utarbeider søknad for hovudprosjekt.

4. ( - - - ) ber om at oversikt over eksisterande formidling av verdsarvstaden Bryggen vert utarbeidd av musea som eit vedlegg til forprosjektrapporten. Eit hovudprosjekt må gå meir inn på korleis dette kan utviklast vidare i samanheng med verdsarvsenter.

5. ( - - - ) støttar forslag om ein driftsmodell som inneber at styringsansvar ligg hos Museum Vest, Bymuseet i Bergen og Stiftelsen Bryggen.

6. Hovudprosjektet må sjå nærare på både den såkalla minimumsmodellen og den ynskte driftsmodellen. Utval for kultur, idrett og regional utvikling ser det som naturleg at ein og ser på ei mellomløysing mellom desse modellane.

Saken var orienteringssak på det konstituerende møtet i Fagrådet høsten 2018. Her var det sterk uenighet om videre saksgang. Byantikvaren påpekte at saken måtte behandles i Fagrådet før den kunne sendes videre til Verdensarvrådet. Det ble enighet om at verdensarvkoordinator skulle undersøke om det ville være rom for informasjon om saken på Verdensarvrådsmøte 1. oktober [2018, ]. Etablering av verdensarvsenter ville så bli sak på neste møte i Fagrådet. (Kilde: Udatert referat fra Fagrådet, opprettet 8.10.2018 av H. A. Bakke-Alisøy).

På samme møte opplyste Riksantikvarens representant om prioriteringen som er gitt av Klima- og miljødepartementet med tanke på autorisasjonsordningen og at Bergen der først vil være aktuell i perioden mellom 2022–2026. Så vidt vites har saken ikke vært presentert for Verdensarvrådet når dette skrives. I påvente av etableringen av et autorisert verdensarvsenter, har som kjent Stiftelsen Bryggen siden 2005 driftet et besøkssenter.

Byrådet i Bergen sendte den 11.2.2021 Kulturminneplan for Bergen 2019–2023 del 2 og 3, «Identitet med særpreg» på høring. Et av tiltakene i forslag til Handlingsplan er: «Bidra i etablering av Verdensarvsenter for å sikre en mer bærekraftig besøkshåndtering og en synlig formidling av Bryggen, de andre norske verdens-

arvstedene og verdensarvlistens idégrunnlag og oppgave.» Byantikvaren med samarbeidspartnere er ført opp som ansvarlig.

Basisutstilling Verdensarv

Informasjon og formidling av verdensarvverdiene er en viktig del av forpliktelsene som følger av verdensarvkonvensjonen (jf. Meld. St. 35 (2012–2013)).

Norges Verdensarv har vært prosjektleder for basisutstillingen, som skal være en felles utstilling i alle verdensarvsentre. Prosjektet som startet i 2015 gjøres på bestilling fra Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren overtok som oppdragsgiver og finansiering i 2017.

Basisutstillingen skal skape engasjement og forståelse for verdensarvtanken, verdien av verdensarvstedene i verden og formidle om alle de norske verdensarvstedene.

Norges Verdensarvs produksjon omfatter konseptutvikling, interaktiv design, produksjon av filmer, foto, tekst, animasjoner og infografikk. Foruten en produksjon av en utendørs og en innendørs utstilling til hvert verdensarvsenter, skal alt informasjonsmaterialet gjøres tilgjengelig i en database for bruk i andre formidlingsformer. Det vesentligste av tekst og innholdsmateriale ble produsert i 2018 og databasen er nå ferdig.

I 2019 besluttet RA å gjennomføre Basisutstillingen som en offentlig utlyst konkurranse. Filmproduksjon og fotografering ble konkurranseutsatt og pågikk i 2019 og 2020. Fotograf Guri Dahl har fotografert alle stedene og Fabelaktiv har filmet alle stedene for bruk i utstillingen. Den tekniske og fysiske produksjonen ble konkurranseutsatt h-2020. Oppdraget er gått til et internasjonalt konsortium bestående av Bright Norway i samarbeid med Gagarin (Island), Kvorning Design (Danmark) og Flexiform (Norge).

Basisutstillingen er et prosjekt som krever høy kompetanse i alle ledd. Produksjon av basisutstillingen har vært en langvarig prosess. Et opplegg for drift, vedlikehold og løpende oppdateringer må også på plass.

Bokproduksjon

Norges Verdensarv har produsert og utgitt boken «Verdensarven i Norge», med støtte fra Den

norske UNESCO-kommisjonen, Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren. Boken kom ut i 2020 og er til salgs på Bryggen besøkssenter.

Politisk arbeid, påvirkning på verdensarvpolitikken

Norges Verdensarv med Politisk råd har spilt en aktiv rolle i utviklingen av en ny og helhetlig verdensarvpolitikk, med innspill og høringsuttalelser til ny kulturminnemelding og ny kulturminnepolitikk.

Utfordringene som blir drøftet på Verdensarvforum har stor betydning for verdensarvpolitikken, både lokalt på de enkelte verdensarvstedene og nasjonalt:

- Bærekraftig reiseliv, verdiskaping

- Lokalt engasjement, lokal forankring av og involvering i verdensarven

- Finansiering av fellesgoder

- Verdensarvstedenes organisering, eierforhold og finansiering

- Rolleforståelse stat, fylke og kommune, tverrsektoriell samhandling

- Buffersoner og oppsluttende verdier

- Kommunikasjonsstrategi

- Forståelse av Verdensarvkonvensjonen og våre enestående verdier

- Behovet for god kapasitet og kompetanse i direktoratene.

NVA ønsker at verdensarvstedene blir brukt som fyrtårn for beste praksis, med et eget tverrsektorielt program for vern og utvikling.

NVA ønsker å sette fokus på hva beste praksis innebærer, med henvisning til «Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken», vedtatt 15. juni 2020:

Mål: De norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innen naturog kulturminneforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.

Det er fortsatt liten kunnskap og bevissthet om hva verdensarven er for noe, og hva det kreves av en helhetlig og samordnet forvaltning. Politikeropplæring blir blant oppgavene NVA ønsker å sette på dagsorden fremover.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER!

Bryggen trenger deg! Du kan gjøre en forskjell. For bare 300 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.

Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og gjøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning.

For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.

Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.

Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444.

Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.

BEVAR MEG VEL! BRYGGEN ELLER HANSA WATERLAND? HVA VELGER ELEVENE?

I 2021 er det 42 år siden Bryggen ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Hva skal vi bevare fra vår felles fortid? Det som er viktig for meg, trenger ikke å være viktig for deg. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene har utviklet et pedagogisk program for elever på 4. trinn. Selv om det heldigvis er et oppdiktet dilemma som elevene må ta stilling til, så er det interessant å se hva de velger; bevaring av Bryggen eller rive deler av Bryggen for å bygge et stort vannland, Hansa Waterland?

AV MUSEUMSPEDAGOG HEIDI NORDBY, DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE

Her ser vi at Johan Christian Dahls maleri Bryggen og Torvet er klar for konservering hos malerikonservator MarieLouise Lorentzen.

På oppdrag fra en fiktiv byantikvar blir elevene bedt om å undersøke saken og komme med en anbefaling om Bryggens skjebne. Elevene får mulighet til å ta tydelig valg. Programmet har stram regi, men gir stor plass for undring og refleksjon. Opplegget skal engasjere, men vi tør

også å utfordre elevene. Med dette opplegget ønsker museet å legge til rette for at elevene skal gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kulturarven.

Elevene får være med på en vandring på Bryggen.

Under vandringen vil elevene bli bedre kjent med hanseatene. Fortellingene vil være en døråpner til livet som har blitt levd her. Hvordan var det å bli sendt fra et annet land til Bergen og bo sammen med folk du ikke kjenner? Ingen familie, ingen telefon, ingen Netflix og ingen fritidsaktiviteter etter skoletid. Ingen ferier hvor du kan reise sammen med familien til et fint feriested eller reise til familien i det hele tatt. Kaldt, mørkt og strengt. Elevene får fortellinger som berører og engasjerer. Programmet på Bryggen har stor plass for spørsmål, samtale og undring. Elevene får innblikk i at det er sammenheng mellom levd liv og bygningene på Bryggen. Husene er rammen rundt det sosiale livet. Er denne historien verdt å bevare?

Elevene skal velge om de ønsker å bevare Bryggen eller om de vil at Hansa Waterland skal bygges på Bryggen. En flott arkitektpresentasjon vises av en ønskedrøm av et badeland. Det blir nesten som å få Bergen in a nutshell; med Bryggen, Vågen og Fjellsiden i en vannrenne. Dette vil få store konsekvenser for bebyggelsen på Bryggen, siden mange hus må rives. Hva syns elevene om dette? Grupper på 4–5 elever med kompaktkamera skal ta fotografier fra Bryggen av ting/hus som de syns er verdt å ta vare på. Elevene velger deretter ut ett bilde pr. gruppe, et bevaringsbilde. Gruppene henger opp sitt bevaringsbilde på en plakat. Med et hemmelig valg får elevene velge om de går for bevaring av Bryggen eller om de ønsker Hansa Waterland velkommen. Valgresultatet blir skrevet opp på plakaten. Alle disse plakatene vil vi stille ut i en bod på Schøtstuene og utstillingen vil være åpen for alle.

Elevene får også vite at valget de tar får konsekvenser også for generasjoner etter oss. Det er vanskelig å velge, og når et valg jeg skal ta går ut over andre; velger jeg da rett? Hva er verdt å ta vare på? Spørsmålene er ikke nye – men de er stadig aktuelle.

I 2022 har Det Hanseatiske Museum 150-års jubileum. Museets stifter, Johan Wilhelm Olsen, fikk spørsmål om han ville rive Finnegården 1A i slutten på 1800 årene i forbindelse med saneringen av søndre del av Bryggen. Han nektet siden han da hadde stiftet et museum i bygget og han så verdien av hanseatenes historie på Bryggen. I 1979 kom Bryggen på UNESCOs verdensarvliste

og en av grunnene til det var at Bryggen er minnet om en tapt handelskultur. Hvordan hadde Bryggen sett ut i dag om Olsen hadde sagt ja til riving?

I tillegg til problemstillinger rundt bevaring av Bryggen, har vi som Olsen, også sett mer på gjenstander fra tidligere tiders Bryggen. Olsen samlet inn gjenstander, og nå er tiden inne for å konservere museets gjenstandssamling. Blant de første gjenstandene som konserveres er Johan Christian Dahls maleri Bryggen og Torvet fra 1806.

Johan Christian Dahl ble født i Bergen 1788 og døde i Dresden 1857. Som 18-åring malte han “Bryggen og Torvet” i 1806. Da hadde han gått tre år i lære hos Müller i Dræggen, og fremdeles hadde han tre år igjen av læretiden. Han hadde en egen evne til å se og oppleve stemninger og former i landskapet og å feste dem på papir og lerret. Hva hadde han tenkt dersom han hadde visst at dette maleriet som han malte i 1806 som fattig lærling, skulle bli beundret av tusenvis av besøkende på et museum? Sett på som en av perlene i gjenstandssamlingen? Maleriet er en skattkiste for skoleelever og er utgangspunkt for mange fortellinger fra byen. Selv 200 år etter at det er malt, gjenkjenner elevene byen sin. Et prospektmaleri er enkle gjengivelser av hus, bygater eller landskap. Et prospektmaleri er på mange måter forløperen for fotografiet. I begynnelsen på 1800–tallet var prospektet tidens malerkunst i Bergen.

Dahl var den første norske maler som vant berømmelse og kulturell status i utlandet. Han ble den respekterte Professor Dahl, medlem av akademiene i Dresden (1820), København (1827), Stockholm (1832), Berlin (1834), samt ridder av Vasaordenen (1839), Dannebrogsordenen (1840) og St. Olavs Orden (1847).

Hundrevis av gjenstander i gjenstandssamlingen skal ses over og mange gjenstander må konserveres før de igjen kommer på plass når Det Hanseatiske Museum gjenåpner i 2026 etter en omfattende restaureringsprosess.

OM BYBANEN – BARRIERE OG KULTURLAG

Bystyret i Bergen har i 2016 og 2018 vedtatt trasé for bybane og hovedsykkelrute fra sentrum til Åsane der det legges opp til at bybanetraséen skal gå i gatene gjennom sentrum og over Bryggens frontarealer. I den foreløpige konsekvensutredning for Verdensarven blir det bl.a. indikert at en bybane lagt på høydenivå 1,91 m (NN2000) tvers over frontarealene på Bryggen ville kunne avdempe stormflo. Videre hevder plan- og bygningsetaten i Bergen kommune at tiltaket vil ha svært liten påvirkning på kulturlagene. I det etterfølgende notat har vi tatt for oss status om grunnforholdene på Bryggens frontareal. Oppfatningen om at bybanen neppe vil påvirke kulturlagene og at den kan være en barriere mot stormflo, mener vi ikke er kunnskapsbasert.

BERNT-HÅVARD

ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

RORY DUNLOP, KONTORLEDER, NIKU DISTRIKTSKONTOR BERGEN

Bakgrunn

I KUVA/HIA presiseres følgende (Kloos 2020, s. 75):

- Vibrations could cause negative impacts, but no investigations about the planned Bybanen LightRail Extension during and after construction were shown to the authors of this report.

- Risk preparedness for sea water level rise and flooding was considered to be improved but requires more in-depth studies.

- Groundwater level changes are a potential risk, but no in-depth studies during and after construction of planned Bybanen Light-Rail daylight extension were presented.

Svanes & Mathisen (2020) skriver i en oppsummering om bybane Bergen sentrum –Åsane etter fremlagt KUVA i november 2020: «…Bybanens fundamentering vil ha svært liten, om noen, påvirkning på kulturlag så lenge den går på gjenfylt masse fra 1918-1922 utenfor Bryggen 1 …. Det vurderes løsninger for utskifting av masser som kan ha en positiv effekt på grunnvannsnivået...»

Bryggen – der land og sjø møtes

En rekke arkeologiske arbeider, grunnundersøkelser og grunnboringer i forbindelse med tiltak, bl.a. fremføring av vann- og avløp, kummer, overvann, el-ledninger, fiber, flytting av vei og jernbanespor, stabilitetsundersøkelser av masser, overvåkning av grunnvanns- og

miljøbrønner, oppmålingsarbeider samt stratigrafiske studier, har gitt oss holdepunkter omkring massene på Bryggens frontområde. Undersøkelsene er viktige kilder for bl.a. å forstå vannets bevegelse i strandsonen og setningsproblematikken. Flere spørsmål knyttet til grunnvannets bevegelse på og rundt Bryggen er nylig behandlet av de Beer (2019), men som KUVA’en påpeker, vannbevegelsene i fronten av Bryggen er svært komplekse og ordentlige dybdeanalyser og synteser mangler.

I forhold til de tiltak som planlegges og ikke minst i forhold til forventede endringer i havnivået (Fig. 2), er det bl.a. viktig å analysere luftog vann-gjennomstrømning, infiltrasjon og dreneringsforhold. Store setninger slik vi har sett de siste 60–100 år vil uvegerlig skape vanskeligheter for den langsiktige bevaringen av Bryggens bygninger og infrastruktur. Forbrenning av de mektige organiske lagene medfører forvitring og tap av viktige kulturminner og svekker selve fundamentet til de historiske bygningene, noe som er alt annet enn ønskelig. Tiltak på og i buffersonen til Bryggen skal i henhold til verdensarvkonvensjonen ikke foretas uten at det er gjort en kritisk gjennomgang av effektene med en faglig vurdering på hvorvidt bevaringsmålene lar seg oppfylle. Vi kan ikke se at disse kravene på

1 At bybanekontoret og plan- og bygningsetaten legger til grunn at tiltakene skjer på «utsiden av Bryggen», er interessant i mer enn én forstand. Forståelsen står i sterk kontrast til i HIA’en (Kloos 2020) der man understreker at de fremragende universelle verdiene er knyttet til Bryggens strukturer, med koblingen mellom land og sjø.

verdensarvkonvensjonen ikke foretas uten at det er gjort en kritisk gjennomgang av effektene

en faglig vurdering på hvorvidt bevaringsmålene lar seg oppfylle. Vi kan ikke se at disse kravene

noen måte er tilfredsstilt.

Figur 1. Arbeider med etablering av kai i Bryggens nordre deler i 1921. Kilde: Anon 2020.

noen måte er tilfredsstilt. Opprinnelig strandlinje

og infrastruktur (Fig. 2).

Opprinnelig strandlinje

Vågen nådde ved byens tilblivelse for om lag 1000 år siden en god del lengre inn på land enn den gjør i dag, men forholdet mellom naturlig hav- og landnivå har i tidens løp ikke endret seg vesentlig, neppe mer enn 20 cm. Null-linjen eller strandlinjen, dit sjøen nådde ved middelvannstand, lå for ca. 1000 år siden omtrent på dagens kote 3, tilsvarende midt i Bryggestredet (Helle 1982). Prognoser over havnivåendringer de kommende decennier indikerer større endringer som utvilsomt vil påvirke drenering

Figur 2. Sannsynlig havnivåstigning i Bergen frem mot år 2100, forutsatt klimagassutslipp «business as usual». Havnivåstigningene er beregnet å eskalere fra 2035, der man påregner en økning på 5–10 cm per tiår frem mot 2100. Kilde: Kartverket.

utgjorde ca. 70 m. Etter de mange og større brannene som rammet Bryggen, foregikk det en sanering av gjenværende bygningsdeler, utjevning av brannrester og refundamentering og deretter gjenoppbygging, og til fyllmasser ble det brukt bl.a. avfallsmateriale akkumulert før brannen. Bryggens funksjon som stabelhavn krevde bl.a. at man til kaiene kunne legge til prammer, jekter og mindre frakteskip for lossing og opplasting. De store skutene ble tømt og fylt via føringsprammer og flakeskuter. Plasseringen av Bryggens frontfasade mot vest har vært på omtrentlig samme sted siden gjenoppbyggingen etter 1476-brannen, og der kaiene i mer enn 400 år har tatt opp en bredde av 18–21 m, men der ulike høyder i sin tid utgjorde en utfordring for ferdsel i retning nord-sør. Utover mot siste halvdel av 1800-tallet ble kaiene foran Bryggen i tiltagende grad dampskipshavn, og med større fartøy meldte det seg et behov for modernisering av Bryggens kaianlegg (jfr. Fig. 1., Fossen 1985, Haaland 2005).

Store endringer de siste 150 år

Det er i første rekke utfylling og menneskelig utbygging som opp igjennom tiden har økt landarealet på Vågens østside. De aller fleste er vel kjent med den trinnvise historiske utviklingen og utbyggingen som har foregått i Vågen, der Bryggens bygningsmasse og kaianlegg gradvis har vunnet land mot vest gjennom utfyllinger i marbakken, oppsett av steinfylte kar, oppfylling av masser og etablering av lag på lag med krysslagte tømmerflåter (såkalt «bolverk») Herteig (1985, 1990, 1991) påviste f.eks. at utfyllingsetappene i Vågen mellom år 1170 og 1332 utgjorde ca. 70 m. Etter de mange og større brannene som rammet Bryggen foregikk det en sanering av gjenværende bygningsdeler, utjevning av brannrester og refundamentering og deretter gjenoppbygging, og til fyllmasser ble det brukt bl.a. avfallsmateriale akkumulert før brannen. Bryggens funksjon som stabelhavn krevde bl.a. at man til kaiene kunne legge til prammer, jekter og mindre frakteskip for lossing og opplasting. De store skutene ble tømt og fylt via føringsprammer og flakeskuter. Plasseringen av Bryggens frontfasade mot vest har vært på omtrentlig samme sted siden gjenoppbyggingen etter 1476-brannen, og der kaiene i mer enn 400 år har tatt opp en bredde av 18-21 m, men der ulike høyder i sin tid utgjorde en utfordring for ferdsel i retning nord-sør. Utover mot siste halvdel av 1800-tallet ble kaiene foran Bryggen i tiltagende grad dampskipshavn, og med større fartøy meldte det seg et behov for modernisering av Bryggens kaianlegg (jfr. Fig. 1., Fossen 1985, Haaland 2005)

Fra slutten av 1860-årene og frem til i dag har det foregått en rekke tiltak – noen riktignok gradvis, men som likevel sterkt har endret situasjonen på Bryggens frontareal. Og situasjonen, slik

den har utviklet seg, er antakelig langt fra gunstig for Bryggens langsiktige bevaring. Forenklet kan man vise til en endring fra en åpen bolverkskonstruksjon, med steingrøfter og veiter helt ned til kaiene, i perioden før 1870, og til et «innestengt» kaiområde etter den store havneutvidelsen på 1920-tallet. Utbyggingen av murkaien skjedde i to trinn. I årene 1900–1903 ble kaien utvidet langs innerste del av Bryggen, fra Vetrlidsallmenningen til Nikolaikirkeallmenningen. Med unntak av Finnegården ble bryggebebyggelsen innenfor revet og området omregulert, det såkalte Murbrygge-kvartalet ble deretter reist. Den nye kaien ble bygget ved spunting, bankett og oppsett av tørrmur i granitt i kaifronten, med fyllingsmasser i bakkant lagt an mot den eldre trekaien. En tilsvarende kaiutvidelse ble gjennomført langs nordlige deler av Bryggen, i perioden 1921–25. Selv om det ble foretatt noe mudring i forbindelse med arbeidene, er det liten tvil om at de tilførte massene av stein, blokk, grus, sand og riviningsdeler fra 1916-brannen, er lagt over marinarkeologiske kulturminner avsatt i Vågens marbakke.

Fremføring av vannrør, nye anlegg med lukkede overvanns- og kloakkledninger, påfylling av diverse masser og harde dekker med gatestein

innover i retning frontfasadene på mellom 1:16 til 1:21. Videre at det etableres et granitthelleområde og trinn inn mot fortau fra bybanens trase og helt frem til fasade.

lagt i sandputer er alle forhold som har påvirket dreneringsforholdene i de øvre lagene mot Vågen. Så langt vi kan lese av miljøbrønnene er de øverste 3–4 m fra overflaten sterkt heterogene (ukonsoliderte sedimenter; sand, silt, leire, kulturlag med lavt organisk innhold) og mer vannførende enn de dypere, uforstyrrede, riktorganiske kulturlagene. Sjøbunnslaget fungerer som et dreneringslag under kulturlagene (Golmen & Stenstrøm 2005; de Beer 2008, 2019). Kornfordelingskurven her er bimodal, både leir-silt (<0,1 mm) samt grovere fraksjoner (>0,5 mm). Sentralt i forhold til massene er det å erkjenne at alle disse lagene er permeable og at de leder sjøvann effektivt, selv om sammensetningen gir utfordringer for å modellere hydraulisk ledningsevne (de Beer 2019). Sjøvann har et stort potensialt for å forbrenne/ bryte ned organiske materiale.

Langs Bryggen og på frontarealene er bybanen planlagt lagt på de nyere fyllmassene fra kaiutvidelsen fra 1921–25, i hovedtrekk i en bue som følger dagens veitrasé. Etter de siste planer som er fremlagt planlegger man å legge bybanen på høydenivå 1,91 m etter NN2000 (Anon. 2020), og med et fall innover i retning frontfasadene på mellom 1:16 til 1:21. Videre at det etableres et granitthelleområde og trinn inn mot fortau fra bybanens trase og helt frem til fasade.

Frontområdet og vannføring

Miljøbrønner og spredte arkeologiske undersøkelser i forbindelse med boringer og tiltak viser at frontsonen i en avstand ca. 20 m ut fra fasadene har:

- svært tykke arkeologiske lag (opptil 11 m tykkelse).

- liten grad av påvirkning av moderne forstyrrelser, med unntak av de øvre sjikt, der kabelgater, vannledninger, kummer etc. er plassert.

- høy andel av løse sandholdige masser ned til ca. 5 m dybde.

- massene og lagene er sterkt påvirket av saltvann, med regelmessig inntrengning av sjøvann i strukturene, hastigheten påvirkes av vanntrykket fra Vågen.

- i perioden 1925 og frem til i dag er det for frontområdet antydet setninger på ca. 25 cm, fremst i frontbygningene gjerne 40 cm eller mer.

- dypere lag (>4 m) antas å ha bedre bevaringsvilkår sammenlignet med lagene over. Kornfordeling i de dype lagene viser bølgesorterte sedimenter der sandfraksjonen dominerer.

- både massene i det «gamle kaiområdet», samt innfyllsmassene øst for granittkaien, er svært permeable og der vanntrykket følger situasjonen med flo og fjære i Vågen. Salinitet i grunnvannet kan leses av i forhold til virkningen av flo-fjære langt innover og under Bryggens bygninger, men i episoder ved mye nedbør tynnes dette ut (Golmen & Stenstrøm 2005; de Beer 2019). Ettersom en bybanefundamentering på pukkpute, slik KU legger opp til, ikke skal trenge dypere ned enn 1 m fra overflaten, og legges på nivå 1,91 m (NN 2000), kan vi vanskelig se at det vil påvirke saltvannsinntrengning. Men dette er så langt vi kjenner til et av flere kritiske temaer som aldri har vært ordentlig utredet.

Figur 3. Plassering av bybane i forhold til Bryggens bygninger og kaifront. Kilde: Anon. 2020.

Stormflo

Ved stormflo vil flere forhold gjøre seg gjeldende:

- inntrengning av vann i overvannskummer, og dreneringsgrøfter (unntak der tilbakeslagsventiler mot utløp i Vågen er koblet på). Vannet følger kabelgater og ulike rørføringer i frontsonen.

- oppmagasinering av fersk- og brakkvann i lavpunkt i frontsonen av Bryggen, tilførsel av overflatevann fra bakkant.

- tilførsel gjennom inntrengning fra lavpunkt over kaikant i nord (Dreggsallmenningen) – og dersom stormflo over kote 180 tilførsel også over kaikanten.

Avslutning

Vi ser at de planer som så langt er fremlagt legger opp til å løfte gulvene på frontarealene. Det vil trolig medføre en ytterligere forsterking av den uheldige basseng-strukturen som er skapt inn mot frontbygningene og passasjeinngangene. Granitt-gulvet som er presentert i arkitektforslaget «Mot Vågen» er fremmedartet og et dramatisk og i vår oppfatning et brutalt brudd med de historiske gulv som har vært benyttet på Bryggen. Fra de utredninger bybanekontoret så langt har presentert om fundamentering, plassering av traséen og de tekniske anleggene, mener vi det ikke finnes grunnlag for å hevde at bybanen skal være en fysisk barriere i forhold til stormflo.

Anvendte kilder

Anon 2020. Norconsult. Asplan Viak. Bryggen. Bane og Byrom. [https://www.miljøløftet.no/globalassets/bybanentil-asane/dokumenter-skissefasen/fagnotat-oppsummeringsrapp/v2-bryggen-bane-og-byrom_20200424.pdf]

de Beer, J. 2008. Statusrapport grunnvannsovervåkning og hydrologisk modellering ved Bryggen i Bergen. Rapport 069/2008, NIVA, Trondheim, 41 s.

de Beer, J. 2019. In-situ preservation and management of waterlogged urban archaeological sites. Strategies based on the case Bryggen in Bergen, Norway. Dr. Ing. Thesis. Vrije University, Amsterdam. 255 s.

Dunlop, A.R. 2011. Dråpefall og veiter på Bryggen. Arkeologiske spor. NIKU-Oppdragsrapport 207, 11 s.

Ersland, G.A. 2011. Byens konstruksjon. Varige spor i byens landskap. Dreyer Forlag. 208 s.

Fossen, A.B. 1985. Bergen havn gjennom 900 år. Bd. I. fra båtstø til storhavn 1070-1900. Alma mater forlag. 190 s. Golmen, L. & Stenstrøm, P. 2005. Bryggen i Bergen Vassinntrenging i fundament og bolverk. NIVA-rapport Pros.no 24314. 34 s.

Haaland, A. 2005. Bergen havn gjennom 900 år. Bd. II1900-1945 - knutepunkthavnen - fra bøyer og skuter til kaier og kraner. Bodoni forlag. 347 s.

Helle, K. 1982. Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536. Bergen bys historie. Bind 1., Bergen. 998 s.

Herteig, A. 1990, 1991. The buildings at Bryggen, their topographical and chronological development. The Bryggen Papers, Vol 3. Part 1 and 2. Norwegian University Press, 151 s., 117 s.

Herteig, A. 1985. Details from the medieval waterfront. Conference on waterfront archaeology in North European towns. No 2. Bergen.

Kloos, M. 2020. PRELIMINARY REPORT – Heritage Impact Assessment of the planned Bybanen Light-Rail Extension on the World Heritage Property Bryggen, Bergen – Michael Kloos planning and heritage Consultancy. [https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/ bymiljo/har-mottatt-forelopig-rapport-om-bybanenspavirkning-pa-bryggens-verdensarvverdier]

Rytter, J. & Schonhowd, I. (red.) 2015. Monitoring, mitigation, management. The groundwater project. Safeguarding the world heritage site of Bryggen in Bergen. Riksantikvaren. 213 s.

Svanes, M. & Mathisen, S. 2020. Bybanen fra sentrum til Åsane. Orientering om planarbeidet. Notat til Byrådet i Bergen per November 2020. https://miljøløftet.no/ globalassets/bybanen-til-asane/dokumenter-skissefasen/ fagnotat-oppsummeringsrapp/fagnotat-oppsummeringsrapport_20201105.pdf

Thorsnes, E. 2020. Bryggen og stormflo. Intet nytt under solen? Årboken Stiftelsen Bryggen/Bryggens Venner 2019 (57. årgang), 14-19.

ÅRSMØTE OG MEDLEMSMØTET

29. SEPTEMER 2020

2020 var et veldig annerledes år for Bryggens Venner. Situasjonen med koronaviruset førte til at års- og medlemsmøtet måtte flyttes fra juni til 29. september. Alle gjeldende restriksjoner ble fulgt under møtet, og det ble holdt god avstand. Likevel var det mange som møtte opp, både for å delta på årsmøtet, og for å høre det spennende foredraget til Jørn Øyrehagen Sunde. Han fortalte oss om dagliglivet og handelen i Bergen på 1200 og 1300 tallet.

BAKKEN LARSEN, BRYGGENS VENNER

Valgkomitéens leder, Gerhard Runshaug og styreleder Petter A. Visted.

Møtet ble som vanlig avholdt i Kongesalen på

Radisson Blu Royal Hotel. Styreleder Petter A. Visted åpnet møtet, og gikk gjennom årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for 2019. Det ble godkjent med akklamasjon. Styreleder gjorde også oppmerksom på at medlemskontingenten for Bryggens Venner har stått stille i ti år, og den ble økt med 50 kroner i året til 300 kroner pr. år fra og med 2021.

Så var det tid for medlemsmøtet, og ordet gikk til Janicke Runshaug Foss. Hun holdt et innlegg om

Tilleggsutredning 3. Geolog Unni Hagen hadde hjulpet med å avslutte rapporten etter Jann Atle Jensens tragiske bortgang. Både Janicke og Unni ble takket med en med en oppmerksomhet etter innlegget.

Neste innlegg ble holdt av Bernt-Håvard Øyen, direktør for Stiftelsen Bryggen, som fortalte litt om situasjonen på Bryggen i koronatiden, og hvilke utfordringer Stiftelsen Bryggen har møtt som følge av dette.

RITA

Janicke Runshaug Foss, styremedlem Stiftelsen Bryggen. Styreleder Petter A. Visted og professor i rettshistorie, Jørn Øyrehagen Sunde, UiO.

Keilon Hiis-Berg presenterte trykket #rævadilter, laget av kunstneren #malc. Bryggens Venners medlemmer fikk anledning til å kjøpe trykk til en god Bryggen-pris.

Livet i bergen på 1200 og 1300 tallet Nå var tiden kommet for foredraget. Denne gangen hadde vi vært så heldige å få inn den engasjerende Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo. Han ga oss et innblikk i Byloven av 1276.

Byloven viser oss at alt var veldig kontrollert og organisert på denne tiden. Bergen var en stor by med mye handel, og det var blant annet viktig å ta vare på handelsmennene. Hvis de fikk en dårlig vare, så kom de gjerne ikke tilbake igjen. Kvaliteten på varene var derfor et felles anliggende. Også andre ting, som brannsikkerhet og oppgaver de som bodde eller oppholdt seg i Bergen måtte utføre, er nøye beskrevet i loven. Vi vet derfor ganske mye om dagliglivet fra den tiden. Antagelig fulgte ikke hele befolkningen loven til punkt og prikke, men Jørn Øyrehagen Sunde mente at den antagelig ble fulgt av de fleste.

Etter foredraget var det tid for deilig fiskesuppe, og loddsalg. I år hadde vi mange ekstra fine premier, og mange kunne gå fornøyde hjem med gevinster.

ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2020

Bryggen trenger engasjerte mennesker, som ønsker å bevare Verdensarvstedetfor fremtiden!

Dette trodde vi skulle bli det store året for aktiviteter og medlemsverving. Den gang ei – allerede 12. mars stengte regjeringen ned samfunnet grunnet Covid-19 pandemien

Aktiviteter for medlemmene:

Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter:

1. Medlemstur: Sør-Spania med besøk av spennende verdens arv steder i april måtte avlyses på grunn av pandemien.

2. Årsmøte/medlemsmøte 16. Juni ble utsatt til 29. september og ble avholdt i Kongesalen på Radisson Blu Bryggen. Etter Årsmøtet ble det avholdt medlemsmøte hvor foredraget var: Handel og dagligliv på Bryggen på 12-1300-tallet. Ved prof. dr. juris, UiO, Jørn Øyrehagen Sunde – se egen omtale.

3. Julemøte i Mariakirken ble avlyst og forsøk på nytt møte senere ble dessverre umulig.

Andre medlemsaktiviteter for Bryggens

Venners medlemmer har vært sterkt begrenset

• Ruinfestivalen 2020: ble avlyst.

• «Bli kjent med din Brygge» ble avholdt den 14. januar med tittel «Utvikling av Byplan og bebyggelse på Bryggen – fra ca 1030 til 1962» ved tidligere sjefarkitekt Einar Mørk. Spennende og meget engasjerende for de over 70 fremmøtte. Tracteuren stilte igjen opp –stor takk til dem.

• Øvrige møter kunne ikke avholdes.

Vår avtale med Den Nasjonale Scene hadde i 2020 følgende forestillinger for våre medlemmer:

• 5. og 6. februar – Cabaret

• 12. februar – Namnet

• 24. april – Brand - avlyst

• 24. august – De Urolige

• 21. og 28. oktober – Alle tiders Bergen

• 12. november: onkel Vanja

Bymuseet i Bergen:

• 21. og 28. oktober – Teatervandring: 950 år på 95 minutter

Styremøter og andre viktige saker. Det har vært avholdt 6 styremøter i 2020, og digitale og telefoniske samtaler/møter. Styreleder er med i Fagrådet for verdensarvstedet Bryggen, sammen med Riksantikvaren, Fylkeskonservator, Byantikvar, direktør for Bymuseene, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Private Gårdeiere, reiselivsdirektøren og sekretær er verdensarvkoordinator Hege Bakke Alisøy. Rådet har hatt noen møter på Teams med hovedvekt på «Forvaltningsplan» og «Handlingsplaner»

Bybanen: Det er vår tidligere styreleder Janicke, som leder arbeidet i Bybanegruppen, se egen sak.

Arbeidsgruppen av 2009 – AG9 er en liten «gjeng» med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig er utsending av Årboken m.m.

Vi inviterte medlemmer til å melde seg som frivillige og 16 personer viste interesse og deltok på et innledende møte. Pandemien satt også her en effektiv stopper for videre aktivitet.

Ny hjemmeside. Vår nye hjemmeside fungerer bra, vi håper våre medlemmer er enige. Imidlertid har betalingsløsningen for medlemskontingent og møter ikke fungert helt tilfredsstillende. Vi er allerede i arbeid med en forbedring.

Bryggens Venner samarbeider med mange, både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, men også Den Nasjonale Scene, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festning, Bergen Kommune, Vestland Fylkeskommune m. fl.

Bedriftene på Bryggen. I 2020 har vi bare i begrenset grad samarbeidet med bedriftene og butikkene. Det ble noe aktivitet før jul 2020 og i særdeleshet må nevnes vår kunstnervenn Gunvor Rasmussen, som organiserte «Jul på Bryggen» innenfor fasaden og innover i gårdene. Vi håper dette vil bli gjentatt i 2021 og at frontbutikkene følger opp.

Styrerepresentasjoner:

Bryggens Venners styreleder Petter A. Visted sitter som styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Fortidsminneforeningen avd. Hordaland og Stiftelsen Fjelberg Prestegård, og er vararepresentant for Janicke R. Foss i Bryggens Museum. Tidligere styreleder Janicke R. Foss er fremdeles styremedlem i Stiftelsen Bryggen på vegne av Bryggens Venner – spesielt grunnet hennes store engasjement med Bybanen.

Regnskap og Budsjett:

Som venneforening er vår økonomi rimelig god og for 2020 genererer vi overskudd på kr 55.715,-, mot budsjettert kr 36.000,-. Vår egenkapital per 31.12.2020 er på kr 1.354.974,-. Budsjettet for 2021 er lagt opp til en nøktern økning i inntektene og kostnadsnivå som i 2020. Dette gir et budsjettmessig resultat på - kr 59.450,-

Medlemskontingent:

Årsmøtet i Bryggens Venner økte kontingenten til kr 300,- per år, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig medlemskap koster nå kr 3.000,-.

Kommunikasjon:

Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook, eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er også viktig for god forståelse av vårt arbeid og bidrag for våre medlemmer.

«Bli kjent med din Brygge»:

Vårt prosjekt fra høsten 2018 og hele 2019 fortsatte i januar 2020, men for resten av året måtte prosjektet avlyses. Så snart smitteforholdene tillater, vil vi fortsette dette populære tiltaket. Det er fremdeles utrolige mengder med stoff og informasjon vi kan dele med medlemmer og interesserte.

Grasrotandel:

Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrotandel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker spill fra Norsk Tipping. I 2020 ga dette oss kr 29.224,- . Slike bidrag ønsker vi flere av og oppfordrer alle til å bruke oss, når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd, eller lignende.

Styret i Bryggens Venner

Nina Loy Waage, Geir Atle Ersland, Petter A. Visted, Inger Gjesdahl, Jan H. Sunde, Gunnstein Akselberg, Connie Moberg.

Årbok 2020:

Koordinator for Årboken 2020 er nestleder i styret Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere.

Vi takker:

Spesielt våre annonsører gir oss muligheten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen Kommune, og andre Fond og Stiftelser, som bidrar. Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Bryggen, medlemmene og Bergen. En stor takk til alle som har bidratt med stoff! Tusen Takk!

Medlemmer:

Det viktigste for å «Ta vare på Bryggen for fremtiden» er medlemmer i vår kjære Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dem som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere så det viktige arbeidet vi er engasjert i!

Derfor oppfordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt medlem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap.

Bergen, mars 2021

Styret i Bryggens Venner

Petter A. Visted

Styreleder

Br yggen trenger din grasrotandel!

Br yggen trenger din grasrotandel!

HVA ER GRASROTANDELEN?

Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner. Norsk Tipping vil da overf

eller din premie

Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner Norsk Tipping vil da overf eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM?

Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde.

Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde.

Br yggens Venner

ÅRSREGNSKAP 2020 BRYGGENS VENNER

RESULTATRENGSKAP

Inntekter

Kostnader

Eiendeler

Driftsmidler/fordringer

Bankinnskudd

Kortsiktige finansinvesteringer

Eiendeler

Gjeld og egenkapital

Kortsiktig gjeld og avsetninger

Egenkapital

egenkapital

ÅRSMELDING FRA STIFTELSEN BRYGGENS STYRE 2020

Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, eier 38 av 61 bygninger innenfor “Verdenskulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med forvaltningen er å ivareta bygningsmassen og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden.

Sikkerhetsarbeid, istandsetting og vedlikehold

Stiftelsens Bryggen sitt sikring-, restaurering- og vedlikeholdsarbeid har vært omfattende i 2020, og på mange måte, gav nedstengningen oss en god mulighet til å forsere en del sikrings- og vedlikeholdsarbeider som ellers ville vært vanskelig å få gjennomført. Hovedaktiviteten har vært restaureringsarbeidet i Bredsgården 1–2a og 2b, finansiert gjennom “Prosjekt Bryggen».

Arbeidene i 1–2a er ferdigstilt og hovedprosjektet i 2b skal etter plan avsluttes til påske 2021, med sluttrapportering innen september. Bygningene er satt nennsomt i stand, der ett mål er å ta vare på mest mulig av originalstrukturer. Jevnlig vedlikehold er en sentral del av Stiftelsens arbeid, og i 2020 har det vært utført en rekke arbeider som motvirker forfall; Ettersyn, ulike reparasjoner, malingsarbeider, utskiftninger etc. I tillegg er det utført arbeider med total fornyelse av alt sprinkleranlegg i Søndre Bredsgård, et viktig prosjekt for å oppgradere anlegget til en høy standard.

Informasjon og formidling

Gjennom året 2020 har vi i våre telleapparater registrert i underkant av 380 000 passeringer inn i passasjene på Bryggen. Dette er det laveste antall besøk som er målt etter at tellingene startet i 2005. Et lavt besøkstall er naturlig nok knyttet til de restriksjoner som har vært innført grunnet COVID-19 på reiseaktivitet og turisme.

For å bidra i viktig informasjons- og formidlingsarbeid om Bryggen og Verdensarven, bemanner Stiftelsen et besøkssenter i turistsesongen, mai til september. Det legges ned et stort og viktig arbeid her, med informasjonsarbeid, infomateriell om Bryggen mv. Det var gledelig med godt besøk av bergensere og ellers andre norske turister i sommermånedene 2020.

Det er avholdt 6 styremøter i 2020 og der 44 saker har vært til behandling. I Fagutvalg og i Økonomi- og administrasjonsvalget har det vært

avholdt flere møter der spørsmål i relasjon til KUVA (konsekvensutredning for verdensarv –bybane), utleierabatter mv. har blitt drøftet. Utvalgene bidrar med viktige faglige funderte råd og innspill til administrasjonen og styre.

Redegjørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for SBs egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter og aktiviteter SB deltar i. Prosjektene utgjør i det vesentlige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen. SBs ordinære drift og kjernevirksomhet for 2020 viser et overskudd på kr 452 228,-. Dette er et resultat litt sterkere enn i 2019. I vurderingen av årets resultat bør det vektlegges at det har vært en god utnyttelse av kapasiteten til arbeidene i Prosjekt Bryggen, samt at husleieinntektene har vært noe svakere enn for fjoråret. I rollen som utleier har vi søkt å ivareta våre leietakere på en best mulig måte. Økonomiske utsikter

Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Det er forventet en stabilitet vedrørende tilskudd til istandsettings- og sikringsarbeidet og vedlikeholdsarbeidet i 2021. Leieinntektene viste en nedgang i 2020 som vi mener er temporær og som kan knyttes til COVID-19, og den likviditetsmessige situasjonen er tilfredsstillende. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontantstrømmene. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid. Den bokførte egenkapitalen per 31.12. er på kr 7 000 991,-

Personal og arbeidsmiljø

Stiftelsen Bryggen har i 2020 lønnet 16 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 11 årsverk – 7 av disse har vært direkte engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen. Fem årsverk går med til drift- og vedlikeholdsopp-

gaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brannsikkerhetsoppgaver. Halvannet årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens ca. 2,5 årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, formidling mv. Det har i 2020 ikke vært utleie av arbeidskraft, da behovene har vært store i egne prosjekter/ aktiviteter.

Sykefraværet har i 2020 vært på totalt 8,1%.

Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 4,5 %. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Tiltak for å videreføre et godt arbeidsmiljø jobbes det fortløpende med. Stiftelsen Bryggen har gjennom avtale med Salutis, Sandviken, oppfølging av arbeidsmiljøspørsmål. I tråd med myndighetenes anbefalinger har smittevernmessige foranstaltninger knyttet til korona blitt innført. Bl.a. har de administrativt ansatte benyttet hjemmekontor, i den grad dette har vært praktisk mulig.

Miljø

I desember 2020 ble Stiftelsen Bryggen miljøsertifisert gjennom ordningen Miljøfyrtårn. Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er mulig. Istandsettingsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile tradisjonell byggeskikk. Det innebærer blant annet bruk av trematerialer som hentes i regionen og som tilvirkes på tradisjonelt vis. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor

Kim Fordyce Lingjærde

verneforskriftenes rammer. Klimaregnskapet estimerer at Stiftelsen Bryggens karbonfotavtrykk for 2020 utgjør 27,06 tonn CO2-ekv.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om motstandskampen i Norge under siste verdenskrig.

Stiftelsen Bryggen har avtale med Bryggens Venner som tar hånd om den praktiske driften av museet. På grunn av COVID-19 var det ikke praktisk mulig å ha omvisninger eller å holde museet oppe for ordinær drift denne sesongen.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et stort ansvar for å gjennomføre nødvendig vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte bygningene og kulturlagene i grunnen mot skader. Det statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting, Prosjekt Bryggen, er av stor betydning for å ivareta bygningene, men også for å kunne opprettholde et solid fagmiljø innen tradisjonshåndverk innen tømringsfaget, regionalt og nasjonalt. Stiftelsens styre mener at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjonshåndverk og fagmiljø fremover må sikres, uten avbrudd.

Stiftelsen har i 2020 hatt et godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvaren, Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren. I tillegg må nevnes et gode relasjoner til Bryggen Private Gårdeierforening, Bryggen Museum, Hanseatisk Museum, Bryggens Venner og Bergen brannvesen. Styret vil rette en stor takk til Stiftelsens ansatte for en solid innsats i vårt 58. år.

Bryggen i Bergen, 27.04-2021

Gudrun Mathisen

Petter A. Visted

Janicke Beatrice Runshaug Foss Styrets leder Styremedlem Styremedlem

Helge Tveit

Jan-Thore Urheim Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Bente Mathisen Styremedlem Styremedlem Styremedlem

RESULTATREGNSKAP FOR 2020 STIFTELSEN BRYGGEN

Eiendeler

Anleggsmidler

bygninger og annen fast eiendom

Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital

Gjeld

Annen langsiktig gjeld

Kim Fordyce Lingjærde

Bryggen i Bergen, 27.04-2021

Gudrun Mathisen Janicke Beatrice Runshaug Foss Styrets leder Styremedlem Styremedlem

Petter A. Visted

Helge Tveit Jan-Thore Urheim Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bente Mathisen Styremedlem Styremedlem Styremedlem

STIFTELSEN BRYGGENS

VIRKSOMHETSMELDING

2020

Stiftelsen Bryggen er nå inne i sitt 59. år i tjeneste for verdenskulturminnet Bryggen. Oppgavene som skal løses på et stort bygningskompleks og med ca. 70 leietakere, er mange. Året 2020 ble sterkt preget av COVIDnedstengning og lave besøkstall, men samtidig ble det utført mye godt arbeid innen vedlikehold, brannvern og istandsetting.

Stor nedgang i besøkstallet – krevende situasjon for mange leietakere

Stiftelsen Bryggen viderefører sin utleiepolitikk, der det er et mål er å sikre en god bredde av aktiviteter og virksomheter på Bryggen innenfor de rammer kulturminnet og økonomien setter. Stiftelsens bærende virksomhetsidé har siden oppstarten i 1962 vært «vern gjennom bruk». For flere av våre leietakere ble næringsgrunnlaget brått svært mye dårligere i 2020. Som en ansvarlig eier har vi etter beste evne forsøkt å

bidra gjennom fleksible ordninger og lettelser i en vanskelig situasjon.

Vi har for 2020, sum over hele året, målt rett i underkant av 380 000 besøkende inn i passasjene på Bryggen. Dette er det laveste antall besøkende siden målingene startet i 2005. Den mangeårige veksten i tilstrømningen ble avløst av en svært brå nedgang. Mye tyder på at det vil ta mange år før vi er tilbake til de besøkstallene vi hadde i perioden 2010–2019.

Samarbeid om verdensarven

Stiftelsen Bryggen samarbeider godt med de andre private gårdeierne, bl.a. i Bryggen sikkerhetsråd. Stiftelsen vil også fremheve gode relasjoner med Bergen brannvesen, der det å sikre Bryggen mot branntilløp og ødeleggende branner er jobb nummer én. Riksantikvaren, Vestland fylke og kommunale tjeneste-menn og -kvinner i Bergen kommune hos Byantikvaren, Bymiljøetaten og andre etater bidrar med viktig arbeid for Bryggens bevaring. Dialogen med Hanseatisk Museum, Bryggen Museum, Forsvarsmuseet og Bryggens Venner er god, og vi jobber videre med små og store samarbeidsprosjekt. Stiftelsen ser et behov for at brukerne av Bryggen får en mer tydelig stemme inn i de fora der avgjørelser fattes, og har spilt dette inn for Fagrådet.

STIFTELSEN BRYGGENS ISTANDSETTINGS- OG SIKRINGSARBEIDER

Arbeidene foregår innenfor «Prosjekt Bryggen», der Vestland fylkeskommune v/Fylkeskonservator prioriterer prosjekter, behandler søknader og utfører kontroll på bruken av tilskuddsmidler. Stiftelsen Bryggen som prosjekteier og tiltakshaver fremmer søknader på istandsetting og sikring. Prosjekter som har vært i gang i 2020 er:

Jostein Henriksen får heist opp materialer til reparasjon av sperrer i 2b.

Søndre Bredsgårdens sjøstuer. Bygning 1–2a (PB-109.1) og Bygning 2a (PB-109.2) samt Bygning 2b (PB-109.3).

Bygning 2a. Alle tømringsarbeider med istandsetting av Bredsgården 2a er avsluttet. Et toppstrøk med kokt, klar linolje ble påført frontfasaden i april. Arbeidet med sluttrapportering er igangsatt.

Bygning 1–2a. I løpet av 2020 har tømringsarbeidene blitt gjort ferdig, innredningene er på plass, og lokalene er nå blitt tatt i bruk av Hanseatisk museum og Schøtstuene, der butikklokalene i 1. etasje er museumsresepsjon, mens 2. og 3. etasje er kontorer for de ansatte. Sluttrapport for istandsettingen er under arbeid og skal være avsluttet innen september 2021.

Bygning 2b. Forprosjektet og forundersøkelsene

i prosjektet ble gjennomført høsten 2018 og det praktiske istandsettingsarbeidet startet for alvor opp i foråret 2019. Et omfattende istandsettingsarbeid, særlig med laft og tak-konstruksjonen, bringes nå til endes rundt påsketider 2021. Arbeidet med sluttdokumentasjon gjenstår, og skal være ferdig innen september 2021.

Jakobsfjordens frontbygninger

Bygning 6a (PB 112-1) og 6b (PB 112-2).

Forprosjekt og forundersøkelser. Etter en innledende kartlegging og systematisk gjennomgang av de to bygningene Jakobsfjorden 6a og 6b ble det innlevert et forprosjekt til Vestland fylke i juli 2020. Forprosjektet ble ført i pennen av Stiftelsens mangeårige arkitekt Einar Mørk. Forundersøkelsene startet etter ferien og omfattet bl.a. prøvegraving, bygningshistorie, gjennomfotografering, laserskanning og tegninger, tekniske anlegg, rigg, detaljering, særskilte tiltak, dispensasjonssøknader, kalkyler og budsjetter mv. Forundersøkelsene ble sammenstilt av arkitekt Agathe Hoff.

«Stolpehuset»

Stiftelsen Bryggen valgte å gjennomføre et forprosjekt/forundersøkelser av «Stolpehuset» høsten 2018, for å klarlegge omfanget og kostnader ved en istandsetting. Råteskader på stolper, svak sidestabilitet og utfordringer med et tak som stadig rammes av greiner som faller ned fra overhengende parklind er noen hovedutfordringer. Planlagt oppstart høsten 2020 måtte skyves på da murer ikke hadde anledning til å starte sitt arbeid før i januar 2021. Tømrerarbeidet vil foregå utover våren og sommeren 2021.

Materialbanken (PB-210)

I et så omfattende istandsettingsprogram som Prosjekt Bryggen er tilgang på egnede byggematerialer av tre viktig. En del av de sortimenter som benyttes er bestillingsvare med til dels lang leveringstid. Materialbank med lagringsplass til bolverkstømmer, bjelker, laftetømmer, nedrigget materiell og interiører osv. ligger ved tidligere Garnes garnisonleir i Arna. Materialbanken har i 2020 servet istandsettingsprosjektene i Bredsgården og andre PB-prosjekter på en god måte.

Felles brannsikring (PB-205)

FG-kontroll og vedlikeholds-rapportene har vist oss at noen strekk i enkelte av gårdene har betydelig behov for fornying, både sprinkler-

Det er trangt på Bryggen. Her leter Pål Gangstøe og Rasmus Nygaard etter føringsvei for elektriske ledninger til Midthuset.

stammer, greinrør og sprinklerhoder. Deler av anlegget er snart 60 år. Nytt sprinklerrom ble etablert i Enhjørningsgården. I samarbeid med A.O. Grevstad AS ble det prosjektert og planlagt en total fornying for samtlige bygninger i hele Søndre Bredsgården. Et premiss for utskiftning var at anlegget, i arbeidets gang, kunne holdes mest mulig operativt. Arbeidet med utskiftning startet våren 2020, og en «lockdown» og hjemmekontor for mange av leietakerne bidro til at utskiftningsarbeidene kunne foregå relativt uproblematisk. I starten av juli hadde arbeidene avansert fra fronten og bakover til bygning 2e. Etter en liten pause ble arbeidene startet opp igjen i ultimo september, og i slutten av november var alle rørstrekk helt østover til bygning 2h skiftet ut. Arbeidet med tegningsunderlag var ferdig i januar 2021.

Felles drift (PB-501)

Midlene stilles til disposisjon for følgende tre hovedoppgaver:

i) Vakthold, innleide tjenester i overvåkning av Bryggen og sikringstjenester

ii) Taksjekk og takkontroll av tak, mønepanner, takrenner, sløyser og nedløp

iii) Drift av sprinkleranlegg (sprinklerstrøm, alarmer, årskontroll, FG-kontroll)

For vektertjenester med overvåkning og vakthold foreligger det en funksjonskontrakt med Avarn. Mot slutten av 2020 oppstod en to måneder lang arbeidskonflikt internt i Avarn, som medførte betydelige ekstrakostnader for Stiftelsen, da åpning/lukking av porter måtte dekkes opp av egen arbeidskraft. Foruten lukking/åpning av porter omfatter tjenestene standard vekterarbeid, bortvisning av uønskede personer, natt-patruljer mv. For drift av sprinkleranlegg inngår postene sprikler-strøm, overvåkning og kontroll/service samt FG-kontroll/ESS-kontroll. Vedlikehold/ service-arbeidene på anlegget blir utført i henhold til vedlikeholdskontrakt med sprinklerfima A.O. Grevstad AS. ESS/FG-kontroll gjennomføres av firma Dokumentert AS. Tak-sjekk ble gjennomført av blikkenslager Bjørø Kobber og Blikk AS i oktober 2020 og i januar 2021, og status ble rapportert til andre gårdeiere og til Vestland fylke primo mars.

UTREDNING- FORSKNINGFORMIDLINGSPROSJEKTER

Historiske branntakster mv.

Arkitekt Elin Thorsnes er engasjert av Stiftelsen Bryggen for å gjennomgå (og dels transkribere) samt oppstille oversikter over bygningsfaglige

I september og oktober 2020 ble det på Bryggen avholdt to øvelser sammen med Bergen brannvesen, bl.a. testing av evakuering fra loftetasjen.

forhold som kommer frem fra eldre branntakster, verditakster, kartforretninger, pantebøker og byggemelding som vedkommer Bryggen. En del rapporter er allerede meddelt oppdragsgiver og nye er underveis våren 2021.

Setninger-setningsmålinger

På oppdrag fra Prosjekt Bryggen og Riksantikvaren har ANKO AS i 2020 gjort nye nivellementer for å måle setninger på Bryggen. Målingene som utføres gir oss nøyaktige tall for x-y-z bevegelser for bygningene. Resultatene gjengis i Rapporter: Bryggen i Bergen. Bevegelsesmålinger. Rapp. ANKO AS.

Graving i grunnen-arkeologiske arbeider

NIKU v/Rory Dunlop har blitt konsultert vedrørende rapportering istandsettingsprosjekter, dette gjelder særlig prøvegraving i Jakobsfjorden 6a og b. I dette inngår bl.a fortolkning av funn, kronologier på kulturlagene etc. Det utarbeides arbeidsrapporter i forbindelse med de ulike prosjektene. For datering av trevirke, saltanalyse og jordprøver, benyttes renommerte fagaktører. Riksantikvaren er forvaltningsmyndighet for tiltak som gjelder fredet bygrunn og behandler bl.a. dispensasjoner.

I juni ble det anledning til en velferdstur til Viggo-hytten.

En fredelig stund – og lite besøk gir anledning til en kopp te i solen. Her er det Per Vigeland, David Matej Goljat og Ziva Jelmikar foran Midthuset.

Forberedelser og første planlegging repr av bolverk under passasjedekke; Inge Børve, Sondre Andersen, Martin Aavik og Nico Schwab.

plass.

Thetamuseet

Thetamuseet ligger på loftet i Enhjørningsgården og er et rekonstruert rom egnet for å formidle historien om motstandskamp under siste verdenskrig. Her hadde Theta-gruppen sin base og de sendte i krigens første to år radiomeldinger til England om okkupasjonsmaktens aktivitet. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de norske ungdommene som var involvert i arbeidet ble senere fengslet og torturert. Museet måtte i 2020 på grunn av COVID-19 og smittesituasjonen i hovedsak holde stengt. Bryggens Venner står for den praktiske organisering og drift av museet.

Formidlingsoppgaver, kompetansebygging

Stiftelsen Bryggen har i sommersesongen 2020 driftet besøkssenteret i frontbygningen i 6a og b, og senteret har vært bemannet hverdagene (fra mai til september) med egne guider. Det har vært ca. 20 000 besøkende innom senteret i løpet av 2020. Besøkssenteret selger bøker og informasjonsmateriell, og vi har bl.a. en utstilling med historiske verktøy fra Bryggen. Vi har i

år nådd en god del norske besøkende, ikke minst bergensere!

Stiftelsen drifter egne websider. I tillegg leverer vi fagstoff og info om våre aktiviteter til www. bryggensvenner.no og www.prosjektbryggen.no. Fagstoff om håndverksfaglige forhold legges ut på bloggen Stiftelsen Bryggen håndverk (https:// bryggenhandverk.wordpress.com/).

Det leveres fagstoff til årbøker. Stiftelsen Bryggen bruker en god del ressurser på deltakelse i ulike fora; gir høringsinnspill og kommentarer til planarbeid etc.

Stiftelsen Bryggens medarbeidere Victor Tombre og Marius Røbech er deltakere på Fagskolen i Vestlandet sitt program for klassisk bygningshåndverk og restaurering.

Opplæringstiltak for barn og skoleungdom på Bryggen

Både arrangementene” Ka skal du bli” og «Ruiner-, hull og andre hemmeligheter» måtte i år avlyses pga. COVID-19.

Nico Schwab, Rasmus Nygaard og Sondre Andersen i gang med å legge nytt bolverk på

Vedlikehold

Det er en lang liste over små og store vedlikeholdsprosjekter som gjennomføres etter våre FDV-programmer (forvaltning, drift og vedlikehold). I 2020 kan nevnes følgende aktiviteter som er medfinansiert av kommunalt tilskudd;

- Vasking og maling av bygning Ba, Bugården

- Vasking, skraping og maling av J-fjorden 6d

- Vasking og maling av J-fjorden 6e

- Utskifting av plankedekker i Bredsgården, Jakobsfjorden og Holmedalsgården

- Utbedringer etter internkontroll av el-anlegg, Bredsgården og Jakobsfjorden

- Utbedring og fornying av VA-anlegg, Jakobsfjorden

- Spyling og vasking av dekke og passasjer

- Fjerning av gammel sementpuss, reparasjoner og oppkalking av vegg til steinkjellere 2g og 2h.

- Nedtak, skraping og sandblåsing, glassing og kitting av Bryggens takvinduer (smijern)

- Skadedyrbekjempelse

- Ettersyn og kontroll på ledelys, alarmer, etc.

Tilskuddet fra Bergen kommune som fordeles via Byantikvaren er av stor viktighet for at Stiftelsens muligheter til å gjennomføre sårt tiltrengte vedlikeholdsarbeider på verdenskulturminnet. Stiftelsen Bryggen benytter anledning til å takke Bergen kommune for tildelingen i 2020.

Brannvern- og sikring Arbeidet koordineres av brannvernleder. Oppgavene er bl.a. å føre ukentlig kontroll med sprinklersentral og å holde kontakten med brannvesenet vedr innsatsplaner. I år ble det avholdt to større brannøvelser der Bergen brannvesen testet sine mannskaper og Bryggen fikk testet sine evakueringsplaner. Stiftelsen arrangerer lokale brann- og evakueringsøvelser for alle som er leietakere på Bryggen, der også andre (eksterne) leietakere på Bryggen får anledning til å delta. Bruk av Brannboken er i 2020 kommet godt i gang, og er også anvendt for å nå leietakerne i forbindelse med smitteverntiltak.

Sikkerhetsrådet drøfter forhold rundt brannverntiltak og sikkerhet på Bryggen som eierne kan koordinere. Brannvernleder og direktør møter for Stiftelsen Bryggen.

Nytt plankedekke legges: Rasmus Nygaard og Martin Aavik i aksjon.

HMS-arbeid

Verneombud i 2020 har vært Runar Grønlie. Stiftelsen har avtale med Salutis-senteret i Sandviken, bl.a. om vernerunder, førstehjelp, vaksinasjon og helseoppfølging mv. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen Bryggen har i 2020 blitt godkjent som Miljøfyrtårnvirksomhet.

Ansatte

(fast personale ved utgangen av 2020):

Bernt-Håvard Øyen, direktør

Christian Senneseth, forretningsfører

Agathe Hoff, arkitekt

Hege Johansen Hauge, renholder

Sondre M. Andersen, tømrer

Jostein Henriksen, tømrer

Inge Johan Børve, tømrer

Rune Hofslundsengen, snekker

Arne Hopland, tømrer

Rasmus Nygaard, tømrer/vaktmester

Marius T. Røbech, tømrer

Pål Gangstøe, tømrer/brannvernleder

Tom Gangstøe, tømrer

Runar Grønlie, adm./arkiv, leietakere, vedlikehold

Martin Aavik, tømrer

Victor M. Tombre, tømrer

Rita Bakken Larsen, adm./formidling

Stiftelsens styre

Stiftelsens styre ved utgangen av 2020 var:

Kim F. Lingjærde, styrets leder

Gudrun Mathisen, nestleder

Helge Tveit, styremedlem

Bente Mathisen, styremedlem

Jan Thore Urheim, styremedlem

Petter Andreas Visted, styremedlem, Bryggens Venners representant

Janicke Runshaug Foss, styremedlem, Bryggens Venners representant

Sondre Andersen, styremedlem, ansattes representant

Vigleik Mathisen, styremedlem, Fortidsminneforeningens repr.

Fagutvalgets medlemmer

Tryggve M. Fett (leder)1, Gudrun Mathisen, Bente Mathisen, Siri S. Lexau, Jan Lohne

Tom Gangstøe, Agathe Hoff (sekr.), Kim F. Lingjærde, Bernt-Håvard Øyen

Økonomi- og administrasjonsutvalgets medlemmer

Kim F. Lingjærde (leder), Jan-Thore Urheim, Helge Tveit, Bernt-Håvard Øyen (sekr.)

Styremøter

Det har i 2020 vært avholdt 6 ordinære styremøter. Antall saker til behandling har vært 44.

Revisor

Statsautorisert revisor Astri Vårdal reviderer

Stiftelsen Bryggens regnskaper.

1 Tryggve M. Fett døde 31.12-20

Det handler om å snu utfordringer til muligheter

kpmg.no

MOLVIK GJØR «ALT» I EGET H US! RE KL AME ● TRYKKE RI ● ESKE FABRIKK

Kreative medarbeidere hjelper din bedrif t i å nå sine mål g jennom rik tige kommunikasjonsløsninger.

KONTAK T OSS FOR EN «PITCH» – DET K AN L ØNNE SEG!

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

ELEKTROENTREPRENØREN ISENTRUM

Spesialavtale

Chr. Michelsens gate 9, 5012 Bergen - Tlf. 55 90 44 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

autorisert elinstallatør

Kjøp løsmasser i BigBags: Jord, bark, singel, grus, pukk, sand, elvestein m.m

vern

Universitetet i Bergen ønsker å støtte arbeidet med

«Verdig bevaring av Bryggen for fremtiden»

Det handler om å snu utfordringer til muligheter

Vi har foredragsvirksomheten

FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller

Vi har foredragsvirksomheten

FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

BRYGGENS VENNER

Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen

Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN

Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen

Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no