ÅRBOK 2023
BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN
INNHOLD
Målsetting for Bryggens Venner
Målsetting for Stiftelsen Bryggen
Leder Bryggens Venner
Leder Stiftelsen Bryggen
Raskt tilbake til normalen: Høye besøkstall på Bryggen
Bryggen før og nå
Nei og nei - nå telte han deg også
og årsberetning fra Bryggegruppen
Tre metoder for å restaurere bjelkelag ved istandsetting
Bryggen på frimerker, mynter og postkort
Hansakogg – litt om fartøyet
40 år med stein på Bryggen – Bergen Steinsenter
eller Bygdøy?
STØTTEANNONSØRER OG STØTTESPILLERE
Anders O Grevstad • AS J. Ludwig Mowinckels Rederi • Bara • Bryggen Husflid AS Bryggen Tracteursted • Campelen på Bryggen • Finnegården Hotel & Restaurant Fløibanen AS • Friele Gruppen • Glass Thomsen • Handelsbanken • Informativ.no J. H. Nævdal Bygg AS • Laksevåg elektro • Runway-Norway • Steinsenteret, Åsane Sand og singel • TING • Universitetet i Bergen • H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond • Teknisk Industrivern AS • Bergen Storsenter ANS Radisson Blu • Audhild Viken • VVS-RØR AS • Caverion • Visit Bergen Enhjørningen • Shearwater.
Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune. Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.
2
3
3
4
5
6
8
10 Motstand
Theta 20
22 Nordlandshandelen 28
32
33
36
koster:
Bybanen
Reisebrev frå Island september 2023
37
38 Årsberetning for
Venner 40
Minneord Hans Emil Wergeland Lidén
Bryggens
44
45 Årsregnskap
52
54
57
60
Bryggen
Bryggens Venner
Årsmelding fra Stiftelsen Bryggens styre 2022
Resultatregnskap for Stiftelsen Bryggen
Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen
FOR
Trykksak 241 450
BYRÅDSAVDELING
KULTUR, VDELING NÆRING,
IDRETT OG KIRKE SVANEMERKET
MÅLSETTING FOR BRYGGENS
VENNER
I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.
Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av
verdenskulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.
Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidragsytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.
MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN
Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedalsgården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende området begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffersone. Stiftelsen eier i dag 42 av Bryggens 66 fredede bygninger.
For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet:
- Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.
- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.
- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.
- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.
- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.
- Fremme forskning om Bryggen, dens byggeskikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.
- Formidle kunnskap og forskningsresultater.
- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.
Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.
3
BRYGGEÅRET 2023
Bryggens Venner har hatt et normalår i 2023, bortsett fra hektisk aktivitet som gjelder Bybanen, Bystyret og senere valget, som endte med nytt politisk styre og partier inn i samarbeid med Høyre. Disse viktige mindre partiene har krevd ny utredning for tunnel-alternativ, til det helt håpløse forslaget forrige byråd la frem, kun egnet til å fremme dagalternativet.
PETTER A. VISTED, STYRELEDER BRYGGENS VENNER
Til alt hell har bryggegruppen, ledet av Janicke R. Foss, kunnet fremme gode og helprofesjonelle løsninger, langt forbi bybanekontorets egne ingeniører sine forslag, sikkert bundet av et klart mandat. Mer om dette inne i Årboken.
Men – Bryggens Venner er langt mer enn Bybaneaktører, ja egentlig skulle vi ikke blandet oss inn i noen politisk debatt om ikke AP-byrådet i 2015 hadde tvunget oss til aksjon.
Bryggens Venner er grunnlegger og støttespiller til både Stiftelsen Bryggen og Stiftelsen Bryggens Museum, samt at vi har nære relasjoner til Det Hanseatiske Museum.
Våre medlemmer kommer gratis inn på begge museene.
Videre har vi et mangeårig og godt samarbeid med Festningsmuseet, som sender videregående-skoleelever over til vårt Theta-museum. Slik får vi fremmet museet og fortalt om Verdensarvstedet Bryggen. Stor takk til alle guidene på museet vårt.
Hvert år prøver vi å reise i hanseatenes eller tørrfiskens fotspor, noe vi har gjort i nærmere 15 år, med stor suksess, takket være helprofesjonelle reiseaktører og vår egen fagspesialist, Jan H. Sunde, som i tillegg har ansvar for vår Årbok –igjen stor takk til ham.
Årets (2023) vellykkete reise gikk til Riga – en av de viktigste Hansabyen i Hansaforbundet og Latvia.
For å komme tettere på vår egen historie, har vi i flere år kjørt «Bli kjent med din Brygge»-møter, hvor vi henter de beste formidlere av historier om
Bryggen gjennom tidene, bygningene, hanseatene, tørrfisken, nordlandsfarten, livet før og etter Olav Kyrre, mm.
I 2024 vil året stå i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 sitt teg. 750 år er imponerende i internasjonal sammenheng – Stiftelsen Bryggens Museum åpner utstillingen den 21.05.2024. Våre medlemmer vil få egen eksklusiv omvisning. Årets (2023) Nordic World Heritage Conference var på Island. Nest års (2024) konferanse blir i Finland.
Styret har vært opptatt av å få mer utført av mange ulike aktiviteter. Deltar mange med litt, blir mye gjort, mer enn om en skal gjøre mye. Derfor har styret opprettet RG23 (Ressursgruppen 2023) ledet av Mona Koster Johannessen. Primæroppgavene blir medlemsaktiviteter og spesielt aktiviteter knyttet til verving av nye medlemmer. Det blir vårt viktigste fokusområde de neste årene.
I juni 2024 (4 uker) vil vi ta i mot 6 ungdommer (19–25 år), som skal jobbe med og for Bryggen, for å foreslå løsninger på hvordan vi skal få nye generasjoner til å verdsette og bruke verdensarvstedet Bryggen. I regi av Norsk Verdensarv Forum og i samarbeid med Hanseatisk Museum, Stiftelsen Bryggen, Bymuseet og VAkoordinatoren.
Det foregår mye spennende i Bryggens Venner, og derfor har vi gode grunner for å takke alle våre bidragsytere, som gjør dette mulig.
4
KAKER TIL BESVÆR
For å oppfylle Stiftelsen Bryggens visjon om å bevare Bryggen for fremtiden må gårdene sikres fortsatt liv gjennom istandsetting og restaurering. Det er kostbart, og vi er helt avhengige av solide bidrag utenfra for å få det til. I vår verden er ‘utenfra’ det samme som bidrag som starter med statsbudsjettets tildeling til verdensarvstedene. Deretter skal det stykket som blir Bryggen til del gjennomgå en fylkeskommunal fordeling. Kaken er mindre og de som forsyner seg er flere. Dette er utfordrende for Bryggen og for Norges ansvar overfor verdensarven.
KIM F. LINGJÆRDE, STYRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN
Da den store given for restaurering av Bryggen startet i 2000, var det med utgangspunkt i et initiativ og grundig tilstandsanalyse fra Stiftelsen og med god politisk drahjelp der daværende ordfører Ingmar Ljones var sentral. Prosjektet var forutsatt å øke til minimum 20 millioner kroner årlig. For alle praktiske formål innebar det en forutsetning om dobling av budsjettposten. Et stykke av verdensarvkaken som etter datidens målestokk kunne holde inntil tre restaureringsprosjektet i gang parallelt. Slik gikk det ikke. Det er kommet nye verdensarvsteder til. Da programmet startet, var det fire norske verdensarvsteder. I ettertid er dette antallet fordoblet. Nye steder med sine behov og krav om midler. Kaken – de totale bidragene – er økt i nominelle kroner, men kjøpekraften er kraftig redusert. Resultatet er at kaken er like stor i dag som for 25 år siden, men kampen om midlene er kraftig skjerpet: Dobbelt så mange munner å mette.
Det er når hele Bryggens stykke av kaken kommer til fylkeskommunen at alvoret setter inn. Her er det ny kake, ny fordeling. Vi er kjent med og innforstått med at alle eierne på Bryggen har eiendommer som på et eller annet tidspunkt
skal settes i stand med disse midlene. Vår bekymring går på flere plan: Tildelingspottens kjøpekraft er lavere enn i fjor og tilsvarende gjelder også for året før. Det er en uheldig trend som har pågått over de siste årene, og den går i Bryggens og Stiftelsens disfavør. Pengene går ikke uavkortet til istandsetting – slik det startet. Det er flere som står klare med kniven; verdensarvkoordinatoren betales over denne posten. Flere poster som tidligere har vært egne bidrag fra Fylkeskommunen er nå inkludert i festen. Dette er en særdeles uheldig utvikling: Alle istandsettingsprosjektene har fått redusert tildelingene, og det får som konsekvens at ferdigstillelse skyves ut i tid. Gårdene blir stående med stillasene, eierne bærer faste kostnader og tap av utleie i lengre tid. Det kan, i ytterste konsekvens, medføre perioder med stans og permitteringer.
Dette er politikermat: Kaken må bli større. Vi kommer ikke i mål med istandsettingen av Bryggen hvis dagens trend får lov til å fortsette. I 1979 forpliktet Staten seg overfor UNESCO til å gjøre alt for å ivareta verdensarven. Her er det ikke rom for løftebrudd.
5
Raskt tilbake til «normalen» - høye besøkstall på Bryggen i 2023
Raskt tilbake til «normalen» - høye besøkstall på Bryggen i 2023
Bernt-Håvard Øyen
Bernt-Håvard Øyen
Direktør, Stiftelsen Bryggen
RASKT TILBAKE TIL «NORMALEN» - HØYE BESØKSTALL PÅ BRYGGEN I 2023
Direktør, Stiftelsen Bryggen
BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN
Året 2023 er tilbakelagt og besøkstallene fremstår som svært høye, på samme nivå som de var i 2019, før korona- epidemien. Totalbesøket, basert på automatiske tellere i Bredsgården (to tellere, i front og bak i gården) indikerer rett i overkant av to millioner passeringer. En teller i Jakobsfjorden er for tiden koblet ut på grunn av istandsettingsarbeider. Trekker vi fra estimert egentrafikk (tilsvarende alle passeringer i januar x 12) kan man legge til grunn at den samlede turisttrafikken inn i passasjene på Bryggen er på 1,53 mill. besøkende. Dette er store tall! I underkant av 50% av besøkstrafikken er cruise.
Året 2023 er tilbakelagt og besøkstallene fremstår som svært høye, på samme nivå som de var i 2019, før korona- epidemien. Totalbesøket, basert på automatiske tellere i Bredsgården (to tellere, i front og bak i gården) indikerer rett i overkant av to millioner passeringer. En teller i Jakobsfjorden er for tiden koblet ut på grunn av istandsettingsarbeider. Trekker vi fra estimert egentrafikk (tilsvarende alle passeringer i januar x 12) kan man legge til grunn at den samlede turisttrafikken inn i passasjene på Bryggen er på 1,53 mill. besøkende. Dette er store tall! I underkant av 50% av besøkstrafikken er cruise.
Året 2023 er tilbakelagt og besøkstallene fremstår som svært høye, på samme nivå som de var i 2019, før korona-epidemien. Totalbesøket, basert på automatiske tellere i Bredsgården (to tellere, i front og bak i gården) indikerer rett i overkant av to millioner passeringer. En teller i Jakobsfjorden er for tiden koblet ut på grunn av istandsettingsarbeider. Trekker vi fra estimert egentrafikk (tilsvarende alle passeringer i januar x 12) kan man legge til grunn at den samlede turisttrafikken inn i passasjene på Bryggen er på 1,53
mill. besøkende. Dette er store tall! I underkant av 50 % av besøkstrafikken er cruise.
Sommertrafikken er tett, 2/3- deler av besøkstrafikken skjer i månedene juni, juli og august. Det som særpreger året 2023 er at den største besøksveksten på Bryggen har vært i høstmånedene oktober og november. Dette er et mønster som speiler de store trendene i reiselivet, med en betydelig økning av trafikken i skuldersesongene,
Sommertrafikken er tett, 2/3- deler av besøkstrafikken skjer i månedene juni, juli og august. Det som særpreger året 2023 er at den største besøksveksten på Bryggen har vært i høstmånedene oktober og november. Dette er et mønster som speiler de store trendene i reiselivet, med en betydelig økning av trafikken i skuldersesongene,
Sommertrafikken er tett, 2/3-deler av besøkstrafikken skjer i månedene juni, juli og august. Det som særpreger året 2023 er at den største besøksveksten på Bryggen har vært i høstmånedene oktober og november. Dette er et mønster som speiler de store trendene i reiselivet, med en betydelig økning av trafikken i skuldersesongene.
Bryggen, besøkstall 2005-2023
Bryggen, besøkstall 2005-2023
Bryggen, besøkstall 2005-2023
Totalt antall besøk Turister (totalbesøk - egentrafikk) Cruiseturister Bergen
Totalt antall besøk Turister (totalbesøk - egentrafikk) Cruiseturister Bergen
Totalbesøk per måned, Bryggen, 2023
Totalbesøk per måned, Bryggen, 2023
Totalbesøk per måned, Bryggen, 2023
6
0 500000 1000000 1500000 2000000 2500000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 450000 500000
April Mai Juni Juli AugustSeptember
Januar Februar Mars
Oktober November Desember
0 500000 1000000 1500000 2000000 2500000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 450000 500000 Januar
AugustSeptember
Februar Mars April Mai Juni Juli
Oktober NovemberDesember
7
Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv
BRYGGEN FØR OG NÅ
RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN
Bryggestredet tok form i andre halvdel av 1960-tallet. I Bellgården ble bygning 7f revet. Samtidig foregikk det istandsettingsarbeider på steinkjellerene 6–7c og 7g. Foto: Hansteen/SB 1969.
8
Turistene flanerer i området. Bygningsmassen fremstår velholdt. Vi ser bl.a. at bølgeblikktak er erstattet av steintak. Foto: BHØ/SB mars 2024.
Brannen i 1958 ødela helt fire bygninger i Søndre Holmedal, to i Nordre Holmedalen og gjorde også stor skade på flere bygninger i Bellgården. Bygning 6f i Jakobsfjorden måtte tas ned i forbindelse med etablering av Bryggestredet og ble fra 1972-75 gjenreist på branntomten i Nordre Holmedalsgård. Her er foto fra arbeidet med å reise taksperrer. Foto: Hansteen/SB 1972.
Bygning 6f har ved hjelp av et trappehus mot bygning 8b og tilpasning mot bygning 8e fått en god plassering. Foto: BHØ, mars 2024.
9
«NEI OG NEI - NÅ TELTE HAN DEG OGSÅ 1 »
- Litt om den bygningsmessige
beholdningen av Bryggen2
Stiftelsen Bryggen får ofte spørsmål om hvor mange hus som blir tatt vare på her på Bryggen og hvor mange bygninger som i sin tid hørte med til handelskontoret.
Første spørsmål skulle tilsynelatende være enkelt å svare på, men et fyllestgjørende svar fordrer en del presiseringer. Store og små hendelser og bruksendringer har gjort sitt til at antallet bygninger på Bryggen har variert opp igjennom tidende.
BERNT-HÅVARD ØYEN• DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN
Passasjene og bryggene
I dag finnes bevart restene av følgende passasjer 3 på Bryggen, regnet fra nord mot syd:
• Bugårdens passasje (bevart rester av den vestlige, nedre del)
• Bredsgårdens passasje (hoveddelen av passasjen opp til Øvregaten er bevart)
• Enhjørningsgårdens passasje (bevart opp til Bryggestredet)
• Svensgårdens passasje (hovedtyngden av passasjen opp til Bryggestredet og Schøttstuen er bevart)
• Jacobsfjorden/Bellgårdens passasje (bevart så godt som hele passasjen opp til Bryggestredet)
• Holmedalsgårdens passasje (deler går over branntomten fra 1958)
• Finnegårdens passasje (bevart rester av den vestlige, nedre del)
Å starte med å liste opp de gjenværende passasjene, fra kaikant mot Vågen og opp til Øvregaten, er ikke tilfeldig. Koblingen mellom fartøy på Vågen, brygger og bygningsmassen med varelager er i grunnen det aller viktigste – konstituerende for Bryggens funksjon i mer enn åtte hundre år. Konnotasjonen er sentral for at Bryggen er på verdensarvlisten som objekt nr. 59. I dag brytes koblingen av fritidsbåter, veitrafikk og fortau, busskur, serveringssoner, lysmaster, m.m. For handelsstuene utgjorde bryggekant og plattinger med kai-skur antakelig det mest verdifulle arealet mellom sjøen og
1 Tittel hentet fra «Geitekillingen som kunne telle til ti» (Alf Prøysen)
fremste huset i garden. Området både var og oppfattes fortsatt å være en del av gardsgrunnen, og det har også vært startpunktet for etappevis utfylling utover i retning marbakken4
Om vi regner inn fire allmenninger var det midt på 1800-tallet for Bryggen hele 18 vest-østforbindelseskorridorer mellom Vågen og Øvregaten. Av disse atten gjenstår i dag kun fire passasjer som rimelig intakte (Bredsgården, Enhjørningsgården, Svensgården og Jacobsfjorden/Bellgården), tre passasjer er delvis intakt (Bugården, Holmedalsgården og Finnegården), mens de vestlige delene hviskes stadig mer ut. Videre finnes tre sterkt modifiserte «allmenninger»; Dreggen-, Nikolaikirke- og Vetrlidsallmenning. Auta-, Bua- og Breide- og Mariaallmenning er blitt historie.
Allerede Bjørgvins bylov fra 1276 angir sentrale vidde-mål for både bryggene, streder, allmenninger og veiter, målstørrelser til tomter som i all hovedsak er blitt beholdt opp gjennom tidene og som fortsatt i noen grad kan oppleves på Bryggen5. Fra 1300-tallet og utover var det slik at en brygge normalt skulle ha en bredde på 6,6 m (12 alen), og være lik den bredden som strekte seg fra frontbygningene til bryggekant mot Vågen. På 1700-tallet, etter den store bybrannen 19. mai 1702, er det 16 individuelle bryggeplattinger og garder som gjenoppbygges. For Kontoret og gards-strukturene, ble disse i all hovedsak reetablert på de samme tomtene, med noen få
2 I romanen «1984» beskriver George Orwell et samfunn basert på total offentlig kontroll over all informasjon. Sannhetsministeriet omskriver historien. Hovedprinsippet er “den som kontrollerer nåtiden kontrollerer fortiden».
3 «Passasje» eller «alminnelig passage» er en benevnelse som i alle fall er benyttet fra midten av 1700-tallet i grenseforretninger, i eldre kilder brukes også begrepet «gaard» og «gaardskleve» om den felles adkomst/inngang til de ulike stuer og andre bygninger, mellom bryggekant og Øvregaten. Smale passasjer omtales gjerne som «smit».
4 Herteig 1985.
5 Ersland, G. A. 2005, 2011.
10
unntak. Noen tomter ble liggende ubebygde i en del tiår. Gårdene hhv. lengst mot nord (Gullskogården) og syd (Finnegården), ble gjenoppført på to av Kontorets ledige tomter, tomter som hadde lagt øde siden storbrannen på Bryggen i 1476.
Dessverre, vil mange hevde, det aller meste av «brygge-møbleringen» fra frontbygningenes fasade og ut til kaikanten er etappevis blitt sanert. Vel kan man hevde at gardsklevene og gardssymbolene er blitt tatt rimelig godt vare på for de gjenværende gardene. Trekaiene, plattingene og passasjer med helleganger og ulike typer gulvdekke, vippebommer, kaiskur og priveter, derimot, er blitt fjernet, særlig gjennom kai-utvidelsene i to trinn fra sør mot nord6. Både i forkant og etterkant av kai-utvidelsene foregikk det små og store fornyingstiltak; bl.a. vann- og avløpsledninger, gassledninger, elektriske ledninger, telegrafledninger og telefonkiosk, veg- og fortau, parkeringsplass, trikkespor, kjøreledning, godstogspor, lystmaster, kummer, busskur, brolegging etc., omkalfatring av havnen. Lesbarheten og opplevelsen av Bryggen som havnekulturminne ble dermed sterkt redusert, men noen få, viktige spor er det fortsatt mulig å få øye på. I 1905–06 ble skur 11 - havneskuret - satt opp langsmed kaien foran nordre del av Murbryggen, det representerer i dag et verdifullt minne om «fjordabåt-trafikken» og bygningen er fredet. Skur 9 og 10 ble reist etter 2. verdenskrig, men ble revet i forkant av vegomleggingen tidlig på 2000-tallet7. Planer for utforming, sikring av spor og for lokal forvaltning ble lagt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet i 20068 Den ytre avgrensing av kaikant, slik den bl.a. ble liggende etter 1476-brannen, ble markert ved bruk av et impregnert tredekke, og frontarealet skulle være fotgjengerprioritert og formidlingsrammene skulle styrkes. Langt fra alle planer er blitt fulgt opp, tross mange gode intensjoner!
Man kan kanskje si det slik; Det er et paradoks at til tross for nært innpå 100 år med fredningshistorie og 45 år som verdensarv, så har Bryggen med kaier, skur og vippebommer og med en rekke viktige historiske spor blitt utradert, mens Handelskontorets gjenværende bygninger har
blitt sikret og flere av disse har blitt godt ivaretatt – selv om det bare må erkjennes at mye istandsetting gjenstår. Verdifulle elementer for nettopp å kunne formidle historien om den hanseatiske handelshistorie og stapelhavnfunksjonen, er i flere omganger blitt utradert – og/eller står i fare for å bli det9. Fortsatt finnes det muligheter for at frontarealet kan utvikles for en klar og tydelig formidling og presentasjon – og at det historisk unike havnekvarteret i kontekst får anledning til å komme til sin rett. Med frontarealene som tung-transport-korridor velger man å gå i motsatt retning, og sammenhengene svekkes.
Kort oppsummert: Kort oppsummert: 6 av passasjene på Bryggen er i noen grad bevart og man har klart å ta vare på 10 av de langstrakte gårdsrekkene, om Finnegården i syd holdes utenfor. Enhjørningsgården er den eneste enkeltgården som fortsatt er bevart, mens Bredsgården, Svensgården og Jacobsfjorden/Bellgården fremviser grunnstrukturen i Bryggens dobbeltgårder. Enkeltbygninger i Bugården og Holmedalsgården er i noen grad bevart, disse to gårdene bærer dog sterkt preg av brannene i hhv. 1955 og 1958.
Bryggen og bryggegårdene
Midt på 1700-tallet viser flere kilder til følgende garder10 på Bryggen (fra nord mot syd):
Guldskoen (dobbeltgard)
Søster Gaarden (enkeltgard)
Engel Gaarden (dobbeltgard)
Bu eller Boe Gaarden (dobbeltgard)
Breers Gaarden (dobbeltgard, tre frontbygninger)
Einars Gaarden (enkeltgard)
Svens Gaarden (dobbeltgard)
Jacopsfiorden-Bel Gaarden (dobbeltgard)
Holmedal (dobbeltgard)
Kappen (enkeltgard)
Kiøbmands Stuen, Kiøbmans Gaarden (dobbeltgard)
Sole Gaarden (enkeltgard)
Revels Gaarden (enkeltgard)
Leppen (dobbeltgard)
Bratten (dobbeltgard, tre frontbygninger)
Dramshusen (dobbeltgard)
Fine Gaarden (dobbeltgard)
5 Ersland, G. A. 2005, 2011.
6 Jf. fagnotater av A. Skivenes og G.A. Ersland i høringssvar reguleringsplanutkast, Stiftelsen Bryggen des. 2022.
7 Bergen kommune 2006.
8 Bergen kommune 2003.
9 Ersland, G.A. 2014.
10 Brattegard, O. 1944.
11
1. Utsnitt av Scholeus-stikkett (ca. 1580) med Bryggen sentralt plassert. Kilde: UiB, Marcus.
2. Utsnitt av J.J. Reichborns prospekt av Handels-Contoiret udi Bergen, tillige med endeel av den Østre Part af Staden og Havnen (1768). Kilde: Byarkivet.
Totalt var det i år 1768 30 frontgavler vendt mot Vågen mellom «Vetrlevs- og Dregs alminding». Av disse var 12 dobbeltgårder og 5 enkeltgårder.
Sist på 1800-tallet ble det til disse gårdene og stuene talt opp en børsbygning og i alt 16 kaiskur, dels med egne priveter og småboder (28 bygninger), dels med egne priveter og småboder. Og mye tyder på at slike kai-skur var i bruk tidlig.
I Scholeus-stikket fra 1580-tallet er det f.eks. illustrert 8 kaiskur og 12 vippebommer, men det er vel ganske tvilsomt at gjengivelsen gir et korrekt bilde av antallet (Fig.1).
I 1615, hvorfra den eldste samlede oversikt over handelsstuer på Kontoret foreligger, regner man at det totalt var 119 handelsstuer på Bryggen. Rett før bybrannen i 1702 var det totalt 78 stuer i drift. I 1735 var det tilbake totalt 52 aktive handelsstuer på Kontoret. I 1746 døde Kong Christian 6., og i 1747 ble Kontorets privilegier (fra 1673) stadfestet og fornyet, men på dette tidspunktet var bare fire av 58 stuer i drift eid av kjøpmenn fra hanseatiske byer. De andre handelsstuene var “borgerstuer” eid av kjøpmenn med borgerskap i Bergen. Den siste «tyske» stue var i drift frem til 1766 (Helle et al. 1981, Fossen 1995). I 1754 ble «Det norske kontor» på Bryggen stiftet til avløsning av «Det hanseatiske kontor». «Det norske kontor» var i virksomhet frem til 1899.
Stue-nummer i kombinasjon med gårdsnavnet er den grunnenhet som historisk har vært benyttet på Bryggen, bl.a. i målebrev og i brann-
takster, enheter som dels var i bruk til langt ut på 1900-tallet. I 1767 hadde f.eks. Bugården 3 stuer, Bredsgården 6 stuer, Enhjørningsgården 3 stuer, Svensgården 4 stuer, Jacobsfjorden/Bellgården 5 stuer og Holmedalen 5 stuer. Til en stue hørte det med rettigheter og plikter i den respektive gård, og det hørte med tilkomst fra stue og lager til kaikant, et eller flere pakkboder, lagerrom, svalganger, selve handelsrommet – stuen, og gjerne også klever, arkhus og trappehus, samt andeler i kaiskur, Schøtstuen og ildhus.
Arkitektene Einar Mørk og Elin Thorsnes har ved bruk av ulike kilder gjort opptelling av antallet bygninger, slik status var sist på 1800- tallet. Oversikten deres angir 223 bygninger i stort og smått (Mørk 2023). Færre enn tredjeparten av disse bygningene er i dag bevart (Tabell 1). Omog sammen-bygging, oppsett og riving av tasker og skur osv., sier oss at en slik telleøvelse langt fra er rett frem, det er svært vanskelig å få et komplett bilde. Arkitekt Kiellands detaljerte tegninger over stuer, boder, kjellere, Schøtstuene, ildhus, kaiskur mv. fra slutten av 1890-tallet sammen med Koren Wibergs opptegnelser fra samme tid samt tiltagende fotodokumentasjon gir likevel et rimelig godt underlag.
Forfall, sanering og tidlige bevaringstanker Mot slutten av 1800-tallet, før man startet rivningen av søndre del av Bryggen, var det 29 front-røster vendt mot Vågen (Kappen var da
12
Figur
Figur
allerede revet). Helt i nord hadde man Guldskoens murtaske (Dale fabrikker fra 1884) og helt i sør lå Finnegårdens murtaske fra 1877 (Hanseatisk museum). Foran den ca. 300 m lange svakt buede fasaderekke med de karakteristiske gavler lå kaien med «hoper», vippebommer og vareskur/kaiskur. Det var i høyeste grad et særpreget og malerisk/fotogent havnekvarter.
Men flere farer lurte; I 1899 gjorde bl.a. Bergen bystyre vedtak om å rive alle gårder sør for Nikolaikirkeallmenningen. Bryggen ble av mange, også flere av eierne, sett på som uhensiktsmessig i forhold til ønsket om ny bruk. På 1870-tallet og de påfølgende tiårene startet dermed en omfattende bruksendring av Bryggen, fra lager- funksjoner til sentrumsbutikk for by/ regionhandel. De «neo-hanseatiske» bygningene sør på Bryggen ble bygget i perioden 1902–1913, etter sanering av de 6 sydlige gårdene på Bryggen. Finnegården ble i noen grad bevart.
Erkjennelsen av hvilken stor verdi Bryggen kunne ha som bevart kulturminne var likevel i emning i perioden 1870–1920. Nevnes må bl.a. Johan Wiberg Olsen og sønn Christian Koren Wibergs fremragende arbeid med Hanseatisk museum og Bryggens historie, historiker Yngvar Nielsens mange reisebrev, avisartikler og bøker om Tyskebryggen, og Fortidsminneforeningen med bl.a. Haakon Shetelig og Harry Fett i spissen, og med mange gode lokale «bryggenambassadører» i tillegg.
I tråd med «Fredningsloven» ble flere bygninger i Bergen fredet i 1927, m.a. Det gamle Rådhuset, Stiftsgården, flere bygninger i Strandgaten og de følgende eiendommer på Bryggen: Finnegaarden 1 a–b, 2a og 6a. Holmedalsgaarden 1–7, Belgaarden 1–3, Jacobsfjorden 4,5,6 og 8, Svendsgaarden 1–5, Bredsgaarden 1–7, Enhjørningegaarden 1–4, Bugaarden 1–6, Engelgaarden 1a–c, 2 og 3, Søstergaarden 1–4 og Guldskogaarden 1-2. Fredningsvedtaket av 23. april 1927 ble tinglyst 27. mai samme år. Bryggen fra Nikolaikirkeallmenningen til Dreggsallmenningen ble fredet, men noen bevaring var på ingen måte sikret. Fra kommunalt hold var det i grunnen svært liten forståelse for bygningsfredningen som man til dels oppfattet å stå i direkte motstrid til et ønske om videre sanering av de nordre bryggegårdene.
Riksantikvar Harry Fett skriver om Bryggen (1937): « ... I sin nuværende form er Bryggen opført efter den store brand i 1702. Men bl.a. på grunn av de innviklede eiendomsforhold og den handelstradisjon som gjennom århundrer hadde festnet sig, blev gårdene gjenopbygget i hovedsaken som før, dvs. på gammel norsk middelaldervis … Takket være de tyske kjøpmenns konservatisme har vi her, som det eneste sted, bevart karakteren av et helt middelaldrig byparti. Det er dette som gjør Tyskebryggen til den viktigste bydel i Norge, historisk og nasjonalt sett ... »
Så fulgte de omfattende skadene etter eksplosjonsulykken i 1944 og bryggenbrannene i hhv 1955 og 1958, som sterkt desimerte gjenværende bygningsmasse i hhv. nord og syd. I tillegg fortsatte bruksendringene, der særlig ominnredning fra lager til butikker og fra stuer, klever og boder til kontorer/ arbeidsværelser førte med seg til dels store ombygginger (Mørk 2023).
Stiftelsen Bryggen etableres
I kjølvannet av utgravingsarbeidet på Bryggen skjedde det flere ting. Diskusjonene om sanering eller sikring og forsterket vern av gjenstående bygningsstrukturer var langvarige, og de var mange, og ledet opp til etableringen av Stiftelsen Bryggen. Hva slags gjenoppbygging, vernetiltak og bruk man kunne se for seg på de gamle branntomtene ble et annet viktig spørsmål. Etableringen av Bryggestredet ble bl.a. et sentralt tema for den gjenværende Bryggens videre utvikling utover på 1960-tallet og tidlig 1970-tall. Arkitekt Hansteen har i heftet «Bryggen i Bergen. Bevaring og restaurering», oppsummert den bygningsmessige status og utfordringer per 1971, der han angir at 61 av de gjenværende bygningene skal bevares, og at Stiftelsen Bryggen ved utgangen av 1970 eier 27 av de 61 bygningene (Hansteen 1971, s. 13). Formodentlig har Hansteen utelatt bygningene i Finnegården, og han har heller ikke tatt med bak-bygningen i Enhjørningsgården 3g (som i opprinnelig plan var tenkt sanert), samt gjennomslagsbygningen i Bredsgården 1–2a. Derimot har han anført at man er i gang eller har gjennomført flyttingen av de tre bygningene Jacobsfjorden 6f (til Holmedalsgården), Jacobsfjorden/Bellgården 6–7c (til Holmedalsgården) og Jacobsfjorden 6g (fremover i Jacobsfjorden). Istandsetting og sikring av de bygningene med svakest tilstand –og som stod til nedfalls, måtte naturlig nok prioriteres først (Lidén 2012).
13
58 bygninger skrevet inn på verdensarvlisten i 1979
Da Bryggen ble innskrevet på verdensarvlisten
(World Heritage Site, WHS) i 1979 etter søknad innsendt i 197811 (Lavik 1978) kan man lese følgende på s. 2:
«The buildings (58 remaining) are mostly three storied gable houses .... ». Tallet 58 repeteres også i kapittelet «Juridical data» på side 7, der det angis at 28 bygninger eies av Stiftelsen Bryggen og at 30 bygninger eies av 8 private eiere. I søknaden til UNESCO er det lagt ved et eiendomskart (1:1000) som viser ett referansenummer per tomt og gård og det er lagt ved ett tilstands- og restaureringskart datert 1. april 1978 (skisse ved arkitekt H.J. Hansteen). De to kartene er nok bakgrunnen for at man kom frem til tallet 58. Gjennomslagsbygningen i fronten av Bredsgården 1–2a er ikke ført opp som egen bygning, og bygning 6d og 6e i Jacobsfjorden synes å være talt opp som ett bygg. Gjennomslaget i 2e mellom Enhjørningsården og Bredsgården var på dette tidspunkt ikke etablert, og det var ikke helt klart hvilke bygningsmessige tiltak som måtte gjøres. Hvorvidt Pütterstuen og Tracteurstedet i opptellingen er blitt oppfattet som egne bygninger, fremstår usikkert.
I Finnegården er det interessant nok sjøstuen (1a) og den bakenforliggende landstue (1b) som er tatt med ved innskrivingen, mens tasken sydøst for sjøstuen er utelatt. Ved ombygging og bruksendring til «Det hanseatiske hotell» måtte bygning 2a ”avfredes” og bakbygningene ble dermed utelatt som en del av verdensarven. «Feil-tellingen» ved innskrivingen, bl.a. med Finnegårdens bygningsmasse, ble imidlertid forsøkt korrigert etter ICOMOS sin evaluering av Bryggen i 1999 og Bergen kommune v/Byantikvaren sendte i 2005 inn til UNESCO et revidert kart, med deres fortolkning av verdensarvens
fysiske avgrensning (Fig. 4). Vi ser at daværende parkeringsareal, fortau- og veibane rett foran frontbygningene og resten av arealet er holdt utenfor verdensarvområdet.
Et nytt kart ble tegnet av Bergen kommune som planmyndighet i 2021. Sammenlignet med den fysiske avgrensingen i 2005 ser vi at det har foregått flere justeringer av grensene for kartet (Fig. 5) i 2021 12Endringene er – så langt vi kjenner til– blitt foretatt uten eiernes kjennskap eller medvirkning.
Figur 4. Avgrensing av WHS Bryggen (rosa farge og streker) etter Byantikvarens kart i periodisk rapport for Bryggen til UNESCO i 2005/06.
Nye rettinger etter innskrivingen
På UNESCOs offisielle sider om Bryggen etter Periodisk rapportering i 2013 står følgende å lese:
Bryggen, the old wharf of Bergen, is a reminder of the town’s importance as part of the Hanseatic League’s trading empire from the 14th to the mid-16th century. Many fires, the last in 1955, have ravaged the characteristic wooden houses of Bryggen. Its rebuilding has traditionally followed old patterns and methods, thus leaving its main structure preserved, which is a relic of an ancient wooden urban structure once common in Northern Europe. Today, some 62 buildings remain of this former townscape.
Figur 3.Faksimile fra den engelske innskrivningsteksten i søknaden til UNESCO fra 1978. Her inngår stue-adressering (jf. fredningsvedtaket 1927).
11 Daværende Riksantikvar Stephan Tshcudi-Madsen var en sentral pådriver for nominasjonen, med Stiftelsen Bryggens formann Asbjørn Herteig og konservator Hordaland fylkeskommune Per Jahn Lavik som gode medspillere. Lavik førte søknaden i pennen. Tschudi-Madsen ble Riksantikvar i 1978, samme år som nominasjonen ble sendt.
12 UNESCO Bryggen (https://whc.unesco.org/en/list/59/).
14
Figur 5. Avgrensing av WHS Bryggen (rosa farge) slik den finnes angitt per 2021 på UNESCOs hjemmeside.
I UNESCOs Brief synthesis (https://whc.unesco. org/en/list/59/).UN2022) står det: »Today, some 62 buildings remain of this townscape and these contain sufficient elements to demonstrate how this colony of bachelor German merchants lived and worked, and illustrate the use of space in the district». Vi ser at antall bygninger offisielt tilhørende verdenskulturminnet Bryggen økte med 4 mellom 1979 og 1999/2013/2021. Selv med hensyn til korrigeringene i Finnegården medfører tallbruken til en smule forvirring om hva som inngår i verdensarven av bygninger.
Forvaltningsplanen 2006
I den første Forvaltningsplanen for Bryggen (2006) er det i kapittel 1:3:6 gitt en oversikt over eiendomsforhold med tabell over bygninger som inngår, her er det oppgitt at det er 62 bygninger, og hvor det angis at Stiftelsen Bryggen på dette tidspunkt eier 35 av i alt 62 bygninger. Men i listen som følger med er det tatt inn 61 SEFRAK-elementer og med følgende antall bygninger per gård: Bugården 4 bygninger, Bredsgården 14 bygninger, Enhjørningsgården 6 bygninger, Svensgården 15 bygninger, Jakobsfjorden 7 bygninger, Midtbygningene 2 bygninger, Bellgården 6 bygninger, Holmedalsgården 7 bygninger.
Finnegården (m/Hanseatisk museum) vil
komme i tillegg, så da er det listet 61 + 2 = 63 bygninger. En nærmere sjekk viser at gjennomslagsbygningen i fronten av Bredsgården, 1-2a, er blitt utelatt.
Forvaltningsplanen 2021
I den hittil siste Forvaltningsplan for Bryggen for 2021–2025 (Forvaltningsplan Bryggen 2021, s. 27) står det å lese: « ... Verdensarvstedet Bryggen består av to adskilte områder, som til sammen omfatter mesteparten av de bevarte deler av Bryggen. Hoveddelen av verdensarvstedet er et areal på ca. 12 mål, 87 m bredt mot sørvest, dvs., fronten ut mot Bryggen, 110 m bredt i bakkant mot Øvregaten, og 115 til 130 m langt fra fasadene mot Bryggen og opp til Øvregaten. Dette området består av fire noenlunde intakte gårder regnet fra nord gjelder dette Bredsgården, Enhjørningsgården, Svensgården og Jacobsfjorden/ Bellgården, en delvis bevart gård – Holmedalsgården, og en fragmentarisk bevart gård –Bugården, med i alt 62 bygninger. Den andre delen av verdensarvområdet ligger 140 m sørøst for det første og består kun av frontbygningen i søndre Finnegården, inkludert det murkledte tilbygget («tasken») langs sørøstsiden … ».
I oversikten som er gitt over tilstand i bygnings massen (s. 74–76) er det totalt listet opp et antall på 63 objekter i den nordlige sonen, Finnegårdens frontbygning (to tømmer-kasser) med Hanseatisk museum og murtasken kommer i tillegg, slik at vi samlet kommer opp i totalt antall av 66 bygninger. (Tab. 2). Jacobsfjorden 6–7d har ikke et eget nummer i matrikkelen, men har fått eget nummer i Aske ladden. «Sykkelskuret» eller «mur med takover bygning» bak Hetlandkjelleren (6–7d), ble i 2018 gjenoppbygd med en ny takkonstruksjon, det gamle skuret ble revet i 1967, og ble ikke telt med ved innskrivingen i 1979 og heller ikke i forvaltningsplanen for 2006. Det kan jo diskuteres hvorvidt denne kan eller bør rubriseres som en egen bygning, men den inngår i alle fall i Forvaltningsplanens (2021–25) opplisting.
Hva er en bygning?
Normalt oppfatter man en bygning som en frittstående fast konstruksjon, og et «bygg» er en bygning under oppførelse. Bygningsdefinisjonen er ikke rett frem; De tett-i-tett-liggende bygninger på Bryggen der bruksmønsteret har endret
15
Gård (alfabetisk) Bygninger som inngår
Bellgården (6 bygn.)
Bredsgården (15 bygn.)
Bugården (4 bygn.)
Enhjørningsgården (6 bygn.)
Finnegården (3 bygn.)
7a, 7b, 7c, 7d, 7e, 7g
1-2a, 1a, 1b, 1c, 1d, 1e, 1f, 2a, 2b, 2c, 2d, 2e, 2f, 2g, 2h
Ag, Ba, Bb, Bi
3a, 3b, 3c, 3d, 3e, 3g
Sjøstue + Taske (Hanseatisk museum)
Holmedalsgården (7 bygn.) 8a, 8b, 6f, 8e, 9a, 9f, 6-7b
Jakobsfjorden (7 bygn.)
6a, 6b, 6c, 6d, 6e, 6g, 6h
Jacobsfjorden/Bellgården (3 bygn.) 6-7a, 6-7c, 6-7d
Svensgården (15 bygn.)
Alle gårder samlet
4a, 4b, 4c, 4d, 4e, 4f, 4g, 4i, 5g, 5a, 5b, 5c, 5d, 5e, 5h
66 objekter/bygn.
Herav i Stiftelsen Bryggens eie per 31.12 2023
7e, 7g
1-2a, 1b, 1c, 1d, 1e, 1f, 2a, 2b, 2c, 2d, 2e, 2f, 2g, 2h
Ba, Bb, Bi
8a, 8b, 6f, 8e, 9f, 6-7b
6a, 6b, 6c, 6d, 6e, 6g, 6h
6-7a, 6-7c, 6-7d
4f, 4g, 4i, 5g, 5d, 5e, 5h
42 objekter/bygn.
Tabell 1. Bygninger som inngår i verdenskulturminnet Bryggen. Nummerering av bygningene følger Stiftelsen Bryggen m/ «Reimers-Hansteens system» tatt i bruk fra ca. 1964, opprinnelig med romertall. Nummerering starter i NV og der a er bygning lengst mot vest. Merk at de nordligste gjenstående bygningene (med bokstaver) i Bugården i sin tid var tenkt sanert, og fikk derfor ikke tildelt tall, kun bokstaver.
seg over tid, og hvor det har vært komplekst eierskap, det har ført med seg betydelig variasjon i bygningenes utførelse. Over hundrevis av år har det ikke rent sjelden blitt foretatt modifikasjoner av opprinnelige strukturer. Vanligvis har de fleste «loft» eller laftede bygninger på Bryggen sitt eget bolverk som fundament, gjerne fire sider med laftevegger og to takflater, og det vil på grunn av fallende terreng ned mot Vågen ofte være tydelige sprang i røstene til ovenfor eller nedforliggende nabohus i gården. Noen bygninger har syllstokker og laftekasse satt på enkel gråsteinsmur. Steinkjellerne, med sine unike karakterer, er så langt vi kjenner til, bygget på pelefundamenter, småfalne furu-pæler. Bygningsmessig forekommer flere avvik fra hovedmønsteret. F.eks. er det slik at lagerbygningen 1e i Bredsgården består av to laftekasser tett i hverandre på et bruksnummer, men de to har nok langt tilbake i tid blitt oppfattet og angitt som en bygning. Bygningene har bare ett nummer i Riksantikvarens database Askeladden. Arkitekt Kiellands tegninger fra omkring år 1900 viser ingen sprang i møne eller takflater og kledningsbordene på langveggene dekker flaten til begge bygningene. Kledning og innkassing skjuler at bygningen antakelig burde vært angitt som to separate bygninger, selv om takkonstruksjon for de to «kassene» er felles.
Stolpehuset (6–7b) har f.eks. i dag ingen side-
vegger, men en stolpekonstruksjon med en ramme over som bærer et valmet tak (fire flater). Ved sin opprinnelige plassering midt i Jacobsfjorden/Bellgården hadde bygningen tidligere ytterkledning og det var innvendige bærevegger som skilte de fire rommene. Etablering av branngaten «Bryggestredet» var bakgrunnen for at bygget ble flyttet til bakre del av Holmedalsgården. Bygningen har de senere årene gjennomgått en omfattende istandsetting, der store deler av rammen, mange søyler og mye av takkonstruksjonen er blitt fornyet.
Pütterstuen, som rager opp fire etasjer som Bryggens høyeste bygning, strekker seg over Svensgårdens fulle bredde og dekker dermed to bygninger (to laftekasser) i sin grunnflate, Svensgården 4f og 5d. Skal man da telle den som en, to eller som tre bygninger? I Stiftelsen Bryggens bygningsarkiv, er Pütterstuen blitt plassert som en bygning, i mappe Svensgården 4f–5d. I Riksantikvarens database Askeladden over fredede bygg har Pütterstuen blitt angitt med to identifikasjonsnummer, altså som to bygninger. Bygningsteknisk synes dette mest korrekt, og i tillegg var det her på 1700-tallet to stuer som sist på 1700-tallet ble redusert til en. Bryggen Tracteursted med de tre bygningene 4i, 5g og 5h har fra 1965 og utover dels blitt behandlet som en enhet, der bygning 4i (Svensgårdens schøtstue) og 5g (Svensgårdens Ildhus) i noen
16
grad er sammenføyd over passasjen (Fig. 6).
Bygningsmessige forhold knyttet til disse finner bl.a. omtale hos Stiftelsen Bryggen i mappen
Svensgården 4i–5g. Byggene 4i og 5g har egne laftekasser og separate røster og 2 x 2 = 4 takflater, og bør derfor behandles som to adskilte bygninger. Bakbygningen Stallen 5h regnes også som et separat bygg. Svensgårdens ildhus og stallen (5h) er innomhus koblet tett sammen, men dette er langt fra unikt. De fleste nabohus på Bryggen har tette koblinger via svalganger, trappeløp og ulike døråpninger. Traktøren bør derfor behandles som tre bygninger. Bygningshistoriske forhold og primærkildene for Schøtstuen og etablissementet er nylig behandlet av Thorsnes (2021).
«Riggskuret» som for om lag 20 år siden ble reist på branntomten rett sørøst for bygning 9a i Holmedalsgården, og som tjener som arbeidsrom for Stiftelsens tilvirking av bl.a. lafteplank, oppljengere, bjelker, m.m., regnes som et midlertidig bygg i påvente av at byggene på branntomten skal gjenreises. Bygget er bl.a. fullsprinklet. Det telles ikke med i de offisielle bygningsoversikter, selv om det snart har vært i bruk i 20 år. Det gjør heller ikke BKKs elsentral, sydøst i «Bryggeparken».
En taske på Bryggen ble av Koren Wiberg definert som et enetasjes tilbygg oppført i stenderverk og brukt som lager, og noen slike små sidebygninger ble i andre halvdel av 1800- tallet omgjort til relativt store treetasjes bygninger (Finnegården, Gullskogården, Søstergården) med fire bærevegger. Finnegårdens taske regnes i dag som en egen bygning. Andre tasker ble revet.
Figur 6.. Skisse av Bryggen Tracteursted etter plan 1969 (Kilde: Hansteen, Stiftelsen Bryggen). Tasken foran ildhuset ble aldri gjenoppført. Bygningene 4i og 5g har hver sine laftekasser og fire takflater. De bør derfor defineres som to bygninger.
Sanering, for å tilfredsstille brannvesenets krav om å oppnå direkte adkomst til de bakre deler av Bryggen, og flytting av bygninger internt på Bryggen, som en følge av etablering av branngaten Bryggestredet sist på 1960-tallet, førte til at den opprinnelige grunnstrukturen ble modifisert. Tre bygninger ble tatt ned, lagret og omplassert (6g, 6-7b og 6f), mens bygningene/bygningsrestene av 3f, 6–7d, 7f, 8f og 9g ble dokumentert og revet. Andre bygninger (Ei, Af, Bh, Bj, Bk) som mer eller mindre overlevde storbrannen på Bryggen i 1955 måtte tas ned som en følge av bruksendring og nybygging, hvorav bl.a. flere kjellere.
Det man sikkert kan fastslå er at gårds- og bruksnummer og tomtenummer, slik de i dag foreligger, ikke er noen egnet enhet i forhold til opptelling av bygninger, da det har særlig de siste 100 år har foregått en god del sammenslåing av bruksnummer og det kan være flere bygninger på samme tomt eller bnr. Gateadressene og postens adressering av bygningene basert på matrikkelen er midt sagt et stort sammensurium, og systematikken i nummereringen er det heller ikke mulig å få øye på. Kun frontbygningene på Bryggen er utstyrt med entydige gateadresser, fra Bryggen 17 (9a–Julehuset) i sør, til Bryggen 37 (Ba-Sørensen) i nord-nordvest (Fig. 7).
Figur 7. Gateadresser samt gnr/bnr for eiendommene på Bryggen (Kilde: Bergenskart, nedlastet feb. 2024).
17
Figur 8. Bredsgårdens frontareal anno 1. verdenskrig. Merk bl.a. brostein og trillespor, platting med vippebom, kaiskur og ei jekt ved bryggekant. Stabler med ved, tønner, arbeidere, samt hest med vogn klar for transportoppdrag.
Bebyggelses- og bygningsstruktur
Tabell 2. Oversikt antall bygninger og bygningsstrukturer på verdensarvstedet Bryggen. Merk at for vippebom og kaiskur har vi i dag ingen objekter som har beholdt sin «originale posisjon». For Schøtstuene er også utelatt replikaene i Schøtstueanlegget. Kjøpmannsstuens laftekasse ble i sin tid oppført i Matre, hvor bygningen fortsatt finnes.
18
Antall, 1890-tallet Gjenstående antall per 2023 (i % av 1890-tallet) Passasjer 14 6 (43) Allmenninger 3 3 (100) Garder 16 5 (31) - Dobbeltgarder 12 4 (33) - Enkeltgarder 4 1 (25) Totalt antall bygninger 223 66 (30) - «Stue-bygninger» 62 23 (37) - «Bod-bygninger» 93 27 (29) - «Steinkjellere» 20 7 (35) - «Tasker og reisverksbygg» 24 3 (13) - «Schøtstue-bygg» 9 1 (11) - «Ildhus» 13 1 (8) Kaiskur 28 0 (0) Vippebom 16 0 (0) Kai-plattinger 16 0 (0) Kjøpmannsstuen 1 0 (0) «Hager»-ubebygde hagetomter 28 9 (32)
Hvor mange bygninger inngår i verdensarven Bryggen i dag?
Gjennomgangen viser at det både fra kulturminneforvaltningen og eierne de senere år er oppgitt ulike tall for antall bygninger på «Bryggen». En viktig grunn til spriket er nok hvorvidt man har tatt med eller unnlater å ta med «satellitten» i sør, Finnegården, med Hanseatisk museum, i Bryggen.
En helt konsistent liste over hva som inngår og som telles med betinger at man tydeliggjør hva slags bygningsdefinisjon som benyttes. Videre er det også relevant å angi hva slags formell fredning etter Kulturminneloven som foreligger for bygningen. Ved «gjen-oppføring» av en til fire bygninger på branntomten i Søndre Holmedalsgård (9b, 9c, 9d, 9e) vil f.eks. spørsmålet om formelt vern igjen kunne aktualiseres. Det er grunn til å vektlegge at det allerede i dag finnes bygninger/bygningsstrukturer innenfor verdensarvområdet på Bryggen som ikke telles med som verdensarv, men som på en god måte bidrar til at verdensarven tas vare på.
Det enkle svaret på vårt innledende spørsmål er at det i dag kan regnes inn 66 bygninger som verdensarv på Bryggen, med stort og smått. Men ut fra innskrivningen er det i høyeste grad også andre strukturer, spor og bygningselementer som må ivaretas og sikres. Knyttet til formidling og lesbarhet bør man også vurdere om noen bygninger eller bygningselementer bør gjenoppbygges. Holder man fast ved at Pütterstuen defineres som to bygninger og at muren/sykkelskuret bak Hetland 6–7d tas med i oversikten og regnes med som egen bygning, eier Stiftelsen Bryggen nå 42 av disse 65.
For et mer komplett bilde av situasjonen bør man ta med at det i «hensynssonen» finnes en replika av Dramshusens kaiskur med vippebom satt opp et stykke fra kaikant. Videre har vi det store Schøtstue-anlegget der Dramshusens schøtstue ble gjenoppført, mens kopier av Svensgårdens og Jakobsfjorden /Bellgårdens og Bredsgårdens ildhus/schøtstue ble laget og satt opp på 1920- og 1930-tallet. Hele dette anlegget stod ferdig i 1939. Kjøpmannsstuen og dens historie er bl.a. beskrevet i Ersland (2011 b).
Litteratur
Bergen kommune 2003 [red. Florelius, B. & Myrvoll, S.]. Forslag til midlertidig bruk og utforming av kaiarealet foran Bryggen. Bergen kommune, Planavdelingen og Byantikvaren [199814331/171]. 3 s. + vedlegg.
Bergen kommune 2006. Reguleringsplan Vågen, kaiene og Bryggen. 93 s + vedlegg. Bergen kommune.
Brattegard, O. 1944. Namni på dei gamle gardane på Bryggja i Bergen. Norsk Historisk Tidsskrift 33, 258–285.
Ersland, G.A. 2005. «Så langt vtt vpa siøen..» Utfylling og utbygging i Vågen i Bergen frå høgmiddelalderen og til midten av 1600-talet. NIKU Tema 14, 46–60.
Ersland, G. A. 2011. Byens konstruksjon. Universitetsforlaget, Oslo.
Ersland, G. A. 2011 b. Das Kaufmannshaus. Det hanseatiske kontorets rettslokale og administrasjonshus i Bergen. Det Hanseatiske Museums Skrifter 30, 94 s.
Ersland, G.A. 2014. «Riv Bryggen – Fortida blokkerer framtida». Foredrag på Litteraturhuset 14. januar 2014. [https://bryggenforteller.files.wordpress.com/2017/05/rivbryggen2.pdf]
Fett, H. 1937. Skal Norge miste Tyskebryggen? Fortidsminner XVI. Oslo. 41 s.
Forvaltningsplan Bryggen 2006 (red. Arild Sætre). Hordaland fylkeskommune. Forvaltningsplan, Vurdering av kulturmiljøet. Upag.
Forvaltningsplan Bryggen 2021 [2021–2025] (red. Hege Bakke-Alisøy). Bergen kommune. 155 s.
Fossen, A. 1995. Bergen bys historie. Bind II. Borgerskapets by, 1536-1800. Alma Mater Forlag. 992 s.
Hansteen, H. J. 1971. Bryggen i Bergen. Bevaring og restaurering. Notat Stiftelsen Bryggen, 68 s. + vedlegg. Helle, K., Trebbi, M. & Wiberg, H. 1981. Bryggen. Hanseatenes kontor i Bergen. Det Hanseatiske Museums Skrifter 23, 108 s.
Herteig, A. 1985. Details from the Bergen medieval waterfront. Waterfront Archeology Conferance, Northern European Towns 2, Bergen. Historisk museum, Bergen.s. 69-78.
Koren Wiberg, C. 1922. Bergensk kulturhistorie. J. Griegs forlag. 352 s.
Lavik, P.J. 1978. Nomination of Bryggen, Norway. Identification no 59. UNESCO. Paris. [Signed 5.4-1978]. 13 pp. + 3 photos + 3 maps.
Liden, H.-E. 2012. Forfall og gjenreising. 50 års jubilumsberetning. Bodoni forlag.
Mørk, E. 2023. Verdensarvstedet Bryggen i Bergen. Bidrag til Bryggens Plan og Bygningshistorie. Fagbokforlaget. 303 s. Riksantikvaren 2013. Fredningsgjennomgang Bryggen. Presisering av fredningsvedtak 23.4.1927 [Tinglyst 27.5.1927] for Bellgården, Jacobsfjorden, Bredsgården, Bugården, Svensgården, Holmedalsgården; Tyskebryggen, Bergen. Stiftelsen Bryggen 2022. Høringssvar på forslag til Reguleringsplan Bybane og sykkelvei Bergen s. – Åsane. [https://stiftelsenbryggen.no/nyheter/]. 13 vedlegg.
Thorsnes, E. 2021. Bryggen Tracteursted i nytt lys? Hva primærkildene forteller. Årbok Byggens Venner og Stiftelsen Bryggen 2020, 31–38.
19
MOTSTAND KOSTER: THETA
I fjorårets årbok fortalte jeg om Kafeen som ble til Theta-museum. Her skal vi se litt nærmere hva de gruppemedlemmene som ikke nådde til England, måtte gjennomgå - og hvordan det kostet dem dyrt å være motstandere av «den nye tid».
HELGE KAURIN NILSEN • MEDLEM I BRYGGENS VENNER
Jan Dahms illegale gruppe startet å bygge Kafeen høsten 1940 – i et vanskelig tilgjengelig rom på loftet, helt bakerst i Enhjørningsgården. Gruppen hadde fått kontakt med og var fullt operativ i forhold til den engelske Secret Intelligence Service den 2. januar 1942. I løpet av våren det året sendte gruppen rundt 60 kodete telegrammer til UK.
Opplysningen om at slagskipet Tirpitz hadde ankret opp i Fettenfjorden nord for Trondheim den 16. januar 1942 regnet gruppen for å ha vært den viktigste meldingen de sendte til London. 25. juni ble det bråstopp. For den dagen arresterte Gestapo gruppemedlemmet Kristian Ottosen i en stor aksjon som de satte i gang i Bergen og i Bergens-området – og hvor i alt femti antatte motstandsfolk ble tatt hånd om og brakt til Veiten 3. Der hadde Gestapo sitt hovedkvarter – med eget husfengsel i 4. etasje. Kristian kom til å tilbringe mange døgn i Veiten. Grov tortur var ikke mangelvare. 23 døgn ble han
værende i Veiten før han fikk overføring til Bergen kretsfengsel.
I den store rassiaen ble også Rudolf Næss arrestert. Han hadde hjulpet Kristian med en del illegalt materiale. Rudolf ble overført til kretsfengselet allerede på arrestasjonsdagen, men vi vet at hver dag i fjorten dager ble han hentet til Veiten 3 og der måtte han tåle såkalt skjerpet forhør – en evfemisme for den grove torturen. Men så bar det videre i systemet, først østover til Grini. Derifra kom Kristian av gårde i begynnelsen av desember 1942. Han ble sendt til Sachsenhausen nord for Berlin. Rudolf ble værende på Grini til september 1943.
Så snart London var orientert om Kristians arrestasjon, fikk Jan Dahm og Wenche Stenersen ordre om å dra til England. De reiste med hurtigruten til Bodø og gikk derifra østover og inn i Sverige. De ble registrert på flyktningesenteret Kjesäter den 18. juli 1942, og de kom seg videre til UK med fly, først Jan og litt seinere Wenche. Lørdag den 17. oktober satte tyske myndigheter i gang en omfattende rassia på Bryggen. Etter noen timers intens leite-virksomhet fant de Kafeen fordi en soldat falt igjennom taket like over det hemmelige rommet.
Derfor fikk resten av gruppen ordre om at samtlige skulle dra til UK. De ble enige om at
20
Jahn Dahms tegning fra høsten 1942.
Kristian Ottosen. Rudolf Næss.
Otto Kaurin Nilsen ble tilbake i Bergen.
Frank Olsen.
alle skulle komme seg til England via Oslo og Sverige. Ett medlem nektet å følge ordren, så han ble igjen i Bergen – for å være igjen som fremtidig kontakt.
Om lag to uker før den store rassiaen hadde gruppemedlemmene Hagbarth Schjøtt, Sigurd Blytt og Frank Olsen besøkt Kafeen for å hente utstyr som skulle gjemmes bort. Som hjelpesmann hadde de med seg Paul Nicolaysen, lagersjefen i firmaet Hagbart Schjøtt AS. Av de fem gruppemedlemmene som flyktet østover, ble to arrestert i Oslo, nemlig Frank Olsen og Jacob Landsvik. De ble sendt tilbake til Bergen og Gestapo i Veiten 3. Der ble Jacob Landsvik sittende i 30 døgn og nesten daglig underkastet skjerpet forhør. Forhørene fortsatte også etter overføring til Bergen kretsfengsel. Både Jacob Landsvik og Frank Olsen ble etter noen tid sendt østover igjen til Grini og til Oslo.
Den 9. desember 1943 måtte de marsjere om bord i lastebåten Moero som satte kurs for Aarhus. De hadde da fått følge av Paul Nicolaysen. Han ble arrestert av Gestapo i februar 1943. Sammen med tretten andre fanger ble de definert som NN-fanger og sendt ut på en lang og fælt utmattende togtur, frem og tilbake – og frem og tilbake – i Tyskland, Polen, Tsjekkia, Østerrike, Tyskland og til Frankrike, der de til slutt endte i Natzweiler i Vogesene-fjellene i Elsass den 5. februar 1944.
I Natzweiler hadde Rudolf Næss da vært NNfange siden begynnelsen av oktober 1943. Den 18. juni 1944 kom så Kristian Ottosen til Natzweiler, og dermed var tre av gruppens medlemmer samt to assosierte støttespillere på plass i leiren som i alt hadde huset 52.000 fanger fra den ble åpnet i mars 1942 og til den ble forlatt i begynnelsen av september 1944. 22.000 av fangene døde i det samme tidsrommet.
Samtidig som SS oppgav Natzweiler, ble alle fangene sendt med tog i kuvogner til den gamle konsentrasjonsleiren Dachau nord for München. Dachau fungerte på dette tidspunktet mest som en gjennomgangs- og fordelingsleir. «Våre» fanger endte opp på transport i forskjellige retninger: Rudolf, Kristian og Frank til Dautmergen, der Frank døde av underernæring, slit og sykdom allerede i november 1944. Han etterlot seg kone og et ett år gammelt barn. Kristian ble sendt videre til sykeleiren Vaihingen, og Rudolf ble returnert til Dachau. Jacob endte opp i Gusen og Mauthausen i Østerrike. Paul fikk den lengste ekstraturen – til Neuengamme, Gross-Rosen, til ulike leirer ved og i Nordhausen i Harz, og endelig til Bergen Belsen.
I april ble fire svekkete overlevere samlet opp av De hvite bussene og transportert nordover som skygger av seg selv, først til oppsamling i Neuengamme og derifra til Sverige. De hadde alle måttet betale en høy pris for den motstanden de hadde ytt mot de tyske okkupantene. – Slik representerte de store deler av de rundt 40.000 norske kvinner og menn som i kortere eller lengre tid hadde vært tyske eller japanske fanger under krigen: Alle hadde betalt en pris. 2. januar 1946 feiret Theta-gruppen årsdagen for sitt første telegram. De minnet sine døde kamerater, og så hadde de en hyggelig fest på Hotel Rosenkranz. Da festen var over, gikk de hver til sitt for hver på sin måte å gi et bidrag til å bygge landet på nytt. Så lenge den enkelte klarte det.
21
Jakob Landsvik. Paul Nicolaysen.
BYBANEN OG ÅRSBERETNING FRA
BRYGGENGRUPPEN 1
Året 2023 har vært en «berg-og-dalbane» for Bryggegruppen og alle motstanderne av dagløsning over Bryggen for bybane til Åsane. Våren 2023 var en kamp mot tiden. Bergen kommune hadde satt på «blålys» for å få vedtatt reguleringsplan før kommunevalget. Daværende byråd med sine støttepartier var kompromissløse, og med et knapt flertall ble reguleringsplanen vedtatt i bystyremøtet 31. mai 2023.
JANICKE RUNSHAUG FOSS, LEDER AV BRYGGENGRUPPEN
Mangelfullt reguleringsplanforslag
Frist for høring av planforslag for dagløsningen var 21. desember 2022. Totalt ble 114 høringsuttalelser registrert i postmottaket hos Bergen kommune. Så godt som samtlige var kritiske til den fremlagte plan. Selv mange kommunale avdelinger og etater som aktivt hadde vært part i planarbeidet, var sterkt kritiske til planens innhold. De begeistrede kunne telles på én hånd.
Innsigelser ble også varslet fra både Riksantikvar v/Vestland fylke, BaneNOR, Statens vegvesen og NVE. Disse ble utover våren trukket under henvisning til at kravene og innsigelsene kunne løses i den videre detaljreguleringen eller ved dispensasjonsvedtak.
Både Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner hadde levert inn omfattende høringsuttalelser, pekt på mangelfulle utredninger og var tydelige på at planforslaget, slik det forelå, måtte forkastes.
Sakspapirer til bystyremøte 31. mai 2023 –reguleringsplan for bybane og hovedsykkelrute Bergen sentrum-Åsane
Dato for det skjebnesvangre bystyremøtet nærmet seg. 11. mai 2023 var dato for muntlig presentasjon for Utvalg for miljø og byutvikling (UMBY) som behandler saker før de går videre til bystyret. Både Bryggens Venner og Stiftelsen
Bryggen la frem sine hovedargumenter for at planforslaget måtte avvises.
Geir Atle Ersland, styremedlem i Bryggens Venner og professor i historie med hanseatisk historie som spesialfelt, pekte på at det er biltrafikken som har tilslørt sammenhengen mellom bebyggelsen og Vågen. Dette er en typisk utvikling for havnebyer fra middelalderen, noe vi finner over hele Europa. Bergen skiller seg ut ved at den historiske sammenhengen KAN rehabiliteres ved å regulere bort tversgående motorisert trafikk. Dagalternativet løser ikke problemet, og er også i strid med et uttalt mål om å utvikle et historisk sentrum for gående.
Stiftelsen Bryggen v/direktør Bernt-Håvard Øyen var tydelig på at UNESCOs anbefalinger ikke var fulgt opp selv om Bergen kommune forsøkte å fremstille det slik. Stiftelsen Bryggen er den viktigste frontlinjeforvalter av Bryggen, og eier 42 av de 66 gjenværende bygningene på verdensarvstedet Bryggen. Øyen pekte på at planmyndighetene hadde opptrådt egenrådig og at involveringen av eierne ikke hadde vært i samsvar med de krav og føringer som et UNESCO-verdensarvsted betinger.
Bystyrepolitikerne blir villedet, og i saksfremstillingen til bystyret er det gitt inntrykk av en involvering Stiftelsen Bryggen ikke er kjent med.
1 Bryggegruppen er en arbeidsgruppe nedsatt av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen for å arbeide mot bybane over Bryggen. Gruppen bestod i desember 2023 av direktør for Stiftelsen Bryggen, Bernt-Håvard Øyen, Janicke Runshaug Foss, leder av Bryggegruppen og styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Gudrun Mathisen, styremedlem i Stiftelsen Bryggen og tidligere fylkesplansjef/klimasjef i Hordaland fylkeskommune, Arne Skivenes, historiker og tidligere byarkivar i Bergen kommune, Geir Atle Ersland, professor i historie ved UiB, med hanseatisk historie og byhistorie som spesialfelt, Frode Arnesen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Unni Hagen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Tore Johan Smidt, sivilingeniør i bygg og anleggsteknikk og Peter Brandt, mediekontakt. Deltakerne i Bryggengruppen har arbeidet pro bono.
22
I UMBY-møtet 11.mai 2023 var direktør i Stiftelsen Bryggen tydelig på at UNESCOs anbefalinger ikke var fulgt opp.
I fagnotatet, altså fagetatens redegjørelse for saken til bystyremøtet 31. mai, stod det: «Medvirkning og dialog med Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner og museene er oppsummert underveis og diskutert i ulike fora. Deres innspill har bidratt til løsningene i planforslaget. Det er lagt ned et stort arbeid med å utforme detaljer i planforslaget i tråd med nevnte innspill, inkludert avbøtende tiltak og føringer for prosjekterings- og byggefasen. Innspill fra Stiftelsen Bryggen, Hanseatisk museum, samt ulike aktører som benytter verdensarvområdet til sin formidling, er tatt spesielt hensyn til i planforslaget.»
Ble Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen hørt?
Svaret er Nei.
Det var og er ingen dekning for en slik fremstilling. I brev til byråd for klima, miljø og byutvikling 19. mai 2023 så Stiftelsen Bryggen seg derfor nødt til å peke på at 8 av de 9 klare føringene fra UNESCO for at traséen overhodet kunne være aktuell, ikke var løst.
Stiftelsen Bryggen stilte seg også helt uforstående til fagetatens fremstilling og ba om svar på følgende:
a) I hvilke spørsmål har det vært «medvirkning og dialog» med Stiftelsen Bryggen, når og hvor?
b) Hvilke av våre innspill har «bidratt til løsningene i planforslaget»? Hvilke problem ble konkret løst? Hvilke «detaljer i planforslaget» stammer fra Stiftelsen Bryggen? Her ber vi om konkretisering og sidehenvisning.
c) Hvilke innspill fra Stiftelsen Bryggen er det
som er «tatt spesielt hensyn til i planforslaget? Her ber vi om konkretisering og sidehenvisning.
Stiftelsen Bryggen ba om at brevet også ble formidlet videre til bystyrepolitikerne slik at de var kjent med saken før bystyremøtet 31. mai. Brevet ble ikke videresendt av byråden og vår henvendelse er aldri blitt besvart. Det er skuffende, og på ingen måte i samsvar med kravene i Forvaltningsloven og i direkte motstrid til Operational Guidelines.
Bystyrets behandling av reguleringsplanen 31.05.23 og klager på vedtaket
På initiativ fra Bergen Industri- og Næringsparti (INP) ble det før møtet holdt markering og en rekke appeller mot forslag til reguleringsplan. En rekke organisasjoner/grupperinger stilte opp, og bystyrerepresentantene var neppe i tvil om hva bergenserne mente da de ankom Gamle Rådhus.
Som kjent ble forslag til reguleringsplan vedtatt med et skjørt flertall i bystyret. Ap, KrF, SV, MDG, Rødt og to fra Sp stemte for, mens Høyre,
Leder av Bryggegruppen Janicke Runshaug Foss var tydelig i sin appell: Ingen bybane gjennom Bergens historiske sentrum, over Torget og Bryggen.
23
Mange av Bryggens Venners medlemmer hadde møtt frem til markeringen 31. mai.
Frp, Folkets parti, de uavhengige representantene samt 3 fra Sp stemte mot. Thor Håkon Bakke (MDG) feiret med skillingsboller til alle i bystyret, og mange trodde saken nå var avgjort.
Frist for klage på vedtaket ble satt til 21. juni 2023. Men hastemomentet hadde ført til en god del feil og mangler i dokumenttilfanget ved bystyrets behandling 31. mai, og saken måtte behandles på nytt. Ny dato for klage ble satt til 4.11.23. Og klager ble det mange av.
På linje med Stiftelsen Bryggens klage pekte mange på at utredningene som ligger til grunn for vedtaket ikke er i samsvar med kravene i Forvaltningsloven §17 om sakens fulle opplys-
Hastemomentet hadde ført til flere feil. Saken måtte behandles på nytt, og det ble satt ny frist for klage.
ning, videre at bestemmelsene om utredninger iht. plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 4-2 ikke er etterlevet, og at Bergen kommune som tiltakshaver ikke hadde bekjentgjort opplysninger av vesentlig betydning for saken.
Brevet fra Riksantikvaren/NIKUs kostnadsoverslag datert 26.05.23 ble 30.05.23 – dagen før bystyremøtet – uten ett ord lagt inn nederst i den kolossale bunken med saksdokumenter. I virkeligheten var dette brevet ukjent for bystyrepolitikerne før vedtak ble fattet. Kostnadene på minimum kr 362 millioner direkte relatert til utgravingsarbeid/overvåkning i bybanetraséen var ikke lagt in i kalkylene.
Flere pekte også på inhabilitet i administrasjon og at det ikke finnes noen transparent offentliggjort habilitetsvurdering av bl.a. Bergen kommunes prosjektleder for bybanen samt direktør for plan og bygningsetaten.
Bergen kommune har lagt opp til administrativt å sende hele saken med alle klager direkte til Statsforvalteren, uten noen behandling i Bystyrets organer. Dette mener Bryggengruppen er juridisk feil og en «bypass» av klageinnsenderne og de politiske organene i Bergen kommune. Dette har tydelig vært påpekt overfor kommunen, både administrativt og politisk.
KS2 – Ekstern kvalitetssikring av prosjektet vedtatt 31.05.23
Reguleringsplanen ble vedtatt 31.05.23, men finansiering av prosjektet er høyst uavklart. Likevel ga samferdselsdepartementet 2. juni 2023 klarsignal for oppstart av ekstern kvalitetssikring (KS2). Holte Consulting AS fikk oppdraget, og målet er å ha en rapport ferdig til februar 2024. For å sikre at også Holte Consulting AS er kjent med at prosjektet, slik det er planlagt, er beheftet med feil, mangler og stor usikkerhet, har Bryggengruppen sendt brev til selskapet og Vestland fylkeskommune, der det pekes på en rekke problemstillinger det bør sees spesielt på.
Podkasten Bybanebedraget og andre viktige tiltak frem mot valget 11. september 2023
Valgresultatet 11. september ville være avgjørende for skjebnen til Bryggen og Bergens trange historiske sentrum. Media og enkelte politiske partier hadde febrilsk prøvd å legge bybanesaken død.
24
30. mai slapp samfunnsdebattant Torstein Dahle og krimforfatter Monika Yndestad den første episoden i podkastserien om bybanesaken.
Podkasten «Bybanebedraget» avslører hele det uredelige maktspillet om bybanetraséen til Åsane. ”Dette er den usensurerte historien om tidenes største politiske skandale i Bergen”, sa Dahle og Yndestad da den ble sluppet. ”En skandale bestående av både sabotasje, utpressing, løgn og bedrag. I podkasten avslører de metodene og folkene bak det nesten ufattelige maktmisbruket som har funnet sted - og som fremdeles pågår”.
Podkasten var en vekker, og er tydelig på at en ikke skal belite seg når man er bedratt!
Podkasten var tydelig på at «Man ikke skal belite seg når man er bedratt!» og ga lytterne et godt innblikk i prosessen. Før valget var det kommet ut 17 episoder, og samtlige kom med faktaopplysninger som bergenserne knapt trodde var mulig. I 2023 kom det ut 25 episoder, og flere vil komme i 2024.
Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen sendte i forkant av valget brev til de politiske partiene som stilte, og ba dem svare på en rekke spørsmål relatert til bybanen.
Vi fikk svar fra 12 partier; Fremskrittspartiet (Frp), Bergenslisten (BL), Industri- og næringspartiet (INP), Folkets Parti (FP), Senterpartiet (SP), Høyre (H), Rødt (R), Generasjonspartiet, Konservativt, Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arbeiderpartiet (AP) og Sosialistisk Venstreparti (SV).
Oversikt over svarene ble sendt til Bryggens Venners medlemmer og lagt ut på Bryggens Venners Facebookside og nettsider, med en oppfordring om å stemme på partier som var mot bybane over Bryggen.
En rekke av dagens partier i bystyret gikk til valg på: Nei til bybane over Bryggen. Det gjelder FrP, INP, SP, PP og BL. Høyre ønsket også tunnel, men ville unngå omkamp.
Bergenslisten (BL) gikk til valg på å få stoppet bybane over Bryggen. Det var mange som støttet det synspunktet. Her Trond Tystad sammen med den alltid så engasjerte Ola Hiis Bergh
25
Podkasten «Bybanebedraget» var mest sannsynlig det viktigste tiltaket for å engasjere bergenserne før valget. Podkastene ble lyttet til. Engasjementet var lang fra dødt, og gjennom sin stemmegivning hadde bergenserne nå mulighet til å verne seg mot et politisk blindt prestisjeprosjekt!
Valget 11. september, byrådsplattformen og Klosterhage-erklæringen
Valget 11. september ble en thriller. Mange hadde lyttet til oppfordringen om å gi «slengere», og på et tidspunkt kunne det ha veltet dagens byrådsplattform. For å ha flertall i bystyret, dvs. minimum 34 representanter, så Høyre (18) det som nødvendig å vende seg mot Fremskrittspartiet (7), Senterpartiet (2) samt Bergenslisten (4), Industriog Næringspartiet (3) og Pensjonistpartiet (1). De inngikk en samarbeidsavtale som resulterte i Klosterhagenerklæringen, som ble det politiske grunnlaget for et byråd utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet 2023–2027.
Et fundament i Klosterhagen-erklæringen er at det skal legges frem en ny tunnelutredning for bybanen gjennom sentrum. Tunnelutredningen skal ha tilstrekkelig detaljering til å kunne gi et sammenligningsgrunnlag med vedtatt trasé i Bergen sentrum, både når det gjelder fordeler og ulemper, investerings- og driftskostnader, samt samfunnsøkonomiske konsekvenser også ved selve utbyggingsperioden.
Bryggegruppens tunnelutredning med innslag i Peter Motzfeldts gate
Hovedformålet for Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen er å ta vare på Bryggen. Derfor har de to organisasjonene det siste tiåret, med basis i kulturvernfaglige argumenter, kjempet for å unngå en dagløsning for bybanen over Bryggen.
Da Bergen kommune har oppvist minimal interesse for å lytte til faglige råd fra største eier og viktigste førstelinjesforvalter av verdensarvstedet Bryggen, så Bryggegruppen seg nødt til å også synliggjøre at det foreligger alternativer til en dagløsning, starte utredning av tunneltrasé, og presentere mulighetsstudier. Arbeidet er gjort på frivillig basis av dyktige og erfarne fagfolk innen tunnel og anleggsvirksomhet. Bryggegruppens tidligere utredninger er fortløpende blitt oppdatert.
Bryggegruppen har informert om sine innspill til tunnelløsning til det nye byrådet, viktige politikere
og oversendt dem oppdatert notat datert 21.11.23. Notatet viser at en ny tunnelløsning for bybane med innslag i Peter Motzfeldts gate (PMG) er fullt mulig, og den rimeligste og beste løsning for bybane til Åsane, delstrekning 1 (DS1).
Bryggengruppen har bedt om et snarlig møte med den nye byutviklingsbyråden for å presentere sine innspill og tanker til det videre arbeid med en tunnelløsning til Åsane.
Samarbeid med andre grupperinger
I 2023 hadde Bryggegruppen god kontakt og samarbeidet tett med grupperinger som arbeider mot bybane over Bryggen. Viktigst i så måte har vært Bergen Sentrum 2050. På oppdrag fra en rekke næringsdrivende utarbeidet KWC (uavhengig spesialist på verdivurdering) en vurdering av økonomiske konsekvenser for næringslivet i sentrum. KWC estimerte det samlede økonomiske tapet knyttet til byggingen av Bybanen til kr 4.335 mrd. Estimert tap er basert på en anleggsperiode på 5 år. Mye tyder på at den vil bli lengre.
Media, sosiale medier og medias rolle
Engasjementet i befolkningen økte utover høsten 2023, og det gjaldt også aktiviteten på Bryggens Venners Facebook-side (mer enn 9 500 følgere). Også andre Facebook-grupper var viktige for å spre budskapet og skape engasjement.
Våre lokale aviser BT og BA er toneangivende og har på ingen måte lykkes i å gi en nøytral dekning av bybanesaken. Stadig flere rister på hodet når de leser avisenes målsetting om ”å drive uavhengig og saklig journalistikk” (BA) og ”å drive kritisk journalistikk og ha en samfunnsoppgave som innbefatter å gi saklig og god informasjon» (BT).
De nyetablerte «tunnelpartiene» Bergenslisten (BL) og Industri- og Næringspartiet (INP) ble bagatellisert og til dels latterliggjort, og begge avisene har arbeidet iherdig for å tone ned mulige tunnelløsninger og snakke frem dagløsningen over Bryggen.
«Sviktet bergenspressen bybanedekningen?» var tittelen på debattmøte arrangert av Norsk PEN, avd. Vestland på hovedbiblioteket 19. oktober. Sjefsredaktør i BT Frøy Gudbrandsen og politisk redaktør i BA, Sølve Rydland stilte da til debatt med Torstein Dahle.
26
Fullsatt sal på debattmøte, men oss bekjent ikke fulgt opp av verken BT eller BA.
Salen var fullsatt, og konklusjonen fra deltakerne var et unisont JA. Dette var et debattmøte som burde ha allmenn interesse både for regionale og nasjonale media, men viljen til selvkritisk refleksjon lar vente på seg!
Vil en ny tunnelløsning få den nødvendige tillit?
Mandat og organisering av oppdraget for ny tunnelutredning vil være helt avgjørende for tilliten til prosjektet og om en lykkes i å nå målet, nemlig en tunnelløsning som er god for Bergen, byens historiske sentrum og Bryggen.
Når man et slikt mål, vil ALLE være vinnere. Tilhengerne av bybane til Åsane har vunnet. De som ikke ønsker bybane i det hele tatt, har også vunnet. De gikk til valg på at bybanen ikke skal over Bryggen.
Først da kan det bli ro om denne saken, og våre politikere kan også konsentrere seg om andre viktige spørsmål og oppgaver i Bergen. Alternativet kan ellers bli at dette blir en sak også ved neste valg.
Bryggegruppen markerer avslutning av arbeidet i 2023 med styreleder i Bryggens Venner Petter A. Visted. Nye utfordringer venter i 2024. Fra venstre: Ståle Eeg Nielsen, Tore Johan Smidt, Geir Atle Ersland, Gudrun Mathisen, Petter A. Visted, Peter Brandt, Unni Hagen, Janicke Runshaug Foss, Arne Skivenes og Torstein Dahle. Dahle gikk ut som medlem av Bryggengruppen etter valget 11. september. Bernt-Håvard Øyen er ikke til stede på bildet.
27
BESTILLINGAR OG LEVERANSAR MELLOM VESTERÅLEN OG BERGEN
GUNNSTEIN AKSELBERG, PROFESSOR EMERITUS UIB, NORDISK SPRÅK
Eit etablert kommunikasjonssystem I den omfattande nordlandshandelen mellom Nord-Noreg og Bergen vart det utvikla eit eigenarta kommunikasjonssystem mellom leverandørar og mottakarar. Tre aktørar spela ei sentral rolle i denne kommunikasjonen: fiskaren i NordNoreg (den som hadde ansvar for fisket og sendingane sørover), jekteskipparen som førte varene til Bergen, og kjøpmannen som mottok varene i Bergen: altså dei tre sentrale ledda fiskarane – jekteskipparane – kjøpmennene. Desse stod for den primære kommunikasjonen mellom Nord-Noreg og Bergen i nordlandshandelen. Dei kommuniserte med kvarandre om bestillingar og leveransar etter eit særleg mønster der heimsetelen (hjemseddelen) spela ei særleg viktig rolle. Heimsetelen vart så grunnlaget for eit meir komplisert rekneskapsystem. På grunnlag av heimsetelen førte gesellen på Bryggen ein gesellkladd over kva som var motteke og kva som var utlevert. Dinest vart desse opplysningane førte inn i ein norfarkladd, med nokså spesifiserte opplysningar innkludert gjeld. Til slutt vart nordfarkladden oversendt handelsforvaltaren som hadde ansvaret for at hovudsummane vart førte inn i hovudboka – eller nordfaruttrekket som den vart kalla.
Nordlandshandelen
Nordlandshandelen vaks fram på 1000- og 1200-talet der råvarer som tørrfisk, tran og rogn frå dei nordlege fylka vart bytte med korn, mjøl, tøy, krydder, alkohol og luksusvarer frå nordeuropeiske byar. Her vart Bergen den sentrale omlasting- og omsetnadsstaden. På 1300-talet dominerte dei tyske hanseatane både handelen og kommuniksjonen, med Bryggen og Kontoret i sentrum. Sjølv etter at Det tyske kontoret i Bergen vart avløyst av Det norske kontoret i 1754, heldt dei tyske nettverka fram å vera sterke. Hanseatane i Bergen var enten fødde i Tyskland eller dei ætta frå Tyskland. Såleis heldt den språklege og kulturelle påverknaden på Bryggen og nordlandshandelen fram, og handels-
mennene på Bryggen hadde stor påverknad på nordlandshandelen til langt ut på 1800-talet. Nordlandshandelen vart ein av dei sentrale årsakene til at Bergen vaks fram til å bli ein av dei mest sentrale byane i Nordvest-Europa frå mellomalderen og i dei komande hundreåra.
Møtestad Bryggen
Nordlandshandelen gjekk føre seg hovudsakleg gjennom stemnehandelen i Bergen og i Trondheim. Utlendingar hadde ikkje lov å segla på Nord-Noreg, og frå mellomalderen høyrde NordNoreg inn under Bergen og Trondheim som økononomiske sircumferensar.
Kontakten gjennom nordlandshandelen gjekk føre seg to gonger om året, ved den såkalla vårstemna i mai/juni, då nordlandsjektene kom med småfisk og tran, og ved hauststemna i august/september, då jektene kom med den store lofotfisken. Skipa frå Tyskland kom i april med varer til vårstemna, dinest kom sommarskipa frå Tyskland. Tyskarane kom så attende til hauststemna i august/september, og deretter kom det tyske haustskip i oktober. I slutten av året kom nokre få tyske vinterskip i desember.
Såleis kom det skip til Bryggen i Bergen med last frå Nord-Noreg og med last frå Tyskland til saman seks gonger i året.
Interessant i denne samanhengen er stemneperiodane vår og haust. Dette var det faste møtetidspunktet mellom bergenskjøpmennene og fiskeprodusentane i Nord-Norge. Då galdt det å ha orden i forretningspapira. Frå desse møta er det tatt vare på eit rikt arkivmateriale. Mykje av dette finn ein i dag på Universitetsbiblioteket i Bergen og i Bergen byarkiv.
Heimsetel (hjemseddel)
Ei særleg interessant og viktig gruppe dokument som fortel om kommunikasjonen mellom fiskarane i Nord-Noreg og kjøpmennene i Bergen, er dei såkalla heimsetlane (hjemsedlene). Kommunikasjonen mellom kjøpmennene på Bryggen og fiskarane nordpå føregjekk oftast
28
NORDLANDSHANDELEN.
Figur 4.. Nikolai Astrup sitt bilde Tyskebryggen 1914–1924 (olje på lerret). Kilde: Kode, Bergen.
via slike heimsetlar. Desse setlane var brukssetlar, og dei vart som regel kasta etter at dei hadde gjort oppgåva si, men frå Finnegården i Bergen er det bevart uvanleg mange av dei med inngåande informasjon om kjøp, sal og måten ein kommuniserte på.
Heimsetlane var den viktigste kommunikasjonen mellom den einskilde fiskaren og kjøpmannen på Bryggen. Dei inneheldt detaljert informasjon om dei varene som fiskaren sende sørover til Bergen, og om kva for varer han ønskte i retur. Sjølve ordet heimsetel (hjemseddel) ser ut for å vera ein særbergensk term på denne korrespondansesjangeren. Elles vert mange brev og korrespondansedokument som handlar om varebyte, kalla for eit varebytebrev. Ein heimsetel var ei skrifteleg melding frå fiskaren i Nord-Noreg til kjøpmannen i Bergen. På denne setelen stod det kva fiskaren i NordNoreg sende til kjøpmannen i Bergen, og dess-
utan kva for leveransar fiskaren gjerne ville ha attende. Dei vanlege returvarene som fiskarane i Nord-Norge ville ha, var korn, mjøl, tøy og tauverk. Heimsetlane er ofte ei blanding av å vera ein fraktsetel og ei bestillingsliste, og dei vart sende med jektene sørover til Bergen. Setlane var som regel korte tekstar, men stundom kunne dei vera lengre brev. Særleg frå Finnegården på Bryggen er det bevart hundrevis av brev og setlar frå og med 1830. Heimesetlane gjev oss interessante blikk inn den kommunikasjonen, dei miljøa og den kulturen som bygde seg opp rundt fiskaren, skipparen og handelmannen.
Ei særleg bestilling frå ein nordnorsk fiskar til ein bergensk kjøpmann
Ein av heimsetlane frå Finnegården frå ein fiskar i Vesterålen til ein kjøpmann i Bergen, er noko spesiell. Heimeimsetelen har brevsjangerkarakter og den gjev ei forvitneleg innsikt i ein
29
nær og personleg relasjon mellom fiskaren og kjøpmannen. Setelen er skriven av fiskaren Ole Christensen Ramberg i Vesterålen og er stila til kjøpmann Berent Voss i Finnegården i Bergen.
• Kjøpmannen
Kjøpmannen er Berent Voss, son til kjøpmann
Georg Henrich Voss (1772–1844), som kom frå Bentwisch ved Rostock. Frå 1796 var Georg Henrich handelsforvaltar i dobbelgarden Gullskoen på Bryggen. I 1811 vart han eigenhandlar i sjøstova til Finnegården på Bryggen, der Det Hanseatiske Museum er i dag. Sonen Berent J. Voss (1815–1888) tok over sjøstova til Finnegården i 1844 og var eigenhandlar i stova fram til 1866. Han overtok som handelsforvalter for faren rundt 1841.
• Fiskaren
Fiskaren er Ole Christensen (1785–1841) som kom frå Ramberg i Bø i Vesterålen. Ole var ein ivrig jeger og dreiv jakt på både rev, kobbe og oter. Han handla med Bergen i over 30 år frå rundt 1810. Frå 1833 til 1841 hadde han kontakt
med Georg Henrich Voss og sonen i Finnegården.
Ein gong skal Ole Christensen ha vore i Bergen, og då vart han beden heim til kjøpmann Voss og traktert på beste vis med uklanderleg servering inkludert vin og brennevin.
• Brevet (heimsetelen/hjemseddelen)
Det spesielle med bestillinga i denne heimsetelen frå Ole Christensen i Vesterålen er at han ber om å få tilsendt 3 til 6 tørka flaggermus, helst til ein rimeleg pris. Dersom Christensen ikkje kan få så mange, vil han gjerne betala ein høg pris berre for éi einsleg flaggermus. Ein stor del av brevet er ein svært detaljert omtale av korleis ein skal fanga flaggermus. Reiskapen skal vera ei lang trestong med eit tønneband med kvitt stoff, festa i enden på begge sider av stonga. Det kvite stoffet skal trekkja til seg flaggermus. Jegeren skal så gå på jakt langs Lungegårdsvannet («gaar giægeren ved longaars vandet») eller ein annan stad, når jaktutstyret er på plass. Når flaggermusa er komen inn mellom tønnebanda, skulle ein raskt
30
Universitetsbiblioteket i Bergen • ubb-kk-n-407-060
klemma stonga saman slik at flaggermusa vart fanga i stoffet mellom tønnebanda. Så skulle flaggermusa kvelast med reine vottar eller eit reint tørkle. Ein måtte ikkje ta på flaggermusa med skitne hender og heller ikkje pusta på den. Dinest skulle flaggermusa lufttørkast under tak. Til slutt skulle flaggermusa pakkast i ei øskje og få jektefrakt nordover etter hauststemna. Dessutan skulle alt dette skulle vera hemmeleg. Ingen måtte få vita om det.
Det heile høyrest merkeleg ut for oss i dag, og teksten (sjå nedanfor) viser dessutan at nordlandshandelen ikkje berre omfatta fisk, tran, korn, mjøl, salt, tøy og alkohol. Grunnen til den spesielle bestillinga skulle vera at Christensen, som var ein ivrig jeger og hadde fått eit svensk tips om at flaggermus ville føra til jaktlukke.
Brevteksten er slik:
S.T. hr Bernt Voss – ærede ven
Jeg beder om Dem vil være af den godhed og forsøge hos en eller fler smaa gutter om det kan lede sig giøre at fange flagermus Dem kan først by de 6 ad 8 til 12 skilling støket ieg ønske de gierne at bekomme 3 ad 6 støker om det var kun en eneste og den kaastede en ort ia om det var 2 ort saa var den enda for mid velkommen til en prøve Dem maa tro ieg har en stor lengsel efter at forsøge om flagermus skul komme til at være tienlig til vilfangst ieg er underrettet derom af en svenske. ieg kan ikke bede nogen anden om dette fordi ieg ei vil nogen norlenning ia slet ingen skal vide at ieg søger efter flagermusen. Kan Dem forskaffe mig nogle og det løkedes. saa skal ieg nok have Dem i ærindring kan jeg si andet saa kan og skal ieg dog af hiertet bede got for Dem av forsynet Nu maa ieg efter mind formening give en kort underretning om hvorledes den bæst kan fanges. om aftningen da det blir mørt er den gierne synlig og elske det som er vit da er det bæst at have tang af træ vel 2 allen lang med et Tønde baand befæstet paa ænderne et paa hver side ligefor hinanden nu
forsynes disse baand med hvit linet en gammel salved eller andet. ønu gaar giægeren ved longaars vandet og andre stæder med denne tang oplukket og nar dyret flyver og snurer om det vide og komer imellem klemmes tangen i hast sammen saa er dyret fanget i mellem 2de linet som staar spent og befastet Runden om benevte Tønde baand. (gid Dem forstodmig nu) nu maa giægeren have rene vanter paa sin hender eller et Rent Tørklæde at tage og qvæle dyret med (ikke at tage i den med lor haand ei heller aande paa den. nu tores den luften dog under tag. men vogtes for Rot og kat som søger den med begierlihed. når sist stevn Jegten er ferdig forvares i en æske og sendes mig. Kiære fortryd ei paa ieg beder om at faa ½ vog god kaark ieg trænger vist en hel vog kork til en Dragnod men er bange den er dyr er det mer n 2 Spd vogen maa det be Ro med ½ vog.
i hast Ole C. Ramberg
Kjelder
Teksten i heimsetelen/brevet frå Ole Christensen Ramberg er transkribert frå gotisk handskrift til trykte latinske bokstar av rådgjevar Ingfrid Bækken (kunsthistorikar) ved Avdeling for formidling og publikumstjenester, Bergen byarkiv. Den transkriberte teksten ligg ute på nettet. Eg har justert oppsettet av den transkriberte teksten slik at han høver i denne artikkelen, elles skal den språklege forma vera i tråd med transkripsjonen til Ingfrid Bækken.
Originalbrevet frå Ole Christensen Ramberg finst i arkivet etter Voss, Georg og Berent, nordlandshandlere, BBA0616, Da:3, Brev og sedler, 1838-1840.
Artikkelen min byggjer dessutan på desse to tekstane som ligg ute på nettet:
Frå Spesialsamlingane ved Universitetet i Bergen: https:// marcus.uib.no/exhibition/nordlandshandelen
Frå Bergen byarkiv: https://www.bergenbyarkiv.no/ oppslagsverket/2003/10/24/hjemsedler/
31
TRE METODER FOR Å RESTAURERE
BJELKELAG VED ISTANDSETTING
I det praktiske istandsettingsarbeidene på Bryggen benyttes ulike teknikker, bl.a. i forhold til reparasjon av bjelker og bjelkelag. Både skadegrad og posisjon, estetikk og tekniske egenskaper (dimensjonerende last) til bjelkene er medvirkende faktorer for å avgjøre om man må foreta en hel eller delvis utskiftning, om man lasker på en «spjelk» over skadestedet, eller om man velger å skjøte ut deler av bjelken ved å bruke feste-låse-teknikker. Har man synlig bjelkelag i en himling vil normalt hel utskiftning eller skjøteteknikker være mest aktuelt.
GUNNBJØRG
ANDERSEN HOLE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN
1) Hel utskiftning
Dersom bjelken har vært utsatt for skjevsetnin og vridningsbelastning, fukt og skade eks. stripet borebille (mit) vil det ikke rent sjelden være behov for å skifte ut en hel bjelke, i all sin lengde. En stor praktisk utfordring på Bryggen er tilgjengelig plass og å få tredd inn nye bjelker på plass ettersom dråpefallet – med avstand til nabo bygg gjerne er ned mot 20-30 cm. Gode riggløs nin særlig i de nedre deler av bygningen.
2) Lasking og omlegg
Med en skade som kun omfatter en begrenset del av en ellers frisk bjelke vil det kunne settes på en lask – gjerne en to tommer tykk «bot» som plasseres over skadestedet og med omlegg på hver side og innfesting (Fig. 1). En utfordring er å få til en varig innfesting og å velge egna festemidler i form av storspiker eller solid bolt som låser ny og gammel del sammen. Høye saltkonsentrasjoner i veden, og som er nokså vanlig på Bryggen, tærer hardt på stål og jern.
3) Skjøting
Dette er en nokså arbeidskrevende metode og hvor man ved hjelp av en nøye tilskåret bladskjøt eller bruk av andre skjøte-teknikker låser i hop nytt og gammelt. Bruk av epoxylim for sammen føyninger i bjelker og søyler ble i noen grad
32
BRYGGEN PÅ FRIMERKER, MYNTER OG
POSTKORT
Bryggen og Vågen har svært lenge vært et yndet motiv. Mange kunstmalere, tegnere, kartografer og fotografer har formidlet Bryggens detaljer og skjønnhet. Frontfasaden tilhører nok elitedivisjonen og er blant de mest avbildede «skylines» globalt. At Bryggen som verdenskulturminne – etter hvert som «besøksmagnet» også finnes avbildet på postkort, frimerker og mynter er dermed ikke tilfeldig. Noen smakebiter på dette er gitt.
BERNT-HÅVARD ØYEN• DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN
Postkort
Det finnes et stort antall postkort der Bryggen eller Tyskebryggen inngår som motiv. Bare et enkelt søk på billedsamlingen hos Marcus-Universitetet i Bergen viser f.eks. nærmere 80 forskjellige postkort-motiver, med utvalg fra bl.a. store postkortprodusenter som K. Knudsen, Mittet & Co, C.A. Erichsen. Med de unike historiske strukturene og pittoreske interiørene har postkort-salget av Bryggen opp gjennom tidene vært god business for mange. Og fortsatt er det turister og besøkende som sender hjem postkort av Bryggen, til glede for kortselgere, posten og mottakerne!
Stiftelsen Bryggen fikk i 2023 hånd om en
samling med 66 sort-hvitt kort og 73 fargekort fra postkortsamler og malerikonservator Jon Brænne, det eldste fra 1890-årene og det yngste fra tidlig 2000-tall. De aller fleste av motivene er av frontfasaden. Postkortsamlingen er sirlig ordnet i katalog, og den gir bl.a. verdifull informasjon om hvordan fasadeuttrykket, farger, skilting og reklame har forandret seg opp igjennom historien. For Stiftelsens arbeid med å vurdere kronologier og bygningshistorie, bl.a. i forbindelse med istandsettingsprosjekter, er en slik samling av stor verdi. Fotodokumentasjonen gjennom postkortene har dermed en praktisk bruk og kan være til nytte for bygningsvernet.
33
Figur 1. Postkort av frontbygningene Bryggen, motiv mot sør, fra tiden rundt 1. verdenskrig. Kilde, UiB-Marcus.
2. Postkort (Oppi forlag) av bl.a. jekt, kaiskur og aktivitet på Bryggen fra tiden rund 1. verdenskrig. Legg bl.a. merke til ulike nivåhøyder på bryggene – hver gård hadde eierskap og forvaltet sin platting.
Frimerker
Det er laget flere norske frimerker enten med direkte motiv fra Bryggen eller mer stiliserte utgaver. Nyeste utgivelse er vel fra 2020 og Bergens 950 års jubileum, der i alle fall «Murbryggen» er markert (Fig. 3). I 1970, ved 900 års by-jubileet var det røstene på Bryggen som ble
3. Jubileumsfrimerket Bergen fra 2020.
4. Bryggens frontbygninger. Fra 2006.
brukt som symbol (Fig. 5), og ved filharmoniens 200 års jubileum med frimerke var Bryggen den naturlige markør (Fig. 6). I 2006 ble det gitt ut et frimerke som fotografisk viser fasader og røstene på Bryggens frontbygninger, fra Schøttbygningen i nord til Hjortegården i sør (Fig. 4).
Figur 5. Jubileumsfrimerke Bergen fra 1970. Stiliserte røster av bryggegårdene (og/eller 7 byfjell)
Figur 6. «Harmonien» hadde 200 års jubileum i 1965, bl.a. med motiv fra Bryggen.
34
Figur
Figur
Figur
Mynter
Det er flere mynter som er preget med motiver fra Bryggen. Et eksempel er minnemynten utgitt i 2000, da Bergen var europeisk kulturhovedstad (Fig. 7). Fra 1964 og de kommende år fikk Stiftelsen Bryggen en betydelig andel av sine inntekter, i overkant av 1,5 mill. kr fra Jubileumsfondet etter minnemynt-salg av «10 kr, grunnlovs-medaljen i sølv», midler som bl.a. ble anvendt til å erverve eiendommer.
Figur 7. Baksiden av minnemynt utgitt i forbindelse med at Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000. På forsiden er Bergen byvåpen gjengitt.
ygg g g
HVA ER GRASROTANDELEN?
Br yggen trenger din grasrotandel!
HVA ER GRASROTANDELEN?
Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner. Norsk Tipping vil da overf eller din premie.
HVORDAN GÅR JEG FRAM?
Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.
Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få
HVORDAN GÅR JEG FRAM?
Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde
Br yggens Venner
Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde
Br yggens Venner
35
REISEBREV FRÅ ISLAND SEPTEMBER 2023
Det vart duka for vakker og dramatisk natur, samt opning av nytt verdsarvsenter då nordisk verdsarvkonferanse vart arrangert på Island i den vesle bygda Kirkjubæjarklaustur hausten 2023.
Tema for årets konferanse var berekraft og reiseliv. Island har dei siste 10–15 åra opplevd ein massiv auke i turisme bla. som fylgje av vulkanutbrotet ved Eyjafjallajökull i 2010. Då opna verda opp auga for den vesle vulkanske øya og Sagalandet i nord. På Íslandsbanki sine nettsider estimerer dei eit besøkstal på 2,5mill. for 20251 som er tilnæra ein sjudobling av innbyggjartalet på 370 000! Ein sånn auke er eit merkbart press på byar, bygder og den store, aude naturen rundt. Korleis skal ein gå fram for å leggje til rette for turisme utan at det går tap av verdfull natur og kulturminne? Problemstillinga er kjend for dei fleste nordiske verdsarvsamfunna, og det vart halde fleire innlegg frå ulike hald om nettopp dette temaet.
For å ta vare på «landet av eld og is» med verneverdige områder, nasjonalparkar og flott natur er det fleire islendingar som har teke på seg verv i parkvesenet som «ranger». Denne ordninga har eksistert sidan 70-talet2 og syter for at folk får ei trygg reise og opphald medan ein utforskar landet. Dei utfører guida turar og gir informasjon om det islandske høglandet og har eit overordna ansvar for
1. https://www.islandsbanki.is/en/news/tourism-is-back-in-the-game2. https://landverdir.is/english/
vedlikehald av infrastrukturen her. Det er eit stort nettverk av vegar i høglandet utforma for kraftige køyretøy. Drift av slike vegar sikrar god ferdsel fram til vesentlege område samt for å unngå villkøyring i naturen som kan øydelegga verna grunn og dyrebar artsmangfald. Stadvis opplever rangers at turistar har ignorert råd og køyrd seg fast eller øydelagt leigebilar som ikkje er utforma for å ta seg fram på desse vegane. Dette kan fort verta ein kostbar affære for den som er råka.
I løpet av konferansen fekk me æra av å vitne opninga av det nye verdsarvsenteret til Vatnajökull nasjonalpark ved president Guðni Th. Jóhannesson representert i islandsgenser. Han hadde mange lovord å gi til innbyggjarane på Island og til unge, engasjerte islandske entreprenørar som tør å satse på innovative og kreative løysingar for berekraftig turisme på Island. Islendingane har verkeleg gjort storsatsing på turisme og haustar no fleire gode fordelar. Bla. fører dei store besøkstala til at fleire innbyggjarar søker seg ut til distriktet. Her kan ein få jobb innan alt i frå hotelldrift, restaurant, ridesenter, båtferd, sykkel- og bilutleige osb. Auka turisme byr sjølvsagt på utfordringar, men den er stadig velkomen og islendingane er stolte av å syna fram landet sitt – med god grunn. Og som dei ymta frampå om under konferansen; dei har framleis sine hemmelege stader, som ingen andre enn dei sjølve veit om.
36
Post-tour til Landmannalaugar. Her beveger me oss nedover i ein vulkansk rift med vakre Ófærufoss i bakgrunnen.
President på Island, Guðni Th. Jóhannesson under opninga av nytt verdsarvsenter, Skaftárstofa, i Kirkjubæjarklaustur.
Minneord Hans Emil Wergeland Lidén
Hans Emil Wergeland Lidén gikk den 3.10 2023 ut av tiden, 94 år gammel. Ved Hans Emils bortgang har vi mistet en av våre aller fremste arkitektur- og kirkehistorikere, levende engasjert i kulturvernet. Det er vel få, om noen som har gjort Hans Emil rangen stridig når det gjelder å skaffe seg faglig klarhet og å kunne formidle vår rike kirkehistorie. En lang rekke med fagartikler og bøker om kirkebygg, bygningsvern, arkitektur- og arkeologisk historie har Hans Emil skrevet eller på annet vis bidratt til.
Hans Emil var i store deler av sitt yrkesaktive liv knyttet til Riksantikvaren og senere Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Han var professor II i arkitekturhistorie og bygningsvern ved Universitetet i Bergen.
Hans-Emil Lidén hadde kirkearkitektur som sitt spesialområde, og var bl.a. medforfatter av i alt seks bøker om kirker i Hordaland og Bergen, i serien Norges kirker (1980–2003). Perioden med omfattende feltarbeid med oppmåling og undersøkelser av våre kirke-
bygg beskrev han som svært givende, med mange fagpersoner involvert i undersøkelsene. Hans Emils lune vesen, milde autoritet og store omtanke for andre gjorde ham høyt skattet.
Engasjementet for verdenskulturminnet Bryggen og for bevaringen av Bryggens strukturer og historie var stort. I perioden 1982 til 2002 var Hans Emil styremedlem i Stiftelsen Bryggen og han tok aktivt del i stiftelsens fagutvalg helt frem til 2014. Til stiftelsens 50 års jubileum i 2012 var det neppe noen som var bedre rustet enn Hans Emil til å skrive Bryggens historie om «Forfall og gjenreising». Hans Emil hadde med sin klokskap en stemme som alltid ble lyttet til. Stemmen har stilnet, men de faglige stabbesteinene, og de gode minnene som Hans Emil etterlater seg, de tar vi med oss videre.
På vegne av Stiftelsen Bryggens styre, Kim Fordyce Lingjærde, Gudrun Mathisen, Bernt-Håvard Øyen.
37
HANSAKOGG – LITT OM FARTØYET
BERNT-HÅVARD ØYEN • DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN
Mens jekter og ulike typer føringsbåter, færinger og etter hvert jagter kom til Bryggen med tørrfisk, tran og div. andre fiskeprodukter, var det særlig hansakogger som fraktet korn, salt og andre vareslag sørfra til Bergen. I Bremerhaven er det ved det tyske maritime museum en hansakoggeavdeling som viser hvordan fartøyet så ut og forteller historien om koggefarten. Her kan man studere rester av en gammel hansakogge, og historien om fartøyet er nærmere forklart.
Hansakogg, også bare kalt «kogg 1», var opprinnelig et énmastet hanseatisk handelsskip (- og krigsskip). Fartøystypen ble utviklet på 11- og 1200tallet, og de største koggene den gang kan ha vært mellom 80 og 100 fot lange og tatt last på opptil 70–90 tonn. Dette var med andre ord store fraktefartøy, som opererte i Skagerak, Østersjøen og Nordsjøen og på de store elvene. (Tanner & Belasus 2022).
Figur 1. Hansakogge, illustrasjon fra byvåpenet til Stralsund. Kilde: Wikipedia.
Figur 2. Utsnitt av Scholeus-stikket (ca. 1580). Hansakogge på Bryggen. Kilde: Marcus-UiB.
1 Etymologisk: kogg henspeiler på ‘kule’
38
Figur 3. Christian Koren Wibergs tegning av hansakogge ved Bryggen. Kilde: Marcus, UiB
I Scholeus-stikket av Bergen fra 1580-tallet ser vi bl.a. kogger som ligger fortøyd på Vågen og en som losser og laster varer på Bryggen (Fig.2).
Koggen var bredbygd og høybordet, hadde en stormast, og kunne ha en eller to mindre master (Fig.3). Råseilet ble brukt for å balansere skipet, til bruk for vendinger mot og med vinden. Oppe i masten hadde de store koggene ofte et rundt «stridsmers» der skyttere kunne stå skjult i forsvar og angrep. Både klinkbygde og kravellbygde kogger er funnet, dels er begge teknikker benyttet på samme fartøy. Betydningen av koggen som frakteskip for en rekke vareslag er bl.a. illustrert av Nedkvitne (2016).
Bergens sjøfartsmuseum (Museum Vest) har noen modeller av hansakogger i sin samling, og fartøytypen er etter hvert rimelig godt kjent i Nord-Europa. I Malmø ble i 2005 etablert et skipshistorisk koggemuseum rundt Foteviken. Museet var bygget opp rundt rekonstruksjoner av to kogger i full størrelse; Skanørkoggen (28 m lengde). Skanørkoggen var antakelig en av verdens største handelsskip i sin tid (1390-årene), og den kan ha vært et piratfartøy. Replikaen fikk navnet Tvekamp av Elbogen. Den andre koggen er en kopi av et handelsskip fra Almere i Nederlandene, fra cirka 1430. Begge koggene hadde skrog i eik.
knarren, som var lavere og som lastet mindre. I Nord-Tyskland finnes det i dag tre kopier av 1400-tallets Hansakogger: Ubena von Bremen, Hansekogge, and Roland von Bremen.
Ifølge Osnes (2022) var koggene med sitt store tunge råseil for seilingen sterkt avhengig av å benytte medvind langs kysten da vindøkning og vinddreining i trange farvann kunne være krevende. Men de var utrustet med mange ankere, som kunne være redningen når de kom for tett på land under skiftende forhold. På de største koggene må besetningen i alt ha vært 10–20 mann, for å utføre manøvrering og for å fylle viktige oppgaver. Utfordringene knyttet til å føre skipet ledet mot en utvikling med dypere kjøl, flere master og mindre seil, slik at skutene ble lettere å håndtere. Og slik forsvant gradvis koggen inn i den internasjonale seilskuteutviklingen utover på 16-, 17- og 1800-tallet.
Litteratur
Cog 2024. [https://en.wikipedia.org/wiki/German_ Maritime_Museum]
GMM 2024 [https://www.dsm.museum/en/] Hansaforbundet 2024. https://www.hanse.org/en/themedieval-hanseatic-league/the-cog
Nedkvitne, A. 2016. The German Hansa and Bergen, 1100–1600. Scandinavian Economic History Review. https://doi.org/10.1080/03585522.2015.1135186
Skroget på koggene ble laget for å kunne legges tett på elve- eller strandbredden og hadde ingen dyp kjøl som kunne henge seg fast. Midtskipsseksjonen på skipet hadde U-fasong, noe som ga rom for mye last. Funn viser at lengde/breddeforholdet kunne være rundt 1:3 til nærmere 1:4. Hansakoggens konstruksjon har antakelig påvirket norske fartøyer og skipsfart. Mye tyder på at den utkonkurrerte vikingskipene og
Osnes, A. 2022. Hansakoggen. Web-artikkel, Store norske Leksikon.
Tanner, P. & Belasus, M. 2022. “The Bremen-Cog: reconstructed one more time”, Archaeonautica [Online], 21 URL: http://journals.openedition.org/ archaeonautica/2699; DOI: https://doi.org/10.4000/ archaeonautica.2699
39
Figur 4. Hansakogge under seilas. Kilde: H.J. Draeger, Städtbund die Hanse 2024.
Figur 5. Rester av original hansakogge, utstilt ved det maritime museum i Bremerhaven. Kilde: GMM 2024.
ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2023
Året kan karakteriseres som et normalår, etter pandemi, med mer, kanskje bortsett fra at det var lokalvalg og vi fikk et borgerlig styre, som setter en stopper for det famøse og fullstendig urealistiske dagalternativet med Bybane over Bryggen – og godt er det.
Bybanen har også i år preget en del av det Bryggens Venner jobber med.
Bybane-gruppen er ledet av Janicke R. Foss, som gjør et glimrende arbeid.
Som naturlig konsekvens av de politiske krumspring og rimelig useriøse planer og forslag, har Torstein Dale startet en Pod-cast - «BybaneBedraget» - sammen med Monica Yndestad m fl. Det kommer en ny episode hver uke og innholdet, som går i detalj på de fremlagte planene, er skremmende å høre på. Det er særdeles profesjonelle mennesker innen ulike fagfelt og kategorier, som uttaler seg og det er nesten utrolig at politikerne og byråkratene kan opptre på slike måter, som blir omtalt i nevnte podcast. – Verd å høre!
Et av våre møter i serien «Bli kjent med din Brygge» var viet nettopp til innholdet i podcasten. Politikeren i «Rødt» - Torstein Dale - gikk fra syttiende til første plass, etter valget.
Aktiviteter for medlemmene i 2023:
Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter:
1. Medlemstur: Tur til Riga, Latvia 21–25 april. Færre påmeldte enn normalt, men turen ble meget vellykket. Godt planlagt og ledet av vår nestleder i styret Jan H Sunde. Mange spennende opplevelser knyttet til hanseatenes aktiviteter i Riga, Cesis, Staupe og Kuldiga. Minneverdig tur for de som var med. Se egen omtale.
2. Årsmøte/medlemsmøte, 13. Juni ble avholdt på Radisson Blu Bryggen. Det var fremmøtt 64 medlemmer, som er normal for et årsmøte. Etter Årsmøtet hadde vi medlemsmøte, hvor foredraget var: «Fra arkeologisk felt til etablering av et eget museum, og av middelalder-arkeologi, som eget fagfelt – Bryggen 1955–2005» – Etablering av Bryggens Museum ved professor emerita Ingvild Øye,
UiB. Det ble et spennende og interessant møte for alle til stede om tilblivelsen av og aktiviteten på Bryggens Museum!
3. Høstmøtet 19. september, 62 fremmøtte, til Kongesalen på Radisson Blu Bryggen for å høre førsteamanuensis Alf Tore Hommedal, UiB, middelalderarkeolog holde foredrag om «Lyden frå kyrkjene. Om klokkeklang som lydbilete på Bryggen i mellomaldaren». De som trodde på klokkeklang av ulikt slag, ble nok skuffet, for her var det snakk om form, størrelser, lydbilde og bruk i de ulike kirkene og klostrene og ikke minst hvordan man brukte klokkene ved fare, f eks brann.
Vi snudde litt på møtet denne gangen med mat først og foredrag etterpå. Vellykket.
4. Jubileumsmøte i Frescohallen 16.oktober inviterte styret i samarbeid «De Bergenske»/Frescohallen v/Raymond Mikkelsen til 100 års jubileum for de vakre frescomaleriene, malt av Axel Revold i 1923. Professor emeritus Gunnstein Akselberg orienterte om kunstneren og maleriene, som alle er omhandlet av det som foregikk på og i forbindelse med Bryggen. Fra fiske i nord, via handel og industri, båtbyggeri, bøkkeri og mye annet til de eksotiske strøk med krydder, silke, edle metaller og skatter, med mer. Enkel servering og et igjen vellykket møte for de ca 95 personene, som hadde møtt frem.
5. Julemøte: Julemøtet 06.12.2023. Konsert i Mariakirken, kantor Karstein Askeland spilte vakkert orgel, Biskopshavn Korskole sang nydelige og nye sanger for oss. Vårt kjære styremedlem dr. professor emeritus Gunnstein Akselberg kåserte om «Ord og Uttrykk i Guds hus». En god og herlig stund. Den mannen er kunnskapsrik!
Vårt Julemøte fortsatte så i Kongesalen på Radisson Blu Hotel Bryggen, med orientering fra styreleder Petter og Quiz laget av vår quizmesterinne Hanne Sofie Greve. Takk til henne.
40
MEDLEMSAKTIVITETER
Til slutt holdt daglig leder Egil Sunde, Bergen Nasjonale Veteranskipshavn AS, Beffen Drift AS, med mer, et spennende og informativt kåseri om Vågen, Bergen Havn, båtene og ikke minst vyer om fremtiden, spesielt for veteranskipene, som vi bør ta bedre vare på. Tradisjonen tro avsluttet vi med utlodning, hadde mange gevinster av mange slag og god kvalitet/verdi. Igjen er allright møte i beste Brygge-stil.
Årets Høydepunkt dette året var vårt «Koren Wiberg-Seminar», som ble avholdt den 23. november på Schjøtstuene med nærmere 60 deltagere.
Seminaret er i samarbeid med Stiftelsen
Bryggen, Hanseatisk Museum, Stiftelsen Bryggens Museum og Bryggens Venner. Fremstående og dyktige lokale fagfolk holdt foredragene Marianne Knutsen fra Byantikvaren, Erlend Hofstad fra Vestland Fylkes Kommune, Bernt-Håvard Øyen fra Stiftelsen Bryggen, Geir Atle Ersland fra Universitet i Bergen, Einar Mørk, tidligere siv. ark på Stiftelsen Bryggen og Elisabeth Bjørsvik fra Hanseatisk museum. Debatt-leder var sivil-arkitekt Phd Ingun
Bruskeland Amundsen fra The Oslo School of Architecture and Design (AHO).
Andre møter:
Fra 3. til 5. mai ble Norsk Verdensarv Forum –arrangert i Bergen. Møtet var fylt godt opp med lokale representanter for verdensarvstedet Bryggen, offentlige etater og deltagere fra mange verdensarvsteder. Se egen omtale.
Fagrådet
Bryggens Venner er med i «Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen». Det har vært flere møter i løpet av året. Møtene er gode med faglig bra innhold, men resultatene kan vi av og til lure på, de uteblir og vi føler at vi står mer i ro enn å bevege oss fremover. Det skal foretas en evaluering av hele «konstruksjonen» for å avdekke om den kan gjøres mer effektiv og rasjonell, kanskje med færre aktører.
Andre medlemsaktiviteter for Bryggens Venners medlemmer :
• «Bli kjent med din Brygge» ble avholdt:
o 01. februar – «By og handel i vikingtid og mellomalder» ved arkeolog og leder av Middelalder-klyngen Irene Baug.
o 09. mai – «Verdensarvstedet Bryggen i Bergen – Bidrag til Bryggens Plan og Bygningshistorie» ved siv.ark. Einar Mørk.
o 22. august – «Bystyrets Bybanevedtak –bygger det på et bedrag?» Ved politiker, siv øk. Torstein -Dale.
o 1. oktober – «Om Freskene i Frescohallen» ved prof. em. Gunnstein Akselberg, se foran i beretningen.
o 25. oktober – «Fra Bryggen til Bruegge i Belgia.» ved prof. i middelalderhistorie Geir Atle Ersland.
Vår avtale med Den Nasjonale Scene hadde i 2023 følgende forestillinger for våre medlemmer:
• 19. Januar Stilheten
• 08. februar Den vesle prinsen
• 09. februar Sytten Somrar
• 22. mars Robin faller
• 19. april Romeo & Julie
• 03. mai De må føde oss eller pule oss for å elske oss
• 11. mai En handelsreisendes død
• 08. september Lenis blikk – eller kunsten å trippe på åpenbaringens dørstokk
• 10. oktober Chaplin*: Diktatoren
• 16. november Kjøkkenet er hjemmets hjerte
• 22. november Shockheaded Peter
Det vestnorske teateret:
• 3., 5., 9. januar Steg for steg
• 14. og 16. sept Amadeus
Styremøter og andre viktige saker.
Det har vært avholdt 8 styremøter i 2023, samt diverse digitale og telefoniske samtaler/møter, i særdeleshet i sammenheng med vårt seminar Styreleder er med i Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen
Rådet har hatt noen møter – også på Teams. Det er underlig at ikke Bybanen har vært tema?
Bybanen: Vår tidligere styreleder Janicke Runshaug Foss leder arbeidet i Bybanegruppen, se egen sak.
Året 2023 ble ubetinget til å bli et Bybanevalg. Nytt borgerlig flertall, med mange mindre partier, som alle vil ha banen vekk fra Bryggen og i tunnel. Tiden vil vise.
Ressursgruppen 2023 – RG23 er en «gjeng» med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig er utsending av Årboken,
41
loddsalg på møtene, forberedelser og deltagelse i ulike aktiviteter, som «Jul på Bryggen» m.m. Vi inviterer medlemmer til å melde seg som frivillige.
Leder av gruppen er Mona Koster Johannessen godt hjulpet av styremedlem Torill Haukenes.
Bryggens Venner samarbeider med mange både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Stiftelsen Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland, men også Den Nasjonale Scene, Det Vestnorske Teater, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festningsmuseum, Bergen Kommune, Vestland Fylkeskommune m. fl.
Bedriftene på Bryggen. I 2023 har vi økt samarbeidet med bedriftene og butikkene. I særdeleshet må «Jul på Bryggen» nevnesinnenfor fasaden og innover i gårdene. Vi gjentar opplegget i 2024.
Styrerepresentasjoner:
Bryggens Venners styreleder Petter A. Visted sitter som styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Stiftelsen Fjelberg Prestegård, og er nestleder i Stiftelsen Bryggens Museum og i Fagrådet for Verdensarv stedet Bryggen.
Tidligere styreleder Janicke R. Foss er styre-
medlem i Stiftelsen Bryggen på vegne av Bryggens Venner – spesielt grunnet hennes store engasjement med Bybanen.
Regnskap og Budsjett:
Som venneforening er vår økonomi rimelig god og 2023 viser et overskudd på kr 79.283,-, mot budsjettert kr. 1.450,-.
Vår egenkapital per 31.12.2023 er på kr. 1.425.687 -. Budsjettet for 2024 er lagt opp til en nøktern økning i inntektene og kostnadsnivå som i 2023. Dette gir et budsjettmessig resultat/overskudd på kr. 4.000,-, før vårt Fond, som er umulig å forutsi.
Verving
Det er hyggelig å få nye medlemmer, men dessverre faller mange av, mest grunnet alder. Det er strevsomt å fylle disse tomrommene og få nye, så her trenger vi all den hjelp våre medlemmer kan bistå med. RG23 blir en viktig faktor i dette arbeidet, så alle som har lyst å jobbe med verving, kan melde seg.
Medlemskontingent:
Årsmøtet i Bryggens Venner økte kontingenten i 2020 til kr 300,- per år, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig medlemskap koster nå kr 3.000,00.
42
Styret i Bryggens Venner
Nina Loy Waage, Jan H. Sunde, Gunnstein Akselberg, Petter A. Visted, Torill Haukenes. Innfelt: Inger Gjesdahl.
Theta-muséet:
Norges minste og mest ukjente museum – vårt motstandsmuseum i Enhjørningsgården.
Ungdommer sendte meldinger – 1941–42 – til England om tyske bevegelser. Vi samarbeider med Forsvarsmuseet om bl a skoleklasser – noe over 600 besøkende. I 2023 har vi fått litt bedre struktur på vaktlister, betalingssystemer og gitt oppfrisknings-kurs til guidene
Kommunikasjon:
Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook, eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er viktig for god forståelse av vårt arbeid og bidrag for våre medlemmer.
Grasrotandel:
Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrotandel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker spill fra Norsk Tipping. I 2023 ga dette oss kr. 31.144,-. Slike bidrag ønsker vi flere av og oppfordrer alle til å bruke oss, når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd, eller lignende.
Årbok 2023:
Koordinator for Årboken 2023 er nestleder i styret, Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og
har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere, spesielt til Stiftelsen Bryggen sine daglige leder Bernt-Håvard Øyen.
Vi takker:
Spesielt våre annonsører, som gir oss muligheten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen Kommune, og andre Fond og Stiftelser, som bidrar. Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Bryggen, medlemmene og Bergen. En stor takk til alle som har bidratt med stoff! Tusen Takk!
Medlemmer:
Det viktigste for å «Ta vare på Bryggen for fremtiden» er medlemmer i vår kjære Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dem som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere bidrar i det viktige arbeidet vi er engasjert med! Derfor oppfordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt medlem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap.
Bergen, januar 2024
Styret i Bryggens Venner
Petter A. Visted Styreleder
43
40 ÅR MED STEIN PÅ BRYGGEN –BERGEN STEINSENTER
REDAKSJONEN
Den 26. november 2023 kunne Sigmund Ellefsen feire 40 års jubileum med steinsenteret, en imponerende lang karriere på Bryggen. Steinsenteret har blitt en institusjon på Bryggen og i Bergen, en spesialbutikk som mange besøker. Senteret er en god representant for mangfoldet av virksomheter på Bryggen. Redaksjonen har tatt en liten prat med jubilanten i butikk-lokalet i bygning 1f i Nordre Bredsgård.
Først av alt Sigmund, gratulerer med vel overstått jubileum!
Hjertelig takk for det. Tida flyr. Min avdøde kone Kirsten og jeg startet vår virksomhet med salg av steiner, mineraler og smykker i 1980 på Torget, og så fikk vi plass på Bryggen på senhøsten i 1983. Kirsten var geolog og hadde faglig stor interesse for mineraler og stein, jeg fikk nok interessen opp for stein og mineraler mye gjennom Kirsten. Sammen klarte vi gradvis å bygge opp en virksomhet som nå til sammen har gått i 40 år. De første årene var det ikke bare enkelt å få det til å gå rundt, salget var begrensa, men det har heldigvis blitt bedre etter hvert.
Hva synes du om å være på Bryggen?
Jeg vil si at det har vært og er et stort privilegium. Her i Bredsgården finner jeg både sjelefred og ro, og ikke minst kommer det kunder hit fra fjern og nær som liker stein og mineraler. Bedre
kan det nesten ikke bli! Jeg pleier humoristisk å si at vi ligger i fronten på Bryggen, og ikke at vi er bak. Det er min forståelse!
Hva slags type kunder er det som du får inn til deg?
Jeg vil vel si at her er det alle slags kunder som kommer; geologi-interesserte, mineraloger, de som leter etter visuelt vakker stein, og i de senere år de som søker alternativ livsstil og som jakter på bl.a. krystaller, amuletter og smykkesteiner. Her er det en god blanding av bergensere, norske turister og av besøkende fra utlandet. En fin miks. Stein og mineraler interesserer mange.
Hva er fordelen med lokaliseringen her på Bryggen Det er mange plusser med å være her. Jeg vil særlig trekke frem at leietakerne og Stiftelsen er med å skape et godt miljø her, og at det er samlet mange positive, flinke folk som vil noe her. Det gjør det kjekt å komme på arbeid.
44
BRYGGEN ELLER BYGDØY?
85-års jubileum for Schøtstuene
ANDERS BOTNEN DAHLBERG, MUSEUMSPEDAGOG VED DET HANSEATISKE MUSEUM OG
SCHØTSTUENE OG ELISABETH BJØRSVIK, LEDER VED DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE
En merkedag i juni 1939
Den 6. juni 1939 åpnet museumsanlegget Schøtstuene slik vi kjenner det i dag - stolt plassert mellom Mariakirken og bakre del av Bryggen, med inngang fra Øvregaten. Fire skjøtningsstuer og to ildhus utgjør anlegget som både er museum og byens representasjonslokale.
Skjøtningsstuer har historisk vært en viktig del av gårdstrukturen på Bryggen. Veien til bevaring var likevel ikke enkel, og på et tidspunkt ble det vurdert å flytte de gjenværende Schøtstuene til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Vi skal se på hvordan det gikk til, men først – hva er en skjøtningsstue?
Åpningen av Schøtstuene fikk stor oppmerksomhet i aviser. Faksimile er fra Arbeiderbladet 7. juni 1939.
Fellesrom i en Bryggen-gård
Skjøtningsstuene til Svensgården, Bredsgården, Dramshusen og Jacobsfjorden/Bellgården hører til Det Hanseatiske Museums drift og formidling. De er spor etter sammenblandingen av norsk og hanseatisk kultur på Bryggen. Ordet skjøtningsstue kommer trolig fra det norrøne «skytningsstofa» som har sammenheng med å «skyte inn» i et fellesskap.1 Hver gård på Bryggen hadde sin skjøtningsstue eller en sammen med en annen gård.
I den hanseatiske perioden på Bryggen, fra slutten av 1200-tallet til midten av 1700-tallet, var skjøtningsstuer forsamlingslokaler og steder der det var lov med åpen ild. Her kom kjøpmennene, gesellene og drengene/læreguttene for å varme seg, spise middag, ha fester og rettsmøter. Trolig ble de også brukt som undervisningslokale for læreguttene. Skjøtningsstuene var også brukt til forberedelser til årlige teaterstykker og utgangspunkt for «spillene» – de ofte brutale innvielsesritualene alle læregutter måtte gjennom.2
Gjennom hele den hanseatiske perioden var altså skjøtningsstuer sentrale i livet på Bryggen, både ved dagligdagse og større anledninger.
Det Hanseatiske Museum i Finnegården
Kjøpmann Johan Wilhelm Wiberg Olsen (1829–1898) kjøpte sjøstue nr. 1 i Finnegården fra familien Voss i 1864. Georg Hinrich Voss (1772–1844), og seinere sønnen Berendt Joachim Voss (1815-1884), hadde da forvaltet denne sjøstuen i 50 år.
Olsen samlet også inn gjenstander fra Bryggen, og med etableringen av Det Hanseatiske Museum i 1872, ble handelsstuen med boder og oppholdsrom tatt vare på som del av Bryggens 500 år lange hanseatiske historie. Bevaringen av den hanseatiske historien kom til etter privat
1 Arkitekt Elin Thorsnes gir i sin artikkel om Schøtstuer i Årboken for 2020 en grundig gjennomgang av kilder. Skrivemåten skjøtningsstuer går igjen i dette materialet.
2 Koren Wiberg, Christian, 1939, Schøtstuene i Bergen, Det Hanseatiske Museums Skrifter nr. 12, AS John Griegs Boktrykkeri.
45
initiativ, samtidig som den svensk-norske prins
Oscar Fredrik, seinere kong Oscar II, var med på å gi handelsstuen i Finnegården status som museum. Prinsens besøk den 26. juli 1872, er nemlig regnet som museets stiftelsesdato.
Kjøpmann og museumsmann Johan Wilhelm Wiberg Olsen arbeidet aktivt for bevaring av Bryggens hanseatiske historie.
Sommeren 1881 undersøkte Olsen de ulike gårdene på Bryggen sammen med geograf og leder av Etnografisk museum i hovedstaden, Yngvar Nielsen (1843–1916). Da stod Schøtstuene på Bryggen slik de hadde gjort fra tidligere tider. I forbindelse med sine undersøkelser av hanseatenes historie i Bergen, skrev Yngvar Nielsen reisebrev til Morgenbladet. Om disse brevene skriver han:
«Jeg tror, at det i disse Breve for første Gang blev paavist, at alle de Skytningsstuer, som var opført efter den store Brand i 1702, endnu kunde sees i 1881.»3
Spørsmålet ble etter hvert hvordan en også kunne ta vare på skjøtningsstuer og ildhus?
Bevaring av Schøtstuer
Den som for alvor tok opp tanken om å bevare Schøtstuer, var Johan Wilhelm Olsens sønn, Johan Christian Koren Wiberg (1870–1945).
Koren Wiberg ble museets direktør etter farens død i 1898, og fra tidlig 1900-tallet så han behovet for å ta vare på skjøtningsstuer.
Koren Wiberg redegjør selv for prosessen i boken Schøtstuene i Bergen (1939). Her forteller han at det hele begynte med Bredsgårdens Schøtstue i 1909. I et møte i Engelgården ble ideen lansert, og Koren Wiberg henvendte seg til Bryggens kjøpmenn. Arbeidet stoppet midlertid raskt opp. Det var ikke økonomisk grunnlag for å fortsette planene. I 1917, da Bredsgårdens Schøtstue skulle rives, kom planen om bevaring opp igjen. Et forslag ble nå at eierne ga Schøtstuen i gave til kommunen som så fikk oppgaven med å finne en passende tomt. På dette tidspunkt hadde kommunen overtatt Det Hanseatiske Museum. Kommunen hadde en tomt i området ved Mariakirken som den brukte som vedlager. Ti år seinere var det aktuelle området regulert og ryddet. Alt lå til rette for å bygge Schøtstuen opp igjen her. Samtidig kom tanken om å bevare Schøtstuene til Dramshusen, Engelgården og Svensgården. Lenge var det diskusjoner om plasseringen skulle være vest eller nord for Mariakirken.
Begge områdene ville kreve tiltak. Selve tomtediskusjonen og utfordringer knyttet til plassering, blir ikke behandlet nærmere her.
Fra Bryggen til Bygdøy?
I fortvilelse over at saken tok tid, og trolig som provokasjon, uttalte Koren Wiberg så seint som i 1932 at dersom man ikke fant plass til skjøtningsstuer i Bergen, ville hans kollega, direktør Aall ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy, ta imot denne delen av byens bygningshistorie med glede. Da fikk det heller så være at bergensere beklaget seg over at de måtte til Oslo for å se skjøtningsstuer. Bergens Tidende formidlet saken med overskriften: «Skal Folkemuseet på Bygdøy få Schøtstuene? Bedre det enn at de skal råtne op i Bergen.»4
Tanken om at skjøtningsstuer skulle gjenreises i hovedstaden, var kanskje ikke ny. Koren Wiberg viser til at på møtet i Engelgården i november 1909, ble det nevnt at folkemuseet i Kristiania hadde rettet en henvendelse om å få skjøtningsstuer til sitt museum, og at det kanskje var dette initiativet som fikk bergensmiljøet til å jobbe mer systematisk for bevaring, nemlig følelsen av
3 Nielsen, Yngvar, MCMVII, Under Oscar IIs Regjering, oplevelser og optegnelser, Gyldendalske Boghandel, s. 74.
4 Bergens Tidende, 21. desember 1932.
46
at en bergensk kulturarv kunne gå tapt til fordel for hovedstaden.5
Forbindelsen mellom Bryggen og Bygdøy var heller ikke ny. Middelalder-samlingen på Bygdøy var en del av den svensk-norske kong Oscar II sitt kulturminneprosjekt. Vi finner beskrivelser som viser at Johan Wilhelm Olsen hjalp kongen med gjenstander til middelalder-samlingen. I flere sammenhenger ble gjenstander fra samlingen på Bygdøy sammenlignet med de som fantes på Bryggen.6
Messingkjeler fra Bryggen ble sammenlignet med gjenstander i kong Oscar IIs middelalder-samling på Bygdøy.
Schøtstuene åpnet i 1939
Schøtstuene åpnet med stor festivitas i juni 1939.
Frustrasjon rundt den 30 år lange prosessen, var endelig snudd til glede.
I Oslo-avisen Arbeiderbladet ble åpningen gjengitt på følgende måte:
«Til innvielsen var det kommet en rekke gjester fra de gamle hansastæder Bremen, Lübeck og Hamburg. Selve innvielsen fant sted i den eldste stue, slik som schøtstuene så ut fra 1550 til 1702, da en stor brand la en mengde gårder i aske.
Bergen formannskap og en rekke innbudne, deriblandt stortingsmannen Joh. Ludw. Mowinckel, som har vært en stor bidragsyder til
5 Koren Wiberg, Christian, 1939, s. 43.
samlingene, satt benket rundt de gamle trebord. Tyskerne kom med gaver fra sine museer og der blev servert øl og mat som i gamle dager. Hele anlegget blev overrakt til Bergens kommune.»7
85 år som museum
Har Schøtstuene levd opp til forventningene som ble uttrykt ved åpningen i 1939?
I årenes løp har Schøtstuene vært en storstue for offentlige begivenheter og markeringer. Schøtstuene som museumsanlegg har utviklet seg gradvis. I 2023 fikk nærmere 40 000 besøkende innsikt i Schøtstuenes og Bryggens historie gjennom utstillinger og omvisninger. I jubileumsåret har museet et særlig fokus på gjenstandene i Schøtstuene. Kan disse fortelle mer om den hanseatiske historien og Koren Wibergs museumstanker?
Museumsbesøk i Schøtstuene i dag. Her viser museumspedagog Anders Botnen Dahlberg besøkende rundt.
6 Holst, Christian, Bygninger fra Norges Middelalder hvilke Hans Maj. Kong Oscar den Anden har ladet flytte til Bygdø Kongsgaard 1888.
7 Arbeiderbladet 7. juni 1939.
47
VERDENSARVFORUM 2023 PÅ BRYGGEN I BERGEN
3.–5. mai 2023 gikk Norges Verdensarvs Verdensarvforum av stabelen på Bryggen i Bergen. Denne gangen fikk deltakerne oppleve den fantastiske verdensarven på Bryggen i Bergen og tema var «Verdier og verdensarv».
Et felleskapsprosjekt
Som klima- og miljøminister Espen Barth Eide sa i forkant av årets Verdensarvforum så er forvaltningen av verdensarven et fellesskapsprosjekt: ”Verdensarvforum er et svært viktig samlingspunkt for alle som er involvert i å beskytte verdens kultur- og naturarv. Jeg håper årets samling gir alle som deltar bedre forståelse for ansvaret, mulighetene og forpliktelsene som ligger i å ta vare på verdensarven”. Verdensarvforum arrangeres av Norges Verdensarv og er landets viktigste møteplass for alle som jobber med verdensarv. I år hadde vi også utvidet invitasjonen til andre deler av UNESCOfamilien. I tillegg til det faglige konferanseprogrammet ble det holdt fem lokale workshops hvor deltakerne fikk oppleve den fantastiske verdensarven på Bryggen på nært hold og møte nye og gamle verdensarvkolleger.
Verdier og verdensarv
Tema for årets konferanse var «Verdier og
verdensarv» og vi spurte: Hvilke verdier er vi satt til å forvalte, hvordan har de blitt skapt, og hvordan kan vi best bringe verdiene videre til nye generasjoner? Hva skjer når forvaltningen av verdensarv kommer i konflikt med andre interesser, som for eksempel næringsutvikling eller utvikling av infrastruktur. I 2023 har det vært en engasjert debatt på mange av de norske verdensarvstedene om behovet for verdiskaping og hvilke utfordringer og rammer som følger med verdensarvstatusen. Vi så frem til å sette dette på dagorden på årets Verdensarvforum, hvor vi også spurte: Kan verdensarvstedene være fyrtårn og vise vei til en mer bærekraftig lokal samfunnsutvikling og nye former for verdiskaping?
Professor Kristin Asdal innledet konferansen med et personlig, faglig og engasjert innlegg: ”Å arve verden. Om å forvalte verdier, spore verditråder og ulike måter å se verdier på”. Asdal spurte: Hva er verdi og verdifullt? Hvordan forvalter vi det som er kjært for oss? Vi vet kanskje ikke helt hva verdi
48
AV LIV ASTRID SVERDRUP • DIREKTØR I NORGES VERDENSARV
Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv
er, men det vi vet er at vi hele tiden forvalter verdier. Men, hvordan gjør vi det og hvordan gjør vi det på en god måte? Og hvordan setter vi egentlig pris på det som ikke egentlig har noen markedspris, nemlig verdensarv og naturen?
Asdal som er professor i vitenskaps- og teknologistudier, har gjennom mange år forsket på natur og hvordan vi forvalter naturen. Hun har skrevet om økonomers strev for å sette en pris på natur, om naturforkjemperes forsøk på å overbevise om at naturens verdi ikke kan måles i pris og om en rekke av forvaltningens og demokratiets verktøy.
Politisk engasjement for verdensarv
Ved årets Verdensarvforum var vi spesielt glade for at klima- og miljøminister Espen Barth Eide deltok, det er første gang klima- og miljøministeren deltar på forumet. Ministeren holdt åpningsforedraget og deltok også både i panelsamtale med politikere fra Bergen og Vestland fylke og leder av Norges Verdensarvs Politiske Råd om verdiskaping og verdensarv.
Klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide løftet fram hvor viktig det er at det «ska bo folk i husan», at samarbeidet oss imellom er essensielt, og at framtida tross alt er mer bærekraftig enn fortida. Han understreket også at det er både et nåløye og et privilegium å være verdensarv, og det er noe av det vi må formidle hver eneste dag, blant annet til våre folkevalgte. Det er viktig at vi plasserer blikket mot framtida, for verdensarven, og at verdensarven faktisk får en plass i framtida. Vi skal ta vare på naturen og kulturen på en slik måte at vi overleverer den i bedre stand, til våre etterkommere, enn vi fikk den overlevert.
Politikerne våre tok ballen fra ministeren, samtidig som de i den politiske panelsamtalen utfordret ministeren på at det også på nasjonalt politisk nivå må arbeides mer med samarbeid mellom departementene. Det kreves flerårige tiltak og forutsigbarhet for å ta verdensarven inn i framtida og fylle den med nytt innhold, samtidig som vi jobber med bevaring. Det trengs folk i husan, men da må det finnes helårlige arbeidsplasser, hus å bo i og muligheter for å skape seg gode liv i hvert enkelt lokalsamfunn.
Verdensarvkoordinatorene ga oss et oppdatert blikk på de ulike verdensarvene vi har i Norge, og her lå det også noen klare oppfordringer til alle i salen, ministeren inkludert. For at vi skal kunne
bli rå, smarte, best og innovative i vårt arbeid, så kreves det at vi får mulighet til å bli «ikon også i statsbudsjettet». At vi for eksempel får hjelp til å ta vare på verdensarvbønder, at vi går sammen om å sikre befolkningsutvikling og at det bygges lokal kompetanse. Vi vet at vi klarer å skape mye for få midler, men vi trenger hjelp for å ta det neste steget, for å skape ei felles retning og å løfte fram levende lokalsamfunn. «Verdibevisste politikere» er ferskvare, og det må vi som er satt til å forvalte verdensarven være med på å skape. Erfaringsutveksling oss imellom er sentral, og det at vi klarer å jobbe sammen mot et felles mål.
Kjærlighet til naturen
Filmskaper Margreth Olin var invitert til Verdensarvforum 2023 for å snakke om arbeidet med hennes nyeste film ”Fedrelandet” (som nylig også ble Norges Oscar-kandidat!). Det er en dypt personlig film som handler om Olins 85 år gamle far, og som forteller om forholdet vi har til naturen og hva som er verdifullt i livet. Hun var i samtale med Eivind Eidslott om filmen og vårt forhold til naturen og mange ble svært berørt av budskapet hennes. «Fedrelandet» tok oss tilbake til røttene. Til det det virkelig handler om. «Naturen har satt betingelsene for liv og død», sa
49
Foto: Guri Dahl for Norges
Verdensarv
Margareth Olin. Hun spilte på de innerste følelsene og vi kjente at det påvirka oss.
En arena for kunnskapsdeling
Forumet ga rom for ærlige og åpne diskusjoner og fungerte som en læringsarena og en synliggjøring av det store nettverket som verdensarvfamilien er. Ved å løfte frem mange gode eksempler bidro forumet med nyttig kunnskapsdeling, og det knytter både de åtte verdensarvene og de ulike instansene og forvaltningsnivåene rundt verdensarven tettere sammen. Både ved at vi fikk tydeliggjort hvilke roller de ulike aktørene har og hvordan vi samlet sett på best mulig måte kan ivareta arven.
Kanskje bidro også forumet til å øke forståelsen av de ulike rollene, og peke på endringer som bør gjøres i det videre arbeidet. Leder for Den norske UNESCO-kommisjonen Rebekka Borsch deltok også på Verdensarvforum 4. mai og tema for hennes foredrag var: ”Hvordan kan vi skape mer samspill og verdiskaping i den norske UNESCO-familien?». Dette ble også fulgt opp i en egen paneldebatt med deltakere fra den større UNESCO-familien. Det arbeidet vi alle gjør er tufta på UNESCOs opprinnelige formål – ønsket om varig fred. Og her var oppfordringen klar fra generalsekretær i UNESCO, Rebecca Bosch: Vi må i enda større grad trekke de unge inn i vårt arbeid. Vi må mobilisere barna, utvikle stoltheten og identiteten. For natur og kulturskattene
våre er identitet. Og det arbeidet er ikke bare opp til verdensarvpedagogene. Det er også oppgaven til ministeren, riksantikvaren, medlemmene av politisk råd, formidlerne, forvalterne, forskerne og alle andre. Vi som jobber med verdensarv ser dette gjennom arbeidet vårt hver eneste dag, og vi ser det blant annet tydelig når det oppstår store kriser i verden, som den pågående krigen i Ukraina. Natur- og kulturarv rammes fordi det er noe av det som treffer oss, påvirker oss og lammer oss aller mest.
Verdensarvforum på Bryggen i Bergen ga oss mulighet til å utvikle nye ideer og skape nye synergier og samarbeid, og bli kjent med på kryss og tvers av den store verdensarv- og UNESCO-familien. Vi gleder oss til fortsettelsen.
En stor takk til våre støttespillere Avslutningsvis vil vi takke Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Den norske UNESCOkommisjonen, for generøs støtte og deltakelse i programmet. Riksantikvar Hanna Geiran fra Riksantikvaren og seksjonsleder Terje Qvam snakket om utviklingstrekk som påvirker arbeidet med verdensarv og bevaring av den norske verdensarven.«Verdensarven er menneskehetens minnebok» har det blitt sagt i løpet av det forumet her. Og det er jo ikke bare her lokalt og nasjonalt dette gjelder, men også ute i resten av verden. Og det her klarer vi jo ikke alene, vi som har verdensarv på dagsorden daglig. Fylkeskommuner og
50
Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv
kommuner har et sentralt og stort ansvar, sa Hanna Geiran. Verdensarv må med i kommuneog arealplanlegging. For alt henger sammen med alt, og det er forventninger om at vi skal mestre å ta vare på verdensarven. Men da må nasjonale myndigheter også på plass, de må ta sitt ansvar, være tydelige, samarbeide sektorene og departementene imellom, og legge til rette for at den politikken som forlanges, faktisk er mulig å gjennomføre.
Og midt oppe i alle diskusjonene og de store spørsmålene som verdensarvforum har lagt til rette for, har Bergen vært ei fantastisk ramme rundt det hele. Stor takk går til Bergen kommune og Vestland fylke for støtte og for en storslått mottakelse i Håkonshallen og festmiddag med fylkesordfører Jon Askeland som vert. Vi er også svært takknemlige for det brede samarbeidet med en rekke faglige samarbeidspartnere og støttespillere med Fagrådet for Bryggen i Bergen og verdensarvkoordinator Hege Bakke-Alisøy i spissen for det hele. Tusen takk til Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner, Bryggens Private Gårdeierforening, Universitetet i Bergen, Visit Bergen og mange flere aktører i Bergen. Det ble også en fantastisk opplevelse å få samles og oppleve Bergens eldste kirke, Mariakirken og lytte til Bergen Domkirkes Jentekor.
Verdensarvforum er landets viktigste møteplass for alle som jobber med verdensarven. Det er en åpen konferanse som organiseres av Norges Verdensarv hvert andre år hvor folk fra forvaltning, formidling, forskning, næringsliv og frivillige organisasjoner møtes. Forumet gir alle oss som jobber med verdensarv en unik anledning til å dele kompetanse, utveksle erfaringer og kunnskap. Mange av oss sitter i små fagmiljøer til daglig og forumet er derfor et viktig felleskap, et nettverk og en sosial arena.
Norges Verdensarv har tre hovedsatsinger i den inneværende strategiperioden (2021–2024):
• Vi skal styrke samarbeidet med alle de åtte verdensarvstedene
• Vi skal bidra til å ivareta verdensarvstedenes felles interesser og med det en offensiv verdensarvpolitikk
• Vi skal øke kjennskapen til den norske verdensarven og bidra til lokal verdiskaping.
Verdenarvforum bidrar til alle disse tre målene.
51
Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv
ÅRSREGNSKAP 2023 BRYGGENS VENNER
Kostnader
60-års jubileum
52
2022 2023 Budsjett 2024 Inntekter Medlemskontingent 245 525 213 949 250 000 Prosjekter 112 211 103 140 120 000 Inntekter
86 130 Bidrag fra
26 565 31 144 30 000 Støtte
109 000 112 000 120 000 Andre inntekter 16 506 22 257 25 000 Sum inntekter 595 937 482 490 545 000
RESULTATRENGSKAP
Norsk Tipping
årbok
Prosjektkostnader 86 629 123 959 121 000 Støtte til prosjekter 90 500 121 500 110 000 Prosjektkostnader 60-års
249 816 Prosjektkostnader Thetamuseet 9 970 14 212 15 000 Møter 50 454 50 970 55 000 Årbok 53 620 71 081 90 000 Kontorutgifter 199 728 151 304 150 000 Sum Kostnader 740 717 533 026 541 000 Driftsresultat -144 780 -50 536 4 000 Renteinntekter -102 119 129 819 30 000 Rentekostnader Året resultat -246 899 79 283 34 000
jubileum
BALANSE 2022 2023
Eiendeler
Driftsmidler/fordringer 28 556 16 767
Bankinnskudd 107 322 99 970
Kortsiktige finansinvesteringer
310 526 1 439 174 Sum Eiendeler
Gjeld og egenkapital
Kortsiktig gjeld og avsetninger
Egenkapital
Øremerket egenkapital
Årets overskudd/underskudd
000 130 224
Petter A. Visted
Jan H. Sunde Styreleder Nestleder
Gunnstein Akselberg
Torill Haukenes
Lars-Jørgen Dahl Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Med forbehold om årsmøtets godkjenning
53
1
1 446 404 1 555 911
100
1 593 303 1 346 404
-246
Sum
1
899 79 283
gjeld og egenkapital
446 404 1 555 911
ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGENS STYRE
FOR 2023
Stiftelsen Bryggen er lokal forvalter og eier 42 liste-førte, fredede bygninger innenfor “Verdenskulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med vår forvaltning er å ivareta Bryggens strukturer og bygningsmasse samt å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden.
Virksomhet og drift
Stiftelsens Bryggen sitt restaurerings- og vedlikeholdsarbeid har vært omfattende i 2023. Hovedaktiviteten har vært istandsettingsarbeidet i Jakobsfjorden 6a og 6b samt noe arbeid i Stolpehuset, 6–7b. I Jacobsfjorden 6a og 6b er alt grunnarbeid ferdig og laftearbeidet ved årsskiftet 23/24 har nådd halvvegs opp i første etasje.
Jevnlig vedlikehold av bygningsmassen utgjør en viktig del av Stiftelsens arbeid. På vedlikeholdssiden har det i 2023 vært utført en rekke viktige arbeider for å motvirke forfallet; Ettersyn, skifte av passasje-dekke, ulike reparasjoner, malingsarbeider etc. Hovedprosjektet maling var sørveggen på dem store bygningen 1c. I tillegg ble gavlene på bygning 2h vasket og malt. Det er utført arbeider på kontroll og utbedringer av elanlegg og sprinkler i bygningsmassen. Vedlikeholdsarbeider (og mindre istandsettingsjobber) og hvor det har blitt omsøkt dispensasjon for tiltaket har vært i bygning 6–7 c, 1d, 4e–5d og 1h. Et nytt toalettanlegg er tilrettelagt på «Hetlandloftet».
Brann- og sikkerhetsarbeidet har vært høyt prioritert, bl.a. med sprinklerkartlegging, utbedringer av eldre sprinkleranlegg samt kursing og opplæring av leietakere i brannvern. Stiftelsen Bryggen samarbeider med de øvrige gårdeiere på Bryggen om sikkerhetsforanstaltninger i Bryggen Sikkerhetsråd. Vi utfører vaktmestertjenester og drifter fellesarealer på Bryggen i tillegg til overvåkning av porter, drift og vedlikehold av sprinkleranlegg etc. I dette inngår også en del arbeid som Stiftelsen tar på seg eller administrerer på vegne av de andre gårdeierne, bl.a. årlig takkontroll.
Informasjon og formidling
Gjennom året 2023 har vi registrert brutto 2,1 million besøkende inn i passasjene på Bryggen, og trekker vi fra egentrafikken (egne ansatte,
leietakere mv), er netto antall besøk inn/ut passasjene på ca. 1,53 mill. Besøksveksten er tilbake, og vi er nå oppe i høyere besøkstall enn vi hadde før Covid-19-perioden. Stor interesse for verdenskulturminnet Bryggen er gledelig, selv om besøkstallet og veksten representerer en del utfordringer når det gjelder sikkerhet, slitasje, forsøpling etc.
For å bidra i viktig informasjons- og formidlingsarbeid om Bryggen og Verdensarven bemanner og drifter Stiftelsen et besøkssenter i steinkjelleren 6–7c i Jakobsfjorden i turistsesongen, mai til september. Vi tilrettelegger og lager infomateriell om verdensarv, om Bryggen og om Stiftelsens arbeid på egne og andres nettsider og til ulike media.
Det er avholdt 6 styremøter i 2023 og totalt er det behandlet 43 saker. I Fagutvalg og i Økonomi- og administrasjonsutvalget har det vært avholdt flere møter der bl.a. restaureringsfaglige og praktiske spørsmål i relasjon til istandsetting, utleie og eiendomsforvaltning har blitt drøftet. Bryggengruppen har i 2023 hatt mange møter og er en god støttespiller for styret og administrasjonen i spørsmål som angår bybanesaken.
Redegjørelse for regnskapet
Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Bryggens istandsettingsprosjekter samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i.
Stiftelsen Bryggens ordinære drift og kjernevirksomhet for 2023 viser et underskudd på kr -1 549 122,- Dette er et resultat en god del svakere enn i 2022. Hovedgrunnen til underskuddet er at i første rekke at tilskuddene til istandsettingsprosjektene, meddelt i april/mai i
54
tildelings-året, ble meget knappe. Vi hadde omsøkt arbeid for et beløp på 3 x rammene som ble tildelt. I tillegg påløp det store uforutsette utgifter til reparasjon av vannlekkasjer på eldre vannrør. Generell kostnadsvekst i bygge-bransjen, og økning i utgifter til lønninger og pensjon til byggevarer og materialer slår også tydelig inn for årets resultat.
Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen
Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Regnskapet er gjort opp under denne forutsetning. Styret konstaterer at det har vært en utvikling med reduserte offentlige tilskudd til istandsettingsarbeidet de siste årene, samtidig som kostnadsveksten har vært betydelig.
Nedtrekket i midler til istandsetting har ikke blitt kompensert tilstrekkelig fra andre kilder. Leieinntektene viser en positiv vekst. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status
og kontantstrømmene. Styremedlemmer eller utvalgsmedlemmer mottar ikke honorar for sitt arbeid.
Personal og arbeidsmiljø
Stiftelsen Bryggen har i 2023 lønnet ca. 18,8 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 11 årsverk. Ti av disse har vært direkte engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen, mens 3,8 årsverk går med til drift- og vedlikeholdsoppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brannsikkerhetsoppgaver. To årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens 2 årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, formidling mv.
Sykefraværet har i 2024 vært på totalt 7,5 %. Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør
MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER!
Bryggen trenger deg! Du kan gjøre en forskjell. For bare 300 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.
Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og gjøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.
Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.
Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.
55
sykefraværet 3,6 %. Beregnet CO2-fotavtrykk for virksomheten i 2023 er på 14,12 tonn, fordelt på hovedområdene avfall, strøm og arbeidsreiser.
Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller skader i 2023. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis for oppfølging av HMSspørsmål.
Ytre miljø
Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er praktisk mulig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile byggeskikken. Det innebærer blant annet bruk av råstoff og materialer som hentes i regionen og som tilvirkes med bl.a. øks og sag på tradisjonelt vis. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor verneforskriftenes rammer. Stiftelsen Bryggen ble i desember 2023 re-sertifisert som Milljøfyrtårn-bedrift.
Likestillingsarbeid
Stiftelsen Bryggen arbeider for å sikre gode, trygge arbeidsforhold for alle, uansett kjønn. I 2023 har bedriften ca. 85 % av timene dekket av mannlig arbeidskraft. Tømrerfaget har tradisjonelt vært mannsdominert, og dette gjenspeiles i arbeidsstyrken. Styret for Stiftelsen Bryggen består av 4 kvinner og 5 menn.
Kim Fordyce Lingjærde
Utsiktene fremover
Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte Bryggen mot brann og skade. Det statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting av Bryggens bygninger hadde i sin tid en entydig ambisjon om å være et vesentlig redskap for å stoppe det bygningsmessige forfallet. I lys av tildelingsrammene er kulturminneforvaltningens ambisjoner for verdenskulturminnet Bryggen litt vanskelig å tolke. De økonomiske rammene har de senere år har vært så begrensede at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjonshåndverk og solid fagmiljø må karakteriseres som nær truet.
Av gledelige nyheter er det at midlene fra Bergen Havn AS i 2023 har kommet til god anvendelse. I 2023 ble det originale sprinkleranlegget i bygning 6c fra 1965 i sin helhet skiftet ut. Passasjeravgift fra cruise-trafikken over Bergen havn anvendes til brannvern, infrastruktur eller formidling på Bryggen.
Styret vil rette en stor takk til Stiftelsens ansatte for solid og god innsats gjennom året, der arbeidet preges av høyt faglig nivå og stor dyktighet.
Bryggen i Bergen, 30.04-2024
Gudrun Mathisen
Janicke Beatrice Runshaug Foss styrets leder nestleder styremedlem
Petter Andreas Visted Jan Thore Urheim
Bente Mathisen styremedlem styremedlem styremedlem
Einar Drægebø
Ida Marie Pettersen
Jostein Henriksen styremedlem styremedlem styremedlem
Bernt-Håvard Øyen (direktør)
56
RESULTATREGNSKAP FOR 2023 STIFTELSEN BRYGGEN
Driftsinntekter
57
Note 2023 2022
Avgiftspliktig
428 589 374 952 Tilskudd til prosjekter 12 403 170 15 147 677 Husleieinntekt 7 964 467 7 528 010 Annen driftsinntekt 1 075 949 973 993 Sum driftsinntekter 21 872 175 24 024 632 Driftskostnader Varekostnad -854 075 -1 700 373 Entreprenørkostnad -1 618 828 -4 387 593 Lønnskostnad 1, 2 -12 911 652 -11 003 481 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 3 -290 956 -437 709 Annen driftskostnad 4,5 -7 075 981 -6 420 619 Sum driftskostnader -22 751 491 -23 949 775 Driftsresultat -879 316 74 857 Finansinntekter Annen renteinntekt 542 170 Annen finansinntekt 3 778 3 077 Sum finansinntekter 4 320 3 247 Finanskostnader Annen rentekostnad -669 162 -419 194 Annen finanskostnad -4 964 0 Sum finanskostnader -674 126 -419 194 Netto finans -669 806 -415 948 Resultat før skattekostnad -1 549 122 -341 091 Årsresultat -1 549 122 -341 091 Overføringer Annen egenkapital -757 200 -341 091 Udekket tap -791 922 0 Sum overføringer -1 549 122 -341 091
omsetning og salg av tjenester
Anleggsmidler
driftsmidler
Finansielle anleggsmidler
Varer
Fordringer
Bankinnskudd, kontanter og lignende
58 BALANSE Note 31.12.2023 31.12.2022
Eiendeler
Varige
Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3 6 547 509 6 782 901
inventar, verktøy, kontormaskiner, ol. 3 247 679 303 243 Sum varige driftsmidler 6 795 188 7 086 144
Driftsløsøre,
Investering i datterselskap 8 505 585 8 505 585 Andre langsiktige fordringer 6 504 609 465 432 Sum finansielle anleggsmidler 7 9 010 194 8 971 017 Sum anleggsmidler 15 805 382 16 057 161
Omløpsmidler
Varer 300 293 155 637 Sum varer 300 293 155 637
Kundefordringer 455 811 578 696 Ikke utbetalt tilskudd 2 883 737 6 508 512 Kortsiktige konsernfordringer 0 382 387 Andre kortsiktige fordringer 188 777 341 211 Sum fordringer 3 528 325 7 810 806
Bankinnskudd, kontanter og lignende 529 045 1 774 236 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 529 045 1 774 236 Sum omløpsmidler 4 357 663 9 740 679 SUM EIENDELER 20 163 045 25 797 840
egenkapital
Annen langsiktig gjeld
Bergen, 30.04.2024
Kim Fordyce Lingjærde Gudrun Mathisen
Janicke Beatrice Runshaug Foss styrets leder nestleder styremedlem
Petter Andreas Visted Jan Thore Urheim
Bente Mathisen styremedlem styremedlem styremedlem
Einar Drægebø Ida Marie Pettersen
Jostein Henriksen styremedlem styremedlem styremedlem
Bernt-Håvard Øyen (direktør)
59 BALANSE Note 31.12.2023 31.12.2022 Egenkapital
Innskutt
Selskapskapital 9 200 000 200 000 Sum innskutt egenkapital 200 000 200 000 Opptjent egenkapital Fond 9 5 100 000 5 100 000 Annen egenkapital 9 0 757 200 Udekket tap 9 -791 922 0 Sum opptjent egenkapital 4 308 078 5 857 200 Sum egenkapital 4 508 078 6 057 200 Gjeld Avsetning
Andre avsetninger for forpliktelser 1 732 881 4 593 374 Sum avsetning for forpliktelser 1 732 881 4 593 374
og gjeld
og forpliktelser
Gjeld til kredittinstitusjoner 10 10 806 242 11 756 246 Sum annen langsiktig gjeld 10 806 242 11 756 246 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 938 996 1 019 860 Skyldige offentlige avgifter 8 1 023 292 1 059 242 Annen kortsiktig gjeld 1 153 555 1 311 918 Sum kortsiktig gjeld 3 115 843 3 391 019 Sum gjeld 15 654 967 19 740 640 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 20 163 045 25 797 840
STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2023
GUNNBJØRG ANDERSEN HOLE, RITA BAKKEN-LARSEN, BERNT-HÅVARD ØYEN
Prosjekt Istandsetting Hjortegården (Jacobsfjorden 6a og 6b) PB-112
I byrjinga av 2023 var me rett på arbeid med å leggje ut det fyrste laget med bolverksstokkar over ei pute av pukk. Dei fyrste stokkane vart lagde ned lengst inne på byggeplass i 6b, deretter vidare inn i 6a. Me sette opp hiv med bolverkstokkar på frontarealet og fekk dei sjaua inn på byggjeplass etter kvart som me arbeidde med refundamenteringa. Til saman vart det lagt ned 3–4 lag med bolverkstokkar i 6a og 6b. Furustokkane er saltimpregnert av sjøvatn. I vår bestilling til Horda-Tre ber me at tømmeret skal liggje i sjøen i opptil 4 veker i ca. 4–10 grader, deretter vert det saltspraya fleire gonger.
I arbeidet med å legge nytt bolverk oppdaga me at fleire korger med bolverksstokkar var infiserte av pelemark. Desse lagar gangar og et opp delar av yteveden og somme gongar kjerneved. Pelemarken reduserer styrken til tømmeret og desse stokkane er då ubrukelege for oss å bruke som fundament for bygningane. Ny bestilling
vart send til Horda-Tre og me fekk til erstatning delvis nyhogga tømmer, samt overskotsmateriale frå andre PB-prosjekt på Bryggen. Det nye tømmeret la me ned som det øvste laget i 6b og me salta desse sjølve in situ med ei metta saltblanding. Båe det øvste laget og kuplingane i underliggjande stokk vart spraya med saltblandinga.
Jordingsspyd vart plassert i grunn, i bakkant av 6a. VVS-røyr vart òg lagt på plass mellom bolverket og kopla på det større anlegget som ligg ute i kisteveita under passasjedekket. Etter at naudsynte føringar var lagde ned i grunnen, gjekk me vidare med å leggje golv på bolverk.
I demonteringsfasen vart dei gamle golvborda, som låg på bolverket, merka og lagra. Desse var våte og fulle av salt, og antakeleg frå ein reparasjon utført midt på 1800-talet. Me la dei på lager på strø i påvente om å kanskje bruke dei om igjen. Då bolverket var lagt sjekka me tilstanden av dei gamle golvborda. Til vår overrasking var mykje brukbart, sjølv om dei framleis var
60
Dei øvste bolverksstokkane vert øksa flate i overkant for å tilpasse golvborda over. På biletet ser me Jostein Henriksen.
fuktige. Me fekk lagt ned det gamle i alle rom i 6b. I 6a hadde me berre gamalt golvbord til det bakre rommet. I dei to fremste romma i 6a hadde gamle golvlag rotna fullstendig bort. I romma der me la gamle golvbord, spøta me i nye, margkløyvde golvbord for å bevare eit heilskapsuttrykk. I dei andre romma i fyrste etasje 6a, la me ned skjert golvbord frå Horda-Tre. Alle primær-golvborda vart festa på tradisjonelt vis, med trepluggar.
For å rette opp dei skeive bygningane og få ein grei plassering i forhold til det nye fundamentet me har lagt, må bygningane lyftast opp og justerast etter mål gjort på staden. Eigar av løfteriggen, Lofthus Liftjigg AS, kom tidleg på nyåret for å bistå oss med å gjere eit «hovudlyft» av bygningane. Då lyfta me bygga opp til den nye høgda dei skal liggje på etter istandsetjing. Samt det er lagt på ein arbeidshøgde som gjer det mogleg for oss å lafte inn nye lafteplankar i tømmerveggane der det er naudsynt. Denne arbeidshøgda tar me vekk når me set ned bygningane.
Grunna forsering av naboprosjektet i Svensgården har me måtte gjera tilpassingar i vårt PBprosjekt for å imøtekome ynskjer frå Thon Eigedom. I deira prosjekt er det m.a. lagt opp til å
fornye sprinkleranlegg og sprinklerskap. Per d.d. er sprinkleranlegget i heile Jacobsfjorden styrt frå ventil 5 saman med søndre Svensgård. Ventil 5 står inne i passasjen i Svensgården. Jacobsfjorden skal no få sin eigen ventil i 6a, og er beskrive i PB-prosjektet for 6a og 6b. Arbeidet i Svensgården kom bardust på oss, sidan det var planlagt at ventilrom skulle prosjekterast og setjast opp etter at me hadde fått lafta ferdig fyrste etasje. Me var så vidt byrja med golvet i 6a då me måtte setje i gong med å byggje sprinklerrom til ventil 6 under trapp i svalgangen.
Vanlegvis ville me berre ha bygd sprinklerrommet rett utanpå laftevegg, men sidan lafteveggen her skulle plukkast frå kvarandre, omfar for omfar, måtte me byggje rom-i-rom. Dvs. eit enkeltståande og sjølvberande rom som ikkje er festa til omkringliggjande, eksisterande veggar. Me fekk gjort eit solid arbeid med dette rommet, og det stod heilt ferdig med ventilar, omnar og ljos i midten av juli. Sidan har det stått slik, og me ventar framleis på å få overført vassinntaket frå Svensgården ventil 5 til ventil 6 i 6a.
I løpet av seinvinteren 23 fekk me arrangert eit kurs i handsaging på sagstilling. Ved demontering i 6a gjorde me funn av nemleg handsaga panel som me ikkje har sett make til tidlegare på
61
Golvet i fremre rom i 6a vert plugga i bolverket med trepluggar. T.v. Nico Schwab, t.h. Sondre Andersen
Victor Tombre og Nico Schwab på sagstilling.
Bryggen. For å kunne kopiere opp dette var det behov for å tileigne oss ny kunnskap. Arild Bjarkøy har lang erfaring med handsaging på sagstilling og har haldt kurs og føredrag om dette tidligare. Me var ute i Hopsskogen på Askøy for å finne tømmer til føremålet. På Bryggen hadde me klar ein sagstilling som handverkarane fekk laga basert på skisser og bilete frå Fartøyvernsenteret i Hardanger. Alle som ville fekk prøve seg, og det var eit artig skue for besøkjande på Bryggen ettersom me stod midt i Bryggestredet, ei kjekk og lærerik veke!
Etter nærare blikk på lafteplankane i 6a og 6b, kan ein sjå spor av trepluggar i vertikal retning på kvar vegg i kvart rom. Dei byrjar frå fjerde nedste og 5–6 stokkar opp. Dette er truleg spor frå jekking av bygningane då dei la inn fleire omfar med laft under veggane på 1800-talet. Jekkesystemet på den tida var noko ann enn det systemet me brukar no, men prinsippet er tilnærma det same.
Bygningane 6a og 6b skil seg ein del frå kvarandre når det gjeld istandssetjingsprinsippar. 6b har fleire intakte autentiske bygningselement og vert meir eller mindre tilbakeført til sitt «originale» formspråk. For 6a har det derimot
skjedd betrakteleg fleire og større endringar, der også nyare endringar skal vidareførast..
Før me byrja arbeidet med lafting fant me det naudsynt å plukke ned dei nyare lafteveggane i svalgangen i 6a. Desse lafteveggane er ikkje ein del av laftekassa til 6a, men ein innkledning av svalgangen i sin tid. Laftet her er berre tappa inn i nov og stolpar i den originale laftekassa. Ved å merke og demontere desse frigjer me plass til å arbeide med laftekassa i 6a, samt at me får ein passasje og gjennomgang frå 6a til 6b medan me arbeider med begge bygningane samstundes. Opplengarar i båe bygningane måtte òg merkast og demonterast. Lafteplankane måtte jo stå frie til å plukkast og flyttast på slik som er naudsynt. Både lafteveggane i svalgangen i 6a og alle opplengarane som vart demonterte vart køyrde ut på lager og skal tilbakeførast når tida er inne.
Bygningane 6a og 6b vert skilde frå kvarandre og me laftar igjen den opninga som var mellom bakre rom i 6a og fremre rom i 6b. Syllstokkar vart lagt ned i båe bygningane. Nokre nye og noko gjenbruk av gamal syllstokk der det lét seg gjera. Deretter starta lafteprosessen i båe 6a og 6b. Lafteplankane vert plukka ned frå der det henger i dag og plassert på syllstokk. Der råte har
62
Tømrar og Bas på prosjektet Jostein Henriksen tilverkar kne til Stolpehuset.
teke laftet vert det spøta i med nytt laft som me får levert frå Voss. Desse laftestokkane er på førehand saga ned til 5’’ og me skantar dei ned til lafteplank på 3’’. Sånn arbeider me oss oppover bygningen, omfar for omfar. Ved utgangen av året nærar me oss halvvegs opp i fyrste etasje. Det er god flyt i arbeidet og me ventar å kome oss opp til bjelkelaget og vidare det komande året.
Prosjekt Istandsetting Stolpehuset, Holmedalsgården 6–7b. PB-110
Storparten av istandsettinga av Stolpehuset var ferdig tidleg hausten 2022. Det som gjenstod inn i 2023 var å erstatte sneband og midlertidige skråavstivarar med rotkne. Rotknea vart bestilt og levert i rå og ubarka tilstand frå Hord-Tre. Knea vart lagt til turk før ein kunne montere dei. Dette for å oppnå formstabilitet.
For å kunne sikre stolpehuset og stive av konstruksjonen tilstrekkeleg, var det ynskjeleg frå
Stiftelsen Bryggen si side å setje opp 12 kne fordelt over alle stolpane. Arkitekt og direktør ved
Stiftelsen Bryggen inviterte seniorrådgivar Erlend Hofstad v/Vlfk på synfaring der me drøfta behovet. Historisk sett har det vore færre kne i stolpehuset. Ein kan sjå på eldre bilete at då
bygningen stod klemt mellom bygning 6-7a og 6–7c i Jacobsfjorden hadde den tre kne. Eit i kvart hjørne i sør og éit i midten på stolpen i nord, alle i tverrgåande retning. Då bygningen vart flytta frå Bryggestredet og sett opp igjen ved dagens plassering, fekk bygningen ytterlegare tre kne og fleire sneband for å stive av konstruksjonen.
Dette var naudsynt for å stive av bygningen sidan den no stod som eit enkeltståande objekt, og ikkje støtta opp av to bygningar i høvesvis vest og aust.
Bygningen er i sin heilskap istandsett ved at mykje av det originale er vorte kopiert grunna den dårlege tilstanden, særleg ramma. Ein del bygningselement er bytt ut og ynskjet om setje opp 12 kne i staden for 6 kne og sneband er for å lage ein heilskapeleg konstruksjon og gjere den meir anvendeleg. Snebanda har bl.a. stått i vegen for god bruk av stolpehuset tidlegare, og ved å nytte seg utelukkande av kne får ein ein meir open konstruksjon og eit uttrykk som taler meir til ein stolpekonstruksjon.
Tilverking av knea byrja hausten 2023. Arbeidet har bestått av å økse til knea slik at dei får korrekt lengde og utsjånad samt tilpassing til hjørnet dei skal stå i. Innkjøp av smidd stor-
63
Stolpehuset står ferdig i all sin prakt – med nymonterte kne.
spikar vart gjort på same tid og vert brukt til å feste knea i stolpe og ramme. Dei tre eldste knea er òg vortne montert på plass i tverrgåande retning på dei to midterste stolpane.
Sluttskann av bygningen er utført og teikningar er tilsendt Stiftelsen Bryggen. Det vert no utarbeidd ein sluttrapport som samanfattar istandsetjingsarbeidet i sin heilskap utført av tømrar Victor Tombre.
Vedlikeholdsprosjekter 2023
Stiftelsen Bryggen gjennomfører ei lang rekke med FDVB-oppgaver (forvaltning, drift, vedlikehold og brannvern), hvert eneste år. En stor bygningsmasse med 43 bygninger, med passasjer, porter, dører og vinduer, gjerder, dråpefall, installasjoner mv. er krevende å holde i god stand, ikke minst pga. bygningsmessig alder. Besøkstallene er betydelig, med over 2 mill. brutto besøkende inn/ut av passasjene. Forventningene som våre mange besøkende har om et verdensarvsted hva gjelder orden og ryddighet, brannsikkerhet, boss-håndtering, nymalte overflater mv. er gjerne store. Årlig bruker Stiftelsen Bryggen betydelig med ressurser i internkontroll og det å utbedre/reparere el- og vvs-anlegg, låser, takvinduer, ettersyn slokkeanlegg, energiøkonomiseringstiltak, brannvernopplæring og det å male bygninger. Det kommunale tilskuddet fra Bergen kommune er viktig for flere fellestiltak, og for flere sikrings- og vedlikeholdsprosjekter. Et stort maleprosjekt for bygning 1c og et mindre prosjekt i 2h ble i år prioritert. Frontfasaden til 2a stod også for tur og ble malt rett etter ferien. Det ble etter disp. søknad Vflk etablert et nytt toalett på Hetlandloftet. Det var god oppslutning over årets grunnopplæringskurs brannvern på Bryggen. Vannlekkasjen i inntaksledningen for forbruksvann i fortauet Nikolaikirkeallmenningen som ble oppdaget nyttårshelgen 22/23 ble en omfattende jobb og en kostbar affære for Stiftelsen. En god del av vannledningene i bakre del av Bryggen kom på plass sist på 1960-tallet, og disse er mange steder nå moden for utskiftning. Det kan bli en krevende jobb å få til i årene som kommer.
Bryggen besøkssenter og formidling
Besøkssenteret har vært i drift på Bryggen siden 2005 og er et senter der Stiftelsen Bryggen tilbyr besøkende gratis informasjon om verdensarvstedet Bryggen. Senteret med sine utstillinger er lokalisert i «Hetlandkjelleren» i Bryggestredet og
Maling og stell av bygning 1c. Runar Grønlie i aksjon.
holder oppe fra medio mai til ut september samt i adventstiden. Besøkssenteret ble i 2021 samlokalisert med Pilegrimssenteret. I sommersesongen 2023 hadde vi besøk av pilegrimer fra Norge, Tyskland, Nederland og USA, og tilbudene har gradvis blitt mer kjent her lokalt i Bergen, på Vestlandet og internasjonalt.
Til sammen har det væt rundt 35.000 personer innom Bryggen besøkssenter i løpet av sesongen 2023. Vi har hatt særlig mange turister fra USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Spania og Italia, men ellers er det besøkende fra alle verdenshjørner. Den 2. desember var senteret oppe som en del av arrangementet «Jul på Bryggen.» I den anledning hadde Bryggens Venner en rebus for barn, med en liten premie som belønning. Ellers bidrar Stiftelsen Bryggen med formidling av tradisjonshåndverk til skoler, til ulike besøkende og vi tar imot en del grupper for omvisning og befaringer. Sammen med våre naboer Bryggen museum (Bymuseet) og Hanseatisk Museum (Museum Vest) jobber vi for å styrke formidlingen av Bryggen.
64
HMS-arbeid
Verneombud er Martin Aavik. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis-senteret i Sandviken om systematisk oppfølging av de ansatte og ulik kurs mv. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen Bryggen er sertifisert som miljøfyrtårnbedrift.
Ansatte Stiftelsen Bryggen
Ved utgangen av 2023 var følgende ansatt ved
Stiftelsen Bryggen:
Bernt-Håvard Øyen, direktør Gunnbjørg A. Hole, restaureringsarkitekt
Christian Senneseth, forretningsfører
Hege Johansen Hauge, renholder
Rita Bakken Larsen, formidler/kontormedarbeider
Sondre M. Andersen, restaureringshåndverker
Inge Johan Børve, restaureringshåndverker
Rune Hofslundsengen, snekker, restaureringshåndverker
Rasmus Nygaard, vaktmester/restaureringshåndverker
Marius T. Røbech, restaureringshåndverker
Martin Aavik, restaureringshåndverker
Pål Gangstøe, brannvernleder/restaureringshåndverker
Tom Gangstøe, restaureringshåndverker
Runar Grønlie, vedlikehold, arkiv, leietakeroppfølging
Jostein Henriksen, restaureringshåndverker
Nico Schwab, restaureringshåndverker
Victor M. Tombre, restaureringshåndverker
Henrik B. Håland, lærling
Stiftelsens styre
Stiftelsens styre ved utgangen av 2023 var: Kim F. Lingjærde, styrets leder
Gudrun Mathisen, nestleder
Einar Drægebø, styremedlem
Bente Mathisen, styremedlem
Jan-Thore Urheim, styremedlem
Petter A. Visted, styremedlem, Bryggens
Venners representant
Janicke Runshaug Foss, styremedlem, Bryggens
Venners representant
Ida Pettersen, styremedlem, oppnevnt
Fortidsminneforeningen i Hordaland
Jostein Henriksen, styremedlem, ansattes representant
Styremøter
Det har i 2023 vært avholdt 6 ordinære styremøter. Antall saker til behandling har vært 43.
Revisor
Statsautorisert revisor Eva Hammersland i Hammersland Revisjon AS reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper.
65
vern
66
Visit Bergen • Strandkaien 3 • 5013 Bergen
P.O. Box 4070 Sandviken, 5835 Bergen
Tel.: 55 21 63 00, Fax: 55 21 63 05, e-mail: mailbox@jlmr.no
67
68 Alt til hage- og utemiljø STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage Kjøp løsmasser i BigBags: Jord, bark, singel, grus, pukk, sand, elvestein m.m www.sandogsingel.no Salhusvegen / Kolskogheiane
69 FOTO: ISTOCKPHOTO.COM www.LAB.no «Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiere som gjennom mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn.
70 65
Gaver & Suvenirer - fra Norge
Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no
71
Bryggen - Bergen
Din faghandel på fiskeutstyr
Campelen på Bryggen AS | Bredsgården | 5003 Bergen | Tlf 55 32 88 93
72
Velger du å dra på tur med Ferie Reiser
Vi kan gi deg tips og inspirasjon
Storbyweekend, gruppereiser, cruise
Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.
Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.
Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.
Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.
Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.
Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.
”Du ringer, vi finner”
”Du ringer, vi finner”
73
”Du ringer, vi finner”
74 MATOPPLEVELSE PÅ HISTORISK G Å
KJENKESTUE – RESTAURANT - SELSKAPSLOKALER ww.bryggentracteursted – booking@bellevue.no – 55 33 69 99 MATOPPLEVELSE PÅ HISTORISK GRUNN
SKJENKESTUE
RESTAURANT
KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER OG LOKA
NÅ KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER OG LOKALE RÅVARER!
–
- SELSKAPSLOKALER www.bryggentracteursted – booking@bellevue.no – 55 33 69 99
75
76 Inspirert av de nordiske landene, vår natur, kulinariske skatter og design. “ FOOD FROM THE FJORDS, FARMS AND FORESTS OF NORWAY ” Bestill ditt bord i dag. +47 477 10 467 bergen@26north.no, www.26north.no/bergen 178330 BGOZH 26 North Ad (210x297).indd 3 18/02/2019 14.31
77
Universitetet i Bergen ønsker å støtte arbeidet med
«Verdig bevaring av Bryggen for fremtiden»
78
Bryggen 19
Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge.
Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.
Velkommen!
Enhjørningsgården 29, 5003 Bergen, Norge
79 63
80
81
BRYGGENS VENNER
Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen
Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no
STIFTELSEN BRYGGEN
Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen
Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no