Årbok_2021_Bryggens Venner by BremerGrafisk

ÅRBOK 2021

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN

INNHOLD

STØTTEANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Akvariet, Amitec, Anders O Grevstad, Bryggen Husflid, Campelen, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Bryggen Tracteursted, folkets Parti FNB, Friele Gruppen, Steinsenteret, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, Glass Thomsen, Handelsbanken, Informativ.no, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, Nævdal Bygg, Padøy Transport, TING, Radisson Blu Royal Hotel, Urheims Elektrokompani AS, Teknisk Industrivern, Shearwater, Vestland fylkeskommune, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond, Universitetet i Bergen.

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og Sparebanken Vest. Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

MÅLSETTING FOR BRYGGENS

VENNER

I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.

Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdenskulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.

Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidragsytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN

Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedalsgården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende området begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffersone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger.

For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet:

- Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.

- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.

- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.

- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.

- Fremme forskning om Bryggen, dens byggeskikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.

- Formidle kunnskap og forskningsresultater.

- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.

Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

TUNGT ÅR – GODE UTSIKTER!

Bryggens Venner og våre medlemmer har igjen vært gjennom et «traurig» år, men på tross av dette synes det som om vi fremdeles lever i beste velgående. – Det er vi glade for.

PETTER A. VISTED, STYRELEDER BRYGGENS VENNER

Mye kunne vært annerledes, men når samfunnet er i en vanskelig situasjon, må vi alle bidra til måloppnåelse.

Den saken som kanskje har frustrert oss mest, er alle de politiske forhold rundt Bybane til Åsane. Bryggen som brikke i politisk spill – det liker vi ikke.

– At Arbeiderpartiet snudde helt om – fra tunnel-løsning til bane over Bryggen – for byrådsmakt i 2015, har fra det øyeblikket vært en fortvilelse for hele den videre utvikling. Hadde AP ikke snudd, ville banen til Åsane vært i full gang – prosjekteringsmessig. Ingen andre kan ta ansvar for denne enorme forkludring.

Etterspillet om tunneltrasé, hvor byrådslederen gikk av da han fikk motbør og flertall for tunnel den 24.11.2021, endte opp med at utbrytere fra Rødt og SP inngikk forlik med den avgåtte byrådslederen med det resultat at de fikk knappest mulig flertall for bryggeløsningen 15.12.2021. En skam og skandale for det politiske system og tragedie hvis dette blir den endelige løsningen – hvilket vi ikke tror.

Vår Bybane-gruppe har mye på gang

Imidlertid har vi i Bryggens Venner – under den pågående pandemien – likevel klart å gjennomføre noen av våre regelmessige aktiviteter. Se vår årsberetning.

Det ble ikke noe av vår bebudete tur til King’s Lynn, UK i april, men derimot gjennomførte vi en vellykket tur til Matre den 6. juni og besøkte Kjøbmannsstuen, som tidligere lå på det gamle Torget – i dag Nikolaikirkeallmenning. Dette var den mest sentrale bygning på Bryggen, som ble demontert i 1911, lå lenge på lager, og gjenoppbygget i 1920 i Matre. Videre gikk turen til 1000års stedet Gulating i Eivindvik – alt glimrende ledet av vårt styremedlem professor Geir Atle Ersland. Årsmøtet ble også gjennomført den 22. juni.

67 medlemmer deltok. På det etterfølgende medlemsmøte holdt Jo Gjerstad et glitrende foredrag om «Hva har Tyskebryggen betydd for meg – en personlig beretning om min identitet». Se egen omtale.

Styreleder deltok på Norsk Verdensarv Forum i Geiranger 7. – 9. september, hvor alle norske verdensarvsteder var representert.

Styreleder deltok på Europa Nostra sin prisutdeling i Venezia i slutten av september, da vi –Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen – var nominert, som 1 av 5, blant flere tusen søkere. Høstmøtet ble dessverre avlyst, men med samme tema, klarte vi å avvikle et «Bli kjent med din Brygge»-møte den 09.11., om Hanseatisk Museum, som feirer 150 år i 2022. Foredrag ved direktør Elisabeth Bjørsvik. Tradisjonen tro ble julemøtet avholdt den 1. desember. i Mariakirken og på Radisson Blu Bryggen. Se egen omtale.

Verving står hele tiden sentralt, men dette er en krevende øvelse. I forbindelse med «Jul på Bryggen» den 11. desember hadde vi både strandflagg, vervebrosjyre og quiz for de yngste – med «søte» premier. Det ble vervet flere nye medlemmer og det har strømmet på senere. Medlemstallet er likevel synkende da vår medlemsmasse har høy gjennomsnittsalder.

Styret ser positivt på fremtiden, men finner det vanskelig å planlegge aktiviteter, så lenge det er pågående smittebegrensninger. Vi håper å kunne gjennomføre turen til King’s Lynn i år, samt våre øvrige møter og aktiviteter.

For styret er det viktig å ivareta Bryggen på best mulig måte og dette vil vi holde på med fremover til glede for våre medlemmer, våre kolleger, samarbeidspartnere og byen vår.

Styret takker alle bidragsytere, som gjør det mulig å drive vårt arbeid videre.

JUBILEUMSÅR

Vi trenger runde år. Jubileumsår gir oss en anledning til å stoppe opp en liten stund og minnes de som tok initiativet til det som er vokst til å bli den dominerende kraft for bevaring av Bryggen for fremtiden. Bevaringskampen hadde et annet preg på 60-tallet enn den har i dag, og bybanekampen er vår tids bidrag.

KIM F. LINGJÆRDE, STYRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Vi skal markere at det er 60 år siden Stiftelsen Bryggen ble opprettet. I våre kretser er 27. november 1962 godt spikret som en dag med feiring. Det flagges og skåles for Bryggens helse. På disse 60 årene fremstår Bryggen som uforanderlig. Den velkjente fasaden er blitt festet til våre egne så vel som de mange millionene med tilreisendes filmruller og minnebrikker. Bildene har vært færre de to seneste sesongene, men vil være tilbake i normalt gjenge i år. Man må imidlertid gå bak fasaden for å se hvordan Bryggen har forandret og utviklet seg etter at redningsaksjonen startet. Det er liv og røre bak tre- og glassdører i alle etasjer og gårder. Hverdag som helg, sommer som vinter. Det er ingen selvfølgelighet: En bevisst og mangeårig utleiestrategi for å sikre at næringsvirksomheten ikke blir dominert av sommersesong og kveldsaktivitet i helgene.

I jubileumsåret 2022 er det grunn til å feire at det i 2021 ble gjennomført viktige eiendomskjøp. Holmedalsgården 8e og 9f er blitt en del av vår portefølje. Dermed kan vi med stolthet si at Stiftelsen Bryggen eier to tredjedeler av bygningsmassen som utgjøres av verdensarvstedet Bryggen. Et rundt tall her også; vi har passert 40 eiendommer. Slike kjøp er blitt sjeldne med tiden, men er av den aller største betydning. Det er

nedfelt i formålsparagrafen vår, og det er i tråd med vår overbevisning om at Stiftelsen Bryggen, med vår kunnskap og gjennomslagskraft for kontinuerlig istandsetting og vedlikehold, er den beste garantien for Bryggens fremtid til hele byens og nasjonens glede.

I år må vi også ta høyde for et annet jubileum: Det er gått ti år siden Bybane-debatten startet. Daværende byrådsleder Monica Mæland gikk ut i pressen og tegnet bilde av dystre og mørke tunneler med overvåking og vakthold satt opp mot det lyse, vennlige og praktiske ved dagløsningen. I følge BA-artikkelen i juli 2012 ønsket byrådslederen en debatt velkommen. Den var allerede i gang på det tidspunktet, men hun så neppe for seg hvilken debatt det ble – og fortsatt er. I dag, 10 år senere, er det ingen tegn på at debatten har stilnet. Deri ligger sakens innerste kjerne: Hvordan kunne noen med ansvar og hjerte i Bergen i det hele tatt komme på ideen om å legge en dobbeltsporet jernbane over Bryggen – og mene at det var løsningen på fremtidens samferdselsåre fra sentrum til Åsane.

Det eneste vi kan si med sikkerhet er at troen på at fornuften skal seire, fortsatt lever i aller beste velgående.

BLIR TO MAGRE ÅR ETTERFULGT

AV OPPGANG?

Stiftelsen Bryggen, som eier av 40 av de 62 bygningene som inngår i verdensarven Bryggen, har siden 2005 gjort målinger av besøkstallene ved bruk av tre telleapparater i to passasjer. Disse gir oss nøkkeltall og trender i besøkstilstrømmingen. Noen slike skal her fremvises.

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

Bryggen, besøkstall 2005–2022

Besøkstilstrømming

Siden 2005, og særlig i perioden fra 2010–2019 har det vært en sterk vekst i tilstrømningen (fig. 1). Etter mars 2020 og frem til og med 2021 har det vært svært lave besøkstall, bl.a. som en følge av COVID-19 og reiserestriksjoner (fig. 2). Hyggelige sommer-besøk vesentlig av bergensere og norske tilreisende har bare i begrenset grad kompensert bortfallet av turister fra utlandet de siste to årene.

Månedsfordeling

Fordelingen av besøkende viser et topp-punkt i sommermånedene juni – august. I 2019 var brutto sommerbesøk på 1,1 mill, og den falt til 187 000 i 2020 og 373 000 i 2021. Vi ser allerede de første månedene i 2022 at tilstrømningen av turister begynner å komme tilbake til gamle høyder.

Brutto besøk Bryggen per måned, fra jan. 2019 til des. 2021

Figur 2.

FRA BRYGGENS VENNER OG STIFTELSEN SINE TIDLIGE ÅR

BRYGGEN FØR OG NÅ

RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Fasadene på Bellgården, Nordre og Søndre Holmedalsgård anno 1960. Fortsatt ser vi tydelige spor etter 58-brannen med branntomten. Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv.

Fasadene på Bellgården, Nordre og Søndre Holmedalsgård anno 2022. Særlig iøynefallende er dominerende vegskilt, på ingen måte et verdenskulturminne verdig. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen.

Inngangsparti og portal på steinkjelleren 7g på 1930-tallet. Vi ser også de østlige deler av bygningen 7f som ble revet i forbindelse med opparbeidelsen av Bryggestredet. Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv.

Inngangspartiet og portal steinkjelleren 7g per april 2022. Kjelleren huser i dag et keramikkverksted. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen.

Fra de sørøstlige deler av utgravingsfeltet etter storbrannen på Bryggen 1955, øvre deler av Bugården med Eldhuset. Fotoet er tatt i 1957. Legg merke til de krysslagte bolverkslagene nedover i profilene. Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv.

Dagens situasjon og passasje oppover i Bugården med Radisson Blue Hotellet til venstre og Eldhuset som eneste gjenstående bygning i Bugårdens øvre partier. Merk at brannfeltet er markert med rødfarget teglstein.

Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen.

Utsikt fra øvre deler av Bredsgården mot nord og brannfeltet på Bryggen anno 1960. Gjenstående bygninger i Bugården og steinkjellere i øst er under rivning. Arent Meyers steinkjeller skimter vi takgavlen på i høyre del av fotoet. Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv.

Utsikt fra øvre deler av Bredsgården mot nord, tomten til Bredsgårdens schøttstue samt Radisson Blue Hotellet anno 2022. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen.

10 PÅ TOPP OM BYBANEN I 2021

Mange lager topp 10-lister, og nedenfor følger en uhøytidelig rangering av noe av det drøyeste og mest absurde i bybanestriden i året 2021.

PETER BRANDT

10. All ferdsel i sporet forbudt

Bildet viser et skilt i Inndalsveien. Byrådet har fremdeles ikke fortalt hvordan de mener at bybanen skal ivareta sikkerheten til fotgjengere og syklister over en bilfri Bryggen. Vil det komme forbudsskilt på Bryggen også? Eller vil byrådet sette opp gjerder langs begge sider av skinnegangene? På de fantasifulle illustrasjonstegningene fra kommunen ser det ut som at en blanding av myke og harde trafikanter er en god idé. Trygg Trafikk kan fortelle noe helt annet.

9. Alternativt syn på verdensarven

Bergens Tidende har fungert som byrådets propagandakontor for bybane over Bryggen. De merkeligste ting har kommet på trykk, men et helt uslåelig sitat ble skrevet av avisens politiske journalist Gerd Margrete Tjeldflåt: ”Bryggen er ikkje heilag, det er til sjuande og sist berre ein kai fremfor nokre verna hus”.

8. En milliard for 700 personer

Av ukjente grunner har byrådet ikke noe imot å lage tunnel på den andre siden av Bryggen – fra Koengen til Amalie Skrams vei. På denne strekningen vil byrådet også spandere et underjordisk stoppested ved Sandvikskirken – til den nette sum av 1 milliard kroner. Ifølge BA finnes det bare 700 personer i dette området som vil kunne ha nytte av et slikt stoppested.

7. Prisen for løftebrudd

Arbeiderpartiet gikk i 2015 til valg på at bybanen til Åsane skulle gå i tunnel. Straks stemmene var opptalt brøt partiet sitt eget løfte. Ikke fordi partiet hadde skiftet syn på saken, men fordi partiet på den måten kunne få byrådsmakt sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Den slags svik er ikke det smarteste man kan finne på. Ved valget fire år senere ble Arbeiderpartiets oppslutning nesten halvert – fra 37.8 prosent i 2015 til 19.8 prosent i 2019! Nå er det mange som lurer på hvordan det vil gå i 2023.

6. Utgravingene forrige gang

Byrådet påstår at det vil ta mye lenger tid å lage tunnel enn å grave seg gjennom sentrumsgatene. Området ved Bryggen er fullt av fredete kulturlag. Etter brannen i 1955 tok utgravingene på Bryggen 13 år – til tross for at de bare var planlagt å skulle pågå i syv måneder.

5. Lurt trill rundt

De tre såkalte utbryterne fikk forhandlet frem en avtale med byrådet som viser seg å innebære både en dramatisk merkostnad og en dramatisk redusert kapasitet for bybanen til Åsane. Det foreløpige regnestykket viser at batteridrift over Bryggen vil koste 320 millioner mer, bare i materiell. I tillegg må det offentlige finansiere 300 millioner til et såkalt lokk over motorveien i Eidsvåg, som heller ikke var budsjettert. Så viser det seg at det i avtaleteksten ikke loves et ”forlenget lokk”, slik utbryterne krevde, men bare et kort lokk som ikke vil verne drikkevannet til Åsanes befolkning. På toppen av alt dette vil kapasiteten på Åsane-banen bli drastisk redusert, på grunn av kravet om batteridrevne tog.

4. Presseetisk salto

Det sto ikke noe nytt der, sa sjefredaktør Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende, da hun måtte forklare hvorfor avisen ikke ville trykke den viktige pressemeldingen som Stiftelsen Bryggen sendte ut før bystyrets avstemning. Da Stiftelsen deretter ba redaktøren dokumentere NÅR avisen hadde skrevet om det som står i pressemeldingen, ble forklaringen plutselig endret: Nå het det at det var så mye nytt i pressemeldingen at avisen ikke hadde kapasitet til å faktasjekke det!

3. En latterlig ”drittpakke”

Etter press fra opinionen bestilte byrådet i mars 2020 en utredning av tunnel-trasé. Byrådets faste våpendrager, Norconsult, leverte halvannet år senere en uferdig skisse over en helt annen trasé enn den som var bestilt. Etter en unødvendig ”sightseeing” gjennom sentrum gikk denne traséen 12 meter under havoverflaten, rasket med seg fare for både grunnvannssenkning og setningsskader – pluss et underjordisk stoppested som omtrent sneiet borti Mariakirken. Opposisjonen gjenkjente dette som en latterlig ”drittpakke” – for å tvinge bystyret til å velge Bryggen-alternativet. Kompetente eksperter som ikke blir betalt av byrådet har for lengst fastslått at det går fint an å lage en tunnel bak Bryggen som ikke er en trussel mot noen kulturlag – og som ikke koster 2.2 milliarder mer.

2. Kaien synker og havet stiger

Byrådet – og konsulentene deres – har tatt for gitt at den ytterste delen av kaien foran Bryggen ikke inneholder verneverdige kulturlag, og at det derfor kan kjøre bybane der. Nå viser det seg at originalkilder tyder på at sjøbunnen under den utfylte kaien inneholder rike kulturlag fra middelalderen, og dermed vil også den være automatisk fredet. I tillegg synker kaikanten – på grunn av setninger – samtidig som havet stiger. Et virkelig spektakulært område for en jernbanestrekning!

1. 60 000 Passasjerer i 8 vogner

Byrådets regneferdigheter har vært mye diskutert. Nå foreligger det enda en fantasifull plan. Per dags dato er det 580 daglige avganger med buss over Bryggen. Prosjektlederen har opplyst at Åsane-banen i 2040 regner med 60000 reisende hver dag. Til dette formål mener bybanens direktør at det mest realistiske nå er å kjøpe inn 8 – åtte (!) – batteridrevne bybanevogner, som hver har 96 seter.

God tur til Åsane!

Skittent spill, men kampen er

Verdensarvstedet Bryggen er ikke bare Bergens arv. Det verdens arv. Det er en arv Norge gjennom UNESCO har forpliktet ivareta. Derfor må kampen fortsette!

SKITTENT SPILL, MEN KAMPEN ER IKKE OVER!

JANICKE RUNSHAUG FOSS, STYREMEDLEM STIFTELSEN BRYGGEN OG LEDER BYBANEGRUPPEN

STIFTELSEN BRYGGEN OG BRYGGENS VENNER

Det er forstemmende at våre politikere bruker verdensarvstedet Bryggen politisk spill! To ganger har Bergen bystyre vedtatt tunnel og banefri Bryggen, november 2021.

Verdensarvstedet Bryggen er ikke bare Bergens arv. Det er Norges arv og hele verdens arv. Det er en arv Norge gjennom UNESCO har forpliktet seg til å ivareta. Derfor må kampen fortsette!

Men for å oppnå makt og politiske fordeler har vedtaket begge gangene desember 2021, da skisseløsning for tunnel ble behandlet. Etter intens

enkeltpersoner, sviktet tre politikere sine egne partier. De ble lokket med

JANICKE RUNSHAUG FOSS, STYREMEDLEM STIFTELSEN BRYGGEN

Det er forstemmende at våre politikere bruker verdensarvstedet Bryggen som en brikke i et skittent politisk spill! To ganger har Bergen bystyre vedtatt tunnel og banefri Bryggen, siste gang 24. november 2021.

Både Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen hadde innlegg i UMBY 4. november 2021. På talerstolen nestleder i styret i Stiftelsen Bryggen Gudrun Mathisen.

Men for å oppnå makt og politiske fordeler har vedtaket begge gangene blitt omgjort. Nå sist 15. desember 2021, da skisseløsning for tunnel ble behandlet. Etter intens påvirkning og oppfølging av enkeltpersoner, sviktet tre politikere sine egne partier. De ble lokket med avtaler og tomme løfter.

Uten noen som helst høring og bearbeiding, fremstilte byrådet skisseløsningen som eneste alternativ til den såkalte dagløsningen over Bryggen. Både kostnader og grunnvannsutfordringer ble presentert som fakta og eneste mulighet. Det ble Davids kamp mot Goliat.

Håpet for 2021 var at den utmattende bybanesaken skulle roe seg, og tilliten til prosessen og politikerne skulle bli gjenopprettet. Men slik gikk det ikke. Året 2021 ble en thriller uten sidestykke.

Uten noen som helst høring og bearbeiding, fremstilte byrådet skisseløsningen til den såkalte dagløsningen over Bryggen. Både kostnader og grunnvannsutfordringer som fakta og eneste mulighet. Det ble Davids kamp mot Goliat.

Media har makt, og tilliten til bergenspressen er svekket

Håpet for 2021 var at den utmattende bybanesaken skulle roe seg, og tilliten politikerne skulle bli gjenopprettet. Men slik gikk det ikke. Året 2021 ble

Godt hjulpet av bergenspressen arbeidet sterke krefter for å splitte politikerne og overbevise bergenserne om at det ikke er noe alternativ til den dårlige tunnelskissen.

Media har makt, og tilliten til bergenspressen er svekket Godt hjulpet av bergenspressen arbeidet sterke krefter for å splitte politikerne bergenserne om at det ikke er noe alternativ til den dårlige tunnelskissen.

En gjennomgang av BTs oppslag fra 21.september 2021 til og med 24. desember betydelig skjevhet i favør av dagalternativet. At det foran flere av kommentarene artikkelen står for forfatternes og ikke avisens regning, har liten troverdighet.

En gjennomgang av BTs oppslag fra 21. september 2021 til og med 24. desember 2021 viser en betydelig skjevhet i favør av dagalternativet. At det foran flere av kommentarene anføres at artikkelen står for forfatternes og ikke avisens regning, har liten troverdighet.

Sum samlet oppslag i perioden 23.09.21 – 24.12.21

Bryggen

Ledere/kommmentarer samlet i perioden 23.09.21 – 24.12.21

95% for Bryggen

Vi har også sett nærmere på antall ledere/kommentarer spesifikt og antall helsides oppslag i BT. Som «helside» er det tatt med innlegg/artikler som legger prosent av avissiden.

Vi har også sett nærmere på antall ledere/ kommentarer spesifikt og antall helsides og dobbelt helsides oppslag i BT. Som «helside» er

Antall dobbelsider i perioden 23.09.21 – 24.12.21

Vi har også sett nærmere på antall ledere/kommentarer spesifikt og antall helsides og dobbelt helsides oppslag i BT. Som «helside» er det tatt med innlegg/artikler som legger beslag på +/- 75 prosent av avissiden.

det tatt med innlegg/artikler som legger beslag på +/- 75 prosent av avissiden.

Antall dobbelsider i perioden

23.09.21 – 24.12.21

20 % for tunnel

80% for Bryggen

gode alternativ til en bybane over Bryggen, har vi likevel fått utredet et eget tunnelalternativ – av personer med tung fagkompetanse innen området. Utredningen viser at det er fullt mulig å legge traséen i fjellet bak Bryggen, uten at det vil medføre særlig risiko for verken kulturlag, grunnvann – eller store merkostnader.

Dette måtte Bergen kommune/Miljøløftet også erkjenne, noe som resulterte i flere møter høsten 2021 der også en rekke representanter fra Norconsult og Bybanen deltok. Muntlig ble det innrømmet at dette er mulig – og muntlig ble det unnskyldt med at de hadde «sleivet» litt med ordene i presentasjonen.

Antall helsider i perioden

17 % for tunnel

23.09.21 – 24.12.21

Norconsult/Miljøløftets forslag er IKKE det best egnede tunnelalternativet, og vi forstår at mange har følelsen av at det er laget for å torpedere tunnelalternativet og sende det inn i evigheten.

83% for Bryggen

Foreløpig HIA/KUVA-rapport 2

Avgrensningene mellom de ulike kategorier beror selvsagt på et skjønn, men skjønnet ligger langt innenfor de marginer som BT selv har operert med i sin «redaksjonelle praksis».

Noen offisiell informasjon om at det foreligger bedre løsninger for verdensarvstedet Bryggen ble likevel ikke gitt, og den uferdige skisseløsningen ble grunnlag for den foreløpige HIA/KUVArapport 2, utarbeidet av ekspertteamet v/Michael Kloos og Katri Lisitzin. Rapporten skulle sammenligne konsekvenser for verdensarvstedet Bryggen ved dagløsning versus tunnelløsning.

Bergenspressens ensidige behandling av saken er under all kritikk. Etter så sterk påvirkning er det nærmest overraskende at så mange bergenserne fremdeles er imot dagløsningen.

Skisseforslag til tunnelløsning

Bystyrets vedtak i 2020 var å utarbeide en tunnelskisse på SAMME utredningsnivå som skissefasen for dagalternativet. Intensjonen med vedtaket var å komme frem til en tunnelløsning som også var god for verdensarvstedet Bryggen. En tunnelløsning er eneste måten å gjøre Bryggen fri for all gjennomgangstrafikk.

Da Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen fikk innblikk i skisseløsningen, pekte vi umiddelbart på at den ville møte stor motstand, både av økonomiske, praktiske, trafikale og kulturvernmessige årsaker. Denne skisseløsningen var nærmest en trussel for verdensarvstedet Bryggen.

Å utrede alternative planforslag for samferdsel er verken Bryggens Venner eller Stiftelsen Bryggens oppgave. Men for å dokumentere at det finnes

En tunnelløsning kan også være en utfordring for verdensarvstedet Bryggen og dens buffersone, men utfordringen er først og fremst relatert til grunnvann og plassering av holdeplasser. Bergen kommunes/Miljøløftes forslag til utgang ved Mariakirken, ble bl.a. av verdensarvkonsulentene markert med mørkerød alarmfarge, som betyr veldig alvorlige konsekvenser i forhold til verdensarven.

Hvorfor ble ikke tunnelforslaget bearbeidet til samme nivå som dagalternativet, og hvordan har det blitt tatt hensyn til i KUVA/HIA-rapporten.

Tilbakemeldingene fra KUVA-konsulentene var at tunnelløsningen måtte bearbeides. Utfordringene HIA-konsulentene pekte på, kan ifølge fagfolk løses ved å legge traseen høyere opp og flytte utgangen.

Riksantikvaren stilte også spørsmål ved hvorfor andre alternative tilkomsttunneler var silt vekk. Disse alternativene lå i områder uten like store nasjonale og internasjonale kulturminneverdier som utgangen ved Mariakirken.

Det må være lov å stille spørsmål om hvorfor Bergen kommune/Miljøløftet ikke tok seg tid til å bearbeide skisseløsningen, og se spesielt på de utfordringene HIA/KUVA-konsulentene pekte på.

Forstod virkelig ikke Norconsult/Miljøløftet at Mariakirken og grunnvannsproblematikk burde unngås?

Politisk behandling av skisseløsningen for tunnel

Forslag til skisseløsning ble fremlagt 1. oktober etter et fagseminar 27. september, og med ekspressfart sluttbehandlet i Vestland fylkeskommune allerede 20. oktober 2021.

Slik vi ser det, er bybane over Bryggen, av ulike grunner, blitt et mål og en prinsippsak for politisk posisjon i Bergen kommune og Vestland fylke. Dagløsningen forherliges, og fordyrende løsninger som styrker en dagløsning godtas/vedtas uten særlige motforestillinger. Dette i motset-

ning til en tunnelløsning der utfordringene og kostnadene «blåses opp».

Både posisjon og opposisjon er godt informert og vil måtte ta ansvar for sine valg

Utfordringene ved en dagløsning over Bryggen har vært underkommunisert. Det samme har det faktum at det finnes alternative løsninger som er bedre både for Bergen og Bryggen.

Derfor har Stiftelsen Bryggen og Bryggens

Venner sendt brev og ulike utredninger til administrasjon, byråd og politikerne i Bergen kommune og Vestland, slik at de bedre kan vite grunnlaget for sine valg.

Dialogen med «tunnelpartiene» Høyre, SP, R, FNB, Frp og de uavhengige har vært god, og det har vært flere møter for å diskutere saken og utfordringer både med enkeltpartier og partiene/ politikerne samlet. Kunnskapsgrunnlaget deres om ulike alternativ er følgelig meget godt.

Er det realistisk at bybanen til Åsane kommer over Bryggen?

Med én stemmes flertall vedtok bystyret på sitt møte 15. desember 2021 igjen å legge bybanetraséen over Bryggen. Vedtaket er meget skjørt, og vi mener at det både er et uansvarlig og urealistisk vedtak sett i forhold til verdensarvstedet Bryggen. Allerede uken etter vedtaket ble gjort, «poppet» det opp problemstillinger verken beslutningstakerne eller bergenserne var gjort kjent med.

Dialogen med «tunnelpartiene» har vært meget god og det har vært avholdt flere møter. Her etter møte med Bryggengruppen 17. juni 2021.

Politikerne engasjerer seg når sivilingeniør og seniorrådgiver bergteknikk Frode Siljeholm Arnesen presenterer mulige tunnelløsninger. Fra møtet 17. september 2021.

Innsigelse vil kunne fremmes i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen. Det er ventet å skje neste år, og det kommunale vedtaket vil ikke være gyldig før innsigelser er løst. Innsigelser vil det kunne bli mange av.

En slik utbygging vil i praksis være nærmest umulig å sette i gang, fordi den vil kunne bli stanset av en hel rekke arkeologiske, vernemessige, juridiske, praktiske, sikkerhetsmessige, trafikale og økonomiske grunner.

Dette vil i første omgang forsinke en utbygging i uoverskuelig fremtid, og mest sannsynlig føre til at prosjektet aldri kan bli gjennomført.

Hvorledes kan da noen si at tunneltilhengerne har forsinket bybanen til Åsane? Hadde AP og dagens byråd lyttet til bergenserne og det politiske flertall for en tunnelløsning, ville arbeidet nå vært godt i gang.

Verken politikerne eller bergenserne har fått muligheten til å sammenligne to likeverdige traséer. Det har bidratt til politisk uenighet og polarisering. Mange føler seg overkjørt og ikke hørt.

Med dagløsningen vil Bergens trange historiske sentrum og Bryggen bli et anleggsområde i mange, mange år. Det kan lett bety spikeren i kisten for et levende sentrum og de mange lokale butikkene og aktivitetene der.

Det har ført til at motstanden øker i form av Facebook-grupper, etablering av et nytt politisk parti og flere aksjonsgrupper. Nye grupperinger vil komme til. Kampen mot bane over Torget og Bryggen er blitt en forsvarskrig for byens sjel –og den vil fortsette så lenge det kreves!

Byrådets skråsikkerhet og det at meningsmotstanderne blir avfeiet med påstander om manglende kunnskap og kompetanse, er kanskje en strategi som gir kortsiktig gevinst, men den vil ikke stå seg over tid.

Mange grupperinger har engasjert seg, og nye vil komme til. 23. november 2021 arrangerte «Tverrpolitisk gruppe mot bybane over Bryggen fakkeltog». Mange hadde møtt frem.

VESTERÅLEN, LOFOTEN, BERGEN OG

NORDLANDSHANDELEN

Å sjå tørrfiskhandelen med Nord-Noreg – hovudgrunnlaget for Bryggens rolle som internasjonalt økonomisk nav i mellomalderen og tidleg nytid – gjennom litterær-kulturelle og historisk-pekuniære briller

GUNNSTEIN AKSELBERG, PROFESSOR EMERITUS UIB, NORDISK SPRÅK

norsk talemål i Vesterålen og i Lofoten. Desse ferdene har for meg vore ei stor oppleving språkleg, kulturelt og sosialt. Eg har møtt eit entusiastisk publikum i Vesterålen i Hurtigrutens Hus, Stokmarknes, og engasjerte elevar på Hadsel videregående skole. Likeins har eg i Lofoten møtt eit ivrig og inspirerande publikum i Meieriet kultursenter i Leknes, Vestvågøy. Dessutan har rundturar på Hadseløya, mellom anna til Melbu, og rundturar på Vestvågøy, gjeve meg interessante innblikk i den framleis levande tradisjonen om Bergens-ferder og nordlandshandelen med Bryggen i Bergen.

Fiskeri og kystkultur

Utenfor Vesterålen finnes noen av landets rikeste fiskefelt. Derfor ligger det mye kysthistorie i et besøk i de gamle fiskeværene på yttersiden. Både de gamle nedlagte med sjel - og de omstilte, moderne fiskerihavnene med aktivt båt- og næringsliv er verdt et besøk.

Mange besøker Vesterålen utelukkende på grunn av de gode fiskemulighetene. De fleste reiselivsanleggene tilbyr gjerne utleie av båter og utstyr. Men det er også mange gode fiskeplasser fra land.

I perioden februar-april er det sesong for isfiske på innlandsvatnene. De vanlige fiskeslagene her er ørret og røye. Fiskekort kjøpes lokalt.

OBS!

vandel, og om materielle bryggemonument. Dei materielle fotavtrykka som me har i dag, og som står på UNESCO si verdsarvliste, er berre «restar», materielle restar, av den «opphavelege» Bryggen. Dei mentale fotavtrykka lever òg vidare, men også er her det er berre «restar», mentale restar, til liks med dei materielle.

det i tillegg betales fiskeavgift til staten. Fiske i nærhet av elvemunning kan kun skje lengre enn 50 meter unna. Fritids- og turistfiske er regulert i Norge, for utfyllende informasjon: www.fiskeridir.no/ Fritidsfiske

Lite var eg klar over at minnet om denne tradisjonen framleis er sterkt levande i lokalmiljøet. Dessutan visste eg lite om den positive haldninga til Bergen og til Brygge-handelen, som byggjer på den fleire hundreår lange tradisjonen med Bergens-handel på Vesterålen og Lofoten. Desse opplevingane gjorde at brått kom tørrfiskhandelen mellom Bergen og Nord-Noreg til å stå i eit heilt anna lys for meg enn den hadde gjort

Fiskerettighetene i elver og vann tilhører grunneier og fisket kan bare utøves med tillatelse fra grunneier (fiskekort). Ved fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag skal

FEM FISKEVÆR

Vesterålen har flere historiske og spennende fiskevær. Vesterålen er i oppstarten av et nytt og spennende reiselivskonspet; Fem Fiskevær. De neste årene skal det arbeidet ut et samlende og godt tilbud rundt Nyksund, Stø, Myre, fiskeværet Skipnes og Handelsstedet Tinden - alle lokalisert i Øksnes.

Me har å gjera med materielle og mentale tilhøve på mange plan knytte til Bryggen og handelen med Nord-Noreg: kommunikasjon i vid forstand, lokale og nasjonale relasjonar, internasjonale relasjonar, nettverksbygging, identitetsskaping, sosiale og familiære relasjonar, økonomisk og materiell vekst, kunnskaps- og kulturtradering, verdiar og normer, språk, litteratur, kunst, mentalitet, symbolikk og semiotikk, filosofi og religion, individ og samfunn, og ikkje minst maktrelasjonar. Lokale, nasjonale og internasjonale hierarkiske maktrelasjonar og hard justis måtte til for å kunna krysta ein størst mogeleg pekuniær og materiell gevinst ut av nordlandshandelen.

Disse fiskeværene kan du besøke også i dag. Et av de mest kjente er Nyksund, som rundt forrige århundreskifte var et av de største værene i Vesterålen. På 1800-tallet hadde været 250 fastboende, men under vinterfisket ble folketallet mer enn doblet. Tidlig på 70-tallet ble havna for små for moderne båter, skolen ble lagt ned og fraflyttingstilskudd fra staten gjorde at Nyksund ble forlatt.

Siste del av veien til Nyksund er en opplevelse i seg selv, der den krøller seg fram med loddrette fjell på ene sida og storhavet på den andre.

Bryggen i Bergen er såleis ikkje berre bygd på trivelege husfasadar mot Vågen, spanande tronge gatelaup mellom husrekkjene og hyggelege skytningsstover med åreeld og god husvarme opp mot Øvregaten. Her finst ei umåteleg brei vifte av forskingsoppgåver knytte til Bryggen og til nordlandshandelen som ventar på å verta granska. Mykje er enno ugjort og lite er utforska.

Hovudgrunnlaget for Bergens vekst som nordisk storby i mellomalderen og i tidleg nytid, var handelsaktivitetane på Bryggen knytte til tørrfisk frå Nord-Noreg, i særklasse frå Vesterålen og Lofoten. Etter kvart som handelen på Bryggen auka i omfang, vaks Bergen økonomisk og innbyggjartalet auka tilsvarande. Samstundes stadfesta Bergen rolla si som kulturelt, politisk, administrativt og religiøst sentrum i Noreg.

I den viktige vekstperioden og stordomstida til Bryggen i mellomalderen og i tidleg nytid, grovt sett tida frå 1200-talet til ut på 1600-talet, dominerte dei tyske hanseatane og dei bergenske kjøpmennene tørrfiskhandelen.

Avgjerande for tørrfiskhandelen var tre hovudparameter. Den heilt avgjerande faktoren var den dominerande norske handelsvara: tørrfisken. Tørrfisken var kapital, økonomisk bytemiddel og næringsmiddel. Den som kontrollerte tørrfisken – frå fangst, tilverking og levering i Vesterålen og i Lofoten til mottak i Bergen – kontrollerte òg handelen på Bryggen.

Den andre hovudfaktoren galdt arbeidet på Bryggen med omfordeling, pakking og klargjering for eksport. Arbeidet og logistikken knytt til omfordeling av tørrfisken frå Vesterålen og Lofoten – som kom til Bergen i nordnorske

jekter – til lasting om bord i store hansakoggar på Vågen, hadde hanseatane i det store og heile kontroll over.

Den tredje hovudfaktoren var utskipinga av den verdfulle lasta frå Bergen til mottakarar på kontinentet, særleg Sør-Europa. Her galdt det å ha gode kontaktar med andre hansabyar og med kontinentale og søreuropeiske marknader der tørrfisken kunne omsetjast og skaffa midlar både i hansakassa og i bryggekassa.

Om det er hanseatane som skal ha æra av å ha gjort Bryggen til eit internasjonalt økonomisk nav frå 1200-talet og framover, var det i alle fall ikkje hanseatane som etablerte tørrfiskhandelen mellom Bergen og Nord-Noreg. Dén handelen var etablert lenge før ein einaste hanseat hadde sett beina sine på Bryggen og i Bergen. Opp gjennom historia har tørrfiskhandelen vore viktig for norsk kultur og økonomi, særleg i Nord-Noreg. Gjennom sagalitteraturen vert me kjende med at alt i vikingtida eksporterte lokale nordnorske høvdingar tørrfisk til Vest-Europa.

I den islandske ættesoga Egilssoga høyrer me om høvedsmannen Torolv Kveldulvsson som skal vera den fyrste kjende eksportøren av tørrfisk frå NordNoreg. I år 875 skal han ha sigla frå Lofoten til England med torsk «for å kjøpa klede og andre ting som han hadde trong for». Og det fyrste kjende fiskeværet som eksporterte tørrfisk, var kaupangen Vágar, Vågar, i Lofoten. Etter kvart vart tørrfisken den viktigaste eksportartikkelen frå Noreg, og den la på 1100-talet grunnen for den aukande kjøpmannstanden i Bergen. Då kong Sverre fór nordafjells i 1177, møtte han 50 handelsfartøy på veg sørover med tørrfisk frå Lofoten.

Bergensarane fekk på 1200-talet monopol på handelen nordfrå av Håkon Håkonsson (1217–1263), eit monopol som stod ved lag til 1715.

Bergen vart ein av dei vitigaste handelsbyane i Norden utover på 1500-talet. I rundt 800 år var Bergen senter for handel med tørrfisk frå NordNoreg, i stor grad frå Vesterålen og Lofoten. Tørrfisken vart nytta både som betalingsmiddel og som bytemiddel for importvarer som korn, mjøl, salt, sukker, tøy og jarnvarer. På 1300-talet skal eksport av tørrfisk ha utgjort over 80 % av den samla norske eksporten. Fram til byrjinga av 1300-talet var England og dei store byane på kontinentet den viktigaste marknaden. Også til landa langs Østersjøen og Nordsjøen vart det eksportert tørrfisk i seinmellomalderen. Hovudgrunnen til den store etterspurnaden var reglar og lover om at katolikkane berre skulle eta ostemat, mjølkemat og fisk i fastetida. Italia er framleis eit av dei største eksportmarknadane for tørrfisk.

Lofoten kom òg i fokus då ein av livbåtane til eit handelsskip frå Venezia dreiv i land utanfor Røst i Lofoten i januar 1432, mest sannsynleg på Sandøya. Dei overlevande vart redda av lokale fiskarar og overvintra på Røst. Ut på våren fekk dei skyss sørover med ei jekt som frakta tørrfisk. Mellom dei 11 som overlevde var den venzianske handels- og adelsmannen Pietro Querini, som seinare skreiv om opplevingane sine frå denne ferda. Teksten vart gjeven ut i Venezia i 1550-åra og omsett til tysk i 1613. I 1763 vart delar av teksten sett om til dansk og publisert av Gehard Schøning i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. Til minne om hendinga vart det i 1932 reist ei Querini-støtte på Sandøya. Ikkje minst har nordlandsdiktaren primus omnium, Petter Dass, i dei verdslege til liks med dei teologiske skriftene sine, omtala direkte og indirekte tørrfisken og torsken si rolle som grunnlag for materielle og kulturelle tilhøve i Nord-Noreg, særleg Loftoen og Vesterålen. I det sjangermessig tidstypisk historisk-topografiske verket Nordland Trompet (skrive frå 1670-åra og prenta posthumt i København i 1739) skildrar Petter Dass Nord-Noreg allment og dei einskilde nordnorske landslutane spesifikt. Mellom anna skriv han:

O! Sæel est du Bonde, som Torsken kand faae, Han føeder baad’ dig og din Kone.

Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug, Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd’ Rug,

Vidare:

Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da, Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?

Da seyled’ vist Jægterne tomme.

I avsnittet Loefodens Beskrivelse heiter det: Skrey-Torsken har mangen lyksalig der giort, Og vidare

Jeg neppelig kunde dem tælle: Der komme did seylend’ den fiskende Flok Ved to og tree Hundrede Baader i Skok, De suled’ op Dybsagn og Snøere, Opspærrede Torsken og hængde paa Giæld, På Petter Dass si tid har altså nordlandshandelen og nordlandsfisket vore svært omfattande: «Jeg neppelig kunde dem tælle: Der komme did seylend’ den fiskende Flok Ved to og tree Hundrede Baader i Skok». Dét er ein mektig observasjon.

Den økonomiske profitten og utkomet som bergenskjøpmenn og hanseatar oppnådde av tørrfiskhandelen, var ikkje berre til lukke for nordlendingane. Ofte laut nordlendingane lida under etablerte handelstrukturar knytte til torsk og tørrfisk, hovudsakleg grunna handelsprivilegia til bergensarane og hanseatene. Difor ville Petter Dass ideelt sett ha flytta Bergen nordover, for å få etablert ein nordnorsk kjøpstad og dermed nordnorsk kontroll over nordlandshandelen.

Men dersom Nord-farernes Troe var saa stoer De kunne faae bergen henflyttet i Noer Omtrent hen ved Hundrede Miile; Hvor skulle den gandske Nordledingens Tract Af inderste Hierte sig fryde med Magt, Med lystige Ansigter smiile!

Historisk sett står såleis Petter Dass godt planta i maktkampen mot Bergens-monopolet, der han sjølv hadde økonomiske interesser. Det er blitt sagt at ein kan samanlikna nordlendingane si underordning til bergenskjøpmennene med eit slavetilhøve.

Likevel er det dei positive sidene ved nordlandshandelen som har overlevd i den folkelege traderinga. Og på grunnlag dei gode traderte minna om relasjonene mellom Nord-Noreg og Bergen, representerte med Lofoten og Vesterålen på den eine sida og Bryggen på den andre, kan me i våre dagar oppleva trivelege «Brygge- og Bergens-møte» både i Lofoten og i Vesterålen.

BRYGGENS MUSEUM GJENNOM PANDEMIEN

Da Norge stengte ned i mars 2020, hadde HKH kronprins Haakon akkurat åpnet den nye permanente utstillingen på Bryggens Museum, «Under jorden».

Gjennom pandemiårene 2020 og 2021 har museet måttet tenke nytt for å nå ut med vår formidling. Vi har produsert en del filmer som ble publisert på museets egen YouTube-kanal. Disse ble spilt forholdsvis mange ganger, og ble nok særlig benyttet av skolene. I sommersesongen fryktet vi ganske lavt besøk. Åpningstidene ble endret, og museene ble i mye større grad enn tidligere bemannet med museets fast ansatte. Tilbudet ble markedsført som «ekspertomvisninger». Sommeren 2020 kompenserte det norske publikummet i langt større grad enn ventet for bortfallet av turister. Besøkstallene i hovedsesongen var ganske bra, men sesongen varte bare i skolenes sommerferie.

I tillegg til de faktiske restriksjonene følte nok store deler av det potensielle publikummet frykt for mulig smittespredning innendørs på museet. Museet tok konsekvensen av dette og startet med et nytt konsept, teatervandringer. Teatervandringene ble en umiddelbar suksess. Manus for de forskjellige vandringene er for det meste skrevet av museets skuespiller, Lars Voss Sørhus. Nesten 5000 publikummere deltok på disse vandringene i 2021. Titlene på vandringene har vært:

• Fra byllepest til Covidtest

• Gu’ kor gøy

• Galge, galskap og gapestokk

• Elle melle – byen fortelle (barneforestilling)

• Gaven ble borte (familieforestilling)

KNUT HØIAAS, MUSEUMSPEDAGOG, BYMUSEET I BERGEN

De fleste forestillingene har startet ved Bryggens Museum. Spilletid har vært rundt 90 minutter, de aller fleste forestillingene har vært utsolgt. Knyttet til middelalderen har vi også satt opp flere ulike byvandringer i perioden.

• Middelalderbyen har startet fra Klosteret og endt opp på Bergenhus

• I Anne Pedersdatters fotspor har startet ved gamle Rådhus og endt ved Heksesteinen ved Akvariet

• Skomakervandring har beveget seg omkring Vågsbunnen

Alle disse nye tilbudene har supplert den allerede eksisterende formidlingen. Tilbudene har vært etterspurte, felles for både vandringer og teatervandringer er at de har vært tilpasset et norsk publikum, for de to forrige årene har det vært helt nødvendig.

2021 ble svært annerledes enn 2020. Også dette året forutsatte vi at det først og fremst ville bli norske turister å forholde seg til. I 2020 dro nordmenn på byferie og vestlandsferie, i 2021 reiste alle til Lofoten. Bryggens Museum opplevde dermed en ytterligere nedgang i besøket fra et allerede lavt nivå. Vandringene og teatervandringene i byrommet fortsatte, og ble videreutviklet.

2022

De fleste restriksjonene på besøk er etter hvert borte, vi håper å kunne se frem til en sesong med større publikum fra inn- og utland.

I februar åpnet utstillingen Byen og Laget, denne blir vist i to omganger. I pausen mellom «omgangene» blir Bryggens Museum for første gang visningssted for Bergen Assembly, og dermed en viktig samtidskunstarena. I utstillingen Byen og Laget har vi prøvd å få frem trekk ved byutviklingen siden 1908. Denne byutviklingen har vi prøvd å se gjennom utviklingen av Ski og fotballklubben Brann. Utstillingen har vært populær, og vi ser at vi har tiltrukket oss et litt annet publikum enn de vi vanligvis møter, disse publikummerne har van-

ligvis også brukt tid i den permanente utstillingen. Brann har med andre ord bidratt til å gi kunnskap om middelalderen og Bryggen til et nytt publikum.

Mandagsfordragene har stort sett blitt arrangert gjennom hele pandemien. Her har vi hatt et trofast publikum gjennom mange år. Besøket har vært lavere disse årene en tidligere, dette skyldes både restriksjoner som har begrenset vår mulighet til å fylle opp auditoriet og at publikum har vært engstelige for å bruke offentlig kommunikasjon og for å møte mange mennesker. Denne pausen har nok også ført til endring av vaner. Museet må derfor jobbe med å rekruttere nye brukere av dette tilbudet.

Bymuseet vil fortsette å utvikle tilbudet som har vist seg å være vellykket i tiden fremover. Teatervandringene vil fortsette og utvides med nye forestillinger. Fra mai 2022 settes forestillingen «Bergen brenner» opp. Den vil fokusere på den siste store bybrannen i 1916. Forestillingen vil gå flere dager i uken utover våren og sommeren.

For å nå nye publikumsgrupper og for å bedre tilgjengeligheten har museet dette året endret åpningstidene. Vi har nå kveldsåpent to dager i uken, torsdag og fredag. Dette er også et ledd i utviklingen der vi forsøker å bli mer tilgjengelige for byens egne innbyggere.

De neste årene vil Bryggens Museum befeste sin posisjon som Bymuseets fremste visningsarena for store utstillingsproduksjoner. I 2023 vil vi vise en utstilling som tar for seg av de største medisinske oppdagelsene gjort i Bergen noensinne, Gerhard Armauer Hansens oppdagelse av Leprabakterien i 1873.

I 2024 er det 750 år siden arbeidet med Magnus Lagabøte Håkonssons store norske landslov ble ferdigstilt i Bergen. Loven rager som et monument over den norske middelalderstaten, og det planlegges en stor utstilling på museet dette året i samarbeid med Universitetet i Bergen.

JEKTEFARTSMUSEET – VIKTIGE FORTELLINGER OM BERGENSHANDELEN

Jektefartsmuseet – viktige fortellinger om bergenshandelen

Redaksjonen

Jektefartsmuseet i Bodø formidler historien om vår nasjonale kystkultur, om hvordan jektene sto for nesten all frakt av varer til og fra Nord-Norge, og store deler av vestkysten i over 400 år! I museet får man høre om strabaser og livet om bord, tørrfiskhandelens historie, profitt og risiko – samtidig som man kjenner lukta av tjære og tørrfisk.

Jektefartsmuseet i Bodø formidler historien om vår nasjonale kystkultur, om hvordan jektene sto for nesten all frakt av varer til og fra Nord-Norge, og store deler av vestkysten i over 400 år! I museet får man høre om strabaser og livet om bord, tørrfiskhandelens historie, profitt og risiko - samtidig som man kjenner lukta av tjære og tørrfisk.

REDAKSJONEN

Jektefarten

I sin tid seilte over 200 jekter årlig langs kysten, og gjennom tidene må det ha vært bygd over 3000 jekter. Fra Salten til Bergen er det over 100 mil hver vei. Mannskapet risikerte ofte livet på lange, farefulle seilaser. Siste jekte-tur med regulær tørrfisk-last til Bergen var i 1932.

Jektefarten har vært helt sentral for kystens utvikling. Med jektene foregikk mye av varetransporten opp gjennom tidene, frem til dampskipene og lastebåtene overtok. Jektene var en livsnerve i kystsamfunnene. Tran, tørrfisk, klippfisk, treprodukter og jordbruksvarer ble fraktet langs kysten, og jektene var essensielle i varetransporten til b yer som Bergen, Trondheim og Kristiansund. Tilbake hadde jektene med seg det livsviktige kornet, i tillegg til brennevin, hamp og fiskeutstyr og alt de måtte trenge til livets opphold før neste stevne sto for tur. Med jektene kom også kulturimpulser, nye vaner og varer fra fjerne land.

Jektefarten har vært helt sentral for kystens utvikling. Med jektene foregikk mye av varetransporten opp gjennom tidene, frem til dampskipene og lastebåtene overtok. Jektene var en livsnerve i kystsamfunnene. Tran, tørrfisk, klippfisk, treprodukter og jordbruksvarer ble fraktet langs kysten, og jektene var essensielle i varetransporten til byer som Bergen, Trondheim og Kristiansund. Tilbake hadde jektene med seg det livsviktige kornet, i tillegg til brennevin, hamp og fiskeutstyr og alt de måtte trenge til livets opphold før neste stevne sto for tur. Med jektene kom også kulturimpulser, nye vaner og varer fra fjerne land.

Det er et paradoks at så få av disse viktige fartøyene er bevart. I dag er det kun tre eldre jekter som er tatt vare på: Holvikejekta i Sandane, Pauline på Inderøy og Anna Karoline på Jektefartsmuseet i Bodøsjøen. Pauline er den eneste som seiler fremdeles. I 1954 kjøpte nordlandsmuseet jekta Anna Karoline av familien Angell i Hopen i Lofoten. Det tok imidlertid

Figur 1.Anna Karoline er utstilt i hallen på Jektefartsmuseet. Foto: Jektemuseet.

Figur 2. Nordlandsjekter under innseiling til Norfarstevne i Bergen. Gouache, F. Sørvig, 1866. Bildet finnes i Bergen sjøfartsmuseums samlinger.

mange år før det planlagte museet ble en realitet.

Anna Karoline er et unikt kulturminne, der museet presentere henne og jektefartens historie i et bygg som ærer denne historien!

Jektefartsmuseet og Bodøsjøen friluftsmuseum

Museet rommer to store utstillingshaller, og en bygning med kafé, museumsbutikk og auditorium. I montrene kan du se unike maritime og

kulturhistoriske gjenstander fra Nordlands historie. Jektefartsmuseet ligger midt i Bodøsjøen friluftsmuseum, som er en samling av eldre bygg fra Salten. Bodøsjøen friluftsmuseum omkranser Jektefartsmuseet og utdyper Nordlands historie og livet i fiskebondesamfunnet.

Nærmere informasjon om jektefartmuseet finner du på: https://jektefart.no/Jektefartsmuseet

DATERING AV TREVIRKE PÅ BRYGGEN

Datering av trevirke på Bryggen

Bernt-Håvard Øyen

Direktør, Stiftelsen Bryggen

Ved istandsetting av bygninger og i forbindelse med arkeologiske undersøkelser er det som et supplement til bygningshistoriske primærkildegranskninger behov for å estimere alderen på bolverk, laft, bjelker og andre deler av tre som Bryggen er bygd av. Her er gitt en kort redegjørelse om to viktige teknikker som benyttes på Bryggen for datering og aldersbestemmelse.

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Dendrokronologi – viktig redskap for datering i mer enn hundre år

Ved istandsetting av bygninger og i forbindelse med arkeologiske undersøkelser er det som et supplement til bygningshistoriske primærkildegranskninger behov for å estimere alderen på bolverk, laft, bjelker og andre deler av tre som Bryggen er bygd av Her er gitt en kort redegjørelse om to viktige teknikker som benyttes på Bryggen for datering og aldersbestemmelse.

Dendrokronologien som metode ble for alvor utviklet i perioden mellom 1915 og 1930. Flere vitenskapsmenn hadde da allerede avdekket at årringene og deres variasjon i bredde dannet karakteristiske mønstre som kunne settes sammen til tidsserier. Amerikaneren A. E. Douglass blir gjerne regnet som en av de viktigste pionerne i arbeidet. Han var særlig opptatt av hvordan langsiktige svingninger, signaler, i trærnes diametertilvekst kunne være knyttet til solflekkaktivitet (Griffin og Selsing 1998). Ved å bygge opp standardserier hadde man et unikt «fingeravtrykk». Norske skogforskere var tidlig ute med å ta teknikken i bruk i forbindelse med vekststudier (Eide 1926, Ruden 1935, Ording 1941). Hovedprinsippene i dendrokronologisk dateringsarbeid er å benytte en serie med årringer fra et objekt med ukjent leveperiode og å sammenligne serien med en veldefinert kronologi fra en kjent tidsperiode gjennom en såkalt

Dendrokronologi - viktig redskap for datering i mer enn hundre år

Dendrokronologien som metode ble for alvor utviklet i perioden mellom 1915 og 1930 Flere vitenskapsmenn hadde da allerede avdekket at årringene og deres variasjon i bredde dannet karakteristiske mønstre som kunne settes sammen til tidsserier. Amerikaneren A. E. Douglass blir gjerne regnet som en av de viktigste pionerne i arbeidet. Han var særlig opptatt av hvordan langsiktige svingninger, signaler, i trærnes diametertilvekst kunne være knyttet til solflekkaktivitet (Griffin og Selsing 1998). Ved å bygge opp standardserier hadde man et unikt «fingeravtrykk». Norske skogforskere var tidlig ute med å ta teknikken i bruk i forbindelse med vekststudier (Eide 1926, Ruden 1935, Ording 1941). Hovedprinsippene i dendrokronologisk dateringsarbeid er å benytte en serie med årringer fra et objekt med ukjent leveperiode og å sammenligne serien med en veldefinert kronologi fra en kjent tidsperiode gjennom en såkalt kryssdatering. Dersom det er stor overlapp i de to seriene vil det ytre seg i form av høg korrelasjon, og siste avsatte årring vil normalt utgjøre hogståret. Datering er i mange henseende viktig, bl.a. for å tidfeste treets leveperiode, bygningers byggeår, hogstinngrep etc Teknikken nyttes også for å undersøke effektene av klimaforhold på trærnes vekst - dendroklimatologi.

kryssdatering. Dersom det er stor overlapp i de to seriene vil det ytre seg i form av høg korrelasjon, og siste avsatte årring vil normalt utgjøre hogståret. Datering er i mange henseende viktig, bl.a. for å tidfeste treets leveperiode, bygningers byggeår, hogstinngrep etc. Teknikken nyttes også for å undersøke effektene av klimaforhold på trærnes vekst – dendroklimatologi.

Både i Tyskland og i Storbritannia har man møysommelig satt sammen standardkurver i eik som strekker seg mer enn 10 000 år tilbake i tid. Standardseriene i eik fra Danmark, Tyskland, Irland og fra sørlige deler av Norge er bl.a. benyttet for å datere alderen på skipshauger og for å klargjøre byggested for vikingskip (jf. Bonde & Stylegar 2009).

Som basis for den vestnorske grunn- eller standardserien i furu, og som strekker seg mer enn 1000 år bakover i tid, inngår en god del materiale fra Bryggen (Thun 1984, Thun og

Figur 1 Tverrsnitt av en boreprøve i furu. En årring dannes av celler med lys vårved og mørk sommerved. Marg mot venstre i bildet, bark mot høyre. Kvaelommer vises som runde øyer i grensen mellom vårved/sommerved til venstre i snittet. Årringbreddene på denne prøven er 1,0-1,6 mm.

For furutrær i Vest-Norge er det fra levende trær (<600 år), tømmer fra bolverk, laft og stavkirker og furustokker bevart i myr laget standardkurver som strekker seg mer enn 1000 år bakover i tid. I I I I

Hafsten 1990, Gulliksen og Thun 1990, Thun 2005). Materialet stammer fra det store utgravingsarbeidet for de nordre bryggegårdene mellom 1955 og 1968 (Herteig 1985–1991).

Klima og årringene

På våre breddegrader er det særlig sommertemperaturen (juni–august) som er styrende for bartrærnes tykkelses- og høydevekst. Innenfor en region hvor vekstvilkårene er like, vil brede og smale årringer følge hverandre på samme måte i samme treslag. Styrken i signalet varierer. Unge trær har større diametertilvekst enn eldre slik at alderseffekten først må filtreres bort i en analyse. Et furutre i Bergen og et furutre i Alvdal vil gjerne oppleve ulike klimaforhold i prøver fra den samme tidsperiode. Selv innenfor en geografisk avgrenset region og høydelag er det avvik eller «støy» som skyldes lokale vekstmessige eller konkurransemessige forhold, for eksempel insektangrep, skogbrann eller hogst av nabotrær. Vekstytringer er også komplekse ved at gode eller dårlige vekstanlegg i ett år påvirker veksten kommende år. Standardkurven er sentral fordi den stiller opp og skal speile de årlige vekslingene i vekstvilkårene. Kurven bør helst bygge på mer enn ti stammer fra en lokalitet, da reflekteres de klimatiske variasjonene langt sikrere enn enkelt-stammer. Det er verdt å merke seg at en datering av en enkelt prøve ikke gir noen sikker datering av en hel bygning. Det kan forekomme gjenbruk, reparasjon etc. Har

Figur 2. Alrik furustokk, alder 260 år. Ved istandsettingen av Bryggen er det et mål å anvende håndverksteknikker og materialer med minst like gode egenskaper som de historiske materialer som har vært anvendt.

seg

man imidlertid flere prøver fra den samme bygningselement, og hvor undersøkelsen angir samme felle-tidspunkt, da er det stor sannsynlighet for at trærne er anvendt uten opphold i byggearbeidene. Under normale omstendigheter legger man til grunn at trevirket har blitt prosessert i rå tilstand og er blitt anvendt til byggematerialer kort tid etter felling. En slik forståelse gjør sammenligning av dendrokronologiske og kulturhistoriske (skriftlige kilder) dateringer enklere (Christie m. fl. 1998).

Imidlertid må man også ta høyde for at det kan gå tid med transporten av virket til bygningsstedet, at det forekommer opphold i byggearbeidene og at det forekommer prefabrikkering, hvilket innebærer at hogst-år og bygge-år kan ligge langt fra hverandre.

Selv hendelser med vulkanutbrudd langt unna Vestlandet har bl.a. vist seg å kunne spores ved årringanalyser da utbruddene gjerne fører til kulde og dårlig vær i påfølgende sommersesonger og liten vekst (Kalela-Brundin 1998, Svarva et al. 2018). Det er påvist «peker-år» i forbindelse med to vulkanutbrudd på Island (Lakagigar) og ett i Japan i 1783–84. Ellers er det på 1700-tallet registrert relativt smale årringer i årene 1740–42. På 1800-tallet er det en svak femårs periode fra 1849–1853. På 1600-tallet er det vekstmessige bunnår i 1603 og 1635. Svake år er også påvist i 1455, 1480 og i perioden 1577–1580. Klimatisk gunstige perioder med god sommervarme (uten sommertørke) gjenspeiles ofte i brede årringer og ringer med høg sommerved-andel.

Det vi oppfatter som dårlig vær rammer oss med ujevne mellomrom, men gjenspeiler seg ikke alltid entydig i årringseriene. For eksempel hadde vi «Storflaumen» på Vestlandet i desember 1743, gjerne omtalt som den største flommen i landsdelen i historisk tid. Selv om det åpenbart falt mye regn både vår, sommer og høst, synes årringbreddene på furu (fastmark) i Hordaland eller Sogn og Fjordane lite påvirket av nedbørsforholdene dette året. Ved overgangen fra 1700- til 1800-tallet skjedde det en klimaforverring. Det er indikasjoner på at den kaldeste perioden i Norge i historisk tid var tidlig på 1800-tallet. I 1802 var f.eks. sommeren svært kald og 1816 er kalt «året uten sommer». Årsaken til dette kalde året var et stort utbrudd fra vulkanen Tambora i Indonesia i 1815.

kunne spores ved årringanalyser da utbruddene gjerne fører til kulde og dårlig vær i påfølgende sommersesonger og liten vekst (Kalela-Brundin 1998, Svarva et al. 2018) Det er påvist «peker-år» i forbindelse med to vulkanutbrudd på Island (Lakagigar) og ett i Japan i 1783-84. Ellers er det på 1700-tallet registrert relativt smale årringer i årene 1740-42. På 1800-tallet er det en svak femårs periode fra 1849-1853 På 1600-tallet er det vekstmessige bunnår i 1603 og 1635. Svake år er også påvist i 1455, 1480 og i

Selv hendelser med vulkanutbrudd langt unna Vestlandet har bl.a. vist

Figur 2. Eksempel på samsvar mellom en standardkurve årringer furu Vestlandet (mørk strek) og årringer fra en stammeskive i perioden 1700–1990. Indeks på 1,00 i y-aksen angir 100%. Kilde: Kalela-Brundin 1998.

1700-1990. Indeks på 1,00 i y-aksen angir 100%. Kilde: Kalela-Brundin 1998.

gjerne stor. Erfaringsmessig unngår vi å prøveta stokker der antall årringer er færre enn 40–50. Det er vanskelig å få statistisk sikker «match» når man sammenligner korte serier med lange standardkurver.

Datering av bolverkstømmer på Bryggen

Datering av bolverkstømmer på Bryggen I forbindelse med flere istandsettingsprosjekter de siste 20 år er det blitt stikkprøvetatt en del stammeskiver fra gammelt bolverk, bjelker eller fra laft med et ønskemål om å kunne datere stokkene. Vår arbeidshypotese har vært at fire til fem lag (unntaksvis 6 lag) med bolverk under gulvene i all hovedsak stammer fra hogst knyttet til gjenreisingen på Bryggen i årene rett etter storbrannen 19. mai 1702. For datering har vi fra bolverk som ikke er for nedbrutt av råte skjært ut ca. 5 cm tykke stammeskiver, og er det bast eller bark til stede har yteveden ikke blitt fjernet ved bearbeiding, og man har kontroll med hogsttidspunkt. Skiven blir gjerne lufttørket, deretter gjerne pusset fint med sandpapir før en avlesning i årringmålemaskin eller ved et scann. Alle stokkene vi har tatt prøver fra i eldre bolverk har vært furu. Bolverksstokkene er som hovedregel andrestokker eller toppstokker, avsmalningen er

Selv om arbeidshypotesen vår ofte har blitt bekreftet, er det også mange interessante «avvik». Av og til har det dukket opp så grove stokker tilhogd på en slik måte at vi har mistenkt gjenbruk eller at man rett og slett har gjennomført en innbygging av eldre stokker i nylagt bolverk. Slik var det bl.a. i de nedre bolverkslagene i Bredsgården 2a, der to stokker med alder pre 1536 er påvist. Likeledes er det i flere bygg avdekket reparasjoner/ombygginger der man har forsterket konstruksjonen og/eller etter 100–150 år har skiftet ut mer eller mindre råteskadet bolverk, f.eks. i Svensgården 5a, Bredsgården 2b og Jacobsfjorden 6b.

I forbindelse med flere istandsettingsprosjekter de siste 20 år er det blitt stikkprøvetatt en del stammeskiver fra gammelt bolverk, bjelker eller fra laft med et ønskemål om å kunne datere stokkene. Vår arbeidshypotese har vært at fire til fem lag (unntaksvis 6 lag) med bolverk under gulvene i all hovedsak stammer fra hogst knyttet til gjenreisingen på Bryggen i årene rett etter storbrannen 19. mai 1702. For datering har vi fra bolverk som ikke er for nedbrutt av råte skjært ut ca. 5 cm tykke stammeskiver, og er det bast eller bark til stede har yteveden ikke blitt fjernet ved bearbeiding, og man har kontroll med hogsttidspunkt. Skiven blir gjerne lufttørket, deretter gjerne pusset fint med sandpapir før en avlesning i årringmålemaskin eller ved et scann. Alle stokkene vi har tatt prøver fra i eldre bolverk har vært furu. Bolverksstokkene er som hovedregel andrestokker eller toppstokker, avsmalningen er gjerne stor. Erfaringsmessig unngår vi å prøveta stokker der antall årringer er færre enn 40-50. Det er vanskelig å få statistisk sikker «match» når man sammenligner korte serier med lange standardkurver.

5a Svensgården 1794/95 (+) 33 stammeskiver

5e Svensgården Pre 1750 (-) 6 stammeskiver

8a Holmedalsgården 1703 (+) 3 stammeskiver 2 datert

2a Bredsgården 1702/1703 (+) 8 stammeskiver, 3 datert

Tabell 1. Dateringsresultater fra analyser av noen utvalgte bolverk, Prosjekt Bryggen. + angir rimelig sikker datering,angir usikker.

Figur 2. Eksempel på samsvar mellom en standardkurve årringer furu Vestlandet (mørk strek) og årringer fra en stammeskive i perioden

Hvor kan man få datert trevirke?

Flere nasjonale vitenskapelige institusjoner og fagmiljøer benytter dendrokronologiske arbeidsmetoder og kan datere trevirke på oppdrag. Sentralt står årring-laboratoriet ved NTNU i Trondheim. Arbeid foregår også ved Universitet i Tromsø og ved NIBIO-Ås. Her i Hordaland har Museumssenteret i Hordaland et godt opplegg for å kunne bistå med prøvetaking og i arbeider med å få datert eldre trebygninger.

14C–datering

Dendrokronologien alene eller sammen med andre metoder har etter hvert gitt oss kraftfulle verktøy for datering. Sist på 1940-tallet ble radiokarbonmetoden, 14C-metoden, tatt i bruk, utviklet av den amerikanske kjemikeren Libby. Han og kolleger fant ut at partiklene som stadig bombarderer jorden produserer nøytroner, som igjen reagerer med N og danner karbonisotopene 14C, eller radiokarbon. Disse isotopene har åtte nøytroner i kjernen istedenfor seks, som i vanlig karbon, 12°C. De er derfor ustabile, noe som resulterer i at mengden radioaktivitet reduseres med en kjent hastighet. Libby anslo at halveringstiden var 5 568 år, senere justert til 5 730 (+/- 30) år. Ved å måle gjenværende radioaktivitet i forhold til tørrstoff har man gjennom analyser et godt redskap for å identifisere mengden 14C i organiske materialer, f.eks. kullbiter og tre-rester. Metoden er i dag vanlig i bruk for å datere f.eks. trebiter fra utgravinger. NTNU-vitenskapsmuseet er sentral aktør i Norge for dateringer ved bruk av 14C.

Referanser

Bonde, N. & Stylegar, F-A. 2009. Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug på Karmøy. Viking 2009, s. 149–168.

Brandt, N. 1975. Årringundersøkelser på furu. Meddelelser Norsk institutt for skogforskning 32.7, 234–335.

Christie, H., Stornes, J.M. og Storsletten, O. 1998. Dendrokronologi og bygningsforskning. NIKU-Temahefte 26, 21 s.

Eide, E. 1926. Om sommervarmens innflytelse på årringbredden. Meddelelser fra Det Norske Skogforsøksvesen 7, 87–104.

Griffin, K. og Selsing, L. (reds.) 1998. Dendrokronologi i Norge. AMS-Varia 32, 1–115.

Gulliksen, S. & Thun, T. 1990. Dating of a floating treering chronology from Bryggen in Bergen. App. II: The Bryggen Paper 3(1), 145–149.

Herteig, A. 1985–1991. The Bryggen papers. Vol 1–3, Univversitetsforlaget.

Kalela-Brundin, M. 1998. Summer temperature variations in mountains of SW Norway based on climatic information from tree rings of Pinus Sylvestris L. AMS. Varia 32, 63–64.

Ording, A. 1941: Årringundersøkelser på gran og furu. Meddelelser fra Det Norske Skogforsøksvesen 25, 101–354

Ording, A. 1941. Skoghistoriske analyser fra Raknehaugen. Meddelelser fra Det Norske Skogforsøksvesen 27, 19–130.

Ruden, T. 1935. Om årlige forandringer i trærnes tilvekst. Tidsskrift for Skogbruk 43, 272–275.

Svarva, H. L., Thun, T. Kirchhefer, A. & Nesje, A. 2018. Little Ice Age summer temperatures in Western Norway from a 700-year tree-ring chronology. The Holocene 28 (10), 1609–1622.

Thun, T. 1980. Undersøkelser over anvendelsen av årringkronologier for korrelering av resent materiale fra Trøndelag, samt forsøk på dendrokronologisk korrelering av middelalder-materiale fra Borgundkaupangen i Ålesund, Møre og Romsdal, og Bryggen i Bergen. Masteroppgave, Univ. Trondheim, 178 s.

Thun, T. 1984. A floating tree ring chronology from Bryggen in Bergen based upon dendrochronological studies of 42 pine logs. The Bryggen Paper. Supplementary series 1, 96–100.

Thun, T. 2005. Norwegian conifer chronologies constructed to date historical timber. Dendrochronologia 23, 63–74.

Thun, T. og U. Hafsten 1990. A medieval tree-ring chronology of 433 years, based upon pine-log material excavated in Bergen. In: The Bryggen Papers, Main Series, s. 135–144. 3 (1) Norwegian University Press, Bergen.

PILEGRIMSENTERET ÅPNET PÅ BRYGGEN

Den 18. mai 2021 åpnet Pilegrimssenteret på Bryggen. Det er samlokalisert med Besøkssenteret på Bryggen, og befinner seg i en av steinkjellerne i Bryggestredet. Dette er ett av fire regionale pilegrimssentere langs den nye Kystpilegrimsleia som strekker seg fra Egersund til Trondheim. Det finnes 26 nøkkelsteder langs leden som man kan besøke.

LAURITZ HAARR, PILEGRIMSSENTERET/BYMUSEET I BERGEN • RITA BAKKEN LARSEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Fra åpningen av Pilegrimssenteret 18.5-2021. Til venstre Odny Miljeteig, i midten Bernt-Håvard Øyen, til høgre Katrine Nødtvedt.

Selve åpningen av senteret startet med klokkespill fra Mariakirken og hilsen fra domprost Gudmund Waaler. Deretter var det prosesjon til Pilegrimssenteret. Der ledet Oddny Miljeteig, leder for styringsgruppen for pilegrimssenteret, arrangementet. Det var hilsener foran pilegrimssenteret fra bl.a. kulturbyråd Katrine Nødtvedt, fylkesordfører Jon Askeland og reiselivsdirektør Anders Nyland. Den offisielle åpningen ble foretatt av kulturbyråden og fylkesordføreren i samarbeid,

ved at de hugget over et tau samtidig, mens domprosten og leder for Bergen og Hordaland Turlag, Helene Ødven, holdt i hver sin ende av tauet.

Selve avdukingen av skiltet til senteret stod

Oddny Miljeteig og direktør i Stiftelsen Bryggen, Bernt-Håvard Øyen for. Både Bergen kommune, Vestland fylkeskommune og Kulturdepartementet har bidratt økonomisk for å få realisert Pilegrimssenteret i Bergen.

Hva er en pilegrim?

Definisjonen på en pilegrim er en religiøs vandrer på vei til et hellig sted. Det kommer av det latinske ordet peregrinus som betyr «fremmed» eller «utenlandsk».

I gamle dager var en pilegrimsreise en religiøs reise. I dag er det ulike motiver for å legge ut på en

pilegrimsreise. Det religiøse kan være i sentrum, men også tur og natur, opplevelser og interesse for kultur og historie er gode grunner til å dra på reise. Ofte er det en innvendig reise så vel som en utvendig reise.

Kystpilegrimsleia ble godkjent som en St. Olavs–vei til Trondheim i 2017, og i 2018 ble det foretatt et åpningsseilas langs Kystpilegrimsleia. Men det baserer seg på en eldgammel tradisjon. I middelalderen var St. Olavskisten i Nidaros et viktig pilegrimsmål for folk fra langt sørover i Europa. Ifølge Adam av Bremen var kystveien via Bergen en av de viktigste veiene for å komme seg til Nidaros. Skrinet som skal ha inneholdt St. Sunnivas levninger ble også oppbevart i Kristkirken på Holmen fra år 1170. Dette ble et av Europas fremste reisemål, og mange kom for å se skrinet.

At pilegrimstradisjonen sto sterkt på denne tiden vet vi fra skriftlige kilder. Det er også funnet seks funn på Bryggen som kan knyttes til pilegrimsferd til eller fra Bryggen. Blant annet ble det funnet et pilegrimsmerke på tomten til gården Bratten. Det forestiller jomfru Maria med Jesusbarnet, og merket kunne bli sydd på klær.

Merkene ble kanskje eid av noen som hadde vært på pilegrimsferd fra Bergen og nedover i Europa? Men det er også en mulighet for at de har tilhørt pilegrimer som skulle besøke Sunnivaskrinet.

Pilegrimsreisene til Bergen opphørte etter reformasjonen.

Pilegrimssenterets oppgaver

Hos Pilegrimssenteret i Bergen vil du finne informasjon om leden og de ulike nøkkelstedene. Man kan også få kjøpt pilegrimspass, og få stemplet passene sine. Hvis man har stempel fra 6 ulike nøkkelsteder, samt et siste stempel fra Nidarosdomen, kan man få Olavsbrevet i Trondheim.

Nøkkelsteder i Hordaland:

- Mosterhamn

- Halsnøy kloster

- Bergen (Lysekloster, Mariakirken, St. Sunniva)

- Kongshaugen på Seim

- Kongshaugen på Lygra

I tillegg har Pilegrimssenteret bøker om emnet, suvenirer og informasjon man kan trenge på reisen.

Vi er spente på å følge utviklingen til pilegrimssenteret. Vi gleder oss til folk får øynene opp for den tradisjonsrike reisen langs leden.

Styreleder for Pilegrimssenteret Odny Miljeteig holder tale ved åpningen.

Pilegrim kledd for for anledningen Espen Kutchera, Bymuseet.

EGILL REIMERS – EN AV PIONERENE PÅ BRYGGEN

For noen år siden hadde jeg et seminarinnlegg om planlegging på Bryggen. Oppgaven krevde at jeg dukket ned i planforslag fra 1950- og 60-tallet, da diskusjonen om Bryggens fremtid etter 1955-brannen gikk høyt.

GUDRUN MATHISEN

Mange ulike tegninger dukket opp på Byarkivet. Noen navn på arkitekter gikk igjen, og ett av dem var Egill Reimers d.y. For de som har sin daglige gange på Bryggen har han vært en kjent person i alle år, som konservator på Bryggens Museum. Mindre kjent er det kanskje at Egill Reimers har spilt en viktig rolle i arbeidet med regulering og restaurering av den fredete bebyggelsen på Bryggen.

Hvilken flaks for meg – her er en av pionerene, som har stått midt oppe i diskusjonen etter brannen i 1955! Vi prøvde å treffes, på grunn av koronaen har det tatt sin tid. Først møttes vi på Bryggens Museum, hvor han i en alder av snart 93 år fortsatt har en liten arbeidsplass. Senere kom han hjem til meg til en lengre samtale.

Egill er født i Bergen i 1929. Arkitekten Egill Reimers var hans far og tegnet bl.a. kjente bygninger som Historisk Museum, Geofysisk Institutt, Tinghuset og Statsarkivet. Han tegnet

også villaen «Bråtet» i 1908, hvor Egill vokste opp. Moren het Esther Thiis Gundersen og kom fra Stavanger.

Det ble til at sønnen valgte samme yrke som faren. Han gikk på engelsklinjen sammen med Jon og Claus Lindstrøm, og tok realartium etterpå. Han begynte på NTH (nå NTNU) i 1951 og var ferdig utdannet arkitekt i 1955. Han har tatt vare på alle oppgavene fra studiet. Tilbake i Bergen ble han ansatt som assistent hos Frederik Konow Lund. Her ble han også nær kollega av Peter Helland-Hansen og Sverre Lied, og han arbeidet der i to og et halvt år.

Etter brannen på Bryggen juni 1955 kom Riksantikvarens Utgravninger på Bryggen i gang, under ledelse av arkeologen Asbjørn E. Herteig. Utgravningene trengte en arkitekt til alle feltoppmålingene og til å følge ekstra godt med ved registrering av de rent bygningshistoriske forhold som dukket opp. Arkitekt Håkon Christie som var ansatt hos Riksantikvaren, kom over fra Oslo og samarbeidet med Herteig i tre år. Christie spurte så om Egill Reimers kunne overta. Egill sa ja og begynte høsten 1958. Siden har han vært der.

Utgravningen på Bryggen var stipulert til å ta 7 måneder. Det tok mer enn 10 år. Bevilgningene var halvårlige og ansettelsesforholdene midlertidige. Egill Reimers gikk i 10 år som frilans hos Riksantikvaren. Først i 1969 ble han fast ansatt som konservator ved Middelaldersamlingen/ Historisk Museum, Universitetet i Bergen. Da fant han det rimelig å avvikle sitt hjemmekontor for andre arkitektoppdrag. I tillegg til utgravningene på Bryggen fikk han som konservator mange andre oppgaver rundt om på Vestlandet, gjerne i samarbeid med arkeolog Arne J. Larsen. Han har undervist i grunnfag for arkeologi-

studenter og ved Bergen Arkitektskole i oppstarten.

Ved Bryggeutgravningen ble han brukt til det meste, som han sier selv. Med hans arkitekt- og bygningsfaglige kompetanse fikk han ansvar for alle feltoppmålinger gjennom 10 år (ca. 2350 tegninger på mm-papir i A2-format!), – og i den grad det var tid til overs, registrering, detaljoppmåling og tegning av bygningsrester av alle slag. Digital registrering av de arkeologiske gjenstandsfunnene ble tidlig tatt i bruk ved utgravningene, også ved forskning av bygningsfunnene. Som pensjonist håper Egill nå på å få avsluttet en Rapport om sitt arbeid med en viktig funngruppe. For øvrig etterlater han seg 10–15 artikler som diskuterer de middelalderarkeologiske bygningsfunn fra Bryggen.

Middelaldersamlingen/Utgravningene hadde sine «kontorer» tilknyttet mange midlertidige og primitive lokaliteter, - fra 1965 i ryddige forhold i Søndre Bugården. I 1976 sto Bryggens Museum ferdig og det ble hans faste arbeidsplass fram til pensjonsalder, og er det fremdeles.

I de mange år i feltet var det pause i utgravningene fra midt i november til ut i februar. Da fikk han andre oppgaver. Høsten 1961 ble han bedt om å utarbeide et forslag til istandsetting av Jacobsfjorden, og «såvidt mulig tilsvarende forarbeider for Svensgården».1

Med oppmålingstegningene fra 1944 av Jacobsfjorden som grunnlag gjennomgikk han hele bygningsmassen fra bunn til topp, både utvendig og innvendig, med detaljerte inventarbeskrivelser, og innhentet priser fra de ulike håndverksfag. Dette var vinteren 1961/62 og Stiftelsen Bryggen fikk i sine første år en viss peiling på hva en slik istandsetting av en hel gårdslengde ville bety i penger.

Egill fikk flere arkitektoppgaver knyttet til istandsetting av den fredete, gjenværende bebyggelsen, og det ble klart for ham at dette var altfor omfattende oppgaver til å kunne gjøres av ham på kveldstid hjemme. I et brev i mai 1964 til Stiftelsen Bryggen påpekte han behovet for en egen arkitekt:

«Alt tatt med i betraktning, gjelder det arbeider som opprydning, måling, merking, nedtaking, lagring, oppføring av bygninger på ny plass, opprenskning, restaurering og istandsetting på stedet, ny-installasjoner og ny-innredning for det fremtidige bruk.)».

«Det er av avgjørende betydning at alle disse arbeider koordineres i en hovedplan for hele det gamle Brygge-kvartal. (- - -) «De forestående og delvis påbegynte arbeider på Bryggen bør etter min mening betraktes som en stor, sammenhengende byggesak».2 Han gjør rede for i hvilken grad han selv kan regne med å delta, når han samtidig skal kunne ivareta sitt daglige arbeid ved de arkeologiske undersøkelser på Bryggen.

Han tror at Stiftelsens styre ganske snart vil erkjenne at fremdriften av byggesaken bør overlates til et privat arkitektfirma eller en spesielt faglig kvalifisert arkitekt som blir ansatt på hel dag. «Et ansvar overfor byggherren for at byggesaken som helhet blir drevet frem rasjonelt, overensstemmende med alle interesser, kan jeg i den foreliggende situasjon ikke påta meg». Han nevner flere arkitektfirma som kan være aktuelle å engasjere. Januar 1965 ble så Hans Jacob Hansteen fast ansatt som arkitekt ved Stiftelsen Bryggen.

Oppgaver knyttet til regulering av Bryggen Historien om regulering av Bryggen etter brannen i 1955 er lang og kronglete.

Byplansjefen hadde i 1959 fått utarbeidet et reguleringsforslag på bakgrunn av et forslag fra Fortidsminneforeningen. Arkitekt Kåre Frølich fikk i oppdrag av kommunen å revidere det, med innpassing av ny bebyggelse på branntomten.

I mai 1961 fikk Egill Reimers i oppdrag fra Fortidsminneforeningen v/Hans Emil Lidén å lage et bearbeidet forslag til «sanering og regulering av bakre del av de gjenstående gårdrekker på Bryggen», altså den gjenværende del. To måneder senere, den 14. juli la han frem et reguleringsforslag. Utforming av en branngate, det som skulle bli til Bryggestredet, var et sentralt element.

1 Hans Emil Lidén: Forfall og gjenreisning. Bryggens bevaringshistorie. Bergen 2012

2 Brev til Stiftelsen Bryggen v/konservator Asbjørn Herteig vedr. Restaurering og istandsetting av Bryggen. Dat. 24.05.1964. Egill Reimers` private arkiv

For branntomten var det fra før av utarbeidet planforslag som uten hensyn til områdets spesielle karakter, skulle gi høyest mulig utnyttelse, hva byggeform og etasjeantall angikk. Forslaget møtte sterk reaksjon fra antikvarisk side, og Reimers laget en illustrasjon som viste hvor ille dette kunne bli (bilag V i oversendelsen).

Dessverre ble denne tegning senere misforstått og presentert som hans forslag til utbygging. Dette imøtegikk han flere ganger. I brev til Alf Gundersen, formann i Bryggens Venner, skriver han: «Den grufulle bygningskoloss som jeg bl.a. viser på bilag V er tegnet så stygg og avskrekkende som mulig for å gjøre det helt klart hva vi hadde i vente i det nære naboskap til Bryggegårdene, dersom de da foreliggende planer for karrebebyggelse og gesimshøyder ville bli gjennomført på branntomten.»3

I brev til førstekonservator Per Fett i 1985 skriver han: “ [Dette forslag] kunne ikke aksepteres, og ble motarbeidet bl.a. ved denne avslørende illustrasjon som til skrekk og advarsel skulle vise hva det fremlagte reguleringsforslag egentlig innebar.»4

Reimers’ reguleringsforslag for den gjenværende del ble sendt fra Fortidsminneforeningen til Riksantikvaren, som sendte det til Bergen kommune. Riksantikvaren ønsket å la branntomten forbli ubebygget. Byplansjefen fremmet så et forslag tilsvarende likt Reimers sitt, og Bystyret ga det sin godkjenning 4. november

1963. Dette forslag ble av Hansteen ytterligere bearbeidet noen år senere, og godkjent.

Utforming av ny bebyggelse på branntomten er en annen historie, som resulterte i innpassingen av museum og hotell.

Egill Reimers må ha arbeidet effektivt og grundig. «Med delvis permisjon fra utgravningene var det i løpet av vel en ukes tid mulig å foreta det meste av forarbeidet, innen min fastlønte arbeidstid. P.g.a. arbeidspress ved utgravningene måtte imidlertid det meste av bearbeidelsen foregå på hjemmekontor etter normal arbeidstid».5 Medgått arbeidstid var 46 timer, og han fikk utbetalt kr. 624,70 fra Riksantikvaren for innsatsen.

Egill Reimers er i en alder av snart 93 år en meget oppegående mann. Han klager riktignok over at han ikke har gått på ski de siste par årene, men han holder seg frisk og engasjert. Det er nok mye takket være de ukentlige møter han har med «Onsdagsklubben», en vennekrets av antikvarer og arkitekter som har holdt sammen i alle år. Sammen med sin kone Sisken (Birgitte) Reimers prosjekterte de og fikk bygget sitt nye hjem for 22 år siden, i hagen nedenfor hans barndomshjem Bråtet. Her bor de fortsatt.

Med sin unike historiske bygningskompetanse har han vært, og er fremdeles en uvurderlig støttespiller i restaureringsarbeidet på Bryggen.

3 Brev til Bryggens Venner v formann Alf Gundersen dat. 16.05.1969. Reimers private arkiv.

4 Påtegning på brev til førstekonservator Per Fett 18.6.1985. Reimers private arkiv

5 Brev fra Reimers til Riksantikvaren 27.09.1961. Reimers private arkiv

BRYGGEN SOM BYENS OPPHAV

Året 1070 er Bergens offisielle grunnleggingsår, og det passar bra med Olav

Kyrre som grunnleggar for han var konge i åra 1067 – 1093. Men det finst også ein tradisjon med eit sterkt fotfeste i det akademiske miljøet, som lærer at byen har eldre røter.

GEIR ATLE ERSLAND, PROFESSOR I HISTORIE, UIB.

Det begynte med P. A. Munch som i 1848 skreiv ein artikkel der hans meining var at dei eldste norske byane hadde eit opphav som sølvgrodde strandstader. Dei fanst før den tida sagaforfattarane skreiv om, når dei hevda at kongane grunnla dei første byane. Her er det Olav Tryggvason som er tilkjent æra for å ha grunnlagt Nidaros (Trondheim), Olav Haraldsson Borg (Sarpsborg), Harald Hardråde Oslo og Olav Kyrre Bergen.

Sagaforfattarane skreiv mellom 150 – 200 år etter at byane skal ha blitt grunnlagde. Snorre Sturlasson formulerte det slik at Olav Kyrre hadde sett kaupstad i Bergen. Kva meinte han med «sette kaupstad»? Ei tolking er at kaupstad skal omsetjast med kjøpstad slik ordet seinare blei synonymt med by. Ei anna tolking er at uttrykket skal forståast som at nå fekk ein strandstad ei eiga lov som skilde han frå landsbygda omkring. Sagt på ein annan måte at dei fekk kjøpstadsrett. Ei slik tolking passar som hand i hanske med P. A. Munchs hypotese om at byane hadde opphav som strandstadar.

Vi har ikkje skriftlege kjelder frå 1000-talet som kan gi svar på når byane blei danna, vi må støtta oss til arkeologiske funn. Men korleis tolkar ein spor etter ein bygning, funn av gjenstandar, eit veifar eller ei brygge? Slike funn er det gjort fleire av langs Vågen og dei kan daterast til hundreåra før Olav Kyrres tid. Vitnar dei om aktivitet knytt til sjøen i eit jordbruksområde, eller er det spor etter ein strandstad?

Lag av botanisk materiale frå menneskeleg aktivitet i det bakre området av Bryggen kan daterast tilbake til 600– 700-talet. Desse blei først påviste av Botanikerne Petter Emil Kaland og Knut Krzywinski, og seinare med nye studiar av Kari Loe Hjelle. Avsetningane er større enn dei ein skulle forventa frå alminneleg jordbruksdrift. Her er det min hypotese at austsida av Vågen var hamneområde for dei militære mannskapa kongar og tidlegare hovdingar hadde med

seg når dei var på hovding/kongsgarden

Alrekstad. Dei kunne ha eit følgje på fleire hundre mann, og det kravde hamneplass for mange skip. Når slike flåtar låg til lands, sette mannskapa opp telt eller midlertidige boder, og dette forklara kanskje dei store mengdene botanisk materiale.

Ved hjelp av årringsundersøkingar er to trestokkar frå området vest for Mariakirken daterte til 1026 og 1029. Stokkane kan ha vore deler i ei brygge ned mot det som tidlegare var Veisanområdet, i dag øvre Dreggen og Koengen. Her gjekk sjøen inn på 1000-talet. Arkeologen Gitte Hansen har tolka funna slik at ei brygge blei konstruert omkring 1030, og sett dette i samanheng med eit mogleg system av tomter lagt ut anten i kongstida til Olav Haraldson, før 1028, eller i Knut den Stores tid 1028 – 1035. Om dette var tomter, blei det uansett ikkje bygt på dei.

Historikaren Knut Helle peika på at det ikkje er etablert ein samanheng mellom dei daterte stolpane og ei eventuell tomteutlegging, og at dei arkeologiske funna er fleirtydige, eksempelvis kan stokkane vera gjenbruk i yngre konstruksjonar. Han peikar også på at eit kongeleg engasjement i området, passar dårleg med det vi elles veit om aktivitetane til dei to kongane. I diskusjonen om byens oppkomst meiner også Gitte Hansen at det først er frå Olav Kyrres tid vi finn framvekst av bebyggelse. Frå restar av ein bygning funne på vestsida nedanfor Mariakirken, er det daterer ein stokk til 1069, og som ligg innanfor det tomtesystemet som er opphavet til Bryggen. Dette funnet er i tråd med mi tolking frå 1994. Og ho var heller ikkje særleg original, for dette tomtesystemet hadde arkeologen Asbjørn Herteig påvist under utgravingane på Bryggen i 1960-åra. Dette er altså dei eldste sikre spora vi har etter Bergen, og Bryggen er opphavet til byen.

DET HANSEATISKE MUSEUM 150 ÅR I 2022

I år fyller Det Hanseatiske Museum 150 år. Museet hører til en tidlig etablering i norsk museumshistorie. Historien bak etableringen er kanskje ikke så godt kjent. Det var ikke en selvfølge at den hanseatiske historien på Bryggen fikk et eget museum i Finnegården. Mye skyldes eiere til stue nr. 1 i Finnegården og en engasjert nordlandshandler Johan Wilhelm Olsen (1829–1898).

ELISABETH BJØRSVIK, LEDER DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE

I denne artikkelen gis et innblikk i etableringen av Det Hanseatiske Museum, før vi forteller om aktivitetene knyttet til 150 års jubileet.

Hanseatenes historie i Bergen

Spor etter hanseatene, nordtyske kjøpmenn, finnes på Bryggen tilbake til midten av 1200tallet. Hanseatiske kjøpmenn hadde fått privileger fra den norske kongen til å handle i Norge på lik linje med kongens egne undersåtter. Etter hvert organiserte de seg lokalt og dannet Det hanseatiske kontor, en felles organisasjon for

hanseatene i Bergen. Dette var i tråd med en utvikling i de tre andre hovedkoloniene av hanseatiske kjøpmenn, i London, Brügge og Novgorod. Men Det hanseatiske kontoret på Bryggen varte lenger enn noe annet sted, den siste hanseatiske stuen ble solgt i 1760-årene. Da var det bergenske borgere, egenhandlere, som hadde overtatt handelen på Bryggen. De hadde endatil opprettet sitt eget kontor, populært kalt Det norske kontor, i 1754.

Bakgrunnen for den hanseatiske handelen i Bergen var etterspørselen etter tørrfisk i England og på Kontinentet. For Bergen var det vesentlig at det var kongelig politikk at alle varer fra det vestafjelske Norge og øysamfunnene på Island, Grønland, Færøyene og Shetland, skulle føres til Bergen. Det gjorde Bergen til en stapel for utenrikshandelen, og er med til å forklare at utlendinger hadde seilingsforbud nord for Bergen.

Bryggegårdene bestod av private eierandeler kalt stuer. De hanseatiske kjøpmennene kunne drive handel på Bryggen ved å stå for den daglige driften av en stue de eide selv, eller de lot en forvalter ta seg av stuen, mens de selv bodde i en hansaby som for eksempel Lübeck.

Stuen i bryggegården var firmaet. Her fantes rom til arbeid, bolig og lager. Leverandørene fra Nord-Norge handlet med en stue og fikk betalt forskudd for neste års leveranser, og på den måten oppstod den såkalte nordlandsgjelden. Leverandøren var dermed avhengig av å levere nok varer for å gjøre opp for tidligere års kreditt. Etter interne lov ved Det tyske Kontor, var det forbudt for en stueeier å handle med leverandører som stod i gjeld til en annen stue. Fra regnskaper fra 1600- og 1700-tallet ser vi at stueeierne også kunne handle med bøndene i

distriktet rundt og med borgere i Bergen, slik at bonde- og borgergjeld er begreper som også fantes fra denne tiden.1

Johan Wilhelm Olsen –kjøpmann i Finnegården Finnegården ble bygd opp igjen etter den omfattende bybrannen i 1702. I Koren Wibergs Det tyske Kontor (1899) er det registrert fem stuer i Finnegården. Han har med en oversikt over stueeiere og handelsforvaltere tilbake til 1690. I stue nr. 1, sjøstuen, var Peter Eden den siste hanseatiske forvalter før han ble egenhandler. Det var denne stuen Johan Wilhelm Olsen overtok i 1864.

Johan Wilhelm ble født i Bergen i 1829. Faren var skomakermester Johan Wilhelm Wiberg fra Herøy i Møre og Romsdal, mor var Karen Smith fra Sokndal. Familienavnet var Wiberg, men på et tidspunkt valgte han å endre dette til Olsen etter sin pleiemor.2 Johan Wilhelms foreldre og søsken finner vi seinere igjen i Møre og Romsdal.3 I 1857 fikk Johan Wilhelm Wiberg Olsen borgerbrev som handler.4 Arkivet etter forretningsvirksomheten viser at han da drev handel sammen med Lauritz Wiborg i stue nr. 2 i Finnegården. Dette var stuen der Jørgen Faye, seinere direktør for Bergens Privatbank, hadde vært egenhandler i siden 1846. Men i oktober 1864 kjøpte Johan Wilhelm stue nr. 1 i Finnegården etter Berent Voss. Da opphørte fellesskapet med Lauritz Wiborg, som fortsatte videre med sin handelsvirksomhet fra stue nr. 2. De beholdt vennskapet. Begge var blant annet aktive i Bergens Skog- og Træplantningsselskab 5

Stuen som Johan Wilhelm overtok, var en godt bevart handelsstue. «Den ældste af Tydskebryggens Stuer», ble den omtalt som i 1872.6 Til stuen var det knyttet nordlandsgjeld og bondegjeld.

Annonser viser at Johan Wilhelm solgte takstein og at han etter hvert drev en ganske omfattende

trelasthandel. I arkivmateriale finner vi flere spor etter Olsens handelsvirksomhet. Han skrev blant annet årlige brev eller rapporter til sine forretningsforbindelser om hvordan utsiktene var. Ett av brevene, datert 21. desember 1871, begynner slik: «I dag har jeg den Fornøielse at opvarte Dem med en Indberetning om Handelens Gang for indeværende Aar, fornemmelig med Hensyn til de nordlandske Produkter, i Haab om at samme vil være Dem af Interesse.»

Johan Wilhelm Olsen leide også ut boder i Finnegården. En kontrakt fra 1866 mellom ham og Nils Johannesen bekrefter dette. Det ble ikke presisert hvilke varer som skulle selges fra boden, men i kontrakten ble det understreket at Johannesen ikke kunne handle med nordlandske produkter over et gitt volum og en viss verdi.7

Familie og personlige nettverk

I 1868 giftet Johan Wilhelm Olsen seg med Bolette Marie Köhler (f. 1845) fra Rogaland. Barna fikk navn etter personer i foreldrenes omgangskrets. En sønn fikk navnet Berent Voss etter den tidligere eieren av handelsstue nr. 1 i Finnegården, en annen Johan Mandius Köhler etter morfaren. Da Johan Christian Koren Wiberg ble født i 1870, fikk han navnet Koren etter Andrea Koren. Johan Wilhelm og Bolette traff hverandre hos Andrea Koren.8 Johan Christian Koren Wiberg ble seinere museumsdirektør ved Det Hanseatiske Museum og var sentral i arkeologiske og kulturhistoriske undersøkelser i Bergen fram til sin død i 1945.

1 Det digitale Bryggenleksikon (red. G. A. Ersland) http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/ gir en god oversikt over begrepsbruk og strukturer som hører til den hanseatiske perioden på Bryggen.

2 Trebbi, Marco (1997), Johan Wilhelm Olsen. Det Hanseatiske Museums grunnlegger 1829-1898, Bergen kommune/Det Hanseatiske Museum.

3 www.digitalarkivet.no Her finner vi blant annet at broren til Johan Wilhelm, Bernt Thomas, ble konfirmert i Ålesund i 1846.

4 Wiesener, A.M (1919), Bergens Borgerbrev 1752-1866, bind II, s. 400.

5 Irgens, Rolf (1968), Bergens skog- og træplantningsselskap gjennom hundre år, 1868–1968, s. 9.

6 Bergensposten, fredag 09.08.1872.

7 Kontrakt mellom Johan Wilhelm Olsen og Nils Johannesen datert 26. februar 1866.

8 Wiberg, Johan Christian Koren, «Korens i Bergen» i Johnson, Gudrun (1941), Slekten Koren II, s. 100–101.

Bolette Marie kom fra en velstående familie på Jæren. I 1850 var handelshuset Köhler det største i Stavanger innen skipsrederi. Faren til Bolette, Johan Mandius Köhler, solgte seg etter hvert ut av bedriften, og satset på jordbruksdrift på Jæren etter datidens moderne prinsipper.9 Samme år som Bolette Marie og Johan Wilhelm giftet seg, gikk imidlertid faren konkurs. Han hadde bygd opp en svært moderne gård. Da Bolette kom til Bergen, hadde hun opplevd en barndom fylt med blant annet rikdom og tro på modernisering.

Museumsmannen Olsen i Finnegården

I materiale som finnes på Byarkivet etter Olsen, er det lite som sier noe om hans museumsinteresse generelt eller interesse for gjenstander og spor fra hansatiden på Bryggen spesielt. Derfor er det særlig to begivenheter vi kjenner til som kan være viktig å trekke fram her, og som kan fortelle litt om Olsen som museumsmann. For det første er selve stiftelsesdatoen 26. juli 1872 knyttet til daværende prins Oscar Fredriks besøk på Bryggen og i stuen.10 På det tidspunktet må altså samlingen ha hatt en viss størrelse og nådd oppmerksomhet og interesse. Som kong Oscar II fulgte han med i museets utvikling og sendte hilsen da 25 års jubileet ble rundet i 1897. Olsen mottok også kongens fortjenestemedalje i sølv.

For det andre kan vi lese om Olsens interesse for Bryggen i geografiprofessor og leder for Etnografisk Museum, Yngvar Nielsen, sin bok Under Oscar II´s Regjering: Oplevelser og Optegnelser (1912). Nielsen hadde alt i 1877 gitt ut Bergen fra de ældste tider indtil nutiden, og hadde gjort en aktiv innsats for å samle inn materiale til hanseatenes historie, og ga ut flere publikasjoner om Bergens historie, ikke minst handel og hanseater. I 1912 beskriver Nielsen hvordan han og Olsen undersøkte hvert rom på Bryggen. Nielsen leste igjennom dokument som fantes, og dersom Olsen fant noe interessant for sitt museum, så tok de det med seg.

I 1884 utga Olsen en museumsfører på norsk, engelsk, tysk og fransk. I den var det liste over gjenstander og hvilken gård på Bryggen disse kom fra. I samtidsskildringer fra turister og andre som opplevde Bergen og Bryggen på slutten av 1800-tallet, finner vi flere som omtaler

Olsen som en energisk mann som snakket varmt på flere språk om samlingen.11

Hva skjer i 2022?

I jubileumsåret er Det Hanseatiske Museum under omfattende restaurering, og den hanseatiske historien og jubileet formidles fra Schøtstuene med tilbud om omvisninger og andre aktiviteter som også involverer uteområdet på Bryggen.

Fra prinsebesøk til verdensarv er tittelen på et nytt skoletilbud for skoleelever fra 4.–7. klassetrinn. Tittelen viser til at museets etablering er nær knyttet til prins Oscar Fredrik sitt besøk i Bergen med Finnegården i juli 1872.

I mai åpner uteutstillingen Hvem holdt til her? Folk på Bryggen gjennom tidene. Målet er at publikum skal få mer kjennskap til menneskene som i tidligere tider har satt sitt preg på Bryggen og noen av de historiene som disse bærer på –slik som Johan Wilhelm og Bolette Marie. Utstillingen har fokus på perioden fra midten av 1700-tallet til tidlig 1900-tallet, og er et samarbeid med Slekt og Data Hordaland.

Hansamarkedet i september tar opp tradisjoner om handel som møtested for både kultur og handel.

Oppsummering

Det Hanseatiske Museum i Finnegården forvalter en mer enn 400 år lang hanseatisk historie i Bergen og er ett av de eldste museum i Norge. Olsen som kjøpmann og museumsmann i Finnegården er en sentral del av denne historien. Minnet om en tapt handelskultur er en viktig begrunnelse for Bryggens verdensarvstatus – og mye av vår kunnskap om denne handelskulturen kan knyttes til eiere av stue nr. 1 i Finnegården og ikke minst at Johan Wilhelm Olsen overtok denne i 1864. Det er viktig for museet å formidle også denne delen av historien og hvordan livet og sporene på Bryggen er bevart.

9 Andersen, Arne Bang (1971), Handelshuset Köhler i Stavanger under hvite segl, s.78ff.

10 Trebbi, Marco (1997).

11 Goodman, E.J (1896), The best tour in Norway, s. 251f.

VERDENSARVFORUM 2021 I GEIRANGER

Norges Verdensarv er en forening av og for de åtte verdensarvstedene i Norge, med formål å ivareta og fremme stedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis.

GUDRUN MATHISEN

NVA arrangerer Verdensarvforum, en faglig konferanse for fagfolk, forskere, politikere og forvaltning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. VA-forum 2020 ble avlyst på grunn av pandemien, men i 2021 ble det gjennomført i Geiranger 7-9. september. Mer enn 130 personer deltok, og folk var åpenbart glade for å treffes etter halvannet år med nedstenging.

Samlingen startet med en felles båttur fra Ålesund inn til Geiranger, gjennom det storslåtte fjordlandskapet med guiding og foredrag underveis. Programmet foregikk dels på Hotel Union, dels på Norsk Fjordsenter, som har status som verdensarvsenter.

Hovedtema for konferansen var verdensarvstedenes livsvilje og tålekraft. Dette ble belyst

gjennom foredrag, diskusjoner og workshops. Man kunne velge mellom fire ulike ekskursjoner: til hyllegården Skageflå 250 m rett opp fra fjorden, Herdalssetra i Norddalen – fellesseter for geit, husmannsplassen Severinsbrauta og Mølletunet som er et klyngetun.

Ekskursjonene var svært gode og lot deltakerne oppleve ulike sider ved verdensarven på nært hold, med fokus på beste praksis for formidling, interpretasjon og forvaltning av verdensarven. Et tett samarbeid med Norsk Fjordsenter bidro til et rikt og relevant lokalt program.

Hvordan blir verdensarven påvirket av globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold, og hvordan utvikle nasjonale og lokale løsninger som tar vare på verdensarven? Hvordan øke kjennskapen og eierskap til verdensarven, særlig blant ungdom? Hvordan oppnå et mer bærekraftig reiseliv, og hvordan styrke den lokale verdiskapingen? Dette var blant temaene som ble drøftet i Geiranger, og som bidro til å styrke det felles engasjementet for verdensarven blant de mange deltakerne.

Som en slags konklusjon og for å peke ut veien videre møttes NVAs Politisk forum (for alle deltakende politikere) siste dag under konferansen. Ingen politikere tilknyttet Bryggen var til

stede. Politisk Råd (lederne fra hvert av de stedlige verdensarvråd eller tilsvarende politiske leder) hadde et digitalt møte 21. oktober 2021 og samlet seg om en felles uttalelse om en mer offensiv verdensarvpolitikk. Her deltok politikere fra Bryggens Verdensarvråd.

Verdensarvforum 2021 ble støttet av Riksantikvaren, Miljødirektoratet, Den norske UNESCOkommisjonen, Forskningsrådet, samt de lokale medarrangørene Møre og Romsdal fylkeskommune, Fjord og Stranda kommuner.

Verdenarvforum 2023

NVA har besluttet å ikke arrangere et tradisjonelt Verdensarvforum i 2022, blant annet fordi det i år skal være en nordisk verdensarvkonferanse i Rjukan-Notodden i september.

I 2023 står Bryggen for tur som arrangørsted. Der stiller NVAs medlemmer i regionen opp: Vestland fylkeskommune, Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Stiftelsen Bymuseet i Bergen, Stiftelsen Museum Vest og Bryggens verdensarvkoordinator.

BRYGGEN-ORGANISASJONENE FEIRER 60 ÅR!

I 1962 – nærmere bestemt 27. november – ble Bryggens Venner stiftet. Samtidig ble Stiftelsen Bryggen opprettet, som eier av bygninger og ansvarlig for drift og vedlikehold av dem.

PETTER A. VISTED, STYRELEDER I BRYGGENS VENNER

Begge organisasjoner mener det er verd å feire et slikt jubileum og det blir:

Lørdag 26. november 2022 – sett av dagen!

Formiddagen avholdes i Bryggen Museum sitt Auditorium med seminarer knyttet til Bryggen:

• 09.00-12.00 – Byens Utvikling og Hanseatenes rolle.

• Det blir 5 korte profesjonelle foredrag av høyt kvalifiserte fagpersoner

• 12.00-13.00 – Lunsj

• 13.00-16.00 – Restaurering og konservering.

• Det blir 5 korte foredrag av Stiftelsen Bryggens egne fabelaktige restaurering-fagfolk, samt Fylkeskonservator om Prosjekt Bryggen.

Vi håper flere av samfunnstoppene og politikere med interesse for Verdensarvstedet Bryggen vil være til stede.

På Kvelden blir det Fest-arrangement og Festmiddag med ulike middelalder tablåer, mat, drikke og kunstneriske innspill, som gjenspeiles i den tiden som presenteres:

• 1300 – 1400-tallet – Rådstuens Vinliste

• 1500 – 1600-tallet – Tørrfisk a la 1564

• 1600 – 1700-tallet – Lyst kjøtt – fasan, and, kalkun eller lignende

• 1700 – 1800-tallet – Rødt kjøtt – kalv, hjort, okse eller lignende

• 1900-tallet – Hvit Dame – Ekte Bergensk Bløtkake

I tillegg til mat og drikke, som gjenspeiler tiden, vil vi ha ulike innslag av middelaldermusikk, opptreden og andre aktiviteter knyttet til tablåene.

Det blir tid til mingling, noen taler og kanskje en og annen sang i god Bergensk tradisjon.

Dette blir gøy, men vi kommer til å ha begrenset med plass, så her gjelder det å være oppmerksomme på invitasjonen, når den kommer.

EUROPA NOSTRA –ILUCIDAREEUROPEAN CULTURAL HERITAGE SUMMIT 2021

I Venezia, Italia, 21.-24. september 2021

PETTER A. VISTED, STYRELEDER I BRYGGENS VENNER

Europa Nostra – Ilucidare er EuropaParlamentets institusjon for å ta vare på kultur og kultur-overlevering: «The European Voice of Civil Society comitted to Cultural Heritage»

Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner var nominert – shortlisted – til «Ilucidare Special Prize 2021» etter en søknad initiert av Fylkesavdelingen i Fortids-Minne- Foreningen – FMF. Det var våre kjære arkitekter emeritus Einar Mørk, Jan Lohne og Lasse Bjørkhaug, som hjalp til med utarbeidelsen, etter den ønskede modell.

Vi var nominert i klassen for utveksling av kunnskap om gamle restaureringsteknikker, verktøy og kunnskap. Det var innsendt over 1000 forslag og vi var blant 5 vinnerkandidater.

The Grand Prize gikk til Skottland/Storbritannia for sitt utvekslingsarbeid med mellom -Amerika. Vi fikk hederspris..

Arrangementet gikk over 4 dager og var fullspekket med ulike innslag og hilsninger bl.a. av Europapresident David Sassoli og for øvrig en rekke høytstående personer, med fine titler og pompøse introduksjoner i god europeisk/ italiensk stil.

Det var ingen andre norske deltagere blant de ca 250 fremmøtte.

Alle dagene var fylt med foredrag om ulike, kulturelle problemstillinger, hvor den fremste var sikringen av Venezia, som ligger i en stor lagune og hvor stigende vannstand er en trussel – (ikke helt ukjent problemstilling for Bryggen) –med tittel:

«Saving endangered Venice and its lagoon - how to build back better”

Det finnes ingen enkle løsninger.

Mange av foredragene var av begrenset interesse, men det ble knyttet nyttige kontakter, fikk mye god informasjon og ikke minst en hyggelig «guided tour» med den kjente journalist og forfatter Alberto Toso Fei, et meget hyggelig bekjentskap.

Han mente at «ORDET» var det eldste og viktigste kulturelement – noe vi absolutt kan være enige i. Derfor ble denne turen fylt med morsomme og spennende historier, som dessverre ikke kan gjengis her.

En stor, flott, stilfull og velorganisert konferanse finansiert og støttet av det Europeiske Parlament og flere andre lands regjeringer. Bryggens Venner kan være stolte av nominasjonen – den henger særdeles høyt!

22. JUNI 2021

Bryggens Venners aktiviteter ble påvirket av koronaviruset også i 2021, men grunnet lav smitte, klarte vi likevel å avholde års- og medlemsmøtet den 22. juni i Kongesalen på Radisson Blu Hotell Bryggen – 112 medlemmer deltok.

Styreleder Petter A. Visted ledet møtet, ønsket velkommen og ga en kort orientering, og han gikk deretter gjennom årsberetning, regnskap,revisjonsberetning for 2020, samt budsjett for 2021. Samtlige ble godkjent ved akklamasjon.

Så var det tid for medlemsmøtet.

Først fikk vi informasjon om Bryggen og aktiviteter.

Janicke Runshaug Foss informerte kort om Bybane-saken.

Direktør for Stiftelsen Bryggen, Bernt-Håvard Øyen, informerte om Stiftelsen Bryggens arbeider på Bryggen.

Begge ble takket med en oppmerksomhet.

Kveldens foredrag var absolutt et «trekkplaster»

og ble holdt av byhistoriker, redaktør, forlagsmann, dræggegutt og ekte bergenser Jo Gjerstad med tittel «Hva har Tyskebryggen betydd for meg –En personlig beretning om min egen identitet.»

Alle koste seg under foredraget, hvor Gjerstad fortalte om sin slekt på morssiden; Mohn-slekten. Han vakte stor munterhet da han snakket om den «gode» og den «dårlige» delen av slekten – hvor hans gren selvsagt hørte til den første.

Etter foredraget ble den tradisjonsrike fiskesuppen servert.

Det ble solgt lodd, og mange kunne gå hjem med fine gevinster.

I god tradisjon et vellykket møte.

REF. RBL/PAVREF. RBL/PAV

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER!

Bryggen trenger deg! Du kan gjøre en forskjell. For bare 300 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.

Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og gjøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.

Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.

Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.

HØSTMØTET BLE SUKSESS SOM «BLI KJENT MED DIN BRYGGE»-MØTE

Det har vært vanskelige tider, opp og ned med smittevernregler, manglende sosial kontakt og en betydelig mengde utfordringer for alle.

Bryggens Venner inviterte medlemmer og andre interesserte til møte om Hanseatisk Museum mandag den 20.september. Pandemi ga lav påmelding resulterte i avlysning – noe som ikke har skjedd tidligere i vår medlemshistorie. Regelverket endret seg og den 09. november kunne vi tillate oss å invitere til vårt gratisarrangement «Bli kjent med din Brygge» med tittel: «Det Hanseatiske Museum blir 150 år» ved direktør dr.oecon. Elisabeth Bjørsvik. Det var nærmere 70 medlemmer og andre til stede. Elisabeth Bjørsvik er forsker og forfatter, har tidligere vært fylkes-arkivar og nå ansvarlig for et av våre tidligste og sentrale Museer. Hanseatisk Museum har en spennende og dramatisk historie, og grunnet et omfattende

restaureringsarbeid – over 5 år – er museet flyttet til Midthuset ved Brygge-stredet og på Schøtstuene.

Museet ble grunnlagt av faren til Johan Christian Koren Wiberg i 1872, som privat museum og inneholder en stor samling gjenstander fra alle gårdene på Bryggen. Takket være dette arbeidet har vi et genuint bilde av hvordan livet var og artet seg. Men – å feier 150 år – det er et stort Jubileum og derfor vil Hanseatisk Museum gjennomføre mange aktiviteter i jubileumsåret. Direktør Elisabeth Bjørsvik holdt et levende, spennende og innholdsrikt foredrag til deltagernes store tilfredshet.

Styreleder i Bryggens Venner takket med en oppmerksomhet.

BRYGGENS VENNERS JULEMØTE 2021

Tross pandemi og begrensninger kunne Bryggens Venner avholde sitt tradisjonelle

Julemøte onsdag 01. desember.

Mariakirken var fullsatt med forventningsfulle medlemmer, og vår kjære kantor, Karstein Askeland, innledet med Bach: Preludium i G (BWV 541), et praktfullt stykke, som satte stemningen. Styreleder Petter ønsket så velkommen og ga en kort orientering. Så Bach igjen med «Nun komm, der Heiden Heiland» (BWV 569)

Biskopshavns Korskole sitt Ungdomskor sang så julen inn – dyktig ledet av dirigent Tonje -Eriksen – dette var betagende og vakkert. De er flinke – de unge jentene i koret.

Deretter kåserte vårt styremedlem, professor emeritus Gunnstein Akselberg om «Ord og

uttrykk i Guds hus.» En klok og innsiktsfull betraktning om noen av de utallige elementer i kirken. Vi fikk mer sang av de veldrevne ungpikene, primært med egenvalgte, julesanger. Så ble det fellessang: «Det kimer nå til julefest» Postludium var av Hovland: «Av høyheten opprunnen er».

På det derpå følgende arrangement, på Radisson Blu Hotell Bryggen, innledet vår kjære styreleder møtet og ga ordet – til vår store overraskelse – til journalist og forfatter Finn Bjørn Tønder, som kåserte om temaet «De fra Fana». Et morsomt og glimrende kåseri, til god underholdning. Tradisjonen tro ble tørrfiskretten «Bryggen 1564» servert. Årets julequiz utfordret medlemmene i deres kunnskaper om bygningsdetaljer i Bergen. Quizen var laget av vår Quizmaster Hanne-Sofie Greve. Tradisjonen tro avsluttet vi med utlodning og mange fine premier.

Hele møtet bør gå inn i rekken av vellykkede medlemsarrangementer.

REF.: JRF OG PAV

BRYGGENS KOMPENSASJONSTUR TIL MATRE OG EIVINDVIK – 6. JUNI 2021

Kjøbmansstuen, Gulating og 1000-årsstedet.

Bryggens Venner skulle vært i Andalusia, Spania i april 2020, men måtte av kjente årsaker avlyse turen. Det ble ingen tur i 2020.

Den planlagte turen i 2021 til King’s Lynn i England, ble heller ikke av. Den gjennomføres først i 2022.

Men, Bryggens Venner ønsker å arrangere turer, som blir tett på vår historie og når muligheten bød seg, på forsommeren, inviterte vi til dagstur for å bese Kjøbmansstuen, Gulating i Eivindivik og 1000-årsstedet.

Vår guide og reiseleder var professor i middelalderhistorie ved UiB, Geir Atle Ersland, som på sitt sedvanlige og trivelige vis ga deltagerne en god, solid og historisk korrekt innføring de stedene vi besøkte. Stor takk til ham for strålende guiding!

Kjøbmansstuen ble revet i 1911. Den var det sentrale sted for avtaler, rettssaker, med mer. Rundt lå det som den gang var Torget – i dag Nicolaikirkeallmenning. Den burde vært en del av Verdensarven.

Videre til Gulating og 1000-års stedet – begge meget spennende og interessante steder å besøke. Hyggelig lunsj i Eivindvik og turen gikk i strålende vær.

Vi var alle enige om at . . .

Ref. PAV/JHS

Gi et medlemskap i gave – til glede for mottakeren

Vi trenger alle en venn - også Bryggen i Bergen.

Vi er i den heldige situasjon at Verdensarvstedet Bryggen er den unike og originale middelalder-delen av Bergen, som er høyt skattet og beundret verden over.

Bryggens Venner har mer enn 1100 medlemmer. Vi jobber kontinuerlig for å fremme historien og interessen for Bryggen, gjennom møter og foredrag i ulike fora.

Stiftelsen Bryggen, som vi støtter og er «mor» til, driver omfattende vedlikeholds- og restaureringsarbeid.

Bryggen i alle sine farger, med sine historiske røtter tilbake til år 1070, med sin storhetstid fra 1360 til 1754, som det sentrale knutepunkt for Hanseatiske handelsvirksomhet, har en helt spesiell plass i bergensernes hjerter.

Bryggen med sine smale ganger mellom husene, med sine skjeve dører og vinduer, tømmervegger som puster varmt i sommersolen, som tynges av regn i månedsvis. Historien om levd liv gjennom århundrer, som et sus gjennom de trekkfulle husene, men som lever og fremdeles huser mange av Bergens næringsdrivende og er hovedattraksjonen for de fleste av Bergens store antall turister.

Og vi Venner er mange, men med relativt høy gjennomsnittsalder trenger, så vi har behov for nye medlemmer og fornyelse da arven skal føres videre. Medlemmene skal med sitt engasjement formidle verdiene i byen vår, Bergensarven, Verdensarven til den yngre, travle generasjonen vår. Kanskje også som en liten vekker, som jeg er sikker på at på sikt vil gi mye glede og kunnskap om Bergen og Bryggen.

Kanskje dette kan bli en liten vekker, til å få nye medlemmer, som sikkert vil glede seg over kunnskap om Bergen og Bryggen.

Jeg oppfordrer deg, som leser disse linjene, å gi et lite «Forskudd på arv», et medlemskap i Bryggens venner, som koster kr. 300,- pr år, til noen av dine nærmeste, som fortjener dette.

Som et apropos ga jeg mine to døtre hvert sitt medlemskap midt på en onsdag, fordi de fortjener det.

Varme hilsener fra Nina Loy Waage Styrevaramedlem i Bryggens Venner

ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2021

For å bevare Verdensarv-stedet Bryggen trenger vi engasjement og entusiasme.

Det kan vi med hånden på hjertet si at vi har.

Bybanegruppen – ledet av Janicke Runshaug

Foss – har nedlagt et enormt arbeid for å få politikere og opposisjon til å forstå viktigheten av å ta vare på vårt unike «Bryggen».

De har arbeidet utrettelig for bevaring av Bryggens egenart.

Vi ønsker verken bane, buss eller biler over Bryggen, men vi vil bevare nærheten til sjøen, som er den primære årsak til at Bergen har denne enestående posisjon i Europa.

Pandemien har uheldigvis satt en del begrensninger for dette og annet arbeid overfor våre medlemmer, men noe har vi likevel maktet å gjennomføre, tross sterke statlige restriksjoner.

Aktiviteter for medlemmene:

Vi har hatt – tradisjonen tro – plan om en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter:

1. Medlemstur: Tur til King’s Lynn, England i april måtte avlyses. Vi håper å få gjennomført den i 2022.

Derimot fikk vi en fremragende tur til Matre hvor Kjøbmannsstuen står, og deretter til 1000-års-stedet Gulating i Eivindvik. 50 personer deltok.

Styremedlem og professor Geir Atle Ersland ledet oss godt gjennom det hele på en forbilledlig måte. Se egen omtale.

2. Årsmøte/medlemsmøte 22. juni ble avholdt i Kongesalen på Radisson Blu Bryggen. Det var fremmøtt 67 medlemmer, som er normal for et årsmøte.

Etter Årsmøtet hadde vi medlemsmøte, hvor foredraget var: «Hva har Tyskebryggen betydd for meg – En personlig beretning om min egen identitet» ved by-historiker, redaktør, forlagsmann, Dreggegutt og ekte Bergenser Jo Gjerstad. Det ble en storartet opplevelse for alle til stede.

3. Julemøte: Dette klarte vi også å gjennomføre den 1. desember, selv med de vanskelige smittevern-reglene. Først Mariakirken med vakkert orgelspill og sang, samt spennende

orientering om «Ord og uttrykk i Guds hus» ved professor emeritus Gunnstein Akselberg. Så til nabohotellet for fullverdig medlemsmøte med alt normalt innhold og ikke minst morsom og glimrende fremføring av «De fra Fana» av journalist, forfatter og Nordnesgutt Finn Bjørn Tønder.

Andre medlemsaktiviteter for Bryggens Venners medlemmer har vært begrenset

• Ruinfestivalen 2021: ble avlyst.

• «Bli kjent med din Brygge» ble avholdt den 09. november med tittel «Hanseatisk Museum –150 år!» ved direktør dr. oecon. Elisabeth Bjørsvik. Spennende og meget engasjerende for de over 60 fremmøtte. Tracteuren stilte igjen opp –stor takk til dem.

• Øvrige møter kunne ikke avholdes.

Vår avtale med Den Nasjonale Scene hadde i 2021 følgende forestillinger for våre medlemmer:

• 12. mars – Et dukkehjem.

• 23. mars – Madame Bovary.

• 25. juni – Erasmus Montanus.

• 07. september – Kirsebærhaven.

• 20. oktober – Engler i Amerika.

• 28. oktober – Barna fra Frostmofjellet.

• 24. og 25. november – Don Quijote.

• Desember – Alt skal brenne.

• 18. og 20. mai – Djevelen og eg – ved Det Vestnorske Teateret.

• 08. og 10. desember – Min Kenneth.

Styremøter og andre viktige saker. Det har vært avholdt 4 styremøter i 2021, samt diverse digitale og telefoniske samtaler/møter. Styreleder er med i Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen, sammen med Riksantikvaren, Fylkeskonservator, Byantikvar, direktør for Bymuseene, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Private Gårdeiere, reiselivsdirektøren. Sekretær er Verdens-arvkoordinator Hege Bakke-Alisøy. Rådet har hatt noen møter – på Teams – med hovedvekt på «Forvaltningsplan» og «Handlingsplaner»

Videre er tidligere styreleder Janicke R. Foss og styreleder Petter A. Visted styremedlemmer i Stiftelsen Bryggen.

Bybanen: Vår tidligere styreleder Janicke leder arbeidet i Bybane-gruppen, se egen sak.

Arbeidsgruppen av 2009 – AG09 er en liten «gjeng» med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig er utsending av Årboken m.m.

Vi inviterte medlemmer til å melde seg som frivillige – 16 personer viste interesse.

Pandemien satt også her en effektiv stopper for videre aktivitet.

Bryggens Venner samarbeider med mange både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, men også Den Nasjonale Scene, Det Vestnorske Teater, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festning, Bergen Kommune, Vestland Fylkeskommune m. fl.

Bedriftene på Bryggen. I 2021 har vi bare i begrenset grad samarbeidet med bedriftene og butikkene. Det ble noe aktivitet før jul 2021 og i særdeleshet må nevnes «Jul på Bryggen» innenfor fasaden og innover i gårdene. Vi håper å gjenta opplegget i 2022 og at frontbutikkene følger opp.

Styrerepresentasjoner: Bryggens Venners styreleder Petter A. Visted sitter som styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Stiftelsen Fjelberg Prestegård, og er vararepresentant for Janicke R. Foss i Bryggen Museum, fra sommeren 2022 blir han fullverdig medlem. Tidligere styreleder Janicke R. Foss er fremdeles styremedlem i Stiftelsen Bryggen på vegne av Bryggens Venner – spesielt grunnet hennes store engasjement med Bybanen.

Regnskap og Budsjett:

Som venneforening er vår økonomi rimelig god og for 2021 genererer vi overskudd på kr 55.715,-, mot budsjettert kr 36.000,-. Vår egenkapital per 31.12.2021 er på kr 1.354.974,-. Budsjettet for 2022 er lagt opp til en nøktern økning i inntektene og kostnadsnivå som i 2021. Dette gir et budsjettmessig resultat på kr 59.450,-

Medlemskontingent:

Årsmøtet i Bryggens Venner økte kontingenten i 2020 til kr 300,- per år, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig medlemskap koster nå kr 3.000,-.

Kommunikasjon:

Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook, eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er viktig for god forståelse av vårt arbeid og bidrag for våre medlemmer. «Bli kjent med din Brygge»:

Styret i Bryggens Venner

Nina Loy Waage, Geir Atle Ersland, Petter A. Visted, Inger Gjesdahl, Jan H. Sunde, Gunnstein Akselberg, Connie Moberg.

Vårt eneste møte i denne typen fagmøter ble avholdt den 09.11.2021 hvor dir.oecon Elisabeth Bjørsvik ved Hanseatisk Museum orienterte om museet og all aktivitet knyttet opp mot deres 150 års-jubileum i 2022.

Grasrotandel:

Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrotandel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker spill fra Norsk Tipping. I 2021 ga dette oss kr 28.468,-. Slike bidrag ønsker vi flere av og oppfordrer alle til å bruke oss, når de tipper, tar Lotto, kjøper Flaxlodd eller lignende.

Årbok 2021:

Koordinator for Årboken 2021er nestleder i

Vi takker:

Spesielt våre annonsører gir oss muligheten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen kommune, og andre Fond og Stiftelser, som bidrar. Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Bryggen, medlemmene og Bergen. En stor takk til alle som har bidratt med stoff! Tusen Takk.

Medlemmer:

Det viktigste for å «Ta vare på Bryggen for fremtiden» er medlemmer i vår kjære Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dem som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere

Br yggen trenger din grasrotandel!

HVA ER GRASROTANDELEN?

Br yggen trenger din grasrotandel!

Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner Norsk Tipping vil da overf

HVA ER GRASROTANDELEN?

eller din premie.

Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner Norsk Tipping vil da overf

HVORDAN GÅR JEG FRAM?

Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få

eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM?

Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde.

Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få

Br yggens Venner

Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde.

Br yggens Venner

ÅRSREGNSKAP 2021 BRYGGENS VENNER

RESULTATRENGSKAP

Kostnader

BALANSE

Eiendeler

Driftsmidler/fordringer 16 501 1 626

Bankinnskudd 597 702 395 096

Kortsiktige finansinvesteringer 848 254 1 412 361

Sum Eiendeler 1 462 457 1 810 083

Gjeld og egenkapital

Kortsiktig gjeld og avsetninger

483 216 780

Egenkapital 1 299 259 1 354 973

Øremerket egenkapital

Årets overskudd/underskudd 55 715 238 330 Sum gjeld og egenkapital 1 462 457 1 810 083

ÅRSMELDING FRA STIFTELSEN BRYGGENS STYRE 2021

Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, har i løpet av 2021 blitt eier av 40 av de totalt 62 bygninger som verdenskulturminnet består av. Hovedformålet med vår forvaltning er å ivareta bygningsmassen og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden.

Sikkerhetsarbeid, istandsetting og vedlikehold

Både ambisjonene og det faktiske arbeidet med sikring-, restaurering- og vedlikehold har vært omfattende i 2021. Situasjonen med COVID har tidvis vært krevende i forhold til bemanning og fremdrift, både i forhold til egne ansatte og i forhold til innleide firmaer. Hovedaktivitetene i istandsettingen har vært oppstartsfasen av Jacobsfjorden 6a og 6b og avslutning av arbeidene i Bredsgården 2b. Egne bygninger i fronten av Bredsgården er nå satt nennsomt i stand. Det er gjort et omfattende arbeid i fase 1 for istandsetting av Stolpehuset, Holmedalsgården 6-7c. På grunn av at store råteskader ble avdekket i rammen, måtte hele bygningen med søyler, ramme og beter og tak-konstruksjon tas ned for kopiering og partiell reparasjon. Murer rundt bygningen og underlag er blitt stelt. Jevnlig vedlikehold er en sentral del av Stiftelsens arbeid, og i 2021 har det vært utført en rekke arbeider som motvirker forfall; malingsarbeider, utskiftninger, reparasjoner etc. I forhold til sikring benyttes det mye ressurser på vedlikehold og oppgraderinger på sprinkleranlegg, brannalarm, el-anlegg, ledelys og brannforebygging kursing av leietakere og arbeidsfolk på Bryggen.

Informasjon og formidling

Gjennom året 2021 har vi i våre telleapparater registrert i underkant av 624 000 passeringer inn/ut i passasjene på Bryggen. Dette er det nest laveste antall besøk som er målt etter at tellingene startet i 2005, men opp nærmere 237000 fra 2020. Et lavt besøkstall er naturlig nok knyttet til restriksjoner så vel som forsiktig reiseaktivitet og turisme i lys av COVID-pandemien. For å bidra i det viktige informasjons- og formidlingsarbeidet om Bryggen og Verdensarven har Stiftelsen i 2021 driftet vårt besøkssenteret i turistsesongen, mai til september. Her tilbyr vi gratis informasjon om Bryggen og verdensarven. En gledelig utvikling de siste to år med større

besøk av bergensere og andre norske turister i sommermånedene 2020 fortsatte. I 2021 ble det etablert et samarbeid med bymuseet der Stiftelsen driftet Besøkssenteret sammen med Pilegrimssenteret. Erfaringene herfra har vært gode.

Det er avholdt 6 styremøter i 2021 og der 35 saker har vært til behandling. I Fagutvalg har det vært avholdt møter der spørsmål i relasjon til KUVA (konsekvensutredning for verdensarv –bybane) og der særlig spørsmål knyttet til istandsetting/vedlikehold har væt drøftet.

Økonomi- og administrasjonsutvalget har hatt sitt hovedarbeid rettet mot kjøp av bygningsmassen i Holmedalsgården. Utvalgene bidrar med viktige faglige funderte råd og innspill til administrasjon og styre.

Redegjørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for SBs egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter og aktiviteter SB deltar i. Prosjektene utgjør i det vesentlige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen. SBs ordinære drift og kjernevirksomhet for 2021 viser et underskudd på kr. 602 699. Dette er et resultat svakere enn i 2020. I vurderingen av årets resultat bør det vektlegges at det har vært en litt svakere utnyttelse av kapasiteten til arbeidene i Prosjekt Bryggen, samt at husleieinntektene har stått rimelig i ro sammenlignet med fjoråret. I rollen som utleier har vi søkt å ivareta våre leietakere på en best mulig måte. Et stort og viktig arbeid for oss i 2021 har vært kjøpsprosessen i forhold til Holmedalsgården 8e og 9f, der låneopptaket og transaksjon knyttet til kjøpet av eiendommene gjennom selskapet Holmedalsgården 3 AS ble avsluttet rett før nyttår.

Økonomiske utsikter

Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Det er forventet en stabilitet vedr

tilskudd til istandsettings- og sikringsarbeidet og til vedlikeholdsarbeidet i 2022. Leieinntektene er stabile, og vi håper at utfordringene som har vært knyttet til COVID-19 vil gjøre situasjonen på utleiemarkedet noe lysere. Den likviditetsmessige situasjonen er tilfredsstillende. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontantstrømmene. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid. Den bokførte egenkapitalen per 31.12. er på kr 6 398 291.

Personal og arbeidsmiljø

Stiftelsen Bryggen har i 2021 lønnet ca. 16,5 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 11 årsverk - 7 av disse har vært direkte engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen. Fem årsverk går med til drift- og vedlikeholdsoppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brannsikkerhetsoppgaver. Halvannet årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens ca. 2,5 årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, formidling mv. Det har i 2021 ikke vært utleie av arbeidskraft, da behovene har vært store i egne prosjekter/ aktiviteter.

Sykefraværet har i 2020 vært på totalt 6,1%. Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 3,4%. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Tiltak for å videreføre et godt arbeidsmiljø jobbes det fortløpende med. Stiftelsen Bryggen har gjennom avtale med Salutis, Sandviken oppfølging av arbeidsmiljøspørsmål.

Miljø

I desember 2020 ble Stiftelsen Bryggen miljøsertifisert gjennom ordningen Miljøfyrtårn, og vi har nå gjennomført to år med rapportering knyttet til «fotavtrykk». Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er

mulig. Istandsettingsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile tradisjonell byggeskikk. Det innebærer blant annet bruk av gjenbruk av trematerialer eller bruk av materialer som hentes i regionen og som tilvirkes på tradisjonelt vis. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for vår bygningsmasse, innenfor verneforskriftenes rammer. Klimaregnskapet estimerer at Stiftelsen Bryggens karbonfotavtrykk for 2021 utgjør 22,5 tonn CO2-ekv.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om motstandskampen i Norge under siste verdenskrig. Stiftelsen Bryggen har avtale med Bryggens Venner som tar hånd om den praktiske driften av museet. På grunn av COVID-19 var det ikke praktisk mulig å ha omvisninger eller å holde museet oppe for ordinær drift denne sesongen.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et stort ansvar for å gjennomføre nødvendig vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte bygningene mot brann og kulturlagene i grunnen mot skader. Det statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting, Prosjekt Bryggen, er av stor betydning for å ivareta bygningene, men også for å kunne opprettholde et solid fagmiljø innen tradisjonshåndverk innen tømringsfaget, regionalt og nasjonalt. Stiftelsens styre er opptatt av at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjonshåndverk og fagmiljø fremover må sikres, uten avbrudd. Stiftelsen har i 2021 hatt et godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvaren, Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren. I tillegg må nevnes gode relasjoner til Bryggen Private Gårdeierforening, Bryggen Museum, Hanseatisk Museum, Bryggens Venner og Bergen brannvesen. Styret vil rette en stor takk til Stiftelsens ansatte for en solid innsats i vårt 59. år.

Bryggen i Bergen, 10.5.2022

Kim F. Lingjærde

Bente Mathisen

Gudrun Mathisen

Helge Tveit

Petter A. Visted Janicke Runshaug Foss Jan Thore Urheim

Sondre Andersen Gunnar W. Ramsdal

Bernt-Håvard Øyen

RESULTATREGNSKAP FOR 2021 STIFTELSEN BRYGGEN

Eiendeler

Anleggsmidler Varige driftsmidler

bygninger og annen fast eiendom

Finansielle anleggsmidler

Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital

Gjeld

Annen langsiktig gjeld

STIFTELSEN BRYGGENS

VIRKSOMHETSMELDING 2021

Å ivareta et fysisk stort kulturminne som Bryggen er krevende. En god motivasjon har vært at Stiftelsens arbeid har blitt høyt verdsatt av de mange besøkende til kulturminnet. De siste to årene har i så måte vært utfordrende.

Utleievirksomhet

Stiftelsen Bryggen viderefører sin utleiepolitikk, der vi forsøker å stimulere til at Bryggen skal ha en stor variasjonsbredde av virksomheter. Per i dag er fordelingen om lag 1/3-del kunst- og kunsthåndverksbedrifter, 1/3-del er butikker/ restauranter/foretak og 1/3-del er småfirmaer med konsulenter, advokater, arkitekter, mv. De om lag 70 små og mellom-store virksomheter som leier hos oss er utvilsomt viktige for hvordan Bryggen oppleves. Med lite besøkende i 2020 og 21 har det for mange vært utfordrende å drive. Stiftelsen har i 2021 bidratt med husleierabatter til virksomheter på gateplan som falt utenfor de statlige støtteordningene. I 2021, sum over hele året har vi registrert brutto 624 000 besøkende i passasjene på Bryggen, om lag fjerdeparten av besøkstallet i 2019.

Frontarealene

Bryggen som symbol for Bergen og Fjord-Norge har fått styrket oppmerksomhet de senere år. Det er mange virksomheter, mediebedrifter og andre, som til dels uten blygsel, bruker Bryggen som en identitetsmarkør og i logoer og annonser for seg og sitt. Men langt fra alle oppviser genuin interesse for bevaringsarbeidet eller kontakter oss som eiere for å avklare slik bruk. Hvordan fronten og frontbygningene fremtrer er viktig for førsteinntrykket av opplevelsen. Frontarealene skal først og fremst være stimlearealer for de som ønsker å oppleve og å nyte den unike koblingen mellom Vågen og bygningene. Sommeren 2021 konstaterer vi at frontarealet i hovedsak ble omgjort til et rent skjenke-areal, uten at Stiftelsen Bryggen, Fagråd eller Verdensarvråd ble rådspurt. Stiftelsen mener slik bruk

Tom Gangstøe og avretting av gulv til gitarmakerverktsted i 2 et. 7e.

verken harmonerer med gammel eller ny forvaltningsplan. Med den begrensede plassen som er til rådighet i et lite og fortettet «middelaldermiljø», bør fotgjengere og besøkende til verdensarven ha forrang. Vi bør vel også her tilføye at de senere års kamp Stiftelsen har ført mot at frontarealet nå omgjøres til en permanent samferdselskorridor aktualiserer behovet for at Verdensarven Bryggen får en faktisk buffersone som beskytter de fremragende universelle verdiene.

Om å utvikle og formidle verdensarven

En forutsetning for at kulturminner ivaretas og at kan fremvises og formidles på en god måte er dedikerte og motiverte eiere med «økonomiske muskler» til å gjennomføre tiltak. Stiftelsen Bryggen har lenge vært opptatt av at man fremover på en bedre måte enn i dag får presentert verdensarvverdiene. Tanken om å få etablert et verdensarvsenter på Bryggen er fortsatt i støpeskjeen. Et verdensarvsenter vil, slik vi vurderer det, kunne være en spydspiss i en mer profesjonell samordnet formidling av verdensarven. Godt samarbeid må til for å sikre en god og dekkende formidling til alle brukergrupper. Stiftelsen har i 2021 hatt sommerdrift på besøkssenteret i steinkjelleren 6–7c og det har vært godt med besøk, særlig av norske sommergjester til Bergen.

ISTANDSETTINGS- OG SIKRINGSARBEIDER

Arbeidene foregår innenfor «Prosjekt Bryggen», der Vestland fylkeskommune som fagmyndighet koordinerer tiltak på verdensarven og prioriterer prosjekter. Tilskuddsmidler til arbeidet fordeles fra Riksantikvaren år for år fra post verdensarv (79) over statsbudsjettet via Klima- og miljødepartementet. Stiftelsen Bryggen som tiltakshaver fremmer søknader på prosjekter om istandsetting og sikring og gjennomfører disse i henhold til plan og vilkår. Prosjekter i 2021 er:

Hjortegården (Jakobsfjorden 6a og 6b) PB-112

De første to kvartaler 2021 ble benyttet til å få byggeplassen klargjort. Låser ble skiftet, sval ble stengt av og byggestrøm ble koblet. Toalettanlegget i 6b måtte stenges av for leietagere, og i forkant måtte derfor nytt toalett-anlegg bygges i 6c. Trappen som er hoved tilkomst til de 3 bakre bygningene i Jacobsfjorden måtte bygges helt ny, da tilstanden på eldre trapp var svært dårlig. Elektriker og rørlegger demonterte det aller meste av elektrisk anlegg og vvs. Alt som kan gjenbrukes ble stelt og lagt på lager. Sprinkler ble demontert og omlagt for byggeplass, fleksislanger ble montert på alle gjennomganger og sprinklerhoder ble utstyrt med beskyttelsesbur. En plan for

Victor Tombre og Jostein Henriksen i gang med å ta ned takstein på Stolpehuset 6–7b.

hms-tiltak bl.a. vernerunder, byggeplass-sentral og registrering, ble utarbeidet. Bergen brannvesen er blitt tatt med på to befaringer, bl.a. for å sikre at brannsikkerhet, innsatsplaner og evakueringsveier er godt ivaretatt.

Prøver viste asbest i himlingen over landstuen i 6b og alt arbeid måtte opphøre her inntil entreprenør foretok sanering. En prøve av et gulvbelegg i 2. etasje 6a tatt i juni viste seg å inneholde asbest. Arbeid i sonen ble temporært innstilt da resultatet ble kjent, og asbestsanering måtte gjennomføres. Etter avdekking ble det også påvist asbest bak pipeløpene i samtlige etasjer, etter at moderne panel og plater var fjernet. Tildekking ble gjort, deretter ble det foretatt asbestsanering ved entreprenør.

Prøvehull til fundament ble etablert i front av 6a, mellom 6a og 6b, samt i bakrom i 6b. Dette for å få bedre oversikt over tilstand for gulv, bolverk og masser. Ved anledning ble det margkløyvd en del stokker til gulv i 1. etasje i 6b. En fasadeheis er innkjøpt og ble montert på sørsiden av 6b, ved vindearken. Den har vist seg veldig nyttig og tidsbesparende for rydding og flytting av materialer.

På vårparten startet det omfattende arbeidet med

demontering av interiører. De ulike lag ble dokumentert og kartlagt, rom for rom. Store mengder nye lag med gips, moderne plater, isolasjon mv. ble gitt bort eller levert til avfallsstasjon. Eldre materialer for remontering har blitt deponert på lager. Arbeidet med demontering har pågått ut året.

NIKU v/Tone Olstad og Hulda Blix har gjennomført en analyse av tidligere landstue i 3. etasje i 6b. Kanselli og spor etter 2,5 fags barokkvinduer er påvist, og trappehuset til 3. etasje fremstår som opprinnelig. Det er påvist rankedekor på utsiden av laftet, inne i trappehuset, samt det er funnet en original beitski ved døråpningen til trapp.

Toalettrom på sval i 2. etasje i 6b ble demontert. Her var brannalarmsentralen plassert. Denne måtte fjernes fra byggeplass i sin helhet, da vurderingen var at den ikke ville tåle løfting og justering av bygninger. Sentralen ble flyttet til nytt toalettanlegg med bøttekott i 6c. Her kan den også være lokalisert etter at prosjektet i 6a og 6b er ferdig.

Planlegging og bestilling av rigg er gjennomført. Det samme gjelder en del andre entreprenører og materialer til benyttelse i 2022. Bolverksstokker

Arne Hopland i gang med takmaling svalgang i Bredsgården 2b.

til fundamenter ligger lagret (Garnes) og er klar for innsett. Behovet for erstatningslaft og nytt laft (fjernede skillevegger) er kartlagt og bestilt.

Etter sommeren ble stillas og skut bygget på fronten. Fasade-duk med trykk av bygningen ble montert. Passasjen Jakobsfjorden/Bellgården ble utstyrt med tunnel, som vi tar sikte på skal stå i hele prosjektperioden. Utendørslamper er montert. Stillas er plassert på taket langs sørveggen til 6b. Prosjektet er utfordrende sikkerhetsmessig bl.a. i relasjon til arbeider og publikumstilkomst i passasjer og logistikk på frontarealene. Formidling er en rød tråd i prosjektet med omvisninger, utstillinger og opplyste informasjonsskilt. Demontering av gulv-lag i 1. etasjene har gitt oss overraskende mange originale gulv med brukbar tilstand. I andre frontbygninger har eldre gulv i 1. etasje stort sett vært sterkt skadet. For å ta vare på gulvene må de merkes og demonteres nennsomt og lagres forsvarlig. For å ha nok lagerplass ble det inngått leieavtale om fjernlager på Espeland fangeleir. Bygningene er laserscannet i forprosjektet og en ny scanning «underveis» innvendig ble gjennomført etter at vi hadde demontert ned til synlig laft. Arbeidet med fraløsing av bygningene er startet i november/ desember og bl.a. er nytt tak over felles-sløyser blitt bygd. Å unngå vannlekkasjer i byggeperioden er sentralt. Naboer både i sør og nord

har vært meget forståelsesfulle og behjelpelige i forhold til de igangsatte arbeider.

Bredsgårdens frontbygninger. PB-109.1 og 2. For 1–2a gjenstod et fåtalls oppgaver i 2021. Montering av innervinduer, noe flikking av gulv, maling av trapp og gulv, maling av noe utvendig kledning og montering av beskyttelse for vanndriv inn på sval. Den store oppgaven som gjenstod, var 1700-tallstapetet i 3. etasje. Dette ble levert fra Sverige sommeren 21, 60 x 60 cm klutepapir, håndmalt og håndtrykket 3 former og 6 farger, festet på rull. Rommet ble tapetsert i august.

For 2a var målet å få det runde vindu på plass i gavlen før nyttår. Av ulike grunner måtte arbeidet forskyves til februar 22, men vinduet er nå satt inn og bidrar til å løfte fasadeuttrykket på en fin måte.

For bygning 2b var det en god del oppgaver som ble gjennomført i 2021. Takkonstruksjonen ble gjort ferdig, sutak og takstein ble lagt på. Dekkbord ble satt på og sikringstiltak mot nabobygg ble demontert. Tilkomst til sløys og dråpefall for inspeksjoner er laget til. Taksprinkling ble montert og de midlertidige omleggingene ble reversert. Det måtte byttes en del bord på loftsgulvet og det ble laget rekkverk mot mellom-

Victor Tombre merker opp grov stokk for søyleproduksjon til Stolpehuset.

rommet til 2c. Vindehjulet fikk nytt hampetau levert fra Fartøyvernsenteret i Hardanger, det ble også tillaget labanker i arkhuset for å unngå fall. Vindearken fikk et strøk maling utvendig. Kleven i 3. etasje fikk kopiert vindu og tilbakeført interiør, samt kopiert utvendig karmlist til døren. «Tak over tak»-riggen ble demontert og kledning ble remontert og kopiert på nordveggen. Utvendig kledning ble malt og stedvis oljet. Stillas og tunnel over passasjen ble demontert.

Butikklokalet i 1. etasje og svalen ble ferdigstilt og gjort disponibel for utleie. Tilbakeføring av det elektriske og tilbakeføring av interiører ble gjennomført. Dør og vindu mot passasjen ble remontert, listet og malt. Skyvedøren er sikret mot innbrudd. Svalen ble malt. I resten av bygget skulle interiørene i store trekk forbli umalte eller med synlige eldre malingslag. I 3. etasje var der noen nye bord på vegg, istandsatt rekkverk og megler, samt ny bro fra 1.2a som ble malt. Sluttdokumentasjons-arbeidet er igangsatt.

Stolpehuset

Istandsettingen av Stolpehuset hadde oppstart i mai 2021 med to tømrere. Etter avdekkinger av takkonstruksjonen og tilgang til hovedrammen ovenfra viste det seg at tilstanden til denne var langt dårligere enn først antatt, partielt var det store råteangrep, svekkelser i eldre skjøt, stålbolter med sterk korrosjon etc. I samråd med Vestland fylke ble det gjort en ny antikvarfaglig vurdering om utskiftningsbehovene. En revidert plan for istandsettingen og fremdrift ble lagt. Tørrmurer Berit Brudvik ble hyret inn for å reparere mur inn mot Nikolaikirkealmenning samt bakmuren til pumpehuset. Stein, nedfall fra lindetrær i parken, røtter, jord- og humus legger seg inn mot pumpehus og søyler i øst. Deler av støttemur måtte plukkes ned og tilbakeført ved tørrmuring på stabil grunn.

På grunn av den dårlige tilstand valgte vi å demontere hele rammen og dermed også stolper og beter ved bruk av kranbil. Alle tredeler som var små nok, ble lagt til vinterlagring i riggskuret. Lange lengder av ramme ligger på tomten på strø med presenning. Materialer som var bestilt er blitt tilvirket til stolper. Materiallister er laget og sendt til bestilling. Virke blir tatt ut nå i vinter på Voss. Prosjektet vil gjenopptas våren 2022.

Materialbanken

I et så omfattende istandsettingsprogram som Prosjekt Bryggen er tilgang på egnede byggematerialer viktig. En del av de sortimenter som benyttes er bestillingsvare med til dels lang leveringstid. Som et tilsvar på disse utfordringene valgte prosjektet midt på 2000-tallet å etablere en materialbank. Materialbank med lagringsplass til bolverkstømmer, bjelker, laftetømmer etc. er lokalisert på Garnes i Arna. Materialbanken har i 2021 servet istandsettingsprosjektene på en god måte.

Felles drift

Tilskuddsmidlene benyttes til tre hovedoppgaver: i) Vakthold, innleide tjenester i overvåkning av Bryggen og sikringstjenester, bl.a. portlåsing.

ii) Taksjekk og takkontroll, overvåkning av takflater, takrenner, sløyser og nedløp. iii) Drift av sprinkleranlegg (sprinklerstrøm, alarmer, årskontroll-sevice, FG-kontroll).

For vektertjenester med overvåkning og vakthold er det inngått en kontrakt med Avarn. Foruten lukking/åpning av porter omfatter tjenestene standard vekterarbeid, bortvisning av uønskede personer, natt-patruljer mv. På drift av sprinkleranlegg inngår postene spriklerstrøm, overvåkning og kontroll/service samt oppretting av større avvik etter FG-kontroll/ESS-kontroll. Arbeidene ble utført av sprinklerfima A.O. Grevstad AS. Tak-sjekk ble gjennomført av blikkenslager i november/desember og er rapportert andre gårdeiere i april 2022.

FORMIDLING OG FOU

Interiørundersøkelser, arkeologi

NIKU v/Olstad og Blix har vurdert landstuen i 6b. Målsettingen har vært å få en oversikt over aldersverdier, ranke dekor, kronologi, strukturer, farger, tapeter etc. NIKU v/Dunlop har blitt konsultert vedr rapportering med istandsettingsprosjekter i Jakobsfjorden og for stolpehuset. I dette inngår bl.a fortolkning av funn, kronologier på kulturlagene etc. Det utarbeides arbeidsrapporter i forbindelse med de ulike prosjektene. For datering av trevirke, saltanalyse og jordprøver, benyttes renommerte fagaktører.

Setningsmålinger

På oppdrag fra RA har COWI i 2021 fulgt opp nivellementer for å måle setninger på Bryggen. Målingene som utføres gir oss nøyaktige tall for x-y-z bevegelser for bygningene. Resultatene

Montering av kopiert buet vindu i steinkjeller 7g ved Tom Gangstøe og Rune Hofslundsengen.

gjengis i Rapporter: Bryggen i Bergen. Bevegelsesmålinger. Måleprogrammet ble i sin tid initiert av Stiftelsen Bryggen (1999/2000).

Overvåkning av vernede bygninger

Riksantikvaren initierte i 2017 et langsiktig program for overvåkning av fredede bygninger i Norge og der fire bygninger på Bryggen inngår. NIKU og Mycoteam er utførende faginstanser, med bl.a. omløpsfotografering, mikroklimaovervåkning (paneler), sopp-prøver etc. På Bryggen er det montert overvåkningssystemer i Bugården Bb, Svensgården 5e, Hetlandkjelleren og Holmedalsgården 8a. De første resultater er nå blitt presentert.

Theta-museet

Thetamuseet ligger på loftet i Enhjørningsgården og er et rekonstruert rom egnet for å formidle historien om motstandskamp under siste verdenskrig. Her hadde Theta-gruppen sin base og de sendte i krigens første to år radiomeldinger til England om okkupasjonsmaktens aktivitet. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de norske ungdommene som var involvert i arbeidet ble senere fengslet og torturert. Stiftelsen Bryggen har inngått avtale med Bryggens Venner om drift av museet. På grunn av Covid-19 har det vært svært få besøksgrupper på Theta-museet i 2021.

Formidlingsoppgaver

Stiftelsens medarbeidere bidrar med en rekke fagforedrag/omvisninger i løpet av året. I første rekke er det studenter, forvaltning, kulturvernere og firmaer som ønsker foredrag og der det formidles stoff om bygningene på Bryggen, håndverket, bygningsmiljøet og istandsettingsprosjektene. Aktiviteten i 2021 har pga Covid-19 vært litt lavere enn foregående år.

Stiftelsen Bryggen har siden 2005 driftet et besøkssenter i Jakobsfjorden. Senteret er åpent fra medio mai til medio sept., bemannet med egne guider. Besøkssenteret selger bøker og informasjonsmateriell, og vi har en utstilling med historiske verktøy fra Bryggen. Et besøkssenter er viktig for å kunne gi de besøkende gratis informasjon og et positivt møte med Bryggen. I 2021 var det sammen med Besøkssenteret prøvedrift for Pilegrimssenteret. Erfaringene har vært positive.

VEDLIKEHOLD

Følgende liste over små og store ”vedlikeholdsprosjekter” er gjennomført i 2021, og hvor kommunale tilskudd inngår; - Fornying av strøminntak og el-skap

- Vasking, skraping og maling utvendig i Jacobfjorden, Bredsgården

- Reparasjon vannlekkasje under steingulv, Tracteuren

- Innsett innervinduer

- Utskifting av eldre, skadet plankedekke i passasjer

- Vasking, skraping og maling, vestvegg Tracteurstedet

- Reparasjon av eldre utette takvinduer

- Spyling og vasking av passasjedekke og brostein Bryggestredet

- Tømming av sandkummer

- Utskifting av kjøkken

- Reparasjon av porter

- Drift av postrom/patruljerom i N. Bredsgården 1d.

Brannvern- og sikring

Arbeidet koordineres av brannvernleder Pål Gangstøe. Oppgavene er bl.a. å føre ukentlig kontroll med sprinklersentral og å holde kontakten med brannvesenet vedr innsatsplaner. I tillegg arrangerer Stiftelsen brann- og evakueringsøvelser for egne leietakere på Bryggen. Høsten 2021 deltok leietakere fra Stiftelsen Bryggen og fra de private gårdeierne på brannvernopplæring. Sikkerhetsrådet tar opp jevnlig spørsmål omkring brannverntiltak og sikkerhet, der brannvernleder og direktør møter.

HMS-arbeid, IA-arbeid

Verneombud er Martin Aavik. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis-senteret i Sandviken om

Praksiselev Erle Utle Svartveit økser til bjelke til Stolpehuset.

systematisk oppfølging av de ansatte og ulike kurs mv. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen Bryggen er sertifisert og miljøfyrtårnbedrift.

Ansatte (ved utgangen av 2021):

Bernt-Håvard Øyen, direktør

Agathe Hoff, restaureringsarkitekt

Christian Senneseth, forretningsfører

Hege Johansen Hauge, renholder

Rita Bakken Larsen, formidler, kontormedarbeider

Sondre M. Andersen, restaureringshåndverker

Inge Johan Børve, restaureringshåndverker

Rune Hofslundsengen, snekker, restaureringshåndverker

Arne Hopland, restaureringshåndverker

Rasmus Nygaard, vaktmester, restaureringshåndverker

Marius T. Røbech, restaureringshåndverker

Pål Gangstøe, brannvernleder, restaureringshåndverker

Tom Gangstøe, restaureringshåndverker

Runar Grønlie, vedlikehold, arkiv, leietakeroppfølging

Jostein Henriksen, restaureringshåndverker

Nico Schwab, restaureringshåndverker

Victor M. Tombre, restaureringshåndverker

Henrik B. Håland, engasjement, lærling

Stiftelsens styre

Stiftelsens styre ved utgangen av 2021 var: Kim F. Lingjærde, styrets leder

Gudrun Mathisen, nestleder

Helge Tveit, styremedlem

Bente Mathisen, styremedlem

Jan-Thore Urheim, styremedlem

Petter A. Visted, styremedlem, Bryggens

Venners representant

Janicke Runshaug Foss, styremedlem, Bryggens

Venners representant

Gunnar W. Ramsdal, styremedlem, oppnevnt

Fortidsminneforeningen i Hordaland

Sondre Andersen, styremedlem, ansattes representant

Styremøter

Det har i 2021 vært avholdt 5 ordinære styremøter. Antall saker til behandling har vært 36. I tillegg har det vært et ekstraordinært styremøte i forbindelse med kjøpet av Holmedalsgården 3 AS.

Fagutvalget

Gudrun Mathisen (leder), Agathe Hoff (sekretær), Kim F. Lingjærde, Siri S. Lexau, Bente Mathisen, Jan Lohne, Tom Gangstøe, Bernt-Håvard Øyen

Økonomi- og administrasjonsutvalgets medlemmer

Kim F. Lingjærde (leder), Jan-Thore Urheim, Helge Tveit, Bernt-Håvard Øyen, Christian Senneseth

Revisor

Statsautorisert revisor Eva Hammersland i Hammersland Revisjon AS reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper.

Det handler om å snu utfordringer til muligheter

kpmg.no

MOLVIK GJØR «ALT» I EGET H US! RE KL AME ● TRYKKE RI ● ESKE FABRIKK

Kreative medarbeidere hjelper din bedrif t i å nå sine mål g jennom rik tige kommunikasjonsløsninger.

KONTAK T OSS FOR EN «PITCH» – DET K AN L ØNNE SEG!

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

ELEKTROENTREPRENØREN ISENTRUM

elinstallatør

Spesialavtale

Chr. Michelsens gate 9, 5012 Bergen - Tlf. 55 90 44 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

autorisert

Kjøp løsmasser i BigBags: Jord, bark, singel, grus, pukk, sand, elvestein m.m

vern

Universitetet i Bergen ønsker å støtte arbeidet med

«Verdig bevaring av Bryggen for fremtiden»

B. FRIELE & SØNNER AS

Bryggen 19

Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge.

Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen!

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, Vi kan gi deg tips og inspirasjon

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

Din faghandel på fiskeutstyr

Campelen på Bryggen AS | Bredsgården | 5003 Bergen | Tlf 55 32 88 93

www.padoy.no - post@padoy.no

Ta vare på vår UNESCO verdensarv Bryggen

Våre 8 bystyre representanter stemmer MOT bybane over Bryggen.

GARANTERT!

Ekte øyeblikk

Åpent hver dag.

akvariet.no

BRYGGENS VENNER

Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen

Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN

Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen

Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no