Anders O Grevstad • AS J. Ludwig Mowinckels Rederi • Bara • Bryggen Husflid AS Bryggen Tracteursted • Campelen på Bryggen • Finnegården Hotel & Restaurant Fløibanen AS • Friele Gruppen • Glass Thomsen • Handelsbanken • Informativ.no J. H. Nævdal Bygg AS • Laksevåg elektro • Runway-Norway • Steinsenteret, Åsane Sand og singel • TING • Universitetet i Bergen • H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond • Teknisk Industrivern AS • Bergen Storsenter ANS Radisson Blu • Audhild Viken • VVS-RØR AS • Caverion • Visit Bergen Enhjørningen • Shearwater.
Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune. Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.
MÅLSETTING FOR BRYGGENS
VENNER
I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.
Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av
verdenskulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.
Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidragsytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.
MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN
Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedalsgården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende området begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffersone. Stiftelsen eier i dag 42 av Bryggens 66 fredede bygninger.
For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet:
- Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.
- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.
- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.
- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.
- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.
- Fremme forskning om Bryggen, dens byggeskikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.
- Formidle kunnskap og forskningsresultater.
- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.
Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.
BRYGGEÅRET 2024
Bryggens Venner har hatt et aktivt år i 2024, i tillegg til arbeidet med Bybanen, som styres med egen gruppe under ledelse av Janicke R. Foss, se egen artikkel. Det mest eksotiske i 2024 var besøk av de seks verdensarvingene og deres leder Max, som alle var her i 4 fulle uker og besøkte Hanseatisk Museum, Bryggens Venner, Bryggens Museum og Stiftelsen Bryggen – en uke hos hver. Norges Verdensarv er initiativtaker.
PETTER A. VISTED, STYRELEDER BRYGGENS VENNER
Oppgaven til verdensarvingene var å forske på hvordan verdensarvstedet Bryggen kan bli mer relevant og brukt av yngre generasjoner. Siste dagen la de frem en spennende rapport og kom med noen gode forslag og føringer. Se egen artikkel.
Vi har gjennomført mange spennende «Bli kjent med din Brygge»-møter, besøkt Bryggens Museum sin utstilling om «Magnus Lagabøte sin landslov», og hatt spennende foredrag med aktuelt innhold. Se Årsberetning for 2024.
Det synes som om Koren-Wiberg-Seminaret kommer til å bli en årlig aktivitet – i slutten av oktober – og vi – Bryggens Venner – samarbeider med Hanseatisk Museum, UiB og Stiftelsen Bryggen.
Bryggens Venner er medgrunnlegger av Stiftelsen Bryggen og Stiftelsen Bryggens Museum, samt nære relasjoner til Det Hanseatiske Museum. Våre medlemmer kommer gratis inn på begge museene. Videre har vi et mangeårig og godt samarbeid med Festningsmuseet, som sender sine videregående-skoleelever over til vårt Theta-Museum, som i 2024 var godt besøkt og har flinke guider, som gjør historien levende og spennende. Stor takk til alle guidene på Theta Museet og i særdeleshet til Rolf Rødberg (90+), som har gjort en strålende innsats.
Også i 2024 hadde vi tur - i Hanseatenes eller tørrfiskens fotspor - noe vi har gjort i ca 15 år, turen gikk til Bremen, og var meget vellykket. Vi hadde med vår egen ekspert, professor i historie og medlem av BV, Geir Atle Ersland, som guide og gjorde turen til en ekstra opplevelse. Vi takker vår egen nestleder og fag spesialist, Jan H. Sunde, som i tillegg har ansvar for vår Årbok.
Bryggens Venner er blitt godt eksponert i media, spesielt etter at Norsk Tippings Fabelaktiv – deres egen TV-produksjon, som vises i forbindelse med lottotrekning på NRK, hvor de ønsker å vise frivilliges innsats i organisasjoner. Jeg viste rundt og orienterte om Bryggens Venners mange aktiviteter. TV-Hordaland kom med tv-team som filmet og hadde reportasje med styremedlem Mona og meg – vist på Vestlandsrevyen.
Styret, som nå består av flere yngre medlemmer, er opptatt av å få mer utført.
Dersom mange gjør litt, blir mer gjort.
RG23 (Ressursgruppen 2023) ledet av Mona Koster Johannessen og Torill Haukenes har hatt et hektisk år: Oppgavene har vært medlemsaktiviteter, spesielt aktiviteter knyttet til verving av nye medlemmer og god aktivitet - for administrasjonen - gjennom frivillig medlemsdugnader.
Videre aktivt engasjement for Theta Muséet, «Jul på Bryggen», medlemsmøtene og mye annet.
Takk til Mona og Torill og spesielt takk til alle frivillige for ulike bidrag.
Det foregår mye spennende i Bryggens Venner, og derfor har vi gode grunner for å takke alle våre bidragsytere, som gjør dette mulig.
Men – det er en tid for alt – også for meg. Med 20 år i aktivt styrearbeid i Bryggens Venner, ønsker jeg nå å overlate min styreplass til nye og yngre krefter. Dette arbeidet har vi utviklet over noen år. Vi har nå flere yngre, meget kompetente og sterkt dedikerte styremedlemmer, som uten tvil vil bringe Bryggens Venner videre på en trygg og spennende måte.
TAKK FOR MEG!
SKAL BRYGGEN
VÆRE LØNNSOM?
Vi bruker verdibegrep ganske ofte når vi snakker om Bryggen. Som regel er det for å beskrive en vernedimensjon av den historiske eller kulturelle verdien verdensarvstedet representerer. Likevel berører vi verdi i form av kroner og øre i mange sammenhenger, og balanserer lønnsomhet mot vern i mange sammenhenger. Diskusjonene som følger av dette, er viktige og interessante.
KIM F. LINGJÆRDE, STYRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN
Skrur vi tiden tilbake til Bryggens historie som hanseatisk kontor, var det handel og kommers som var grunnlaget for alt som foregikk her. Slik sett finnes det saklige begrunnelser for å ha et godt øye til overskudd, lønnsomhet og kapitalbygging når det gjelder dagens forvaltning av Bryggen. Som om ikke det var nok, har vi fått innprentet ord hentet fra Bergenssangen, der 5. vers avsluttes med et feiende; Der kiøber, der sælger, der handler hver Mand. Likevel er det ingen som tviler på at vi må ta andre og flere hensyn i dag. Som verdensarvsted har Bryggen enestående, universell, internasjonal verdi i seg selv. Selv om det er en utmerket grunn til å bruke betydelige midler på forvaltningen, sier det lite om kommersiell utnyttelse. Her støter vi fort på interessante dilemmaer.
Lønnsomhet og kommersiell bruk av Bryggen må skje med respekt for det kulturhistoriske. Bryggen er ingen kulisse som det står enhver fritt å utnytte for eget forgodtbefinnende. Vi har eksempler på virksomheter som tar seg til rette på en måte som vekker oppmerksomhet.
Stiftelsen eier rundt to tredeler av Bryggen. Som utleier mottar vi betydelige midler til å drifte virksomheten og å gjennomføres nødvendig vedlikehold. Vern gjennom bruk. Stiftelsen søker imidlertid å balansere utleie med formål og bruk. Vi tilstreber oss å sørge for at Bryggen skal være en åpen og aktiv del av byen hele året rundt. Overetablering av aktiviteter som, satt på spissen, er tiltrekkende for et publikum i helgene eller utelukkende er rettet inn mot reiselivsvirksomhet
i en begrenset del av året, reduserer attraktiviteten som et sted der bergensere flest skal føle seg velkomne og hjemme.
Arealet foran Bryggen representerer en utfordring. Kommunen disponerer grunnen, og regulerer blant annet arealene som kan brukes til servering. Det begynner å bli noen år siden de første bord og stoler ble satt ut på fortauet foran Bryggen, og etter hvert ble det satt av relativt store områder. I begynnelsen var det knyttet krav til at alt skulle ryddes vekk hver kveld. Det ble fort slutt på. Under pandemien ble arealene utvidet for å tillate mer plass mellom bodene. De utvidede arealene er ikke redusert tilbake til det opprinnelige. Hver kvadratmeter som leies ut til kommersielle formål gir mynt i kommunekassen, men ikke minst til driverne. Den utvilsomme lønnsomheten ved å fylle arealet foran Bryggen akkompagneres av tilfredse brukere. Det er likevel behov for å stikke noen velmente kjepper i hjulene: Et hav av bord og stoler må ikke dominere opplevelsen av Bryggen og den velkjente fasaden. Det må heller ikke være til sjenanse for de som ønsker tilgang til Bryggen, det være seg bygningene eller virksomhetene som er i fronten eller i passasjene. Viktig er det også at det ikke under noen omstendighet må bli så trangt at nødetatene ikke kommer frem der de må til enhver tid. Branntilløp de siste årene har klar sammenheng med uvøren kasting av sneiper. Bryggen må nemlig også beskyttes mot de som må ha hjelp til å tenke fornuftig.
Ny rekord
Ny rekord i besøkstallene for Br yggen i 2024
Bernt-Håvard Øyen
i besøkstallene for Br yggen i 2024
NY REKORD I BESØKSTALLENE FOR BRYGGEN I 2024
Bernt-Håvard Øyen
Direktør, Stiftelsen Bryggen
Direktør, Stiftelsen Bryggen
BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN
For året 2024 er besøkstallene svært høye og de ligger over de nivåene vi registrerte i toppårene 2018, 2019 og 2023. Totalbesøket, basert på registreringene i våre automatiske telleapparater, viser 2 102 233 passeringer. Trekker vi fra den såkalte egentrafikken (som vi definerer som alle passeringer i januar x 12) kan vi legge til grunn at den samlede turisttrafikken inn passasjene her på Bryggen er i overkant av 1,6 mill. besøkende. Dette er store tall og viser at Bryggen er Norges mest besøkte turistattraksjon.
For året 2024 er besøkstallene svært høye og de ligger over de nivåene vi registrerte i toppårene 2018, 2019 og 2023. Totalbesøket, basert på registreringene i våre automatiske telleapparater, viser 2 102 233 passeringer. Trekker vi fra den såkalte egentrafikken (som vi definerer som alle passeringer i januar x 12) kan vi legge til grunn at den samlede turisttrafikken inn passasjene her på Bryggen er i overkant av 1,6 mill. besøkende. Dette er store tall og viser at Bryggen er Norges mest besøkte turistattraksjon.
For året 2024 er besøkstallene svært høye og de ligger over de nivåene vi registrerte i toppårene 2018, 2019 og 2023. Totalbesøket, basert på registreringene i våre automatiske telleapparater, viser 2 102 233 passeringer. Trekker vi fra den såkalte egentrafikken (som vi definerer som alle passeringer i januar x 12) kan vi legge til grunn at den samlede turisttrafikken inn passasjene
her på Bryggen er i overkant av 1,6 mill. besøkende. Dette er store tall og viser at Bryggen er Norges mest besøkte turistattraksjon.
To tredjedeler av besøkene til Bryggen skjer i månedene juni, juli og august, men det er fortsatt god vekst i høst-, vinter- og vår-trafikken.
To tredjedeler av besøkene til Bryggen skjer i månedene juni, juli og august, men det er fortsatt god vekst i høst-, vinter- og vår-trafikken.
To tredjedeler av besøkene til Bryggen skjer i månedene juni, juli og august, men det er fortsatt god vekst i høst-, vinter- og vår-trafikken.
Bryggen, besøkstall 2005– 2024
Bryggen, årsbesøkstall 2005-2024
Totalt antall besøk Turister (totalbesøk – egentrafikk) Cruiseturister Bergen
Totalt antall besøk Turister (totalbesøk – egentrafikk) Cruiseturister Bergen
Besøk per mnd (jan. 2019 – des. 2024
Besøk per mnd (jan.2019-des. 2024)
Foto: Guri Dahl for Norges Verdensarv
BRYGGEN FØR OG NÅ
RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN
Svensgården 5e, svalgang vestover mot Pütterstuen med sekker og ulike vareslag. Foto: 1910–1920 (?). Ukjent fotograf, Stiftelsen Bryggens arkiv.
Svensgården 5e, ryddig svalgang vestover mot Pütterstuen. Foto: april 2025. Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen.
Bugårdens frontbygning Ba. Foto 1969–1970. En rekke kunstnere og brukskunstnere som var leietakere hos Stiftelsen Bryggen gikk sammen og etablerte «Bryggen brukskunstsenter» som hadde utsalg i fronten av Bugården. Bak gjerdet ser vi den midlertidige utstillingshallen, Skipshuset, anlagt på branntomten fra 1955. Foto: Stiftelsen Bryggens arkiv.
Bugården bygning Ba, april 2025. Bugårdens to frontbygninger Ba og Bb ble istandsatt av Stiftelsen i årene 2013–2017. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen.
Bredsgårdens østre, øvre del av passasje, med bygningen 1h-skytningsstuen til venstre og steinkjellerbygningene 2g og 2h til høyre. Ildhuset inn mot skytningsstuen ble revet i 1870-årene. og skytningsstuen ble flyttet og remontert i 1930-årene. Foto: Knudsen, ca. 1900. Marcus, UiB.
Bredsgården, østre, øvre del av passasje anno 2025. Tomten til ildshuset og til skytningsstuen og plenflaten med svanker inngår som en del av infiltrasjonsanlegget for å fordrøye og stabilisere grunnvannet. Tomten er regulert for gjenoppbygging av bygningene. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen.
Bugård i nord til Nordre Holmedalsgård i sør. Parkerte biler på dagens fortauområde. Foto fra ca. 1970. Foto: Hansteen, Stiftelsen Bryggens arkiv.
NORDLANDSHANDELENS BREV OG HJEMSEDLER
INGFRID BÆKKEN, KUNSTHISTORIKER OG ARKIVAR
Hjemsedler fra Finnegården. Arkivet etter kjøpmennene Georg og Berent Voss, A-0616, Bergen bayrkiv. Foto: Ingfrid Bækken
Hjemsedler fra Finnegården
Fra sjøstuen i Finnegården, der Det Hanseatiske Museum holder til i dag, er det bevart mange hundre hjemsedler og brev fra 1800-tallet. En hjemseddel er et brev, eller en seddel, fra fiskeren eller forhandleren i Nord-Norge til hans kjøpmann i Bergen, og forteller hva man sendte og hva man ønsket tilbake. Det kan være rene varelister, eller lengre brev, og de ble sendt med varene på jekten. I en tingbok fra Lofoten og Vesterålen fra 1834 beskrives disse brevene slik: “Liste over de til Bergen afsendede Fiskeproducter og Angivende af hvilke Varer igjen attraaes fra Kjøbmanden”.1
Begrepet “hjemseddel” ble trolig tatt i bruk av Det Hanseatiske Museums tidligere direktør Marco Trebbi, for å betegne at disse sedlene er noe annet enn det vi forbinder med et vanlig brev.2 I den nevnte tingboken kalles de «Bergens-breve», og andre steder er begrepet sjøbrev brukt.3
For det meste handler hjemsedlene om tørrfisk og tran nordfra og korn, salt, brennevin fra
1 Kiil, Alf, 1993, s. 183.
2 Muntlig opplysning fra tidligere byarkivar Arne Skivenes.
3 F.eks. Kiil, Alf 1993 og Pedersen, Bjørn Tore, 2019.
Bergen, i tillegg til andre småvarer begge veier. Andre ganger skrives det lengre brev som forteller om ulike sider ved handelen mellom Nord-Norge og Bergen, og noen ganger dukker det opp mer uvanlige bestillinger. Den mest underlige bestillingen er antagelig den som ble sendt fra Ole Christensen fra Ramberg i Bø i Vesterålen i 1838, da han ba kjøpmann Voss i Finnegården skaffe ham tørkede flaggermus, som han hadde hørt var «tienlig til vilfangst». Hjemsedlene kan gi et interessant innblikk i handelen mellom NordNorge og Bergen, i forholdet mellom kjøpmann og fisker, og til og med i hverdagslivet nordpå.4
Finnegården og kjøpmennene Voss og Olsen Arkivene etter nordlandshandelen på Bryggen oppbevares på Bergen byarkiv og Universitetsbiblioteket i Bergen. De har stor kulturell og historisk verdi og er derfor ført opp i Norges dokumentarv, et register over unike dokumenter og arkiv fra norsk historie, som er den norske delen av UNESCOs Memory of the Worldprogram.
De bevarte hjemsedlene på byarkivet er fra den fremste stuen i Finnegården, som sees fremst på dette bildet av Bryggen fra 1865. Fotograf: Knud Knudsen. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
4 Alle opplysninger og sitater fra brev og hjemsedler i artikkelen er hentet fra originale brev og hjemsedler i arkivene etter Georg og Berent Voss og Johan Wilhelm Olsen på Bergen byarkiv, se oversikt over kilder.
Silhuett av Georg Voss. Fra
Christian Koren Wiberg: Det tyske kontor i Bergen: tegninger med beskrivelse, s. 8.
tørrfisk til Bergen, nesten 1,5 tonn, i tillegg til en tønne brunblank tran og halvannen tønne brun tran. Tran ble produsert i ulike kvaliteter, noe som vanligvis ble spesifisert i sedlene.
Sedlene og brevene fra Finnegården er fra perioden 1826–1877, fra kjøpmennene Georg og
Berent Voss og Johan Wilhelm Olsen. Georg Voss fra Rostock kom til Bergen i 1792, og ble egenhandler i Finnegården i 1811. Sønnen
Berent var handelsforvalter for faren fra tidlig på 1840-tallet, og tok over stuen da faren døde i 1844. Etter Berent Voss tok Johan Wilhelm Olsen over stuen i 1866, og det var han som startet opp Det Hanseatiske Museum i 1872.
Det er også bevart hjemsedler i arkivet etter Johan Ludvig Mowinckel og Søn AS på Spesialsamlingene på Universitetsbiblioteket i Bergen. De eldste hjemsedlene i Mowinckels arkiv er fra tidlig på 1800-tallet, og de er stilet til Jacob Kroepelien. Han eide stuen i Bratten som Mowinckel overtok i 1805.
De bevarte hjemsedlene fra 1800-tallet er fra den siste perioden det ble drevet handel mellom Nord-Norge og kjøpmennene på Bryggen. De er knyttet til fem nordlandshandlere fra to stuer på Bryggen, Finnegårdens sjøstue og stue nr. 2 i Bratten. Man antar at slike sedler er blitt sendt til alle kjøpmenn på Bryggen, men senere gått tapt.
Tørrfisk, korn, brennevin og krydder
Hjemsedlene kan være korte med bare noen få varer, eller de kan være lange lister. De er stilet til kjøpmannen i Bergen, som gjerne hilses med «ærede Ven» eller «velædle Kiøbmand» og i en del står det hvilken jekt de ble sendt med. De kan være små lapper eller brev som går over flere sider.
Elias Nielsen Wiig var en av dem som sendte både varelister og brev til kjøpmennene Voss, og det finnes brev fra ham gjennom vel 30 år, fra 1826 til 1850-tallet. Han er antagelig en av dem som det finnes flest brev fra i arkivene fra Finnegården. I 1848 sendte han en innholdsrik hjemseddel til Berent Voss. Han sendte 80 våger
Tilbake bestilte han en rekke ulike varer. Om det var til eget forbruk eller om han også drev videresalg, vet vi ikke. Han bestilte 4 tønner rug og 6 tønner bygg. I tillegg bestilte han blant annet en halv våg (9 kilo) tobakk, spansk salt, sirup, kaffe, sukker, malt, hamp og klaverduk. Dette var et linstoff som ble brukt til laken, håndklær, serker og annet, og det ble ofte bestilt gjennom hjemsedlene. Dessuten bestilte han drikkevarer, som brennevin, muskatvin, fransk vin, akevitt, rom, mjød og finkel (et dårlig, oljeholdig brennevin), og til slutt bestilte han en rekke krydder: sort pepper, allehånde, spisskummen, koriander, laurbærblad, ingefær, timian og merian.
Hjemseddel fra Elias Nielsen Wiig fra 1848. Arkivet etter kjøpmennene Georg og Berent Voss, A-0616, Bergen bayrkiv.
Andre sedler var langt knappere, som seddelen Kristoffer Andreas Kristoffersen sendte til kjøpmann Johan Wilhelm Olsen så sent som i 1874. Han sendte bare en halv tønne brun tran, hvorpå han ønsket tilbake 12 merker “god Tobak” og en “Ege halvtønde med 2 Skjepper Erter paa”.
En kort hjemseddel fra Kristoffer Andreas Kristoffersen i Hadsel til Johan Wilhelm Olsen i 1874. Arkivet etter kjøpmann Johan Wilhelm Olsen, A-0617, Bergen byarkiv. Foto: Ingfrid Bækken.
Beret Jensdatter og Elen Ottesdatter
Brevene og hjemsedlene er i all hovedsak kommunikasjon mellom menn, men det finnes også noen kvinner blant avsenderne. Det er ikke alltid vi vet hvem de er, men mange av dem er enker. I noen tilfeller kan vi følge kontakten først med mannen og deretter enken.
Elen Ottesdatter var enke etter Ole Svensen på Glein på Dønna. Det finnes en rekke hjemsedler etter ham, men i 1851 var det enken som skrev til kjøpmannen for å fortelle om sin “sørgelige forfattning”. Hun hadde nå ikke bare mistet mannen, men også sønnen som hadde tatt over. Hun beskriver seg selv som en forsvarsløs enke, syk, skrøpelig og nesten død av sorg. Men hun presiserte samtidig at kjøpmannen ikke skulle frykte for skylden hun sto i, for hun hadde både to båter og to kyr, så hun var god for gjelden. Hun ba ham også sende regning så hun kunne se hva hun skyldte.
I 1834 sendte Beret Jensdatter fra Reine 15 våger rundfisk og bestilte tilbake rug, malt, spansk salt og brennevin. Kanskje var dette samme Beret Jensdatter som sendte varer til Jacob Kroepelien i 1806, i en hjemseddel som er bevart i Mowinckels arkiv på Universitetsbiblioteket. Hvis det er samme person kan det tyde på at Beret Jensdatter hadde langvarig handelskontakt med Bergen.
Hjemseddel fra Beret Jensdatter i Lofoten fra 1834, som sendte 15 våger rundfisk til Bergen. Arkivet etter kjøpmennene Georg og Berent Voss, A-0616, Bergen bayrkiv. Foto: Ingfrid Bækken.
Gjeldsforhold
Gjeldsforholdene er et tema som dukker opp i mange hjemsedler. Det kan være en forsikring om at man er god for gjelden, som Elen Ottesdatter skriver, eller en forsikring om nok fisk ved neste stevne eller neste sommer. De fleste hadde gjeld til sin kjøpmann i Bergen, og den samlede nordfargjelden var stor. Muligheten til å handle på kreditt sikret mat i dårlige tider, men gjelden gikk i arv fra far til sønn, eller til enken, og bandt fiskeren til en kjøpmann.
Fordel Fordelsen hadde ikke mer en tønne tran å sende til Bergen. Arkivet etter kjøpmennene Georg og Berent Voss, A-0616, Bergen bayrkiv. Foto: Ingfrid Bækken.
I enkelte hjemsedler går det tydelig frem at avsenderen visste at han ikke leverte nok i forhold til det han ønsket tilbake. Fordel Fordelsen sendte en eiketønne tran, men trengte både 1 tønne korn og 6 alen klaverduk tilbake. Det måtte kjøpmannen la ham få, skrev han, og avsluttet med at han skulle «Staae dem ine for det øvrigge Næste stævne».
Ole Pedersen hadde ikke noe å sende til Bergen ved høststevnet i 1832, men «I fortrolighed» ba han likevel kjøpmann Voss om å sende ham de varene han trengte, en tønne korn og en halv hud garvet lær. Neste år håpet han, om Gud sto ham bi, «at afbetale denne Debit.» Brevet er stilet til «Georg Voss, min høy-gunstige Creditor». Om han ikke fikk varene ville han ikke klare å komme seg til Lofoten neste vinter, skriver han, men måtte la seg leie til lofotfisket, og da ville fortjenesten bli så liten at han ikke ville klare å betale gjelden.
Ole Christensen og kjøpmennene Voss Gjennom sedlene og brevene er det mulig å følge noen avsendere over lengre tid. En av dem er Ole Christensen, han som en gang bestilte flaggermus, som ofte hadde mye på hjertet og skrev lange brev til Bergen sammen med hjemsedlene. Han hadde kontakt kjøpmennene i
Finnegården i åtte år, fra 1833 til 1841, først far Georg Voss og mot slutten sønnen Berent. Selv om kjøpmannens del av korrespondansen mangler, gir brevene et unikt innblikk i kontakten mellom Christensen og Voss.
Christensen sendte fisk og tran, og tilbake bestilte han både korn, malt, gryn og sirup. Ofte bestilte han fiskeredskaper, som torskegarnstråd og angler, og jevnlig bestilte han kamilleblomster og kamilleblomst-te. Dessuten bestilte han tobakk, og flere ganger presiserte han i brevene hvor viktig det var at tobakken var god. Det var ikke alltid han var helt fornøyd. En gang bestilte han flere kanner bjørketresaft, fordi han hadde lest i en bok at bjørketresaft var godt for giktsmerter. En kjøpmann han kjente i Tromsø hadde anbefalt ham å prøve å få tak i det i Bergen. Vi vet også at han en gang selv var med til Bergen, der han tradisjonen tro ble bedt hjem til kjøpmannen, for i neste brev takket han for gjestfriheten, serveringen, vinen og brennevinet - og hilste til både madammen og sønnen.
Etter hvert dukker det opp visse uoverensstemmelser i brevene, og ved vårstevnet i 1841 avsluttet Christensen forbindelsen og gjorde opp gjelden sin til Voss. Det ser først ut til at kjøpmannen hadde gitt uttrykk for at han ikke var fornøyd med mengden varer han fikk. Deretter mente Christensen at han fikk for lite igjen for fisken han sendte, for han kunne selv se at andre fikk bedre varer enn ham. Oppgjøret med Voss ble kanskje den siste kontakten Christensen hadde med Bergen, for han døde senere samme år, 2. juledag 1841.
Stevnene
Nordlandsjektene kom til Bergen med varer to ganger i året, til vårstevnen i begynnelsen av juni og høststevnen i august. På hver jekt var det en styrmann og 4–6 føringsmenn. Det var føringsmennene som hadde ansvar for varene og dermed også sedlene, og hver føringsmann hadde ansvar for varer fra et visst antall fiskere.
Vi vet lite om hvordan sedlene faktisk ble brukt i forbindelse med selve varebyttet i Bergen, men antagelig har de vært sentrale for å få levert de riktige varene til den rette kjøpmann. Varepartiene på jekten skal ha vært merket, sannsynligvis med avsenderens initialer som ofte var skrevet på hjemsedlene. Det må ha vært viktig å
Ole Pedersen hadde ingenting å sende til Bergen i 1832, men ba likevel om å få tilsendt det han trengte så han kunne komme seg på lofotfiske til vinteren. Arkivet etter kjøpmennene Georg og Berent Voss, A-0616, Bergen bayrkiv.
holde god kontroll på hvem som skulle ha hva og fra hvem. I 1799 skal det for eksempel ha kommet en jekt som hadde med 207 forskjellige varepartier som skulle til 25 forskjellige kjøpmenn på Bryggen.5
Gammel tradisjon?
De bevarte hjemsedlene er fra 1800-tallet, og vi vet ikke når man begynte å skrive slike sedler. At det ikke finnes eldre bevarte hjemsedler, kan naturligvis tyde på at man først begynte å skrive slike sedler rundt 1800, men det kan også være tilfeldig hva som er tatt vare på. Mange av arkivene etter nordlandshandlerne på Bryggen synes å være fragmentariske.
I boken «Da bøndene seilte» skriver Alf Kiil at man trolig begynte å skrive slike brev på 1700og 1800-tallet, og at man før det antagelig måtte
5 Kiil, Alf, 1993, s. 176.
6 Ibid, s. 183.
stole på føringsmannens hukommelse.6 Boken gir ellers flere eksempler på at brev har blitt sendt med føringsmannen nordover fra Bergen på 1600-tallet. Det kan derfor hende at hjemsedlene er del av en eldre tradisjon.
Dokumentasjon om brev knyttet til nordlandshandelen før 1800 er sparsom, og vi vet lite om hvordan kommunikasjonen mellom partene har utviklet seg gjennom århundrene. Nordlandshandelen på 1800-tallet er et sent ledd i en handel som strekker seg århundrer tilbake. Til tross for de mange hjemsedlene og brevene som finnes i arkivene fra Finnegården og Bratten, er det sannsynligvis bare fragmenter av kommunikasjonshistorien mellom Bergen og NordNorge som er bevart.
Opplysninger og sitater fra brev og hjemsedler Alle opplysninger og sitater fra brev og hjemsedler i artikkelen er hentet fra originale brev og hjemsedler i arkivene etter Georg og Berent Voss og Johan Wilhelm Olsen på Bergen byarkiv, jf. kildeoversikt.
Ved stevnene lå jektene tett i tett på Vågen, her på 1880-tallet. Fotograf: Knud Knudsen. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kilder
Arkivet etter Voss, Georg og Berent, BBA/A-0616, serie Da (Brev og sedler), Bergen byarkiv.
Arkivet etter Olsen, Johan Wilhelm, BBA-A-0617, serie Da (Brev og sedler), Bergen byarkiv.
Arkivet etter Johan Ludvig Mowinckel og Søn AS, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene.
Litteratur
Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag holdt av forfatteren for Bryggens Venner høsten 2024, med tittelen «Tørrfisk, tran og flaggermus – hjemsedler og brev fra
Finnegården». Foredraget finnes som upublisert manuskript.
Bækken, Ingfrid: «Jegeren som bestilte flaggermus i Bergen.» Artikkel publisert på Bergen byarkivs temaside «Bergen byarkiv forteller» på Bergen kommunes nettside: www.bergen.kommune.no 19.06.2020. Samme artikkel er publisert i Bergens Tidende, 29.12.2020. www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkivforteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/jegeren-som-bestilteflaggermus-fra-bergen
Kiil, Alf: Da bøndene seilte. Bygdefarsbrukets historie i Nordlandene. 1993. Boken er tilgjengelig på www.nb.no.
Trebbi, Marco: Bryggen i Bergen, 1997, s. 96–100. Boken er tilgjengelig på www.nb.no.
Wiberg, Christian Koren: Det tyske kontor i Bergen: tegninger med beskrivelse. Boken er tilgjengelig på www.nb.no.
Aktuelle artikler på Bergen byarkivs oppslagsverk «oVe», www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket:
Artikkel «Hjemsedler». I artikkelen finnes lenker til søkbare lister over avsenderne på alle sedlene og brevene i arkivene etter kjøpmennene Voss og Olsen, utarbeidet av Marco Trebbi.
Artikkel «Nordlandshandel» gir en kort oversikt over nordlandshandelen og har også lenker til andre artikler på oppslagsverket «oVe» knyttet til denne. Den har også en oversikt over alle arkivene knyttet til nordlandshandelen på Bergen byarkiv.
– Bryggen trenger deg! Du kan gjøre en forskjell. For bare 300 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.
Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag – stimulere til Bryggens bevaring og gjøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.
Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året – ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.
Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.
THETA-MUSEET PÅ BRYGGEN
Sentrale deler av Bergen er i seg selv som å rusle rundt i et museum. Mye er godt synlig som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, mens en viktig og aktuell severdighet som Theta-museet er bedre skjult. Etter å ha tilbrakt noen høstdager som mimrende turist i Bergen og slitt dørstokkene til noen av byens museer, kravlet jeg opp den knirkede leideren til norges minste museum.
AV JON ANDREAS DAHL
Theta-museet i Enhjørningsgården på Bryggen i Bergen
Dette er et museum som illustrerer noe av motstandskampen under 2. verdenskrig. Dog er det ikke helt enkelt å finne frem om du ikke er kjent, og åpningstidene er noe begrenset. Dette museet drives stort sett på ideelt grunnlag, og er normalt åpent bare i juni, juli og august, men man kan bestille spesialomvisning.
Theta-gruppen var etablert i samme rom hvor museet ligger i dag. I mai 1940 hadde de en radiosender bygget av Jan Dahm i drift før de fikk sendere fra London og tildelt signaturen “Theta”. Denne første senderen var upraktisk stor og effekten svak, den ble peilet, beslaglagt og Jan Dahm ble arrestert og fikk dødsdom, men slapp lykkeligvis ut igjen. De fikk så en mer
moderne koffertmodell og kallenavnet «Theta» som Bjarne Thorsen hadde med tilbake fra England via Shetland. Inngangsdøren den gang var bygget så den gikk i ett med veggen, og rommet var lite, bare ca. 23m2. Etter opprullinger i oktober 1942 var det slutt på denne etappen av Thetas aktiviteter da en overvektig Feltwebel som trampet rundt i etasjen over tråkket gjennom det råtne dekket. Frem til da hadde gruppen rukket å gjøre avgjørende nytte for seg, og kom seg til England og Sverige via forskjellige ruter. Kristian Ottosen var den eneste som da ble tatt, men for andre forhold. Gestapistene fikk ikke banket noe nyttig ut av ham, og oppdaget heller ikke hans forbindelse med Theta. Han kom også levende gjennom flere Nacht und Nebel-leirer. Andre av gruppen omkom dessverre senere under krigen under andre forhold.
Inngangen fra passasjen er beskjeden, bare et lite skilt på veggen peker opp tappen til felles inngang med en restaurant, og så enda en trapp opp. Fra sjøsiden går man inn porten i Enhjørningsgården, som er lett kjennelig på den springende enhjørningen oppe på veggen.
Dagens dør inn som i 1940 gikk i ett med veggen har i dag dørkarm og låsklinke. For åpne uten at hele brakka skulle gå i luften, måtte man kortslutte to uskyldige spikerhoder med en hesjetråd. Da dro en motor låseboltene tilbake og døren kunne skyves opp. Innsiden av døren kan ses på det andre bildet, og den noe spesielle «nøkkelen» av hesjetråd som brukes av omviser Rolf Brynjulf Røberg.
Jan Dahms mor Marianne Dahm eide 50 % av aksjene i Enhjørningsgården og drev maskinfirmaet etter sin avdøde mann. Bakerst i bygget lå det noen lagerrom. Ett av dem ble bygget om og kamuflert. Den eneste som måtte innvies i planene var vaktmesteren Frank Olsen, som også ble til god hjelp. I 1940 var yngstemann i gruppen 18 og eldstemann 23, gymnasiaster med erfaring fra skytterlag og hadde vært mobilisert siden april dagene.
Gruppen kom og forlot alltid rommet og Enhjørningsgården enkeltvis, og sendte aldri fra det hemmelige rommet med det dagligdags anonyme navnet «Kafeen», men hadde flere sendesteder, bl.a. ett kvistværelse i Tartargaten
18. Det lå høyt og fritt og ble en av gruppens beste skjulesteder. Et annet var «Butikken»; Dahms Elektriske i Strandgaten 18. Etter hvert som de fikk flere sendere over fra England ble de utplassert opp etter kysten. Jan Dahm og Bjarne Thorsen ble grundig kurset i England; både som telegrafister og commando kurs med fallskjermhopp og annet nyttig til sabotasjebruk.
Theta-gruppen klarte via en speider på Hurtigruten å spore opp tyskernes slagskip Tirpitz i nærheten av Trondheim. Dette førte til at britene utførte flere viktige angrep mot skipet. Første melding fra «Theta» om at Tirpitz lå i Fættenfjorden, en sidearm til Trondheimsfjorden, ble sendt lørdag 17. januar 1942, men måtte sendes
Museet består av ett møblert rom utstyrt slik det var i 1940–42. Det blir trangt når ca. åtte, ti besøkende er inne, gulvflaten er på bare ca. 21 m2. Radioutstyret på vegger og hyller er maken til det gruppen brukte. Rommet ble kalt «Kafeen» mellom de innvidde. Kaffebordet er det originale, og sittegruppen er kopier bygget av samme møbelsnekker som hadde laget de originale, etter originaltegningene. Som reven hadde man flere inn-og utganger fra dette området på Bryggen, som den gang stod nesten ubrukt tomt og var fullt av boss, rot og skrot.
flere dager på rad grunnet dårlige sendeforhold, og er ikke loggført av mottaker før 20. januar. Gruppens mål var å rapportere om tyske flåtebevegelser opp etter norskekysten. Det var viktig i England å kunne vurdere risikoen for angrep på konvoiene.
Jahn Dahm var gruppens tekniske trollmann og bygget blant annet den første radiosenderen. Da Bjarne Thorsen skulle over til England første gang hadde han med informasjoner på mikrofilm som guttene hadde laget til selv med Jans utstyr. Den lille biten med miniatyrisert film ble gjemt i en hul maskinskrue som ble satt sammen igjen slik at den så helt vanlig og uskyldig ut.
Theta-gruppen var ikke alene om å drive radiosendere på Vestlandet. Flere andre sendere kom etter hvert i drift, bl.a. Linge-stasjonene, og fra 1944 Redwing nettverket. Noe overlapping av oppgaver var det, men SIS stasjonene hadde instruks om å holde seg til skipsovervåkning og unngå å involvere seg med andre motstandsorganisasjoner. Formelt arbeidet de for den norske regjeringen, men ble styrt av SIS, senere MI6. Dette er det skrevet en rekke bøker om som anbefales. Et lite utvalg er listet opp som kilder på slutten av artikkelen.
Under krigen var Marinens etterretningstjeneste en funksjon eller virksomhet i Sjøforsvaret, ikke en helhetlig organisasjon. Det mest sentrale av virksomheten var samarbeidet med SIS, samt
drift av Shetlandsgjengen og Marinens skøyteavdeling (Peterhead). Shetlandsgjengen fraktet i begynnelsen både SIS og SOE-agenter.
Transportene til Norge krevde strengt hemmelighold, noe som var vanskelig dersom SIS- og SOEagenter skulle seile i de samme båtene. Kommanderende admiral Henry Diesen godkjente derfor en egen skøyteavdeling for SIS-agentene. Men Diesen forlangte at skøytene skulle ha norsk splittflagg, mannskapene skulle bære norsk uniform og skriftlig operasjonsordre skulle gis før de enkelte oppdrag. Noen moderne hurtiggående MTB-er ble også brukt.
Første ruskete overfart til Shetland i en høststorm den 25. oktober 1940 for å hente radiosender, var med «Duen» en 52 fots skøyte H-73-T fra 1916 med Jakob Syltøy som skipper. Thorsen’s kommentar var at uten Syltøys gode sjømannskap og sterke nerver hadde både den og flere andre av reisene over til Shetland ikke gått bra. En annen uværstur var med skøyta Borghild der vitenskapsmannen Helmer Dahl, hustru Ellinor og én uke gamle datter var passasjerer. Spebarnet fikk et koffertlokk med pussefiller som madrass og
Bjarne Thorsen som pleierske siden han ikke lå og spydde.
I løpet av krigen hadde SIS-agentene ca. 150 sendestasjoner i Norge. Av disse var det 100 som lyktes med sendinger. Antallet SIS-agenter var ca. 200. Et stort antall personer i det okkuperte
Omviser Rolf Brynjulf Røberg vikarierer ved behov. Dørmekanismen er ny, laget etter Jan Dahms tegninger og kontroll. Til og med boksen til dynamittladningen er på plass, men uten sprengstoff. Sengerammene på veggen kunne slås ned når man trengte et sted å overnatte.
Norge bidro til SIS-agentenes etterretningsarbeid ved at de skaffet informasjon, ga varsler om farer eller ga agentene praktisk støtte med transport, mat, klær og annet. Opptil 2000 personer kan ha hatt berøring med virksomheten og bidratt med assistanse. Boken om Morset-familien i Trøndelag illustrer hva man risikerte ved å gå inn i motstandsarbeid. Den, og de andre bøkene nevnt i kildelisten nedenfor, bør man kunne finne på lokale bibliotek, eller man kan lese dem online på Nasjonalbibliotekets sider – www.nb.no
Jan Dahm drev etter krigen familiens ingeniørforretning etter moren. Kristian Ottosen ble reddet ut av «Nacht und Nebel»-leire og kom hjem med «de hvite bussene» våren 1945, så vidt i live. Han fikk en variert karriere videre, bl.a. som styreformann i Nasjonalteateret. Vaktmester Frank Olsen ble arrestert i Oslo etter å ha vært over i Sverige, og endte sine dager i Dautmergen. Bjarne ble værende i SIS og fartet flere ganger over til Norge bl.a. med å plassere ut flere radiosendere, før han mønstret på forskjellige engelske kryssere som telegrafist og seilte resten av krigen på konvoibeskyttelse i Nordatlanteren mellom Gibraltar og Murmansk – «rene ferien» var hans lakonisk tørre kommentar. Han fortsatte i marinen med etterretning også etter krigen til han ble pensjonert som kommandørkaptein.
Tirpitz ble etter flere bombetokter til slutt senket med spesiallagde Tallboy-bomber den 12. november 1944 helt oppe ved Håkøya nær Tromsø. Skipet sank på temmelig grunt vann, deler av skroget ble berget og hogget opp etter krigen. En del av de ca. 5 cm tykke panserplatene fra Tirpitz er i dag i bruk i Oslo som midlertidig brodekke over noen av de mange hullene som årevis har plaget oslotrafikken. Theta-gruppen skaffet også komplette målsatte tegninger over
Flere av de opprinnelige i Thetagruppen ved åpningen av museet i 1983, samt noen som kom med underveis. Bak fra venstre; Sigurd C. Blytt, Markus Wiig, Leif Utne, Wenche Stenersen Holm og Jan Dahm. Foran fra venstre: Bjarne Winther Thorsen, Helmer Dahl, Otto K. Nilsen, Hagbart Schøtt jr. og Kristian Ottosen.
den nye ubåtbunkeren i Bergen, og sendte posisjonsinfo om bevegelsene til slagskipet Prinz Eugen som så ble alvorlig skadet av en britiske ubåt-torpedoer og satt ut av drift i en lengre periode.
Noen kilder:
«Theta – Theta» Kristian Ottosen, 2.utgave Oslo 1991 –ISBN 9788203166860
«Usynlige soldater – Nordmenn i Secret Service forteller»
Bjørn Rørholt og Bjarne W. Thorsen, Aschehoug, Oslo 1990 – ISBN 82031604468
«Og tok de enn vårt liv – Sagaen om Morset-Familien» Per Hansson, Gyldendal 1995 – ISBN 8205230277
«Stay Behind – Forsvarets hemmelige avdeling 1946-1990» Bind I og II – Høiland og Bjaaland – Pax Forlag Oslo 2024 –ISBN 9788253044200 (Samlet for begge bind)
Bøkene ovenfor gir flere, utfyllende og til dels dramatiske innblikk i historien rundt motstandskampen i Norge. I lys av dagens utrygge situasjon i Europa, nok en gang skapt av den Russiske Bjørnen, kan de to ferske bindene om Stay Behind gruppene fra efterkrigstidens Kalde Krig være lesning til ettertanke.
Norske bøker utgitt før 1999 kan lastes ned og leses gratis og online fra Nasjonalbibliotekets Nettbibliotek: www.nb.no
M/S Borghild før krigen. 52 fot og 40 bhp motor, bygget i 1916.
MAGNUS LAGABØTES BYLOV FOR BERGEN
I 1274 ble kong Magnus Lagabøtes Landslov vedtatt som lov i hele Norge. Endelig punktum for kongens lovarbeide var derimot ikke satt, og bare to år senere vedtas en egen bylov. Den er utarbeidet med Bergen som forbilde, og blir senere overført til de andre større middelalderbyene i landet: Tønsberg, Oslo og Nidaros.
MUSEUMSPEDAGOG KNUT HØIAAS
Landsloven fungerer på mange måter som en håndbok for landsbygden, og det største kapittelet handler om landleie, et annet viktig kapittel handler om odelsrett. I Byloven finnes ikke disse delene. I stedet er det tilført en ny del; byordningen. Noen av bolkene, eller kapitlene i byloven har endringer i forhold til Landsloven. Det gjelder særlig kjøpebolken og landevernsbolken.
Det finnes i dag mer enn 20 håndskrifter på norrønt språk av Byloven, i tillegg til 6 fragmenter. I de fleste av disse finnes også Farmannaloven. Det er mest vanlig å regne dette som en egen lov, men den er mest aktuell å se i sammenheng med virksomheten i byene. Farmannaloven regulerer skipsfart, handel og næringsvirksomhet.
Her vil jeg særlig vise hvordan byordningen tegner et bilde av Bergen på slutten av 1200-tallet.
Byordningen regulerer byen. Området som reguleres av loven kan deles i to.
1. Byens interesseområde, takmarken
2. Den egentlige byen, som fortsatt på denne tiden i hovedsak finnes på østsiden av Vågen.
1. Takmarken
Det er så vidt som Gunhildarå (vassdraget fra Munkebotn) bestemmer nordgrensen, fra Gunhildarå og til varden på fjellet oppe i Våpnedal og så syd til nordover Breidamyr, og så ned i Alrekstadvannet, og så ned til Krossbru (over Fløenselven nær Store Lungegårdsvann), og så over i Strømmen, og hele Sydnes og Nordnes og innenfjords i rett synslinje fra Nordnes til Gunhildaråen.
Sva uíða at gunnílldar a norðr fyrir norðan fra gunnílldar a oc i varðan a fialleno uppi i vapna ðal oc Þat suðr fyrir norðan bræiða myri oc Þat ofan i alreks staða vatn oc Þat ofan i kros bru. Oc Þat yfiri straumín oc alt sunnes oc norð nes oc ínnan fiarðar
sion henðíng af uttanværðo norð nessi oc i gunnílldar a
Takmarken markerer byens ytterste jurisdiksjon eller interesseområde. Den er definert i kjøpebolken og tyder på at byens regler for kjøp og salg gjelder innenfor denne grensen. Utenfor dette området finnes enda et viktig stedsnavn, Lyderhorn.
Om det er krigsfare i vårt land, da skal det holdes vetevakt. Da skal gjaldkeren eller sysselmannen la blåse til bymøte; den er saket en mark sølv til kongen som ikke møter fram. Bymennene skal lage vete på Lyderhorn, vakthus med tak på og fire dører i.
To av byens vassdrag som knyttes til mølleanlegg ligger dermed innenfor denne grensen, nemlig vassdraget fra Munkebotn (Gunhilarå) som gir kraft til Storemøllen, og vassdraget fra Mulen. Møllendal ligger derimot utenfor takmarken.
Byen på Bylovens tid er først og fremst på østsiden av Vågen, og i Vågsbunnen. Riktignok ligger det to større kirkelige anlegg på Strandsiden, Jonsklosteret som har gitt navn til Tårnplass og Jonsvollene, og Munkeliv kloster, som har gitt navn til området Klosteret.
I kapittelet om vakthold sier kongen at i julefreden skal vaktstyrken bestå av 6 personer, disse skal få lønn fra bykassen. Vaktene møtes ved Sandbru, forbindelsen mellom byen og Holmen, der vi finner kongens slott og kirkesenteret på Vestlandet. Tre av mennene skal gå så nært opptil kongens eplehage som mulig, og deretter innover langs bryggene. De tre andre skulu ganga in æftir langstræti hit øyfra, altså langs Øvregaten. De møtes alle ved Olavskirken (dagens Domkirke) i Vågsbunnen og skal gå motsatt vaktrute tilbake. Ved alle allmenninger skal de rope til hverandre. De skal fortsette helt til småkirkene ringer med klokkene. Denne vaktordningen viser tydelig hvilket område som var viktig å passe på.
Nattevakt på denne måten ble gjennomført hele året. Gjaldkeren, kongens ombudsmann, oppnevner vaktene, og hvis man nekter, vanker det betydelige bøter. Sovner man på vakt blir man også bøtelagt. Hvis det bryter ut ild i byen og noen andre oppdager det før vaktene, regnes det som en forsømt vakt, som også straffes med bøter.
I Øvregaten plasseres både håndverkere og utsalgssteder for ulike varer. I middelalderen var det bebyggelse på begge sider av Øvregaten i hele gateløpet.
Skomakerne plasseres lengst fra sentrum, de skal være i Vågsbunnen, og ikke lengre ute i byen enn til Hallvardskirkegården i dagens Lille Øvregate. Ved de allmenninger som går ut fra Vetrlidsallmenning(Autaallmenning) skal laggarer (bøkkerer) og kopparar (kardreiere) drive sin virksomhet. Fra Vetrlidsallmenning og til Martinskirkegården (Christi Krybbe skole) skal skinnarar (garvere) være. Alle disse skal være både på oppsiden og nedsiden av gaten. Derfra og til Steinkirken (Columbakirken) skal gullsmedene holde til på oppsiden av gaten i hus med jordgulv og uten loftsrom. På nedsiden av gaten finner vi kammakerne med sitt håndverk. Fra Steinkirken og til Nikolaikirkeallmenning er det mathandlere på begge sider av gaten.
Vekterruten tegnet inn på kart som viser byens bebyggelse før brannen i 1702
Fra Nikolaikirken til Breidaallmenning skal det selges fargede stoff og lerret på begge sider av gaten. Fra Breidaallmenning til Buallmenning skal skredderne drive med sin virksomhet på begge sider av gaten. De kan bruke plassen til like overfor Peterskirkegårdsporten. Derfra og til Mariakirkegården holder brynjemakere, sverdslipere og platemestere til på nedsiden av gaten, på oppsiden skal det være kistesnekkere. Ut fra Mariakirkegårds-hjørnet finner vi skjoldmakere på høyre side. Mellom Mariakirkegården og Sandbro skal det være mathandlere både ovenfor og nedenfor gaten.
Fra Vetrlidsallmenning og langs hele gaten ovenfor Korskirken skal alskens andre kremmere holde til.
På Torget, som sannsynligvis lå på Nikolaikirkeallmenning, utenfor der Rådstuen noen tiår senere ble bygget, var det lov å selge andre slags varer, bortsett fra kvernsteiner og tømmer, dette måtte selges på Strandsiden.
Et annet viktig tema for byloven er reguleringen av bebyggelsen. Brannkatastrofer hadde rammet fra byen var ganske ny. Kong Magnus opplevde allerede som 10-åring en av de verste brannene i byens i historie i 1248. I denne brannen var det stort sett bare kongsgården og kirkesenteret på Holmen som unngikk brannen, derfor er det stort fokus på brannforebygging og brannvakt. Tårnvakt skal holdes hver natt i Nikolaikirken. To gode menn skal dele på denne vakten, og de skal motta 8 mark sølv i årslønn tilsammen, nekter de må de betale 2 øre i bot, og en annen blir utnevnt. Det skal i tillegg utnevnes to menn til vaktinspektører
av sysselmannen, de skal sjekke om vekterne sover, og om de kommer tidsnok på vakt.
Stående hus kan stå som de er, men alle nye hus er underlagt de nye reguleringene. Unntaket er de mest brannfarlige virksomhetene. Badstuer, bakerovner og jernsmier skal flyttes til utkanten av byen, og i disse tilfellene har eierne bare en halv måned på seg til å flytte husene til der gjaldkeren og rådmennene sier. Alle nye ovner skal godkjennes av gjaldkeren. Det kunne ikke fyres i ovnen før den var godkjent. Ble den ikke godkjent, skulle den rives ned.
Det er ellers strenge regler for når det kan gjøres opp ild i byen. Det ble ringt til ildslukning hver kveld.
De får en mark sølv i bot om de tenner opp ild for tidlig eller lar ilden være på forlenge […] om man bærer ild ute, enten det er før eller siden, eller har den på annet sted enn det som nå er sagt, er man saket en mark sølv.
Hvis brann først bryter løs i byen, har loven mange bestemmelser om varsling og slukking. Alle bygårder som ikke har en brønn skal ha kar til vann. Alle hus med ildsted skal ha stiger, og det skal være plassert to brannhaker i hver fjerding. Når det høres brannsignal skal alle hjelpe til med slukkearbeidet. De må også sørge for å ha med seg slukkeutstyr, som øks, bøtter og vannkar. Brannhakene skal brukes til å rive hus i nødsfall, ved å skape en branngate. Hvis brannen stanser ved en slik branngate, plikter de huseierne som ble spart for brannen å erstatte de husene som ble revet. Møter en til brannslukking med to tomme hender, må det betales bøter på en mark sølv til kongen.
Hvert strete skal være minst 12 alen bredt, utfra sammenhengen må det dreie seg om hovedgatene, Øvrestetet og Sutarestretet (senere Kong Oscarsgate) 12 alen tilsvarer ca. 6.6 meter. Bryggene skal også være jevnhøye, og her sier loven at ulikheter skal rettes opp fortløpende. Allmenningene skal være minst 8 alen brede (4,4 m) og veitene mellom bryggegårdene 3 alen brede (1,65 m), men slik at det er mulig å bære et pund på det smaleste. Bygger man hus som ikke følger disse reguleringene, må man betale en bot på 1 mark, som tilsvarer mer enn en månedslønn for en håndverker. Den delen av huset som kommer utenfor reguleringsplanen må fjernes.
Siste del av Byloven handler om lasting og lossing, og om hvordan skip skal legge til. Skipene kan legge til helt fra kongens eplehage, til innerst i Vågen. Skipene skal legge til med den ene stavnen mot Bryggene, på den måten blir det plass til flere. Det er viktig at skipene, i det de er ferdig losset, ankrer opp på Vågen, slik at de ikke opptar unødig plass ved bryggene. Det er ikke lov å selge varer fra skipet, med unntak av om kongen innen tre dager benytter sin forkjøpsrett.
Når det er behov for å dra skip opp på land skal styrmannen gå til gjaldkeren. Når gjaldkeren blåser i hornet som varsler skipdragning, må alle som har vært i byen minst tre netter gå til Strandsiden for å hjelpe til. Det finnes riktignok noen unntak for denne dugnadsplikten. Hvis man er til messe, våker over nære slektninger som er syke, får sårbehandling og noen andre unntak, er man ikke pliktig å dra opp skip.
Planskisse som angir funn og utgravingselementer fra 1200-tallet. Vi kjenner igjen de to ruinene som ligger like ovenfor Bryggens Museum i dag. Vi ser ellers gateløp mellom
husrekkene, (f.eks. mellom bygning 212 og 188) og avstanden mellom hus som ikke er gateløp (f.eks. mellom bygning 183 og 188)
Byloven regulerte disse forholdene. Tegningen er hentet fra The Bryggen Papers
Main series Vol 3, part 2. utgitt 1991. Forfatter Asbjørn E. Herteig
Byen er annerledes enn landsbygden. Mange hus på et lite område krever nøye regulering i forhold til brann og økonomisk virksomhet.
Håndverk og handell er kjernevirksomheter i byen, og det er derfor nødvendig å regulere disse virksomhetene. Kong Magnus innså viktigheten av byens spesielle rolle. Det finnes en bylov før byloven i 1274. Som kilde er Bjarkøyretten bare bevart for Nidaros, men det er sannsynlig at det fantes en tilsvarende bylov for Bergen også før 1274. I Kongespeilet, som sannsynligvis er skrevet på 1250-tallet, sier faren til sin sønn: «Gjør deg kjent med alle lovbøker, men hvis du vil være kjøpmann, gjør deg kjent med Bjarkøyretten.»
SKREIEN OG BERGEN
Når Bergen gjennom åtte hundre år kunne forsvare en posisjon som Norges fremste by, til tider Nordens største, kan forklaringen kokes ned til dette ene ordet: Skrei.
ERLING GJELSVIK
Avledet av det gammelnorske verbet skrida. Torskeyngel «skrider» fra gyteplassene rundt Lofoten, driver med Golfstrømmen nordover mot Barentshavet, og etter seks-sju år vender kjønnsmoden fisk tilbake. Dette kretsløpet danner grunnlaget for verdens eldste systematiske torskefiskerier.
At skreien ble en så viktig handelsvare, har sin årsak i en genialt enkel konserveringsmetode. Når den vindtørkes på hjell, vil torsken (ordet betyr opprinnelig ‘tørket fisk’) tape sytti prosent av sin vekt, men beholder alle næringsstoffene. Ett kilo tørrfisk tilsvarer fem kilo fersk fisk. Holdbarheten er tre år. Et bestandig konsentrat, lett å frakte.
Vågan i Lofoten var den nord-norske krumtappen i omsetningssystemet. Der samlet den såkalte nordfarerflåten seg, før den satte kursen sørover. Mot Bjørgvin.
Nordlandsjektene kom i to vendinger. Den første stevnen ankom i midten av mai. For det meste besto lasten da av tran og rogn, kanskje også litt flekket fisk. På sensommeren kom den andre stevnen, denne gangen med rundfisk. Det var et mektig syn når jekteflåten stevnet ned Byfjorden, med fisken stablet på dekket i en tårnhøy farm: et provisorisk reisverk av lekter for å holde det hele på plass.
Så hvorfor var Bjørgvin målet? Jo, for det hadde kongen bestemt. Da Olav Kyrre sørget for at det ble anlagt en kjøpstad ved Bjørgvinsvågen, er det ingen tvil om at planen var nøye gjennomtenkt. Havnen var dyp, nesten alltid isfri, skjermet fra de fleste vindretninger, og mot vest lå en buffer av øyer ut mot havet. En ideell møteplass, med en trygg led både mot sør og nord – og i vesterled tok det ikke mer enn et par døgns seilas til første stopp på den såkalte stabbesteinsruten: Shetland.
Derfra var det bare å øyhoppe videre til Orknøyene, Skottland og England, Irland, Færøyene, Island, Grønland. Og langt der borte, landet som norrøne sjøfolk dessverre ikke maktet å opprettholde en permanent forbindelse med: Vinland.
De norske middelalder-kongene ønsket kontroll over handelen. De ville regulere og skattlegge den. Fremfor alt gjaldt dette den lukrative tørrfiskhandelen, landets fremste eksportartikkel. Derfor ble det lovpålagt at ingen utenlandske kjøpmenn kunne seile lenger nord enn til Bjørgvin.
Altså var den såkalte nordfarten, oppkjøp og befraktning av fisk fra Nord-Norge, forbeholdt nordmenn. Utvilsomt passet ordningen bra for utlendingene. Nord for Bergen lå forræderiske havstykker som Sognesjøen, Stadthavet og Hustavika, for ikke å snakke om hele Helgelandskysten. Var det ikke mye greiere å legge til kai i Bjørgvin, og vente på at nordmennene ankom med fisken?
I tillegg kom en annen kongelig bestemmelse. Bygårdene i Bjørgvin skulle være et uomgjengelig mellomledd. Ingen oppkjøper kunne handle direkte med en nordfarer. Fisken skulle leveres til et av handelshusene på Bryggen, og bringes inn i gården – altså lagres og sorteres – før den i nest omgang kunne selges videre. Kronen
ønsket å holde sin hånd over de privilegerte som eide eller leide lokaliteter i handelsgårdene på Bryggen. Øvrigheten ville sikre en stabil, kontinuerlig aktivitet der.
Et fordyrende mellomledd? Uten tvil. En hjørnestein i byens økonomiske fundament? Heller ikke til å tvile på. Det var disse to merkantile lovreguleringene, seilingsbegrensningene og leveringsplikten, som skapte Bergen […] i bunn og grunn et digert fiskemottak.
Hvorfor denne etterspørselen etter tørrfisk?
I årene etter det først årtusenskiftet la økt velstand og befolkningsvekst grunnlaget for en langt mer omfattende fjernhandel enn tidligere. I hele Nord-Europa ble norsk tørrfisk et kjærkommet bidrag til variasjonen i kostholdet.
I tillegg, etter hvert som Kirken strammet sitt grep, kom fisk i en særstilling. De katolske fastereglene krevde hyppig avholdenhet fra kjøttmat. Onsdag, fredag, gjerne også lørdag var fastedager. I tillegg kom en rekke særegne helligdager som krevde faste. Og så var det langfasten, da: førti dager før påske. Fremdeles markeres overgangen til langfasten i hele kristenheten. Carne vale, farvel til kjøttet.
Men Jesus hadde hatt et godt forhold til fisk og fiskere. Flere av disiplene var fiskere, og Mesteren
selv hadde mettet fem tusen med to brød og fem fisker. Fisk var JA-mat, også i fastetiden.
Tørket rundfisk var Bjørgvins viktigste handelsvare. Deretter kom tran, som ikke akkurat var av Møller’s drikkevennlige variant. Tran, sammen med smeltet spekk fra store sjøpattedyr som hval, hvalross og sel, ble brukt som fyringsolje i illeluktende tranlamper over hele Europa: Det første norske oljeeventyret. Av tran ble det dessuten laget såpe. Videre i vareutvaget kom rogn og andre nedlagte fiskeprodukter, særlig sild, som ble viktigere etter hvert som saltimporten økte.
Bjørgvin var navet i et digert handelshjul som dreide rundt Lofoten i nord, Island og Grønland i nordvest, De britiske øyer, Nederlandene og Flandern, Danmark, Sverige, Nord-Tyskland, Baltikum, Russland. Til Bjørgvin kom kjøpmenn fra alle himmelretninger, og handlet med hverandre på kryss og tvers. Fra Russland kom pelsverk, voks og honning. Fra Tyskland og Baltikum rug, malt, sterkøl, vin og tørkete belgfrukter. Fra Flandern ullvarer, sammen med eksotiske og luksuriøse importvarer fra fjernere strøk, fremfor alt krydderier. Fra England: hvete, vevde tøyer, gode våpen. Fra de norrøne områdene kom folk med dun, huder, skinn, hvalrosstenner – men tørrfisk og andre fiskeprodukter var altså altoverskyggende. Det var fisk alle de andre skulle ha med seg, i alle retninger.
På forbløffende kort tid ble Bjørgvin en rik og viktig by. Da noen danske sjøfarere kom hit i 1191, og i sin beretning om reisen ga den første utfyllende beskrivelsen av byen, var de imponert: «Bergen er ved sin fremragende makt den mest ansette stad i dette land.» Og så følger en skildring av kongsgården, kirkene og klostrene, det yrende folkeliv, tilstrømningen av utlendinger for å ta del i handelen med tørrfisk og andre herligheter: «Der er det en stor mengde honning, hvete, gode klær, sølv og andre handelsgjenstander, og man kan gjerne få kjøpt alt av hver enkelt ting.» Dette er altså bare drøye 120 år etter byens grunnleggelse.
Den overlegent viktigste importvaren til Bjørgvin, var korn. Allerede tidlig i middelalderen var ikke
Norge lenger selvforsynt med korn til det daglige brød, fremfor alt den daglige graut. Grautens betydning i det norske kostholdet kan ikke overvurderes. Fikk du grauten din, klarte du deg; en porsjon dekker langt på vei det daglige behovet for både proteiner og kalsium. Hvor uunnværlig og alle steder nærværende grauten var, kan anskue-
Fra Bjørgvin ble kornvarene distribuert langs hele kysten. Var det svikt i kornleveransene til og fra Bjørgvin, sultet mennesker i Sunnhordland og Nordhordland, på Sunnmøre og i NordNorge. Det var denne typen forsyningsproblematikk som gjorde at hele Skandinavia i seinmiddelalderen ble stadig mer avhengig av handel med det nord-tyske byforbundet, bedre kjent som hansaen. Tysk ekspansjon mot øst hadde gjort Baltikum til Nord-Europas brødkurv. Mengden av tysk rug utgjorde en uimotståelig markedsmakt. Med Lübeck som den førende byen, den store edderkoppen, spant hanseatene en vev av handelsruter, med godt plasserte handelsstasjoner, over hele Nord-Europa.
Utenom byene i selve forbundet var det fire ikketyske strategiske punkter som hele systemet hvilte på: Novgorod i øst, Brügge mot sør, London i vest og Bergen mot nord. De hanseatiske operasjonene i disse byene fikk betegnelsen Kontorer. Det var en etablering som ikke skjedde over natten. I tiårene før Svartedauden i 1349, begynte tyske kjøpmenn å leie seg inn på Bryggen for å overvintre, fremfor å reise hjem med varene når seilingssesongen var på hell. Hundre år senere var hele den bjørgvinske fjernhandelen overtatt av tyskere.
Nordmennene kunne ikke hamle opp med hanseatenes merkantile kompetanse, for ikke å snakke om tyngden i deres internasjonale organisasjonsapparat. Etter hvert foretrakk de norrøne handelsmennene å selge eller leie bort sine anlegg –fremfor å bli utkonkurrert. Så tanken på å kvitte seg med det norske arvesølvet er ikke av nyere dato, dersom noen skulle innbille seg det.
Under det hanseatiske handelsregimet var Bergen en hardkokt by, noe á la Klondyke under gullrushet. Både tilreisende og byfolk drakk, horet, kranglet, sloss på tørre nevene, og stakk hverandre med skarpt. I 1560–70årene var det 5–6 drap i året. Det høres kanskje ikke så avskrekkende ut. Men sett i lys av at folketallet neppe var mer enn 6000. Det gir en skyhøy drapsrate: atskillig høyere enn på Sicilia i mafiaens velmaktsdager like etter annen verdenskrig, eller i New York under de lovløse tilstandene på 1980-tallet.
Drapene ble som regel begått med dolk, daggert, kårde eller øks, men også andre hjelpemidler ble tatt i bruk. I 1571 satt en skipper fra Wismar og drakk sammen med båtsmennene sine. De kom i krangel, og skipperen smeiset til en av de andre med en rundfisk. Øyet hans ble revet ut, hvorpå skipperen trakk blankt og gjorde kort prosess. Ved i alle fall to andre anledninger nevner rettsdokumentene tørrfisk – god å holde i, beinhard, skarp i kantene, lett tilgjengelig i en opphetet situasjon – som drapsvåpen.
Prostitusjonen florerte. Området ovenfor Øvregaten var et sammenhengende Red Light District, det største i sitt slag i Norden, på folkemunne kalt Hekkeberget. Tilnavnene på en del av de yrkesaktive kvinnene som holdt til der, gir et hint om hvordan de tjente til livets opphold: Kristine Svinerygg, Sunniva Rorspigg, Magge Stompe, Elin Papegøye, Karine Slangen, Kristine Fiseklinke, og Magge Fem-fingre-i-ræven. Når vi kjenner navnene deres, er det fordi de hører hjemme blant de første kvinnelige skattebetalerne fra det norske folkedypet. De ble registrert fordi de måtte betale tiendeskatt til kirken.
Det skortet ikke på klager mot tyskere som hadde forgrepet seg mot ærbare kvinner, både gifte og jomfruer. Ikke sjelden hendte det at de lokket til seg norske menns hustruer. Til en
sommerstevne omkring 1440 kom en kvinne seilende nordfra med en fiskelast hun skulle selge for mannen sin. Hanseaten Hermann Lucknow ”beholdt konen og fortærte fisken med henne”, står det i et klageskrift.
Men saken var mer alvorlig enn som så. Da ektemannen siden kom til byen for å føre sak mot Lucknow, stilte tyskerne mannsterke opp og hindret den arme hanreien i å komme frem til rettslokalet. Og ikke nok med det. Senere forsvant mannen som dugg for solen, og kom aldri siden til rette.
Scenen maner frem forestillingen om en tilnærmet lovløs by, der et fellesskap av våpenføre bøller kunne ta seg til rette: forlyste seg med kvinnene og hive mennene deres i Vågen med et bismerpund jern festet til ankelen. Uten tvil: På høyden av sin makt dominerte tyskerne Bergen fullstendig, både i kraft av sin organisatoriske styrke og en pengerikdom som ingen andre kunne hamle opp med. Nordmenn, bergensere så vel som tilreisende, har nok altfor ofte opplevd at de måtte stå med luen i hånden og bite i seg ydmykelser fra garpene, som tyskeren kaltes.
Å sikre en jevn tilgang på varer, i første rekke altså skrei, bød på en utfordring i de vanskelige årene etter Svartedauden. Eter hvert som den den norskættede handelsstanden forvitret, tapte oppkjøpere
Figur 2. Nordlandsjekter under innseiling til Norfarstevne i Bergen. Gouache, F. Sørvig, 1866. Bildet finnes i Bergen sjøfartsmuseums samlinger.
Figur 2. Nordlandsjekter under innseiling til Norfarstevne i Bergen. Gouache, F. Sørvig, 1866. Bildet finnes i Bergen sjøfartsmuseums samlinger.
fra Bergen terreng i nordfarten. I mye større utstrekning enn tidligere ble det til at nordlendingene selv sto for oppkjøp og befraktning av fiskeprodukter til Bergen. Mange kom med den fangsten de egenhendig hadde fisket og tørket.
Fra gammelt av hadde det eksistert et kredittsystem innenfor nordfarten. Handelsstuen kunne utstyre den nordnorske handels- og fangstmannen med det meste han trengte for å fortsette sin virksomhet der oppe under polstjernen. Fremfor alt korn. Dessuten forskjellige redskaper. Men det var rart med det: en tønne lybsk øl eller to, en dunk med hetvin, et par alen fint tøy og noen pyntegjenstander hørte med i lasten når du kom hjem fra Bergen.
I stedet for å betale kontant for varene han hadde mottatt, forpliktet nordfareren seg til å innfri kjøpmannens utestående fordring ved neste korsvei. Slik knyttet hver av kjøpmannsstuene til seg en krets av kjøpfeller – kopnoten – som år etter år, fra stevne til stevne, vendt tilbake til samme oppkjøper med sine varer. Dermed ble det gjerne til at forbindelsen gikk i arv når en ny kjøpmann etablerte seg. Kjøpfellenes forhold til en bestemt kjøpmannsstue kunne altså strekke seg over generasjoner.
Uten tvil var muligheten dermed til stede for at nordfarerne ble utnyttet, presset på pris. Men når systemet likevel overlevde, taler det for at også leverandørene så en hensiktsmessighet i det. Sesongen var kort og hektisk. Det kunne være en fordel å ha en fast mottaker som sikret et raskt oppgjør.
En av forklaringene på hvorfor de norrøne kjøpmennene, tilsynelatende med lett hjerte, hadde avviklet sin virksomhet til fordel for hanseatene, har gått ut på at de etter hvert hadde fått store problemer med å holde kredittsystemet i hevd. Bokføring var ikke deres sterke side, og nordlendingene var heller ikke alltid like pålitelige. Det bygget seg opp store gjeldsposter som var tilnærmet umulige å inndrive – ikke minst hvis en nordfarer innså at det rett og slett ikke lenger lå noe fortjeneste i å dra ned til sine kreditorer i Bergen med fisk. Lønnsomheten forsvart for begge parter. Mange bergensmenn har nok opplevd det som en lettelse at tyskerne ville ta over.
Også hanseatene hadde problemer med å håndtere nordlandsgjelden. Regnskapsbøkene viser at mange fordringer ikke lot seg inndrive. Rett som det var, ble gjelden ganske enkelt slettet. En gjen-
ganger i kolonnene er tilføyelsen ’dot’, forkortelse for hjertesukket «dat is dot» (det var det!).
Tidene forandret seg. Etter hvert ble Bergen utfordret i fiskehandelen – av Stavanger med sin sild, av Ålesund og Kristiansund med klippfisk som et nytt og ettertraktet produkt. Og etter oppdagelsen av Amerika fikk lofotfisket konkurranse fra torskefiskeriene på Labrador- og Newfoundlandkysten.
At verden ble større hadde også andre konsekvenser. Fra slutten av 1500-tallet forskjøv tyngdepunktet i den nord-europeiske handelen seg fra de tyske områdene til Nederlandene og England. Verdens herrer var fra nå av de som dominerte verdenshavene. Men selv om innflytelsen deres forvitret alle andre steder, holdt hanseatene stand i Bergen. Det tyske kontoret på Bryggen ble ikke nedlagt før i 1754.
Og selv ikke det var den endelige slutten. Det tyske kontor ble avløst av Det norske kontor: I praksis fortsatte de tyskættede handelsmennene på samme måte som tidligere, med den vesensforskjellen at de fra da av var å regne som borgere av byen og dermed bergenske og norske skattebetalere. Men det meste forble som før. Årlig ankom det fremdeles unge gutter fra Tyskland for å bli opplært i tørrfiskhandelens hemmeligheter. Den tyske forfatteren og nobelprisvinneren Thomas Mann kom fra en av de store handelsfamiliene i Lübeck, som han skildrer i slektsromanen Buddenbrooks fra 1901. Både Manns bestefar og far hadde tilbrakt oppveksten som Stavenjunge og Schutenjunge i Bergen, altså som læregutter hos en kjøpmann på Bryggen. Hver søndag gikk de til messe i Mariakirken, eller Tyskekirken som den kaltes. Den siste forrettelsen på tysk fant sted så sent som i 1868.
Handelsvirksomheten fortsatte helt frem til 1899. Da hadde tiden om sider løpt fra tørrfiskhandelen i sin tradisjonelle form. At Kontoret endelig ble oppløst, falt sammen med saneringen av halve Tyskebryggen.
Denne lange tidslinjen forteller alt om hvor viktig tørrfiskhandelen har vært for byen vår. Og for landet: I eksportøkonomisk betydning var tørrfisk både olje og oppdrettslaks i ett.
For å sitere forfatteren Frank A. Jenssen, som har skrevet en bok om temaet: Torsken – eller helst tørsken – var fisken som skapte Norge.
OPPGANGSSKÅRNE BORD PÅ BRYGGEN
Bryggen hører med blant våre aller mest mektige bygningsstrukturer i tre. I en «standard2» bygning, et treetasjet «loft» er det i bolverk, laft, bjelker, gulv og dekke, himling, paneler og i takkonstruksjoner gjerne 60–70 m3 med bearbeidet trevirke og antakelig har det gått med 180–210 m3 skogskubikk furutømmer som råstoff2. Bruken av oppgangsskårne bord på Bryggen er gitt en kort omtale.
BERNT-HÅVARD ØYEN • DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN
Mesteparten av brygge-materialene er økset Kontorets bygninger, passasjer, og kaier er i hovedsak av tre. Bolverket er 4–5 lag med krysslagt småfallent tømmer som «loftene», de 3 etasje laftekasser, er fundamentert på. Tilhugginger, såkalte kuplinger, hugges i bolverkets krysningspunkter slik at stokkene ligger lagvis stødig. Laftevegger, gjerne bestående av 11–14 omfar av stokker per etasje hviler på plattformgulv, lagt opp på bjelkelaget. De relativt tynne lafteveggene, som regel 3’’ tykke, har der veggen er eksponert mot vær og vind gjerne fått beskyttelse i form av liggende kledning. Slik
kledning ble stadig mer vanlig i annen halvdel av 1700-tallet. Loftene er gjerne utstyrt med svalganger langs den ene langsiden, som transportkorridor og arbeidsplattform. Sperretakene har tekking med sutaksbord, som oftest med rød hollandsk takstein over. Brattrøstede tak gjør at vannet renner fort av og ned i takrenner (eller i en sløys over dråpefallene) og videre transporteres ned og ut kisteveitene. Selv i kisteveitene finnes det breie trebord i bunn dels i vangene, for at vannet lett skal kunne renne ned mot Bryggefronten og ut i Vågen. Og det inngår ulike typer bord i labankdører og andre typer
1 Her er tatt utgangspunkt i en 3 etasjer bygning med grunnflate 6 x 12 m, 72 kvm.
2 Med en gjennomsnittlig basisdensitet for furuvirket på 0,5 tonn/m3 og rådensitet på 0,85 tonn/m3 gir det en samlet vekt av trevirket i en bygning på 40–60 tonn. Karboninnholdet i tørr ved utgjør om lag halvparten av tørrstoffet og 20 tonn C tilsvarer et lager på ca. 73,4 tonn CO2-ekv. Forutsetter man en levetid av bygningen på +300 år blir karbonfotavtrykket svært beskjedent.
Figur 1. Jekt fylt med «sognabord. Vågen, ca. 1880. Foto: 2659. Knudsen v/Marcus, UiB.
dører og porter, luker, vinduer, tiljer og traer, trapper, innvendige paneler, himling, vindskier og takskier, sluker og gerikter og til ulike typer listverk. Så innledningsvis kan vi slå fast at sagede bord av ulik kvalitet og størrelse finnes det en god del av på Bryggen! Likevel er det volummessig de øksede materialer som det er mest av; bolverk, margkløyvde gulv, laftestokker, bjelker, rammer, søyler, sperr og hanebjelker, mellom 80 og 90 % av det trevirket som er anvendt er bearbeidet med øks.
Margkløyvde gulv og sagskårne gulv
På Bryggen har vi to hovedtyper av gulv, den ene typen er margkløyvde planker, grove gulv som gjerne brukes i de nedre deler av bygningene, og som er hugd til med øks og bile fra rundstokk. Ofte får man ved margløyving kun ut to planker, halvkløyvinger, som hogges ned til ønsket dimensjon. Tykkelse er gjerne 2’’. Den andre typen er de sagede bordene, ofte med tilpasninger i form av not og fjær. Disse finnes benyttet i både lagerrom, stuer, klever og svalganger. Noen slike gulv er skrubbhøvlet i overflaten og beholdt med ru saget flate på undersiden. Dersom bordene er synlig fra etasjen under er de gjerne blitt håndhøvlet. Lengden av tømmeret for å sage til bord var standard 4 alen3 eller 251 cm, og etter kapp og krymp fra tørk var ferdig med bordlengde
som regel 240 cm, og rakk over 4 bjelkelag. Noen felt, flakker, med bordlengder er litt kortere, de holder 210 cm. Siden slutten av 1500-tallet ser vi at de bordene som gjerne holdt 5/4 tommer i tykkelse og som er 210–240 cm lange blir omtalt som «Sognebord» – bord fra Sogn. Vel kom det betydelige mengder med slike bord fra særlig indre deler av Sogn og fra sagbrukene her, men de såkalte Sognebordene og andre typer bordmaterialer, bjelker og sperr og ulike treprodukter, også ved, ble kjøpt inn og fraktet med jekter til Bergen fra ulike distrikter langs hele kysten, fra Ryfylke og Hardanger i sør til Nordmøre, Trøndelag og Helgeland i nord.
Bordkvaliteter
Omsetningsmessig kan man operere med minst fem ulike sortimenter eller kvaliteter av bord, vesentlig sortert ut fra dimensjon i form av bordbredde, men hvor man foretok nedklassing og/ eller vraking dersom tørkesprekker, skader og feil var av betydning.
Sidebord var de bredeste og mest eksklusive bordene som gjerne gikk til finere snekring, til trapper, møbler og til likkister. Dimensjon breddemessig var minst 10’’. Var det særs grove materialer holdt de gjerne mer enn 12‘’ (30,5 cm). Mer vanlig bredde var 10’’ – 12’’ (25,4 – 30,5 cm).
alen fra 1615 var det eneste lovlige alnet ved kjøp og salg i Danmark-Norge.
Kjøpmannsbord var grove bord som ble anvendt til finere kledning, takskier, gulv, og til ulike typer snekkerlast. Dimensjon i bredde var 8’’–10’’ (20,3 – 25,4 cm).
Samfengte bord hadde nok flere og blandede formål, og ble benyttet særlig til kledning og til paneler og himling. Dimensjon i bredde var 6’’–8’’ (15,2–20,3 cm).
Utskotsbord var nok dels kantet, dels ukantet og gikk med særlig til sutak. Disse måtte på minste kant holde minst 4’’. (> 10 cm).
Honbord var de ytterste, ofte simpleste skalkene fra sagingen, og billigste vare. Også slike kunne med god sortering og kapp brukes til sutak (takhon) og lekter. Noe ble naturlig nok kappet til ved.
Ulike typer av bord ble i all hovedsak bestilt av kjøpmennene og solgt fra eiere av oppgangssager. Frakten var frem til 1880-årene vesentlig med jekter. Her på Vestlandet var det fra midten av 1500-tallet etter hvert mange hundre oppgangssager i drift5. Fra foto, regnskaper og litterære beskrivelser er det godtgjort at det foregikk en ikke ubetydelig tilførsel av bord til Vågen og Bergen. Hans H.H. Heiberg har bl.a. beskrevet hogst, driftsmetoder, saging, opplasting og jektefrakt fra Amble i Sogn og til Bergen, slik den foregikk helt frem til 1930-tallet5
Pris på materialer og sortimenter kunne nok variere en god del med etterspørsel og konjunkturer. Materialpriser man finner på kvitteringer og i regnskaper kan gi nyttig informasjon. Setter man samfengte bord til 1 var gjerne kjøpmannsbordene 1,5 gang prisen og sidebord 2–2,5 ganger så dyre i anskaffelse per tylft (12 bord). Utskotsbord lå nok prismessig på litt over halvparten av samfengte bord mens honbord var ned mot 1/3del av prisen på samfengte. Utover siste halvdel av 1800-tallet ble maskin-høvlet skurlast vanlig. Vi finner også at en god del gulv og paneler av slik «nyere» last har vært anvendt på Bryggen.
Ved istandsetting av bygningsmassen på Bryggen stiller Riksantikvaren opp krav i forhold til autentisitet og at vi i arbeidene skal forsøke å bevare så mye originalmateriale som mulig, egentlig å skifte ut så lite som mulig. Ellers er det et viktig prinsipp å erstatte «likt med likt». Det betyr at man prøver å identifisere hva slags type bord og kvaliteter som er benyttet, og vi forsøker å etterligne arbeidsmetodene som i sin tid ble anvendt. Er det oppgangsskårne materialer som er brukt i et gulv, kopierer vi eller supplerer vi med tilsvarende når nytt gulv legges. I mange år har Stiftelsen Bryggen kjøpt oppgangsskåret last fra saga i Herand, Jondal, en tibladet silke-sag.
4 Se web-artikler: Øyen 2024. Oppgangssagene i Europa – streiftog gjennom litteraturen. Del 1Øyen 2025. Oppgangssagene i Norge – streiftog gjennom litteraturen. Del 2. www.stiftelsenbryggen.no
5 Heiberg, H.H.H. 1987. Skogbruket på Amblegård. Årbok for Sogn 33, 6–25.
Figur 3. Oppgangssag og bordstabler. Skjorta, Breimsvatnet, Nordfjord. Ca. 1885. Foto: Knudsen v/Marcus, UiB.
HANSEATANE, DET LÅGTYSKE SPRÅKET
OG LUTHER-BIBELEN
GUNNSTEIN AKSELBERG
Hanseatene brukte det lågtyske språket I hansatida dominerte to variantar av det tyske språket i Tyskland. Det eine var lågtysk og det andre høgtysk. Me kallar desse to tyske språkvariantane for lågtysk og høgtysk av reint topografiske årsaker. Det lågtyske språket fanst i dei låge og flatlende områda ut mot Nordsjøen i vest, og i dei tilsvarande låge og flatlende områda i nord og aust mot Danmark og Austersjøen. Det høgtyske språket fanst derimot i Mellom- og Sør-Tyskland der topografien er kupert med åsar og fjell.
Språket til hanseatane på Bryggen i Bergen var lågtysk. Dette språket vert òg kalla lavtysk, nedertysk eller Niederdeutsch. Stundom vert også nemninga plattysk brukt. Hanseatane nytta lågtysk både som talespråk og som skriftspråk, med den skilnaden at det lågtyske skriftspråket til hanseatane ofte vert kalla Hansasprache. Med hanseatane vart det lågtyske språket spreidd til Skandinavia, til landa rundt Austersjøen og til England.
I dette store geografiske området fungerte lågtysk som eit lingua franca. Det vil seia at lågtysk vart eit ‘hjelpespråk’ eller ‘universalspråk’ i Nord-Europa og i Austersjø-området, på den måten at folk med ulike morsmål kunne kommunisera språkleg med kvarandre ved hjelp av lågtysk. Mange i dette området kjende til og kunne nytta lågtysk sjølv om dei ikkje hadde det som morsmål, på same måten som me nyttar engelsk i dag når me møter folk med for oss framande morsmål. I tillegg hadde store folkegrupper i Nord- og Mellom-Tyskland lågtysk som talemål. Kjennskapen til og kunnskapen om lågtysk hadde altså nær samanheng med handelsverksemda til hanseatane.
Lågtysk påverknad på norsk Lågtysk kom til å få stor innverknad på dei skandinaviske språka norsk, dansk og svensk. Ein reknar ofte grovt med at 30–40 prosent av norske daglegord har lågtysk opphav, som til dømes angst m. – mlt. angest, anxt; arbeid n. –mlt. arbe(i)t; bukse f.– mlt. buxe; frykt f. – mlt. vruchte; gaffel m. – mlt. gaffele; prata vb. – mlt.
praten; prenta vb. – mlt. prenten; reiskap m. – mlt. redtschap; slaktar m. – mlt. slachter; spikar m. –mlt. spiker; språk n. – mlt. sprake; tallerken m. –mlt. talloreken; tanke m. – mlt. danke og vilkår n. –mlt. wilkor.
Lågtysk og høgtysk i det tyske språkområdet Lågtysk hadde høg status i hansatida. Dette vart nytta som morsmål i store delar av NordTyskland og i dei vestlege delane av Tyskland sørover mot Nederland. Også nederlandsk er eit lågtysk språk. I dei midtre og sørlege delane av Tyskland nytta dei høgtysk eller Hochdeutsch. Det gjekk ei grense mellom det lågtyske og det høgtyske språkområdet nesten midt gjennom Tyskland. Lågtysk vart såleis nytta langt sørover mot sentrale delar av Tyskland.
Lågtysk som prestisje- og ‘standardspråk’ Fram til overgangen mellom 1500- og 1600-talet hadde lågtysk høg status, stor utbreiing og var sentralt som handelsspråk. Særleg hanseatene var med å gje det lågtyske språket status. Det var dette språket dei hadde med seg til Bergen og brukte på Bryggen. Hanseatane representerte ikkje berre vareimport, men og språimport.
Sentrum i det lågtyske språkområdet var Lübeck. På same måten som Lübeck var den sentrale byen i handelssambandet som me kallar Hansaforbundet, var Lübeck òg den sentrale byen i det lågtyske språkområdet. Det «pene» lågtyske talespråket i hansatida vart snakka i Lübeck, nettopp av di Lübeck var den sentrale handelsbyen og det administrative og økonomiske sentrumet i NordTyskland.
Utover på 1600-talet overtok derimot høgtysk meir og meir som skrift- og talespråk i NordTyskland og etter kvart i heile Tyskland. Parallelt med at høgtysken vann fram, miste lågtysken gradvis den store utbreiinga og den høge statusen som språket hadde hatt som handelsspråk, kulturspråk og som universelt kommunikasjonsspråk. Det var mange grunnar til denne innsnevringa av det lågtyske domenet, både materielle, økonomiske, kommunikative og religiøse.
Bugenhagenbibel/Lübecker Bibel (1533/34), tittelside, med den lågtyske teksten: De Biblie Die Vth Der Vthlegginge Doctoris Martini Luthers
Etter kvart miste hanseatane den dominerande handelsposisjonen sin i Vest- og Nord-Europa ved å verta utfordra og etter kvart utkonkurrert mellom anna av engelske og hollandske handelsinteresser og samanslutningar. Parallelt med denne utviklinga endra også funksjonen og statusen til det lågtyske språket seg.
Dessutan kom det høgttyske språket i det tyske språkområdet til å verta styrkt ved at Martin Luther valde høgtysk som bibelspråk til omsetjingane sine av Bibelen, som tok til med omsetjinga av Nytestamentet i 1522 og som vart fullført med heile Bibelen til høgtysk i 1534. Seinare kom Lutherbibelen i fleire høgtyske utgåver.
Høgtysken utkonkurrerer lågtysken gjennom Luthers bibelomsetjing
Luther ville at heile Bibelen skulle finnast i ei tysk omsetjing på eit skriftspråk som var lett tilgjengeleg for tyskspråklege lesarar og tilhøyrarar både med omsyn til ordval og setningsstruktur. Han valde å ta utgangspunkt det høgtyske kansellispråket som fanst i Meissen, men ved å gjera mest mogeleg smidig og lesarvenleg for den allmenne lesar.
Luther meinte at språket i Bibelen skulle vera slik at det ikkje var skriftspråket som skulle bestemma korleis ein skulle tala tysk, men det tyske skriftspråket skulle derimot reflektera talemålet til husmora heime, barna i gata og bonden på marka. Det var viktig at mottakaren forstod at ein snakka tysk til dei. Såleis var Luther på eit vis verdas fyrste sosiolingvist.
Med spreiinga av Luther-bibelen frå 1534 og seinare i nye utgåver, vart òg det høgtyske språket spreidd i det tyskspråkelege området. På lengre sikt tapte lågtysk på denne måten den posisjonen det hadde hatt då hanseatane stod på høgda av handelsdominansen sin i Nord- og Vest-Europa.
Den høgtyske bibelen til Martin Luther av 1534, og seinare utgåver av denne, kom til å få langtverkande språklege fylgjer, både som eit språkleg føredøme og som eit føredøme på ei «folkeleg» omsetjing av heile Bibelen.
Luther-bibelen parallelt på høgtysk og lågtysk Luther ville at bibelomsetjinga hans også skulle finnast i ei lågtysk utgåve, og ikkje berre i ei høgtysk, nettopp av di lågtysk vart snakka både i Nord-Tyskland og i sørlege delar av Danmark.
Luterbibelen (1534), tittelside, med den høgtyske teksten: Biblia, das ist, die gantze Heilige Schrifft Deudsch
Slik spela òg hanseatane ei viktig rolle for at Luther-bibelen kom på lågtysk. Målet til Luther var at «folket» skulle få Bibelen på sitt eige morsmål, og difor var det viktig at to tyskspråklege utgåver av Luther-bibelen låg føre samstundes. Me kan såleis seia at omsynet til dei med lågtysk som morsmål vart, språkleg prioriterte med Bugenhagenbibelen.
Ein av dei nære medarbeidarane til Luther, Johannes Bugenhagen, fekk oppdraget med å fullføra omsetjinga av Luther-bibelen til lågtysk. Bugenhagen hadde god kunnskap om og erfaring med lågtysk. Han hadde nær kontakt med dei lågtyske områda i nord, han var sjølv frå Pommeren og vart kalla Doktor Pomeranus, og han skreiv kyrkjeordinansar (‘lokal kyrkjelovgjeving’) på lågtysk for t.d. for Braunschweig (1528), Hamburg (1529), Lübeck (1531) og Pommern (1535).
Periodevis arbeidde Bugenhagen, som hadde stor arbeidskapasitet, parallelt både med å omsetja Bibelen til høgtysk og til lågtysk. Den lågtyske Luther-bibelen vart ferdig trykt 1. april 1534 i Lübeck, av boktrykkjaren Ludowich Dietz. Ofte vert den lågtyske Luther-bibelen kalla Lübeck-bibelen av di den den vart trykt i Lübeck, eller Bugenhagen-bibelen av di Bugenhagen hadde hatt ansvaret for denne utgåva. På tittelsida i Bugenhagen-bibelen står det på lågtysk: «De Biblie Die Vth Der Vthlegginge Doctoris Martini Luthers».
Den høgtyske Luther-bibelen vart ferdig trykt i Wittenberg, av boktrykkjaren Hans Lufft, i oktober 1534. På tittelsida til den høgtyske Lutherbibelen står det: «Biblia Das ist die gantze Heilige Schrifft».
På tittelsida til den lågtyske Luther-bibelen står årstalet 1533, men på kolofonsida har boktrykkjaren Dietz ført til 1534. Begge bibelutgåvene kom altså i 1534, men den lågtyske utgåva av Lutherbibelen kom eit halvt år før den høgtyske. Dette er eit tilhøve som sjeldan vert trekt fram og gjort noko stort nummer av, men kulturelt og språkpolitisk og det mykje viktig.
Den høgtyske og den lågtyske Luther-bibelen versus Christian IIIs danske bibel
For oss i Sandinavia er det interessant at sjølv om det er den høgtyske utgåva av Luther-bibelen som har sett varige spor i det tyske standard-
Luterbibelen (1534), tittelside, med den høgtyske teksten: Biblia, das ist, die gantze Heilige Schrifft Deudsch
språket, kom den lågtyske Luther-bibelen som Bugenhagen stod bak og som vart trykt i Lübeck, til å verta nytta som førebilete for den danske omsetjinga av Bibelen, Christian IIIs bibel, som kom i 1550, ikkje berre språkleg, men òg grafisk og typografisk. Dietz nytta mellom anna tresnitt frå den lågtyske bibelen som han hadde trykt i Lübeck (1534). Bibelen er illustrert av Erhard Altdorfer, bror til den den berømte Albrecht Altdorfer, ein samtidig til Albrecht Dürer og Martin Luther.
Bugenhagen-bibelen vart trykt i Lübeck av Ludowicko Dietz. Han hadde etablert seg i Rostock 1510 og sett i gang med boktrykkeri der, men han hadde oppretta ein trykkerifilial i Lübeck. Frå 1531 til 1534 budde Dietz i Lübeck og fekk såleis i oppgåve å trykkja den lågtyske Luther-bibelen, som var den fyrste komplette Luther-bibelen.
Denne lågtyske bibelutgåva, som er verdast fyrste eksemplar av heile Luther-bibelen, kom altså til å spela ei viktig rolle for Christian IIIs danske bibel som kom i 1550, både med omsyn til form og innhald. Christian IIIs bibel var den fyrste komplette Luther-bibelen på dansk, og då den skulle trykkjast, vart Ludowicko Dietz henta til København frå Lübeck. Dietz hadde eit mobilt trykkeri, noko som ikkje var uvanleg på denne tida, og som han kunne pakka saman for å transportera det med seg til København.
På tittelsida til den danske Luther-bibelen kom det til å stå: «Biblia Det er den gantske Hellige Scrifft».
Avslutning
Også i dag finst det høgtysk og lågtysk, både som talemål og som skriftmål i Tyskland. Det finst lågtyske dialektar i nord og vest, og høgtyske dialektar i sør. Grensene mellom dei lågtyske og høgtyske dialektane går i dag grovt sett der dei gjekk på hanseatane og på Martin Luther si tid. Det finst bøker, aviser, radio-og tv-sendingar på lågtysk, men høgtysken er det nasjonale skriftog talespråket og som dominerer innom alle samfunnsdomener.
Då Luther-bibelen kom på dansk i 1550, etter initiativ frå kong Christian III, og som vart kalla Christian IIIs bibel eller Reformasjonsbibelen, låg mellom anna den lågtyske bibelomsetjinga, Bugenhagen-bibelen av 1534, til grunn for omsetjinga – i tillegg til den høgtyske Lutherbibelen i ei utgåve frå 1545.
B. FRIELE & SØNNER AS
At Luther-bibelen kom på lågtysk i 1534 samstundes med at Luther-bibelen kom på høgtysk, styrkte domena til lågtyske språket til ut på 1600-talet, då det etter kvart vart utkonkurrert av høgtysk og miste den prominente posisjonen sin. Det er fleire grunnar til at Bibelen kom på lågtysk i 1534 og såleis på kort sikt styrkte det lågtyske språket, mellom anna takka vera hanseatane som nytta lågtysk og enno hadde stor økonomisk og kulturell makt. Dette skjøna Luther som den drivne politikaren han var.
Reformasjonsbibelen vart folkebibelen i Danmark-Norge i lang tid. Det lågtyske språket til hanseatane har såleis, i alle fall indirekte, sett sine spor i det danske bibelspråket gjennom Christian IIIs bibel, ei omsetjing som kom til å prega det danske-norske skriftmålet i fleire hundre år og såleis også den norske bokmålstradisjonen.
Referanse Schröder, Ingrid 1991: Die Bugenhagenbibel. Untersuchungen zur Übersetzung und Textgeschichte des Pentateuchs. Mitteldeutsche Forschungen 105 Köln–Weimar–Wien: Böhlau Verlag.
Bryggen 19
Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge.
Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.
Velkommen!
VIL TREKKE STUDENTENE TIL BRYGGEN
Årets traineeprogram ved Bryggen i Bergen er ved veis ende. Traineene har vært med på en reise inn i verdensarven i Bergen og fått kjennskap til de ulike aktørene som sammen utgjør mosaikken i det som i dag er Bryggen. Nå ønsker de å gjøre Bryggen til en sosial arena for studenter.
MAX RESAR • ÅRETS STIP/MENTOR FOR VERDENSARVINGENE
Bryggen for studenter
Traineene Lillian Time (24), Gustav Seglsten (21), Anna Blikom Vollan (19), Marlon Ulven (22), Astrid Linnea Vigebo (22) og Ingvild
Feragen Sæther (24) har oppholdt seg én måned på Bryggen i Bergen gjennom traineeprogrammet Verdensarvinger. Der fikk de i oppgave å svare på Årets utfordring: «Hvordan utvikle det lokale eierskapet til verdensarven ved Bryggen, og gjøre Bryggen relevant for et ungt publikum –i tråd med verdensarvkonvensjonen?». Oppholdet ble avsluttet med at traineene fikk presentere sitt sluttprodukt: «Bryggen for studenter». Planen er basert på en rekke innspill fra lokale studenter, så vel som større aktører i Bergen, og kommer som et resultat av de erfaringene traineene har gjort seg gjennom oppholdet.
«Å tiltrekke unge studenter er viktig fordi denne gruppen utgjør en såpass stor del av Bergens befolkning. Det kan også få positive ringvirkninger ved at studentene tar med seg venner og
familie. Slik vil besøksgruppen utvides, og det lokale eierskapet styrkes. Det vil legge grunnlaget for et fremtidig engasjement for Bryggen, som vi ser som viktig for å sikre dette verdensarvstedet i fremtiden.», sier trainee Astrid Linnea Vigebo og viser til at det bor 40.000 studenter i Bergen.
Traineene fikk et innblikk i hvordan restaurere etter tradisjonell byggeskikk.
Utforsking til vanns og en bølge av inntrykk
Traineene har i løpet av oppholdet hospitert hos fire ulike aktører på Bryggen. Programmet startet hos det Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, og de fikk eget kontor på Hetlandloftet. Dette er kunstneren Audun Hetlands tidligere atelier og ligger midt i hjertet av Bryggen. Den første uken kom som en bølge av nye inntrykk på traineene, der de prøvde å innhente så mye informasjon som mulig. Traineene utforsket Gamle Bergen og Fiskerimuseet i full fres via båten Beffen – en Bergensk institusjon. Det ble også omvisning i det som i fremtiden vil være det nye Hanseatiske Museum. Omvisningen ga traineene et innblikk i hvordan restaureringsarbeid skjer ved de historiske bryggegårdene,
Verdensarvinger på Bryggen: Marlon Ulven (22), Ingvild Feragen Sæther (24), Astrid Linnea Vigebo (22), Lillian Time (24), Gustav Seglsten (21) og Anna Blikom Vollan (19).
og hvordan dette arbeidet må balanseres opp mot museumsfaglige hensyn og krav til universell utforming. Ved jubileumsmarkeringen ved Schøtstuene i slutten av uken deltok traineene som museumsverter i gjennomføringen av arrangementet.
– Bryggen er mye mer enn det man ser fra fasaden
Bryggens Venner var vertskap når traineene tok fatt på uke 2. Denne uken begynte traineenes tanker å ta form! Uken startet med et minneverdig besøk hos verdens kanskje minste museum, Thetamuseet. Krigsmuseet forteller noen av Bryggens mindre kjente historier. I tillegg var lingvisten Gunnstein Akselberg på besøk og holdt foredrag om Landsloven, som i år er 750 år gammel. Det ble også tid til å utforske, og i møte med ulike miljøer på Bryggen fikk traineene mange gode innspill til arbeidet.
«Det var spennende å oppdage at det var så mye forskjellig. Bryggen er mye mer enn det man ser fra fasaden. Jeg synes særlig butikkene lenger inn på Bryggen, drevet av lokale kunstnerne, føltes veldig knyttet til stedet. Ved å snakke med de ulike aktørene på Bryggen fikk jeg et inntrykk av at Bryggen har et sterkt miljø, både til hverandre og til plassen. Det tror jeg er veldig fint, både for det lokale eierskapet og for Bryggen som helhet!» sier trainee Anna Blikom Vollan.
Arkeologisk dypdykk og teatervandring Bryggens Museum var ansvarlige for traineenes tredje uke. Uken bestod i stor grad av ulike museums- og magasinbesøk. Slik fikk de et innblikk i hvordan de arkeologiske funnene fra Bryggen vil bli bevart i fremtiden.
«Det var veldig interessant å se alle arkeologiens faser: Fra utgraving til forsking, formidling og forvaltning. Arkiv- og magasinarbeid representerer en viktig del av arkeologien, som folk flest i mindre grad forbinder med dette faget.», sier trainee Lillian Time som til daglig studerer arkeologi ved UiB.
På dette tidspunktet var traineene godt i gang med forslaget sitt og sanket informasjon hos de ulike aktører i Bergen. Traineene ville utforske muligheten for å skape større arrangementer på Bryggen, og nå fikk de brynet seg på hvordan dette kan la seg gjennomføre i et vernet verdensarvområde. Med omvisning i Håkonshallen og Rosenkrantztårnet fikk traineene se hvordan man kan balansere museumsdrift og større arrangementer i historiske bygg. Dette var til stor inspirasjon for arbeidet deres, og med uken ble de også sikrere på sine mål. I tillegg fikk traineene følge teatervandringen, Helt Konge,
Anna Blikom Vollan (19) på runde hos aktørene på Bryggen.
Lillian Time (24) i magasinet til Universitetsmuseet i Bergen.
hvor de fikk se teater brukt som formidlingsverktøy i markeringen av Landslovsjubileet i år. Dette ga dem større innblikk i hvordan historie kan formidles ved hjelp av kreative verktøy.
– Tradisjonshåndverkere er mine fremtidige drømmekollegaer
Stiftelsen Bryggen er er den største gårdeieren på Bryggen og var vertskap når traineene gikk inn fjerde og siste uke av programmet. Her fikk traineene en avveksling fra prosjektarbeidet, og prøvd seg på restaureringsarbeid på det antikvariske verkstedet på Bryggen. Ved dette verkstedet går tradisjonshåndverk og istandsettelsesarbeid hånd i hånd med arkivering og utprøving av gamle håndverkstradisjoner. I motsetning til mange andre byggeprosjekter har håndverkerne ved det antikvariske verkstedet i større mulighet til å fundere og eksperimentere med ulike former for byggeskikk.
«Man får ikke nok opplevelser som dette på studiet! Jeg syntes det var fint å komme i kontakt med noen av fagfeltene man faktisk skal jobbe med. Tradisjonshåndverkere er mine fremtidige drømmekollegaer, fordi man får ingen bra arkitektur uten bra håndverk i bunn!», sier trainee Marlon Ulven som til daglig studerer arktiktur ved AHO i Oslo.
Årets utfordring
Parallelt med den opplevelsesbaserte delen av programmet har traineene jobbet i tett samspill med mentor Anders Dahlberg for å utvikle sitt svar på Årets Utfordring. De har jobbet med å identifisere utfordringer på Bryggen og med å komme opp med løsninger som kan svare på disse utfordringene. Traineene bestemte seg tidlig for at de ville fokusere mer på studenter i Bergen, ettersom de så et stort potensial i denne gruppen – hele 40.000 av Bergens totalt 300.000 innbyggere er studenter. Gruppen favner bredt, men gjennom målrettede arrangementer søker traineene å engasjere ulike deler av studentmassen gjennom et årshjul med aktiviteter. Aktivitetene foregår i hovedsak utenfor turistsesongen og skal bidra til å skape langsiktig engasjement hos studentene.
Traineene i arbeid med Årets Utfordring sammen med mentor Anders Dahlberg.
Hva nå?
Traineeprogrammet endte med en storslagen presentasjon på Universitetsmuseet ved UiB. Her la traineene frem sitt endelige forslag, Bryggen for studenter. Nå er programmet over for traineene her i Bergen. For traineene her i Bergen er svaret på Årets Utfordring nå levert –nå vil det være opp til aktørene ved Bryggen å realisere løsningen som er lagt fram. Vi håper at Bryggen i fremtiden kommer til å kry av studenter!
Marlon Ulven (22) på verkstedet til Stiftelsen Bryggen.
DÅ SVARTEDAUDEN KOM MED EIT SKIP
TIL BJØRGVIN I 1349
Bryggen i Bergen er mest kjend for bygningane, hanseatane og fisken. Desse emna veit me nokså mykje om, fyrst og fremst av di dei finst omtala i rekneskap og arkiv, og fordi me kan kan måla dei kvantitativt mellom anna i lengde, volum og vekt ved å studera arkeologiske utgravingar og eldre bygningsrestar, og ved å studera bygningane som vart reiste etter brannen i 1702. Like eins veit me ein god del om det lågtyske skriftspråket som vart nytta i handel og administrasjon, særleg av det tyske kontoret på Bryggen, mellom anna på grunnlag av dei hanseatiske protokollane og arkiva, som finst i Lübeck. Det finst forresten mengder av ugjorde forskingsoppgåver av dette lågtysk-språklege materialet frå Bryggen.
GUNNSTEIN AKSELBERG
Mykje mindre veit me om sjukdomar, sosiale tilhøve, mentale tilhøve, maktutøving, tru og om kulturell kompetanse som lesekunne og skrivekunne på Bryggen – både mellom tyskarar, mellom bergensarar og mellom nordmenn elles. Desse tilhøva, som er av meir kvalitativ karakter, må me tolka oss fram til ved mellom anna å studera dei materielle kjeldene som finst, og ved å nytta allmenne sosiale og psykologiske modellar og tilnærmingar. Og dessutan ved hjelp av medisinsk sjukdomslære og kunnskap om spreiing av epidimiar og pandemiar gjennom historia
Også litterære framstillingar kan vera med å formidla eit allment, om ikkje nødvendigvis eit empirisk korrekt, innblikk i korleis samfunna på Bryggen har fungert sosialt, mentalt og emosjonelt i mellomalderen. I opningskapitlet til boka Fred, der Garborg skildrar landskap og busetjing i karrige kystlandskap på Vestlandet, har han avslutningsvis med formuleringa: «i desse Heimane bur Folke.»
Det har det òg gjort i husa på Bryggen i Bergen og i dei nærliggjande bydelane i Hansa-tida: Det har budd og arbeidd folk i desse husa. Nyare litterære framstillingar av livet på Bryggen kan vera ein måte å få innblikk i livet til nordmenn og hanseater på Bryggen i mellomalderen.
Forfattaren Torill Thorstad Hauger (1943–2014) er ein av dei som har levd seg inn i livet på Bryggen under tilhøva som rådde der under svartedauden, i barne- og ungdomsboka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (1980).
Gjennom den eine hovudpersonen i boka, den unge guten Bjart, får me eit levande inntrykk av korleis det kunne vera på Bryggen i mellomalderen. Og ikkje minst får me eit innblikk i korleis det kunne vera der når svartedauden kom til Bergen og tok til å herja på Bryggen.
Thorstad Hauger fortel om korleis det var då Bjart fyrste gongen kom til Bjørgvin, 10 år gamal, med eit skip nordfrå saman med morfaren Bjørgulf. Inntrykket var overveldande: «De seilte forbi kongsgarden med den mektige «Pesten i trappa», teikning av Theodor Kittelesen (1894–95)
steinhallen som Håkon den gamle hadde reist, og inn mot rekken av tjærebredde hus og brygger. Det var så tett med lasteskuter og kogger på havna at de knapt fikk plass til å fortøye sitt eget skip. Det første han merket til byen var lukten. Det stinket gjennomtrengende av det gjørmete muddervannet som skvulpet og surklet langs bryggepålene. Lukten av harsk tran og råtten fisk rev i nesa. Og da de kom opp på bryggene, så han at det lå dynger med søppel og avfall over alt: fiskehoder og bein og stinkende, råttent lær. Over dyngene svermet mengder av blåsvarte fluer, og når det raslet i søppelet, stakk det frem fete rotter som pilte som blanke lyn langs husnovene. Han ble kvalm og holdt på å kaste opp.»
Komen inn byen vart han overvelda av store bygningar, rike framande personar i fragerike klede og med framandt språk:
«På begge sider, både oppover og nedover stretet, lå det staselige garder og verksteder; og over de lave tømmerhusene ruvet veldige steinkirker, med tårn så høye at de vokste like inn i himmelen. Bjart bøyde hodet bakover å så opp mot de to mektige tårnene på Mariakirken.»
Og det yrande folkelivet tok mest pusten frå han:
«På Stretet var der enda mer ståk og tummel enn i de trange veitene. Ikke engang i drømme hadde han forstilt seg at det fantest så mange folk i Bjørgvin. Det svirret av rop og snakk i ørene hans, og det flimret for øynene når stadig nye ansikter og skikkelser hastet forbi. Nesten alle bar noe i hendene sine: tønner og dunker og sekker med varer; tjenestejentene bar vann fra brønnene, bøndene førte kløvhester inn til torget: det klapret og smalt i trebrolegningen når de drog forbi – gutter og jenter smatt mellom bena på de voksne og bar på kurver med mat fra bodene eller fisk frå bryggene. Bare den tette, grå klyngen av folk utenfor kirkemurene holdt seg i ro. De klumpet seg sammen som frosne fugler og rakte ut tiggerstaven til folk som gikk forbi.»
Elles er Bjart svært oppteken av dei tyske handelsmennene:
«Helt siden han kom til Bjørgvin hadde Bjart vært spent på å se tyskerne. Tyskerne har erobret Bjørgvin, hadde han hørt folk si. Ikke med ild og sverd, men med korn og malt og sterkt øl. Han skjønte ikke helt hva som mentes med det; men han visste at når bøndene skulle ha med seg noen tønner korn i bytte med varene sine, klaget de på kornprisene og de tyske kjøpmennene.
Nå fikk han se med egne øyne at tyskerne tjente godt på handelen her i Bjørgvin. Det stod en gruppe menn litt nedenfor gullsmedbodene; de snakket et rart og fremmed språk, og de var så fint kledd at Bjart til å begynne med trodde de var konger og hertuger alle sammen. De hadde pelsbremmede hatter og lange kjortler i strålende farger. Noen av dem hadde også gylne sverd spent i beltet.»
Dessutan får Bjart oppleva handverket garving av skinn og skomakaryrket:
«Bjart fulgte etter, helt til de kom til en stor samling tømmerhus rundt en gardsplass. Det var Vågsbotten, en av de aller største gardene i Bjørgvin. Bjart forstod at det var her skomakerne holdt til. Rundt om løp unge gutter og jenter som bar på dampende kar og kjeler, og det luktet stramt av harskt fett og dyrehuder og hønsemøkk til garvingen. Halvferdige leister hang under takbjelkene, og i den store gluggen ut mot stretet var det stilt ut ferdige skinnsko og støvler. Overalt svirret det av fremmede tungemål og gebrokkent norsk.»
Mellomalderhusa på Bryggen var verken tempererte eller helsuge:
«Han sov på et gissent loft der det var altfor varmt om sommeren, og så kaldt at han nesten frøs fast til veggen om vinteren. Og han var sikker på at alle loppene i Bjørgvin hadde samlet seg i sengehalmen hans. Lukten av hønsemøkk og garvet skinn hang igjen i klærne, og nesten alltid var han gjennomtrett i kroppen når kvelden led på.»
Illustrasjon av pest frå 1411
Offer for svartedauden vert gravlagde i Tournai, Belgia (1353)
«Han ble aldri lei av livet på bryggene. Det hendte han og Simon [...] drog på rottejakt der nede, mellom korntønnene i lagerrommene.»
Bjart får òg innblikk i korleis unge jenter vert utnytta seksuelt:
Men enda mer spennende var det innover mot skytningene om kvelden. Det var ofte bråk og uro når de rike kjøpmennene og prestene i Bjørgvin spilte terningkast om penger. I skytningene holdt det også til en rekke muntre jenter om ble kaldt «putur». Til å begynne med kunne han ikke skjønne hva slags arbeid disse kvinnene hadde, som sov om dagen og holdt seg oppe hele natten lang, og som kledde seg så underlig med nakne skuldre og flagrende hår. Nå var han blitt fire år eldre, og skjønte at det var noen av byens mange skjøger.»
I tillegg til å gje eit kulturhistorisk bilete av aktivitetar knytte til Bryggen i kvardag og fest, er det svartedaudens inntog på Bryggen som overtek framstillinga av livet på Bryggen, hjå forfattaren.
«Hos kledeshandlerne var alle plutselig blitt syke. Både mestre og svenner lå i feberørske og snakket i vilske [...]. Det var rart at så mange ble syke på en gang. Underlig var det. Men snart fikk han vite sammenhengen. Da han nærmet seg bryggene, ble han møtt av høye rop. Folk kom løpende fra alle kanter. Som en flokk forskremte dyr tumlet de om hverandre mellom husene. Midt i menneskemylderet traff han på en av læreguttene hos skjoldmakeren. «Hva har hendt? Er det brann i byen?» Gutten var andpusten. «Noe mye verre». «Men si meg hva som har hendt!». Guttens øyne var store og skremte. «De engelske kjøpmennene førte døden i laste sin!». «Snakk da jeg forstår deg!». «Det er pest i byen!». Bjart rykket til. Det rant iskaldt nedover ryggen hans. «Det kom et skip til byen i går ved middagsleite. Noen av folkene om bord var døde, og da lossingen kom i gang, døde enda flere av skipsfolkene. Kjøpmennene på bryggene forsøkte å stoppe dem som var igjen fra å komme i viet jord. Og så tok de med seg de syke opp til klostrene.»
Slik sig alvoret og redsla sakte, men sikkert inn medvitet til Bjart: «Fiender og overfallsmenn kunne en verge seg mot. Men ikke pesten. Den raste lik en ild som fater i knusktørt gras. Den som ble pestsyk var dømt til pine og død.»
Snart er heile bymiljøet prega den dystre stemninga knytt til pest og død:
«Klokkene tok til å ringe i Bjørgvin. De tunge malmklokkene slo sine klangfulle slag i Mariakirken. Det kimte og tonet i kirkeklokkene. Luften ble fylt av mørke, klagende toner.»
Etter kvart spreier sjukdom og død seg i heile samfunnet. Byen vert lagd død: «Gennom streter og almenninger gikk munkene og bar på enkle, sammenspikrede trekister. Hele dagen gikk de slik, med subbende føtter og med en tonløs salme på de skjelvende leppene. Alt liv i byen var lammet. Det var som en knokkelhånd hadde grepet om kaupangen. Langsom ble det tomt i verksteder og handelsboder. Der ble stille på bryggene».
Pesten hadde kome med eit skip, ein kogge, til Bergen:
«Det var en engelsk kogge – det kunne han se på utformingen av skipet og på fargene på vimpelen i masta. Skipet ség langsomt inn mot bryggene mens sola farget det mørke havspeilet med striper av rødt og gull. Det var nesten helt stille på Vågen. Stille og lummert, med svake krusninger på vannet».
Til slutt døyr også pestkipet:
«Se skipet», lød en stemme der nede. «Se dødens skip!». Og de som stod nede ved sjøbuene skygget for øynene mot den lave kveldssola. Der ute lå det engelske skipet som hadde seilt inn Vågen. Nå var det i ferd med å synke. Det var ikke et eneste levende menneske om bord. Men bort fra skipet svermet en mengde brune rotter. De smatt som lodne skygger».
Men om dødsskipet var borte, tok ikkje herjingane til pesten slutt:
«Drepsotten raste over byen. Den spredte seg som en stor og vill brann fra hus til hus. Snart ble det vanlig å se folk falle om i veiter og almenninger. De lå der med blåsvarte ansikt og ropte ut sin nød mot himmelen, helt til feber toktene befridde dem for den siste pine.»
Forfattaren Torill Thorstad Hauger let ei fortelling med utgangspunkt i sagnet om Jostedalsrypa, ramma inn skildringa av og innlevinga i livet på Bryggen under svartedauden, der ungguten Bjart er den eine hovudpersonen. Jostedalsrypa er hovudpersonen i den fyrste hovuddelen av boka, og Bjart i den andre hovuddelen der me får dei innlevande skildringane frå Bryggen under svartedauden. I den tredje hovuddelen av boka møtest Bjart og Jostedalsrypa, og her vert dei begge hovudpersonar. Men det er ein annan historie.
Torill Thorstad Hauger høyrer til dei forfattarne som på førehand har sett seg godt inn i dei historiske periodane som ho skriv om i bøkene sine. Ho studerte etnologi, folkeminne og nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, og ho jobba i fleire år (1970–75) ved Oldsaksamlinga ved Historisk Museum i Oslo. Ved museet var ho ansvarleg for fleire utstillingar om vikingtida. Dei fleste bøkene hennar er for barn og ungdom. Ho skriv om forskjellige historiske periodar, men er særleg oppteken av vikingtida. Denne interessa har resultert i bøkene Røvet av vikinger,
Flukten fra vikingene, Sigurd Drakedreperen, Tord Illugeson og Ravnejenta.
Boka Det kom eit skip til Bjørgvin i 1349 er eit godt eksempel på korleis skjønnlitteratur kan gje eit historisk innblikk i livet på Bryggen i Bergen under svartedauden som empiriske og kvantitative framstillingar vil ha vanskar med å skildra.
Referanse
Thorstad Hauger, Torill 1980: Det kom et skip til Bjørgvin i 1349. Oslo: Gyldendal.
ygg g g
HVA ER GRASROTANDELEN?
Br yggen trenger din grasrotandel!
HVA ER GRASROTANDELEN?
Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, k du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner. Norsk Tipping vil da overf eller din premie.
Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Br yggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.
HVORDAN GÅR JEG FRAM?
HVORDAN GÅR JEG FRAM?
Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde
Br yggens Venner
Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Br yggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær På denne måten hjelper du oss å bevare Br yggen som et velholdt og levende kulturområde
Br yggens Venner
TIRPITZ OG BRYGGEN
GUNNSTEIN AKSELBERG
Bryggen, Theta og Tirpitz
Den 12. november i 2024 var det 70 år sidan det tyske slagskipet «Tirpitz» – etter omfattande rekognoseringar, fleire åttak frå bombefly og ei intens jakt frå dei allierte gjennom fleire ti-år –vart endeleg uskadeleggjort og senka ved Håkøya utanfor Tromsø – den 12. november 1944. Ved Håkøya hadde skipet lege sterkt skadd og vore sett ut av spel etter eit angrep frå miniubåtar i september 1943, medan det låg i Kåfjorden utanfor Alta. «Tirpitz» og den tyske ishavsflåten hadde base i Kåfjorden frå våren 1943. Tidleg i starten av den omfattande jakta på «Tirpitz» som operativt skip, kom Theta-gruppa – som var knytt til Bryggen i Bergen – til å spela ei viktig rolle.
Theta-gruppa
Theta-gruppa var ei motstandsgruppe på Bryggen i Bergen under andre verdskrigen. Gruppa hadde som hovudoppgåve å jakta på rørslene til dei tyske styrkane, men gruppa var berre aktiv i ein nokså kort periode, frå desember 1941 til juni 1942. Metoden som Theta-gruppa nytta var i all hovudsak illegal radiokommunikasjon med dei allierte. Nokre gonger var medlemene av gruppa involverte i sabotasjeoppdrag.
Siktemålet til Theta-gruppa var først og fremst å få kontakt med dei norske styresmaktene i England. På grunnlag av denne informasjonsinnhentinga kunne dei allierte halda fram kampen mot den tyske okkupasjonsmakta bak deira eigne liner. I tillegg til å ha eit effektivt funksjonelt teknisk utstyr, var det naudsynt for Theta-gruppa å ha ein opphaldstad som var godt løynd for tyskarane. Dei fekk tilgang til eit skjult lokale på Bryggen som var svært vanskeleg å oppdaga. Mor til ein av medlemene i Theta-gruppa
eigde 50 % av Enhjørningsgården på Bryggen, så der fekk gruppa eit lokale. Dette rommet utgjer i dag Thetamuséet. Teknisk utstyr og opplæring fekk Theta-gruppa frå England. Straks radioutstyret var på plass på Bryggen, og grunnopplæringa var gjennomførd, starta informasjonsutvekslinga med dei allierte i England.
Ei av dei store store bragdene til Theta-gruppa var å skaffa informasjon om lokaliseringa til «Tirpitz», som dei allierte ein kortare periode hadde mista fullstendig kontakten med i jakta på skipet i byrjinga av 1942. Meldinga om posisjonen til «Tirpitz» vart send til London. For dei allierte var det avgjerande til ei kvar tid og ha detaljert informasjon om posisjonen til det digre tyske slagskipet.
Tirpitz og Bismarck
«Tirpitz» var det største slagskipet til den tyske Kriegsmarine, og det var søsterskipet til slagskipet «Bismarck», som var noko mindre. Desse to skipa var dei største slagskipa som har vorte bygde av ei europeisk stormakt.
«Bismarck», som vart bygt i Hamburg, hadde ei deplacementvekt på 41 700 tonn. Mannskap utgjorde 2 200 personar, lengda var 251 meter og toppfarten over 30 knop. «Bismarck» hadde åtte 38-centimeter-kanoner med ei rekkjevidde på 35 000 meter og 81 mindre kanoner, for det meste antiluftvern. Kjølstrekking var 1. juli 1936, skipet vart sjøsett 14. februar 1939 og det var operativt frå 20. august 1940. «Bismarck» vart senka 27. mai 1941, men det er noko uklart korleis dette skjedde. Kan henda var også tyskarar ei medverkande årsak til forliset. Slagskipet «Bismarck» var kalla opp etter den tyske kanslaren Otto von Bismarck (1815–1898), som har fått æra av å «samla» Tyskland (1871).
«Tirpitz» vart bygt i Wilhelmhafen og vog over 50 000 tonn med full last. Skipet hadde 2608 mann om bord, det var 251 meter langt, like langt som «Bismarck», og toppfarten var 30,8 knop. Det var kjølstrekking 2. november 1936, skipet vart sjøsett 1. april 1939 og det var operativt frå 25. februar 1941. Den 12. november 1944 vart altså «Tirpitz» endeleg senka ved Håkøya utanfor Tromsø. Slagskipet «Tirpitz» var oppattkalla etter
Tirpitz kamuflert i Fættenfjorden
den tyske marineministeren og storadmiralen
Alfred Freiherr von Tirpitz (1849–1930).
Desse to skipa laga konstant hovudverk for dei allierte, heilt frå 1936 då kjølane vart strekte på krigsmarineverfta i respektive Hamburg og Wilhelmshafen til dei vart senka. Då «Bismarck» vart sett ut av spel i mai 1941, vart «Tirpitz» att åleine, men likevel framleis eit konstant trugsmål for det allierte. Noko som kosta dei allierte mykje bry, tid, midlar og omfattande etterretning.
Tirpitz – ei stendig plage for Churchill og dei allierte
«Tirpitz», det største slagskipet til den tyske Kriegsmarine under andre verdskrigen, skapte stor frykt hjå dei allierte styrkane. «Tirpitz» var eit enormt skip, og Winston Churchill skal ha kalla skipet for «The Beast». Churchill skal dessutan ha sagt at «om vi klarer å senke «Tirpitz», så har vi vunnet halve krigen». «Tirpitz» var for Churhill eit hovudtrugsmål mot alliert skipsfart, og difor sette dei allierte alt inn på å senka skipet.
Den 25. januar 1942 sende Winston Churchill eit notat til den britiske generalen Lord Ismay med denne teksten: «Å ødelegge eller bare å skade dette fartøy ville på dette tidspunkt være sjøkrigens største bedrift. Ikke noe annet mål kan sammenlignes med det […] Den sjøstrategiske situasjon hele verden over
Tirpitz i Ofotfjorden ved Bogen
ville endres, og herredømmet til sjøs ville være vunnet tilbake […] Hele krigens strategi knytter seg i denne tid til dette fartøy, som holder fire ganger så mange britiske slagskip lammet, for ikke å snakke om de to nye amerikanske slagskip som blir holdt tilbake i Atlanterhavet. Jeg betrakter saken som av aller høyeste viktighet og betydning. Jeg kommer til å nevne den i kabinettet i morgen, og den må over veies i detalj i forsvarskomiteens møte tirsdag kveld.»
Den britiske marinen ville hausten 1943 senka «Tirpitz», som då låg og truga langs Finnmarkskysten. Skipet låg der som eit trugsmål mot konvoiane som England og USA sende til sine allierte i Sovjet med naudsynt krigsmateriell. Dessutan låg «Tirpitz» der for å verna nordflanken. Tyskland var heilt avhengig av metall frå Kirkenes og Nikkelverket i Petsamo, og trong difor vern. Hitler trudde òg at den allierte invasjonen skulle koma via Noreg. Ein stor del av den engelske tonnasje var såleis bunden opp i Atlanterhavet, ein tonnasje som ellers kunne ha vore brukt i Stillehavet, Middelhavet eller i Det indiske havet.
Den brokete soga til Tirpitz
• Krigsmarineverftet i Wilhelmshafen
Heilt frå «fødselen av» var «Tirpitz» eit ynda bombemål for dei allierte. Britiske bombefly gjekk ofte til åttak på hamna i Wilhelmshafen medan «Tirpitz» vart bygt der. Ingen av bombene trefte skipet då det var under bygging, men luftåttaka seinka ferdigstillinga. Etter at skipet var operativt frå 25. februar 1941, vart «Tirpitz» sendt på prøvetokter i Austersjøen.
• Tysk-baltisk flåte
Prøvetoktene viste seg å vera tilfredsstillande. «Tirpitz» vart stasjonert i Kiel og heldt fram med prøvetokter i Austersjøen. Medan «Tirpitz» var stasjonert i Kiel gjekk Tyskland til åttak på Sovjetunionen, og det vart difor oppretta ein mellombels tysk-baltisk flåte for å hindra at den sovjetiske flåten i Leningrad skulle mobilisera og prøva å koma seg ut frå Austersjøen. Her vart «Tirpitz» flaggskipet i ein skvadron som var sett saman av fleire kryssarar, destroyerar, flotar og minesveiparar, som patruljerte utanfor Åland. Etter dette oppdraget var «Tirpitz» framleis stasjonert i Kiel og tok opp att øvingstoktene, no mellom anna prøveskyting med kanonbatteria om bord.
Samstundes held Royal Air Force (RAF) fram med misslukka bombetokter mot hamna i Kiel for å ramma «Tirpitz».
• «Tirpitz» stasjonert i Noreg
Storadmiral Erich Raeder som var sjef for den tyske Kriegsmarine foreslo i november 1941 at «Tirpitz» skulle stasjonerast i Noreg, langs norskekysten og i fjordane der. Då kunne skipet angripa konvoiane som var på veg til Sovjet, binda opp den britiske flåten og elles avskrekka ein eventuell alliert invasjon i Noreg. Dei britiske kommandoraida på norskekysten, som for eksempel Måløy-raidet, var ei viktig årsak til ei slik stasjonering av «Tirpitz». Hitler gav sitt samtykke. Til dette oppdraget vart gjort ein del modifikasjonar på «Tirpitz», til dømes styrking av luftvernbatteriet om bord på båten.
•Den «hemmelege» ferda frå Wilhelmshafen til Noreg Den 10. januar 1942 vart “Tirpitz” erklært klar for oppdrag i Noreg. Ein valde då ei anna seglingsrute frå Kiel og Austersjøen: 12. januar 1942 segla «Tirpitz» gjennom Kielerkanalen. To dagar seinare, 14. januar, forlet skipet djupt hemmeleg Wilhelmshaven med Trondheim som mål – under jagareskorte og i tåke. Sjansen for å bli oppdaga var nokså liten. Dårleg vêr i England hindra RAF i å gå på vengene. Dei allierte miste kontakten med «Tirpitz», og i det britiske admiralitet vart det såleis tendens til panikk. Engelsk mennene hadde for lengst knekt den tyske sjømilitære koden, men no segla «Tirpitz» heilt utan å kunne identifiserast med radioutstyr. Dermed var altså skipet «forsvunne».
• Registering av «Tirpitz» og Theta-melding til London
Skipet kom seg ‘usett’ nord til Norskekysten, men på Hurtigruta er det ein skipsgut som oppdagar det svære slagskipet. Han får varsla det illegale nettverket. Informasjon om farleia til skipet hamnar til slutt hjå Theta-gruppa, som då er i stand til å senda melding til London om at skipet er oppdaga og kvar det ligg.
Skipet var då kome til Trondheimsfjorden og låg
for anker i den smale fjordarmen Fættenfjorden. Først den 17. januar, etter at skipet hadde kome til Noreg, vart admiral John Tovey, øverstkommanderande for den britiske «Home Fleet» (flåte i den britiske marinen som opererte i Storbritannias territorialfarvatn) kjend med aktivitetane til «Tirpitz». Britisk luftrekognosering hadde den 16, januar lokalisert «Tirpitz» i Trondheim. «Tirpitz» vart så forflytta til Fættenfjorden like nord-aust for Trondheim.
• Kamuflering
Skipparen hadde hatt ei umenneskeleg oppgåve med å få ankra det svære skipet og lagt det til i altfor smale og små omgjevnader. Skipet måtte dessutan kamuflerast. Til dette arbeidet trongst hjelp av okkuperte nordmenn. Nordmennene var verken særleg ivrige eller engasjerte, noko ein kan Iesa om i skippsloggen. Kapteinen var mykje frustrert; nordmenne var altfor trege og gjorde mykje dårleg arbeid med å kamuflere skipet.
Når London får melding om kvar «Tirpitz» er, gjer det etterretninga i stand til å følgja skipet og ha kontroll på det til ei kvar tid. Meldinga frå Theta-gruppa er altså heilt avgjerande. Likevel skulle det gå to år til før engelskmennene fekk senka «Tirpitz» utanfor Tromsø.
Konklusjon
Soga til «Tirpitz» frå Fættenfjorden i januar 1942 til skipet vart endeleg uskadeleggjort og senka ved Håkøya utanfor Tromsø i november 1944, er komplisert og dramatisk med stendige luftangrep frå RAF og stendige reparasjonar for å få skipet til å fungera for eiga maskina. Dette er dramatikk på høgste nivå. Og i dette store dramaet var det at Theta-gruppa i Bergen bidrog med viktig informasjon til dei allierte. Informasjon som var med å endra skjebnen til slagskipet «Tirpitz» – og dermed òg den vidare gangen til krigshandlingane i Nord-Atlanteren.
Tirpitz under angrep av Royal Airforce (RAF) 19. april 1944
Tirpitz til venstre i biletet ved den siste fortøyinga utanfor Håkøya
BYBANESAKEN – SER VI LYS I TUNNELEN ELLER KAN BANEN IGJEN SPORE AV?
ÅRSMELDING 2024 FRA BRYGGENGRUPPEN
Året 2024 har vært en berg- og dalbane, men der vi ved inngangen til 2025
fortsatt ser gode tegn til at en tunnelløsning kan bli en realitet. Bryggengruppen har i 2024 hatt syv møter og har systematisk jobbet med ulike faglige spørsmål. Hovedspørsmålet dette året har vært om byrådet ville få initiert en tunnelutredning som har den nødvendige tillit og som bergenserne og alle partier kan støtte opp om fremover?
JANICKE RUNSHAUG FOSS • LEDER
Tunnelutredning for bybane mot Åsane –oppstart av arbeidet
Et viktig fundament i samarbeidsavtalen/Klosterhagen-erklæringen var at det skulle legges frem en ny tunnelutredning for bybanen gjennom sentrum. Dialog mellom Bryggengruppen og posisjonspolitikerne var godt etablert mot slutten av 2023, og 8. januar var det første møtet mellom tunnelforkjemperne og politikerne i posisjon. Møtet var initiert av Bergen Sentrum 2050.
Den 20. februar inviterte Høyre og posisjonspolitikerne til Seminar om bybanetunnel for å hente mer kunnskap om tunnelløsning for bybane mot Åsane. Tema var bl.a. teknisk gjennomførbarhet, innspill vedrørende traseløsning, innspill fra næringslivet, fjellkvalitet, reisetid og Lørenbanen. Salen på Radisson Blue var fullsatt, og seminaret avsluttet med panelsamtale med politikerne. Fra Bryggengruppen hadde både Tore Johan Smidt og Frode Arnesen innlegg der de pekte på at en tunnelløsning var fullt ut mulig.
KS2 – Ekstern kvalitetssikring
I juni 2023 hadde Samferdselsdepartementet gitt klarsignal for oppstart av ekstern kvalitetssikring (KS2) av reguleringsplan for dagløsningen – vedtatt 31.05.23. Vestland fylkeskommune var opp-
Både Frode Arnesen (til venstre) og Tore Johan Smidt hadde innlegg på Høyre og posisjonspolitikernes Seminar om bybanetunnel.
dragsgiver og Holte Consulting AS fikk oppdraget. Målet var å ha en rapport ferdig til februar 2024. For å sikre at også Holte Consulting AS var kjent med at prosjektet var beheftet med mangler og stor usikkerhet, hadde Bryggengruppen dialog med både Vestland fylkeskommune og Holte Consulting AS, og der det ble pekt på en rekke problemstillinger det burde sees spesielt på. Den 15. mars forelå KS2 rapporten, der middelalderbyen Bergen, arkeologi og Bryggen nærmest var oversett eller bare omtalt med standardformuleringer. Rapporten «godkjente» planen, men den kom med en rekke forslag til endringer og større
1 Bryggengruppen er en arbeidsgruppe nedsatt av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen for å arbeide mot bybane over Bryggen. Gruppen bestod i desember 2024 av direktør for Stiftelsen Bryggen, Bernt-Håvard Øyen, Janicke Runshaug Foss, leder av Bryggengruppen og styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Gudrun Mathisen, leder av fagutvalg i Stiftelsen Bryggen og tidligere fylkesplansjef/klimasjef i Hordaland fylkeskommune, Ståle Eeg Nielsen, tidligere h.r.advokat, Arne Skivenes, historiker og tidligere byarkivar i Bergen kommune, Geir Atle Ersland, professor i historie ved UiB, med hanseatisk historie og byhistorie som spesialfelt, Frode Arnesen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Unni Hagen, seniorrådgiver, sivilingeniør i bergteknikk, Tore Johan Smidt, sivilingeniør i bygg og anleggsteknikk og Peter Brandt, mediekontakt. Torstein Dahle gikk ut av gruppen etter kommunevalget i 2023, og er assosiert medlem. Deltakerne i Bryggengruppen arbeider pro bono.
kutt. Dette ville få store konsekvenser for den vedtatte planen, en plan som støttespillerne nærmest oppfattet som «gryteklar».
Byråd Christine Kahrs og innspillmøte
Byråd Christine Kahrs inviterte til innspillmøte for tilleggsutredning tunnel 16. april.
Formålet med møtet var at interesserte og berørte aktører kunne komme med sine innspill til hva tilleggsutredningen skulle inneholde, ulike perspektiver på hva som burde utredes og hvilke kriterier det er viktig å ivareta i en slik utredning. Byråden var tydelig på at det skulle arbeides for mest mulig kostnadseffektive løsninger.
Janicke Runshaug Foss hadde innlegg på vegne av Stiftelsen Bryggen og pekte på at det også var viktige kriterier å ivareta før en utredning ble satt i gang, da i forhold til mandat, organisering og hvem som utfører arbeidet. Det ble pekt på at en utredning:
• Må ha tillit både av posisjon/opposisjon og bergenserne. De involverte må ha et reelt ønske om å komme i mål med å få realisert en bybane til Åsane så snart som mulig
• Arbeidet må utføres av personer med nøytrale briller, uten bindinger og som fokuserer på løsninger heller enn på problemstillinger
• Det må etableres referansegruppe med fagpersoner med solid kompetanse på tunnel
Og til selve utredningen:
• Sikre bruk og videreutvikling av verdensarv-
stedet Bryggen, sikre bygningene og Bryggens buffersone, sikre de fremragende universelle verdiene (OUV)
• Ha realistiske og oppdaterte kostnader for begge alternativene – innbefattet forventede samfunnsøkonomiske konsekvenser
• Sikre frigjøring av viktig areal i Bergens trange historiske sentrum for gående og syklende – ivareta «Gåbyen» Bergen (KPAmantra)
• Gi beboerne i Åsane et snarlig, bedre, raskere, mer driftssikkert og fremtidsrettet kollektivtilbud enn i dag
• Sikre færrest mulig ulykker, trafikale problemer og unngå blandet trafikk
• Være koordinert med Statens Vegvesen (SVV) mht. trafikale løsninger og fremdrift for oppgradering Fløyfjellstunnelen
• Være koordinert med BaneNor mht. bruk av Jernbanetunnelen
• Ha god dekningsgrad og flatedekning – sett i relasjon til antall beboere og arbeidsplasser, terrengprofil og i rimelig gåavstand
• Ivareta turisme og turistenes opplevelse av Bryggen og Bergens historie
• Muliggjøre målet Bergen har hatt i mer enn tretti år – dvs. fjerne gjennomgangstrafikken over Bryggen
Christine Kahrs inviterer til innspillsmøte.
Janicke Runshaug Foss pekte bl.a. på at mandat for utredningen, tillit til organisering og hvem som utfører arbeidet, var viktig for å lykkes med arbeidet.
Frode Arnesen hadde innlegg på vegne av Bryggengruppen og pekte på at både Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen det siste tiåret hadde kjempet med kulturvernfaglige argumenter for å unngå dagløsning for bybane over Bryggen. Bryggengruppen hadde imidlertid sett seg nødt til å også synliggjøre og utrede tunnelalternativer til en dagløsning. Gruppen har knyttet til seg anleggsteknisk og ingeniørgeologisk kompetanse, og alle gruppens beregninger tyder på at kostnadene ved å bygge banen i tunell er vesentlig lavere enn ved å legge banen i dagen over Torget og langs Bryggen. Det må sees spesielt på om tunelldrivingen kan foregå fra Jernbanetunnelen som munner ut ved Bontelabo. Fristilling og gjenbruk av Jernbanetunnelen vil ha stor påvirkning på linjeføring for en tunell mellom Sentrum og Sandviken.
Frode Arnesen pekte bl.a. på at ulykkesrisiko for bane i tunnel må veies mot ulykkesrisiko ved bane i et tett beferdet område.
Frode Arnesen pekte bl.a. på at:
• Beregninger av kostnader og byggetid må utføres etter dagens beste praksis
• Påvirkning av eiendommer og beboere i byggetiden må kartlegges
• Forskjell mellom de to alternativene mht. støy og vibrasjoner ved drift av banen, spesielt i sentrum, må belyses
• I en driftsfase må kostnader ved drift av stopp under bakken vurderes opp mot
vedlikehold og drift av utendørs bane og ledningsanlegg
• Ulykkesrisiko for bane i tunnel må veies mot ulykkesrisiko ved bane i et tett beferdet område
Det eksisterer allerede et stort antall tuneller og dype byggegroper på strekningen Bergen Sentrum – Amalie Skrams vei, og kunnskap om disse er nyttig i det videre arbeid.
Arne Skivenes fra Bryggengruppen stilte spørsmålet «Hva skal vi sammenligne en tunnelløsning med?» Han tok utgangspunkt i byrådslederens utsagn om at vi ikke vet hva som ligger i lagene på Bryggen og konsekvensene av dette.
Han viste at bybanetraséen ikke er planlagt over stabil steingrunn, men fyllmasse fra brannstrøket 1916, at massene delvis er kulturlag som ikke er stabile og at grunnen fremdeles synker. Det kreves nye kalkyler og nye undersøkelser før vi vet hva dagløsningen koster.
Innspillmøtet var nyttig for både politikerne og de som kom med innspill, og salen på Radisson Blue var fullsatt.
Byråd Kahrs – Tilleggsvurderinger tunnelalternativ 16.05.2024 sendte byråd for byutvikling sak om «Tilleggsvurderinger tunnelalternativ» som sak til byrådet der byråden skisserte organisering, økonomi, tentativ tidsplan etc.
I tilleggsutredningen skulle det utarbeides anslag for kostnadene for tunnelalternativ, slik at de antatte kostnader kan sammenlignes med Bryggenalternativet, men med sammenlignbare kriterier. Det skulle også utarbeides en analyse for de samfunnsøkonomiske ulempene av perioden med anleggsdrift, både for dag- og tunnelalternativ, i henhold til statlig rundskriv for samfunnsøkonomisk analyse.
Byråden skulle selv lede arbeidet som et prosjekt i byrådsavdeling for byutvikling, organisert gjennom kommunaldirektørens stab. Tentativ fremdriftsplan var at Tilleggsutredningen skulle legges frem for bystyret høsten 2025.
Tiden gikk, og frem til høsten 2024 forelå det ulike forslag til løsninger. Krav om batteridrift medførte krav om vendespor, og Bergen kommune mente å løse det ved å legge bybanetrasé i Strandgaten, Chr. Michelsens gate,
Teatergaten og Komediebakken, før den går videre mot Dokken. Kostnadene ved vendespor ble derved skjult og «overflyttet» til et annet prosjekt, noe Bryggengruppen påpekte var direkte feil.
Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036 ble lagt frem 22. mars. Den satte bybane til Åsane på vent. Fylkesordfører Jon Askeland hasteinnkalte til ekstraordinært møte i fylkesutvalget i Vestland fylke, og sendte 8.april notat til Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortinget der det bl.a. ble pekt på mulighet for å starte arbeidet i fra Eidsvåg til Åsane. Dette for å sikre midler tidlig i NTP og egen prosjektorganisasjon. Det kom ingen penger til bybaneutbygging i NTP da saken ble behandlet 19.juni. I Bergen ble det arbeidet febrilsk for å legge skylden på det sittende byråd og støttepartiene. At Bybanen til Åsane ikke kom inn på Nasjonal Transportplan, var ingen overraskelse. Det var klart allerede 6. juni året før, da samferdselsministeren kontant avviste den reguleringsplanen som bystyret i Bergen hadde vedtatt. Våren 2024 kom det frem at kostnadene for dagløsningen fra Kaigaten til Sandviken hadde økt betydelig, og planer om i første omgang å bygge bane til Sandviken ble lansert. Dette ville føre til betydelig utsettelse før bybanen kunne komme seg videre til Åsanei beste fall i 2043! Forslaget ble av mange oppfattet som et «panisk trekk», kun for å sementere Bryggenalternativet.
10.4.24 behandlet bystyret planforslaget (kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen Vest). Plan- og bygningsetatens forslag om at traséen gjennom sentrum til Dokken og Laksevåg skulle inngå i den fortsatte arealplanlegging, fikk ikke tilslutning. Følgelig er det ikke lenger mulig å «skjule» kostnadene ved snusløyfe.
Både Bergen kommune og Vestland fylke så de store utfordringene ved at prosjektet stoppet opp, og at en kunne miste verdifull kompetanse og ikke ha mulighet til å holde ansatte i arbeid.
Kompromissløsningen – kan det løse den gordiske knute?
Fylkeskommunaldirektør Rune Haugsdal og leder av Bergenslisten Trond Tystad «hadde snakket sammen», og 9. august kunne det innkalles til pressekonferanse der den såkalte «kompromissløsningen» ble presentert. Både
Kompromissløsningen – kan det løse den gordiske knute Fylkeskommunaldirektør Rune Haugsdal og leder av Bergenslisten sammen», og 9. august kunne det innkalles til pressekonferanse «kompromissløsningen» ble presentert. Både posisjon i uttrykte et sterkt og reelt ønske om sikre videre utbygging samarbeid.
posisjon i Bergen kommune og Fylkeskommunen uttrykte et sterkt og reelt ønske om sikre videre utbygging av bybanen til Åsane gjennom tett samarbeid.
I stedet for å la bybanen gå langs Bryggen og over Torget, vil traséen gå en sløyfe forbi gamle Brannstasjon, Allehelgensgate og inn i tunnel ved Bergen Katedralskole/Heggebakken.
Underjordisk stopp i Øvregaten sløyfes. Plassering av tunnel i riktig høyde og avstand fra vernede områder reduserer grunnvanns- utfordringene betydelig. Det planlegges et stopp i området rundt Sverresborg, noe som også gir god tilgang til Koengen og området på Fjellsiden.
I stedet over Brannstasjon, ved
Underjordisk Plassering vernede utfordringene stopp også Fjellsiden. Det stoppet kan
Det er ikke noe som tyder på at kompromissløsningen fører sentrum sett i relasjon til dagløsningen. Trafikkplan sentrum gjennomgangstrafikk over Bryggen Med kompromissløsningen bybane til Åsane da Bryggen kan være reservevei ved opp Fløyfjellstunnel. Med foreslåtte kompromissløsning kan kommune som regulerer, mens Vestland fylke prosjekterer. ta, og mange innså at dette kunne være en akseptabel løsning. politikere ønsker bybane til Åsane.
Det uforholdsmessig dyre underjordiske stoppet ved Sandviken kirke utgår, og traséen kan da legges i Sjøgaten gjennom Sandviken.
Det er ikke noe som tyder på at kompromissløsningen fører til vesentlige endringer mht. Trafikkplan sentrum sett i relasjon til dagløsningen. Trafikkplan sentrum skisserer løsninger for å fjerne gjennomgangstrafikk over Bryggen. Med kompromissløsningen er det sågar lettere å realisere bybane til Åsane da Bryggen kan være reservevei ved oppgradering/bygging av forlenget Fløyfjellstunnel. Med foreslåtte kompromissløsning kan en gå direkte til regulering. Det er Bergen kommune som regulerer, mens
Vestland fylke prosjekterer. Så godt som samtlige aktører måtte gi og ta, og mange innså at dette kunne være en akseptabel løsning. Det store flertall av bergensere og politikere ønsker bybane til Åsane.
Blålys ble satt på, og både i Bergen kommune og Vestland fylke ble det arbeidet iherdig med å forankre forslaget og utarbeide en avtale som kunne godkjennes. Det klarte de, og kompromissløsningen ble enstemmig godkjent både i Bergen bystyre og Vestland fylke 2. oktober. På enkelte punkter var vedtakene forskjellige, men forskjellen har neppe stor betydning.
2. oktober 2024 ble Kompromissløsningen godkjent i både Bergen bystyre og Vestland fylke.
Bryggengruppen vil gi honnør til Rune Haugsdal, Trond Tystad og politikerne som fulgte opp både i Vestland fylke og Bergen kommune. Flere partier kunne nå gå for det standpunkt de hadde før Bryggen ble en brikke i et politisk spill. Fylkesdirektøren mener selve byggearbeidet kan starte i 2027. Den politiske kostnaden ved å velte prosjektet er stor.
Klage på bystyrevedtak – retur og ny frist Hastemomentet hadde ført til flere feil og mangler i dokumenttilfanget ved bystyrets behandling av reguleringsplan 31.05. 2023. Klagesaken måtte derfor behandles på nytt, og ny dato for klage ble satt til 4.11.23, dvs. etter at nytt byråd var konstituert. Og klager var det mange av. Bergen kommune sendte klagene 18.01.2024 til Statsforvalter uten at byråden/byrådet var informert, noe som førte til at kommunen måtte be om å få to av sakene i retur for politisk behandling. Det gjaldt – Delstrekning 1 Kaigaten –Sandbrogaten samt Fløyfjellstunnelen – Riggog anleggsområde.
Fristen suspenderes så lenge klagen behandles,
og valget var å ta klagene til følge eller be om ytterligere utredninger. Loven setter krav til behandling av klagene, og det er en juridisk utfordring. Arbeidet med å avklare videre behandling tar tid.
Før saken skulle til bystyret hadde Bryggengruppen 26. november møte med posisjonspolitikerne i Utvalg for miljø og utvikling (UMBY) for å presentere notatet tiltenkt Bergen kommune og diskutere hva som var strategisk riktig i forhold til klagebehandlingen i og med at det nå skulle arbeides med kompromissløsningen. Det var et godt og nyttig møte.
Fra Bryggengruppens møte med leder i UMBY, Chris Jørgen Rødland og posisjonspolitikerne i UMBY 26.11.2024.
Det var enighet om at Bryggens Venner/ Stiftelsen Bryggen burde holde sin muntlige presentasjon for UMBY 28. november, og at UMBY foretok det vedtak de mente var riktigst for saken.
Ståle Eeg Nielsen holder muntlig innlegg for UMBY i forbindelse med klagebehandlingen.
Utvalg for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 05.12.2024 sak 431/24 og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre sitt planvedtak for DS1 i møtet 31.05.2023 sak 161/23 opprettholdes.
Klagene tas ikke til følge. Vedtaket ble fulgt av en merknad;
«Ved denne klagebehandlingen er det tydelig at når det gjelder temaene sikkerhet, havnivåstigning og konsekvenser for næringsliv, i tråd med byrådens sak, er dette temaer og hensyn som ved realisering av bybane uansett trasé må ivaretas.»
I og med at det er gjort vedtak om å arbeide med Kompromissløsningen, kan det være riktig å ikke kreve ytterligere utredninger. Merknadene ansees imidlertid som viktige og relevante, bl.a. i relasjon til det økende antall ulykker og nyere rapporter om havnivåstigning.
Medias rolle, podkasten Bybanebedraget og sosiale medier
Både Bergensavisen (BA) og Bergens Tidende (BT) har i 2024 moderert seg og har vist støtte til kompromissforslaget. Det har også viktige aktører som Monica Mæland (Bergen Næringsråd) og politisk redaktør i Bergensavisen Sølve Rydland, som 2. oktober skriver i BA 2: «Det politiske ansvaret kvilar aller mest på fylkesordførar Jon Askeland (Sp) og byrådsleiar Christine Meyer (H). Dei må no visa at tunnelplanane dei saman jobba fram i sommar, er meir enn nok eit luftslott i den bergenske bybanedebatten. Det vert eit rimeleg spektakulært mageplask om dei ikkje lykkast.»
Bryggengruppen mener at podkasten til Torstein Dahle «Bybanebedraget» har vært viktig for å få frem ulike synspunkter og vinklinger på bybanesaken. Podkastene «Bybanebedraget» har vært distribuert på Bryggens Venners Facebook-side (mer enn 9 600 følgere), en side som er viktig for å skape engasjement.
Det er nå tid for handling og tett oppfølging Det er fortsatt de som ønsker seg tilbake til dagløsningen over Bryggen eller som ikke ønsker bybane til Åsane i det hele tatt. En kompromissløsning er mest sannsynlig den eneste løsningen som sikrer ro i Bergen og bybane til Åsane i vår tid. Skal ikke bybanesaken nok en gang spore av, må våre politikere nå sikre fremdrift og holde en fast og stødig hånd på rattet.
Bryggengruppen er overbevist om at en kompromissløsning med tunnel vil være kostnadseffektiv og at man med tunnel bak sentrum bedre vil kunne ivareta Bryggen som verdenskulturminne.
Kompetansen på tunnel i Norge og i Bergen er stor. Bryggengruppen ser det mer som et spørsmål om hva våre politikere og byråkrater virkelig vil. For å si det med Piet Hein:
Ting man gjerne vil er fjerne
Ting man vil, når man til Thi at ville er den lille smule mer enn gjerne ville
Aktive og engasjerte deltakere i Bryggengruppen.
Fra høyre: Frode Arnesen, Unni Hagen, Geir Atle Ersland, Arne
Skivenes, Janicke Runshaug Foss, Peter Brandt, Gudrun Mathisen, Tore Johan Smidt, Ståle Eeg Nielsen og assosiert medlem Torstein Dahle. Bernt-Håvard Øyen var ikke til stede da bildet ble tatt.
ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2024
I 2024 har Bryggens Venner hatt et rimelig hektisk år med god møtevirksomhet, besøk av Verdensarvingene, heldags seminar, et spennende sommermøte i Frescohallen og det tradisjonelle og meget verdsatte Julemøtet.
Fremdeles er «Verdens kulturarvsted Bryggen», et av Norges fremste og godt bevarte middelalderkultur-sted og turistmål, med 2,1 mill. besøkende for 2024.
Blant medlemmer og styret er det både engasjement og entusiasme for arbeidet med: «Å bevare Bryggen for fremtiden!»
De politiske «vandringene» vedrørende Bybanen er kommet inn i et nytt og spennende «spor». Ny og realistisk behandling av Bybanen i tunnel bak Bryggen vil bli behandlet i 2025.
«Bryggen-gruppen» – ledet av Janicke Runshaug Foss – har også i 2024 jobbet mye, for å få alle involverte til å forstå viktigheten av å ta vare på vårt unike «Bryggen».
En ny og spennende «happening» var å ha 6 Verdensarvinger + pluss leder Max - på besøk i 4 uker i mai/juni, i regi av Norsk Verdensarv. Deres hovedoppgave var å studere hvordan yngre generasjoner kan bli mer bevisst på Verdensarv generelt og Bryggen i spesielt. De avla en glimrende rapport i slutten av juni. Denne blir tatt med i vårt videre arbeid, bl a angående verving av nye medlemmer.
Aktiviteter for medlemmene i 2023:
Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter:
1. Medlemstur: Tur til Bremen/Bremerhaven 22.–26. april. Vi hadde med vår egen ekspert, professor i historie og medlem av BV, Geir Atle Ersland, som guide og gjorde turen til en ekstra opplevelse. Dette ble en meget vellykket tur, godt planlagt og ledet av vår nestleder i styre Jan H Sunde. Mang spennende opplevelser knyttet hanseatenes aktiviteter i byene og området rundt. En minneverdig og fenomenal tur for de som var med.
I 2025 gikk turen til Holland og fem hansabyer og i 2026 blir det tur til Visby og Gotland.
2. Årsmøte/medlemsmøte, 12. juni ble avholdt i salen «Vågen» på Radisson Blu Bryggen. Det var fremmøtt 53 medlemmer, som er normal for et årsmøte.
Vi medlemsmøte etter Årsmøtet. Kåseri ved Trond Tystad: «Hva Bryggen har betydd for meg». Dette ble en spennende og meget interessant å høre om en bypolitikers oppfatning av fortid og nåtid, samt hvordan det kan tenkes at Bryggen kan se ut for fremtidige generasjoner.
3. Sommermøtet i Frescohallen, 95 fremmøtte til det, som i ettertid ble et litt spesielt møte. Forfatter og skribent Erling Gjelsvik skulle holde foredrag om «Da Bergen var BYEN!» Lydkvaliteten i salen var fullstendig uakseptabel, parallelt med at det var ca 100 amerikanske turister i andre del av den store hallen. Foredraget ble avbrutt og utsatt til høsten, som «Bli kjent med din Brygge»-møte. Vi hadde en stor og meget innholdsrik frukt kurv m/ champagne til utlodning, den innbragt mer enn dobbelt av kostnaden og ble vunnet av Janicke – vel fortjent!
4. Høstmøtet 16. oktober, ble utsatt grunnet tett opp til vårt seminar og nettopp avholdt «Bli kjent [….]-møte, samt laber påmelding. Fulltegnet da det ble holdt i januar 2025.
5. Julemøte: Julemøtet 04.12.2022. Vi starter med konsert i Mariakirken, kantor Karstein Askeland spilte vakkert orgel, Biskopshavn Korskole sang nydelige sanger for oss. Vårt kjære styremedlem dr. prof. em. Gunnstein Akselberg kåserte om «Ord og Uttrykk i Guds hus». En god og herlig stund. Vi fortsatte i Kongesalen på Radisson Blu Hotel Bryggen, med orientering fra styreleder Petter og Quiz laget av vår quizmesterinne Hanne Sofie Greve. Takk til henne.
Julekåseri ved vårt varastyremedlem Gunvor Rasmussen, forfatter, illustratør og nærings-
drivende på Bryggen. Et lunt og trivelig innslag, som falt i meget «god jord» hos alle til stede.
Tradisjonen tro avsluttet vi med utlodning, med romslige gevinster av mange slag og god kvalitet/verdi.
Andre møter:
I september ble Nordic World Heritage Conference 2024 arrangert i Finland. Grunnet SB sine begrensede midler reiste ingen verken fra SB eller BV.
Fagrådet
Bryggens Venner er med i «Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen». Det har vært flere møter ilpa året. Vi er ikke helt fornøyde med slik det fungerer og har gitt uttrykk for det. Det har vært avgitt en evalueringsrapport, som var rimelig verdiløs, den ga ikke uttrykk for hvilke mål vi har hatt eller hvilke resultater oppnådd ila de 6 årene denne forvaltningsmodellen har eksistert! Mangler også konkrete forslag til endring/forbedring.
Andre medlemsaktiviteter for Bryggens Venners medlemmer har vært:
• «Bli kjent med din Brygge» ble avholdt:
o 12. januar – «Bryggen før Hanseatene» v/konservator/museumpedagog Knut Høiaas, Stiftelsen Bryggens Museum/Bymuseet..
o 19. februar – «Slaget på Vågen» v/ universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge, Universitetsbiblioteket.
o 20. mars – «Skomakerne og Skostredet» v/prof. dr. Geir Atle Ersland, UiB.
o 17. april – «Fortiden og Bergensere» v/ professor Morten Hammerborg, HVL
o 14. juni – Sommeravslutning i Frescohallen. Foredrag avbrutt pga dårlig lydkvalitet.
o 16. oktober – «Tørrfisk, tran og flaggermus –om brev og hjemsedler fra finnegården» v/kunsthistoriker Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.
Vår avtale med Den Nasjonale Scene hadde 2024 følgende forestillinger for våre medlemmer:
• 03. april Menn som ingen treng.
• 06. april Melancholiault
• 18. april Dødsdansen
• 26. og 27. april Det e’ hardt å være bitch
• 20. mai Mesteren og Margarita
• 05. september I vårt sted
• 14. oktober Kvit, norsk mann
• 16. oktober Heksejakt
• 24. oktober Nokon kjem til å kome
• 13. november Glade dager
• 09. desember Julekort fra Engen
Det vestnorske teateret:
• 30. jan. og 01. feb. Politi!
• 27. april og 02. mai E16 – Dødsvegen
Annet:
• «Koren-Wiberg-Seminar» 31. november –7 flotte innlegg, ledet av Petter.
• «Jul på Bryggen» - i regi av styremedlem Gunvor og godt hjulpet av RG23
Styremøter og andre viktige saker.
Det har vært avholdt 7 styremøter i 2024, samt diverse digitale og telefoniske samtaler/møter. Styreleder er med i Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen, sammen med Riksantikvaren, Fylkeskonservator, Byantikvar, direktør for Bymuseene, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Private Gårdeiere, reiselivsdirektøren. Sekretær er Verdens-arvkoordinator Hege Bakke-Alisøy.
Rådet har hatt noen møter – også på Teams –med hovedvekt på «Forvaltningsplan» og «Handlingsplaner». Det er underlig at ikke
Bybanen har vært tema?
Videre er styreleder Petter A. Visted styremedlemmer i Stiftelsen Bryggen og nestleder i Stiftelsen Bryggens Museum.
Bybanen: Vår tidligere styreleder Janicke
Runshaug Foss leder arbeidet i Bryggengruppen. Se egen sak.
Året 2024 var et ubetinget endrings-år for regulering av bybanetrasé gjennom sentrum.
Både Bystyret og Fylkestinget gikk inn for utredning av realistisk tunnel-løsning etter det såkalte kompromiss alternativet. Vi er betingete optimister for en tunnel bak Bryggen.
Ressurgruppen2023 – RG23 – er en liten «gjeng» med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig er utsending av Årboken, «Jul på Bryggen», returer av årbøker grunnet manglende info om endret adresse, purringer, verving, loddsalg og mye mer.
Vi inviterer gjerne medlemmer til å melde seg som frivillige bidragytere – Vi har det kjekt!
Bryggens Venner samarbeider med mange både
på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland, men også Den Nasjonale Scene, Det Vestnorske Teater, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festningsmuseum, Bergen Kommune, Vestland Fylkeskommune m. fl.
Bedriftene på Bryggen. I 2024 har vi hatt noe samarbeid med bedriftene og butikkene. Spesielt i forhold til «Jul på Bryggen» og andre arrangements. Det er ønskelig å samles mer og felles opplegg til alles fordel.
Styrerepresentasjoner:
Bryggens Venners styreleder Petter A. Visted sitter som styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Stiftelsen Fjelberg Prestegård, og er nestleder i Bryggens Museum.
Oppnevnt av Bryggens Venner i Stiftelsen Bryggens styre er tidligere styreleder Janicke Runshaug Foss og dagens styreleder Petter A. Visted.
Regnskap og budsjett:
Som venneforening er vår økonomi rimelig god. For 2024 har vi et overskudd på kr 107.991,-, mot budsjettert kr 34.000,-. Hovedårsaken til dette ligger i vårt Fond. Vår egenkapital per 31.12.2024 er på kr 1.533.678,-.
Budsjettet for 2025 er lagt opp til en nøktern økning i inntektene og kostnadsnivå som i 2024. Dette gir et budsjettmessig resultat på kr 30.000,-.
Verving- Det er hyggelig å få nye medlemmer, men dessverre faller mange av, mest grunnet alder. Det er strevsomt å fylle disse tomrommene og få nye, så her trenger vi all den hjelp våre medlemmer kan bistå med. NB! NB! Hvis hver og én skaffet ett nytt medlem blir vi veldig glade.
Medlemskontingent:
Årsmøtet i Bryggens Venner økte kontingenten i 2020 til kr 300,- per år, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig medlemskap koster nå kr 3.000,00.
Theta-muséet:
Norges minste og mest ukjente museum – vårt motstandsmuseum i Enhjørningsgården.
Styret i Bryggens Venner
Fra venstre: Mona K. Johannessen, Petter A. Visted (styreleder), Torill Haukenes, Gunnstein Akselberg, Jan H. Sunde (nestleder). Varamedlemmene Gunvor Rasmussen og Gerhard A. Runshaug var ikke til stede.
Ungdommer sendte meldinger – 1941–42 – til England om tyske bevegelser. Vi samarbeider med Forsvarsmuseet om bl a skoleklasser – noe over 600 besøkende.
Guidene vår her gjør et glimrende arbeid og i særdeleshet vår nestor Rolf B. Rødberg (90+), det hele administreres av vår adm.-koordinator Rita B. Larsen og nestleder Jan H. Sunde.
Kommunikasjon:
Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook, eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er viktig for god forståelse av vårt arbeid og bidrag for våre medlemmer.
Grasrotandel:
Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrotandel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker spill fra Norsk Tipping. I 2024 ga dette oss kr 51.000-. Slike bidrag ønsker vi flere av og oppfordrer alle til å bruke oss, når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd, eller lignende.
Årbok 2024:
Koordinator for Årboken 2024 er nestleder i styret, Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og
har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere.
Vi takker:
Spesielt våre annonsører, som gir oss muligheten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen Kommune, og andre Fond og Stiftelser, som bidrar. Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Verdensarvstedet Bryggen, medlemmene og Bergen. En stor takk til alle som har bidratt med stoff! Tusen Takk!
Medlemmer:
Det viktigste for å «Ta vare på Bryggen for fremtiden» er våre kjære medlemmer i Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dere, som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere bidrar til det viktige arbeidet vi er engasjert i!
Derfor oppfordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt medlem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap.
Bergen, februar 2025
Styret i Bryggens Venner
Petter A. Visted
Styreleder
ÅRSREGNSKAP 2024
VENNER
Kostnader
BALANSE 2023 2024
Eiendeler
Driftsmidler/fordringer 16 767 15 367
Bankinnskudd 99 970 198 486
Kortsiktige finansinvesteringer
Eiendeler
Gjeld og egenkapital
Kortsiktig gjeld og avsetninger
Egenkapital
Øremerket egenkapital
Årets overskudd/underskudd
049
Bryggen i Bergen, 30.04. 2025
Petter A. Visted Jan H. Sunde Styreleder Nestleder
Gunnstein Akselberg Torill Haukenes Mona K. Johannesen Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Med forbehold om årsmøtets godkjenning
ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGENS
STYRE FOR 2024
Stiftelsen Bryggen er eier, lokal forvalter og passer på 42 fredede bygninger tilhørende Verdenskulturminnnet Bryggen. Hovedformålet med vår forvaltning er å ivareta Bryggens strukturer og bygningsmasse samt å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden
Virksomhet og drift
Stiftelsen Bryggen sitt arbeid med istandsetting, forvaltning, drift, vedlikehold og brannvern har vært omfattende siste år. Hovedaktiviteten har vært istandsettingsarbeidet i Jakobsfjorden 6a og 6b der man i 2024 vesentlig har jobbet med å få på plass laft og bygningselementer i 1 etasje og deler av 2. etasje. Beklageligvis ble de tildelte rammer over post 79 Riksantikvaren til Bryggen og istandsettingsprosjektene i 2024 tatt så mye ned at prosjektet måtte gå i sparebluss. Vi så i annet halvår ikke annen utvei enn at en flere av våre tømrere og tradisjonshåndverkere måtte leies ut til andre offentlig finansierte kulturminnevernprosjekter. Dette har vært lite heldig for framdriften i prosjektene.
Jevnlig vedlikehold av bygningsmassen utgjør en viktig del av Stiftelsens arbeid. I 2024 har det vært foretatt vedlikehold. ettersyn, skifte av passasje-dekke, ulike reparasjoner, malingsarbeider etc. Hovedprosjektene ift. maling var Næsshuset i Bellgården, gjennomslagsbygning 2e i Søndre Bredsgården samt den østvendte gavlveggen i Bredsgårdens bygning 1f. Det er utført store arbeider på fornying av sprinkler i bygningsmassen, i 2024 ble eldre sprinkler (fra 1963–64) i bygning 6d og 6e totalt fornyet.
Stiftelsen Bryggen samarbeider med de øvrige gårdeiere på Bryggen om sikkerhetsforanstaltninger i Bryggen Sikkerhetsråd. Vi utfører vaktmestertjenester og drifter fellesarealer på Bryggen i tillegg til overvåkning av porter, drift av sprinkleranlegg etc. Det inngår også en del arbeid som Stiftelsen tar på seg eller administrerer på vegne av de andre gårdeierne, bl.a. årlig takkontroll.
Informasjon og formidling
Gjennom året 2024 har vi registrert brutto 2,2 million besøkende inn i passasjene på Bryggen, Årlig besøksvekst er nå høyere enn den var før
Covid-19. Den store interessen for verdenskulturminnet Bryggen er gledelig, men som Stiftelsen har pekt på: et stadig voksende besøkstall og høy konsentrasjon med besøkende i travle sommermåneder representerer en rekke utfordringer og veksten har følgeeffekter.
For å bidra i viktig informasjons- og formidlingsarbeid om Bryggen og Verdensarven bemanner og drifter Stiftelsen et besøkssenter i steinkjelleren 6–7c i Jakobsfjorden i turistsesongen, mai til september. Vi tilrettelegger og lager infomateriell om verdensarv, om Bryggen og om Stiftelsens arbeid. Stiftelsen Bryggen, sammen med Bryggen Museum (Bymuseet) og Hanseatisk Museum og Schøtstuene (Museum Vest) har i 2024 jobbet med å forberede søknad om autorisasjon og organisering av Bryggen Verdensarvsenter.
Det er avholdt 6 styremøter i 2024 og totalt er det behandlet i alt 44 saker. I Fagutvalget har det vært avholdt møter der bl.a. restaureringsfaglige og praktiske spørsmål i relasjon til reguleringsplaner, istandsetting og vedlikehold har blitt drøftet. Bryggengruppen har i 2024 fulgt opp viktige spørsmål og har vært en god støttespiller for styret og administrasjonen i spørsmål som angår bybanesaken.
Redegjørelse for regnskapet
Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Bryggens istandsettingsprosjekter samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i. Stiftelsen Bryggens drift og virksomhet for 2024 viser et resultat på kr 1 188 414. Dette er et resultat adskillig bedre enn i 2023. Hovedgrunnen til overskuddet er at pensjonskostnadene for 2024 er trukket fra premiefondet, reduserte driftskostnader på grunn av utleie, omdisponeringer av mannskaper, små innkjøp og et nøkternt forbruk i prosjektene.
Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen
Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Regnskapet er gjort opp under denne forutsetning. Styret konstaterer at 2024 ble et krevende år med et betydelig nedtrekk i tilskuddet til igangsatte prosjekter innen istandsetting, samtidig som kostnadsveksten har fortsatt. Nedtrekket i midler til istandsetting lot seg ikke kompensere fra andre kilder, restansen ble i det vesentlige håndtert gjennom utleie av mannskaper. Leieinntektene i 2024 viser en vekst noe høyere enn KPI. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontantstrømmene. Styremedlemmer eller utvalgsmedlemmer mottar ikke honorar for sitt arbeid.
Personal og arbeidsmiljø
Stiftelsen Bryggen har i 2024 lønnet 18 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 10 årsverk. Disse har i vesentlig grad vært engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen, mens fire årsverk går med til drift- og vedlikeholdsoppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brannsikkerhetsoppgaver. To årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens to årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, formidling mv. Sykefraværet har i 2024 vært på totalt 5,9 %. Det er på samme nivå som i 2023 og 2022. Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller arbeidsrelaterte skader i 2024. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis for oppfølging av HMS-spørsmål, bl.a. vaksinasjon, førstehjelpskurs og ergonomi.
Ytre miljø
Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er praktisk mulig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile byggeskikken. Det innebærer blant annet bruk av råstoff og materialer som hentes i regionen og som tilvirkes med bl.a. øks og sag, på tradisjonelt vis. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for bygningsmassen innenfor verneforskriftenes rammer. Stiftelsen Bryggen er sertifisert som miljøfyrtårnvirksomhet. Beregnet CO2fotavtrykk for virksomheten i 2024 er på 7,6 t CO2-e, fordelt på hovedområdene avfall, strøm og arbeidsreiser. Energiforbruket per kvadratmeter ligger i 2024 på 99,3 kWh/m2
Likestillingsarbeid
Stiftelsen Bryggen arbeider for å sikre gode, trygge arbeidsforhold for alle, uansett kjønn. I 2024 har ca. av 85 % av timeverkene dekket av mannlig arbeidskraft. Tømrerfaget har tradisjonelt vært mannsdominert, og dette gjenspeiles i arbeidsstyrken. Styret for Stiftelsen Bryggen består per 31.12 av 3 kvinner og 5 menn.
Utsiktene fremover
Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig antikvarisk istandsettingsog vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte Bryggen mot brann og skade.
Styret vil berømme Stiftelsens ansatte for solid innsats og for å ha vist fleksibilitet i et økonomisk krevende år. Det er med stolthet Bryggen vises frem og arbeidene til Stiftelsen holder et høyt faglig nivå. Styret vil også rette en stor takk til Gudrun Mathisen og Jan Thore Urheim for deres mangeårige innsats i Stiftelsens styre.
Bryggen i Bergen, 30.04. 2025
Kim Fordyce Lingjærde
Janicke B. Runshaug Foss (styreleder) (styremedlem)
Einar Drægebø Sigvald Sveinbjørnsson (styremedlem) (styremedlem) (styremedlem)
Bernt-Håvard Øyen (direktør)
RESULTATREGNSKAP FOR 2024 STIFTELSEN BRYGGEN
Driftsinntekter
Avgiftspliktig omsetning og salg av tjenester
til prosjekter
Eiendeler
Anleggsmidler
Finansielle anleggsmidler
Egenkapital og gjeld
Innskutt egenkapital
egenkapital
Opptjent egenkapital
Gjeld Avsetning og forpliktelser
Annen langsiktig gjeld
Gjeld
Bergen, 30.04. 2025.
Kim Fordyce Lingjærde Janicke Beatrice Runshaug Foss Petter Andreas Visted styrets leder styremedlem styremedlem
Bente Mathisen Einar Drægebø Ida Marie Pettersen styremedlem styremedlem styremedlem
Jostein Henriksen Sigvald Sveinbjørnsson Bernt-Håvard Øyen styremedlem styremedlem daglig leder
VIRKSOMHETSMELDING STIFTELSEN BRYGGEN 2024
Stiftelsen Bryggen har stått helt sentralt i å ta vare på Bryggen i 62 år. Blant våre viktige roller er det å være lokal forvalter, langsiktig eier, planlegger, entreprenør, brannverner, service- og vedlikeholdsarbeider, vaktmester og utleier. Vi er i vårt arbeid opptatt av en fagmessig soliditet og gjennomføringsevne.
BERNT-HÅVARD
ØYEN OG GUNNBJØRG HOLE, STIFTELSEN BRYGGEN
Høge besøkstall
I 2024 har vi registrert brutto antall besøkende i våre tre tellere på 2,1 mill. besøkende, og trekker vi fra «egentrafikken» regner vi et netto antall turistbesøk på minst 1,6 mill. Det er en økning på 8 % fra 2023, og vi har tre ganger så mange besøkende i 2024 som i 2005. Mer enn 70% av fjorårsbesøket var i sommermånedene juni, juli og august, mens største relative økning for 2024 hadde vi i februar, mars, oktober og november.
Samarbeid om Bryggen
Bryggen er, tross sin begrensede arealmessige utstrekning på 12 daa, en betydelig og viktig økonomisk virksomhet i Bergen, der om lag 200 har sitt arbeid på stedet. Omsetningsverdien for de nærmere 100 foretakene som holder til her har vært estimert til nærmere 500 mill. kr. Det å samarbeide godt med naboer, med offentlig forvaltning og myndigheter og med museene er helt sentralt for Stiftelsens langsiktige arbeid og for en verdig bevaring av Bryggen som verdenskulturminne.
Istandsettingsprosjekter
Det aller meste av istandsettingsarbeidet i 2024 har vore arbeid i frontbygningane i Jacobsfjorden, 6a og 6b. Tyngda av arbeidet dei første to kvartala av 2024 har omfatta lafting. Reparasjonar på laftekasse i 1. etasje vart gjort ferdig ved inngangen til sumaren. Bjelkelaget i kvar av bygningane vart så satt ned og me flytta fokuset frå laft til skjøting av bjelkar og tilbakeføring av golv i 2. etasje. Tal handverkarar på byggeplass etter fellesferien vart svært redusert grunna låge tilskotsrammer. Fleire av våre handverkarar måtte leigast ut til statsfinansierte antikvariske prosjekt hjå andre, aktivitetar som er fullfinansiert. Dette har igjen skapt forseinkingar i PB-prosjekta på Bryggen, ein svært uheldig situasjon!
I løpet av året har me gjort fleire interessante funn i båe bygningane. I dropefall mellom 6b og Svensgården 5b fant me små smidde spiker på opplengarane på bygning 6b, typisk brukt til feste til kledning. Andre plassar fannt me trepluggar –òg brukt til kledning. I høvet dette vart det gjennomført ei grundig kartlegging av kvar einaste opplengar i dropefallet. Kartlegginga indikerer at fasaden i sin heilskap truleg har vore kledd igjen sjølv om bygning 5b allereie var på plass då 6b vart bygd. Vanlegvis kler ein ikkje fasadar i dropefall, men her har me funne eit unntak. Eit anna funn gjorde me i bygning 6a der ein gjennom naudsynt demontering oppdaga at heile den lafta sørveggen i 2. etasje har vorte flytta. Tydelege målingsspor i bjelkelaget syner kvar den opphaveleg stod, nemleg 1m sør frå dagens plassering! Kvifor den er vorte flytta er usikkert, og fleire teoriar har vorte lansert. Kanskje var det behov for breiare svalgang, eller kanskje det var ynskje om å ha same breidde i svalgangen her som i 6b, då den kom opp litt seinare. Det som er sikkert er at bjelkane er vorte måla med ein raudfarge inntil
Jostein Henriksen hogger til eikeplugger og Henrik Haaland arbeider i svalgangen 6a. Foto: Runar Grønlie, SB.
der veggen stod før. Det vart òg oppdaga at sørveggen har rankedekor. Om desse høyrer saman er ikkje kjent, men me vonar at me kan få eit svar på når og kvifor dette skjedde gjennom nærare undersøkingar.
Ei sag-grind for kransaging vart satt opp for å kunne sage materiale til panel i bygning 6a fyrste etasje. Handverkarar på Bymuseet i Bergen vart invitert me slik at også dei fekk opplæring i teknikken. Kunnskapsoverføring når det gjeld bygningsvern og å skape kontakt mellom bygningsvernmiljøa i Bergen er viktig. Det ny-saga panelet vart lagt på strø for tørking. Då dette var turt nok byrja me å høvle den eine sida som vert synleg når den kjem på veggen.
Sprinklerventil nr. 6 i Jacobsfjorden vart satt i drift på vårparten, tidlegare var garden dekka frå ventil nr 5. Arbeidet med vidare tilrettelegging og små justeringar har haldt fram ut året.
Skogdagar vart lagde til Tørvikbygd, Hardanger. Her hadde me to dagar der me var i skogen og fekk hogd til og tilverka laft og bjelkar til bruk i prosjekta. Teljing gjorde me ferdig i skogen før me fekk frakta materiala ut til veg og vidare til Bryggen.
Arbeid med kronglas til bruk på Bryggen. Tilskodarar på biletet: frå v. Rasmus Nygård, Jostein Henriksen, Tom Gangstøe. Glasmakar i framgrunnen, Noah Hartley. Foto: GAH, Stiftelsen Bryggen.
Gjennom hausten har det vore ein del utprøving med å lage blyglas til blyglasvindauget me skal kopiere til 6b. Marius Røbech og Rune Hofslundsengen reiste til Nidaros Restaureringsverkstad for å tileigne seg kunnskap om korleis ein lager blyglasvindauger. For å halde denne kunnskapen i hevd er det gjort fleire prøvar på snikkarverkstaden i år. Stiftelsen Bryggen var i september på synfaring på Bontelabo ved Lab12 som har fått i oppdrag med å lage kronglas til blyglasvindauget, ein prosess som det ikkje vert gjort mykje av i dag. Arbeidet vert utført av glasblåsar Noah Hartley, frå Australia, en av få som kan handverket.
Det er i 2024 blitt levert sluttrapportar dokumentasjon for dei avslutta prosjekta Bredsgården sine frontbygningar (2a, 1–2a, 2b) og for Stolpehuset (6–7b).
Materialbank (PB-210) og Felles drift (PB 501) I et langsiktig program for istandsetting trenger man tilgang på ulike typer trematerialer. En del av de sortimenter og kvaliteter vi trenger på Bryggen er bestillingsvare og en materialbank gir oss en nødvendig fleksibilitet for å kunne håndtere ulike behov som oppstår i løpet av prosjektenes gang. I 2024 har Bymuseet og Museumssenteret i Hordaland også benyttet materialbanken for uttak til sine prosjekter.
Felles drift (PB 501) er offentlige midler som Stiftelsen etter søknad anvender til tre spesifikke formål for hele Bryggen:
- Vakthold, sikkerhet, portlukking, innleide tjenester for å sikre Bryggen
- Drift av sprinkleranlegg, inkl. strøm, alarmer, årskontroll, service og FG-kontroll
- Taksjekk og takkontroll, sjekk av mønepanner, takrenner, sløys og nedløp
Overvåkning setninger, grunn og bygningsmasse
Det foregår per i dag flere overvåkningsprosjekter på Bryggen som Stiftelsen engasjeres i:
- Setningsmålinger, langsiktig måleprogram av fastpunkter på bygninger
- Grunnvannsovervåkning, målinger av grunnvannsnivå
- Bygningsovervåkning (Mycoteam og NIKU) følger opp situasjon for fem utvalgte bygninger inkl. klima-paneler (logging)
Jostein Henriksen og Gunnbjørg Hole studerer råteskader i vestre takflate arkhuset i bygning 1d. Foto: BHØ, Stiftelsen Bryggen.
Vedlikeholdsprosjekter
Det har i 2024 vært en omfattende aktivitet på drift og vedlikehold. Her skal kort bare nevnes:
- Malingsprosjekter, hovedarbeider for bygningene 7e, 2e og 1f.
- Reparasjon av råteskadet parti i sørvegg i Holmedalsgården 9f
- Reparasjon av to arkhus i Bredsgården (1c og 1d)
- Oppgradering, fornying og utbedring etter kontroller; brannalarm, sprinkler, VVS og elanlegg
- Tetting av lekkasjer, fornying av takvindu
- Energiøkonomisering – tettrammer
- Fornying av passasjedekke (særlig Holmedalsgården, men partielt også andre passasjer)
- Reparasjon etter innbruddsforsøk, sikring
- Duesikring
Brannvern og brannsikring
Arbeidet koordineres av Stiftelsens brannvernleder. Oppgavene består bl.a. i å føre
regelmessig kontroll med sprinklersentralene og å holde kontakt med brannvesenet vedr innsatsplaner og brannsikring av Bryggen. Ajourhold av brannbok og regelmessig innrapportering fra leietakere er en viktig del av de foranstaltninger som kreves på Bryggen. Bryggen sikkerhetsråd drøfter flere forhold rundt brannverntiltak og sikkerhet på Bryggen som eierne kan koordinere. Brannvernleder og direktør deltar i rådet fra Stiftelsens side.
Besøkssenteret
Det ble en travel sommersesong på Bryggen besøkssenter, bygning 6–7c, ca. 35 000 besøkende var innom senteret fra medio mai til medio september. Fem guider har vært i sving for å informere om Bryggen som verdensarv; Jan Andur Foss, Connie Moberg, Runa Vatne Sandmoen, Elisabet Laingen Holven og Rita BakkenLarsen. Til tross for stort besøk gikk omsetningen noe ned i 2024 sammenlignet med 2023. Dette er nok knyttet til vareutvalg, dels begrenset varebeholdning. Senteret har besøk fra alle verdenshjørner.
HMS-arbeid
Verneombud i 2024 har vært Martin Aavik. Stiftelsen Bryggen har avtale med Salutis, Sandviken, om oppfølging ifht førstehjelpskurs, vaksinasjon, ergonomi og vernerunder. Det er gjennomført halvårs vernerunder på byggeplass og på verksted. Stiftelsen Bryggen er godkjent og sertifisert som Miljøfyrtårn. Virksomheten ble re sertifisert i desember 2024.
Stiftelsen Bryggens styre ved utgangen av 2024 var:
Kim F. Lingjærde (styreleder), Bente Mathisen, Ida Pettersen, Janicke Runshaug Foss, Petter A. Visted, Sigvald Sveinbjørnsson, Einar Drægebø, Jostein Henriksen
Fagutvalgets medlemmer
Gudrun Mathisen (leder), Bente Mathisen, Åse Tveitnes, Gunnbjørg A. Hole (sekretær), Jan Lohne, Kim F. Lingjærde, Tom Gangstøe, Bernt-Håvard Øyen
Økonomi- og administrasjonsutvalgets medlemmer
Kim F. Lingjærde (leder), Einar Drægebø, Sigvald Sveinbjørnsson, Bernt-Håvard Øyen (sekretær), Christian Senneseth
Styremøter
Det har i 2024 vært avholdt 6 styremøter. Antall saker til behandling har vært 44.
Revisor
Statsautorisert revisor Eva Hammersland reviderer prosjektregnskap i PB, regnskapet til Stiftelsen Bryggen og til Holmedalsgården 3 AS.
Besøk på byggeplass i 6a av H.M. Willem-Alexander av Nederland. Marius Røbech og Inge Børve, Stiftelsen Bryggen, demonstrerer teknikkene. Foto: Gunnbjørg Hole, SB.
MØTEMAT & CATERING
KAKER
HAVSALT VEI BREISTEINSÅLEN
Spekterbutikk.no
– Vi gir mennesker mulighet for utvikling, arbeid og aktivitet!
(Se opp for vannsprut) Ekte dyr. Ekte opplevelser.
På Akvariet kan du hilse på lekne sjøløver, luskende krokodiller, glitrende fisk og søte pingviner. – Perfekt for en minneverdig dag med hele familien!
Din faghandel på fiskeutstyr
Campelen på Bryggen AS | Bredsgården | 5003 Bergen | Tlf 55 32 88 93
