Page 1


R E D A K S JON ANSVARLIG REDAKTØR ALWYNNE PRITCHARD BIDRAGSYTERE ESPEN SOMMER EIDE, ANDERS FØRISDAL, AKSEL KIELLAND, EIRIK KYDLAND, REDAKSJONSSEKRETÆR KRISTOFFER JUL-LARSEN FOTO ADAM NESBIT (S. 29), LINE OLAISEN (S. 21), ANU VAHTRA (S. 39)

A D M I NI STRA SJON : FESTIVALSJEF ALWYNNE PRITCHARD ADMINISTRATIV KOORDINATOR IVAR CHELSOM VOGT PROGRAMMEDARBEIDERE MATTHEW SHLOMOWITZ ART DIRECTOR OG DESIGN GRANDPEOPLE WEBDESIGNER GISLE NES TEKNISK ANSVARLIG MARTIN FLACK PRODUSENTER MEGHAN BEATON, THOMAS BRENDEFUR, KRISTOFFER JUL-LARSEN, ANDERS OHNSTAD, MATTIAS THRONSEN, GUNHILD TINMANSVIK, SIGVE SÆLENSMINDE PRESSEMEDARBEIDER EIRIK KYDLAND REGNSKAPSANSVARLIG VASSDAL & ERIKSEN AS

S TY R E : STYRELEDER MONICA SALTHELLA NESTLEDER HILD BORCHGREVINK STYREMEDLEM AASHILD GRANA, RAGNA SOFIE GRUNG MOE, STEINAR SEKKINGSTAD VARAMEDLEM SUSANNE CHRISTENSEN, ROAR SLETTELAND, HANS KNUT SVEEN

ME D L E MM E R AV BORE A LIS AVGARDE, BEK, BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER, BERGEN KAMMERMUSIKKFORENING, BERGEN KUNSTHALL, BIT20 ENSEMBLE, DEN NATIONALE SCENE, DEN NYE OPERA, FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET, GRIEGAKADEMIET, KOR VEST, NY MUSIKK BERGEN, PILOTA, USF VERFTET

B O R E A L I S E R STØTTE T AV NORSK KULTURRÅD, BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOMPONISTENES VEDERLAGSFOND, NORSK MUSIKKFOND, FRITT ORD, NORSK KOMPONISTFORENING, LINDEMANNS LEGAT, BERGEN RIKSMÅLSFORENING, GRIEGAKADEMIET, ÅSANE KULTURKONTOR, BEK, VISJON VEST, BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, NY MUSIKK BERGEN, BERGEN TRAVPARK, LYDGALLERIET

T RY K K GRAFISK TRYKK, BERGEN

innhold LEDER EDITORIAL

4

UTSTILLINGER OG ANDRE PROSJEKT EXHIBITIONS AND OTHER PROJECTS

7

PROGRAM PROGRAMME

12

TIRSDAG 24. MARS TUESDAY 24. MARCH

14

ONSDAG 25. MARS WEDNESDAY 25. MARCH

18

TORSDAG 26. MARS THURSDAY 26. MARCH

24

FREDAG 27. MARS FRIDAY 27. MARCH

30

LØRDAG 28. MARS SATURDAY 28. MARCH

36

MICHAEL FINNISSY EXCHANGES E-MAILS WITH ANDERS FØRISDAL

46

INN TIL NATUREN – EN TEKST OM OG MED GEIR JENSSEN

56

PA P I R MUNKEN PRINT CREAM, VENICELUX


FORORD

PREFACE

4

5

BOREALIS 2009 GEORG OG LØVEN

BOREALIS 2009 GEORGE AND THE LION

En dag rir Georg ut og oppdager en jomfru i nød. Det viser seg at hun er kongens datter, ofret til en ond drage. Georg dreper dragen, gifter seg med prinsessen og blir senere en helgen. Hans heltemot anerkjennes i mange land ved at han utpekes til skytshelgen, blant annet i er England. Historien om Georg og dragen blir en del av engelsk folklore, og Georg blir et symbol på engelsk mot og styrke.

George rides out one day and discovers a virgin in distress. It turns out she is the king’s daughter, presented in sacrifice to an evil dragon. George kills the dragon, marries the princess and later becomes a saint. His bravery is acknowledged by many countries, who adopt him as their patron, England among them. The story of George and the Dragon becomes part of English folklore and George himself an icon of English bravery and strength.

Men historien om Georg har sine røtter i førkristen tid. Han dukker opp som Persevs for Grekerne, eller Tor for de norrøne folk. Siden dukker han opp som en romersk soldat som beskytter kristne fra forfølgelse, og blir brukt av hensynsløse korsfarere som symbol på romantikk og ridderlighet. Men om vi skiller mannen fra myten så var Georg faktisk født på 300-tallet i Palestina, i en fornem kristen familie: En araber som kommer til å representere kjernen av engelske verdier. Heri ligger skjønnheten ved historiefortelling og gjenfortelling, tilpassing, appropriasjon og forvandling. Men hva med løven? Er det den som figurerer på det norske våpenskjoldet, den som ser ut som om den heller vil danse enn kjempe med Georg? Kanskje, men historien om Georg og løven har aldri blitt fortalt. Det er en historie om historier, de vi forteller om våre nasjonalhelter, de som former vår identitet og til sist danner grunnlaget for våre egne personlige historier. Og så skaper vi musikk. Den strømmer ut fra alle historiene vi forteller om våre offentlige og private selv, den forteller oss alt og ingenting om hvem vi er. Så hvilken musikalsk fortelling ønsker Georg og løven å fortelle? Når Michael Finnissy refererer til Griegs musikk i pianostykket Folklore (Mark Knoop, torsdag, 1300) dukker umiddelbart en historie opp i mellomrommet mellom den gamle og den nye. I denne historien kaster både Finnissy og Grieg lys på hverandre, slik at de gir oss innsikter vi aldri kunne nådd om vi erfarte musikken deres isolert. Slik er det også med Debussys og Händels musikk i AprèsMidi Dada (BIT20 Ensemble, onsdag, 1930) og Molly-House (lørdag 1745): forgangne og svært offentlige ikoner omstøpes av Finnissy gjennom et nytt og høyst personlig narrativ. I så fall er Georg og løven en historie om hukommelse også. Når Geir Jenssen bruker samplede lyder fra Nord-Norge blir musikken en måte å huske omverdenen på, men hans musikk forteller om radikalt anderledes forhold til denne verdenen enn Finnissy. Så hva kan vi vente oss av Jenssens nye orkesterverk basert på Sjostakovitsj’ symfonier? Hvis du ser etter fortellingen om Georg og løven, så vil du finne den i så å si hvert arrangement på Borealis. Jeg håper at det vil være et nyttig og kreativt grunnlag for å høre ting med nye ører, og å sette ting i et nytt lys. Fra tangoens seksuelle narrativ til militærmarsjens patriotiske utgytelser, vil du få god mulighet til å utforske gamle fortellinger og å skape dine egne under årets festival. ALWYNNE PRITCHARD

But George goes way back to pre-Christian times, appearing in different guises as Perseus to the Greeks or Thor to the Nordic tribes. He then pops up as a Roman soldier, protecting Christians from persecution, and is used by the vicious Christian crusaders during the Middle Ages as a symbol of romance and chivalry. But separating man from myth, George was in fact born in third century Palestine to a noble, Christian family: An Arab who later comes to represent the core of English values. Such is the beauty of storytelling and retelling, adapting, appropriating and transforming. What then of the lion? Is it the one that appears on the Norwegian coat of arms, the one that looks as though it would rather dance than do battle with George? It could be. But then again, George and the Lion is a story that has never been told. It is a story about stories. The ones we tell about our national heroes, which form our sense of national identity and ultimately inform our own personal histories. And then we make music. It emerges from all the stories we tell about our public and private selves, telling us everything and nothing about who we are. So what musical story does George and the Lion hope to tell? When Michael Finnissy makes reference to the music of Grieg in his piano piece Folklore (Mark Knoop, Thursday, 1300) a story immediately appears in the gaps between the old and the new. And in this story both Finnissy and Grieg shed light on one another, giving us insights we could never experience from their music in isolation. So too with the music of both Debussy and Handel in AprèsMidi Dada (BIT20, Wednesday, 1930) and Molly-House (Saturday 1745): past and very public icons recast by Finnissy through a new and highly personal narrative. In which case, George and the Lion is a story of memory too. When Geir Jenssen (Biosphere) uses sampled sounds from the North of Norway his music becomes a way of remembering the world around him, but his music tells the story of a dramatically different relationship to that world from Finnissy’s. So what can we expect from Jenssen’s new orchestral work, based on the symphonies of Shostakovich? Needless to say, if you look for the story of George and the Lion in pretty-much any event taking place at Borealis you will find it. I hope it will be a useful and creative paradigm for hearing things with fresh ears and casting them in a new light. From the sexual narrative of the tango to the patriotic declaration of a military march, you will find many opportunities to explore old stories and of course to create new ones of your own. ALWYNNE PRITCHARD


6

utstillinger og andre prosjekt exhibitions and other projects

7


8

STEPHEN PRINA

D I S R E H E A R S P E C TA K TA K – E T V E R K I F L E R E PA N E L

STED K UNS T HALL NO .5 STÅR F RA 27. F EBRUAR T IL 3. APRIL

STE D LY D GA L L ER I ET

Å PNING 27. F EBRUAR 2000

STÅ R FR A 25. MA R S T I L 8 . A PR I L

KO NS ERT MED S T EPHEN PRINA 28. F EBR U A R , L A ND M A R K 2100

Å P NINGSTID E R T I R . – S ØN . 1 4 0 0 – 1 9 0 0 U N D ER BOR EA L I S , 1 2 0 0 – 1 6 0 0 EL L ER S

Å PNINGS T IDER T IR.- S Ø N. 1200 – 1700

Den amerikanske kunstneren Stephen Prina er en av de viktigste representantene for postkonseptuelle strategier i samtidskunsten. Prina har gjort den klassiske konseptkunsten, og samtidig dens historiske forløper, modernismen, til startpunktet for sin egen kunstproduksjon. Stephen Prina stiller i sine verk opp en kompleks poetikk som utforsker forholdet mellom kunstnerisk produksjon, presentasjon og resepsjon. Han problematiserer den utvekslingen som alltid er tilstede i mellomrommet mellom et kunstverk og dets kunsthistoriske referanser, historiske forløpere og direkte innflytelse, enten disse henvisningene er obskure og bortgjemte eller direkte synlige i verket. Prinas verk blir fortettede omdreiningspunkt for et nesten uoverkommelig antall referanser og henvisninger til andre verk, samt ulike nivåer av kontekstuelle betydningslag. Utstillingen er en del av det årlige samarbeidet mellom Bergen Kunsthall og Borealisfestivalen. Stephen Prina er også musiker, og står bak flere egne soloutgivelser, samt musikalske samarbeid med blant andre David Grubbs og The Red Crayola. Prinas hyper-referensielle praksis inngår dessuten naturlig i årets festival, hvor sentrale stikkord er begreper som minne, drømmer og transkripsjoner. Stephen Prina (f. 1954) bor og arbeider i Los Angeles, California og Cambridge, Massachusetts hvor han er professor ved Harvard University. Prina har hatt separatutstillinger ved blant annet Artpace, San Antonio; DAAD Galerie, Berlin; Los Angeles Municipal Gallery; Museé d’art Moderne et Contemporain, Genève; P.S.1 Museum, New York og The Power Plant, Toronto. Han har også deltatt ved en lang rekke gruppeutstillinger, blant andre Documenta IX og Venezia Biennalen (1990). The American artist Stephen Prina is one of the most important representatives of post-conceptual strategies in contemporary art. Prina has used classic conceptual art, and at the same time its historical predecessor, modernism, as the point of departure for his own artistic output. In his works Stephen Prina sets up a complex poetics which explores the relationship between artistic production, presentation and reception. He problematizes the exchan-ges that are always present in the space between an artwork and its art-historical refe-ren-ces, historical precursors and direct influences, whether these references are obscure and concealed or directly visible in the work. Prina’s works become concentrated focal points for an almost unmanageable number of references and allusions to other works, as well as various layers of contextual meaning. The exhibition is part of the annual collaboration between Bergen Kunsthall and the Borealis Festival. Stephen Prina is also a musician, and is behind several solo releases as well as musical collaborations with among others David Grubbs and The Red Crayola. Prina’s hyper-referential praxis is also a natural element in this year’s festival, in which key concepts are memory, dreams and transcriptions. Stephen Prina (b. 1954) lives and works in Los Angeles, California and Cambridge, Massachusetts, where he is a professor at Harvard University. Prina has had solo exhi-bi-tions at among other venues Artpace, San Antonio; DAAD Galerie, Berlin; Los Angeles Municipal Gallery; Museé d’art Moderne et Contemporain, Geneva; P.S.1 Museum, New York; and The Power Plant, Toronto. He has also participated in a succession of group exhibitions, for example at Documenta IX and the Venice Biennale (1990).

Dette verket misbruker radioens feature-sjanger sine teknikker, for å skape en rekke helt nylig sammenlimte lydpanel. Hver dag i løpet av festivalen, vil jeg gjøre opptak av øvingene, og stille spørsmål til kunstnere som deltar på Borealis. Dette materialet vil jeg umiddelbart ta inn i et digitalt redigeringsverktøy, hvor dagens stykke skapes. Jeg stjeler de intime, prøvende lydene fra øvende musikere, legger til overhørte samtaler og ledende spørsmål, før jeg rører de forskjellige delene sammen. Collage, montasje, abrupte kutt og stillhet vil bli brukt for å geleide deg inn i øvingens drømmerom – et rom fylt av forestillinger og lek, av forsøk og feil. Er det en trombone, eller skrapingen av en stol? Utøverne vil snakke om deres frykt for fremførelsen, deres nervøsitet, deres drømmer og fantasier om suksess ... på norsk, et språk jeg ikke behersker. – Philip Tagney, produsent i BBC-Radio

Utstillingen er et samarbeid med Lydgalleriet D ISR E HE A R SP E C TA K TA K – A PI EC E I N S EV ER A L PA N EL S

This piece misuses the techniques of radio feature-making to construct a number of freshly-pasted panels of sound. Each day of the festival, I will be recording a different rehearsal by artists taking part in Borealis, and asking the musicians questions. This material will be rushed straight into a digital editor, and used to create that day’s piece: Stealing the intimate, private and tentative sounds from musicians rehearsing, adding overheard conversations, asking leading questions, and then mangling the results. Collage, montage, jump-cuts and silence will be employed to ease you into the dreamspace of rehearsal – a space of imagining and playfulness, of try-outs and mistakes. Is that a trombone, or did someone scrape a chair on the floor? Players will talk of their fears of performance, their anxiety, their dreams, their fantasies of success … all in Norwegian, a language I don’t speak. – Philip Tagney, radio producer, BBC

The exhibition is a collaboration between Borealis and Lydgalleriet.

F E S T I VA LT E M A LY D K O N K U R R A N S E STE D I B Y E N D ATO 24. M A R S T I L 2 8 . MA R S

Hvis du kunne ha valgt sekvenser av lyder til å representere årets utgave av Borealis, hvilke lyder skulle det ha vært? Barna på Haukås skole ble stilt dette spørsmålet, og hver av dem valgte, tok opp og redigerte sammen et utvalg av iørefallende lyder. Vi valgte en kombinasjon av disse lydene og satte sammen en signatur for George and the Lion. Ha ørene på stilk når du går gjennom byen, og lytt etter lydene. Hvis du vil høre alle forslagene, kan du ta turen til Bergen offentlige bibliotek og oppleve dem som en del av ungdommens mediastasjon på biblioteket. I 2009 setter Bergen kommune fokus på digital ungdomskultur. Gjennom året

9


10

vil det komme arrangementer, work-shops, kurs og lignende innenfor kunst som har digitale elementer, og dette markedsføres under navnet UNG 09. For å synliggjøre UNG 09 for hele Bergen arrangeres det tre bydekkende arrangementer. Bergen sentrum 28. og 29. mars, Åsane august, Fana november. Følg med på www.ung09.no. FE ST IVAL T HEME- T UNE CO MPET IT IO N

If you could choose any sequence of sounds to represent Borealis this year, what would they be? That was the question put to the children of Haukås School in Åsane. They each selected, recorded and edited together a selection of attention-grabbing sounds and we selected a winning combination to be used as the signature for George and the Lion. Listen out for it across the town. And if you would like to hear all the entries submitted, they will be installed as an addition to the Youth Media Station at Bergen Folkebibliotek.

MEDIAPROSJEKT FOR UNGDOM

Berlin-based composer and artist Kirsten Reese makes audiovisual installations, performative media-technological pieces and electronic and acoustic compositions. This piece consists of small speakers in a church, telling stories : People all over Norway have sent the artist old mix-tapes from years back, old recordings of different artists from any genre. But they all meant something to the original owner. From this material Reese has gathered bits and pieces, sound-bites that will flow from the speakers. In the piece, private stories come together and create one collective whole.

INTERINTERINTER InterInterInters medlemmer har alle med seg hver sin varierte erfaring i dans, musikk, komposisjon, trykking og billedkunst, inn i gruppens forestillinger, som kulminerer i publikumsaktivitet og live boktrykking. Til Borealis har InterInterInter laget PrInterPrInterPrInter, et prosjekt som interagerer, intervenerer og intersøker, med Borealis og festivalens publikum, med spontane forestillinger og publikumsledet dokumentasjon.

STED BERGEN O F F ENT LIGE BIBLIO T EK DAT O F RA 28. MARS T IL 8. APRIL

I umiddelbar forkant av, og gjennom hele festivalen, vil ungdom mellom femten og atten år intervjue kunstnere, anmelde konserter, skrive essays og artikler, og dokumentere festivalen gjennom foto og video av øvinger og konserter. Dette er utgangspunktet for Mediastasjonen, som blir stående på Bergen offentlige bibliotek fra den 28. mars klokken 1200.

The members of InterInterInter bring their varied experience in dance, music performance and composition, printing, and visual art together to create performances that culminate in audience activities and live book making. For Borealis InterInterInter has devised PrInterPrInterPrInter, a project that does Interactions, Interventions and In(ter)vestigations with the Borealis Festival and its audience, featuring spontaneous performance and audience led documentation of the festival.

YOUTH MEDIA PROJECT

During the days prior to Borealis and throughout the festival itself, young people between the ages of fifteen and eighteen will be interviewing artists, reviewing concerts, writing critical essays and making video and photographic documentation of rehearsals and concerts to be used as the basis for the Youth Media Station. This will be launched at Bergen Folkebibliotek at 1200 on Saturday the 28th of March by and will run until the 8th of April.

KIRSTEN REESE KLANG – ROM – STILLHET STED JO HANNES K IRK EN

INTERINTERINTER-BOREALISBOREALISBOREALIS-BLOGBLOGBLOG W W W. I N T E R - I N T E R - I N T E R . B L O G S P O T. C O M En «for-en-svært-kort-periode-oppdatert-hele-tiden»-blog, som følger Borealis, og særlig de små evenementene, som provoseres og motiveres av interinterinter-mannskapet, hvis interinterinterne postkontor presenterer disse i poster som «new pics on the blog» i «before + after»-seksjonen, hvor en finner kunngjøringer og dokumentasjon over intervensjonene, eller nettsendinger og ting som kun finnes på nett, i «meanwhile + apart»-delen. Hver sammenhengende-eller-ialle-fall-morsomme-kommentar i forumet vinner et snitt. Sjekksjekksjekk det ut.

Å PNER 26. MARS 1900 STÅR 27. – 29. MARS , ÅPENT 1500- 1900

Den Berlinbaserte komponisten og lydkunstneren Kirsten Reese jobber innenfor et spekter av audiovisuelle installasjoner, performative mediateknologiske verk og elektronisk og akustisk komposisjon. Selve verket består av små høytalere plassert på ulike steder i kirkerommet, og lyden som kommer ut av disse har en historie: Kirsten Reese har bedt mennesker i Norge sende henne gamle ”mix-taper” – kassetter med opptak av musikk av ulike artister, som de har hatt liggende fra yngre dager. Musikken kunne være fra hvilken som helst sjanger, men skulle ha en betydning for avsenderen. Av dette lydmaterialet har Reese hentet ut små sekvenser, og laget et verk som vil bli formidlet gjennom høytalerne som er plassert i rommet. På denne måten får kunstverket et preg av noe privat for enkeltmennesker, samtidig som resultatet, slik det vil oppleves utstilt i kirkerommet, blir den kollektive summen av alles bidrag.

A ‘for-a-short-period-very-all-the-time-updated’ blog escorting the Borealis Festival and especially its side events, mainly provoked and motivated by the InterInterInter crew, whose interinterinternal post office presents these regulary in posts like ‘New Pics on the Blog’ in the before + after section – namley the one with announcements and documentations of the interventions - or streamed stuff and online-only extras (like games, questionnaires, links ...) in the meanwhile + apart part. Each making-sense-or-at-least-being-funny-comment in the forum wins half a pint. CheckCheckCheck it out.

NEDERLAND Artister fra Nederland, og spesielt STEIM, spiller på Borealis 09 til minne om Michael Waisvisz, tidligere direktør ved instituttet, som døde i fjor. Borealis 09 features artists from Holland, and especially STEIM, in memory of Michael Waisvisz, former director of the institute, who died last year.

11


12

program programme

13


PROGRAM

PROGRAM

14 24 MARS

Etter å ha fått utlevert opptaksmaskinene så de fleste barna heller usikre ut. Barn lærer tidlig å gi forrang til det visuelle og det fremstår som svært uvant for de fleste å skulle skille ut lyd som noe eget. De fleste vokser opp med kameraer som kan ta bilder, men de færreste vokser opp med diktafoner dedikert til lydopptak alene. Løsningen var enkel. Ved å utstyre alle ungene med hodetelefoner hvor lyden fra mikrofonen hele tiden kunne høres mange ganger sterkere enn i virkeligheten, kunne man se hvordan en ny verden åpnet seg for elevene. Superhørselen ble som et mikroskop på det hørbare, og elevene begynte straks å springe rundt og utforske verden pånytt med det nye redskapet. Kjedelige hverdagslige objekter som et kiosk-skilt eller et jernspann ble plutselig til magiske lydkilder. Børstingen av manen til en ponny ble som store brenninger som slår innover land, et gammelt bildekk dratt etter en hest på trening ble som buldrende torden og hamringen av en hestesko på en ambolt ble som intense lynnedslag.

B E R G E N E L E K T R O N I S K E T R AV PA R K F O R S VA R E T S M U S I K K O R P S V E S T L A N D E T, KROHNENGEN BRASS BAND, ERLEND AAGAARD-NILSEN, JOHN HEGRE, AMUND SJØLIE SVEEN, ESPEN SOMMER EIDE, THE POW ENSEMBLE OG ELEVER FRA HAUKÅS SKOLE KLO KK EN 1845 STED BERGEN T RAVPARK TRANS PO RT GRAT IS BUS S F RA F ES T PLAS SE N 1815, R E TU R 2130 M AT K AN K JØ PES PÅ T RAVPARKEN KLOKKEN 1845 STED BERGEN TRAVPARK INNGANG GRATIS TRANSPORT GRATIS BUSS FRA FESTPLASSEN 1815. RETUR 2130

Menneskets og hestens historie har vært tett sammenflettet i tusenvis av år. Jordbruk, transport, krig, mat, sport, mytologi. Først med den moderne tids kunstige hestekrefter har samlivet mellom menneske og hest blitt ugjenkallelig brutt. Enten man vokste opp i en by eller på en gård var lydlandskapet rundt én fylt av hestelyder. Hestesko i synkoperte taktslag mot brostein, eller hovenes buldring i gallopp over vidden. Klirringen i bissel og knirkingen i seletøy. Vognhjul som graver seg ned i singel og plogen som river i jorden. Prustingen og vrinskingen fra kjemper i ærlig arbeid. Hestesporten har kun avlet frem dyr som er perfeksjonert i forhold til én funksjon - å løpe. Fra naturens side var denne egenskapen utviklet til å løpe fra fiender, men på travparken er evnen odlet videre til å løpe fra andre hester: å være sterkest, mest utholdende, raskest i oppløpet, og for guds skyld ikke galloppere. Våren 2008 inviterte Borealis en skoleklasse ved Bjerkås skole i Åsane til å samle inn og velge ut lyder fra Bergen Travpark. Armert med hver sin lydopptaker ble elevene sendt rundt i staller, treningsbaner, fórlagre og V75-studioer for å lage et komplett lydarkiv av Bergen Travpark. Disse lydene ble så bearbeidet til en mini-konsert for skolens elever og travparkens hester, spilt over speakeranlegget på travparken. Hestene så ut til å storkose seg i lett lunsjtrav til sine egne lyder remixet av elevene. Jonathan Sterne beskriver i boken The Audible Past et klassisk skille mellom hørsel og syn, hvor hørselen er knyttet til det nære og følelsesmessige, mens synssansen er knyttet til intellektet og det abstrakte. Lyden er i følge denne motsetningen noe som «kommer til oss», «innhyller oss» og «bringer oss inn i verden» mens det visuelle har den motsatte virkning. Sterne forsøker med rette å kritisere dette skillet og vise hvordan virkeligheten er mer komplisert og sammensatt. Likevel opplevde vi som jobbet med elevene mye som snarere så ut til å styrke dette klassiske skillet.

I år ønsker Borealis å utfordre hestene (og publikum) med mer spesialkomponert musikk for hester. Artistene som er inviterte i 2009 har fått tilgang til arkivet av hestelyder, og har med utgangspunkt i dette latt seg inspirere eller jobbet med å bearbeide lydene videre elektronisk. Borealis ønsker samtidig å revitalisere den gamle tradisjonen for levende musikk på travbanen. Før i tida spilte ofte korps før selve løpet startet. Musikken akkompagnerte hestene som sprang i prosesjon – defilerte – rundt banen. I dag er denne tradisjonen glemt og i stedet spilles en CD på repeat over høytaleranlegget. Borealis har derfor i tillegg til de elektroniske stykkene invitert Forsvarets Musikkkorps Vestlandet til å snu denne utviklingen ved å fremføre nykomponert musikk inspirert av defileringstradisjonen. Selvsagt blir det også servert tradisjonell travparkføde og anledning til litt lett gambling i regi av performancegruppen InterInterInter. Eventuelle inntekter vil gå til veldedige formål. Velkommen! Det vil være hesteløp! Konserten er gjort i samarbeid med FMKV og Bergen Travpark, og har mottatt støtte fra Norsk Kulturråd og Åsane Kulturkontor. This event takes as its starting point the relationship that has existed throughout the ages between man and horse: farming, transportation, war, sports, and mythology. The sound of horses has been a steadfast soundtrack to man’s daily life: hooves against stones and the creaking of reins. In the spring of 2008, school children from Haukås School in Åsane participated in a project to record sounds from the Bergen Racetrack which were then used to stage a mini-concert for both children and horses. This material will now be used by John Hegre, Amund Sjøli Sveen and Espen Sommer Eide to create the Bergen Electronic Racetrack. The event will be launched with a celebration of military and brass band occasional music, featuring The Norwegian Military Band Bergen and friends. Horses will be racing! The concert is a collaboration between Borealis, FMKV and Bergen Racetrack, and has received funding from the Norwegian Arts Council and Åsane Office of Culture. CO L L A GE SP E CTA C U L A R ! VE R K S A M L E T O G K O O R D I N E R T AV K N U T VA A G E CHA R L E S IVE S “ CO U N T RY B A N D ” M A R CH ; 4 M I N ; 1 9 3 5 TO R STE IN A A GA A R D - N I L S EN U R B A N F U N K I S M ; 2 0 0 7

24 MARS 15


PROGRAM

PROGRAM

16 24 MARS

KINO BOREALIS GOING TO THE DOGS

24 MARS 17

Skuespill fremført av en besetning bestående av seks schäferhunder. This play is performed by a cast of six German Shepherd dogs KLOKKA 1530 STAD LANDMARK INNGANG GRATIS 46 min; Nederland; 1986; Regi Wim T. Schippers.

TOMAS ESPEDAL

MICHAEL FINNISSY

TOMAS ESPEDAL

MICHAEL FINNISSY SEMINAR KLOKKEN 1000 STED GRIEGAKADEMIET – GSS INNGANG GRATIS

Hvert år tilbyr Borealis seminar og workshops med gjestende komponister. Festivalkomponist Michael Finnissy vil ikke kun prege festivalens musikalske program, han vil også forelese og gi en faglig inngang til sine komposisjoner. Seminaret finer sted på Griegakademiet, og er særlig rettet mot akademiets komposisjonsstudenter, men alle interesserte er velkommen og oppfordres til å delta. Every year Borealis offers seminars and workshops with guest composers. This year, festival composer Michael Finissy will not only be featured in the musical programme, but will also speak in person about his work. The seminar will take place at the Grieg Academy, and is intended for students in the academy’s composition department. However, everyone with an interest in Finnissy’s music will be very welcome

KINO BOREALIS JUBILEE Derek Jarmans eksperimentelle og nihilistiske hyllest til punkbevegelsen, avantgarden og det britiske imperium.

Tomas Espedal har vært en del av Borealis siden festivalens begynnelse. Rom, bevegelse, rytme og motstand essensielle elementer i Espedals skrift. Dette biblioludiet er en opptakt til kveldens åpningskonsert hvor miltærmarsjer kommer til å spille en sentral rolle. Espedal leser en nyskrevet tekst som tar utgangspunkt i marsjen. I sin forrige bok Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006), tok han for seg vandringens estetikk, og for den ble Espedal nominert til Nordisk råds litteraturpris.

KLOKKA 1300 STAD LANDMARK INNGANG GRATIS 1 t 40 min; Storbritannia; 1978; Regi Derek Jarman

KINO BOREALIS 17. MAI - EN FILM OM RITUALER Anja Breien skildrer den kanskje aller mest særnorske av alle norske tradisjoner i denne klassiske kortfilmen. In this classic short film, Anja Breien depicts perhaps the most Norwegian of all Norwegian traditions, the national celebration of the 17th of May. KLOKKA 1500 STAD LANDMARK INNGANG GRATIS 12 min; Norge; 1969; Regi Anja Breien.

STED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, PIANOSALEN INNGANG GRATIS

Hver dag fremføres et nytt biblioludium, hvor en forfatter har tatt for seg et verk, eller en komponist som skal fremføres samme kveld. Tomas Espedal’s writing concerns itself with space, movement, rhythm and resistance. In this Biblioludium, Espedal has taken the military march as his starting point for a new text. For his last book Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv [Walk. Or the art of living a wild and poetical life] (2006), Espedal was nominated for the Nordic Council’s Literature prize. NB! This reading is in Norwegian. Every day a new biblioludium is performed, where a writer has concerned himself with a piece of music or a composer that is to be performed that evening.

BERGEN ELEKTRONISKE T R AV PA R K Se side 14. See page 14.

Derek Jarman’s experimental and nihilistic hommage to the punk movement, the avant-garde and the British Empire

KLOKKEN 1700

KLOKKEN 1845 STED BERGEN TRAVPARK INNGANG GRATIS TRANSPORT GRATIS BUSS FRA FESTPLASSEN 1815. RETUR 2130


PROGRAM

PROGRAM

18 25 MARS

P H I L I P TA G N E Y D I S R E H E A R S P E C TA K TA K

25 MARS 19

Se side 9.

KLOKKEN 1600

See page 9.

STED LYDGALLERIET

KONSERTFORELESNING LEMUR

LEMUR

KLOKKEN 1200/1300 STED STUDENTSENTERET OG KANTINEN PÅ JUSSBYGGET PRIS GRATIS

ODD WILHELM SURÉN

Foredrag er best som konserter – dette er en fremvisning av musikken og metodene bak musikken til improvisasjonsensemblet LEMUR. Her får publikum møte ulike innfallsvinkler til improvisasjon og gruppekomposisjon illustrert med eksempler på arbeidsmetoder og øvelser. I tillegg til en minikonsert vil de fire musikerene jobbe med studenter fra Griegakademiet. Konsertforelesningen er åpen for alle interesserte.

INTERINTERINTER FLASH PERFORMANCE OG KONKURRANSE MED PREMIER!

Lectures would be better if they were concerts. At this event, the music and the methods of the improvisational ensemble LEMUR will be laid bare. The audience will be presented with different approaches to improvisation and group composition, illustrated with working methods and rehearsals. The group will work with students from the Grieg Academy, but the event is open for everyone.

KINO BOREALIS DOM SPELAR FEL

BIBLIOLUDIUM ODD WILHELM SURÉN

Prisbelønnet svensk hørespill om forholdet mellom fremført og nedskrevet musikk; regler og tradisjon; teori og praksis.

Odd Wilhelm Suréns romaner er nådeløse avkledninger av mennesker på sitt mest smålige, minst sjarmerende, men mest elskelige. Som essayist og kritiker har han en fremragende evne til å kunne tilegne seg den litterære stilen til den han skriver om, tilsynelatende helt naturlig. Da blir det desto mer interessant å se hvordan uttrykket blir når Surén skriver til 70-årsjubilant Kjetil Hvoslefs stykke Klarinettkvintett fra 1982, som fremføres kun en time senere av BIT 20 Ensemble.

Award-winning radio drama about the relation between performed and written music: rules and tradition, theory and practice. KLOKKEN 1300 STED LANDMARK INNGANG GRATIS

PRIS GRATIS

KLOKKEN 1700 STED GRIEGAKADEMIET – GSS PRIS GRATIS

KLOKKEN 1700 STED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, PIANOSALEN PRIS GRATIS

28 min; Sverige; 2003; Regi Henric Holmberg.

KINO BOREALIS E N K VA R T E T T S O M I N G E N B E H Ö V E R

Odd Wilhelm Surén’s novels are ruthless exposés of humans at their least charming, but most lovable form. As an essayist and critic, Surén excels in appropriating the style of the subject, making it seem all too natural. In this biblioludium, Surén has written about Kjetil Hvoslef’s piece Klarinettkvintett from 1982. NB! This reading is in Norwegian

Kortfilm om Sjostakovitsj’ åttende strykekvartett som er en frittstående oppfølger til Dom spelar fel. Short film about Shostakovich’s eighth string quartet, a stand-alone sequel to Dom spelar fel KLOKKEN 1400 STED LANDMARK INNGANG GRATIS 18 min; Sverige; 2004; Regi Henric Holmberg.

KINO BOREALIS THE IDEA OF NORTH Dokumentaristisk hørespill av Glenn Gould om livet i det nordlige Canada. Radio drama/documentary by Glenn Gould on life in northern Canada. KLOKKEN 1445 STED LANDMARK INNGANG GRATIS 60 min; Canada; 1967; Regi Glenn Gould.

BIT20 ENSEMBLE VI KOMPONERER OG JUBILERER BIT20 Ensemble fyller 20 år i 2009, Kjetil Hvoslef fyller 70. De to jubileumene slås sammen i et prosjekt som bringer helt ny musikk, skapt av helt ferske komponister. To musikere fra BIT20 har arbeidet sammen med en sjetteklasse, og med utgangspunkt i et referanseverk skapt nye stykker. Først ble enkelte elementer – som rytme, klang eller en akkord – testet ut. Siden fikk elevene bruke instrumenter og jobbe seg gjennom ulike oppgaver i grupper. Prosjektet avsluttes i kveld med fremføring av elevkomposisjonen, og til slutt spiller BIT20 referanseverket, Klarinettkvintett, komponert av Kjetil Hvoslef i 1982. BIT20 Ensemble is celebrating its 20th birthday this year and Kjetil Hvoslef his 70th. These two events are celebrated as one with a project in which local school children create a brand new piece of music using Kjetil Hvoslef’s Klarinettkvintett as a starting point, followed by a performance by BIT20 of the piece itself. E L E VE R FR A A U R D A L S L I A S K O L E N Y T T S T Y K K E ; 2 0 0 9 KJ E TIL HVO SL E F K L A R I N E T T K VI N T E T T; 1 4 M I N ; 1 9 8 2

KLOKKEN 1830 STED LOGEN


PROGRAM

20 25 MARS KLOKKEN 1930 STED LOGEN

PROGRAM

25 MARS 21

BIT20 ENSEMBLE Ensemblet er blant Norges ypperste for samtidsmusikk, og kveldens program er definitivt samtidig! Tre urfremføringer av verk fra norske komponister, og et tre år gammelt stykke som aldri tidligere er blitt fremført i Norge. Dirigent er Baldur Brönnimann som sist gjestet Bergen som dirigent for Kaja Saariahos opera L’amour de Loin. Festivalkomponist Michael Finnissys Aprés-midi Dada er trygt plassert innenfor avantgardismen med sin tydelige referanse til det tyvende århundrets mest kompromissløst nyskapende kunstneriske bevegelse. Verket er ikke utstyrt med eget partitur, men har en rekke forskjellig typer instruksjoner til de ulike instrumentgruppene, som må tolkes av utøverne. Christian Jaksjøs Multitude – The Practice of Everyday Life har noen trekk som ligner Finnissys lekende og tilfeldige komposisjon. Jaksjø utforsker den regelbundne leken som komposisjonsprinsipp. Klaveret angir en tone som resten av orkesteret svarer med en akkord som er satt sammen der og da, men bestemt av komponistens grenser for spillet. Torstein Aagaard-Nilsen har en interesse for «blå toner», kvarttoner som ikke er en del av den klassiske kunstmusikken, men som alltid har spilt en rolle i folkeog kirkemusikk. I The Season of Blue Lights har Aagaard-Nilsen latt tonene bakes inn i harmonikkens utvikling, en hyllest av Györgi Ligeti, og hans naturstemte horn i Hamburg-konserten. Natur spiller også en viktig rolle for Hermann Vogt, som har latt seg inspirere av Petter Dass’ salme «Herre Gud ditt dyre Navn og Ære» hvor blant annet jordens ødeleggelse skildres. Dette tar Vogt opp i et verk som tematiserer tilblivelse og død i naturen, og livets utvikling på jorden.

BIT20 ENSAMBLE

P A S C A L B A LT A Z A R

K I N O B O R E A L I S W I L D C O M B I N AT I O N : E T P O R T R E T T AV A R T H U R R U S S E L L Et fascinerende portrett av cellisten, komponisten og produsenten Arthur Russell. Se side 40: Arther Russell Disco Time A fascinating portrait of Arthur Russell, cellist, composer and producer. KLOKKEN 2100 STED MAGNUS BARFOT KINO 1 t 21 min; USA; 2008; Regi Matt Wolf.

Konserten er støttet av Kultur- og kirkedepartementet, Norsk kulturråd, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Norsk Musikkfond, Det Norske Komponistfond. The BIT20 Ensemble is one of Norway’s finest ensembles for contemporary music. This concert will be conducted by Baldur Brönnimann, who has appeared on podiums around the world, and recently conducted Kajia Saariaho’s L’amour de Loin here in Bergen. Featuring three world premieres from Norwegian composers, this concert will also include Michael Finnissy’s sensual ‘installation’ piece Après-Midi Dada. In Christian Jaksjø’s Multitude – The Practice of Everyday Life, where the composer has laid down the ground rules for a complex system of call and response and Torstein Aagaard Nilsen’s The Season of Blue Lights is written in praise of Györgi Ligeti and the blue tones one can find in folk- and church music. … wenn alle Länder wust lägen … by Herman Vogt concerns itself with the unavoidable destruction of our world, but also mankind’s contribution to this process.

PA S C A L B A LTA Z A R O G B J Ø R N A R H A B B E S TA D Pascal Baltazar arbeider med lyd og video i konsertsammenheng, multimedia installasjoner, komposisjoner og improvisasjoner. Gjennom de ulike uttrykkene og deres hybrider er han særlig opptatt av utvikling av plastisk og organisk materiale, gestisk interaksjon, lyd i rom og konstruksjon av tid. Hvert prosjekt er en mulighet for å skape responsive gestiske instrumenter for generering og transformering av lyd og bilde, med særlig vekt på rytmer og forbindelser til kropp og rom. Bjørnar Habbestad er utdannet fløytist og arbeider som kammermusiker i POLYGON, improvisatør i LEMUR, støymaker i REHAB, ensemblefløytist i N Ensemble og elektroakustiker i USA/USB. Habbestad har opptredd på de fleste norske scener og festivaler for samtidsmusikk: Ultima, Borealis, Nu Music, Ny Musikk Oslo/Bergen/Stavanger/Trondheim etceteraetcetera.

The concert is supported by Kultur- og kirkedepartementet, Norsk kulturråd, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Norsk Musikkfond, Det Norske Komponistfond.

Habbestad og Balthazar starter med denne konserten et samarbeidsprosjekt som skal føre frem til en urfremføring i Bergen og Tolouse våren 2010. Årets konsert viser startpunktet for prosessen: Balthazar sine spatsialiserte verk i spenningsfeltet mellom gestiske grensesnitt og tidsbasert komposisjon møter Habbestad sine elektroakustiske improvisasjoner.

M ICHAEL F INNIS S Y AP RÈS- MIDI DA DA ; 15 M I N; 2006

Konserten er gjort i samarbeid med BEK og Journées Électriques 2010.

CHRIS T IAN JAK S JØ MULT IT U DE [KAMMER SPI L L 15.1] TH E PR A C TI C E OF E V E RYD AY LIFE – FO R ENSEMBLE; 15 MIN; 2008 ( U R FR E M FØR I NG) H ERMAN VO GT … W ENN ALLE LÄ NDER W U ST L Ä GE N … ; 14 M I N; 2008 ( U R FR E M FØRING) TO RS T EIN AAGAARD- NILS EN T HE SEASON OF B L U E L I GH TS – H OM M A GE À G.L .; 12 - 13 MIN; 2008 (U RFREMFØ RING)

Pascal Baltazar works with sound and video in live performances, installations, compositions and improvisations. He creates responsive gesture-sensitive instruments that create and transform sounds and images, focusing on rhythm, and the relation to body and space. Bjørnar Habbestad is a flautist working as a chamber musician in TITTEL, improviser in LEMUR, noise maker in REHAB, en-

KLOKKEN 2100 STED LOGEN


PROGRAM

22 25 MARS

PROGRAM

25 MARS 23

semble flautist in N Ensemble and electro-acoustic performer in USA/USB. This concert is the start of a collaboration between Habbestad and Baltazar,, resulting in a performance to premiere in Bergen and Toulouse in the spring of 2010. This is the start of the process: Baltazar’s spatial works meet Habbestad’s electro-acoustic improvisations. The concert is a collaboration between Borealis, BEK and Journées Électriques 2010.

P O W ! TA P ! H O P ! KLOKKEN 2200 STED LOGEN

POW-ensemblet presenterer en forrykende forestilling hvor energisk stepping, bisarre tekster, scratching, funklende improvisasjoner, lydlandskaper, støy, jazz og kjærlighetssanger smelter sammen. Datamaskinen fungerer som moderator for alle elementene, noen ganger ved å forene dem, andre ganger ved å la dem kræsje sammen i kollisjoner som skaper nye og overraskende kombinasjoner. Det tekstlige materialet er hentet fra poeter som Robert Fillou eller Muddy Waters, collager av nyhetsartikler, eller helt nyskrevet av ensemblets medlemmer. POW-ensemblet bruker digital musikk til å bevege seg mellom et stort utvalg musikalske tradisjoner, og slik krysser de også en rekke kulturelle grenser. Musikken lyder kjent og overraskende på samme tid: blues og jazz spilt med det 21. århundrets instrumenter, i en kraftfull og kompromissløs fremføring. The POW Ensemble presents a dazzling show in which energetic tap dance, bizarre texts, saxophone madness, scratching, sparkling improvisations, soundscapes, noise, jazz tunes and disordering love songs melt together. The computer plays the role of mediator between all these elements, sometimes merging them together, and occasionally colliding them with each other, leading to original and often surprising combinations. The texts are by poets such as Robert Fillou or Muddy Waters, collages of “found texts” such as newspaper articles, or completely new words written by ensemble members. The POW ensemble uses computer music as a potent artistic ambassador, moving among a variety of musical traditions and crossing numerous cultural boundaries. The music is made up of sounds both familiar and unexpected: blues and jazz played by 21st century instruments!

P O W ! TA P ! H O P !


PROGRAM

PROGRAM

24 26 MARS

PIANOKONSERT MARK KNOOP & MICHAEL FINNISSY Mark Knoop og Michael Finnissy følger opp Mark Knoops seminar tidligere på dagen med en pianokonsert hvor vi får høre verkene Knoop har diskutert. Gå ikke glipp av denne sjansen til å oppleve festivalkomponist Michael Finnissy som konsertpianist. Mark Knoop and Michael Finnissy follow up the seminar held by Mark Knoop with a piano recital. Don’t miss this chance to experience Finnissy in concert M ICHA E L FINNIS S Y UN CH A R A CT E R I S T I C M A R CH E S KU NSU SHIM TRA CE , E L E M E N T S ( I I A ) ( P I A N O F I R H E N D I G ) M ICHA E L FINNIS S Y F O L KL O R E I ( P I A N O S O L O ) MARK KNOOP

LENE GRENAGER

M ICHA E L FINNIS S Y W I L D F L O W E R S ( T O P I A N O ) KU NSU SHIM TRA CE , E L E M E N T S ( I I B ) ( P I A N O F I R H E N D I G ) / E D VA R D G R I E G

SEMINAR MARK KNOOP KLOKKEN 1000 STED GRIEGAKADEMIET – GSS PRIS GRATIS

Festivalens tematisering av identitet blir tatt opp i dette seminaret. Pianist Mark Knoop leder seminaret der han vil studere folklorens betydning i Michael Finnissys musikk. Hvilken rolle spiller hukommelse, kommentarer, og begreper som «integritet» hos Finnissy? Knoop vil diskutere innganger til å framføre Finnissys musikk med referanse i verket Folklore I for solo piano, og andre verk som skal fremsføres under festivalen. Seminaret er rettet mot musikkstudenter, men alle interesserte er velkommen og oppfordres til å

KINO BOREALIS KORTFILMPROGRAM: JANNICKE LÅKER Videokunstneren Jannicke Låker lager filmer som blander humor, formalisme og mellommenneskelig ubehag. Video artist Jannicke Låker makes films that mix humor, formalism and relational complications. KLOKKEN 1300 STED LANDMARK

The festival theme of identity is examined in this seminar Folklore: memory, commentary, integrity in the music of Michael Finnissy. A discussion of approaches to performing and experiencing Finnissy’s music with reference to Folklore I for solo piano, and other works to be performed in the festival

Ca. 45 min; Norge/Tyskland; 1998-2008; Regi Jannicke Låker.

KINO BOREALIS DRAMA En humoristisk fremføring av Vinko Globokars unike og eksentriske musikk.

LENE GRENAGER OG HÅKON STENE FLASH PERFORMANCE OG KONKURRANSE MED PREMIER!

A humorous performance of Vinko Globokar’s unique and eccentric music KLOKKEN 1400 STED LANDMARK

KLOKKEN 1200/1300 STED STUDENTSENTERET OG JUSSBYGGETS KANTINE PRIS GRATIS

Opplev musikerne i et inspirert øyeblikk – til kaffen. Cellist og komponist Lene Grenager og perkusjonist Håkon Stene gjør to opptredener i Studentsenterets vrimmel. Plutselig er de der. Ikke. Bonus: Du kan gå derfra rikere.

33 min ; Sveits; 1988; Regi Franz Schnyder, Reinhard Manz.

K I N O B O R E A L I S F E S T E N O G S O U T H O F H E AV E N Experience the musicians in a flash, with a cup of coffee. Cellist and composer Lene Grenager, and percussionist Håkon Stene make two performances in the hustle of the Student centre. Suddenly they are there. No more. Bonus: You may actually leave richer than you came.

Per Teljer står bak et av de mest særpregede auteurskapene innen moderne videokunst. Festen og South of Heaven er to av hans mest anerkjente filmer. Per Teljer is one of the most singular auteurs in modern video art. Festen og South of Heaven is two of his most renowned films. KLOKKEN 1400 STED LANDMARK 1 t 12 min; Sverige; 2001/2003; Regi Per Teljer.

26 MARS 25 KLOKKEN 1300 STED GRIEGAKADEMIET PRØVESALEN PRIS GRATIS


PROGRAM

26 26 MARS KLOKKEN 1600 STED LYDGALLERIET PRIS GRATIS

KLOKKEN 1700 STED LANDMARK PRIS GRATIS

PROGRAM

26 MARS 27

P H I L I P TA G N E Y D I S R E H E A R S P E C TA K TA K Se side 9. See page 9.

F O R E D R A G R O B E R T VA N H E U M E N Robert van Heumen foredrar om det nederlandske STEIM (Studio for ElectroInstrumental Music), og demonstrerer noe av programvaren de har utviklet ved studioet. STEIM jobber med løsninger for mer «naturlige» møter mellom menneske og datateknologi, og har utviklet en rekke instrumenter som fungerer like mye ut fra en idé om kroppens egen kunnskap, som bevisst «hjernekunnskap». METTE KARLSVIK

KLOKKEN 1700 STED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK, PIANOSALEN PRIS GRATIS

BIOSPHERE/GEIR JENSSEN

Robert van Heumen will give a lecture about the work conducted at STEIM (Studio for Elecro-Instrumental Music), and demonstrate some of the software they have developed there. STEIM develops solutions that mediate the meeting of human and machine in a more ‘natural’ manner, and have made a number of instruments that use an idea of the intelligence of the body as much as ‘brainintelligence’

fram etter studieopphold med Joonas Kokkonen i Finland. Hans tredje symfoni skriver seg fra midten av åttitallet og har blant annet blitt spilt inn av BFO. Populær samtid med andre ord!

BIBLIOLUDIUM METTE KARLSVIK

Konserten arrangers i samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester, og har mottatt støtte fra Komponistenes Vederlagsfond.

Mette Karlsvik er en av Norges mest talentfulle forfattere, med et distinkt poetisk, alvorlig og morsomt språk. Karlsvik ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for sin første bok Vindauga i matsalen vender mot fjorden. Høsten 2008 kom hun ut med sin tredje roman Pol, som fikk Morgenbladets anmelder til å erklære at at han straks måtte dra til Bergen. Det er andre gang Mette Karlsvik deltar på Borealis’ Biblioludium-serie. I år skal hun lese en nyskrevet tekst som tar utgangspunkt i Geir Jenssen/Biospheres produksjoner. Mette Karlsvik is one of Norway’s most talented young writers, winning both prizes and critical acclaim. In 2008 she published her third book Pol. This is the second time she has participated in Borealis’ Biblioludium series. This year she will read a text using Geir Jenssen/Biosphere as its starting point. NB! This reading is in Norwegian.

Geir Jenssen, AKA Biosphere, is one of the most influential people in Norwegian electronic music. In this concert the Bergen Philharmonic Orchestra will perform his fist work for the medium, based on the symphonies of Shostakovich. The orchestra’s solo percussionist Peter Kates and violinist Peter Herresthal, both capable of a seemingly unlimited range of sounds and techniques, will also perform a new work by Nils Henrik Asheim. The concert is a collaboration between Borealis and Bergen Philharmonic Orchestra, and has received funding from Komponistenes vederlagsfond. KJ E L L M Ø R K KA R L S EN S Y M F O N I N R . 3 « I S S L O T T E T » ; 1 9 8 6 B IO SP HE R E B E ST I L L I N G S V E R K; 2 0 0 9 ( UR P R E M I E R E ) NIL S HE NR IK A S H EI M KO N S E R T F O R F I O L I N , S L A G V E R K O G O R KE S T E R ; 2 5 M I N ; 2 0 0 9 ( U R PR E M I E RE )

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER KLOKKEN 1900 STED GRIEGHALLEN

Biosphere, eller Geir Jenssen, er en av Norges mest betydelige artister innen elektronisk musikk. Som en av ambientsjangerens grunnleggere og gudfar for hele det elektroniske musikkmiljøet i Tromsø på nittitallet, er han blant dem som ikke bare har laget god musikk, men som i tillegg har påvirket andre til å skape videre, en slags innstifter av diskursen. Når han med dette debuterer som komponist for fullt orkester, med et bestillingsverk til Borealis, er det intet mindre enn en begivenhet i seg selv. Se egen sak om Geir Jenssen på s. 56. Men Jenssen får ikke orkesteret for seg selv, han må dele det med langt mer rutinerte komponister. Nils Henrik Asheim er en av norsk samtidsmusikks mest meritterte, to ganger har han mottatt pris for «Årets verk» av Norsk Komponistforening. Også han presenterer en urfremføring under årets Borealis. I likhet med Nils Henrik Asheim er Kjell Mørk Karlsen en allsidig og erfaren komponist. Her får publikum møte symfonikeren Mørk Karlsen som særlig trådte

KINO BOREALIS Jesus Kristus Frelseren: Filmen dokumenterer Klaus Kinskis beryktede scenefremføring av sin egen høyst eiendommelige versjon av historien om Jesus Kristus. Jesus Christ the Saviour: The movie documents the infamous staging of Klaus Kinski’s rather curious version of the story of Christ. KLOKKEN 2100 STED MAGNUS BARFOT KINO 1 t 24 min; Tyskland; 2008; Regi Peter Geyer.


PROGRAM

28 26 MARS KLOKKEN 2130 STED LANDMARK INNGANG

PROGRAM

26 MARS 29

SHOES OF YOUR CHOICE M AT B L I R S E R V E R T 2145 – 2150

Ken Friedman, Marching Band leder publikum fra Grieghallen til

Landmark 2130 – 2200

Ken Friedman,Twenty Gallons. Suppe til publikum.

2145 – 2150 Ken Friedman, Marching Band will lead the audience from the Grieg Hall to Landmark. 2130 – 2200

Ken Friedman, Twenty Gallons. Soup for the audience.

2200 ROBERT BO ZZI IN MEMO RIUM GEORGE M AC I U NAS # 1 ; ALW YNNE PR I TC H AR D,

SOCK

N E BULIZER V INKO GLO BO K AR T OUC HER; HÅKON ST E NE , PE R K U SJ ON ROBERT BO ZZI C HOIC E 1; ST Y KKE FOR BL ØTE K AK E LE NE GRENAGER SAWING; LENE GRENAGER, CELLO A DAM DE LA C O UR SO C K; A DAM DE LA C OU R , STE M M E LE NE GRENAGER BARKING; LENE GRENA GE R , C E L L O. TO S HI ICHIYANAGI P IEC E FO R W INDS; EI R I K GJ E R DE V I K , TU B A A DAM DE LA C O UR SKIT; ADA M DE LA C O U R , STE M M E OG M AR K K NOOP, K E YBO ARD PAUSE 10’ A LIS O N K NO WLES SHOES O F Y O UR C HO I C E JOHN CAGE P IEC E(S) FOR T O Y P IANO; MA R K K NOOP, PI ANO KEN F RIEDMAN MAGIC T RIC K #2; P IEC E FOR E GG TO RS T EIN AAGAARD- NILS ENEIRIK T HE V I K I NG; E I R I K GJ E R DE V I K , TU B A

PA R K I N S O N

SAUNDERS

OYVIND T O RVUND A UDIO GUIDE; MA RK K NOOP ROBERT BO ZZI C HOIC E 18; INT ERINT ERINTE R AND FR I E NDS CHRIS NEWMAN 2 SONGS; A DAM DE LA C OU R , STE M M E OG M I C H AE L FI NNI SSY, K E YBO ARD.

involves very elementary sound production.

KEN F RIEDMAN C A RD MUSIC ; ST Y KKE FO R AL L E TIM PA R KINSO N T W E LV E O B JE CT S ( 2 0 0 9 )

Konserten arrangers i samarbeid med Nymusikk Bergen

J U R G FR E Y E X ACT D I M E N S I O N W I T H O UT I N S I S T E N CE ( 1 9 9 9 ) J A M E S SA U ND ER S R E L AT I V E D I S TA N CE ( 2 0 0 9 )

This concert is a collaboration between Borealis and Nymusikk Bergen.

PA R K I N S O N S A U N D E R S KLOKKEN 0000 STED LANDMARK

Parkinson Saunders er de to komponistutøverne Tim Parkinson og James Saunders. Plassert ved hvert sitt bord, fremfører de musikk på alt annet enn tradisjonelle instrumenter: Her blandes lo-fi elektronikk, dagligdagse ting, leker, stemme og andre naturlige lydkilder sammen til et mulighetenes orkester innenfor en bordplate. De lager eksperimentell musikk som kan skapes på et utall forskjellige måter, og som innebærer den mest elementære lydproduksjon. Parkinson Saunders consists of the composer performers Tim Parkinson and James Saunders. Seated at two tables, their instrumentation comprises any soundproducing means other than conventional instruments. This can include lo-fi electronics, ordinary objects, toys, vocalisations and other natural sound sources, resulting in a table-top orchestra of possibilities. Their repertoire centres around experimental music that can be realised in a multiplicity of ways, and music that

A NTO INE B E U GER D E D E KI N D D UO S ( 2 0 0 3 )


PROGRAM

PROGRAM

30 27 MARS

A D A M D E L A C O U R O G PA R K I N S O N S A U N D E R S FLASH PERFORMANCE OG KONKURRANSE MED PREMIER! Opplev musikerne i et inspirert øyeblikk – til kaffen. Komponist og artist Adam de la Cour og duoen Parkinson Saunders gjør to korte opptredener på Studentsenteret. Plutselig er de der. Ikke. Bonus: Du kan gå derfra rikere.

27 MARS 31 KLOKKEN 1200/1300 STED STUDENTSENTERET OG JUSSBYGGETS KANTINE PRIS GRATIS

Experience the musicians in a flash, with a cup of coffee. Composer and performer Adam de la Cour, and the duo Parkinson Saunders make two performances in the Student centre. Suddenly they are there. No more. Bonus: You may actually leave richer than you came.

F R E M F Ø R I N G S O U N D PA I N T I N G

W O R K S H O P S O U N D PA I N T I N G KLOKKEN 1000 STED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK PRIS GRATIS

SOUNDPAINTING er et komposisjons-/dirigeringsspråk skapt og utviklet av New York-komponisten Walter Thompson for instrumentalister, dansere, skuespillere, diktere og visuelle kunstnere som arbeider innenfor strukturert improvisasjon. På det nåværende tidspunkt består språket av mer enn 750 tegn som blir signalisert av komponisten/dirigenten for å indikere hva slags improvisasjon som ønskes fra utøverne. Komposisjonens struktur oppnås gjennom parametrene som hvert sett med signaliserte tegn består av. Soundpainting er komposisjon i sanntid.

KLOKKEN 1230 STED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

KINO BOREALIS MARRIED TO THE EIFFEL TOWER

PRIS GRATIS

Dokumentarfilm om den noe underkjente seksuelle legningen objektofili. Documentary on the slightly underrated sexual orientation objectophilia. KLOKKEN 1300 STED LANDMARK PRIS GRATIS 50 min; Storbritannia; 2008; Regi Agnieszka Piotrowska.

I løpet av seminaret skal utøverne gjennomgå de mest grunnleggende Soundpainting-tegn. Disse skal bidra til å forsterke oppmerksomheten, konsentrasjonen og hukommelsen hos utøverne for så å blir klare til en spennende fremførelse, like etter, der hva som helst kan komme til å skje. Workshopen er åpen for alle interesserte. Instrumenter kan lånes og ingen tidligere musikalsk erfaring er nødvendig. SOUNDPAINTING is a composition/conducting language created and developed by the New York composer Walter Thompson for instrumentalists, dancers, actors, poets and visual artists who work within the field of structured improvisation. At present the language comprises more than 750 gestures that are signed by the composer/conductor in order to indicate the kind of improvisation he or she wishes from the performers. The structure of the compositions is achieved through the parameters that each set of gestures consists of. Soundpainting is composition in real time. In the course of the workshop the participants will go through the most often used Soundpainting gestures in preparation for a performance in which anything can – and will – happen. This event is open to the public, with instruments provided. No previous musical experience needed.

MASTERCLASS MICHAEL FINNISSY Masterklasse er det same som vitaminkur for komponistar, lydkunstnarar og andre interesserte. Og Borealis har spesialisert seg på dette tilbodet: å gje komponistar høve til å få undervisning hjå ein markant internasjonal komponist. Dette kan bety mykje i arbeidet med å finne fram til sitt eige uttrykk. I år er det festivalkomponist Michael Finnissy som står bak kateteret. Arrangert i samarbeid med Griegakademiet. Borealis offers a master class for Grieg Academy students with festival composer Michael Finnissy. Vitamins for composers, sound-artists and others.

KINO BOREALIS 911 MYSTERIES – DEMOLITIONS Dokumentar som belyser verdenshistoriens mest fetisjerte bygningskollaps via bygningstekniske og konspirasjonsteoretiske analyser. Through analysis based on engineering and conspiracy theories, this documentary sheds light on the most fetishisized structural collapse of all times. KLOKKEN 1415 STED LANDMARK PRIS GRATIS 1 t 31 min; USA; 2006; Regi Sofia Shafquat.

KLOKKEN 1400 STED GRIEGAKADEMIET – PRØVESALEN PRIS GRATIS


PROGRAM

32 27 MARS KLOKKEN 1600 STED LYDGALLERIET PRIS GRATIS

KLOKKEN 1600 NB! STED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK PRIS GRATIS

PROGRAM

Se side 9. See page 9.

BIBLIOLUDIUM ERLEND O. NØDTVEDT Erlend O. Nødtvedts fremførelse av sin tekst til Magne Hegdals pianokomposisjoner var et av høydepunktene for mange under Borealis 2008. I høst debuterte Nødtvedt med det episke langdiktet Harudes på Aschehoug, hvor Vestlandet går under i et ras av stein og regn. Nødtvedts poesi er preget av et markert grep om spåkets lydlige sider, et vidt, men lokalt, assosiasjonsfelt og en sans for dramatisk fremførelse. I år skal Nødtvedt skrive til Sigbjørn Apelands orgeltårn. Vi kan vente oss mye pust, bibelske tankerekker og fokus på Sunnhordland. Erlend O Nødtvedts reading of his text in response to the piano compositions of Magne Hegdal was by many accounts one of last year’s Biblioludium highlights. He has now published his first book, the epic poem Harudes, where western Norway goes under in a slide of rocks and rain. This year Nødtvedt will write about Sigbjørn Apeland’s Organ Tower. NB! This reading is in Norwegian.

FOREDRAG JOHN FERGUSON KLOKKEN 1615 STED LANDMARK PRIS GRATIS

27 MARS 33

P H I L I P TA G N E Y D I S R E H E A R S P E C TA K TA K

John Ferguson arbeider med elektronisk musikk. Som utøver arbeider han mye med hvordan elektronisk musikk og bilde kan styres og spilles ved hjelp av fysiske grensesnitt og instrumenter. John Ferguson er PhD-stipendiat ved Culture Lab, Newcastle University (UK). As a perfromer, John Ferguson works with how electronic music and images can be manipulated and played, using physical interfaces and instruments. Ferguson is a PhD candidate at Culture Lab, the University of Newcastle (UK).

KINO BOREALIS RUINS OF THE THIRD REICH Adolf Hitler ivret ikke bare for at hans tredje rike skulle ta seg godt ut, han var også opptatt at dets «ruinpotensiale». Adolf Hitler was not only eager for his third reich to look good, he was also concerned with its “ruin potential”. KLOKKEN 1730 STED LANDMARK

ORGELSTILLAS, ASAMISIMASA, MEM1, WHISTLE PIG SALOON Under fjorårets Festspill kunne vi oppleve en musikalsk installasjon utenom det vanlige: Sigbjørn Apelands orgeltårn på Landmark, med i alle fall 13 mer eller mindre fungerende orgel, skapte et lydbilde en aldri har hørt maken til, og reportoaret strakk seg fra salmer til Röyksopp. Under Borealis utvider vi rommet og besetningen, akkurat hvor mange orgel det blir til slutt tør vi ikke si, men det blir mange nok. Vær på vakt for kjente og ukjente orgelstjerner bak tangentene. Det norske ensemblet asamisimasa har gjestet Borealis flere ganger, til stor glede for publikum. Fjorårets Spahlinger-konsert var en klassisker. Kompromissløse i reportoarvalg og utførelse er de blant norsk musikks aller sterkeste unge utøvere. Denne kvelden spiller de fire stykker av Michael Finnissy, blant annet ekte verdensmusikk, et stykke basert på folkemusikk fra ni svært forskjellige steder. Mem1 skaper en sømløs enhet av cello og elektronikk, denne er det egentlige instrumentet i deres soniske utforskninger. Deres improvisasjoner lar seg ikke hemme av tradisjonelle strukturer, og de beveger seg hinsides melodi og lyrikk. Slik skaper de organiske frembragte narrativer. Mem1 har spilt over hele verden, og slipper i 2009 sin tredje plate. Whistle Pig Saloon er en duo bestående av Robert van Heumen på elektronikk og John Ferguson på gitar. De spiller så å si på sine omgivelser, ved å sample, vri og sprille videre på lydene som finnes rundt dem. Robert van Heumen er leder for STEIM, et senter som utvikler elektroniske instrumenter med fokus på menneskets kroppslige erfaring av dem.

47 min; USA; 2005; Regi Kent Kiefer

Konserten arrangeres i samarbeid med BEK, og har mottatt støtte fra Norsk kulturråd. At last year’s Bergen International Festival Sigbjørn Apeland’s Organ Tower made quite a stir. This year at Borealis it will be nothing short of spectacular, with the tower expanded to fill the Logen theatre stage, and providing all kinds of music from Noise to the English Renaissance across the night. Asamisimasa is one of Norway’s most exciting and uncompromising young groups. This concert will feature four pieces by Michael Finnissy.

KLOKKEN 1900 STED LOGEN


PROGRAM

34 27 MARS

PROGRAM

27 MARS 35

Mem1 (Mark + Laura Cetilia) seamlessly blend the sounds of cello and electronics, with their improvisational performances moving beyond melody, lyricism, and traditional structural confines to reveal an organically evolved narrative. Whistle Pig Saloon is Robert van Heumen and John Ferguson. van Heumen is director of STEIM, a centre that develops new electronic instrument interfaces. The concert is a collaboration between Borealis and BEK, and has received funding from the Arts Council Norway. 1 9 00 O RGELS T ILLAS 1; AS AMIS IMAS A; ME M 1 2 1 30 LES ANGES DE C HAGALL; O RGELS TIL L A S 2: NO ISE ; A SA M SISM A SA ; WHISTLE PIG S ALO O N 2 4 00 O RGELS T ILLAS 3: T HO MAS TALLIS ’ SP E M IN A L IU M M ICHAEL F INNIS S Y WAM; 2004 M IC HAEL F INNIS S Y BEUK O ’ NEW C ASSEL SANGS; 1 9 9 0 KJELL MØ RK KARLS EN LES A NGES DE C HAGAL L ; 2 0 0 7 ; FOR SOL O PI ANO M IC HAEL F INNIS S Y L’HERBE; 2004 M IC HAEL F INNIS S Y VARIO US NAT IO NS; 1 9 9 2 TH O MAS TALLIS SP EM IN A LIUM; C A . 1570 ; TR ANSK R I B E R T FOR 1 6 H AR M ONI U M

FA U S T KLOKKEN 0000 STED LOGEN

De originale Krautrockerne gjester Bergen, 40 år etter starten i Hamburg. Med to plater klar for slipp i 2009, deres 23. og 24. utgivelse, er det ingenting som tyder på at bandet har tenkt å bremse mer i svingene enn de allerede gjør. Fausts formel for seig, hypnotisk groovebasert rock, med underlig nedstrippet komp og store lydlandskap er fortsatt fersk. Dessuten er innfallene fotsatt morsomme. Faust har åpnet opp et stort musikalsk rom og har inspirert artister innenfor industri, tekno, rock og kompleks pop. Konserten arrangeres i samarbeid med Aktive Studenters Forening The original Krautrock band comes to Bergen, 40 years after its birth in Hamburg - and with the release of their 23rd and 24th albums in 2009, they’re still going strong. Faust’s hallmark grooves, raw textures and wide soundscapes are as exciting now as they ever were and it’s clear to the ear why they’ve inspired musicians from genres as diverse as Industry, Techno, complex pop and rock This concert is a collaboration between Borealis and Aktive Studenters Forening.

FA U S T


PROGRAM

PROGRAM

36 28 MARS

dagsteens intrikate ritual. Forsynt med sandwicher, søte kaker og tradisjonelle scones, er Borealis’ teselskap en perfekt, sivilisert og koselig formiddagsforeteelse.

28 MARS 37

I Borealis’ Biblioludium-serie vil Cesilie Holck, som debuterer i høst med en kortprosasamling, lese en tekst med utgangspunkt i Michael Finnissys komposisjoner. Holck er kjent fra en rekke publikasjoner, blant annet fra nylig nedlagte Kraftsentrum, men også som vokalist i bandet Kanossa Gang. Deretter vil festivalsjef Alwynne Pritchard samtale med Michael Finnissy for åpen mikrofon, om Finnissys musikk, og kanskje om te. Husk at «hvis en mann er uten te, kan han ikke forstå sannhet eller skjønnhet».

TA N G O

TEA

Å P N I N G U N G D O M M E N S M E D I E S TA S J O N KLOKKEN 1200 STED BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK PRIS GRATIS KLOKKEN 1300 STED SARDINEN

Se side 10.

The world has changed a great deal since George Orwell lamented the culinary limitations of the English, but to this day, it is a kingdom synonymous with the intricate rituals of afternoon tea. Served with sandwiches, pastries and scones in the traditional way, the Borealis tea party is the perfect way, highly civilized and deliciously cozy, to enjoy the afternoon’s events. Author Cesilie Holck will begin with a reading, followed by Alwynne Pritchard’s pre-concert talk with festival composer Michael Finnissy, whose music will be performed by POLYGON. Do come and join us in celebrating one of England’s best-loved institutions and remember ‘if a man has no tea in him, he is incapable of understanding truth and beauty’.

See page 10.

P O LY G O N

TA N G A R D E Velkommen til Avgardes blikk på tango. Vi byr på en forestilling med tangoinspirerte verk skrevet av lokale komponister Ruth Bakke, Glenn-Erik Haugland, Ricardo Odriozola, Jostein Stalheim, Knut Vaage, og festivalkomponist Michael Finnissy, fremført av noen av byens mest fremragende musikere samt begavede barn fra kulturskolen. Bergens egen Tango klubb, Tango Abrazo, blir også med for å bidra med spennende og lidenskapelig dans. Konserten er et samarbeid mellom Borealis og Avgarde. Avgarde is Bergen’s own club for brand new composed music. Here they offer their view on tango: Tango-inspired pieces by local composers Ruth Bakke, Glenn-Erik Haugland, Ricardo Odriozola, Jostein Stalheim, Knut Vaage, and festival composer Michael Finnissy. The music is to be performed by some of Bergens’s best musicians, and talented children from the school for culture. Dancers from the club Tango Abrazo, will also help heat things up. The concert is a collaboration between Borealis and Avgarde.

POLYGON er et nytt ensemble satt sammen av musikere med glødende interesse for samtidsmusikk. De seks musikerne kombinerer et tett samarbeid med nålevende komponister om utvikling av nye verk med fremføring av sentrale verk fra den moderne kammermusikklitteraturen. Medlemmene er ellers å finne i et utall andre konstellasjoner i norsk musikkliv. Konserten er bygd rundt et nyskrevet verk av Sven Lyder Kahrs samt sekstetten Kritik der Urteilskraft av Michael Finnissy. Vi får også premiere av en trio av den fremadstormende komponisten Ruben Sverre Gjertsen samt flere kortere verker av Iannis Xenakis, Brian Ferneyhough og Eric Satie. The new Norwegian ensemble POLYGON works closely with living composer on developing new pieces. They combine these with works from the canon of contemporary chamber music. The ensemble’s members are also spread out in a great number of other constellations. This concert is built around a new piece by Sven Lyder Kahrs and Kritik der Urteilskraft by Michael Finnissy. In addition, a new piece by Ruben Sverre Gjertsen will be performed, alongside shorter compositions by Iannis Xenakis, Brian Ferneyhough and Erik Satie. E R I K S AT I E C H O S E V UE S A D R O I T E E T A G UA CH E ( S A N S L UN E T T E S ) F O R S O L O

E N G L I S H T E A PA R T Y; B I B L I O L U D I U M C E S I L I E H O L C K ; S A M TA L E A LW Y N N E PRITCHARD OG MICHAEL FINNISSY

V I OL I N 3 - 5 M I N ( L A R S E R I K T E R JUN G ) B R I A N F E R N E Y H O U G H T I M E A N D M O T I O N S T UD Y I I F O R B A S S CL A R I N E T 7 -8 MIN I A N N I S X E N A K I S M I KKA F O R S O L O V I O L I N 4 M I N

KLOKKEN 1500 STED BERGEN KUNSTMUSEUM, TÅRNSALEN

«England and the English. As a rule they will refuse even to sample a foreign dish, they regard such things as garlic and olive oil with disgust, life is unlivable to them unless they have tea and puddings.» – GEORGE ORWELL

Verden har forandret seg siden George Orwell klaget over engelskmennenes kulinariske begrensninger, men fortsatt er landet synonymt med ettermid-

R U B E N S V E R R E G J E RT S E N O UT TA KE S F O R A LT O F L UT E , B A S S CL A R I N E T A N D PI ANO 3 - 4 M I N ( UR F R A M F Ø R I N G ) PAU SE S V E N LY D E R K A H R S 2 0 M I N : UR P R E M I E R E M I C H A E L F I N N I S S Y 2 5 M I N KR I T I K D E R UR T E I L S KR A F T

KLOKKEN 1600 STED BERGEN KUNSTMUSEUM, TÅRNSALEN


PROGRAM

38 28 MARS KLOKKEN 1745 STED LANDMARK

PROGRAM

28 MARS 39

REYNALDO YOUNG, MEGAFON OG KIRKENS B Y M I S J O N M O L LY- H O U S E Molly-House is an ‘assemblage’, having no particular order for its set of freely juxtaposed parts. Some of these parts are soloistic, and conventionally notated (nineteen ‘arias’ derived from four operas by Handel). Others are ensembles (trios and quartets) with various degrees of pitch specificity, or indeterminate ‘solos’. Some (containing lists of numbers) are for electronic gadgets (hairdryers, mixers, drills, vacuum-cleaners, vibrators etc). The proposal is for a potential ‘community’ in which any smallish number of players (with differing levels of expertise) could creatively co-exist: a house with an unpredictable number of co-operative occupants. A molly-house was (18th century) a house of pleasure and fantasy, inverting (altering, substituting, transforming) the external world, and making (almost) anything possible. Mollies - then as now - thrived on being adaptable. - MICHAEL FINNISSY

Michael Finnissys Molly-House vil bli fremført i samarbeid med Megafon og Kirkens Bymisjon, som en feiring av Det internasjonale nettverket av gateaviser (INSP) sitt femtenårsjubileum. Under ledelse av komponist Reynaldo Young, som også er grunnlegger av London’s Cardboard Citizens New Music Ensemble, vil deltakerne spille sammen med studenter fra Griegakademiet og Trinity College of Music, London.

MOHA!

Lukaspasjonen, is based on the story of the suffering of Christ, told in the Gospel of Luke. In addition, a new piece by organist and composer Ruth Bakke will be premiered. The concert is supperted by Norsk kulturråd.

Arrangert i samarbeid med Megafon og Kirkens bymisjon. R U TH B A KKE NY T T V E R K; 2 0 0 9 ( UR )

To celebrate the fifteenth anniversary of the International Network of Street Papers, this performance of Michael Finnissy’s Molly-House will be given in collaboration with Megafon and Kirkens Bymisjon. Working under the guidance of Reynaldo Young, composer and founder of London’s Cardboard Citizens New Music Ensemble, the participants will perform alongside students from the Grieg Academy and Trinity College of Music in London

M ICHA E L FINNIS S Y F O UR T H O R G A N S Y M P H O N Y; 2 0 0 9 ( UR P R E M I E R E ) KJ E L L M Ø R K KA R L S EN L UKA S PA S JO N E N O P. 1 5 3 ; 2 0 0 6

P H I L I P TA G N E Y D I S R E H E A R S P E C TA K TA K Avslutning av Philip Tagneys lydinstallasjon-serie. Se side 9 for mer informasjon.

BOREALIS I DOMKIRKEN BERGEN DOMKANTORI KLOKKEN 1800 STED DOMKIRKEN

Borealis fortsetter en god tradisjon med sterke konserter i Domkirkens store kirkerom, denne gang med orgel og Bergen domkantori. Michael Finnissys Fourth Organ Symphony vil bli urfemført, en begivenhet i seg selv. Finnissys orgelmusikk preges av dyp historisk bevissthet og vide referanserammer. Kjell Mørk Karlsen har lenge vært opptatt av kirkemusikk. Jesu lidelseshistorie slik den er fortalt i Lukasevangeliets kap. 22 og 23 danner det tekstlige hovedmaterialet for Kjell Mørk Karlsens Lukaspasjonen. Pasjonsteksten resiteres med underliggende orgelsekvenser, og i tillegg forekommer det selvstendige og mer konserterende orgelpartier som er med på å understreke handlingens dramatiske forløp. I tillegg får vi et nytt verk fra Ruth Bakke. Bakke er organist og komponist, og har komponert mye kammer- og kirkemusikk. Hun har også jobbet med en rekke multimediaprosjekter, og er en meget dyktig orgelimprovisator. Konserten er støttet av Norsk kulturråd. Borealis continues the tradition of great concerts in the great room of the Bergen Cathedral. Michael Finnissy’s Fourth Organ Symphony will have its first performance, an event in itself. Kjell Mørk Karlsen’s piece for choir, narrator and organ

Final installment in Philip Tagneys series of sound panels. See page 9 for more information.

KLOKKEN 2100 STED LANDMARK

M O H A ! & H AY O S H / VA H T R A F I R E & I G N O R A N C E Fire&Ignorance er et samarbeid mellom MoHas Anders Hana og Morten J. Olsen, og kunstnerne Idan Hayosh (Israel) og Anu Vathra (Estland). Musikk og lys, forsterkere og lamper inngår i en fortettet dialog mellom sonisk og visuell fremføring, som lar publikum erfare kraft og energi på kroppen. Samarbeidet balanserer på grensen mellom musikk og kunst, og overlappingene mellom de to feltene skaper en engasjerende helhet. Den nære utvekslingen lar komponert lyd og lys forenes, og skape et nytt, klart og konsistent uttrykk. MoHa! Bruker forsterkere, kabinetter, trommer, keyboard, gitar, elektronikk og datamaskiner. Hayosh/Vahtra har sveiset sammen et rutenett av 30 lamper som spilles på manuelt, ved hjelp av brytere laget av kunstnerne. Stykket konstrueres/komponeres/koreograferes samtidig. Resultatet er ikke et automatisert eller interaktivt teknoshow, men heller et, på alle nivå, audiovisuelt instrumentalstykke med integrert og tilpasset teknologi og instrumenter.

KLOKKEN 2130 STED BERGEN KUNSTHALL NO.5


PROGRAM

40 28 MARS

PROGRAM

MoHa! (Hana/Olsen) use a set-up of amps, cabinets, drums, keyboard, guitar, electronics and computer. Hayosh/Vahtra has welded together a grid system that has about 30 lamps attached. The lamps are played manually on switch boxes built by the artists and the piece is constructed/composed/coreographed jointly. The resulting piece will so to speak not be an automated or interactive “techshow” but rather an audio/visual instrumental piece on all levels, with integrated custom or selfmade technology/instruments.

PRINTERPRINTERPRINTER LIVE BOKINNBINDING KLOKKEN 2230 STED LANDMARK

Det som begynner som en konsert utvikler seg gradvis til en stedsavhengig bok. I løpet av denne performancen med InterInterInter, vil musikk, bevegelse og publikum bidra til å forme bokens sider som så blir bundet og presset der og da, ved publikums hjelp. Programmet lyder slik: David Helbich – Vorspiel For blokkfløytist og 2 utøvere – med publikumsaktiviteter Matthew Shlomowitz – When Is A Door Not A Door? For 4 utøvere med fysisk teater, lyder, sanger, balletstepping, gitarakkorder etc – og publikumsaktiviteter. PrInterPrInterPrInter: Binding of the Book What begins as a concert is gradually condensed into a single site-specific book in this performance by InterInterInter. Over the course of the show, music, movement and audience contributions give shape to the pages of the book that are bound and pressed live with the help of audience members. The program looks like this: DAVID HELBIC H VORSP IEL FOR REC ORDER PL AYE R AND 2 PE R FOR M E R S - W I TH AU DIENC E A C T IVIT IES M AT T HEW S HLO MO WIT Z W HEN IS A DO OR NOT A DOOR ? FOR 4 PE R FOR M E R S WIT H P HSY IC AL T HEAT RE, SO UNDS, T UNE S, B AL L E T STE PS, GU I TAR C H OR DS E TC . - A ND A UDIENC E A C T IVIT IES. P RINT ERPRINT ERPRINT ER BINDING OF T HE B OOK

MIDNIGHT KARAOKE, A R T H U R R U S S E L L D I S C O T I M E , D J S K AT E B Å R D KLOKKEN 2400 STED LANDMARK

28 MARS 41

Fire&Ignorance is a collaboration between the Norwegian musicians Anders Hana and Morten J. Olsen (of MoHa!) and artists Idan Hayosh (Israel) and Anu Vahtra (Estonia). Music, lights, amps and lamps. A high-density dialogue of sonic and visual performance that involves the audience in a physical experience of definite power and energy. The collaboration is balancing on the border between music and art fields that by overlapping create an engaging unity. In a close exchange, composed sound and light formations merge and establish something very clear and consistent.

Hva kan passe bedre etter bokinnbinding enn litt karaoke? Vi tilbyr kun det beste, med et liveband til å akkompagnere dine skjulte talenter. Ta med tre kopier av notene til hvilket som helst stykke du vil synge eller spille, fra Schubert til Kylie, Alvin Lucier til Led Zeppelin. Så vil noen av Europas mest virtuose musikere få det hele til å skje. Noter vil også være tilgjengelig ved inngangen. Vi ønsker oss minst en fremføring av John Cages 4’ 43”. Solospill, grafiske partitur, åpen instrumentasjon etc. er også velkomment. Premiene vil sitte løst!

INTERINTERINTER

Så vil DJ Skatebård, italodiskoens norske gudfar, spille oss ut av festivalen og inn i natten. For å skape den riktige stemningen starter vi med en kort feiring av Arthur Russell (Se kino side 21). Cellistens diskolåter er perfekt for å varme opp et gulv. What better to follow a book-binding party than a spot of karaoke? And we’ve nothing but the best for you, with a live band to shed a unique light on your hidden talents. Bring along 3 copies of sheet music for any tune you want to sing or play, from Schubert to Kylie, Alvin Lucier to Led Zeppelin, and some of Europe’s most virtuosic sight-readers will be on hand to make it all come true. Sheet music also available at the door. At least one performance of John Cage’s 4’ 33” will be strongly encouraged. Other solo performances, graphic scores, open instrumentation etc all welcome. Prizes to be won! And to play us out of the festival and into the night, DJ Skatebård, Norwegian godfather of italodisco. Before that, to get you in the mood, a short celebration of Arthur Russell (See kino page 21) will showcase a few of the cellist’s many disco tunes - lean, mean dancing machines!


42

43

FMKV


44

45


46

michael finnissy AN INTERVIEW WITH MICHAEL FINNISSY,

exchanges emails BY ANDERS FØRISDAL

47


48

ANDERS FØRISDAL — One of the things that struck me when I first discovered your music was that you engage so directly with the world, as if the old notion of internal vs. external relationships in the music was no longer valid, and that this gives the music an often explicitly political side to it. At the same time your music comes across as being very personal to an extent rarely seen in the music of the last 40 years. Have these two qualities, the political and the subjective, been something you have consciously sought, and how were they received in the more objectively and ideologically oriented years of you early career? MICHAEL FINNISSY — Music IS the world, is LIFE itself, to me: not some kind of incidental decoration. So when I’m writing I’m totally engaged with stuff that’s actually happening: not standing away at a polite distance writing a commentary. I’m not altogether sure I understand what you mean by “old notion of internal vs. external relationships”, as I don’t think I’m doing anything different from, say, Machaut or Monteverdi or Schutz – all of whom seem ‘on the spot’ emotionally and politically to me. They are in their music as themselves even if (quite thinly) disguised as someone else (a Biblical or historical/mythical character). But they are also juggling with notes, notes and rhythms are their means of delineating actuality – as paint or stone are to a painter or sculptor. Perhaps this is what is meant by ‘immediacy’, and I’ve met people who consider it ‘uncomfortable’, because they don’t want to be involved, don’t want to be touched or potentially disrupted, maybe threatened in some way. I daresay I push things to an extreme, when it feels necessary, and levels of disquiet and fragmentation probably seem more intense than in the music of four hundred years ago. Relatively, I don’t suppose they are. I think of what I do as a sort of photography, to align it to ‘real and immediate’ forms of expression – rather than ‘oblique or fantasy-escapist’. I was brought up with Karl Marx on the political agenda, but I do not consider music a particularly effective political agent (unless you combine it with words), and I think what I do is ‘compassionate and humanistic’ rather than ‘political’. My peer group at sixth-form in school (1962-64) were engaged with so-

49

cial and aesthetic issues in the same way as I was, and we had some good leadership from teachers like (the poet) Alan Brownjohn. Since then it has been what Tippett described to me as a ‘lonely trek across a desert’. Until fairly recently no-one ever talked to me about what ideas my music embodied, they were too busy getting enflamed about its occasional complexity – and whether it was more or less determined by serial or posttonal or even modal conventions.

STYLE AF — Yeah, it seems a lot of energy has been spent on the surface events rather than the energy behind them. One of the reasons for this is probably your broadness of approach, and the stylistic diversity of your work. But I’m interested to know how you decide in matters of style – is style a result of the thematics of any concrete piece, and how do you choose your materials for a given piece? For instance, what’s the idea behind using the Mozart clarinet concerto in L’Herbe, a piece taking its cue from the strange sexual relationships expressed in Edouard Manet’s painting Le déjeuner sur l’herbe? MF — Sometimes the allusions are obvious, part of the ‘plot’ you might say. Though I am aware that this makes the writing potentially seem rather ‘literary’, in the way that Barthes’s or Sontag’s analyses of photography make photographs seem like a branch of story-telling, whereas they are PRIMARILY visual. Or something (maybe relatively insignificant or initially quite arbitrary) in the ‘appearance’ or ‘text’ of an idea provokes the association, or it can sometimes be a notion that has been fermenting in the subconscious for a while (as it was with the Mozart clarinet concerto). And is Mozart not erotic? Transcribed for guitar I think it acquires a highly eroticised character! One asks of the Manet: who ARE these people, and what is going through their minds, what motivates the scene? I also ask why has he chosen THAT arrangement of the figures, creating a special – quite strange – dynamic of active/inactive participants? It’s like composing, almost ANYTHING will do as material – it’s the specific games, the dynamics of a discovered/created relationship between things, the transformations that are possible, all of this is also ‘erotic’. “Write with the penis” W.H.Auden advises!

MICHAEL FINNISSY

Style is a casual result, an accidental bi-product, the HOW you do things – providing these things are done with a measure of confidence, an ‘authenticity’ and (probably) lack of self-consciousness. As each piece presents a quite dissimilar collection of challenges from the ones that have gone before, you focus on the things simply to be DONE. The necessities that come about are specific, although they have to be prized out, often with some difficulty. The ‘necessary’ actions are variously contaminated by learning, memory, training; un-learning, challenging you to be aware of just how much your work is REALLY clear, really unaffected by the past/ present. ‘Authenticity’ or honesty – truthfulness about the musical fact or yourself – strikes me as being way more important and significant than ‘Style’. Rather like the word ‘form’, I prefer ‘style’ as a verb, rather than as a noun AF — Well, this is certainly quite clear in the works themselves! But in your case, in opposition to the classically self-referential idiom of modernism, the process of forming the music is the actual working out of certain ideas given musical shape. However, as with Aldo Clementi, your music is never conclusive, in a way which gives your total output a character of being part of the same thought-process. I’ve always had the feeling that one could enter from any piece to another without really loosing the continuity of thought – is this something you have consciously sought?

MF — I like Aldo Clementi’s music very much, and as much for its fascinating sound as for its ruthlessly pared down material and densely enriching ideas. But you are right, I DELIBERATELY avoid closed forms, or dogmatic assertions, or forcing a discourse to a conclusion when I know (from experiencing life) my models (in Nature) go on evolving, often unpredictably and messily. I see my task as ‘accurate and truthful reporting’ not ‘tidying up’ or bullying and squashing material into geometrically ‘perfect’ boxes. Look at the ‘lesson’ provided by Wittgenstein, who first wrote the Tractatus..., an extraordinary collection of precise, almost hermetic, philosophical aphorisms, incredible insights, penetrating analysis and so on. Then he decided that it wasn’t at all what he wanted – and spent the rest of his life assembling a contradictory set of statements, untidily scrambled together in notebooks. What IS the world? HOW does Art stand in relation to the world? These are the questions I ask every day. My responsibility is to make sure these questions are fresh and meaningful, to explore them. But these questions don’t have the same answers every day. Perhaps they have an infinite number of answers. Perhaps no answer is possible, and they must remain forever as questions, or maybe to answer them would be to die. My work momentarily intrudes on a time continuum. I don’t use rhetorical signals to announce beginnings or endings, unless it is for satirical reasons, and the pieces don’t


50

obviously start or stop – rather: you suddenly became aware of them (as you might by opening a door, or turning a corner in the street) and then they disappear (behind another door or round another corner). But I also have an interest in ‘stylisation’, and also in ‘conventions’, and if I applied these interests IN actual compositions I’d make sure that the particular context made this clear: this is a stylisation; this is a reference to convention. As when Jean-Luc Godard makes it clear that – in fact – you are watching a film, or that he’s quoting (the actors read books), so even the SURFACE can be saturated in details which (if you want) provide information, rather than the film simply providing a one-dimensional narrative. I don’t mind whether people ‘get’ this (understand it all at the first shot) or not, it’s just part of the package – there’s more there than you can immediately hear. I wonder whether, or how much, I am ‘in opposition to the classically self-referential idiom of modernism...’. Fairly obviously, the composer always gives music its ‘shape’, but composers are TAUGHT to do this, so the individual has a responsibility to question all the assumptions, to question the teaching and the learning. Otherwise what do you have? Most people have preoccupations, so you could safely assume that I do, and that therefore – to an extent – my work is selfreferential, although I have balanced that by using ‘found material’ – usually and deliberately in the areas avoided by ´modernism´: folk-music, Broadway shows, 19th century Italian opera. I could ask: what else do you assume from the term ‘modernism’? Most people assume that it is a type or quality of sound: and probably atonal, serial, and ‘plinky-plonk’. It’s a stereotype derived from perhaps very poor and unsympathetic performances of work undermined by its own pseudo-scientific dogma, located perhaps in Darmstadt or Princeton, taught in the supposedly ‘progressive’ universities during the 1960s and 70s, It’s time to move on. Arguably, Beethoven and Brahms are already ‘modernist’, but also Steve Reich and other ‘process’ based composers, who ‘form’ musical shapes by working ‘certain ideas’ out (usually applying some sort of variation technique). Often the ‘structures’ defer to classical models however, as they do in Schoenberg (after Op.23). Apart from ‘variation technique’

what processes are there? Certainly ‘process’ seems well suited to time-based art-forms, even though I think that surface ‘gesture’ and overall character or ‘shape’ provide as good (if not actually MORE effective) an indication of the creative personality at work, and their actual (if not ‘publicly declared’) preoccupations, assumptions, and abilities. I still have students who want to write ‘purely intuitively’ – to let the music just ‘drop’. They wonder if their imaginations will be contaminated by applying intellectual scrutiny to their ‘inspirations’. Composers, on the other hand, are always fascinated by ‘process’ – fascinated by the mechanics, the ‘how does it work?’ aspect of music. This fascination and curiosity is what makes them composers.

CRITIQUE AF — This points to a certain form of implicit critique more often found in Germany than in the UK. Do you feel any affinity to the German idea of critical composition? MF — Yes, I do feel a certain affinity to Germanic approaches to composition. Precisely because of what I’m calling ‘philosophical engagement’. I’m a bit hesitant about generalizing – in print – about ‘German ideas’, or ‘English ideas’ even if I recognise that there are large differences in ideas and their interpretation in these two cultures. As happens these days, I’ve travelled a lot, one result of that travelling is that I’ve tried to open up to ideas about writing that weren’t implicit, or perhaps just not accessible to me, in the English education system between 1951 and 19681. AF — So you don’t see yourself involved in a Burgeresque institutional critique like Spah-

linger or (early) Lachenmann2? MF — I’m not sure what Burger-esque means. I think we live in a ‘corrupted’ culture. I try to do something about THAT. I think the music world is corrupted by ‘false notions of progress’ (this is a Marxist critique). 1. By ‘professionalism’ – meaning without soul, without involvement, without fun. 2. By ‘the museum’ or the ‘historical canon’. The preferential treatment accorded to the PAST. 3. By money. Most musicians live off the PAST (see 2.). In England some of the ‘top talents’ have used family money (and therefore influence) to buy their way in. OK – they have ability, of a sort, but not MORE ability than a lot of others, just MORE money and (bought) friends in the right places. And how much talent does it take to maintain the ‘status quo’ or to stick your tongue up somebody’s bottom? 4. By a lack of risk taking (see 1, 2, and 3.). 5.By the institutionalized perpetuation of 2 by 1 and 3. But it’s always actual people hiding behind institutional permissions as much as it is the institutions themselves. People who are cautious and fearful, people who want a quiet life without disturbances. OK, fine, but don’t get into the Arts then3. AF — So how do you feel about the present situation or system for contemporary music? Festivals and ensembles craving for premieres to brag about, performers using composers (or vice versa) using each other for career purposes, strategic positioning, funding bodies only promoting some kinds of music, or just blindly promoting this system of business – doesn’t do either the music, the people involved or even humanity at large much good, does it? MF — No, everyone suffers along the way,

1 Dear Anders, Just to let you know In about four hour’s time I have to go up to the north

2 Yes. But my pieces are ‘ACTIONS that are philosophi-

of England

cally mediated. They are not, in themselves, CRITIQUES.

For two days I am NOT going to take the computer with

M

me

and you get a very artificial idea of the potential for music. Testosterone driven, market-place awareness, viability and accountability. WHAT IS THAT SHIT?! But – even worse – there are the slime-bags lurking round the corner, reminding you that WITHOUT all the shit YOU ARE NOWHERE. Frankly that’s where I feel I am. At least in England. Nowhere. I’m reliant on other composers who might hand a generous parcel of time and attention to me: so Judith Weir asked the BBC to programme a work of mine at a series of concerts highlighting HER work. Diana Burrell managed to persuade a festival in London to commission something (my one bit of English-paid writing this year!) that I am struggling to complete this Christmas, so no holiday for me! Christopher Fox initiated the writing of the symposium Uncommon Ground. Otherwise: nothing. I’ve not had a performance at the Proms for twenty years. The London Sinfonietta gave a dismal reading of ‘Alongside’ – a piece they commissioned in 1979 – about a year ago. It is more than fifteen years since they asked me for a piece. So, like a lot of other people, I am driven into the University network, where I become an ‘academic’ (another form of leprosy within the music business). Thank God for BOREALIS. ALL my work next year, apart from a single concert on 12th June in London, is outside England – in Norway, in Canada, in Finland4. AF — I’ve always been very surprised about this – not least since so many British composers from Richard Barrett to James Saunders see you as a sort of godfather. How come? Does your homosexuality have anything to do with it? MF — With sons like Barrett and Saunders I’d have every justification for being a proud father!! I don’t know why either situation really arises: that I’ve always been interested in what

Thanks for that! Have a nice walk! I hope to have somet-

Hopefully I will be back by Thursday

3 I have to go for my daily walk now (cardiac stimulation,

XXX

otherwise I die).

Michael

I have to put my Wellington boots on and trudge

4 I might have a bite of lunch now, having replied to

through muddy fields (with hills up and down) walking

your other Email, and had a nice walk through the forest

That’s fine, just let me know when you log out.

as briskly as I can (it’s necessary to make sufficient effort

and fields.

XXX

to get out of breath and perspire!).

XXX

A

The walk will take 50 minutes.

M

hing ready for you when you get back...

51


52

younger colleagues or friends (in most cases) are writing, and always leaping to their defence (not least of their right to compose as they see fit), seems effortlessly natural. It gives me a sense of my territory too, which I find is a useful thing to know. In a recent interview a certain prominent English conductor ALLEGEDLY said, when asked why he performed the music of Turnage but not Barrett or Finnissy, the reason was that Barrett and Finnissy did not write MUSIC. One might laugh, and who would take [this conductor’s] opinion about new music seriously? But this is a person with considerable influence. Tippett is denigrated and dismissed in the serious music press in England by the likes of Robin Holloway and the late Derek Puffitt: both these are acknowledged scholars, whose opinion presumably carries considerable weight – for example at their University: Cambridge.

I’ve not had much experience of dealing with homophobia, at an official level the English institutions are apparently non-discriminatory, and there are the same number of homosexuals as elsewhere, but whether they are open or not about it is another matter. A student at Dartington College was preparing a thesis on homosexuality in English music, and trying to contact composers to ask questions, the response from Faber Music publishers was ALLEGEDLY a blanket denial that any of their current composers were homosexual, although it was by then well known that Benjamin Britten was. When Gay Times published a survey in May 1995, the only composers they listed apart from me were Tippett, Maxwell Davies, Richard Rodney Bennett, George Benjamin (published by Fabers!), Steve Martland, Simon Holt, David Sawer, and Luke Stoneham. Only Stoneham, Tippett and I have written music which deals, at some level, with homosexual identity and

TRANSCRIPTION AF — One of the themes for this year’s Borealis Festival is transcription, a subject which is at the heart of your compositional practice. Your work is very far from the traditional notion of transcription however, closer to the generalized hermeneutical ontology of someone like Italian philosopher Gianni Vattimo, than, say, Liszt’s opera-arrangements. When and how did you develop this interpretational way of working? As a child

MF — Transcription: I usually defer to Busoni, whose essay on composition as transcription was highly significant to me at a formative point in my life (my teacher at the Royal College: Bernard Stevens, introduced me to it). The inner-ear/hand/eye transcribes a thought (the mysterious journey from mind to ink-on-paper), the performer transcribes the notation into performance, the audience transcribes the result. As in playing ‘Chinese Whispers’, some things can get lost in the transference from one human intelligence to another. As (influenced by Schoenberg) I concentrate on variation (or exploratory) techniques (or perhaps ‘processes’ is better, as these are always adventures and rarely dogmatic in character) within or confronting ‘structures’. My focus is pretty constantly on transformative possibilities – melting and

5 OK. We’re going to fetch Philip’s mother to spend

Hello again,

I would say the fidelity – although many scores are un-

I suppose you point to one of the main deficiencies in

Christmas here with us. We will be back late tomorrow

It’s published in English in a series of books on modern

interesting as well (but that’s another discussion!), and

contemporary analysis – that a work of music is still loo-

night.

literature I think. It’s quite theoretical, and deals more

maybe particularly those that are easily comprehensible

ked upon as something unified, something conveying

I’ll shut down now.

with how to rethink theory in order to grasp the changes

to musicologists.

ONE unified idea, which in the particular work is

We can resume on Thursday.

brought about by the historical avant garde. You proba-

X

conveyed in the most eloquent manner possible in the

Love,

bly know most of it already – Benjamin’s constellation,

A

score. The situation has improved a lot during that past

Michael

Brechtian alienation and so on. But it’s very clear in its

[PS. What DOES Burger-esque mean? Burger?]

line of thought.

This is why I don’t work much with DEAD composers,

should we continue down this parallel slope in addition

Theory is indeed very strange, and I’m very happy I

because one can be sure with the living ones that what

to the other one? I have a feeling we’re loosing focus.)

hamburger...sloppy, fatty and smelly!

heard a lot of music and read literary theory and Adorno

you try to do in respect of the things that cannot be, or

no, Peter Burger, German literary critic who has written

before reading music theory.

do not get, because of their weird oversights or perso-

Let’s abandon this slope.

a quite famous and rather good book called Theory of

Musicology is such a weird thing - there are really no

nal taboos, written down – will nonetheless be respec-

XXX

the Avant Garde. Reading it is more or less like hearing

models available for anyone who wants to understand

ted. This is why I am not really a ‘performer’, because I

M

Spahlinger talk (I’m a bit old-fashioned, so I like that).

any of the really interesting developments after Webern.

have to feel close to the composer, and be part of their

Philip is your partner?

People still seem to get caught up in the quagmire of

culture and world, even if I don’t share their opinions

6 The persistence of Aristotle (unity of time and space)

Love,

analysis and FIDELITY TO THE SCORE. Not very inte-

and tastes, though I usually do.

has morphed into consumerist product (the ‘thing’ you

Anders

resting.

I wouldn’t feel comfortable about ‘researching’, and I

can own, ideas for sale and exchange, something you

Love,

hardly ever play composers I don’t know personally or

can grasp, the idea of accessibility).

Anders

respect or love. This is probably a luxury! And I continue

Ah... I must try and find Mr. Peter Burger in English. I

other issues specific to gay men. I think the English prefer things to be kept quiet, they don’t like to be bothered, and the more aggressive one is about declaring one’s homosexuality the worse it gets – I also think people feel more comfortable with the ageold stereotype: fluffy, limp-wristed, a big fan of ABBA and Judy Garland5.

at the piano, playing and extending other composer’s music6?

say, ten years, but there’s still a long way to go. (btw:

to write things down as well, but that is NOT the music,

Hi Michael – what you say here could be very interesting

unless I’ve got an English version to help... Decon-

Excellent. I’ll hunt it down in the local bookshop, which

the dots on the page. The dots are an invitation to a

to elaborate if you want to (I think you are perfectly

structing the idea of avant-garde art might be useful. Is

can get most things for me. As you can tell, we are sa-

party I suppose one could be faithful to a ‘vision’, or

right). But please respond to the question in the other

that part of his Theory?

fely home again. ALL the musicologists at Southampton,

to an idea, provided you were confident about what it

slope regarding transcription.

Theory is such a strange idea...

where I work, are devoted to the long distant past (up

was. The thing is, though, when you write something

Yes, Philip is my partner. He is director of Music and

to Hindemith and John Cage) – although there has just

the vision undergoes any number of transformations

organist at a big, rather beautiful Pre-Raphaelite style,

been a new appointment, Ben Piekut, an American who

– some improving and some destroying. So what is the

church in Brighton…

studied with Pauline Oliveros, and this could make a dif-

composer’s fidelity to their vision during the composing?

To be resumed on Thursday.

ference. Do you consider that it is ‘the score’ or ‘fidelity’

A quest? A journey through an unintelligible landscape?

Love,

which is uninteresting?

A reckless or ruthless obsession?

Michael

XXX

XXX

Michael

Michael

don’t think I read German well enough for aesthetics,

53


54

distorting, transfiguring and, doubtless in some instances, disfiguring the ‘material’. ‘Material’ is in inverted commas as I’m not sure how to define it accurately or in the singular – it’s tempting to refer to Morton Feldman, who has interesting things to say about material. It isn’t as simple as ‘melody’ or some collection of pitches and durations (which might only be an external referencepoint), it’s probably closer to ‘gesture’ or ‘personality’, a particular thing that you might, or should, remember. Material behaves like a ‘life force’, generating the continuity, the possible continuities. I have probably not significantly changed the way I write since I was a child of four or five, improvising, trying to understand7.

7 I’m very, very tired and a bit depressed... What thing about ‘transcription’? Is ANY of this really interesting? We’ve had some interaction on ‘transcription’: what interests YOU about what I do (displace, disfigure, melt down...) to the Mozart in L’Herbe... It doesn’t become like Duchamp’s Mona Lisa with the moustache, or Jasper Johns’ American Flag. Is it a ‘trophy’, captured and carried into the arena... Is it cannibalism do you think? I got this stuff from Rauschenberg... It’s ‘appropriation’ and ‘suggestion’, it’s a ‘re-make’ of Mozart... Or is it? M Hi Michael, Thanks for that. I get the feeling we should stop now, I think both of us are loosing focus. I’ll edit it all together – do you want to see it before I send it off to Borealis? XXX A

55


56

57

inn til naturen AV EIRIK KYDLAND

BIOSPHERE/GEIR JENSSEN


58 La oss begynne med å gå innendørs, inn i stua, skru på datamaskinen og surfe inn på Biospheres nettside: Der sitter han, Geir «Biosphere» Jenssen, tilforlatelig på en stol midt mellom snødekte fjell. Med solbriller på nesa og en termoskopp i grusen ved siden av seg. Det er tydeligvis vår i lufta. Og i hånda holder han en stor mikrofon – strukket opp i været, tydeligvis for å fange lyder. Er det snøsmeltingen han skal fange? Eller vårvinden? Eller kanskje noen fugler som slår med vingene? Uansett virker han fornøyd der han sitter. En helt vanlig dag på jobb for en helt vanlig lydfanger, liksom. Mikken i hånda, baken på stolen og kaffe i koppen. Det er en sånn dag der man er nødt til å svare, om noen da skulle spørre om hvordan dagen har vært: «Jo, i dag har det vært en god dag på jobb! Helt strålende!». Men samtidig er det noe som distraherer. Noe i småhissig rød skrift under bildet, noe som påkaller vår interesse: «There will be no more Biosphere concerts in 2008. I am tired of flying. I hate airports, security checks, unhealthy food, air conditioning, hotels, etc. Back to nature!»

ARKTISK FORBANNELSE Så hvorfor starter vi egentlig her, foran en PC, foran et bilde av Geir Jenssen på en stol ute i naturen? Det føles som et riktig sted å starte fordi naturen på mange måter både har blitt Biospheres forbannelse og frelse. Hans tre mest anerkjente og stildefinerende plater – «Microgravity» fra 1991, «Patashnik» fra 1994 og «Substrata» fra 1997 – satte nemlig Biosphere i en sjangermessig skrustikke som lenge truet med å ødelegge noe av den musikalske magien som bor i disse platene. Jenssens særpregete og til tider udefinerbare lydbilde har nemlig satt seg selv i fare fordi det er så spesielt. Allerede da Geir Jenssen mot slutten av 1980-tallet eksperimenterte med å blande

Brian Eno med elektronisk dansemusikk på en lokalradiostasjon i Tromsø, var Jenssen i gang med å utforme en ny sjanger. Han skrudde sammen lyder som etter hvert skulle bli helt ny musikk som verden ikke hadde hørt maken til. Da han noen år senere lagde synthpop med Anneli Drecker og Nils Johansen i Bel Canto, kunne man høre at ting hadde utviklet seg ytterligere. Sjekk bare ut «Birds Of Passage» fra 1990, og du vil merke en stemning som lurer i bakgrunnen av produksjonen. Noe tomt, kaldt og stort, men samtidig nært og varmt. Lyd det er vanskelig å forklare. Og da Jenssen samme år ga ut det som regnes for å være Norges første houseplate – «The North Pole By Submarine» fra 1990, under navnet Bleep – kunne man føle noe av det samme. Det var klubbmusikk, men med en ekstra dimensjon som strakte seg et godt stykke utenfor dansegulvet.

S Æ R E G E N S I G N AT U R Denne lydsignaturen kan man altså spore allerede flere år før Geir Jenssen ga ut sine mest berømte og sjangerdefinerende plater. Problemet var at det var så vanskelig å si noe konkret om lyden av Biosphere, så vanskelig å plassere den. Bare det at Biosphere i 1997 ble tildelt Spellemannsprisen i den absurde klassen for «Dance/Hip-hop» viser hvor ny denne musikken var for mange. Derfor trengte den en egen betegnelse for å kunne overleve internasjonal oppmerksomhet. Den måtte ha et utgangspunkt og en forankring, geografisk eller anekdotisk. Slik dukket de etter hvert så kjente beskrivelsene opp: «Arktisk», «glasisk», «kjølig» og «iskald». Den rare lyden fra Biosphere ble i stedet «den rare lyden fra nord». Musikkens kjølighet og tindrende klarhet (Hjelp, nå går jeg selv i fella!) gjorde det naturlig for musikkanmeldere å tjore lydbildet fast til den lille, fjerne og eksotiske plassen den kom i fra: Tromsø. Mørketid. Dramatiske fjellsider. Nordlys. Snø, snø og atter snø. Selv om det stort sett har vært journalister, smarte bransjefolk og fascinerte lyttere som har kommet opp med alle disse betegnelsene, skal vi likevel ikke glemme at «Substrata»-albumet ble lansert på Svalbard og at Biosphere i dag bevisst bruker begrepet

59


60

61

«The Arctic Sound» når han skriver leserbrev til støtte for Tromsøs kulturtilbud. Nå er ikke poenget at noen skal klandres for «arktisk techno»-begrepet, det er jo ingenting i veien med en god bås, men samtidig frykter vi jo alltid at pionerer skal stivne i sin egen klisjé. For da vil jo det som en gang var særpreg utvikle seg til å bli en ukomfortabel tvangstrøye. Dette sa Geir Jenssen selv om saken til Dagsavisen i et intervju i 2006: «Nå prøver jeg å komme meg bort fra «det arktiske», som er blitt den store klisjeen når det gjelder min musikk. «He lives deep within the Arctic», skriver utenlandsk presse alltid, som om de tror jeg sitter og jobber i en forskningshytte i Ny Ålesund på Svalbard».

N AT U R P O R N O F R A I S L A N D Utsagnet minner meg på den islandske popgruppa Sigur Ros, som ganske sikkert må være tungt inspirert av Biosphere. Deres atmosfæriske og ofte rytmeløse musikk utløser i alle fall det samme behovet for å feste lyd til naturfenomener, og i dette tilfellet den islandske naturen med dramatiske fjellsider, fossefall og merkelige steinformasjoner. Også Sigur Ros ble gang på gang naglet til sitt hjemlands natur av musikkanmeldere. «Dette er lyden av islandsk tundra», skrev jeg til og med selv en gang. Bandet uttykte tidlig misnøye med denne fantasiløse og altfor enkle koblingen mellom lyd og geografisk opprinnelse, noe de også lenge stod inne for. Men så gjorde Sigur Ros noe uventet. I konsertfilmen «Heima» tok de helomvending

og hyllet plutselig sine hjemlige fjellformasjoner til akkompagnement av sin egen musikk. Og de gjorde det helt uten hemninger: Det ble kryssklippet mellom kalvende isbreer, vanvittige panoramabilder av vidder, rare islendinger med smale øyne og islendere, og sprutende og pumpende geysirer. Rene naturpornoen!

kanskje til og med erstatte Al Greens «Let’s Stay Together» som romantisk stemningsskaper i heimen. Vel, ikke nå lenger! For med «Heima» mistet musikken sin magi og frihet. Den ble sementert som «rar alvemusikk fra Islands huler og fjell», eller noe lignende. Tenk å drite seg ut på den måten.

Kanskje håpet Sigur Ros at de på denne måten skulle ta kraften ut av naturbeskrivelsene de stadig ble forfulgt av. Men tvert om trakk de vakre bildene og den vakre musikken hverandre ned. Litt fordi resultatet så ut som en reklamekampanje for et islandsk reisebyrå, men først og fremst fordi filmen ødela musikkens frihet. Sigur Ros’ musikk er jo egentlig så åpen at den kan gi trøst og oppmuntring på morgenbussen til Nesttun, eller

V I K T I G E LY D E R Sjansen for at Biosphere skal lage en slik naturporno er heldigvis liten, selv om han altså annonserer at han vil «back to nature». Han har i og for seg allerede gått flere skritt tilbake til naturen, noe vi ser i de seneste prosjektene hans: For noen år siden klatret Jenssen opp på et 7.500 meter høyt fjell for å ta opp lyden av


62

Jenssen kommer til årets Borealisfestival med et nyskrevet stykke for et helt filharmonisk orkester under armen. Han har skrevet sitt første skikkelige partitur: Et tjue minutter langt musikkstykke for Bergen filharmoniske orkester. Men selvfølgelig har han gjort det på sin helt egen måte, ved hjelp av en metode man må si er forankret i den samplebaserte musikken. For når jeg ringer til Jenssen en krisp formiddag rett før jul, forteller han at han sitter og hører seg gjennom alle symfoniene til den russiske komponisten Dimitrij Sjostakovitsj. Han er ikke ute mellom fjellene med kjempemikken, slik jeg ganske sikkert trodde han kom til å være. I stedet blar han gjennom notehefter han har kjøpt mens han nøye følger med på de små svarte notene for å finne partier han liker i symfoniene. Bitene av Sjostakovitsj skal han så lime sammen til en helt ny symfoni:

ravner som slår med vingene. Han har gitt ut lydopptaket av en ekspedisjon til Cho Oyu i Himalaya som plate: «Trask, pust, snufs, pes.» Han har kravlet inn i en hule for å transkribere hellerisninger på Austre Åmøy. Han har begynt å skrive stykker for trombonister. Han har også sagt at han vurderer å droppe elektronikken og i stedet bare konsentrere seg om feltopptak. «Lydene er det viktigste», sa han til Dagsavisen i 2006. Og det fine med dette – Back to nature, Biosphere! – er at det nesten virker som om Jenssens musikk har den underlige kvaliteten at jo fjernere lydenes opprinnelse er, jo lenger inn i oss selv tar de oss. Henger du med? For meg har alltid Biopsheres musikk hatt evnen til å skape rom i hodet. Den pirrer til refleksjon, meditasjon eller ren tankeflukt. Dette er noe jeg nå kjenner sterkere og sterkere på Jenssens siste plater, men som samtidig alltid har vært til stede i hans lydunivers. Lydene hans rydder og rengjør hodet. Det hender de er rent bevissthetsutvidende.

EN EGEN METODE Denne effekten er ekstra sterk når Biopshere konsentrerer seg om skjønnheten i enkeltlyder. Eller skjønnheten i stillheten, for den saks skyld. På denne måten bruker han lyder som faktisk har en geografisk og anekdotisk opprinnelse, men likevel uten at dette forstyrrer den helhetlige musikkopplevelsen. Man inviteres ikke inn til en ferdig innredet musikkopplevelse hos Biopshere. Man havner ikke nødvendigvis på toppen av Kilimanjaro, selv om lydene er derifra. Og man suges ikke inn i en dramatisk helikopterflukt mellom hvitkledde Tromsø-alper, selv om det er den plassen Jenssen kommer fra. De små lydene han leker med – noen identifiserbare, andre fremmende – setter bare små spor i lytterens øreganger. Og på den måten klarer han å kontrollere det jeg tidligere, og noe pompøst, kalte Biopsheres forbannelse og frelse – nemlig naturens tilstedeværelse i musikken. Derfor er det usedvanlig interessant at Geir

– Jeg lytter igjennom alt og sampler partier jeg liker. Det vil si, jeg sampler ikke partiene elektronisk, men finner partiene i notehefter som jeg har kjøpt. Så skanner jeg sekvensene rett inn i et notasjonsprogram. Resultatet blir ikke Sjostakovitsj, men helt ny musikk. For la oss for eksempel si jeg sampler en takt fra en symfoni, da kan jeg jo endre så mye jeg vil på notene, og slik vil partiet vil bli helt ugjenkjennelig. Så man skal i utgangspunktet ikke kjenne igjen Sjostakovitsj i stykket mitt, men det kan selvfølgelig hende at noen gjør det. Mitt stykke vil nok uansett være mer minimalistisk, repetitivt og loopbasert enn Sjostakovitsj, forteller Jenssen. Kanskje blir den fri igjen Men når jeg spør om hvorfor han valgte akkurat Sjostakovitsj, svarer Jenssen bare kort at han liker klangene i russerens symfonier. Men det er jo ganske interessant, tenker jeg likevel, at også Sjostakovitsj’ musikk har blitt utsatt for overfortolkning og forstyrrende historiske og biografiske støysignaler. Musikkhistorikere, lyttere og entusiaster har tolket musikken hans som Stalin-kritikk, protestsymfonier og anti-krigsmusikk. De dramatiske symfonienes hint av folkemusikk trekkes også ofte fram. Ikke noe problematisk ved det, i utgangspunktet, rent bortsett fra at det er med på å låse musikken og vår forståelse av den. I et intervju med NRK fortalte i høst komponistens sønn, dirigenten Maxim Sjostakovitsj, at han ser det som et problem at farens musikk stadig blir overfortolket: – Det har vært mye i folks hoder som ikke har vært i komponistens eget hode. Men ti-

den er en stor heler, og nå kan folk lytte til musikken og forstå at dette er musikk som ikke bare beskriver Stalin-tiden, men alle tider, menneskelige katastrofer og lykke. Han var komponist som Mahler og Beethoven, musikken er skrevet for mennesker om menneskers liv. Dermed har de flere ting til felles, Biosphere og Sjostakovitsj. De står bak musikk som ønsker å være fri, men som samtidig suges mot vårt behov for forklaringer og konkretisering. Kanskje er det fordi begge komponistenes musikk føles så fremmed, men har elementer av noe kjent og nært. Deres lyder og klanger er sammenflettet til en slags utenomjordisk musikk, men som likevel har stenk av fuktig mose, sprø skare og klar vinterluft. Derfor er det viktig at man skjerper sansene når Biosphere og Sjostakovitsj smelter sammen på årets Borealisfestival. Hva kommer til å skje? Kanskje vil alt det som til nå har vært gjenkjennelig – på godt og vondt – ved de to musikalske signaturene forsvinne. Og i så fall er den kanskje fri igjen, musikken deres.

63


TABELL FOR BOREALIS 2009 FESTIVALKONTOR PÅ LANDMARK TIRSDAG - LØRDAG 1200 – 1700 TILGJENGELIG INFORMASJON, SPØRSMÅL BESVART, GOD MAT OG DRIKKE TIL SALGS. FESTIVAL OFFICE AT LANDMARK TUESDAY - SATURDAY 1200 -1700 INFORMATION AVAILABLE, QUESTIONS ANSWERED, GOOD FOOD AND BEVERAGES FOR PURCHASE.

27. FEBRUAR FREDAG ARTIST

INFO

TID

STED

STEPHEN PRINA

UTSTILLINGSÅPNING

KL 2000

BG KUNSTHALL NO. 5

ARTIST

INFO

TID

STED

INTERINTERINTER

INTERVENTIONS

1000-2400

ALL VENUES + PUBLIC SITES

ARTIST

INFO

TID

STAD

MICHAEL FINNISSY DEREK JARMAN, JUBLIEE ANJA BREIEN, 17, MAI - EN FILM OM RITUALER WIM T. SCHIPPERS, GOING TO THE DOGS TOMAS ESPEDAL BERGEN ELEKTRONISKE TRAVPARK: FMKV, KROHNENGEN BRASS BAND, ERLEND AAGAARD-NILSEN, EPSEN SOMMER EIDE, JOHN HEGRE, AMUND SJØLI SVEEN, POW ENSEMBLE, INTERINTERINTER

SEMINAR KINO BOREALIS KINO BOREALIS KINO BOREALIS BIBLIOLUDIUM BOREALIS FESTIVAL LAUNCH KONSERTER

1000 1300 1500 1520 1700 1845

GRIEGAKADEMIET LANDMARK LANDMARK LANDMARK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN TRAVPARK

1200/1300

STUDENTSENTERET OG JUSSBYGGET KANTINEN LANDMARK LANDMARK LANDMARK LYDGALLERIET 25-28.03, 14.00-19.00; 29.03-08.04, 12.00-16.00 GRIEGAKADEMIET BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LOGEN LOGEN MAGNUS BARFOT KINO LOGEN LOGEN

24.–28. MARS

24. MARS TIRSDAG

25. MARS ONSDAG INTERINTERINTER HENRIC HOLMBERG, DOM SPELAR FEL HENRIC HOLMBERG, EN KVARTETT SOM INGEN BEHÖVER GLENN GOULD, THE IDEA OF NORTH PHILIP TAGNEY, DISREHEARSPECTAKTAK

FLASH PERFORMANCE OG SPILL MED PREMIER KINO BOREALIS, HØRESPILL KINO BOREALIS KINO BOREALIS, HØRESPILL UTSTILLING (OPNING 1)

1300 1400 1445 1600

LEMUR ODD WILHELM SURÉN BIT20-ENSEMBLE BIT20-ENSEMBLE MATT WOLF, WILD COMBINATION: ET PORTRETT AV ARTHUR RUSSELL PASCAL BALTAZAR OG BJØRNAR HABBESTAD POW TAP HOP

WORKSHOP OG KONSERT BIBLIOLUDIUM BARN KONSERT KONSERT BERGEN FILM KLUBB KONSERT KONSERT

1700 1700 1830 1930 2100 2100 2200

SEMINAR FLASH PERFORMANCE OG SPILL MED PREMIER KONSERT KINO BOREALIS KINO BOREALIS KINO BOREALIS UTSTILLING (OPNING 2) BIBLIOLUDIUM SEMINAR KONSERT BERGEN FILM KLUBB FORESTILLING MED MAT KONSERT

1000 1200/1300

WORKSHOP FLASH PERFORMANCE OG SPILL MED PREMIER KONSERT KINO BOREALIS MASTERCLASS KINO BOREALIS UTSTILLING (OPNING 3) BIBLIOLUDIUM SEMINAR KINO FORESTILLING

1000 1200/1300 1230 1300 1400 1415 1600 1600 1615 1730 1900

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK STUDENTSENTERET OG JUSSBYGGET KANTINEN BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LANDMARK GRIEGAKADEMIET LANDMARK LYDGALLERIET BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LANDMARK LANDMARK LOGEN

KONSERT

2400

LOGEN

UTSILLINGSOPNING KONSERT OG DANS BIBLIOLUDIUM OG ENGLISH TEA PARTY

1200 1300 1500

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK USF VERFTET SARDINEN BERGEN KUNSTMUSEUM DOMED GALLERY BERGEN KUNSTMUSEUM DOMED GALLERY BERGEN KUNSTMUSEUM DOMED GALLERY BERGEN DOMKIRKE BERGEN DOMKIRKE LANDMARK LANDMARK LANDMARK LANDMARK LANDMARK LANDMARK

26. MARS TORSDAG MARK KNOOP LENE GRENAGER OG HÅKON STENE MARK KNOOP OG MICHAEL FINNISSY JANNICKE LÅKER, JANNICKE LÅKER FRANZ SCHNYDER, REINHARD MANZ, DRAMA (VINKO GLOBOKAR) PER TELJER, FESTEN OG SOUTH OF HEAVEN PHILIP TAGNEY METTE KARLSVIK ROBERT VAN HEUMEN BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER PETER GEYER, JESUS KRISTUS FRELSEREN SHOES OF YOUR CHOICE PARKINSON SAUNDERS

1300 1300 1400 1500 1600 1700 1700 1930 2100 2130 2400

GRIEGAKADEMIET STUDENTSENTERET OG JUSSBYGGET KANTINEN LANDMARK LANDMARK LANDMARK LYDGALLERIET BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LANDMARK GRIEGHALLEN MAGNUS BARFOT KINO LANDMARK LANDMARK

27. FEBRUAR FREDAG RICARDO ODRIOZOLA SOUND PAINTNG ADAM DE LA COUR OG PARKINSON SAUNDERS SOUND PAINTING AGNIESZKA PIOTROWSKA, MARRIED TO THE EIFFEL TOWER MICHAEL FINNISSY SOFIA SHAFQUAT, MYSTERIES - DEMOLITIONS PHILIP TAGNEY ERLEND O. NØDTVED JOHN FERGUSON KENT KIEFER, RUINS OF THE THIRD REICH ORGELSTILLAS, ASAMISIMASA, MEM1, WHISTLE PIG SALOON, K M KARLSEN, THOMAS TALLIS FAUST

28. MARS LØRDAG UNGDOMMENS MEDIASTASJON TANGARDE CESILIE HOLCK MICHAEL FINNISSY OG ALWYNNE PRITCHARD

PRE-CONSERT TALK

1530

POLYGON

KONSERT

1600

REYNALDO YOUNG, MEGAFON OG BYMISJON, MOLLY-HOUSE BERGEN DOMKANTORI PHILIP TAGNEY MOHA! & HAYOSH/VAHTRA INTERINTERINTER MIDNIGHT KARAOKE ARTHUR RUSSELL DISCO TIME DJ SKATEBÅRD

KONSERT KONSERT UTSTILLING (OPNING 4) KONSERT FORESTILLING MED LIVE BOKBINDING MUSIKK MUSIKK DJ

1745 1800 2100 2130 2230 2400 0100 0130

Borealis 2009 Programme book  

Borealis 2009 Programme book  
Advertisement