Page 1


R E DA K S J O N

ANSVARLEG REDAKTØR NICHOLAS H. MØLLERHAUG BIDRAGSYTARAR EIRIK KYDLAND, ØYVIND TORVUND REDAKSJONSSEKRETÆR KRISTOFFER JUL-LARSEN OMSETJING LESLIE AHERN

A DM I NI STRA SJON

FESTIVALSJEF NICHOLAS H. MØLLERHAUG ADMINISTRATIV KOORDINATOR IVAR CHELSOM VOGT PROGRAMMEDARBEIDARAR HENRIK SVANEVIK, ØYVIND TORVUND ART DIRECTION OG DESIGN GRANDPEOPLE WEBDESIGNAR GISLE NES PRODUKSJONSKOORDINATOR INGA MOEN DANIELSEN PRODUSENTAR THOMAS BRENDEFUR, KRISTOFFER JUL-LARSEN, HENRIK SVANEVIK, GUNHILD TINMANSVIK, TOR KRISTIAN LISETH TEKNISK ANSVARLEG MARTIN FLACK ANSVARLEG FOR KOMPONIST-MASTERKLASSEN MORTEN EIDE PEDERSEN PRESSEMEDARBEIDAR SIGMUND ELIAS HOLM REKNSKAPSANSVARLIG KARIANNE MJELDE

STY R E

STYRELEIAR MONICA SALTHELLA NESTLEIAR GRETHE MELBYE STYREMEDLEM AASHILD GRANA, STEINAR SEKKINGSTAD, HILD BORCHGREVINK VARAMEDLEM HANS KNUT SVEEN, SUSANNE CHRISTENSEN, ROAR SLETTELAND

K U NSTN ARISK RÅ D

RUBEN SVERRE GJERTSEN, NICHOLAS H. MØLLERHAUG, ØYVIND TORVUND, MAIA URSTAD

M E DL E M AV BORE A LIS

AVGARDE, BEK, BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER, BERGEN KAMMERMUSIKKFORENING, BERGEN KUNSTHALL, BIT20 ENSEMBLE, DEN NATIONALE SCENE, DEN NYE OPERA, FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET, GRIEGAKADEMIET, NY MUSIKK BERGEN, PILOTA, USF VERFTET

B O R E A L I S E R STØTTA AV

BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE, NORSK KULTURRÅD BERGEN JAZZFORUM, BERGEN RIKSMÅLSFORENING, DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN, FESTSPILLENE I BERGEN, GRIEGAKADEMIET, HAUGE-TVEITT JUBILEET 08, KOMPONISTENES VEDERLAGSFOND, LINDEMANNS LEGAT, NORSK KOMPONISTFORENING, VISJON VEST, ÅSANE KULTURKONTOR, HOTELL AUGUSTIN

TRY K K

GRAFISK TRYKK, BERGEN

PA P I R

MUNKEN PRINT CREAM, VENICELUX

INNHALD FORORD/PREFACE

4

UTSTILLINGAR/INSTALLASJONAR

10

PROGRAM TYSDAG – 26.02 ONSDAG – 27.02 TORSDAG – 28.02 FREDAG – 29.02 LAURDAG – 01.03

16 18 21 24 28 31

AVVIKLINGA AV DEN KLASSISKE UTDANNINGA TIL HEGRE

41

GRØNT STILLE, MYRKJEBLÅTT, LJOSBLÅTT, GRÅLYSNING, SELTAKVEDNE,TROLDSTILT, KOLAGUT, GORRLAUS, EIGESTILLE

44

Å BEGYNNE FRA NULL

48

UTSNITT AV TRÆR I PIANOET

58

PROGRAMTABELL

64


4

FORORD

HØGE TRE OG EKSTREM TRADISJON Borealis feirar i 2008 to viktige faktorar for norsk musikkliv: høge tre og ekstrem tradisjon. Den ekstreme tradisjonen heng på Vestlandet nøye saman med det ekstreme véret i landsdelen. Særleg ser ein dette i folkemusikken, kor dårleg vér ofte hadde ein direkte konsekvens på musikken. Motstanden som fanns i ver og vind skapte nye tradisjonar. Berre sjå på motivet i sjølve ikonet for norsk nasjonalromantikk «Brureferd i Hardanger». Der er det vindstille. Ingen bølger, og felespelaren ser dermed ut til ha véret på si side. Nokre enkeltståande sommardagar var det slik, men ein oktoberdag i Nordfjord kunne véret vere heilt annleis. Vanlegvis var det vind og regn som gjorde at rytmen blei hakka opp av bølgene, og fela blei våt. Det vart dermed vanskelegare å treffe tonane - alt blei ute av takt og surt. Denne sure og skeive tonen og utakten som vaks ut av slike forhold er blant dei konkrete fenomena som blir feira under Borealis. Dette velgjer me å kalla ekstrem tradisjon. Ei rekke av festivalartistane i 2008 gjev tradisjonen ein liknande motstand - og er dermed med på å fornye tradisjonane. Motstand er difor ein fellesnemnar for mange av festivalartistane i 2008: dei utfordrar tradisjonen dei befinn seg i med motstand - anten det er tonal, rytmisk, volummessig, kroppsleg, meteorologisk, sjangermessig, filosofisk eller estetisk motstand. Dei «høge trea» kastar sine lange skugger over festivalprogrammet. Desse trea har i ei årrekke vore ein av komponisten Magne Hegdal sine viktigaste inspirasjonskjelder. Hegdal har sidan han byrja å komponere for førti år siden forsøkt å tilnærme seg tilfeldigheitane i naturen - både gjennom terningkast og barkebillefilosofi. Og gjennom daglege dialogar med høge tre. N ICHOLA S H. MØ LLERHAUG FE STIVALS JEF

PREFACE

TA L L T R E E S A N D « E X T R E M E TRADITION» Borealis 2008 is celebrating two important factors in Norwegian music: tall trees and «extreme tradition». «Extreme tradition» characterizes western Norway just like the area’s extreme weather does. This is especially reflected in its folk music. Bad weather often has a direct consequence on music. Resistance from weather and wind has created new traditions. Just look at the motif in «Brudeferd i Hardanger», a painting which is an icon of the Norwegian romantic nationalism period: it’s windless, waveless, and the fiddler seems to have the weather on his side. A few isolated summer days are like that, but on an October day in Nordfjord the weather can be completely different. Wind and waves would usually make a fiddler’s rhythm choppy, and rain would wet the fiddle. It would be hard to hit the notes and everything would get slightly out of rhythm and out of tune. The off-key, quirky notes and out-of-time rhythms that arise from such conditions are among the phenomena which are being celebrated at Borealis. We choose to call this «extreme tradition». A number of artists in the 2008 festival give tradition a similar resistance, and therefore help recreate these traditions. Resistance is a common topic for many of the festival’s artist this year. They challenge the traditions they are a part of; be it tonally, rhythmically, volume-wise, genre-wise, bodily, meteorologically, philosophically or aesthetically. «Tall trees» cast their long shadows over the festival program. For many years, these trees have been one of the composer Magne Hegdal’s most important sources of inspiration. Since he started composing forty years ago, Hegdal has attempted to approach nature’s randomness through the roll of the dice, «bark beetle philosophy» and a daily dialogue with tall trees. NICHO L A S H. M Ø L L E R HA U G FE STI VA L DI R E C TOR

5


6

7

M I K E PAT T O N

MAGNE HEGDAL


8

9

M AT H I A S S PA H L I N G E R

BORIS


10

utstillingar/ installasjonar

J U T TA K O E T H E R STAD BERGEN KUNSTHALL NO. 5 DATO 22. FEBRUAR-30. MARS, OPNING: 22. FEBRUAR, 19:00

Med sine store gjennomskinnelige fargeflater og heftige penselstrøk har Jutta Koether markert seg som en sentral figur innen det kontemporære internasjonale maleriet. Siden tidlig på 90-tallet har hun hatt base i New York, hvor hun innehar en sentral posisjon i metropolens kunst- og musikkliv. Koether sees ofte som en kvinnelig motvekt til den mannsdominerte tyske kunstscenen på slutten av 80-tallet med malere som Martin Kippenberger og Sigmar Polke. Gjennom feministisk orientert tematikk, og i appropriasjoner av både litteratur og kunsthistorie, har hun da også posisjonert seg i kontrast til de nevnte malerne. Samtidig kan Koether oppfattes som del av en aktuell tendens der en rekke malere interesserer seg for det primitive, fysiske og personlige. De senere årene har Koether stadig oftere brukt maleriet som en del av et utvidet felt der for eksempel svartmalte vegger og strobelys har omkranset maleriene, og der objekter opptrer både i og omkring bildene. Med denne utstillingen fortsetter Bergen Kunsthall og Borealis sitt samarbeid og felles utforskning av kryssende punkter mellom musikkfeltet og samtidskunsten. Koethers malerier kan ikke sees isolert fra hennes praksis som musiker og skribent. Hun jobber ofte med improvisasjon i samarbeid med andre musikere. De senere årene har hun samarbeidet med blant andre Kim Gordon (Sonic Youth) og Tom Verlaine (Television), og i prosjektet Electrophilia med den nå avdøde kunstneren Steven Parrino. Gjennom slike avstikkere til andre kunstfelt, har Koether skapt seg et personlig rom for eksperimentering, og et utgangspunkt for en revitalisering av maleriet som medium på dagens kunstscene. Jutta Koether (1958) er født i Köln. Hun bor og arbeider i New York. Tidligere separatutstillinger inkluderer: Kunsthalle Bern (2007), Kölnischer Kunstverein (2006), Susanne Vielmetter, Los Angeles (2006), Thomas Erben Gallery, New York (2005). Hun har deltatt på en rekke gruppeutstillinger verden over, blant annet Whitney Biennalen 2006. Som skribent bidrar hun jevnlig til tidsskifter som SPEX, Texte zur Kunst og Artforum. With her large, translucent color palette and strong pencil strokes, Jutta Koether has become a central figure in international contemporary painting. Since the early 90s she’s been based in New York, where she occupies a central position in the art and music life of the metropolis. This exhibit is a continuation of Bergen Kunsthall and Borealis’ collaboration and common research into the intersection between music and contemporary art. Koether often works with improvisation in cooperation with other musicians. In the past few years she’s collaborated with Kim Gordon (Sonic Youth) and Tom Verlaine (Television), among others, and on the project Electrophilia with the late artist Steven Parrino. Through such detours into other fields of art, Koether has created a personal space for experimentation serving as a foundation for the revitalization of painting as a medium in today’s art scene.

11


12

Jutta Koether (1958) was born in Köln. She lives and works in New York. Previous solo exhibitions include: Kunsthalle Bern (2007), Kölnischer Kunstverein (2006), Susanne Vielmetter, Los Angeles (2006), Thomas Erben Gallery, New York (2005). She’s also participated in a number of group exhibitions around the world, at the Whitney Biennale 2006, among others.

R A D I O F Y R P Å B Y E N S TA K Dei første radiofyra kom i 1920-åra - og blant dei aller første i verda var radiofyret på Marsteinen. Det kom i bruk i 1923. På det meste var det 40 radiofyr i bruk langsmed norskekysten. Dei sendte ut repetetive lydsignal på bestemde radiofrekvensar. Dette var med på å hjelpe utallige store og små skip med å finne ut kor dei var på kartet. Og ikkje minst gjorde desse det langt sikrare å vere til havs. Få land har hatt like mange radiofyr som Noreg. Idag er det nesten ikkje eit einaste radiofyr att. GPS og andre moderne navigasjonsmetodar har teke over. Borealis vil dei neste åra feire dei norske radiofyra - eit prosjekt kor både tryggleik til havs og den estetiske verdien av lydsignala blir vektlagd. Espen Sommer Eide (Alog) skal rekonstruere tre av dei mest sentrale radiofyra på vestlandet i det bergenske byrommet under Borealis 2008: Utsira, Marsteinen og Utvær. Dei vil få kvar sin unike plassering og bli spelt i serie frå tre av byens tak. I samarbeid med Bergen sjøfartsmuseum. Nærmare info om radiofyra: www.borealisfestival.no The first radio-beacon – the audio version of a lighthouse – came in the 1920’s. On the most, there were 40 radio-beacons on the coast of Norway, sending repetitive sound signals on given frequencies. The beacons helped make the sea a safer place. Borealis will celebrate the radio-beacons these coming years, focusing both on safety at sea and the aesthetic values of the sound signals. Espen Sommer Eide (Alog) will reconstruct three of the most central beacons from the west-coast of Norway, and put them in the Bergen cityscape: Utsira, Marsteinen and Utvær. In association with Bergen Maritime Museum. For more information on the radio-beacons visit www.borealisfestival.no.

GEIRR TVEITT ANNO 1934 STAD HANDELENS OG SJØFARTENS HUS DATO 23. FEBRUAR – 1. MARS, OPNING: 23. FEBRUAR, 12:30

2 mars 1934 stod ein ung og nervøs harding på bakrommet i Handelens og Sjøfartens Hus. Geirr Tveitt - seinare kjend som komponist - skulle denne kvelden debutere som konsertpianist. Mellom anna skulle han urframføre verk han sjølv hadde skrive. Borealis markerar debutkonserten til Tveitt - i samarbeide med Hauge-Tveitt Jubileet 08 - med ein lydinstallasjon utanpå det same bygget - 74 år seinare. Lydkunstnaren Maia Urstad står bak lydinstallasjonen. In 1934 the famous composer Geirr Tveitt, who would have been a 100

years old this year, made his debut concert in Handelens og Sjøfartens Hus (house of commerce and marine industry). In association with the Hauge-Tveitt Jubilee 08, Borealis celebrates Tveitt with a sound installation on the outside of the same building, 74 years later. Sound artist Maia Urstad has made the installation.

B I B L I O T E K S I N S TA L L A S J O N WITTGENSTEINSTOLER I N S TA L L AT I O N I N T H E L I B R A R Y WITTGENSTEIN CHAIRS STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK DATO 23. FEBRUAR – 1. MARS., OPNING: 23. FEBRUAR 13:00

På Bergen offentlige bibliotek kan du under hele festivalen finne fire stoler plassert i de ulike avdelingene. Komponisten Emil Bernhardt har laget lydinstallasjonen Wittgensteinstoler spesielt til Borealisfestivalen og biblioteket. Hver stol har en cd-spiller med lydmontasjer som på ulike måter har forbindelser til filosofen Ludwig Wittgenstein (1889-1951). Bernhardt, som har studert komposisjon med Mathias Spahlinger i Freiburg, har lenge vært opptatt av koblingen mellom tekst og musikk, filosofi og lyd: Ideen har vært å gjennomføre «forsøks-moduset» som finnes hos Wittgenstein. I sine karakteristiske paragrafer kan Wittgenstein ta tak i en detalj, en observasjon som kanskje kan virke uvesentlig, ofte triviell. Ved å jobbe punktvis bortover, kan en forfølge sider ved disse observasjonene som en ellers ville tatt for mindre viktige, ja kanskje til og med sekundære. Når en leser flere paragrafer etter hverandre, inntrer det på et tidspunkt et annet, langsommere temposkikt, og betydningene er utvidet. Overført til lyd kan en på samme måte prøve å skape et musikalsk arbeidende modus hvor lytteren kan være med på utforskningen av klangen, og tanken. Målet med denne type undersøkelse må være at en stadig vender tilbake, ikke gir opp, men stadig arbeider videre. Det er noe insisterende med det. Denne arbeidsmetoden har gjort at resultatet inneholder alt fra opptak av regn og kokende vann, til samtaler om farger og hverdagens logikk med filosof og professor i kunstteori ved Kunstakademiet i Oslo, Stian Grøgaard. Klarinettspill og plystring referer til Wittgensteins egen musikalitet: Han var en dreven Schubert-plystrer og ivrig hobbyklarinettist. Throughout the festival you will find four chairs located in different departments of the Bergen Public Library. Composer Emil Bernhardt has constructed the sound installation Wittgenstein chairs particularly for the Borealis festival and the Bergen library. Every chair features a sound montage that in various ways connects to philosopher Ludwig Wittgenstein (1889-1951). Bernhardt, who studied composition under Mathias Spahlinger in Freiburg, has for a long time been working on the connection between text and music, philosophy and sound: The intention has been to carry out the «mode of trial», that is to be found in Wittgenstein’s works. In his characteristic paragraphs Wittgenstein may focus on a detail, an obser-

13


14

vation that may seem irrelevant, often trivial. By working point by point, one may follow sides of these observations that would otherwise seem to carry little importance. Whilst reading several paragraphs, at one point another, slower, tempo occurs, and the meaning is enlarged. Transferred to sound, one may similarly try to create a musically functioning mode, where the listener may join in the exploration of sound and thought. The goal of such an examination must be to continually return, to not give up, but to continue working. There is something insistent about this. The method has resulted in the piece containing sounds ranging from rain and boiling water, to conversations about colours and everyday logic with philosopher and professor of art history Stian Grøgaard. Clarinet and whistling refers to Wittgenstein’s own musicality: He was a skilled whistler of Schubert and an avid clarinetist in his spare time.

S I R E N E N , E V O L U S J O N F R A VA N N , G J E N N O M VA N N , T I L VA N N . ‘ S I R E N S , A N E V O L U T I O N F R O M W AT E R , T H R O U G H W AT E R , T O W AT E R ’ STAD LYDGALLERIET DATO 23. FEBRUAR – 1. MARS, 12:00-18:00, OPNING: 23. FEBRUAR 12:00

Utstillingen Sirenen følger utviklingen av lydapparatet fra dets status som et rent analyseobjekt til dets rolle som lydalarm. Utstillingen gir en historisk introduksjon til apparatet, men kaster samtidig et blikk på kunstnerens appropriasjon av dette - og kaster på den måten lys over dets kulturelle, politiske og funksjonelle sider. I fysikken ble instrumentet utviklet for å illustrere toner, senere ble en større klangpalett introdusert. I likhet med andre akustiske instrumenter, ble Sirenen et apparat for å beskrive og måle lydens sammensetninger, og til en viss grad, til å avmystifisere det akustiske fenomenets kompleksitet. Utstillingen setter lys på de historiske endringsprosessene Sirenen har gjennomgått, som en idé, som et instrument, og som et teknologisk apparat. Kunstnerne André Avelãs, Mark Bain, Ralph Borland, Alec Finlay og Chris Watson, Raviv Ganchrow og Max Neuhaus presenterer sine tolkninger av Sirenen og lydalarmer. Med bidrag fra Der Wexel / Veenfabriek, Koen Nutters, sirenesamlingene til Albert Baas, David Stall, Victory Siren Foundation Inc., og CPSM i samarbeid med Venetian Research Consortium og Universitetet i Verona. Utstillingen er et samarbeid med Lydgalleriet. ‘Sirens’ traces the development of the device as an instrument of analysis into the role of auditory alert. As well as a historical account, the exhibition looks at artistic appropriation of the machine in acts which reveal much about the cultural, political and functional aspects of a living device. In physics, the instrument was developed as a means to illustrate tones, later to develop into the more elaborate and much disputed combination tones, revealing a ‘Klangfarbe’ or timbre. Along with numerous other acoustic instruments, the Siren became a means by which to describe and measure the composite nature of sound, and to some extent demystify the complexity of acoustic phenomena. The exhibition delineates the development and transformation of the siren, as an idea,

an instrument and as a technological device. The artists André Avelãs, Mark Bain, Ralph Borland, Alec Finlay and Chris Watson, Raviv Ganchrow and Max Neuhaus present their own interpretation of sirens and auditory alerts. With contributions from Der Wexel / Veenfabriek, Koen Nutters, The siren collection of Albert Baas, David Stall- Victory Siren Foundation Inc., and CPSM in cooperation with the Venetian Research Consortium and the University of Verona. The exhibition is a cooperation with Lydgalleriet.

15


16

program 2008 FESTIVALPASS 600/500 (STUDENT) DAGSPASS 200/150 (STUDENT)

ALT SOM FOREGÅR PÅ BIBLIOTEKET ER GRATIS. BILLETTSALG PÅ WWW.BILLETTSERVICE.NO, OG I DØREN. EIGNE BILLETTVILKÅR PÅ KONSERTEN MED BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER, 28. FEBRUAR: EIGNE BILLETTAR MÅ HENTAST PÅ BILLETTKONTORET I GRIEGHALLEN. TELEFON: 55 31 22 00

FESTIVAL PASS 600,- / 500,- (STUDENT) DAY PASS 200,- / 150,- (STUDENT)

THE ENTIRE PROGRAMME AT THE LIBRARY IS FREE. TICKETS SOLD AT WWW.BILETTSERVICE.NO, AND AT CONCERTS. SPECIAL TERMS APPLY TO THE CONCERT WITH BERGEN PHILHARMONIC ORCHESTRA, 28. FEBRUARY: TICKETS MUST BE PICKED UP AT THE TICKET OFFICE IN THE GRIEG HALL. PHONE: +47 55 31 22 00

FRIVILLEG PÅ BOREALIS?

BOREALISFESTIVALEN SØKJER ENGASJERTE MEDARBEIDARAR SOM VIL BIDRA TIL Å GJERE BOREALIS 2008 TIL EIN FANTASTISK OPPLEVELSE FOR ARTISTER OG PUBLIKUM. FOR MEIR INFORMASJON OG INTERESSE, TA KONTAKT MED INGA MOEN DANIELSEN. INGA@BOREALISFESTIVAL.NO +47 984 92 514

VOLUNTEER AT BOREALIS

THE BOREALIS FESTIVAL NEEDS PEOPLE TO PARTICIPATE IN MAKING BOREALIS 2008 INTO A FANTASTIC EXPERIENCE FOR ARTISTS AND AUDIENCE. FOR INFORMATION AND INTEREST, PLEASE CONTACT INGA MOEN DANIELSEN. INGA@BOREALISFESTIVAL.NO +47 984 92 514

FESTIVALKAFE LANDMARK

FESTIVALRESTAURANT

ZUPPERIA

FESTIVALBAR LOGEN BAR

FESTIVALSJAPPE ROBOT

FESTIVALHOTELL

AUGUSTIN OG TERMINUS

MED FORBEHOLD OM TRYKKFEIL OG ENDRINGAR

17


26 FEBRUAR

18

KLOKKA 1000 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS

PROGRAM

19

Masterklasse er det same som vitaminkur for komponistar, lydkunstnarar og andre interesserte. Og Borealis har spesialisert seg på dette tilbodet: å gje komponistar høve til å få undervisning hjå ein markant internasjonal komponist over fleire dagar. Dette kan bety mykje i arbeidet med å finne fram til sitt eige uttrykk. I år er det festivalkomponist Mathias Spahlinger som står bak kateteret. Den første dagen held han ei generell innleiing i sitt eige musikalske univers. Onsdagen deltar ensemble asamisimasa med eksempler frå stykket «Musica Impura», og Spahlinger vil vere med og gi tips til interpretasjon. Interesserte kan kontakte komposisjonslærar Morten Eide Pedersen ved Griegakademiet: mep@grieg.uib.no.

Festivalen åpnar med nokre av dei mest dedikerte og intense musikarane ein kan tenke seg innanfor tradisjonen ein kallar samtidsmusikk. Ensemblet er for anledningen i kondensert format, som presenterer eit nøye utvalgt program. To stykker av festi4valkomponist Mathias Spahlinger viser korleis han tilnærmar seg og bearbeidar musikkhistorien. Stryketrioen presentimientos er bl.a. basert på Arnold Schønberg sin stryketrio i frå 1946. Spahlingers dobbelt så lange stykke er skrive 46 år seinare, og inneheld referansar til fleire av Schønberg sine stykker. Det andre verket av Spahlinger på opningskonserten heiter adieu m´amour. Det er basert på musikk av 1400-talskomponisten Guillaume Dufay. Her har utøvarane stemt ned strengene på instrumenta, og frambringer sarte tonar med ekstremt utvida speleteknikkar. I tillegg spelar Recherche eit stykke for cello og piano av Cornelius Schwehr. Det er eit konsentrert og nyanserikt stykke frå ein komponist som i tillegg til å ha studert med Helmut Lachenmann også har skrive mykje filmmusikk. Konserten med Ensemble Recherche på Borealis 2008 er ein del av det tosidige kunstnariske samarbeidet med Festspillene i Bergen. Kveldens konsert peiker blant anna mot Festspillenes avslutningskonsert der Schönberg sitt gigantiske og sjeldent framførde “Gurre-Lieder” blir framførd. Borealis bidrar i andre retning med Satelitt Borealis feat. Industrihuset Orgelorkester den 28 mai under Festspillene 2008.

KLOKKA 1900

KINO BOREALIS

STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS Music For The Movies Toru Takemitsu 58 min, USA, 1994 Regi Charlotte Zwerin The Lessons of Olivier Messiaen 58 min, Frankrike, 1986 Regi Olivier Mille KLOKKA 1630 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

KLOKKA 1700 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS Fall - Perverted by Language Musikkvideoer, 60 min England, 1976-1990 Regi div. Linné och hans apostlar 90 min, Sverige, 2004 Regi SVT

26 FEBRUAR

ENSEMBLE RECHERCHE

Borealis offers a master class, over two days, with festival composer Mathias Spahlinger. The class on Tuesday will be an introduction to his own musical universe. On Wednesday the ensemble asimisimasa will participate with examples from the piece Musica Impura. Participants may contact teacher of composition Morten Eide Pedersen at the Grieg Academy: mep@grieg.uib.no

KLOKKA 1400

PROGRAM

M A S T E R K L A S S E : M AT H I A S S PA H L I N G E R

14:00 Music For The Movies - Toru Takemitsu: En fantastisk dokumentar for alle filmmusikkentusiaster om den mest betydningsfulle Japanske filmmusikk komponisten 15:00 The Lessons of Olivier Messiaen: En serie forelesninger han holdt på 80-tallet med noen herlige orgelleksjoner (FRANSK TALE UTEN UNDERTEKSTER) 14:00 Music For The Movies - Toru Takemitsu: A fantastic documentary for all enthusiasts of film music, about one of Japan’s most important composers. 15:00 The Lessons of Olivier Messiaen: A series of lectures he held during the eighties, containing some glorious organ lessons (FRENCH WITHOUT SUBTITLES)

STAD LOGEN

The festival opens with some of the most dedicated, intense musicians imaginable in contemporary music. For this occasion, the Ensemble Recherche has been condensed and will present a carefully selected program. This concert is a collaboration with Festpillene i Bergen A R NO L D SCHÖ NB E R G TR I O OP. 4 5 ; 1 5 M I N ; 1 9 4 6 M ATHIA S SPA HL INGE R PR E SE NT I M I E N T O S VA R I AT I O N E N F Ü R STR E I C H TR I O; 30 M I N; 1992- 199 3 CO R NE L IU S SCHWE HR POC O A P O CO S U B I T O ; 1 2 M I N ; 1 9 9 0 M ATHIA S SPA HL INGE R A DI E U M ’ A M O U R H O M M A G E À G U I L L A U M E DU FAY; 15 M I N; 1982- 1983

BIBLIOLUDIUM: ANDRÈ MØLLERHAUG Andrè Møllerhaug (piano) speler “Rain Tree Sketch” (1982) av Toru Takemitsu. Musikarane i Biblioludium-serien (26.2-29.2) er alle saman medlemmar av Bergen Music Pool. an

KINO BOREALIS 17:00 Fall - Perverted by Language – Musikkvideoer: En uforglemmelig reise gjennom The Falls sjangerbrytende musikkvideoer. 18:00 Linné och hans apostlar: En storbudsjett dramadokumentar om Carl Von Linnés ambisiøse eventyr om å kartlegge alle jordens planter og dyr. 17:00 Fall - Perverted by Language – Videos. An unforgettable journey through The Fall’s genre transcending videos. 18:00 Linné and his apostles. A big budget drama documentary about Carl Von Linné’s ambitious attempt to chart all plants and animals of the earth. (IN SWEDISH, WITHOUT SUBTITLES)

AKIRA KUROSAWA RAN M U S I K K T Ô R U TA K E M I T S U Japan/Frankrike 1985. 2 t 40 min. Ran er løst basert på «Kong Lear” og er en dyster og i sannhet episk gjenfortelling av Shakespeares stykke. Den er allment akseptert som Kurosawas siste mesterverk. Tôru Takemitsus fengslende musikk er flere ganger prisbelønnet. I samband med det første Noregsbesøket til Boris, Astro og Michio Kurihara markerar Borealis paralellt eit anna fenomen i den rike japanske musikkfaunaen: komponisten Toru Takemitsu (1930-1996). Han skreiv innanføre eit vell av uttrykksformer - frå beatles-arrangement til jazzklassikarar; frå orkesteverk til melodramatisk filmmusikk til 100 filmar; frå tradisjonell japansk folkemusikk til avantgarde. Ein viktig inspirasjons- og motivasjonskjelde for Takemitsu var Olivier Messiaen - som me også presenterer i fleire omgonger i 2008. Takemitsu var også kjend som musikkteoretikar, detektivroman-forfattar og kjendsikokk på japansk tv. Borealis presenterar både orkester-, korps- og kammerverk av Takemitsu iløpet av festivalveka - samt fleire Takemitsu-relaterte filmar.

Akira Kurosawa’s last masterpiece Ran is loosely based on King Lear. Tôru Takemitsu’s engaging music has received several prices.

KLOKKA 1900 STAD CINEMATEKET


26 FEBRUAR

PROGRAM

20

PROGRAM

21

Se side 18.

KLOKKA 1000

See page 18.

STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

KINO BOREALIS

M I K E PAT T O N

NILS ØKLAND

NILS ØKLAND ENSEMBLE KLOKKA 2100 STAD LOGEN

I flere tiår har Nils Økland bedrevet ekstremsport på sin hardingfele. Uten frykt fragmenterer han folkemusikken og lapper den sammen igjen til et moderne og abstrakt uttrykk. I musikken vaker naturminner, bruddstykker av nasjonalromantikk og mørk sinnsstemning. Økland har gitt ut flere soloalbum og tidligere arbeidet med ulike kreative krefter som Jon Fosse, Supersilent, Kolbein Falkeid og Christian Wallumrøds jazzensemble. I ensemblet spiller, i tillegg til Økland selv på hardingfele og viola d’amore, Rolf Nystrøm, saxofon; Torbjørn Økland: trompet, el-gitar; Sigbjørn Apeland: trøorgel, cembalo; Mats Eilertsen: kontrabass. Nils Økland has been playing «extreme sport» Hardanger fiddle for several decades. Fearlessly, he tears up folk music and patches it back together in a contemporary, abstract style. His music contains visions of nature, fragments of Norwegian national romanticism and gloomy moods.

M I K E PAT T O N ( FA N T O M A S , E X . FA I T H NO MORE) / STIAN CARSTENSEN ( FA R M E R S M A R K E T ) KLOKKA 2200 STAD LOGEN

Patton har sidan tidleg nittital vore ein musikalsk legende innanfor mange sjangrar. Den karakterstiske stemmen hans leverer støybrøl og nasal scatting like lett som soul-falsett og eksplosjonsaktige lydeffektar. Ved siden av eit utal eigne prosjekt blir han ustanseleg spurd om å gje lyd i alle retningar: Bjørk, John Zorn og Sepultura er nokre dømer. Parallellt med alt dette driv han plateselskapet Ipecac - som har eit veldig godt rennomé verda over. Patton har dei siste åra også arbeidd nært med fleire nordmenn gjennom labelet - designaren Martin Kvamme frå Arna er ein av dei. Kaada er ein annan. Men ikkje minst - konserten på opningskvelden til Borealis 2008 - markerar også lanseringa av den nye plata til Farmers Market. Og her kjem altså multi-instrumentalisten Carstensen inn. Verdspremiere på ny duo i Bergen med andre ord. Konserten er eit samarbeid med Bergen Jazzforum. Mike Patton has reached a legendary status in a number of musical genres. His characteristic voice both roars and scats, and ranges from soul falsetto to thunderous sound-effects. In this concert he collaborates with Norwegian multi-instrumentalist Stian Carstensen, whose group, Farmers Market, is to be released on Patton’s record label Ipecac.

27 FEBRUAR

M A S T E R K L A S S E : M AT H I A S S PA H L I N G E R / ASAMISIMASA

14:00 En oppsetning av Messiaens opera Saint François d’Assise, gjort av peter Sellars under Festspillene i Salzburg. Musikken og scenografien er sjelsettende 16:00 Fall - Perverted by Language – Musikkvideoer: En uforglemmelig reise gjennom The Falls sjangerbrytende musikkvideoer 14:00 An enactment of Messiaens opera Saint François d’Assise by peter Sellars. 16:00 Fall - Perverted by Language – Videos. An unforgettable journey through The Fall’s genre transcending videos.

BIBLIOLUDIUM SINDRE SORTLAND & B J Ø R N A R H A B B E S TA D - FA N N Y H O L M I N Sindre Sortland (gitar) og Bjørnar Habbestad (fløyte) speler «toward the sea» av Sindre Sortland. Fanny Holmin les, med utgangspunkt i stykket «Toward the Sea» av Toru Takemitsu. Sindre Sortland (guitar) and Bjørnar Habbestad (flute) play «toward the sea», by Sindre Sortland. Poet Fanny Holmin reads, using the piece «Toward the Sea» by Toru Takemitsu as her starting point. (In Norwegian only.).

INNGANG GRATIS KLOKKA 1400 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK Letter to Peter, on Saint François d’Assise by Olivier Messiaen 82 min, Østerrike ,1992 Regi Jean-Pierre Gorin / Peter Sellars Fall - Perverted by Language Musikkvideoer, 60 min England, 1976-1990 Regi div. KLOKKA 1630 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

KINO BOREALIS 17:00 Wittgenstein En visuell og utfordrende filmbiografi om filosofen Ludwig Wittgenstein, som viser hans liv og arbeide gjennom Jarmans iscenesatte og til tider absurde univers. 18:30 TBA. 17:00 Wittgenstein A visual and challenging biography about philosopher Ludwig Wittgenstein, that shows his life and work thrugh Jarman’s sometimes absurd universe. 18:30 TBA.

KLOKKA 1700 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK Wittgenstein 75 min, Japan/England 1993 Regi Derek Jarman


27 FEBRUAR

PROGRAM

22

PROGRAM

27 FEBRUAR

AKIRA KUROSAWA RAN M U S I K K T Ô R U TA K E M I T S U

23

Se side 19.

KLOKKA 1900

See page 19.

STAD CINEMATEKET

S PA H L I N G E R , H E G R E , W E B E R N , GANGSØ 128 AUGEBLIKK BIT20 ENSEMBLE

M AT H I A S S PA H L I N G E R

BIT20 ENSEMBLE MUSIKKENS UENDELIGHET KLOKKA 1900 STAD LOGEN

Bit20 ensemblet er et av de mest aktive ensemblene for samtidsmusikk i Norge. Foruten flere turnéer og prosjekter utenlands spiller de både opera for barn, og opera for voksne. På denne konserten presenterer de et program som spenner fra Toru Takemitsus poetiske Rain Coming til Mathias Spahlingers «Gegen unendlich», (mot uendelig). Den siste tittelen henviser til den uendelig mengden trinn en kan inndele en avstand i, og her er det altså snakk om avstanden mellom toner. I tillegg får vi to urframføringer. Bestillingsverket Decett, Ireelle interludier for ti instrumenter, av Magne Hegdal, og et nytt stykke av Christian Blom, som har utdannelse fra Griegakademiet i Bergen. Han har tatt utgangspunkt i den danske filologen Viggo Brøndals Præpositionernes Theori fra 1940. Teorien åpner blant annet for en gradbøyning av preposisjoner, og slik sett få mange flere nyanser av relasjoner mellom ulike objekter. Overført til musikk kan det bety at en enkelttone kan både være i og inni en akkord. Produsert i samarbeid med BIT20 Ensemble The BIT20 Ensemble is amongst the most active ensembles for contemporary music in Norway. This concert will present the poetic «Rain Coming» by Toru Takemitsu and Mathias Spahlinger’s «Gegen unendlich», which refers to the infinite intervals one may find between two notes. In addition there will be two world premieres: By Magne Hegdal the commissioned piece «Decett, Irreal interludes for ten instruments», and by Christian Blom a new piece that takes as its starting point the 1940-theories of Viggo Brøndal, concerning the nature of prepositions. M A GN E H EGDAL DEC ET T; 9 MIN; 2007; URFRA MFØR I NG TORU TA KEMIT S U RA IN C O MING; 9 MIN; 1982; M ATHIA S S PAHLINGER GEGEN U NENDLIC H; 17 M I N; 1995 CHRISTIA N BLO M BRØNDALS PRÆPOSITIONER; 30 MIN; 2007; URFRAMFØR ING

I denne portrettkonserten av festivalkomponisten Mathias Spahlinger får me høyre fire karakteristiske verk. Desse er satt opp saman med musikalske slektningar. Gruppa asamisimasa blei starta for å kunne spele stykket Musica Impura (urein musikk), som inneheld alt frå hyperventilering til E-dur-akkordar. Det tidlege tapestykket Störung frå 1975 brukar kun støy og feilkobla elektroniske lydar. Verket 128 augeblikk er nettopp det- partituret består av lause ark med 128 konsentrerte hendingar. Desse kan setjast saman som eit puslespel, og danne alt frå dronemusikk til diamantlyd. Duoen Sigyn Fossnes og Tanja Orning stemmer ned strengene og spelar ein ny versjon av adieu m’amour, som ein også kan høyre på tirsdagskonserten. Men denne gongen blir det satt opp mot norsk hardingfelelyd, skeivstemte kolaslåttar spelt av Sigrid Moldestad. John Hegre har i samarbeid med fiolinisten Victoria Johnson skrive eit flunkande nytt stykke for elektrisk fiolin og pedalbrett. I tillegg får me stykker av komponisten og fiolinisten Arvid Gangsø frå Haugesund. Han har skrive fleire verk til Nils Økland, og er ein unik stemme i den norske samtidsmusikken med ein konsentrert produksjon. Han blir urframførd av Annabel Guaita på piano. Sistnemnde framfører også Anton Webern «Variationen für Klavier opus 27». This concert portraits festival composer Mathias Spahlinger, by playing four characteristic pieces. The performing ensemble, asamisimasa was actually formed to play one of them, Musica Impura. Sigyn Fossnes and Tanja Orning performs a new version of adieu m’amour, but in contrast to tuesdays performance of the same piece, this version will be contrasted with the sound of the Hardanger fiddle played by Sigrid Moldestad. John Hegre has in collaboration with violinist Victoria Johnson composed a new piece for electric violin and pedal. In addition there will be a performance of pieces by Arvid Gangsø, a unique sound in Norwegian contemporary music. J O HN HE GR E STYK K E FOR E L E K T R I S K F I O L I N ; 2 0 0 8 ; U R F R A M F Ø R I N G M ATHIA S SPA HL INGE R 1 2 8 E R F Ü L LT E A U G E N B L I C K E S Y S T E M AT I S C H G E OR DNE T, VA R I A B E L ZU SPI E L E N; 1 9 7 6 M ATHIA S SPA HL INGE R M U SI C A I M P U R A ; 8 M I N ; 1 9 8 3 M ATHIA S SPA HL INGE R STÖR U NG ; 2 . 4 5 M I N ; 1 9 7 5 M ATHIA S SPA HL INGE R A D I E U M ’ A M O U R , H O M M A G E À G U I L L A U M E D U FAY; 1 5 M I N ; 1 9 8 2 - 1 9 8 3 A R VID GA NGSØ I N M E M OR I A M ; 1 0 M I N : 2 0 0 7 ; U R F R A M F Ø R I N G A R VID GA NGSØ UNTITLED PIECE; 2007; URFRAMFØRING A NTO N WE B E R N VARIATIONEN FÜR KLAVIER OPUS 27

KLOKKA 2100 STAD LOGEN


28 FEBRUAR

24

KLOKKA 1000 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS

PROGRAM

SEMINAR E K S T R E M T R A D I S J O N O G M O T S TA N D Eit sentralt tema for festivalen i år er musikalsk motstand. Enten som arbeidsmetode eller som ein ytre faktor. Eit konkret døme på motstanden kan vere å modifisere instrumentene ved å stikke kjeppar i strengene (preparering), eller å stemme dei ned. Det siste finn ein fleire døme på i både den norske hardingfeletradisjonen og i den nyskrivne musikken. Ved å stemme om strengene kan ein bli kvitt den tradisjonelle resonansen, og starte på nytt frå ein annan vinkel. Me inviterer ei rekke personar med bakgrunn frå filosofi, samtids- og folkemusikk, og til å snakke om desse fenomena. A central theme for the festival is musical resistance, either as a working method or as an exterior factor. Examples include to put sticks in the strings, or to tune them in a lower key. This is often done in both folk music and in contemporary compositions. Resistance can create a new angle to the music. Participants in the seminar will include people with backgrounds in philosophy, contemporary music and folk music.

KINO BOREALIS KLOKKA 1400 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS Linné och hans apostlar 90 min, Sverige, 2004 Regi SVT

KLOKKA 1630 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS

14:00 Linné och hans apostlar: En storbudsjett dramadokumentar om Carl Von Linnés ambisiøse eventyr om å kartlegge alle jordens planter og dyr. 15:30 TBA 14:00 Linné and his apostles. A big budget drama documentary about Carl Von Linné’s ambitious attempt to chart all plants and animals of the earth. 15:30 TBA

BIBLIOLUDIUM SINDRE SORTLAND – METTE KARLSVIK Sindre Sortland (solo gitar) speler si eiga komposisjon «equinox». Forfatter Mette Karlsvik les, med utgangspunkt i stykket «…like objects in a dark room» av Henrik Hellstenius. Musikarane i Biblioludium-serien (26.2-29.2) er alle saman medlemmar av Bergen Music Pool. Sindre Sortland plays his own composition «equinox». Novelist Mette Karlsvik reads, using the piece «…like objects in a dark room» by Henrik Hellstenius as her starting point. (In Norwegian only.)

KINO BOREALIS KLOKKA 1700 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS Letter to Peter, on Saint François d’Assise by Olivier Messiaen 82 min, Østerrike ,1992 Regi Jean-Pierre Gorin / Peter Sellars

17:00 Boris – Musikkvideoer En time med fulltrøkk-ambisiøsekstreme musikkvideoer slik bare japanerne kan. 18:00 Letter to Peter, on Saint François d’Assise by Olivier Messiaen: En oppsetning av Messiaens opera Saint François d’Assise, gjort av Peter Sellars. Musikken og scenografien er sjelsettende.

PROGRAM

28 FEBRUAR

17:00 Boris – Videos: An hour of all-engines-going-ambitious-extreme videos like only the Japanese know how to make them. 18:00 Letter to Peter, on Saint François d’Assise by Olivier Messiaen: An enactment of Messiaens opera Saint François d’Assise by Peter Sellars.

Boris musikkvideoer, Ca. 60 min, Japan 1992 - 2007 Regi Ryuta Murayama m.fl.

25

B I T 2 0 E N S E M B L E P L AT E S L E P P HI OPHELIA – HENRIK HELLSTENIUS BIT20 Ensemble slepp plata Hi Ophelia med verk av Henrik Hellstenius. Tittelen er henta fra opningssporet, som er 3. satsen i operaen Ophelia’s: Death by Waters singing, eit verk skrive med utgangspunkt i Hamlet av Shakespeare, men kor hovudpersonen er Ophelia. Hellstenius nyttar i fleire av verka andre kunstverk og kunstnarar sine praksisar som inspirasjon og konkret utgangspunkt. Dimed kan ein finne spor frå mellom andre komponistar som Luigi Nono og Gérard Grisey, mystikaren Georges Ivanovitch Gurdjieff, og fiolinisten Peter Herresthal som Hellstenius har samarbeida med lenge.

KLOKKA 1800 STAD GRIEGHALLEN INNGANG GRATIS

The BIT20 Ensemble releases the new record Hi Ophelia containing works by Henrik Hellstenius. Hellstenius’ music is often created in dialogue with other works of art, other composers or musicians. As a consequence one may find traces of artists and thinkers ranging from Luigi Nono to the mystic Georges Ivanovitch Gurdjieff.

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER Konsert med Harmonien er alltid eit høgdepunkt under Borealisfestivalen. I år blir det ekstra stas med Anders Hillborg sin fiolinkonsert på programmet. Konserten er skrive i 1992, og er eit slags musikalsk portrett av fiolinsolisten Anna Lindal. Ho er ein fantastisk allsidig fiolinist som spelar barokk og fri-improvisasjon i tillegg til moderne notert musikk, alltid med eit vanvittig nærvær og poetisk kraft. Saman med BFO blir dette magi. På programmet står også det hyperferske stykket «Like objects in a dark room» av Henrik Hellstenius. Magnus Lindberg sin konsert for orkester følger opp ein tradisjon som Bela Bartók starta med sin konsert frå 1944. Her er det sjølve orkesteret, med alle instrumentgruppene, som blir brukt som både solistar og akkompagnement. Produsert i samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester The concert with the Bergen Philharmonic Orchestra is always a highlight in the Borealis programme. This year is no exception with Anders Hillborg’s violin concert played by the intensely present and poetic violinist Anna Lindal. Also on the programme is the fresh piece «Like objects in a dark room» by Henrik Hellstenius, and Magnus Lindbergs concert for orchestra, in the Bartók-tradition, where all the instrument groups both play solo and accompaniment. A ND E R S HIL L B O R G FI OL I NK ONS E R T; 2 4 M I N ; 1 9 9 1 -9 2 ; HE NR IK HE L L STE NIU S ... L I K E O B JE CT S I N A D A R K R O O M ; 9 M I N ; 2 0 0 7 M A GNU S L IND B E R G K ONSE R T F O R O R K E S T E R ; 2 8 M I N ; 2 0 0 2 -0 3

KLOKKA 1800 STAD GRIEGHALLEN INNGANG FESTIVALPASS/ DAGSPASS, EIGNE BILLETTAR MÅ HENTAST I BILLETTLUKA I GRIEGHALLEN. EIGNE VILKÅR FOR ABONNENTAR I HARMONIEN


28 FEBRUAR

26

KLOKKA 2100–0100 STAD LANDMARK

PROGRAM

WIPTRASH

STAD LANDMARK

Miljøet rundt Wip Records ble en gang, muligens i et beruset øyeblikk, beskrevet som «noe av det mest spennende som har skjedd Bergen siden Röyksopp». Det lille plateselskapet har uansett vært en av få dedikerte og kompromissløse støyleverandører i Bergen de siste årene. Bak navnet Wiptrash skjuler fugletitter og idealist Kevin By seg, en av mennene bak plateselskapet. Wiptrash låter litt som horror, og litt som den langhårete bakgårdsslampen Single Units digitale sortmetall. Behind the name Wiptrash hides bird watcher and idealist Kevin By, one of the founders of Wip Records. Wiptrash sounds a little like the digital black metal of the long-haired hoodlum Single Unit.

NILS ØKLAND SOLO M/ARVID GANGSØ KLOKKA 2145 STAD LANDMARK

Se side 20. See page 20.

VON SÜDENFED (MARK E. SMITH (THE FA L L ) + M O U S E O N M A R S ) KLOKKA 2230 STAD LANDMARK

Mark E. Smith er en uberegnelig pønkpoet og legendarisk vokalist i bandet The Fall. Nå kommer han til Bergen med den fantastiske elektronicaduoen Mouse On Mars fra Düsseldorf. Mestermøtet skaper en blanding av drøy dansemusikk, spyttklaser med sarkasme og flimrende fyllerør, noe man helt siden i sommer har kunnet nyte på platen Tromatic Reflexxions. Plata ble av en anmelder sammenlignet med hipsterbandet LCD Soundsystem. Da fnøs Mark E. Smith og bannet stygt (som vanlig): «Det er LCD Soundsystem som er inspirert av The Fall, idioter!» Mark E. Smith is the unpredictable punk poet and legendary vocalist of

28 FEBRUAR

27

Asle Brodin er sjef for elektronika-festivalen Ekko og sentral i gjenopplivningen av Det bergenske dansegulv med sitt klubbkonsept Hot! Hot! Hot!. Som dj er han oppslukt og uforutsigbar, og det er alltid spennende å oppdage hvilke lydgaver han kan finne på å legge på platehjulet. I sommer delte han ut miksplater med Frankie Valli, Justice og Familjen side om side, og i tillegg vet vi at han har en svært romslig samling knatrende og skimrende elektronika. Én ting er uansett sikkert: Entusiastiske Asel kommer til å være like mye ute blant folk på gølvet som bak platespilleren. Asle Brodin is an important player on the club scene of Bergen, as cofounder of Hot! Hot! Hot! and leader of the Ekko festival. As DJ Asel he is both immersed in the music and unpredictable. His mixes contain tracks ranging from Frankie Valli via Justice to Familjen.

KLOKKA 2100

PROGRAM

DJ ASEL

MARK E. SMITH

MOUSE ON MARS

the band The Fall. He’s coming to Bergen with the fantastic electronica duo Mouse On Mars from Düsseldorf. This meeting of masters creates a mix of heavy dance music, showers of sarcasm and rambling drunken babble, all of which we’ve been able to enjoy on the album Tromatic Reflexxions since its release this summer.


29 FEBRUAR

28

KLOKKA 1000 STAD NYGÅRDSPARKEN, ØVRE INNGANG V/ STUDENTSENTERET

PROGRAM

PA R K T U R M E D M A G N E H E G D A L O G LENE GRENAGER For å ta årets festivaltema om høge tre og ekstrem tradisjon på alvor, må me sjølvsagt ut i naturen for å finne svar. Derfor inviterer me på ein liten kombinert seminar/ekskursjonstur i Nygårdsparken for å finne samanhengar mellom botanikk og musikk. To av komponistprofilene våre dette året er sjølvskrevne guidar: Lene Grenager og Magne Hegdal. Dette er komponistar som på kvar sine vis blir inspirert av naturen, og som kan fortelle om korleis eikeblad kan framstå som grunnlag for moderne komposisjonar. Og som Carl von Linné seier i innleiinga til Systema Naturae: «Jag har gått fram i naturens täta och skuggiga skogar fulla med skarpa och taggiga snår; jag har sökt så mycket som möjligt undvika dem; men jag har också lärt mig, att ingen genom försiktighet och aktsamhet kan helt skydda sig. Därför har jag lungt fördragit de förbittrad satyrernas hånskratt och de skuttande apornas språng på mina axlar. Jag ar beträtt den stig och fullbordat den väg, som lyckan tilldelat mig.» Magne Hegdal and Lene Grenager are both inspired by botanics, and in accordance with this years festival theme, they will take us on a walk through the Nygård park to find connections between botanic and music. How can music be created from the leaf of an oak? (In Norwegian)

PROGRAM

av trash. Store blokker av klang slår mot deg når Olivier Messiaen mystisk religiøse og monumentale verk ”Et exspecto resurrectionem mortuorum” set igang. Toru Takemitsu gir oss drømmeaktige ”Signals from Heaven”. Og Lene Grenager omgjer Carl von Linné si reise til Lappland i 1732 til musikalsk form, i stykket ”Naturum non facit saltum” (naturen gjer ingen sprang). Produsert i samarbeid med Forsvarets Musikkorps Vestlandet .

29 FEBRUAR

29

The evening begins with Mathias Spahlinger’s work «Éphémère» for percussion, piano and other variable instruments. At times the piano sound blends in completely with the everyday sounds of beer cans and sawing wood. Other times it stands out strongly, like small cultured notes surrounded by trash. Large blocks of sound strike you when Olivier Messiaen’s monumental, mystical, religious work «Et exspecto resurrectionem mortuorum» begins. Toru Takemitsu offers us dreamy «Signals from Heaven». In the piece «Naturum non facit saltum» (nature doesn’t leap), Lene Grenager recreates Carl von Linné’s journey to Lappland in 1732, in musical form. M ATHIA S SPA HL INGE R É PH É M È RE ; 2 5 M I N ; 1 9 7 7 O L IVIE R M E SSIA E N ET EXSPECTO RESURRECTIONEM MOR TUORUM; 33 M I N; 1964 TO R U TA KE M ITSU SI GNA L S FR O M H E AVE N ; ; 1 9 8 7 L E NE GR E NA GE R NATU R U M NON FA CI T S A LT U M ; 1 6 M I N ; 2 0 0 7

KINO BOREALIS KLOKKA 1330 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK Wittgenstein 75 min, Japan/England 1993 Regi Derek Jarman The Lessons of Olivier Messiaen 58 min, Frankrike, 1986 Regi Olivier Mille

13:30 Olivier Messiaen: The Crystal Liturgy: Gjennom intervjuer, konserter, forelesninger og arkivbilder får vi en visuell og vakker narrativ mosaikk om livet og verkene til Messiaen. 14:30 Wittgenstein: En visuell og utfordrende filmbiografi om filosofen Ludwig Wittgenstein, som viser hans liv og arbeide gjennom Jarmans iscenesatte og til tider absurde univers. 13:30 Olivier Messiaen: The Crystal Liturgy: Through interviews, concerts, lectures and archive pictures, we are shown a beautiful mosaic of the life and works of Messiaen. 14:30 Wittgenstein: A visual and challenging biography about philosopher Ludwig Wittgenstein, that shows his life and work thrugh Jarman’s sometimes absurd universe.

BIBLIOLUDIUM ANDRÉ MØLLERHAUG + TBA KLOKKA 1630 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS

KLOKKA 1900 STAD LOGEN

Andrè Møllerhaug (piano) framfører “Rain Tree Sketch II - in Memoriam Olivier Messiaen” (1992) av Toru Takemitsu. Musikarane i Biblioludiumserien (26.2-29.2) er alle saman medlemmar av Bergen Music Pool.»

M E TA L M U S I C M A C H I N E (JAZKAMER M/ASTRO/HIROSHI HASEGAWA) Med langspilleren Metal Music Machine beveger John Hegre og Lasse Marhaug i Jazkamer seg langs den naturlige slektslinjen mellom støymusikk og black metal. Begge sjangrene er preget av kaos, frihetslengten, ekstreme lydnivå og en kjerne av bekmørke, noe som gjør sammensmeltingen av de to stilene intens og vanvittig. For anledningen har Jazkamer også utvidet rekkene med Jørgen Træen og musikere fra Enslaved og Manngard. På årets Øya-festival spilte Metal Music Machine-gjengen til det bare var fliser igjen av instrumentene sine, noe som fikk Dagsavisens anmelder til å beskrive dem som «De onde gitarkameratene». Les om Astro på side (1. mars del3).

KLOKKA 2100 STAD BIT TEATERGARASJEN

With their full-length album «Metal Music Machine», John Hegre and Lasse Marhaug (of Jazkamer) move along the common borders of noise and black metal music. Both genres are characterized by chaos, a longing for freedom, extreme volume and a core of darkness; which makes the merging of these two styles both intense and extreme.

GAMALTNYMALT F O R S VA R E T S M U S I K K O R P S – VESTLANDET / ASAMISIMASA, G U D D O M M E L E G LY D M E D T R A S H Kvelden åpnar med Mathias Spahlinger sitt verk ”éphémère” for slagverk, veritable instrument og klaver. Iblandt ølflasker og vedsaging vekslar lyden av pianoet mellom å blande seg totalt inn i dei daglegdagse lydane, og å stikke seg heilt ut som små kultiverte tonar omkransa

Sigrid Moldestad, Einar Mjølsnes og Håkon Høgemo er tre av landets fremste når det kommer til å traktere hardingfeler, og sammen utgjør de et slags folkemusikkens Blues Brothers. Med mørke mafiadresser, billige solbriller og nybonet felekasse tøyer trioen den tradisjonelle felemusikken så langt de kan. Gamaltnymalt ble tildelt Spellemannprisen i 2005 for sin selvtitulerte debutplate, og har siden turnert Norge rundt med Rikskonsertene. Gamaltnymalt er for øvrig fans av en klassisk hardingfeletrio fra 1930-tallet som besto av Sigbjørn Bernhoft Osa, Eivind Groven og Alfred Maurstad.

KLOKKA 2200 STAD BIT TEATERGARASJEN


29 FEBRUAR

30

PROGRAM

Sigrid Moldestad, Einar Mjølsnes and Håkon Høgemo are three of Norway’s most outstanding Hardanger fiddle players. Together they’re folk music’s answer to the Blues Brothers. With their mafia suits, cheap sunglasses and freshly polished fiddle cases, this trio stretches traditional fiddle music as far as they can.

BORIS & MICHIO KURIHARA KLOKKA 2230 STAD BIT TEATERGARASJEN

KLOKKA 2300 STAD LANDMARK

Tokyo-bandet Boris er superstjerner for alle med en forkjærlighet for støy, tungrock eller Japan, og eventuelt tung støyende rock fra Japan. Bandnavnet er stjålet fra en Melvins-låt, og grønsj-pionérenes blytunge og smørfeite riffing er også tydelig i Boris’ musikalske uttrykk. I tillegg er Boris selvfølgelig farget av det japanske støymiljøet, noe som skaper en massiv og dundrende doom-rock. Blant bandets siste album finner vi blant annet den streite rockeplata Pink, den mørke meditasjonen Altar sammen med Sunn O))) og crustpunk-plata Vain, og det er derfor vanskelig å vite hvilket eksperimenteringsnivå man kan forvente av Boris på Borealis.

PROGRAM

31

10:00 Boris – Musikkvideoer: En time med fulltrøkk-ambisiøsekstreme musikkvideoer slik bare japanerne kan. 11:00 Music For The Movies Toru Takemitsu: En fantastisk dokumentar for alle filmmusikkentusiaster om den mest betydningsfulle Japanske filmmusikk komponisten 12: TBA

KLOKKA 1000

10:00 Boris – Videos: An hour of all-engines-going-ambitious-extreme videos like only the Japanese know how to make them. 11:00 Music For The Movies - Toru Takemitsu: A fantastic documentary for all enthusiasts of film music, about one of Japan’s most important composers. 12: TBA

BIBLIOLUDIUM H A N S A K VA R T E T T E N / ANDERS HANA & JEAN PHILIPPE GROSS – ERLEND NØDTVEDT

The band Boris from Tokyo appeals to people who love heavy rock, noise, or Japan; and especially to people who love heavy, noisy rock from Japan. The band name was stolen from a Melvins song, and the grunge pioneer’s heavy riffs clearly inspire Boris’ musical style. Boris is also influenced by the Japanese noise scene; resulting in thundering doom rock.

Årets Biblioludiumserie på Bergen Offentlige Bibliotek avsluttast med ein todelt lineup: Hansakvartetten og deretter Metal Music Machineaktuelle Anders Hana og Jean Philippe Gross. Hansakvartetten har programmert fleire av kammermusikkens finaste verk på sitt repertoire denne tidlege laurdagen - som går via verk av festivalprofil Magne Hegdal til den lokale komponisten Jacob Blaauw. Kva rolle Bergens Kammermusikkforening har spelt for Bergens musikkliv er ikkje minst strykekvartetten av Geirr Tveitt eit døme på. Verket blei bestild av denne tradisjonsrike foreninga i 1960 og urframførd her same år.

D I G I TA L O B O R E A L I S F E AT. B L A C K D E V I L D I S C O C L U B OG GJESTER

Konserten er eit samarbeide mellom Borealis, Bergens Kammermusikkforening og HaugeTveitt-Jubileet.

Da platen Disco Club av Black Devil, en italo-klassiker fra 1978, ble gitt ut på nytt i 2004 hørtes det så ferskt ut at mange trodde det hele var juks og fanteri, at det var et samarbeid mellom Richard James og Luke Vibert. Men sannheten er at det var franske Bernard Fevre, som ikke var kreditert på originalutgivelsen, som sto bak musikken. I 2006 ga han ut sin første plate siden 1978, og samme år holdt han sin første konsert. Tretti år etter den klassiske platen får Digitalo og Borealis smake BDDC’s mørke, dekadente og psykedeliske disko. Skatebård og Balthazar har gjennom Digitalo skapt en unik klubbopplevelse, der en selv på snøfylte bergenske februarnetter i 2008, føler seg hensatt til Venezia, sommeren ‘83. Denne kvelden kommer det også andre gjester fra Borealisprogrammet Thirty years after the original release of Black Devil Disco Club, Bernard Fevre visits Digitalo, Bergen’s own italo-disco club. BDDC is amazingly fresh, with it’s dark and decadent sound. You may also expect other guests from the Borealis rogramme.

1 MARS

KINO BOREALIS

Hansakvartetten: Åsta Jørgensen, 1. fiolin; Hilary Foster, 2. fiolin; Helga Steen, bratsj; Walter Heim, cello; Olli Leppäniemi, klarinett Poet Erlend O. Nødtvedt les med utgangspunkt i Magne Hegdals stykke «Songs and Flowers» The biblioludium series concludes with a lineup split in two: The Hansa quartet and thereafter Anders Hana and Jean Philippe Gross who will both join Metal Music Machine on Friday. The Hansa Quartet will perform some of chamber music’s finest pieces on this early Saturday The concert is a collaboration between Borealis, Bergen kammermusikkforening and the HaugeTveitt jubilee. Poet Erlend O. Nødtvedt reads with a starting point in Magne Hegdal’s piece «Songs and Flowers”. (In Norwegian only.) J A CO B B L A U W; PA STOR A L E OP. 1 0 ; 1 9 6 4 J A CO B B L A U W; K ONTR A STE R O P. 1 8 ; 1 9 7 5 M A GNE HE GD A L ; VA R I A SJ ONE R U T E N T E M A F O R K L A R I N E T T O G S T RYK E K VA R TE TT; 12 M I N; 2001 TO R U TA KE M ITSU ; AWAY/ALONE; 13 MIN; 1980; GE IR R TVE ITT ; U TDR A G FR Å FRA E N R E I S E D A G B O K , S T RY K E K VA R T E T T OP. 6; 16 M I N

STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK Boris musikkvideoer, Ca. 60 min, Japan 1992 - 2007 Regi Ryuta Murayama m.fl. Music For The Movies Toru Takemitsu 58 min, USA, 1994 Regi Charlotte Zwerin

KLOKKA 1300 STAD BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK INNGANG GRATIS


1 MARS

32

KLOKKA 1500 STAD KORSKIRKEN

PROGRAM

RØTTINGEN OG MESSIAEN Pianosyklusen Vingt Regards sur l`Enfant-Jésus frå 1944 er bygd opp av tjue satsar som alle er musikalske betraktningar over Jesusbarnet. Det er eit gigantverk, som inneheld ekstase og kontemplasjon, svevande harmoniar og konkrete hamrande rytmar. Olivier Messiaen, fransk komponist i arven etter Debussy, skreiv ein vanvittig inkluderande musikk, han konstruerte nye heilt frittståande musikkformer, men kunne i neste sats skrive smektande, feite akkordar og glossy melodiar. Det gjer at han blir rekna for å vere ein av dei mest tilgjengelege moderne komponistane. Messiaen ville fylt 100 år 10 desember i 2008. Derfor skal han også med rette bli anstendig feira og framført i år. Konserten arrangeres i samarbeid med Bergens Kammermusikkforening. The piano cycle «Vingt Regards sur l`Enfant-Jésus» from 1944 is made up of twenty movements of musical contemplation on the baby Jesus. It’s a giant work encompassing ecstasy, contemplation, floating harmonies and concrete, hammering rhythms. Messiaen would have been a 100 years old on December 10th, 2008, so it’s only right that he be properly celebrated and his music performed this year. OLIV IE R MES S IAEN V I N G T R E G A R D S S U R L’ E N FA N T- J E S U S ; 2 T 1 5 M I N ; 19 4 4 ; PIANO

A LW Y N N E P R I T C H A R D D O N ’ T T O U C H M E , YOU DON’T KNOW WHERE I’VE BEEN KLOKKA 1800 STAD LOGEN

Med et festkledd Logen teater, den improviserende fløytemester Bjørnar Habbestad i egen person, Thorolf Thuestad og hans magiske live-elektronikk, og, hele veien over fjellet fra Norges tigerhovedstad: - virtuos fremføringspraksis av høyeste rang fra ingen andre enn det sagnomsuste ensemblet asamisimasa. Komponist Alwynne Pritchard vil forsøke, med publikum til stede, å integrere seg selv inn i dette showet med en stor dose vokal gymnastikk og dirigerende akrobatikk. Men vil hun lykkes? Kom og finn det ut selv! Kom og bli med på en reise inn på vår mystiske eventyrsti, hør den fantastiske lysriggen i Logen synge, la deg vugge ut på et stormfullt hav uten å engang bevege deg fra setet! -alt dette for bare et par kroner. Bestilt av BEK med ekstra midler fra Norsk Kulturråd. En ekstra varm takk rettes til Roar Sletteland for at han bygget den spektakulære 22-kanals forsterkeren. Starring the beautiful Logen theatre, the very splendid Bjørnar Habbestad and his improvising flutes, the wondrous magic of Thorolf Thuestad’s live electronics and - all the way from Norway’s capital! - virtuoso musical performances by none other than the excellent asamisimasa. Composer Alwynne Pritchard will attempt before your very eyes to integrate herself into the show with great feats of vocal gymnastics and conducting acrobatics. But will she succeed? Come and find out! Come and witness first hand our mysterious fairy footpath, hear the wondrous Logen lighting rig sing, experience a storm at sea without even moving from your seats! -and all this for the cost of only a few kroner.

PROGRAM

Alwynne Pritchard; Don’t touch me, you don’t know where I’ve been; 30 min; 2008; Urpremiere Commissioned by BEK with additional funds from the Norwegian Arts Council and Kulturrådet. Extra special thanks to Roar Sletteland for the building of his spectacular twenty-two channel amplifier.

1 MARS

33

A LWY NNE P R ITCHA R D DON’T TOUCH ME, YOU DON’T KNOW WHERE I ’ V E B E E N; 30 M I N; 2008; U R PR EM I E R E

E L L E N U G E LV I K – MAGNE HEGDAL-PORTRETT I denne konserten er stykker av Magne Hegdal omkransa av stykker som på ein eller annan måte er beslekta med Hegdals egne pianokomposisjonar. Ugelvik og Hegdal trekker linjer frå 1800-talet til vår tid, og finn slåande like musikalske uttrykk. Ein av Beethovens kollegaer, den tsjekkiske komponisten Anton Reicha, (1770-1836) skreiv stykker med usymmetriske temaer og uoversiktelege former. På slutten av sitt liv skreiv pianovirtuosen og Reicha-eleven Franz Liszt (1811-1886) stykker med naive, merkelege melodiar spelt med ein finger. Og i frå desse stykkene er vegen ikkje lang til John Cage (1912-1992) sine tilfeldigheitskomposisjonar. Olivier Messiaen (1908-1992) sitt Mode de valeurs et d’intensités frå 1949 blir rekna for å vere den fyrste serielle komposisjonen. Alle tonehøgder, rytmar, dynamikk og spelemåtar er plasserte i eit system som er førehandsbestemt av komponisten. Dette skapar ein heilt eigen og uhøyrt musikalsk logikk. Desse historiske linjene til Hegdal sin eigen musikk viser ein komponist som kombinerer terning, konstruksjon, intuisjon og inspirasjon frå botanikk i eit evig uryddig univers. This concert traces the roots of Magne Hegdal’s music by surrounding it with pieces written in other times by a variety of composers. The unsymmetrical themes of Anton Reicha (1770-1836) and Franz Liszt’s (18111886) naive one finger-pieces relate to Hegdal’s compositions, and so do John Cages (1912-1992) ideas of chance and the serial compositions of Olivier Messiaen (1908-1992). J O HN CA GE (1912- 1992) FROM TWO PIECES FOR PIANO (I); 5 MIN.; 1946 M A GNE HE GD A L (1944) FR OM S O N G S A N D F L O W E R S ; 1 2 ; 2 0 0 4 ; U R FR A M FØR I NG A NTO N R E ICHA ( 1770- 1836) ; FR O M 3 6 F U G E N F Ü R K L AVI E R , O P. 3 6 N R . 12 OG 18; 6 M I N. M A GNE HE GD A L FU GATI ; 9 M I N . ; 2 0 0 7 ; U R F R A M F Ø R I N G O L IVIE R M E SSIA E N (1908-1992); MODE DE VALEURS ET DÍNTENSITÉS; 4 M I N.; 1949 FR A NZ L ISZ T (1811- 1886) DI E TR A U E R -G O N D E L I ; 5 M I N . ; 1 8 8 2 M A GNE HE GD A L PIANO 07 (KLEE-BLÄTTER); 8 MIN.; URFRAMFØRING

KLOKKA 1900 STAD LOGEN


1 MARS

34

KLOKKA 2100 STAD LOGEN

PROGRAM

SLÅTTBERG - EI MODERNE LIREKASSE VERDSPREMIERE! Slåttberg er ei moderne lirekasse konstruert spesielt til bruk innan folkemusikk: Som namnet fortel er det særleg knytta til slåttespelet i norsk tradisjonsmusikk. Slåttberg er eit nytt instrument i den lange rekka nye instrument Espen Sommer Eide frå Alog har laga den siste tida med utgongspunkt i gamle Tandberg-høgtalarar. Visjonen med Slåttberg er å fornye den norske slåttetradisjonen der dei skeive stemmingane og ornamenta er dekonstruerte. Slåttberg is a modern music box made especially for use in folk music. It is one of many new instruments created by Espen Sommer Eide from Alog, with a basis in old Tandberg loud speakers.

G A M A LT N Y M A LT KLOKKA 2115 STAD LOGEN

Se side 29. See page 29.

S VA R T E G R E I N E R KLOKKA 2130 STAD LOGEN

Svarte greiner er prosjektet til Erik Skodvin, som òg speler i Deaf Center. Svarte greiner speler noko som har blitt kalla akustisk doom. Det betyr at det i alle fall er farlege saker me har med å gjere. Det kan høyrast ut som musikk til ein frykteleg skummel film, der ein aldri riktig får sjå det som lurar i mørkret. Det som ellers høyrest tilforlateleg ut ber i denne verda bud om noko ondt. Svarte greiner (Black branches) is Erik Skodvin’s solo project, by some classified as acoustic doom. In this soundscape nothing is safe, like a soundtrack to the scariest movie you haven’t seen.

AFFINIS – LENE GRENAGER-PORTRETT KLOKKA 2200 STAD LOGEN

I denne portrettkonserten av komponisten Lene Grenager får me høyre seks verk, der halvparten er urframføringar. Ho har i ein fireårsperiode jobba med denne verksuiten spesialskrive for Affinis ensemble. Den inneheld mange ulike element: frå strengt noterte parti til lommer av improvisasjon, frå energiske skeive danserytmar med rufsete cymbalar til svak duft av ensemblemusikk. Ein kan tydeleg høyre at det er Grenagers fabulerande improviserande hjerne som jobbar i den musikalske materien, og ein kan høyre at Affinis-ensemblet musiserer fritt med fleire stilartar i bagasjen. Ein kan kanskje også høyre inspirasjonen frå viltvoksande planter, klassifisert i eit Linné-Grenagersk univers. In this portrait concert by the composer Lene Grenager we’ll hear six works, half of which will be played for the very first time. She’s worked on this suite, written especially for the Affinis ensemble, for four years.

PROGRAM

It contains many different elements; from strictly arranged segments to pockets of improvisation, from energetic, quirky dance rhythms with ragged cymbals to light whiffs of ensemble music.

1 MARS

35

L E NE GR E NA GE R ATTI TU DE ; 9 M I N ; 2 0 0 4 L E NE GR E NA GE R DU PE D; 7 M I N ; 2 0 0 6 L E NE GR E NA GE R R E DOL E NC E ; 7 M I N ; 2 0 0 7 ; U R F R A M F Ø R I N G L E NE GR E NA GE R I NTE R M I TTE NT I N T E R P L AY; 8 M I N ; 2 0 0 7 ; U R F R A M F Ø R I NG L E NE GR E NA GE R FUMBLEMUMBLE; 6 MIN; 2007; URFRAMFØRING L E NE GR E NA GE R EFFECT WITHOUT CAUSE; 15 MIN; 2006

S K U R K E K L U B B E N F E AT. O R N I N G / BORCH, ASTRO/HIROSHI HASEGAWA & OVERRASKING Klubbkonseptet Skurkeklubben arrangeres mer eller mindre regelmessig på Café Opera, og består av John Hegre og super-dj Bjørn Torske. De to uforutsigbare skøyerne har sansen for utflytende grenser og har derfor som oftest med seg en venn eller tolv, som for eksempel Jørgen Træen og David Åsheim. Det er faktisk helt umulig å vite hva skurkene kan finne på, men på merittlista over tidligere påfunn står blant annet absurd danseteater, akustisk støykonsert på middagsservise og rockekonsert med gravemaskiner.

KLOKKA 2300 STAD LANDMARK

The club concept Skurkeklubben consists of John Hegre and super-DJ Bjørn Torske. These unpredictable rascals have a talent for blurring musical borders, so they often have a friend or twelve with them. In the past they’ve served us absurd dance theater, acoustic noise concerts played on dinnerware, and rock concerts with bulldozers.

TA N J A O R N I N G / R O L F B O R C H

Dette er en fersk duo som får sin urpremiere på Borealis. Klarinett og cello er faktisk den perfekte instrumentkombinasjonen, og særlig sammen med animasjonsfilm blir sammensetningen magisk. Små mini-gesamtkunstwerk om du vil. Vi får se film av Mette Hellenes og Vanessa Baird, og med musikk av Mark Adderley kan vi bli med Kebbevennene på kaffeslabberas. Med Lise Herlands nye animasjonsfilm får vi en innføring i sneglenes sexliv, med musikk av Tanja Orning. I tillegg dukker kanskje Buster Keaton opp som Steamboat Bill jr, i en stumfilm fra 1928.

KLOKKA 2330 STAD LANDMARK

This new duo plays its debut concert on Borealis. Clarinet and cello makes for a perfect combination, especially accompanied by animation. Movies by Mette Hellesnes and Vanessa Baird, and Lise Herland. Buster Keaton might also show up.

ASTRO/HIROSHI HASEGAWA

Dette er en av de virkelig store stjernene fra den japanske støymusikken. 64 år gamle Astro, eller Hiroshi Hasegawa som han egentlig heter, har siden begynnelsen av 1980-tallet utforsket potensialet i skurring,

KLOKKA 0000 STAD LANDMARK


1 MARS

36

PROGRAM

PROGRAM

37

stemmebånd, stillhet og skrik. Han har gjort minimalistisk lydutforskning på egenhånd, men også blåst trommehinner som del av støybandet C.C.C.C (albumet Loud Sounds Dopa er en staur i japansk ekstremmusikk ). De siste årene har Hasegawa jobbet mye med synther og en mer innadvendt og meditativ form for droning. Ja, når han spiller høres det nesten ut som om verden er i ferd med å implodere. 64-year-old Astro, or Hiroshi Hasegawa (which is his real name), has been exploring the potential of grating, voice box, silence and screaming since the beginning of the 80s. He’s performed minimalistic sound investigations on his own, and has blown out eardrums along with the noise band C.C.C.C. (The album Loud Sounds Dopa is a pinnacle of Japanese extreme music.)

STIAN CARSTENSEN

ESPEN SOMMER EIDE

S VA R T E G R E I N E R

BORIS

T O R U TA K E M I T S U

BLACK DEVIL DISCO CLUB

FMKV

LENE GRENAGER

EINAR RØTTINGEN

EMIL BERNHARDT

TA N J A O R N I N G

SIMON STEEN ANDERSEN

H A N S A K VA R T E T T E N

E L L E N U G E LV I K


38

artiklar

39


AVVIKLINGA AV DEN KLASSISKE UTDANNINGA TIL HEGRE

40

avviklinga av den klassiske utdanninga til hegre AV NICHOLAS H. MØLLERHAUG

41

JOHN HEGRE

For andre år på rad har Borealis vald ein komponist frå Rådalen som lokal komponistprofil. Ifjor var det Ketil Hvoslef – Vestlandets svar på Vivaldi . I år er det John Hegre – mannen bak Jazzkammer, Kaptein Kaliber, Golden Serenades, Metal Music Machine og mykje anna. I tillegg har han rykte for å vere ein av landets beste lydmenn. — Eg spelte først gitar, nei først spelte eg i Skeie skulekorps og song i Skeie skulekor. Eg fekk sparken i skulekoret - fordi eg ein gong sa at eg heller ville gå på speidaren enn å synge i koret. Det tolte ikkje dirigenten, så eg byrja på speidaren. Skulekorpset slutta eg i av fri vilje. Forsøkte først å slutte ved å skulde på tannstrengen min. Unnskyldinga fungerte ikkje og eg blei eg flytta frå baryton til stortromme. Etter eit år med stortromme var det nok - då slutta eg permanent og etterkvart byrja eg å spele klassisk gitar. Det var kjekkare. Hegre gjekk på den private musikkskulen som Sveinung Sæverud - son til Harald Sæverud - dreiv like rundt svingen i nabolaget. Musikkskolen låg i kjellaren på den fine villaen på Siljustøl. Der møtte unge Hegre den gamle komponisten i korrridorane i det store huset.


AVVIKLINGA AV DEN KLASSISKE UTDANNINGA TIL HEGRE

42

Hegre øvde særleg på gitarduettar av Johan Sebastian Bach. Heime spelte han også el-gitar og fekk masse inspirasjon frå storebroren si platesamling. Han var stor progrockfan - og hadde bandspelar og stereoanlegg. Den første plata John fekk var ei med Manfred Mann’s Earth band. Og det var her den sakte nedbygginga av den klassiske utdanninga til Hegre starta. Etterkvart slutta han å spele klassisk gitar. Han velgjer språklinja på U. Pihls vidaregåande skule i Bergens Sentrum til fordel for musikklinja. Ved å slutte å spele klassisk byrjar han å samle energi til sitt store prosjekt - det å skru opp volumet. — Etter U. Pihls byrja eg på Trøndertunet Folkehøgskole. På Rockelinja. Eg delte faktisk rom med den eine i produsentduoen Stargate (som jobbar med alt frå Rihanna til Beyonce red. anm). Meir er det ikkje å fortelje om Trøndertunet. Så gjekk eg nokre år på lydskolen i Oslo. Då eg var tilbake i Bergen byrja eg å jobbe på Garage og Hulen. Der møtte eg først David Åsheim som også var lydmann der. Me starta jo Kaptein Kaliber etterkvart. Jørgen Træen - som eg speler med i Golden Serenades - traff eg også på Hulen og Garage. Han var også lydmann der. Jazzkammer - som er det mest kjende prosjektet til Hegre - blei først danna i 1998. Lasse Marhaug skulle spele med Origami Replica på Kvarteret - og som vanleg var ingrediensane støy, blod og stagediving i tomme salar. Og med støy som mål hadde John kontakta Lasse då han såg Lasse skulle spele i Bergen. «Fordi Lasse på den tida var den einaste i Noreg som stolt sa at han dreiv med støy. Det var ein musikkform eg følte eg høyrde heime i». Og så var eventyret om Jazzkammer igong. Og idag – 35 plater seinare – er duetten ein av dei mest legendariske etter Bobbysocks. Berre få veker før Borealis er dei på lanseringsturnè i Japan for plata «Motorcycle Fuck in Japan». Der medverker også Borealisaktuelle Astro - Hiroshi Hasegawa. Astro (64) – har i alle år vore eit førebilete for både Hegre og Marhaug – og kjem til Noreg for å vere med på bergenspremieren til Jazkamr Metal Music Machine (MMM). Plata med same tittel (Smalltown Supernoise 2001) blei ein stor internasjonal suksess og førde til at dei har turnert over heile Europa med dette metalstorbandet. Men dei har aldri spelt i Bergen. Mange reknar Hegre som sjølve bakmannen til MMM, sidan han ikkje berre speler men også finstiller den massive lyden. Hegre blir feira under Borealis 2008 med alt frå uannonserte overraskingar til Metal Music Machine (29.2); frå Skurkeklubben (1.03) til urframføring av bestillingsverk for fiolin og elektronikk (28.2).

AVVIKLINGA AV DEN KLASSISKE UTDANNINGA TIL HEGRE

43


44

grønt stille,

myrkjeblått ljosblått seltakvedne kolagut gorrlaus eigestille

45


GRØNT STILLE, MYRKJEBLÅTT, LJOSBLÅTT, GRÅLYSNING, …

46

grålysning troldstilt AV NICHOLAS H. MØLLERHAUG

Dette er lista over ein del av hardingefelestillene. Dei er alle med på å gjere norsk folkemusikk til eit fenomen. Dette er også sentrale element i det kunstnariske universet til Nils Økland, som opner Borealis 2008 med bestillingsverket “Scordatura”. — Desse stillene – eller stemmingane – er representert med ørsmå forandringar frå den ordinære stemminga mellom strengane på ein fiolin, fortel Økland — Kvintar er jo det vanlege på ein klassisk fiolin. Når ei hardingfele til dømes blir stemd i “grønt stille” blir eit par av intervalla forandra og det oppstår fantastiske klangar, fargar og forandringar. Det er difor det finns så fine beskrivande namn på desse stemmingane. Økland er rekna som landets framste fornyar av tradisjonsmusikken for hardingfele - og kjend for ei rekke kritikarroste plater og eit usedvanleg repertoire. Som komponist har han skapt eit heilt eige musikalsk vokabular med hardingfelegeografien i Noreg som utgongspunkt. Dette er ein geografi over eit landskap som er definert av ulike dialektar. Feledialekten i Sogn er ein annan enn i Valdres. I Telemark speler ein på ein annan måte enn på Voss. Og samtlege av desse bruker ulike stemmingar mellom anna frå lista ovanføre. Og dei fleiste som driv med folkemusikk er veldig tru mot sin tradisjon og dialekt. Det er ikkje Økland. Då han var liten og lærde seg å spele klassisk fiolin spelte han stadig opp til dans i Haugesundsdistriktet. Han var då med onkelen sin som var ein kjend lokal trekkspelar. Slik blei Økland fortruleg med å spele etter øyra. Då han byrja på Ole Bull Akademiet på Voss og sat på første førelesing om hardingfelestiller var det som ei openberring. — På Akademiet fekk me ikkje berre høyre om denne særmerkte stemminga i folkemusikken - me fekk også vite at scordatura (sjå sitat på sida) ikkje berre fanns i den norske hardingfelemusikken men også i ein obskur del av den klassiske barokkmusikken. Den mest kjende representanten for dette er komponisten Heinrich Ignaz Biber (1644-1704). Bestillingsverket Nils Økland Ensemble framfører opningskvelden er direkte inspirert av Biber. Økland vart så fascinert av denne komponisten at han byrja reise til Holland for å studere hjå Biber-eksperten Jan Willem de Vriend. Særleg gjekk dei gjennom Biber sine visjonære Mys-

teriesonater - ein serie på 16 sonater. (Desse sonatene blir framførd i sin heilskap av festspillmusikar Bjarte Eike under Festspillene i Bergen i år. Red. anm). Som student hjå de Vriend oppdaga Økland eit anna instrument: Viola d’Amore. Det første han såg var at denne svære fela med 6-7 strenger var som ei forvokst hardingfele. Biber komponerte scordatura også for dette instrumentet - og det vil vere ein viktig del av opningsverket på festivalen. Tradisjonssynet til Økland er radikalt i ein folkemusikksetting. Han meiner at så lenge tradisjon er det vere det same som å kopiere heltane i fortida er ikkje det noke for han. Økland må gå vidare. Ifølge han finns det difor to tradisjonssyn i folkemusikken: det eine er strengt konserverande - ogdyrker fortidas speleteknikkar og bevarer kunnskap om fortidas speleteknikkar for framtida. I den andre enden har ein dei som går frametter. — Ein av dei som gjekk framover var Bjarne Herrefoss (1931-2002) frå Tokke i Telemark. Eit stort førebilete for meg. Han høyrde eg ein gong spele på ein støl. Slåttar frå Hardanger som han hadde lærd då han var liten og var dreng i Hardanger. Og ingen av dei likna noko eg hadde høyrd før. Han spelte aldri ein slått likt frå ein gong til ein annan. Det var som han hadde ein hatt med alle temane og melodiane i. For kvar gong han skulle spele rista han litt i hatten - og ut kom nye kombinasjonar for kvar gong.

Klipp frå “Fanitullen” - red. Bjørn Aksdal og Sven Nyhus: “Forbildene for mange av de om lag 20 felestillene vi kjenner fra norsk slåttespill, kan ha røtter i det som er blitt kalt scordaturateknikk (fra it., scordatura=feilstemme (som er å finne i eropeisk kunstmusikk fra tidlig på 1500 årene” “Selv om fiolinen på den tiden hadde fått sin standarstemming (accordatura), tok fiolinistene snart opp ideen om scordatura fra lutt og gambespillere.Flere italienske komponister tok også opp bruken av scordatura for fiolin, og i Tyskland nådde omstemningsmoten sitt høydepunkt på midten av 1600 tallet. Dette gjorde utvilsomt sitt til at scordaturabruken ble stående på sitt høyeste på 1700 tallet, spesielt i Italia og Frankrike.” “Fra midten av 1700 tallet kan man således registrere scordatura-notasjon i nordiske spelemannsbøker” Bestillingsverket til Nils Økland Ensemble er eit av fleire døme på scordatura under Borealis 2008. Musikken til festivalkomponist Mathias Spahlinger, Arvid Gangsø og mange av dei andre festivalaktuelle komponistane brukar også omstemming som metode. Konsertane til Gamaltnymalt samt premieren av den moderne lirekassa Slåttberg er direkte prega av denne spesielle stemmetradisjonen.

47


Å BEGYNNE FRA NULL

48

å begynne fra null AV SIMON STEEN-ANDERSEN

Den unge danske komponisten Simon Steen-Andersen studerte i flere år med festivalkomponist Mathias Spahlinger. En gang i løpet av disse årene gjorde Steen-Andersen et intervju med læremeisteren. De to kom innom sentrale tema i Spahlingers verk og arbeidsmetoder: om det å være radikal, om begrepet «negasjon», om politiske aspekter ved musikk, om hvordan skrift og notasjonen har forandret musikken, og om det stygge og det vakre. Spahlinger fortalte også litt om prosessen bak stykket «Farben der frühe» for syv flygler. Simon Steen-Andersen — Det første, man læser eller hører, når man søger information om dig, er noget i stil med, at du er repræsentant for den Radikale Musik. Hvorfor skal musik være radikal? Mathias Spahlinger — Bag spørgsmålet gemmer sig det generelle spørgsmål hvorfor skal musik overhovedet være tidssvarende, eller i hvilken grad er æstetisk sandhed bundet til historien, eller hvorfor skal musik være progressiv eller noget i den stil. Man kan ikke svare generelt ved at sige, at musik altid skal være progressiv og fremskridtsorienteret. Men musik skal være tidssvarende, da den bliver nødt til at berøre et tidssvarende grundlag for forståelse og kommunikation. Den må ikke have en bagudrettet utopi, eller rettere: den må ikke ville føre ud af vores virkelighed, men må netop behandle sin tids og sit samfunds problemer. Og for at gøre dette må den løse disses æstetiske problemer. Dette er med sikkerhed situationen, så længe vi lever i en tid, hvor det tekniske fremskridt spiller en enorm rolle. Fremskridtet vil ikke holde op med at spille en enorm rolle, men er tværtimod først rigtig ved at blive problematisk, fordi den tekniske udvikling foregår så hurtigt, at man overhovedet ikke kan få den under kontrol. I det mindste, hvad angår det frie marked, forholder det sig sådan, at en computer er forældet, før du har transporteret den hjem. Dette bringer en stor mængde problemer med sig, da der simpelthen ikke er nok tid til at gøre sig erfaringer med de tekniske innovationer. Det ville altså være det generelle svar at sige, at musik skal være analog med den samfundsmæssige udvikling. Og når samfundet satser på det tekniske fremskridt og så at sige sætter den historiske udvikling i turbogear, så må musikken på en eller anden måde videregive dette, må selv være progressiv eller på virkelig radikal vis reflektere over fremskridtstroen. Eller måske netop ikke tro på fremskridtet – men i så fald på en begrundet måde. SSA — Du har engang sagt, at vi lever i en unik historisk situation. Kunne du sige noget mere om den historiske situation, vi befinder os i? MS — Siden opfindelsen af atonaliteten har der været en udvikling i musikken, som ikke ligner noget, der før har fundet sted, hverken i Europa

49


Å BEGYNNE FRA NULL

50

Å BEGYNNE FRA NULL

51

eller andre steder. Udviklingen i kunsten hænger naturligvis sammen med den tekniske udvikling. Den forløber parallelt med de tekniske innovationer og parallelt med den industrielle og borgerlige revolution, som på sin side aldrig ville have kunnet finde sted uden den tekniske udvikling. Borgerskabet opnåede magt over adelen på grund af kapitalakkumulation. Det kunne kun ske, fordi borgerskabet var den klasse, der havde besat fabrikkerne og fremmet den industrielle revolution. Industriel produktion hænger sammen med kapitalakkumulation og er langt mere ekspansiv, agressiv og hurtig end økonomisk magt, som er bundet i jord og fast ejendom; derfor måtte det ende med, at borgerskabet afløste adelen. Parallelt hertil blev den teknisk-videnskabelige tænkning hver mands eje; enhver, der tænker i dag, tænker på en eller anden måde ‘oplyst’, tænker teknisk eller objektivistisk, og alle rester af religiøsitet eller mysticisme er klart erkendbare som relikvier fra tidligere bevidsthedstilstande. I virkeligheden har den teknisk-objektivistiske kultur sat sig igennem næsten overalt på jorden. Og det ændrer musikken fuldstændigt, og dermed forsvinder de oprindelige musikalske systemer. Når de bestemte tonehøjder ikke betyder noget bestemt i en bestemt referenceramme, bliver du nødt til at lave en musik, der ikke har nogen sproglig baggrund. I stedet må man kaste sig ud i det og derefter vise, om det er musik eller ej. Det er problemer, som menneskeheden aldrig før har haft, problemer, der har den fordel, at de er tæt forbundne med oplysning og rationalitet. Disse problemer har imidlertid også den ulempe, at man altid først må frakende dem en bindende forpligtelse. Det hele er ikke længere så ligetil som på Bachs tid. Hvis du dengang mestrede generalbas, var du næsten allerede en komponist. Det var altså dengang muligt at erhverve et håndværk, og det er ganske svært på vores tid. Forholdene er nu næsten vendt på hovedet: hvis man i dag opnår et funderet håndværk, er det næsten en garanti for, at man ikke bliver komponist. Fordi man bliver for selvsikker, fordi tingene bliver for rutineprægede. Man må simpelthen opfinde musikken på ny hver gang, altid begynde fra nul. SSA — Et vigtigt begreb for din tilgang til komposition er begrebet negation. Hvad betyder egentlig negation og det negative? Kan man forklare det simpelt?

ter den på – hvor tænkningen tænker over sig selv, hvor der er selvreflektion. Kun dér bliver man også bevidst om noget ved genstanden. Det er kunstens sfære i det hele taget: at jeg ikke fremstiller noget og siger, at det er, hvad det er, men at jeg siger: du ser, at det er det, som jeg ser deri, og som du ser deri, og dér sættes noget i bevægelse. Der opstår en trekant mellem den, der har lavet genstanden, genstanden selv og den, som betragter genstanden. Dét er bevægelsen. Intet bliver her defineret, men sandsynligvis sætter denne bevægelse spørgsmålstegn ved en forudfattet definition. Noget positivt bliver negeret og sat i bevægelse.

MS — Først noget helt generelt, som ikke stammer fra mig, men fra Bruno Liebrucks. Han forsøger at gøre det klart, at negation ikke er noget ubehageligt, men at det er noget helt almindeligt, som uafbrudt forekommer overalt, hvor man bliver bevidst om noget. Man kan også kalde det noget andet, hvis man vil – det er blot et spørgsmål om valg af vokabularium. Hegel kalder negation for «tænkningens energi», «det rene jegs energi».

I denne sammenhæng forklarer Liebrucks begrebet negation på følgende måde: Det positive er modsætning til sin modsætning (de er begge positive, og det positive har sin modsætning uden for sig selv), og deraf følger logisk, at når det negative ikke er sin modsætnings modsætning, som det positive er det, så må det negative være sin egen modsætning (det i-sig-selv-bevægede eller reflekterede). Det må altså være en indre modsigelse, så at sige, ligesom dialektik ikke er andet end tænkning i modsigelser, og ikke kun det, men modsigelsens tænkning. Helt præcist er dialektik erkendelsesteoretisk ikke andet end den fastholdte modsigelse mellem begreb og genstand.

Negation er til stede dér, hvor man bliver bevidst om, at man kun kan vide så meget om en genstand, som man ved om måden, man betrag-

Man kommer altså ikke på noget tidspunkt frem til den konklusion, at genstanden og begrebet er det samme, men at der altid forbliver en


52

Å BEGYNNE FRA NULL

Å BEGYNNE FRA NULL

bevægelse imellem dem – også når det er erkendt, at begrebet ved sig som begreb; at det ved, at begrebet er min opfindelse. Og denne bevægelse består altså i, at genstanden og begrebet ikke blot er identiske, men at det drejer sig om en identitet, der indeholder ikke-identiteten. Det er egentlig negativiteten: At denne modsigelse forbliver indeholdt, at bevægelsen forbliver indeholdt, og at intet bliver defineret («definere» som at færdiggøre).

opstod ud fra behovet for at ensrette noget. Den katolske kirke havde en ambition om, at de religiøse ritualer skulle finde sted efter de samme romerske forskrifter, således at alle katolikker på jorden kunne gå i kirke og på samme måde få messen læst på latin. Det samme galdt musikken. For at den skulle kunne udbredes, blev den skriftligt fikseret. Det er den retning jeg ville gå i, hvis jeg skulle undersøge, om dette er sandt. Indicierne taler for, at opfindelsen af nodeskriften også på denne måde var et herskabsmiddel.

SSA — Du nævner ofte fire politiske aspekter eller egenskaber ved musik eller kunst i det hele taget, fire egenskaber, som dog delvist udelukker hinanden: funktion, indhold, produktionsomstændigheder (institutioner og opførelser) og produktionsmåde (selve kompositionsprocessen) ... MS — Først kort til det, at de udelukker hinanden. Jeg begyndte at spekulere over sagen og kom frem til de fire egenskaber. Måske findes der flere, men flere har jeg ikke fundet. Den ydre anledning/motivation til at tænke over dette hang sammen med 68’er-bevægelsens store interesse i at gøre tingene rigtigt. Man diskuterede indgående, om det stadig gav mening at øve violinspil, eller om det gav mening at spekulere over, hvordan man kunne forbedre musikken med serielle midler. Man diskuterede også, om en materiale-revolution i musikken overhovedet gav mening, eller om man ikke hellere skulle se på, hvordan musikken fungerede, hvad man kunne bruge den til, og hvem der skulle bruge den. Altså, hvordan laver man musik, der nytter noget, hvem skal den nytte noget for, og hvordan laver man musik til publikum. Og om det egentlig kommer an på, at musik er mere end blot en småborgerlig luksus, at den bliver produktiv i bevidsthedsændringen. Det var den ydre anledning. Jeg kom frem til de fire egenskaber og frem til, at hvis man vil være revolutionær, eller hvis man vil tænke grundigt over tingene eller være radikal, så udelukker de fire aspekter ofte hinanden. Hvis jeg ændrer produktionsomstændighederne og for eksempel vil demokratisere forholdene i orkestret, gøre musikerne til en del af beslutningsprocessen, så de får mere lov til at spille det, de vil, og ikke kun det komponisten foreskriver, så må jeg opgive tanken om, at min måde at komponere på, selve skabelsen, kan være radikal. På den måde udelukker de forskellige niveauer af fremskridt hinanden i deres umiddelbarhed. Men de bliver nødt til at vriste sig løs fra hinanden, hvis man vil frem til, at forandrede produktionsomstændigheder også fører til en forandret musik. Dette blot for at betone, at man må forstå, hvorfor og under hvilke betingelser aspekterne delvis udelukker hinanden. Samtidig tror jeg, at en sådan anskuelsesmåde åbner op for muligheden for erkendelse af, hvor og hvor dybt det hænger sammen, at for eksempel allerede skrift, den skriflige fiksering af sprog, er et autoritetsmiddel, et forvaltningsredskab. Det har lidt efter lidt ført til, at skrift har sat sig igennem som almen kulturteknik. På et tidspunkt har dette forplantet sig til musikken, og der kom en egen notation for musik. Jeg kender ikke historien præcist, men ud fra det jeg ved, ville jeg først og fremmest formode, at den europæiske nodeskrift

For mig er det særdeles oprivende at tænke på de musikalske produktionsomstændigheder: at der findes komponister, der skriver noder, dirigenter, som indstuderer dem, musikere, der skal gøre, som komponisten og dirigenten siger og et publikum, hvis umyndighed og analfabetisme bliver taget for givet. Det kan man ikke kalde musikalsk kommunikation, det er et udbredelsessystem, og dette ganske parallelt til delingen af arbejde – grundlaget for den kapitalistiske produktion og tidligere udbytningssystemer – inddelingen i åndeligt og legemligt arbejde. Det er muligt at opføre et orkesterstykke af en moderne komponist til komponistens tilfredshed, sådan at komponisten siger «det var den bedste opførelse af mit stykke, jeg nogensinde har hørt», uden at dirigenten har forstået mere, end hvordan han skal oversætte og gennemtrumfe tegnene, sådan at musikerne også spiller, hvad der står i noderne, og uden at der sker andet, end at musikerne gør nøjagtigt, som de bliver befalet. Og tilhørerne er også fulstændig rådvilde, kun komponisten er tilfreds. Altså en totalt utilfredsstillende situation. Jeg ville sige, at skriftkulturer både har gode og dårlige sider. Og hvis det blot forbliver ureflekteret – hvis denne arbejdsdeling bliver bibeholdt – så er det en fejludvikling. Men fint: Det er fantastisk, at skriften findes. Når jeg i dunkle tider ikke kan finde en samtalepartner, så tager jeg Platon eller Aristoteles ud af reolen og har således nogen, jeg kan tale med – men det er også lidt trist. Med overgangen til den elektroniske musik blev man pludselig bevidst om, hvilke implikationer den skriftlige musik har. Der findes så godt som ingen tekster af musikvidenskabsmænd, der analyserer musik, som ikke er skrifligt fikseret, da de i så fald måtte forlade sig på deres ører. Der findes heller ingen tidligere litteratur om emnet, så de ved ikke, hvad de skal skrive i deres fodnoter og litteraturoversigter. Det er slet ikke min mening at latterliggøre situationen, men det er et problem, og man erkender i denne problematik, hvor dybt fremstillingen og udtænkningen af musik er bundet til den præmis, at det på en eller anden måde skal være fikseret. I virkeligheden er det sådan, at det, komponister tænker, slet ikke har noget at gøre med nodeskriften, men blot bliver hæmmet af den. For eksempel er nodeskriften diatonisk og ikke kromatisk; den orienterer sig ud fra 4/4 som taktart – allerede en 3/4’s takt er en selvmodsigelse, da du har tre fjerdedele, som udgør en hel takt, hvilket matematisk set er noget vrøvl. Det er problematisk at skrive en triol eller en kvintol – det er ud over det normale – og det er et endnu større problem at skrive en septol hen over taktstregen. Altsammen ting, der overhovedet ikke behøver at være et problem i ikke-skriftlig musik. Deraf kan man se, at

53


Å BEGYNNE FRA NULL

54

Å BEGYNNE FRA NULL

den samfundsmæssige deling af arbejdet i åndeligt og legemligt, delingen i overlegne og underlegne, påvirker musikken helt ind i de inderste strukturer: for kun det, der har en taktstreg, kan gennemtrumfes foran et orkester. Altså er det allerede i sig selv en revolutionær akt at skrive en musik, der ikke kan dirigeres, fordi den går ud fra de enkelte stemmers selvstændighed, hvilket har noget at gøre med suverænitet eller selvagtelse eller selvansvarlighed. Man kan også stadig gennemtrumfe en total kaotisk virkende individualistisk musik ved brug af politivold. Men man ser, at de måder at tænke på, som den ny musik kræver – nemlig spørgsmålet om, hvad musikken er i sine strukturer og hvordan den er præget af nodeskriften – går så dybt ind i tingenes kerne og stiller spørgsmålstegn ved alt, at det naturligvis også sætter spørgsmålstegn ved de samfundsmæssige vilkår. Derfor er, som jeg ser det, en radikal æstetik og en politisk radikalitet ikke blot overhovedet ikke langt fra hinanden, det er egentlig det samme! SSA — I vores tidligere samtale kom vi kort ind på, hvordan definitionerne på smukt og grimt i sig selv er et politisk spørgsmål. Kunne du måske tilføje en «fodnote» til dette i konteksten af forholdet mellem æstetik og politik? MS — Hvis du kører forbi en skov i et tog og ser, at den er smadret, og du synes, den er grim, fordi den er ødelagt af miljøgifte, så er det politisk at synes, at den er grim, og det ville også være politisk blot at kigge den anden vej. Følelsen af, hvad der er smukt, er noget, der også signalerer verdens tilstand – og de små magtspil, der ligger i det, at der for eksempel findes folk, som kun kan synes at noget er smukt, hvis det imponerer dem, og at noget kun kan imponere, hvis det står højere i et hierarki ... Det har noget at gøre med kærlighed – man elsker de ting, der er smukke, og man afskyr dem, der er hæslige. Ordet hæslig kommer jo også af ordet had. Men også dette er subtilt, for hvis du er menneskelig, så ser du naturligvis også det smukke i det grimme. Hvis en person har en klumpfod, er denne ikke derfor et afskyeligt menneske, tværtimod kan du se det smukke og menneskelige i denne person, og derfor hører det grimme i det smukke til æstetikken. Hvis du laver en musik, der er for smuk, så er den jo også grim! Musikken skal være en lille smule grim, således at du anstrenger dig for også at elske det mindre smukke i det smukke som en del af livet. SSA — Og mit sidste spørgsmål: kan du fortælle lidt om dit nye stykke farben der frühe ... Det varer 50 minutter og benytter ingen alternative spilleteknikker – og det har tilsyneladende, hvis man kigger på din værkliste, taget fire eller fem år at komponere. Er det blevet sværere for dig at komponere? MS — At det skulle tage fire år, det havde jeg heller ikke selv forestillet mig. Jeg tænkte, at det med sikkerhed ville blive et langt projekt, og at jeg også ville lave et par andre ting undervejs. På et tidsspunkt så jeg imidlertid, at det ikke gik at lave andre ting ved siden af, hvis jeg nogensinde skulle blive færdig og besluttede mig til sidst for ikke at

55


56

Å BEGYNNE FRA NULL

Å BEGYNNE FRA NULL

lave andet, før stykket var færdigt. Også fordi det simpelthen ville have været en endnu større uforskammethed over for bestilleren, hvilket det sådan set allerede var, da jeg hele tiden havde udskudt det et år, og hver gang troet på, at jeg kunne blive færdig det næste år. Om det er blevet sværere for mig at komponere, det vil egentlig først vise sig ved det næste stykke, men uanset hvad – så gik alt ved dette stykke meget langsommere, end jeg havde regnet med.

det var på mode. De gik rundt og gentog paroler, de ikke selv forstod, og kunne således vide sig i magelig sikkerhed. Det er imidlertid tydeligt, at det var en fejlslutning at tro, at der fandtes et publikum til sammentænkningen af politisk og æstetisk radikalitet, og at man kunne afprøve alle mulige svære ting. Som jeg for eksempel prøvede i música impura: At identificere en radikal æstetisk position og et klart, næsten primitivt politisk udsagn.

At det tog så lang tid havde også noget at gøre med, at jeg på granatagtig vis havde undervurderet den særlige type problemstilling, som jeg havde opstillet. Blandt andet fordi jeg ville indskrænke mig til kun at bruge de sorte og hvide tangenter – intet andet. Ikke fordi jeg aldrig mere vil skrive en støjlyd. Det er ikke et æstetisk skift; det næste stykke bliver igen anderledes – det vil overhovedet ikke indskrænke sig til kun at bruge tonehøjder.

For tiden er det sådan, at man ikke kommer nogen vegne med politiske emner, fordi det er umuligt at diskutere de generelle problematikker vedrørende indholdsbegrebet, da indhold allerede i sig selv bliver hånet og afvist. Og det, jeg prøvede i música impura, var at diskutere indholdsbegrebets problematik på baggrund af dets nødvendighed.

Men i forbindelse med dette stykke spillede følgende overvejelser en rolle: lige siden jeg begyndte at undervise, har jeg arbejdet på radikale problemstillinger, i hvilke jeg forsøger at overføre atonalitetens grundspørgsmål – spørgsmålet om forholdet mellem del og helhed eller mellem del og overordnet system – til alle andre musikalske parametre. Hvis en af de studerende er gået i stå med et af sine egne stykker, tilbyder jeg, at vi kan arbejde med disse problemstillinger, så tiden bliver udnyttet. Man kan også objektivere problemstillingerne til gruppeundervisning, da de intet har at gøre med personalstil. Igennem arbejdet med disse problemstillinger er jeg kommet frem til et par ganske smukke, ikke-tilfredsstillende, radikale spørgsmål, som ligger meget tæt på spørgsmålet, hvad er ny musik ? Et eksempel på et grundspørgsmål, besvaret med min ven og kollega Nico Hubers ord: a-metrisk musik er ikke kun a-metrisk, hvis der hele tiden i forskellige tempi foregår så meget, at man ikke kan opfatte et metrum; man har også en a-metrisk musik med en «én til én»-puls uden overordnede metriske kategorier, som kan inddele puls-følgen i grupper. Igennem sådanne radikale spørgsmål er jeg kommet frem til, at det må være muligt at lave en musik, der er åben i alle retninger, sådan som for eksempel støjmusik, hvor alt kan ske når som helst, og hvor musikken kan gå i alle retninger til enhver tid – at lave en musik, der er åben i alle retninger, også selv om man indskrænker sig til kun at bruge tonehøjder. Materialets åbenhed er ikke bundet til materialets totalitet! Derfor mente jeg at kunne gennemføre projektet. Mange af problemerne, som har med dette at gøre, er af teknisk art. Men der er også et andet problem, som er langt mere alment. Jeg lider ikke under depression eller modløshed, men for mig er der en virkelig sammenhæng mellem arbejdsenergi eller arbejdsevne og en ulyst, som stammer fra de politiske forhold. Jeg finder det, der sker i øjeblikket på denne jord, så ekstremt nedslående, at jeg engang imellem simpelthen ikke har lyst til at komponere. Dette har også været medvirkende til, at det tog så lang tid. Der fandtes fra 1968 til slutningen af 70erne mange mennesker, som udgav sig for at være venstreorienterede, men som kun gjorde det, fordi

Hvis du nu sætter en lille rød fane på flyglet eller syv røde faner på syv flygler og sætter dem til at spille atonal musik på 88 tangenter, uden at du også læser en tekst op eller sådan noget, så bliver det naturligvis lidt komisk, og du begiver dig ind i en lang kæde af mulige misforståelser. Som om man kunne tolke det i retning af, at jeg nu havde opgivet at komponere med støjlyde, fordi de er så dejligt beskidte, og de beskidte lydes tid er forbi. Og de politiske paroler forekommer heller ikke mere, da tiden for politik er forbi: det har overhovedet ikke noget med den sag at gøre. Jeg er sikker på, at det giver mening og er nødvendigt at arbejde sig rundt om æstetiske problemer, også selv om der for tiden ikke synes at være nogen chance for, at denne formidling igen bliver virksom og finder de rigtige modtagere. Det har ikke noget med fortvivlelse at gøre, men det er simpelthen bare svært. På den anden side er det også tåbeligt at lave en musik, som man ikke ved første, andet eller tredje blik opdager er ment politisk, og derfor konstant komme med alle mulige statements ... Det er en kompleks problemstilling, man ikke kan give et simpelt svar på. Det har også noget at gøre med det, man på dårlige dage kan betragte som mislykket, fordi det egentlige hovedprojekt ikke er lykkedes. Hovedprojektet er: at bevise muligheden for forening af eller interdependensen mellem æstetisk og politisk avantgarde – det var det, jeg egentlig ville! Og på dette punkt ser det for tiden på sin vis værre ud end nogen sinde, hvis man ikke helt præcist gennemskuer, hvordan det forholder sig, hvis man ikke ser, at 68’ernes ryk mod venstre var et «skinryk», og at globaliseringen ikke bare har ladet tingene forblive uforandrede, men at den for anden gang har lokket i det mindste det tyske socialdemokrati i en historisk fælle. Man har egentlig ikke kunnet stemme på SPD i Tyskland siden 1914, siden de stemte for kejserens oprustningsforslag, og de har siden 1969, hvor SPD sad i regeringen, rutsjet længere og længere mod højre og har fortjent S’et i deres navn lige så lidt, som CDU har fortjent C’et, og det er altsammen i virkeligheden et globalt svindelnummer ... [kraftigt latterudbrud]. Intervjuet stod opprinnelig trykt i Dansk Musik Tidsskrift nr 6, 2005.

57


UTSNITT AV TRÆR I PIANOET

58

utsnitt av trær i pianoet

59

ALM

AV ØYVIND TORVUND

Komponisten Magne Hegdal jobba i mange år utelukkende med tilfeldighetsteknikker. Ikke for å lage musikk der hva som helst kunne skje, snarere for å innføre uryddig natur over tangentene. Siden 90-tallet har denne naturen også utviklet seg til å inkludere frie Mozart-variasjoner, sjonglering mellom stilarter og inspirasjon fra gotisk arkitektur. Vi møter Hegdal for å snakke om sammenhengen mellom strukturer i naturen og nyskrevet pianomusikk. Torvund — Hva fikk deg til å begynne å jobbe med tilfeldighetsmusikk? Hegdal — Min vei inn i dette her var den europeiske serialismen, Boulez sin «Structures I» er jo en musikk som er så rik at en kan sammenligne den med en stjernehimmel. Det er noe med å få til konstruksjoner som består av noe som en ikke ville ha valgt. I den gjennomførte serielle musikken så får du ofte den spesielle karakteren der du merker at komponisten ikke har bestemt seg for hver enkelt tone, det er et system som går utover det man ville valgt intuitivt. Min arbeidsmetode er ganske lik serialistenes, jeg bygger opp struktu-


UTSNITT AV TRÆR I PIANOET

UTSNITT AV TRÆR I PIANOET

60

61

ASK, BØK, OR, LØNN

K A S TA N J E , S E L J E , R O G N , P O P P E L

rer og skjeletter, men til slutt er det tilfeldighetene som tar de endelige valgene.

sjonen som kom rundt 1950 i europeisk musikk. Den serialistiske musikken blir ofte beskyldt for å være mekanisk og kontrollert, men for meg står serialismen som en estetisk åpning mot naturen! For å få inn uryddigheten.

Torvund — En musikk der ens egen musikalske logikk ikke skal påvirke strukturen? Hegdal — Det grunnleggende poenget med denne arbeidsmåten er å få en struktur på det uryddige og dumme, sånne ting som man ellers ikke ville valgt å ha med i musikken. Torvund — Men i motsetning til mye seriell musikk fra 50-tallet, kan det i din egen musikk, f.eks. i Pianosyklusen Herbarium, av og til høres ut som en veksling mellom streng struktur og intuitiv komponering. Hegdal — Ja, og det har jo vært spesielle ting jeg har søkt mot. Og det å utarbeide en struktur...jeg merka jo fort at det ikke bare var å gjøre ett-eller-annet. Det var ofte en rent teknisk strukturmesssig ide som var utgangspunktet, men jeg måtte jobbe veldig mye for å få den balansen jeg ville ha. Så der lå intuisjonen på en måte, at det var visse ting som jeg syntes var morsommere å høre på enn andre ting. Det var en veldig dobbelthet, i denne perioden så måtte jeg «motta» musikken på denne måten, jeg kunne ikke finne den på uten et system. På den ene måten var jeg totalt allmektig, men samtidig totalt avmektig, for jeg kunne ikke forandre på den minste ting i resultatet. I ettertid har jeg tenkt på dette med serialistene og den store revolu-

UTSNITT KONTRA UTSAGN Torvund — Det slår meg at inspirasjonen fra naturen i pianomusikken din ofte handler om å vise et utsnitt, snarere enn å ha en organisk oppbygning. Det er vel kanskje også tilfellet med den serielle musikken, at den begynner rett på en struktur, og ikke forteller oss hvordan den blir til...altså i motsetning til musikk som gir oss en sjanse til å følge en utvikling, der man hører et enkelt tema i begynnelsen som gradvis vokser og gjennomgår transformasjoner osv. Men du dreide etterhvert over til en mer organisk arbeidsmetode? Hegdal — Ja, jeg hadde jo holdt på med en streng strukturjobbing i mange år, og det var den eneste måten jeg kunne lage ting på. Selv om jeg prøvde på andre ting så følte jeg meg uvel og måtte gå tilbake til strukturene. Men så pressa det seg fram en forandring, og det kom vel egentlig fra det organiske i en selv. Underbevisstheten jobber jo hele tida. Og det er greit å sette underbevisstheten på strukturer og sånn, men det ikke sånn en er skapt, for underbevisstheten lager melodier og utvikler temaer og sånne ting. Og da var det en del tilfeller hvor stykket var ferdig og jeg hadde begynt å gjøre meg kjent med det ved å høre det et par ganger. Men


UTSNITT AV TRÆR I PIANOET

62

UTSNITT AV TRÆR I PIANOET

blitt kjent med denne musikkens egen logikk. Dette har vel påvirket måten du komponerer intuitivt på også? Hegdal — Ja jeg går utifra at det jeg har jobba med har påvirka måten jeg tenker intuitivt musikalsk på. Og det har gjort at det ikke er så lett å skille mellom hva som er komponert intuitivt og hva som er ren tilfeldighetstruktur. Når det gjelder estetiske valg må jeg vel likevel si at jeg har insett at kjernen i det hele er rein mystikk. Hvorfor kombinasjoner av visse elementer framstår som vakre og betydningsfulle for meg, kan jeg ikke forklare. BARKEBILLE-ESTETIKK Torvund — Hvordan tenker du på form i forhold til at du kombinerer strukturer og organisk temautvikling?

ASK

så jobber underbevisstheten videre, og så kommer det ideer når man er ute og går. Særlig da. Og da dukka det opp på en frustrerende måte ideer som hadde tilknytning til stykker som jeg var ferdig med. Spontane ideer som kunne være videreutvikling av et motiv som hadde kommet tilfeldig eller mekanisk. På denne måten ble jeg tvunget til å jobbe på en annen måte. Å jobbe tematisk. Så jeg har jobba veldig mye sånn, med slags organiske former, eller ihvertfall en organisk komposisjonsmetode de siste 15 årene. Jeg ser ikke på dette som motsetninger, men som deler av en skala. Én ytterlighet er det å sette igang mekaniske strukturer som du tar imot og deler det med andre, og sier «syns du også dette er fint?» Og så er det alle grader av bearbeidelse fram til den andre ytterligheten som er den direkte uttrykkstrangen: «Pang, jeg sier dette her, lik det eller ikke.» Jeg har fått en veldig tro på underbevisstheten i komposisjonsprosessen. Det en skal uttrykke må ha gått en omvei ned i underbevistheten på noen slags måte, og dukke opp som spontane idéer. Det er en slags kraft som ligger i det at du får det den veien. Jeg har etterhvert erfart at når jeg skriver et stykke kan jeg bruke tid bevisst. Jeg vet at ting ordner seg og faller på plass bare en får tid. Torvund — Det er en interessant retning du har beveget deg i, med tanke på at arbeidsmetoden har åpnet seg opp. At du har internalisert systemene og strukturene du har laget, og også

Hegdal — På 70-tallet var det veldig vanlig med momentform og tilstandsform, der musikken bare «er». Dette var en form som jeg kunne kjenne meg igjen i, og jobbe med. Jeg var veldig lei av at så mye moderne musikk hang igjen i de klassiske A-B-A-formene, der en vendte tilbake til hovedtemaet i slutten av stykket. Derfor var tilstandsformen en befrielse. Men etterhvert fikk jeg et ønske om å jobbe med litt større former, og sette momentene i forhold til hverandre. Jeg opplever det som at form er det å få avstand til fenomenet. Ser du noe på lang avstand kan det opptre som klare flater eller linjer, kommer du nærmere får du øye på en detaljrik uryddighet. Og da kommer vi inn på barkebillemønstrene. Jeg har brukt det som eksempel da jeg underviste på Musikkhøgskolen. Jeg tok med noen flotte kjepper med utrolige barkebillemønster på. Det er jo vanlig å skille mellom kunst og kultur som en motsetning til natur. Men jeg må si at jeg ikke klarer å oppfatte dette skillet. Særlig når en ser hvor flotte strukturer som finnes overalt i naturen. Selv om jeg har jobba mye med tilfeldighet, har jeg alltid prøvd å presse mine evner til det maksimale, ja jeg har prøvd å presse mitt intellekt (latter) for hva det måtte være verdt..., men samtidig har jeg følelsen av at sett tilstrekkelig langt unna så er vi vel barkebiller hele gjengen. Jeg vet ikke hvor høyt opp vi kommer i Bergen på ekskursjons-seminaret vårt, men hvis du ser landskapet ovenfra, og ser hvordan menneskene har føyd seg i landskapet og bygd veier på kryss og tvers så får en litt den følelsen av barkebiller...som du skjønner er jeg en barkebille-estetiker!

63


22. FEBRUAR FREDAG

TABELL FOR BOREALIS 2008

ARTIST

INFO

TID

STAD

JUTTA KOETHER

UTSTILLINGSOPNING

KL 1900

BG KUNSTHALL NO. 5

UTSTILLING WITTGENSTEINSTOLER (OPNING) GEIRR TVEITT ANNO 1934 (OPNING) UTSTILLING (OPNING)

KL 1200–1700 KL 1300 KL 1230 KL 1200–1800

BG KUNSTHALL NO. 5 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS LYDGALLERIET

UTSTILLING WITTGENSTEINSTOLER GEIRR TVEITT ANNO 1934

KL 1200 –1700 I OPNINGSTIDA HEILE DAGEN TBA KL 1200–1800

BG KUNSTHALL NO. 5 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS BYTAK LYDGALLERIET

WITTGENSTEINSTOLER GEIRR TVEITT ANNO 1934

I OPNINGSTIDA HEILE DAGEN TBA

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS BYTAK

MATHIAS SPAHLINGER JUTTA KOETHER EMIL BERNHARDT MAIA URSTAD RADIOFYR PÅ BYENS TAK (OPNING) SIRENER

MASTERKLASSE UTSTILLING WITTGENSTEINSTOLER GEIRR TVEITT ANNO 1934 UTSTILLING

KL 1000 KL 1200 –1700 I OPNINGSTIDA HEILE DAGEN TBA KL 1200–1800

KINO BOREALIS ANDRÉ MØLLERHAUG KINO BOREALIS ENSEMBLE RECHERCHE NILS ØKLAND ENSEMBLE, M.FL. PATTON (FANTOMAS, EX. FAITH NO MORE) / CARSTENSEN (FARMERS MARKET)

FILM BIBLIOLUDIUM FILM KONSERT KONSERT KONSERT

KL 1400–1630 KL 1630 KL 1700–2000 KL 1900 KL 2100 KL 2200

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK/ BG KUNSTHALL NO. 5 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS BYTAK LYDGALLERIET GRIEGAKADEMIET BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LOGEN LOGEN LOGEN

23. FEBRUAR LØRDAG JUTTA KOETHER EMIL BERNHARDT MAIA URSTAD SIRENER

24. FEBRUAR SØNDAG JUTTA KOETHER EMIL BERNHARDT MAIA URSTAD RADIOFYR PÅ BYENS TAK (OPNING) SIRENER

UTSTILLING

25. FEBRUAR MANDAG EMIL BERNHARDT MAIA URSTAD RADIOFYR PÅ BYENS TAK (OPNING)

26. FEBRUAR TIRSDAG

27. FEBRUAR ONSDAG MATHIAS SPAHLINGER + ASAMISIMASA MASTERKLASSE JUTTA KOETHER UTSTILLING EMIL BERNHARDT WITTGENSTEINSTOLER MAIA URSTAD GEIRR TVEITT ANNO 1934 RADIOFYR PÅ BYENS TAK TBA SIRENER UTSTILLING KINO BOREALIS FILM SINDRE SORTLAND & BJØRNAR HABBESTAD -– FANNY HOLMIN BIBLIOLUDIUM BIT20 ENSEMBLE KONSERT ASAMISIMASA M. FL KONSERT

KL 1000–1400 KL 1200–1700 I OPNINGSTIDA HEILE DAGEN BYTAK KL 1200–1800 KL 1400–1630 KL 1630 KL 1900 KL 2100

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BG KUNSTHALL NO. 5 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS

KL 1200–1700 I OPNINGSTIDA HEILE DAGEN TBA KL 1200–1800 KL 1000–1400 KL 1400–1630 KL 1630 KL 1700–2000 KL 1800 KL 1930 KL 2100 KL 2100 KL 2145 KL 2230

KUNSTHALLEN NO. 5 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS BYTAK LYDGALLERIET BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGEBIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK GRIEGHALLEN GRIEGHALLEN LANDMARK LANDMARK LANDMARK LANDMARK

KL 1200–1700 I OPNINGSTIDA HEILE DAGEN TBA KL 1200–1800 KL 1200–1400 KL 1400–1600 KL 1600 KL 1900 KL 2100 KL 2200 KL 2230 KL 2300

BG KUNSTHALL NO. 5 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS BYTAK LYDGALLERIET NYGÅRDSPARKEN BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LOGEN BIT TEATERGARASJEN BIT TEATERGARASJEN BIT TEATERGARASJEN LANDMARK

UTSTILLING FILM KONSERT KONSERT “VINGT REGARDS” “DON’T TOUCH ME...”

KL 1200–1700 I OPNINGSTIDA HEILE DAGEN TBA KL 1200–1800 KL 1000 KL 1300 KL 1430 KL 1530 KL 1800

BG KUNSTHALL NO. 5 BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK HANDELENS OG SJØFARTENS HUS BYTAK LYDGALLERIET BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK KORSKIRKEN LOGEN

KONSERT KONSERT KONSERT KONSERT “GRENAGER-PORTRETT” KONSERT

KL 1900 KL 2100 KL 2115 KL 2130 KL 2200 KL 2300–0300

LOGEN LOGEN LOGEN LOGEN LOGEN LANDMARK

LYDGALLERIET BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK LOGEN LOGEN

28. FEBRUAR TORSDAG JUTTA KOETHER EMIL BERNHARDT MAIA URSTAD RADIOFYR PÅ BYENS TAK SIRENER EKSTREM TRADISJON KINO BOREALIS SINDRE SORTLAND – METTE KARLSVIK KINO BOREALIS BIT20-ENSEMBLE BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER DJ ASEL WIPTRASH NILS ØKLAND SOLO FEAT. ARVID GANGSØ VON SÜDENFED

UTSTILLING WITTGENSTEINSTOLER GEIRR TVEITT ANNO 1934 UTSTILLING SEMINAR” FILM BIBLIOLUDIUM FILM PLATESLEPP KONSERT KONSERT KONSERT KONSERT KONSERT

29. FEBRUAR FREDAG JUTTA KOETHER EMIL BERNHARDT MAIA URSTAD RADIOFYR PÅ BYENS TAK SIRENER MAGNE HEGDAL & LENE GRENAGER KINO BOREALIS ANDRÉ MØLLERHAUG ASAMISIMASA & FORSVARETS MUSIKKORPS VESTLANDET METAL MUSIC MACHINE GAMALT NYMALT BORIS & MICHIO KURIHARA DIGITALO BOREALIS: BLACK DEVIL DISCO CLUB, DJS SKATEBÅRD OG BALTHAZAR

UTSTILLING WITTGENSTEINSTOLER GEIRR TVEITT ANNO 1934 UTSTILLING SEMINAR OM TRÆR OG MUSIKK FILM BIBLIOLUDIUM KONSERT KONSERT KONSERT KONSERT KLUBBKVELD

1. MARS LØRDAG JUTTA KOETHER EMIL BERNHARDT MAIA URSTAD RADIOFYR PÅ BYENS TAK SIRENER KINO BOREALIS HANSAKVARTETTEN ANDERS HANA EINAR RØTTINGEN ALWYNNE PRITCHARD, ASAMISIMASA, ELLEN UGELVIK, BJØRNAR HABBESTAD, THOROLF THUESTAD M.FL. ELLEN UGELVIK ESPEN SOMMER EIDE GAMALT NYMALT SVARTE GREINER AFFINIS SKURKEKLUBBEN FEAT. ORNING/BORCH, ASTRO /HIROSHI HASEGAWA, OVERRASKINGAR TANJA ORNING & ROLF BORCH ASTRO / HIROSHI HASEGAWA

UTSTILLING WITTGENSTEINSTOLER GEIRR TVEITT ANNO 1934

FESTIVALPASS 600/500 (STUDENT) DAGSPASS 200/150 (STUDENT) MED ATTERHALD OM ENDRINGAR. SPESIFIKK BILLETTINFORMASJON FÅS PÅ WWW.BOREALISFESTIVAL.NO OG WWW.BILLETTSERVICE.NO.

Borealis 2008 Programme book  
Borealis 2008 Programme book  
Advertisement