Boligmagasinet #3 2020

BOLIGMAGASINET NR 3 - 2020

PROFILINTERVJUET

BOLIGMARKEDET

JUS

K K

ADVOKAT K ADVOKAT K OSLO OSLO

EIENDOM

VIN

K ADVOKAT K OSLO

DRAMMENSVEIEN 123

0277 OSLO

2204 8510

S T U D I O K VA N U M . N O

Foto: CF-Wesenberg

Leder

Advokat Torbjørn Ek

IKKE TRO PÅ EVENTYR Når du som boligeier har bestemt deg for å selge boligen din, er oppgaven å forsøke å navigere i et relativt uoversiktlig meglermarked. Du skal finne den megleren som skal få den ærefulle oppgaven å realisere det som for de fleste er den mest verdifulle formuesgjenstanden de eier. Jeg har gjennom et langt meglerliv gjort meg noen refleksjoner og erfaringer som muligens kan være nyttige.

Konkurranse er et gode, men…

Meglerbransjen er preget av meget tøff konkurranse, og de aller fleste meglere avlønnes på provisjonsbasis hvor prinsippet "no cure no pay" gjelder. Konkurranse om oppdragene er i stort et gode for kundene ved at prisene presses ned. Det er ikke så vanskelig å forstå at en megler som selger sine tjenester billig, for å kunne ha en anstendig lønn, må ha tilsvarende mange oppdrag som må omsettes raskt. Et kontrollspørsmål verd å stille er hvor mange oppdragsgivere som skal konkurrere om meglerens oppmerksomhet samtidig, og hva gjør det med oppfølging av potensielle kjøpere og av deg som selger? Nå er det selvfølgelig forskjell på kapasiteten til den enkelte megler og apparatet vedkommende har rundt seg, men gjør en vurdering av om det er ok for deg at oppfølging stort sett er på SMS - og at det er assistenten som gjør jobben. Hvis du tror at kjøperne kommer av seg selv og betaler maksimalt av seg selv, trenger du ikke stille spørsmålet. Men jeg kan forsikre om at slik er det ikke!!

Det er megleren som setter prisantydningen, men det er markedet som bestemmer salgsprisen.

Dessverre er konkurransegrenen: "Gi den høyeste verdivurderingen" utbredt. Det er forståelig at en selger får det vanskelig hvis to presumptivt fornuftige megleres vurderinger divergerer med flere hundre tusen, eller til og med millioner. Til det er å si at det finnes så mye tilgjengelig informasjon

4 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

om hva som er solgt og som er til salgs, at det å finne et prisnivå som historisk sett er "riktig" i de aller fleste tilfeller vil være mulig. Jo flere liknende eiendommer som selges, jo enklere er det å treffe riktig pris. Be om dokumentasjon på vurderingen med eksempler på sammenliknbare eiendommer før du går for den megleren som gir det høyeste estimat. Ser man dette i et konkurranseperspektiv er det i alle fall legitimt å spørre seg om den verdivurdering/prisantydning som presenteres er farget av meglers ønske om å få oppdraget.

Leiligheter er mest likeartet og er mest omsatt, mens eneboliger er mer individuelle - men likevel mulig å sammenlikne. (Funksjon/størrelse, kvalitet og beliggenhet). Jo dyrere objektet er, jo vanskeligere er det å fastsette pris. Sjeldne og dyre eiendommer hvor det ikke finnes sammenlignbare objekter er vanskeligere å vurdere, og avhenger av meglers kompetanse og erfaring.

Kan tyngdeloven oppheves?

Selv om man skulle ønske at det var mulig å oppheve tyngdeloven, må man - enten vi liker det eller ikke - forholde oss til hva som tidligere er omsatt i området. Selvsagt skal vi kunne ha en ambisjon om en prisoppnåelse og at det ikke settes rekorder om man ikke gjør et forsøk. Det er markedet som uansett «bestemmer». (Markedskompetanse/kunnskapsnivå hos kjøperne er meget høyt). Det er avgjørende å få markedet til «å virke», og erfaringsmessig vil en pris som markedet vurderer som for høy medføre at salgsprosessen går tregere, og det blir vanskeligere å skape påkrevet salgsmoment.

Eiendommer som er «riktig» priset (i forhold til markedsoppfatningen) ender ofte med en budforhandling hvor sluttresultatet (gitt flere budgivere) normalt vil kunne anses som dokumentert markedspris.

Meglervalget er ditt – lykke til!

K Leder

4

Profilintervjuet

8

Gjenbruk og bærekraft

12

Spektakulært glasshus

18

Boligfestens nachspiel

22

Prognosesenteret

26

Chanel

30

Min vakreste bolig

36

Oslo House

40

Jus

46

Château Bastoney

48

BOLIGMAGASINET www.ek.no

K

Tlf.: 97 51 17 60 Ansvarlig utgiver: Advokat Torbjørn Ek AS Tlf.: 23 11 17 60 Annonser: ek@ek.no Design og layout: TMTE

K

Cover: Morten Aamot

Advokat Ek © 2014

Boligmagasinet www.ek.no

Nr. 1 | 2020 5

DARJA BARANNIK

BESØK OSS I OSLO, BERGEN ELLER PÅ NETT | TESORI.NO | 99 31 35 33 | KUNDESERVICE@TESORI.NO

Profilintervjuet

EN PASJONERT EIENDOMSUTVIKLER Han ville ikke gjøre som alle i familien forventet av ham. Alle blårussene.

Så nåværende eier og megler i et av Norges største ny-bolig selskaper, ble i stedet snekker. Og tømmermester.

Men så ble det ensomt. Noen hvisket ordet eiendomsmegler i øret hans. Men han hadde ikke artium. Helt umulig for ham å komme inn på det studiet.

Hva gjorde Mikkel Røisland da?

Jo, da satte han seg i bilen og kjørte fra Asker til Kristiansand. For der satt lederen i meglerforbundet som da styrte skolen for eiendomsmeglere. Den unge snekkermesteren ville spørre om de ikke kunne gjøre et unntak. Og la ham slippe inn.

Så i dag sitter han der på toppen av sitt eget eiendomsmeglerselskap med ansvaret for salg av blant annet Bjørvika, Grefsen Stasjon og Lilleakerbyen. Røisland & Co selger ikke bare nye boliger, de er med på å skape dem via tett samarbeid med utbygger, entreprenør og arkitekt.

KRISER. I år er suksessrike Mikkel Røisland i sin fjerde eiendomskrise. Den første krisen var

8 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

i 1989 da han nettopp hadde startet som megler og boligmarkedet hadde kollapset etter krakket på Wall Street i oktober 1987.

Den andre var i 2007 da finansmarkedene kollapset, den tredje i 2013 med oljekrisen, og nå under Corona da boligomsetningen i ukene etter 12. mars falt 44 prosent i Norge og 73 prosent i Oslo. Røisland & Co mistet 80 prosent av omsetningen de vanligvis har i mars måned.

- I kriser er det godt å være forberedt. Jeg liker å være realistisk når jeg ser på fremtiden, så jeg tar ikke for store sjanser, men uvær kan ramme alle, nettopp det er det viktig å legge inn reserver for. Når krisen kommer er det lønnsomt å ikke bli paralysert. Konkret for oss i utbyggermarkedet nå: Floskler er

«ut» og direkte møter med utbyggerne med realistiske scenarier for bedring og tiltak er «in». Det dummeste man kan gjøre er å si at «dette går nok bra – vi må bare vente og se dette an». Jeg kan kanskje oppfattes som pessimist når jeg er realist, men når det gjelder ny-boligmarkedet er jeg faktisk langsiktig optimist. Markedet tok seg raskt opp igjen og vi har siden 1. mai solgt 315 boliger til en samlet verdi på 2,2 milliarder kroner.

Mikkel Røisland er en pasjonert seiler og høster fra erfaringene sine på sjøen i sin rolle som rådgiver for utbyggere. Han tar ikke sjanser til sjøs, noen sier han er litt for sikkerhetsfokusert. En gang gikk det galt likevel, det ble uvær selv om ingen hadde

Profilintervjuet

Mikkel Røisland

Rådgiver / Partner / Eiendomsmegler i Røisland & co.

forutsett det; stiv kuling og liten storm i kastene på vei over Skagerak med familien om natten. Bølgene bakfra er 5-6 meter høye, sykepleierkone og to barn er så sjøsyke at Mikkel nesten ikke klarer å se på dem. - Den debrifingen vi hadde under dekk da vi kom frem til Skagen var viktig for oss som familie.

- Og essensen i den var?

- At uværet kan ramme selv om ingen tror det. Gjør alltid godt forarbeid og ta høyde for overraskelser. Det er ikke alltid det funker å snu, uværet kan komme plutselig, og det kan være like langt tilbake.

Da kollapsen i boligmarkedet var på sitt verste i 1989 hadde Mikkel akkurat blitt snappet

opp av datidens store ny-boligmegler Steinar Moe. Han var heldig følte han, men det ble en tøff start.

ble for mye administrasjon og for langt fra prosjektene for meg. Så etter to år sa jeg opp.

- Etter to års opprydding sa Steinar Moe at nå orket han ikke mer, så jeg overtok meglerselskapet. Jeg måtte nedbemanne 70 prosent. Det ble enda mer spennende fordi meglerbransjen var i stor utvikling kjededannelsen begynte, men ingen tenkte på å kjøpe ny-bolig selskaper som oss. Der kom langsiktigheten min meg til gode, jeg satt der og holdt på med mitt og tenkte at en dag er det vel noen som skjønner at nye boliger også bør satses på. Så kom Krogsveen på banen, jeg solgte og gikk inn som aksjonær. Fem år senere solgte vi Krogsveen til Den Danske Bank og det

- Og da kom krise nummer to?

- Ja, finanskrisen, men for meg gikk det bra.

Jeg hadde bestemt meg for å starte som selvstendig rådgiver og var i båten da de ringte fra Oslo S utvikling AS og lurte på hva jeg gjorde i båten. Jeg fikk komme meg på land og starte hos dem dagen etterpå. Med rådgivning for boligutviklingen i Bjørvika.

Perfekt!

- Hvordan påvirker din bakgrunn som snekker og tømmermester deg i dag?

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 9

Profilintervjuet

- Lidenskap for nybygg er vårt mantra.

I jobben er det nok forståelsen for prosessen, samspillet mellom alle involverte fag, jeg har mest utbytte av. På det beste har jeg et blikk for detaljer og materialer og vet hvor viktige de er for de som skal kjøpe og skape sitt nye hjem. Derfor startet vi RCO Interiørdesign sammen med interiørarkitekt Gitte Rimstad for snart to år siden, et selskap som er i sterk vekst. På det verste kan jeg bli for detaljfokusert og kanskje en plage for de nærmeste rundt meg. Jeg bruker Pinterest mye selv og samler inntrykk og ideer.

ANSVAR FOR FOLKS LIVSKVALITET. Mikkel Røisland snakker om det mest fantastiske ved å være del av eiendomsutviklingsprosesser. At man har et ansvar som påvirker folks liv i større grad enn vi kanskje våger å tenke på. Hvor man bor og hvordan man bor er viktig for resten av livet. Feil bolig for en familie kan ha store ringvirkninger.

Riktig bolig kan være en pådriver for et godt liv. Og det har Mikkel klart å skape for seg selv, han jobber til og med sammen med sin egen datter, Martine Røisland, som overtok som daglig leder av Røisland & Co ved årsskiftet.

Dette resulterte i hans første medarbeidersamtale på 40 år – med sin egen datter som sjef. Mikkel fikk klar beskjed: «Du kan ikke gjøre alt. Jeg ansetter en som overtar en del av det du gjør».

10 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

- Hvordan er det å jobbe med sin egen datter?

tok tømmermesterbrev og begynte å bygge dyre bad for folk på Frogner.

- Martine og jeg lærte det tidlig, i alpinbakken.

Min kone og jeg bestemte oss tidlig for at vi ønsket å bruke idrettsarenaen til å være tett på barna og lære dem å kjenne. Man får en helt annen kontakt med barna på trening, og samtalene i bilen hjem etter konkurranser er uvurderlige. Jeg har vært trener i løypa for mine og mange andres barn, men når det kom til 10-11 år gamle jenter skjønte jeg ingenting og måtte be min datter ta over.

Så dermed begynte vi å jobbe sammen. Jeg spurte henne en gang hvordan det var å ha sin far som trener og da svarte hun: «Men pappa, i løypa er du ikke pappa». Har vel aldri vært stoltere!

- Det var da du ble ensom og dro til Kristiansand for å selge deg inn som unntaket som bekreftet regelen om at man måtte ha videregående for å komme inn på skolen for eiendomsmeglere?

- Hva er hovedmotivasjonen din?

- For meg er eiendomsutvikling en pasjon.

Min reise startet jo da vi hadde noen håndverkere hjemme hos oss da jeg var 15 år. Min mor var kommunestyrerepresentant for Høyre og broren min gikk på handelsgym og deretter BI. Forventningene var klare. Jeg opponerte. Håndverkerne hjemme så ut til å ha det gøy. Så da ble det yrkesfag på Rud videregående. Jeg fikk en pensjonert tømmermester som lærer, han var fantastisk.

Deretter jobbet jeg i et lite tømmerfirma på Hadeland, så begynte jeg for meg selv,

- Ja, det var ikke akkurat en sosial happening å være håndverker og jeg må vel innrømme at jeg var bedre til å prate enn å snekre!

- Hva lærte du?

- At det er viktig å ringe den personen du «har los på» og gå like ensporet på dem som en hund gjør når den har los, for da glemmer du frykt og muligheter for et nei, du bare vil.

Denne egenskapen, å ta personlig kontakt og fortelle hvem man er og hva man kan bidra med, selv om man ikke passer inne i skjemaet, er enda viktigere i dag. Nå skal man jo helst ha to mastere for å få en middels interessant jobb. Jeg har to barn som nylig studerte i USA hvor man har en tradisjon for å gi de unge en bredere og mer helhetlig utdannelse, og å se på hele deres spekter av erfaringer når man ansetter. Master tar de etter å ha jobbet noen år. Norge er veldig formalisert og A-4. Det taper vi på. Begge gutta har det siste året klart å komme seg inn i gode selskaper og interessante jobber.

Profilintervjuet

ANSIKT TIL ANSIKT - Og de unge ringer ingen lengre, de tekster.

- Nettopp. Desto større muligheter for de som fremdeles takler en telefonsamtale og å være den som ringer. Og de som takler og forstår verdien av personlige møter ansikt til ansikt vinner.

- Du har vært i utbyggerbransjen siden tidlig på 80-tallet, hvordan har den utviklet seg?

- Bransjen var mer ingeniør styrt tidligere. Når det kun er samtaler mellom en ingeniør og en arkitekt blir tankegangen snevrere, man glemmer helheten i prosjektet og kunden.

Nå har det kommet flere kommersielle aktører på markedet som tar prosessen fra a til å – som oss – det tjener alle som skal bo og leve i bymiljøer på. Nå skaper vi ikke bygg, men livsområder.

forskrifter og offentlige prosesser som boligkjøper når alt kommer til alt må ta regningen for.

- I dagens sosiale kontekst med Covid og fallende inntekter for mange i middelklassen, økende bolig- og hyttepriser og lav rente for heldige med eksisterende lån, og lånerestriksjoner som forrige generasjon ikke har opplevd - er det mulig å bygge nytt i Oslo, Bærum og Asker til en lavere pris enn i dag?

- Det deprimerende svaret er nei. Det går ikke. Jeg syntes ikke det var gøy da vi på sett og vis indirekte var med på å rydde ut narkomane og romfolk fra Barcodeområdet for å bygge nytt. De bodde i hulrommene under Bispelokket. De måtte bort så vi kunne bygge Norges dyreste boliger. Jeg liker det ikke, men ser ikke løsningen.

- Mer konkret?

- Hva med et mer sosialt konsept?

- Når vi deltar i større byutviklingsprosjekter deler vi områdene i mindre felt og finner samspill mellom boliger, uteområder, spisesteder, servicefunksjoner og eventuelt et hotell. Boligkjøpere er blitt langt mer opptatt av helheten og hva som skal til for å oppnå en sømløs hverdag.

- Problemet er at tomteprisene sentralt bare vil stige, byråkratiet bruker lengre tid på byggesaksbehandling, det kommer stadig nye og fordyrende forskrifter, håndverkere og materialer blir dyrere. Det er kun én måte å bremse boligprisvekst på – og det er å bygge nok så konkurransen blir hard blant selgere, også i bruktmarkedet. I dag selges slitne oppussingsobjekter sentralt i Oslo

Videre har det kommet mange fordyrende

for kr 100.000,- pr. kvm. Så hvis «alle skal ha mulighet for bolig sentralt» må det offentlige inn å subsidiere, det vil si på skattebetalernes regning. Når det har skjedd tidligere har det endt med katastrofe.

Mikkel er glad for at Bjørvika utbyggingen også er et forbilledlig eksempel sosialt.

- Nå har hele Norge fått tilgang til fjorden, parker, opplevelse, havnepromenaden og badestrender.

- Ble du likevel som familien du opponerte mot?

- Sett utenifra så har jeg sikkert det, det viktigste for meg var at jeg gjorde et eget valg som har gitt meg energi og lidenskap i et langt arbeidsliv. Anbefales til alle unge: «Ikke gjør som morra di sier», min mor og far ble til og med i all hemmelighet glad for at jeg gjorde det.

Av Annette Sjursen

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 11

Fotoene i denne artikkelen er et resultat av at jeg ønsket å gjøre et stunt, litt på bakgrunn av Elgheims uttalelse: "Folk blir mer og mer kvalitetsbevisste både når det gjelder arkitektur, materialvalg og innredning. Men hvor blir det av historien?" Etter mer enn tyve år med norsk minimalisme, bør tiden være inne for å introdusere elementer med en historisk fortelling i innredningen!". Når jeg fikk lov til å ta med meg møbler fra Stamnes, malerier fra Elgheim – og stille ut noe av dette bl.a. i en original funkisleilighet i Ek sin portefølje – grep jeg sjansen. Jeg mener at moderne leiligheter tåler klassiske møbler, like fullt som klassiske hjem kan utsmykkes med moderne kunst.

Axel F. Meyer (som for øvrig har jobbet som megler hos Advokat Ek) jobber i dag i DnB Næringsmegling. Han ble før sommeren engasjert som konsulent av Grev Wedels Plass Auksjoner i forbindelse med auksjonen "Samleren Morten Stamnes" som nylig er avholdt. Når katalogen skulle lages gjorde de noe annerledes og plasserte auksjonsgjenstandene i tre ulike hjem – og ett av disse var hos en av Advokat Ek sine oppdragsgivere. I denne prosessen gjorde Axel seg noen refleksjoner som deles her.

LEK MED STILEPOKER Epokene er så stilrene, og kunst, antikviteter og arkitektur har samme formspråk. Man kan leke med stilperioder, og få til kombinasjoner som skaper spennende og utfordrende hjem. Hjem med særpreg – personlighet – og tilpasset akkurat deg. Jeg sier ikke at bildene er noen fasit – men det er gøy å se at det erfullt mulig. Så kan du som leser bedømme selv. Det er samtidig et miljøperspektiv over dette, og bærekraft…

I det ligger jo nettopp det at gjenstander (det være seg kunst, møbler eller eiendom) med høy kvalitet varer lenge. Gjenbruk og oppussing – som uansett gir opplevelsesmessig avkastning og høyst sannsynlig også fremtidig finansiell avkastning – blir rett og slett en god investering.

OM GJENBRUK, BÆREKRAFT OG INVESTERING - FASINASJON, ENGASJEMENT OG GLEDE… Av Axel F. Meyer

Hva er det som gjør at enkelte mennesker blir så oppslukt av sitt arbeid at de velger å bli i én bransje gjennom det meste av sitt yrkesaktive liv? Tross motgang og dårlige tider finner noen et engasjement som gir en stayerevne utenom det vanlige. Jeg har funnet frem til tre aktører, tre gründere, som alle har valgt å starte bedrifter som gir dem nettopp denne energien. De jobber med ulike ting, men alle tre har en så sterk fasinasjon for eget

|

Foto: Morten Aamot

fagområde – at de gjør som skomakeren og blir «ved sin lest». De har alle tre gjennom mange tiår i sin bransje spesialisert seg på kvalitet.

Torbjørn Ek har opparbeidet seg en posisjon der han omsetter de beste eiendommene på Oslo Vest, Morten Stamnes selger antikviteter som viser det beste av Europeisk håndverk og Hans Richard Elgheim formidler, hovedsakelig, det beste som er produsert av norsk kunst.

Flora Danica møter Bjarne Melgaard.

LYSEKRONER OG MEDITASJON Jeg besøker Morten Stamnes i butikken hans i Elisenbergveien, der han sitter og jobber med å trekke om en prismelysekrone – som skal få et nytt liv i fordums prakt. Han ser opp og smiler vennlig, og spør meg raskt om jeg har lyst på noe å drikke. Vi snakker litt om løst og fast, men jeg merker han faller litt ut. Han er fullstendig oppslukt i sitt arbeid, og det er ikke så lett å få kontakt til tider. Det virker som han nesten mediterer når han jobber, fullstendig hensatt til arbeidet som skal gjøres. Det slår meg at det er ikke den første lysekronen han jobber med – og det blir definitivt ikke den siste. Jeg må gjenta spørsmålet om hva som fasinerer han med hans arbeid – noe det virker som han synes det er vanskelig å sette ord på.

Men svaret er jo egentlig overflødig – det ligger rett fremfor meg. Han ser plutselig opp og sier forferdet; jeg glemte jo helt å hente vann til deg.

KOMBINASJONEN AV FARGER OG MEDITASJON Jeg opplever noe av den samme reaksjonen når jeg snakker med Hans Richard Elgheim,

Bord fra ca 1750 og moderne kunst.

jeg er på besøk i hans lokaler i underetasjen på Gamle Logen. Litt inn i samtalen reiser han seg raskt for å vise frem et maleri han nettopp har fått inn for salg. Energisk tar han frem et staffeli der han plasserer et vakkert arbeide av Adolf Tidemand. Han ser lenge på bildet, uten å si et ord, og lar meg også få tid til å ta inn inntrykkene. Det er i denne stillheten jeg ser det samme meditative blikket jeg så hos Morten Stamnes. Så begynner han å prate om stemningen i bildet, blikkene – og Tidemands enorme fasinasjon for detaljer. Dette er ikke det første maleriet han har falt i staver for, og det blir nok ikke det siste.

HØY KVALITET = VARIG VERDI På Torbjørn Eks kontor kommer jeg knapt inn av døren før han begynner å fortelle meg om en bolig han snart skal markedsføre. Energisk tar han frem laptopen og geleider meg gjennom alle husets rom, uteområder, hagen og utsikten.

Hvordan eierne har satt huset tilbake i original stand, med alle de fantastiske detaljene godt bevart fra byggeår. Han kan ikke vente med å få publisert boligen. Han gløder som om det

1900-talls sølv med et stramt design, kler både klassisk og moderne interiør.

var det første objektet han legger ut for salg – også her blir spørsmålet om engasjement noe overflødig.

Svaret på mitt åpningsspørsmål, som i etterkant virker litt lite gjennomtenkt, ligger rett og slett i det engasjementet som tennes når de alle tre kommer over noe som er helt unikt. Det som er drivkraften bak interessen er å finne det helt spesielle. Enten det er når man ser det fullkomne maleriet, der farger, komposisjon og intensitet er i full harmoni. Når eiendommen har den rette beliggenhet, utforming og eiere har pusset opp boligen i henhold til periode og god håndverksmessig kvalitet. Eller når man kommer overfor en gjenstand der det meste er intakt, originalt – og nødvendig restaurering er gjort så skånsomt og korrekt som mulig.

KNEKKE KODER Fasinasjonen for yrket er mangefasettert, fortsetter Torbjørn Ek. Det å kunne få lov til å arbeide med det, som for de aller fleste, er det største og mest verdifulle formuesgode de har - er virkelig en tillitserklæring som må

Funkis trappeløp med sine rene linjer, har elementer fra ulike stilperioder gjennom historien.

tas på største alvor. Den tillit man da blir vist, gjør meg hver eneste gang, ved hvert eneste oppdrag - og med hver eneste person - ydmyk og skjerpet… Han understreker at han er veldig opptatt av å håndtere eiendommene, og ikke minst selger, med respekt og levere kvalitet.

Det slår meg at han er genuint opptatt av etikk ved salg – kanskje ikke så rart med hans utdannelse som jurist og videre advokat.

Han jobbet lenge i det som i dag er DnB, før han startet sin egen eiendomsvirksomhet.

Enhver bolig og enhver selger er forskjellig og en utfordring. Han ser på meg med et smil og sier: Det er like spennende hver gang - greier jeg å «knekke koden»? Noe sier meg at han har knekt koden noen ganger. Han fortsetter energisk - hvordan finne identiteten i boligen/eiendommen, har den en historie?

Hva særpreger denne? - Og hva er det ved den som eier har satt mest pris på? Er det arkitektur, er det innredning eller er det utsikt eller omgivelser? Er det opprinnelige verdier som kan tas vare på og «selges» til den nye eieren?

«Folk blir mer og mer kvalitetsbevisste både når det gjelder arkitektur, materialvalg og innredning.

Men hvor blir det av historien?

- Hans Richard Elgheim, GWPA

HUNDRE PROSENT ORIGINAL I butikken til Morten Stamnes har han hentet et glass vann til meg, og setter seg ned. - Jeg elsker å være omgitt av antikviteter, og spesielt gjenstandene som har høy håndverksmessig kvalitet. Om gjenstandene er fra 16-, 17-, 18eller tidlig på 1900-tallet er ikke så viktig, bare kvaliteten er til stede. Kvalitet er stikkordet, og interessen startet i svært ung alder.

Utdannelse har han fra urmakerlinjen på Elvebakken i 1978-79, og han startet samtidig å jobbe i antikvitetshandelen Enhjørningen i Oslo. Han forteller at det var her interessen for prismekroner ble tent. Så det betyr at hans spesialfelt i dag, eldre klokker og prismelysekroner, startet ganske samtidig for 40 år siden. Så gikk ferden videre til Stockholm og Hallwylska Palatset med restaurering av Kungsholmskronene der.

ligger der i hundrevis av deler. Det er helt vesentlig at prismene er fra riktig tid, sier han med overbevisning, da nye prismer har en annen glans og farge enn originalglasset. Og i lysekronetilvirkningen ble stammene ofte brennforgylt for også å få metallet til å glitre sammen med fasettene i glasset. Det var viktig at lyset ble reflektert så godt som mulig. Ser du glansen i prismene sier han – og holder flere prismer opp mot lyset.

Her hjemme har siden den tid urverk og lysekroner på Slottet, store herregårder og offisielle bygninger hatt besøk av Morten – og blitt restaurert med nennsom hånd. Han ser ned på bordet foran oss og lysekronen som

Flere hundrede år er passert, lysekroner faller ned og tenner ryker i tannhjulene. Når man restaurerer, er det viktig at alt man gjør er så nær originalmetodene som mulig - og at det som gjøres er reversibelt.

Jeg spør om restaurering kan redusere verdien på gjenstanden, og her har Morten et klart standpunkt. Du vet – sier han, dagens antikviteter ble laget for å være bruksgjenstander i sin tid.

De var ikke laget for å stå på museum. Så av den grunn sier det seg selv at det er ikke så mange møbler, lysekroner eller klokker som er i 100% originalstand.

PÅ EVIG LETING Nede hos Hans Richard Elgheim har vi latt Tidemand få stå på staffeliet, og vi finner tilbake til den litt provisoriske sittegruppen som er anrettet i ett av utstillingsrommene.

Det står møbler på gulvet og malerier langs veggene, klare til å registreres av hans dyktige stab. Elgheim tar opp tråden, og vil gjerne utdype drivkraften bak sitt arbeid i auksjonshuset. Til tross for at han er utdannet siviløkonom – og veien var staket ut innen finans - ble fremtiden noe annerledes. Det er kanskje fasinasjonen for kunst, kultur og teater i hans unge år, som førte han til Bukowskis filial i Oslo, og senere startet Grev Wedels Plass Auksjoner.

Også han med snart 40 år i bransjen. «Selv om vi kun er et mellomledd, så opptrer vi på mange måter som samleren.

Vi er konstant på jakt etter det helt spesielle, det unike, den høyeste kvaliteten. Møte med enhver selger er både hyggelig og givende, men det å oppdage det sjeldne kunstverket, eller kunstgjenstanden av ypperste kvalitet, det er det som gir den store inspirasjonen. Det er denne letingen, eller lengselen, som er drivkraften i det hele.

Man vil alltid videre, man blir aldri utlært.»

FORTID OG NÅTID MØTES I denne prosessen har jeg sittet og snakket med, på mange måter, tre veldig ulike mennesker - som alle er opptatt av historie. Jeg kan ikke la være å trekke parallell til tiden vi lever i - der vi har lagt bak oss et veldig annerledes halvår.

Vi har tilbrakt mye tid i hjemmene våre. Da har det kanskje blitt mer aktuelt enn noen gang at vi trives i den boligen vi har valgt å leve i, og at vi omgir oss med møbler og kunst på veggen som gir et personlig og helt unikt preg.

Vi har gått fra en hverdag der vi stadig var mindre hjemme, spiste mer på restauranter og traff familie og venner ute.

Blir fremtiden kanskje basert mer hjemme, der vi kan kontrollere smittefaren bedre? De siste beregninger som er offentliggjort viser at penger som ellers har blitt brukt på reiser og restauranter, har blitt konvertert i å pusse opp våre hjem de siste 6 månedene. Med det følger en større bevissthet på hva vi omgir oss med. Det er blitt mer viktig for den enkelte nordmann å skape hyggelige omgivelser – og derav sette et personlig preg på hjemmene.

Jeg undres om ikke den fasinasjonen disse tre har for sine yrker – er blitt mer aktuell også for den vanlige kvinne og mann. Oppgradere boligen – og møblere med spesielt utvalgte objekter. Det ser ut som om mange nå søker å skape et hjem med en særegen identitet.

Jeg er fasinert over at de alle er fylt med et oppriktig engasjement og glede over det de jobber med hver dag.

Alle tre er veldig ydmyke når det kommer til verdien av det de omsetter. Objektene representerer som regel en høy verdi i alle tre markedene. Denne kvaliteten skal til syvende og sist omgjøres til penger. Det er viktig å balansere kravet om høyest mulig pris med seriøsitet og kvalitet. Og oppe i alt dette skal man behandle mennesker. Det er en kunst i seg selv, tenker jeg.

Torbjørn Ek avslutter vår samtale som følger, og jeg tenker de andre to istemmer: "Synes du ikke jeg er privilegert?

I dette faget blir man aldri utlært… - og det blir aldri kjedelig".

16 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

VI SOVER. GJØR DU?

Når du våkner i en seng fra Hästens, kjenner du hva god søvn betyr. Den er bygget med de beste naturmaterialer - godt håndverk. Man ser det ikke, men man kjenner det.

HÄSTENS STORE OSLO (Vis a vis rådhuset) ❘ Hieronymus Heyerdahlsgate 1, 0160 Oslo ❘ tlf 22 41 66 50 HÄSTENS STORE SKØYEN ❘ Karenslyst allé 7, 0278 Oslo ❘ Tlf. 22 33 22 00

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 17

SPEKTAKULÆRT GLASSHUS I NYE BJØRVIKA I en tid hvor Bjørvika ferdigstilles med levende gateliv og rause opplevelser, legger også Braathen Eiendom siste hånd på verket i foredlingen av det spektakulære kontorbygget Dronning Eufemias gate 8.

NY TOPPETASJE: Den nye toppetasjen med halvannen etasjehøyde sklir umerkelig inn sammen resten av bygget slik at det ser ut som om den alltid har vært der.

Dronning Eufemiasgate 8

Revidert rammesøknad for påbygg

Den som ikke har vært i Bjørvika på en stund, vil knapt kjenne seg igjen. Her har det åpnet seg en ny bydel som byr på en raus miks av kultur og handel, spisesteder, liv på gateplan, badstuer og badende, kajakkpadlere og turstier. Alt dette kombinert med den spektakulære arkitekturen som Bjørvika og Barcode er kjent for fra før, og som er blitt selve symbolet på det Nye Norge.

For Braathen Eiendom, som er den største private eieren i Barcoderekken, er dette perfekt timing. Idet området er ferdigstilt helt ned til vannkanten og gatene fylles med liv, går selskapet inn i siste fase i foredlingen av Bjørvikas inngangsport – glasshuset Dronning Eufemias gate 8. Kontorbygget som tidligere huset PwC var det første som ble oppført i Barcode-rekken, og er nå midt i en omfattende byggeprosess som skal sikre grønn energibruk og høye arkitektoniske kvaliteter i materialvalg, detaljer og tekniske løsninger.

18 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

Av s t a n d s v i r k n i n g f r a Dr o n n i n g Eu fe m i a s g at e

Prosjektsjef i Braathen Eiendom, Jørgen Fremstad, leder hele prosjektet fra gårdeierens side: - Hovedmålsettingen med ombyggingen er å halvere dagens energiforbruk, redusere effekttoppene og øke komforten for leietakerne i kontorarealene. Fra å være det bygget i Barcode som brukte mest energi per kvadratmeter, går vi nå til å bruke minst, forteller Fremstad.

Fullglassfasaden har medvirket til høy energibruk i form av kjøling på sommeren og oppvarming på vinteren, og komforten i bygget har ikke vært god nok for bruker. Dagens rehabilitering endrer dette.

- Vi etablerer innvendig automatisk solskjerming og behovsstyrt ventilasjon. Videre får vi en bedre og mer energieffektiv styring av romklima, nytt energieffektivt og moderne lysanlegg. Kjølebatterier

ET LEVENDE BYGG. Midt i Oslos nye kultursentrum vil Braathen Eiendom åpne et moderne kontorbygg hvor kunst og arkitektur spiller på lag med teknologi og innovative løsninger. Void har i samarbeid med Braathen Eiendom og Grape Architects utviklet et designkonsept som synliggjør denne visjonen. Gjennomgående innslag av integrerte LED-produkter, bevegelsessensorer og interaktive lysinstallasjoner vil strekke seg som en rød tråd gjennom vil en bølge av lysende, transparente glass-staver omdanne ansattes Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 19 byggets interiør. Langs himlingen i resepsjonen og gjesters bevegelser gjennom rommet som glødende bølger av rolig lys

og varmepumper blir også oppgradert, og på taket blir det solcelleanlegg, forteller Fremstad.

Betonmast har fått totalentreprisen på bygget, mens Grape Architects har vært ansvarlig arkitekt. Bygget, som skal endres fra énbruker- til flerbrukerbygg, skal også sertifiseres etter BREEAM In-Use og har som mål å nå karakteren Excellent.

FLEKSIBELT OG TIDLØST I tillegg til at bygget blir grønt, er det fra gårdeier og arkitektenes side lagt store ressurser i å velge løsninger og kvaliteter som står seg over tid. Kravet til fleksibilitet er noe helt annet i dag enn hva det var da bygget ble oppført. Braathen Eiendom har derfor en teknisk grad som er lett å endre i takt med kundenes nye behov.

- Rehabilitering av DEG8 er en nødvendig, miljøvennlig og langsiktig god løsning for bygget. Prosjektet har helt bevisst valgt bærekraftige løsninger med tidløs design og god materialbruk som reduserer behovet for fremtidige bygningsmessige endringer.

Dette er vinn-vinn for gårdeier, kunden og miljøet, sier direktør for utleie og marked i Braathen Eiendom, Ingrid E. Moe.

finne et auditorium med 145 seter og egen lounge. Alt dette er arealer som tilbys i Braathen Eiendom FLYT-konsept, hvor tjenester som møterom, auditorium, fleksibelt kontorareal, hybridrestaurant og eventlokaler tilbys på tvers av tre av selskapets profileiendommer i Vika og Bjørvika.

Nå står utleien av de mindre arealene i bygget for tur. Arealer som nå er tilgjengelige er på ca. 350 kvm og 770 kvm, og kan ferdigstilles i 2. kvartal 2021. Les mer om dette på braatheneiendom.no.

Jørgen Fremstad - Prosjektsjef

Beliggenheten tett på Oslo S er også miljøvennlig. I hele Bjørvika er det lagt opp til at folk skal la bilen stå.

Ingrid E. Moe - Direktør utleie og marked

- Ansatte kan ta kollektivt eller gå/sykle på vei til jobb. Du har både tog, bane, buss og trikk tett på. Bygget får 200 p-plasser for sykkel, i tillegg til innbydende dusj/garderober med god kapasitet.

Beliggenheten vil bidra til grønnere reisevaner, forteller Moe. Ett av målene med rehabiliteringen er å tilfredsstille kravene til grønn finansiering.

- Vi synes det er topp at finansnæringen har kommet med produkter som fremmer bærekraft og en grønn profil. Vi ønsker å tilfredsstille kravene til grønn finansiering for DEG8, sier Moe. MØTER OG EVENTS MED UTSIKT OVER SJØ OG BY De største etasjeflatene i bygget er utleid til ledende bedrifter som Astrup Fearnley-konsernet, Advokatfirmaet Føyen Torkildsen samt FLYT® kontor, som er kontorhotell levert av Braathen Eiendom i selskapets FLYT-konsept. Moe mener bygget blir noe helt utenom det vanlige.

- Med glass fra gulv til tak og god takhøyde får man en fantastisk utsikt over både fjorden, byen og marka. Dette gir gode og lyse arbeidsplasser, som er bra for både energinivå og helsen, sier Moe. Bygget rommer også mye mer enn bare kontorarealer. Den nye toppetasjen i 13. etasje skal romme restaurant, skybar og VIPmøterom, og store deler av etasjen har en takhøyde på over 4 meter. Skybaren mot syd vil få bred fjordutsikt, og man kan åpne deler av fasaden på solrike dager.

I byggets 1. og 2. etasje vil det bli et stort inngangsparti betjent med Braathen Eiendoms egne ansatte. Videre inn vil man bl.a.

20 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

FAKTA Hovedmålsettingen med ombyggingen er å halvere dagens energiforbruk, redusere effekttoppene og øke komforten for leietakerne i kontorarealene.

De sentrale tiltak for energibesparelse er: - Etablering av innvendig automatisk solskjerming - Etablering av behovstyrt ventilasjon - Bedre og mer energieffektiv styring av romklima - Nytt energieffektivt og moderne lysanlegg - Ombygging av kjølebatterier i ventilasjonsanlegg - Oppgradering til mer effektive varmepumper - Mer energieffektiv styring av gatevarmeanlegget - Solceller på taket For å sikre, og å måle prosjektet og byggets miljømål vil det sertifiseres i henhold til systemet BREEAM In-Use. DEG8 revitaliseres i dag for å oppnå karakteren Excellent.

Foto: Stian Schioldborg / www.magentastudios.no

VID UTSIKT: Utsikten fra DEG8 strekker seg fra Ekeberg-åsen i øst, sydover ut fjorden, og mot byen og marka i vest og nord.

BJØRVIKA ANNO 2020 - I 2004 var dette en trafikkmaskin. I 2015 stod Barcode ferdig. Nå har hele bebyggelsen tatt form ned til fjordkanten, og området er fylt med nye beboere og liv på gateplan.

UTSIKT FRA ET KONTORLANDSKAP: De åpne arbeidsplassene mot syd har utsikt over Oslofjorden og byen. Mot fasaden er himlingshøyden 3,10 meter, noe som gir godt med lysinnslipp.

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 21

Foto: Nyebilder

MØTEROM MED UTSIKT UTOVER DET VANLIGE: Den nye toppetasjen består av husets restaurant med tilhørende eksklusive møterom. Rommene kan fungere som «chambre séparée», med direkte servering fra restauranten.

Med en himlingshøyde på 4 meter, fremstår møterommene som luftige og raust dimensjonert og egner seg godt for langvarige møter.

Boligfestens nachspiel Av Jan L. Andreassen

Når jeg leser om elleville budrunder i avisene, minnes jeg siste runde på gode gamle Smuget i mine meglerår på 1990-tallet.

Det blinket i lysene, men kundene ville ha øl. Baren var dessverre stengt. Vår kreative aksjemegler løste flokene ved å kjøpe halvfulle glass fra fordrukne bargjester, tørke av randen på glasset, og servere det som fersk vare til overstadig berusete, men storfornøyde kunder.

Vel vitende om at boligmarkedene er langt sterkere i år, enn det jeg spådde ved årsskiftet, er det ikke fritt for at jeg fortsatt snakker litt for mye om nye scenarioer hvor boligmarkene kan slite i tiden fremover. Men bevares, det kan også gå enda sterkere, og det i mange år fremover. Det hele avhenger av tilfeldigheter, men også av valg våre politikere gjør. Fremtiden for boligmarkedene har sjeldent vært så usikker.

22 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

For hverken sentralbanksjefer, eller den duggferske boligkjøper, er det lenger så interessant med punktprognoser for boligprisene.

Det essensielle er at vi alle tar inn over oss at fremtiden er uforutsigbar, noe vi burde ha lært av COVID 19. Om vi får en oppgang i verdensøkonomien eller en ny nedtur neste år er bare to ulike scenario. Scenario med litt ulike odds. Subjektive odds som du får sette selv, gjerne etter å ha snakket med et knippe makroøkonomer. Men ikke la deg bli sjokkert om økonomien går til himmels eller den motsatte plass. Helt uventet.

Nei, det vi med rette kan kritiseres for er at vi var for dårlig forberedt på en pandemi.

Og at når den kom, så nektet vi å ta den på alvor. Fra Wuhan ble stengt ned i januar til begynnelsen av mars gjorde norske myndigheter fint lite på å forberede den norske befolkningen på det uunngåelige.

Det er ingen grunn til å kritisere eksperter som ikke forutså dagens økonomiske krise.

Ingen kunne vite når en global pandemi vil ramme kongeriket. En pandemi som også ga så store rentekutt at boligprisene steg i år.

Intet av dette kunne vi vite.

Det er greit å kjøpe en normal bolig også i høst. Du kan ikke sitte hjemme og vente på at en eller annen krise skal banke på døra. Nei, du må ha en fornuftig bolig/hytte. Men etter at du har kjøpt den, bør du være forberedt på det verste. Sørg for å ha godt med likviditet.

Skaff deg gjerne en inntektsforsikring hvor

Og dette er noe liknende jeg vil kritisere de fleste boligkjøpere av i dag for. Ikke det at folk har kjøpt bolig til rekorddyre priser, men at mange ikke har tatt høyde for at dette kan gå alvorlig galt.

Jan L. Andreassen, sjefsøkonom Eika Gruppen

du får ut noe midler ved arbeidsledighet. Du trenger heller ikke kjøpe ny bil, båt eller ta dyre utenlandsferier rett etter at du har lånt deg opp til pipebeslaget. Livet er langt. Det lages nye biler også neste år.

Men jeg er sjeføkonom. Står på døra. Så jeg liker å spå hvordan det kommer til å gå.

Spørsmålet alle bør stille seg er om vi i høst er på vei inn i en krise, eller på vei ut av en?

Selv er jeg nok relativt pessimistisk.

Oljeprisene vil nok være bestemmende. Den ventes av markedene å ligge på 50-55 USD per fat i gjennomsnitt for 2020-tallet. Det er greie priser å leve av for AS Norge, men ikke høye nok til å hindre en gradvis forvitring av denne, vår viktigste, næringsvei. Husk at oljeprisen svinger normalt med 20 USD per år. Den kan like gjerne bli 65 USD per fat, som 25, neste år.

Heller ikke resten av industrien har noen spesielt lys fremtid. Verksted-, lettmetall-, og næringsmiddelindustri vil neppe skape flere arbeidsplasser enn de taper til rasjonalisering og utenlandske konkurrenter i løpet av det neste tiår.

Politikkresponsen vil neppe heller bli all verden. Vi bruker allerede i dag mer enn handlingsregelen for bruken av oljepenger tillater, og renta er steindau. Renten kommer neppe opp, men dårlige tider for næringslivet kan gi mange enkeltpersoner økonomisk pustebesvær, uten at myndighetene evner å gripe inn med stor nok kraft til å snu nedgangstider til ny oppgang.

Uten nye skattekutt ser det heller ikke så lyst ut for våre dyreste boligobjekter. Det politiske trykket for økte eiendomsskatter er økende.

Jeg tviler på om noen av kundene våre den natta på Smuget ante hvilke farer med ulike baselusker de utsatte seg for. Vet det fortsatt ikke. Like lite som dagens kjøpere av boliger og hytter, sittende i sine lenestoler med et velfylt rødvinsglass foran TV´en, noensinne vil ane hva slags makrorisiko de tok på seg da de kjøpte rekorddyre boliger nå i august.

Lev som normalt, kjøp bolig og hytter.

Livet er kort, og noen sjanser må man ta.

Medianboligen i Norge koster tross alt ikke mer enn 3,3 millioner kroner i august 2020.

Men noen segmenter og noen regioner kan bli hardt rammet av en kombinasjon av ny konjunktursvikt neste år, og økte boligskatter.

Forhold som man bør ta høyde for når en kaster seg på budrundene. Og som man i hvert fall må gruble over etter at du satte prisrekord i nabolaget!

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 23

T H E A L L- N E W P R I N C E S S V 5 5 E XPERI EN CE TH E E XCEPTIO NAL®

THE PRINCESS 49 E X P E R I E N C E T H E E X C E P T I O N A L®

Velkommen om bord!!

För försäljning, service eller mer information kontakta:

PRINCESS YACHTS NORWAY PRINCESS YACHTS WEST AS SWEDEN AB BERGEN +47 55 52 21 5010 30 +46 (0)70 644 OSLO +47 66 76 08 70 info@princessyachts.se www.princessyachts.no www.princessyachts.se

FIND OUT MORE AT WWW.PRINCESSYACHTS.COM

MARKED OG REGULERINGER – TO SIDER AV SAMME SAK ?

Boligbehov og tilhørende modeller for boligforsyning – også kalt boligmarkeder, burde vært et ideelt case for gamle tiders planøkonomer. Boligbehovsberegninger – inkl. type bolig og beliggenhet – kan vanskelig betegnes som noen Einsteinsk utfordring. Her har vi faktisk en formel tilsynelatende uten ukjente faktorer. Vi har meget presis statistikk for befolkning og befolkningsutvikling og tilsvarende for boligbestand – dvs. både antall, type og beliggenhet.

I tillegg har vi etterhvert også meget gode modeller for befolkningsfremskrivinger.

Summa summarum burde dette være like enkelt som å legge sammen én pluss én til to, og deretter bygge det antall og den type boliger som modellene viser?

Av Bjørn-Erik Øye

Tilgang til egnet bolig er dessuten nedfelt flere steder i menneskerettighetserklæringen – både ved retten til å eie eiendom og retten til en «levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, .....» Det er med andre ord en felles samfunnsoppgave å sørge for at alle innbyggere i et land faktisk har rettighet og tilgang til en bolig med tilfredsstillende standard. Boligen er faktisk den viktigste delen av et velfungerende samfunns infrastruktur.

På en slik bakgrunn er det vanskelig å forstå at fellesnevneren for alle boligmarkeder er at de er svært så kompliserte og at de dermed ofte(ere) utelukker deler av befolkningen fra en rettighet som faktisk er nedfelt som en menneskerett. Bare i Europa har vi 28 ulike modeller for hvordan man har valgt å løse befolkningens boligbehov. Det finnes faktisk ingen land i Europa som har valgt samme modell!!!! Et stort paradoks når vi vet at målsettingen er den samme – dvs. å sørge for at alle har tilgang til en akseptabel bolig. Det at boligmarkedene er så vidt ulike er også en av hovedårsakene til at EU-prosjektets mål om et felles arbeidsmarked (fri flyt av arbeidskraft) så langt har vist seg omtrent umulig å løse i praksis. Den viktigste barrieren for å kunne etablere seg i et annet lands arbeidsmarked er problemet med å skaffe seg egnet bolig. Strukturkompleksiteten og ulikhetene i boligmarkedene er faktisk viktigste årsak til at planøkonomi ikke funker på denne sektoren heller. Boligmarkedene - med tilhørende struktur har antagelig over tid blitt unødvendig kompliserte, paradoksalt nok også på grunn av alle politikeres og styringsivrige byråkraters gode intensjoner.

26 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

Ytterpunktene i Europas boligmarkeder finner vi antagelig i Sveits og Norge.

Sveits med sin gjennomregulerte modell – bl.a. ved strenge retningslinjer for regulering av husleier – har Europas høyeste andel med utleieboliger.

Leie og eie alternativene er for alle praktiske formål sidestilte. I andre enden av skalaen finner vi Norge hvor vi tilsynelatende kan selge og kjøpe bolig av hvem vi vil, til hvilken pris vi vil og på hvilket tidspunkt vi vil. Denne markedsmodellen har også ledet til at vi er på topp-3 listen for eierandel.

Men samtidig kan det hevdes at vi har et ikke-fungerende leiemarked – med mange små og ikke-institusjonelle utleiere. Den norske eiermodellen står såpass sterkt at det å leie bolig i moden alder faktisk kan fremstå som stigmatiserende. Leier du bolig i Norge i moden alder får du gjerne spørsmål om hvorfor – skal du skilles eller?

Det at vi i Norge kan selge til og kjøpe av hvem vi vil og til hvilken pris vi vil, gjør at vi gjerne betegner det som et såkalt fritt marked – dvs. uregulert. Dette er selvsagt en myte! Det finnes ingen uregulerte boligmarkeder i Europa – heller ikke i Norge. ALLE europeiske boligmarkeder har mange og til dels kompliserte reguleringer som er fordelt jevnt utover hele verdikjeden fra bygging til omsetning – så også i Norge. En fellesnevner for alle lover og regler relatert til boligmarkedene er at de i utgangspunktet er ment å virke positivt på den overliggende målsetningen om å kunne tilby største- delen av befolkningen en tilfredsstillende bolig. Dessverre ser vi at mange land – også Norge – etterhvert har gått seg vill i alle lover og bestemmelser relatert til boligsektoren. Antagelig er tiden overmoden – i flere land – for en radikal opprydding. Dette for å fjerne noe av den kontraproduktiviteten som er så tydelig i dagens marked.

Det er likevel vanskelig - og heller ikke ønskelig, å se for seg et uregulert marked uten til dels sterke potensielle virkemidler fra myndighetenes side.

Ingen vil vel ha et boligmarked hvor det skal være fritt frem for å bygge hva som helst hvor som helst? Stikkordet for alle virkemidler bør likevel være forutsigbarhet. Dette gjelder for alle aktører i alle ledd av verdikjeden.

Nybyggsiden er spesielt avhengig av en slik forutsigbarhet– rett og slett fordi ethvert nybyggprosjekt alltid vil ta laaang tid fra planstadiet til ferdigstillelse (uansett type regulerings- og lovregime).

Kan det hevdes at noen lands boligmarkedsmodeller fungerer bedre enn andres? ... Svaret er NEI. Alle modeller har tydelige svakheter og styrker – basert på historikk, ulike behov, kultur, lover og reglers utvikling etc.

Et blikk på våre naboland burde vise dette tydelig. Norge, Sverige, Finland og Danmark har valgt diametralt ulike modeller – uten at noen kan hevde å ha funnet fasiten. Alle land er vel også meget klar over egne modellers svakheter, men opplever at det å gjøre endringer fort kan koste mer enn det smaker – spesielt i forhold til politiske føringer og popularitet. F.eks. er det vel politisk umulig i Norge i dag å foreslå endringer eller justeringer i eierskapslinjen? Dette til tross for at det aldri har vært noen målsetning i Norge at man skal kunne bli stadig rikere bare ved å bo.

kanskje at lønnsveksten i de fire landene i store trekk har vært relativt lik de siste 5 årene. Når så boligprisene stiger mer i Danmark og Norge må det bety at flere der har fått problemer med å komme seg inn i markedene.

«Kanskje» fordi prisen på inngangsbilletten jo varierer stort i forhold til f.eks. eie/leie og eventuelle reguleringer/skatter på de ulike alternativene.

F.eks. har man i Sverige en såkalt flytteskatt – dvs. at du må skatte av netto gevinst ved salg av bolig – ikke som i Norge hvor slik gevinst er skattefri etter 2 års botid.

En annen vinkling på eventuelle styrke/svakheter kan være utvikling for investeringer i nye boliger. Igjen ser vi meget store forskjeller i utviklingen – kanskje igjen med noe større samvariasjon Norg /Danmark versus Finland/ Sverige. Tydelig større konjunkturutslag i Norge og Danmark – dog med ulike forklaringsmodeller.

De nordiske landene har valgt meget ulike boligmarkedsmodeller. Grafen viser svært så ulik prisutvikling (indeks) i de fire landene siste 5 år – til tross for et felles lavrenteregime – og uten store endringer i markedsstruktur. Danmark og Norge er i en liga med sterkest vekst og Finland/Sverige med noe svakere vekst. Ulikhetene mht. struktur er faktisk mange fler enn likhetene – uten at dette kan brukes som noen felles forklaringsmodell.

Et eksempel er finanseringen – med ulike reguleringer i tillegg til ulik bank-kultur. Norge i ekstremposisjon med flytende rente på et flertall av lånene. Danmark med sitt realkredittsystem med langsiktige fastrenter.

Finland med sin amorteringstradisjon – dvs. at normalen er å betale avdrag. Sverige hvor et stort flertall kjører amorteringsfritt. Finland er en del av Eurosonen, Danmark nesten i samme posisjon med sin «jukse» Euro (dvs. dansk krone er i praksis låst mot Euro), Sverige med en «selvstendig» Riksbank og rentesetting (men som likevel følger tett på EU/Euro) og Norge som tilsynelatende kan kjøre sin egen vei.

Alle 4 nordiske lands boligmarkeder er omkranset av mange og omfattende reguleringer/lovverk. Hvorvidt summen av disse reguleringene virker positivt eller negativt kan ikke direkte leses ut av boligprisutviklingen. Unntaket er

Et interessant fellestrekk i disse Corona-tider er utviklingen i de fire lands boligmarkeder så langt i år. På tilbudssiden ser vi et markert fall i investeringene til nye boliger. Et viktig poeng her er at denne investeringsnedgangen faktisk startet før Corona – men det er helt tydelig at Corona har dyttet utviklingen i enda mer negativ retning. Hva angår prisbildet ser vi stikk motsatt utvikling ved at alle land har hatt en til dels markert vekst både i priser og omsetning i 2. kvartal. Enda mer tydelig blir fellestrekkene om vi ser på markedet for fritidsbygg som faktisk har eksplodert i alle 4 land – så langt i år.

Er så marked og reguleringer to sider av samme sak? Ja – faktisk. Det er ikke praktisk mulig å tenke seg et boligmarked uten reguleringer og et til dels omfattende lovverk. Dette fordi det er samfunnets oppgave å sørge for at HELE befolkningen har tilgang til en bolig av akseptabel standard.

Men - når det er sagt - så er det svært viktig at alle slike lovmessige rammer har en forutsigbarhet. I tillegg vil det være ønskelig om man fra tid til annen foretok en skikkelig opprydning og fjernet reguleringer som er gått ut på dato – de finnes det dessverre svært mange av.

Sist – men ikke minst – slutt med å bruke boligmarkedet som konjunkturstabilisator, som nå sist med den midlertidige oppmykingen av boliglånsforskriften som etter kort tas bort igjen. Dette har medført unødig press på prisene de siste månedene og vil høyst sannsynlig bidra i motsatt retning nå når det strammes til igjen.

Bjørn-Erik Øye er partner, bedriftsøkonom/bygningsingeniør, og har arbeidet med bygg- og eiendomsmarkedet siden 1980. Statistikknerd og hundevenn (to jakthunder - Olga og Helga) og mc- (Harley) -entusiast.

Har arbeidet på nordisk nivå siden 1984, og europeisk nivå siden 1991 (ansvarlig for strategic group i Euroconstruct). "Nordist"- kontor i Oslo og Stockholm, bor i Stockholm og Kuopio (Finland), barn og barnebarn i Danmark, Sverige og Norge, og stor familie i Finland.

Bjørn-Erik har meget bred erfaring fra de fleste problemstillinger relatert til analyser av de nordiske og europeiske bygge- og annleggsmarkedene. Er i dag ansvarlig for det europeiske nettverket Eurconstruct, og all samfunns- og mediekontakt. En meget populær og mye benyttet foredragsholder i inn- og utland.

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 27

www.obos.no/storoykilen

STORØYKILEN - Alt du trenger i umiddelbar nærhet I Storøykilen blir du en del av et aktivt og urbant nabolag, med sosiale løsninger som felleslokale for beboerne, delingsordninger og grønne tak. Her kan du leve et sosialt, kreativt og ikke minst aktivt liv, med fantastiske muligheter for trening og rekreasjon i nærmiljøet.

Rett rundt hjørnet for Storøykilen finner du Nansenparken med lekeplasser og treningsparker, og det er kun en kort rusletur til Fornebu S med alt av servicetilbud, butikker og restauranter. På Fornebu har du med andre ord alt det du trenger. Og skulle du savne byen er den ikke langt unna verken med buss, bil eller sykkel.

OM STORØYKILEN Storøykilen vil bestå av cirka 400 boliger fordelt på seks kvartaler. I dette boligprosjektet kommer det både leiligheter, parkvillaer og rekkehus, med størrelse fra cirka 40 til over 200 kvadratmeter.

Storøykilen består av seks kvartaler med variert arkitektonisk uttrykk, og materialbruken vil være tilpasset omgivelsene. Fasadene planlegges kledd med teglstein og tre. Mellom kvartalene i Storøykilen blir det grønne, flotte gårdsrom og et hyggelig torg.

Storøykilen vil ha et stort fokus på biologisk mangfold og den lokale naturen trekkes inn i boligområdet, slik at du kan oppleve den på nært hold. Vi jobber nå med et pilotprosjekt med fokus på bynatur som vi planlegger å åpne til våren. Pilotprosjektet og vil være en læringsarena for barnehager, skoler og fagmiljøer, og vekstene som plantes skal bli en del av uteområdene til Storøykilen.

SALGSSTART Første salgstrinn kommer snart for salg. Her blir det alt fra små 2-roms til store toppleiligheter med unike takterrasser! De første boligene vil kunne stå klare for innflytning i løpet av 2023. Meld deg som interessent for å få mer informasjon om boligene som snart kommer for salg.

KONTAKT: Karianne Nagell Prytz | Tlf: 41 43 89 31 | e-post: kpr@obos.no

www.obos.no/storoykilen

GABRIELLE CHANEL er skapt av Olivier Polge hos Chanel. Den siste utgaven heter Essence.

Ingrediensene er sjasminer og tuberoser fra Grasse, samt appelsinblomster og ylang ylang.

CHANEL Tuberoser og sjasminer - hvite uskyldige blomster med hypnotiske dufter Tekst: Gunnhild Bjørnsti | Foto: Chanel

Slik som jordsmonn og klima påvirker dyrking av vindruer, er terroir avgjørende for duftkvaliteten på planter benyttet til parfymeproduksjon.

Chanel motehus har en viktig arv å bevare! Som eier av klassikeren Chanel N°5, fortsatt en av verdens mestselgende dufter, må råvarene være av beste kvalitet. Sjasminer som er en av hovedingrediensene blomstrer fra juli til oktober, og plukkes forsiktig for hånd i morgenlyset.

De er små, sarte og hvite, men duften er rik og fyldig. Samme effekt har tuberose, en hvit blomst med stjerneform som avgir planterikets mest intense duft. Aromaen er varm, penetrerende, fyldig og med honningtoner.

Jeg fikk anledning til å være med på innhøstingen av sjasminer og tuberoser sammen med Chanel. De har sin egen hage i Pégomas, nær Grasse i Sør-Frankrike. Gårdeier Joseph Mul og svigersønnen Fabrice Bianchi steller plantene i det åpne landskapet med grundighet og forsiktighet, og vi ser sammen på tuberosene.

– Når vi plukker tuberosene må vi knipse blomst og kronbladene av på en spesiell måte så vi ikke brekker eller skader planten, forklarer Joseph Mul. Han viser hvordan han holder forsiktig i den høye stengelen og vrir rolig blomsten av med en nedadgående bevegelse.

Et team med spesialiserte plukkere går rolig rundt og ser hvilke blomster som er klare til å høstes, og legger dem skånsomt ned i store striesekker.

Deretter fraktes de direkte for veiing og destillering på gården. Alt må skje raskt, så den dyrebare aromaen omdannes til verdifullt konsentrat.

Alle tuberosene herfra går med til duften Gabrielle Chanel. Det er moteog dufthuset Chanel sin siste satsing. Det særpregete mikroklimaet her lar plantene avgi en spesiell aroma som parfymører gjenkjenner og verdsetter.

Gunnhild Bjørnsti

– Jordsmonnet består av leire som holder godt på fuktigheten, og vi dyrker blomstene helt uten sprøytemidler. Landskapet er beskyttet mot vinder fra de omkringliggende høydene, forklarer Fabrice engasjert.

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 31

Olivier Polge, husparfymør hos Chanel, følger nøye opp innhøstingen. I formelen til Gabrielle Chanel duften, spiller tuberosen en viktig rolle sammen med andre hvite blomster, som sjasminer, appelsinblomster og ylang ylang.

Olivier har bransjens mest prestisjefylte jobb. Han har frie hender til all verdens råvarer, uansett pris. Det er få, om noen andre parfymører som får arbeide med en slik satsingsvilje fra sine eiere.

– Ja, jeg er heldig, innrømmer Olivier Polge med et stort smil. Hans oppgave er ikke bare å lage velduftende formler men å skape morgendagens klassikere, i tillegg til å kvalitetssikre ingrediensene til en av verdens fortsatt bestselgende dufter, den mytiske Chanel N°5.

Olivier Polge, Chanels husparfymør, har verdens beste råvarer tilgjengelig. Sist ut på ingrediensfronten er tuberoser fra Grasse.

Oliver sammen med gårdeier Joseph Mul

32 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

– Min far Jacques Polge, var husparfymør hos Chanel før meg. Vår familie kommer fra Grasse og han startet samarbeidet med Joseph Mul om å bevare kvaliteten på sjasminer og roser for Chanel N°5 for 30 år siden. Da min far ble forespurt om å kjøpe opp et parti med tuberose-enger som var i ferd med å bli forlatt, svarte han ”ja”, forklarer Olivier.

Tuberoser har en flott duftkvalitet men er en svært krevende plante.

Sammenlign den gjerne med pinot noir druen med tynt skinn som kan skape de beste Burgunder viner, eller bli uinteressante i feil jordsmonn og klima. Tuberoseplanten har 20 blomster som må plukkes på riktig tidspunkt, det krever ekspertise og god tid over flere måneder. Etter innhøstingen må blomsterløkene tas opp av jorden for å beskyttes mot frost og vinterkulde, og oppbevares i kjellere og veksthus til neste vår. I april plantes de i rekker på seks, med 15 cm avstand fra hverandre. Så gjør solen og klima sitt for at tuberosen skal blomstre til ny sesong.

– Grunnleggeren Gabrielle Chanel ønsket seg en sammensatt duft, ikke en kopi av naturen, da hun skapte Chanel N°5. Jeg har i samme tradisjon komponert en fantasiblomst, som er formulert av ulike hvite blomster hvor

tuberosen utgjør en viktig struktur, og hvor formelen omskaper råvarene, forklarer Olivier som brukte tre år på prosessen.

– Parfymer skal vare lenge, så jeg kan ikke skape under press. Jeg må kjenne duften på huden og oppleve den over tid. En duft skal overvinne dine humørsvingninger.

Planlegger du å bruke tuberosene herfra i nye parfymer? – Det er kun 1,5 hektar med tuberose her så alt familien Mul dyrker går med til den Gabrielle Chanel duften, avrunder Olivier Polge.

– Det er en tradisjon å følge blomstene fra naturen til flakongen hos Chanel. De har foredlet ulike råvarer egenhendig opp gjennom årene som iris til Chanel N°19, en ny type patsjuli til Coco Mademoiselle og geranium til Boy fra serien Les Exclusifs. All utvikling av råvarer koster penger, mye penger. Derfor hjelper det å ha en engasjert familiebedrift i ryggen. Det kommer parfymeentusiaster over hele verden til gode.

Chanel N°5 parfyme inneholder sjasminer fra Chanels egen hage i Grasse.

Gårdeier Joseph Mul og svigersønnen Fabrice Bianchi steller plantene i det åpne landskapet med grundighet og forsiktighet, og vi ser sammen på tuberosene.

– Når vi plukker tuberosene må vi knipse blomst og kronbladene av på en spesiell måte så vi ikke brekker eller skader planten, forklarer Joseph Mul. Han viser hvordan han holder forsiktig i den høye stengelen og vrir rolig blomsten av med en nedadgående bevegelse.

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 33

CHANEL Tekst: Gunnhild Bjørnsti

|

Foto: Chanel

Fashion

34 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

FOR CHANEL FALL-WINTER 2020/21 Ready-to-Wear-kolleksjonen sees inspirasjon fra veddeløpsbanen. Gabrielle Chanel hadde en veddeløpshest kalt ‘Romantica’ hun var veldig glad i. Kolleksjonen har nesten ingen kjoler, men mange bukser inspirert av jodphurs, gjerne vist til sorte boots med nedbrett i brunt. Mye svart og hvitt generelt som er klassisk Chanel. Litt lysegrønt og den symbolske rosatonen til motehuset. Smykker med perler og edle stener.

– For første gang er det trykknapper på draktene for et mer livlig uttrykk. Stilen er romantisk men uten noen blomster. Det vises følelser, men uten for mange detaljer. Jeg virkelig elsker CHANEL, - denne kolleksjonen er en ny hyllest forklarer motehusets designer Virginie Viard.

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 35

"Maison de Verre" - Paris Godt gjemt inne i et tett bykvartal i sentrum av Paris ligger denne perlen av et modernistisk infill-bygg. Tegnet av interiørarkitekt og møbeldesigner Pierre Chareau i 1928, i samarbeid med arkitekten Bernard Bijvoet og metallarbeideren og håndverkeren Louis Dalbet.

Maison de Verre ble bygget for Dr. Dalsace som var en prominent gynekolog og et fremtredende medlem av det franske kommunistparti. På midten av 1930-tallet ble Maison de Verres "salle de séjour" med dobbel høyde forvandlet til en salong som ofte ble besøkt av marxistiske intellektuelle som Walter Benjamin, samt av surrealistiske poeter og kunstnere som Louis Aragon, Paul

36 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

Éluard, Pablo Picasso, Max Ernst, Jacques Lipchitz, Jean Cocteau, Yves Tanguy, Joan Miró og Max Jacob.

Boligen er bygget som et nytt bygg som er «plugget» inn i, og bygget sammen med, en klassisk gammel bygård. Historien vil ha det til at Dr. Dalsace kjøpte den gamle bygården med tanke på å rive den og bygge et helt nytt hus på tomten, men en gammel dame som var leietaker i den øverste etasjen ville det annerledes og nektet å flytte. Dermed var det ingen vei utenom å støtte oppunder den øverste etasjen for så å rive de nederste etasjene. I den nye åpningen mellom to bakgårder og under en insisterende gammel dame bygget de så Maison de Verre som

et modernistisk bygg i stål, glass og betong med utsikt og utgang til to bakgårder med ulik karakter. Forsiden med inngangsparti vender mot en bakgård med brostein og harde flater, mens baksiden vender mot en grønn hage.

Boligens program er noe uvanlig med en blanding av gynekologpraksis i første etasje med boligen over, i sidefløyen var det tjenerne som holdt til, og her ligger også de mer praktiske funksjonene i boligen som kjøkken, vaskerom m.m.

Maison de Verre har fasinert meg siden jeg besøkte boligen som arkitektstudent på nittitallet. Den er på mange måter den

MIN VAKRESTE BOLIG A v : Bjørnar Johnsen sivilarkitekt

Utdannet sivilarkitekt med 20 års erfaring innen eiendomsutvikling, byutvikling, konsept- og produktutvikling.

All images by Marc Lyon

ultimate urbane boligen. Maison de Verre ligger inne i ett tett kvartal som gjør at boligen er tilbaketrukket fra travle bygater.

Beliggenheten oppleves som diskret og litt hemmelig. Fra gaten entrer man det første gårdsrommet via et portrom, og det er ingenting på utsiden som røper at det ligger et arkitekturverk i verdensklasse innenfor treporten. Gårdsrommet er lite, intimt og brosteinsbelagt. Og der, innerst i gårdsrommet, ligger Maison de Verre med sin fantastiske translucente fasade i glass og stål.

Jeg har som arkitekt, by- og eiendomsutvikler jobbet med fortetting av by og byboliger i en årrekke, og Maison de Verre har på mange

måter tatt opp i seg veldig mange av de problemstillinger vi møter som arkitekter når vi skal fortette og bygge boliger i byen med høy bokvalitet. Ta for eksempel det å bygge sammen gammelt og nytt. Vi ønsker å tilføre byen nye arealer, funksjoner og arkitektur samtidig som vi ønsker å ta vare på spor av historien og det som har vært. Dette er høyst aktuelt i Oslo sin byutvikling i dag, og etter min mening noe av det mest spennende man kan jobbe med som arkitekt. Det gamle og det nye spiller hverandre gode og friksjonen dem imellom gjør ofte arkitekturen bedre og mer spennende, fordi det danner seg nye romlige muligheter i møtet mellom gammelt og nytt. Hele det gamle Roma er bygget på den måten med 2500 år med

fortetting, påbygg, tilbygg og ombygninger.

Peterskirken så helt annerledes ut når den ble bygget, men etter 600 år med ombygninger, tilbygninger og påbygninger og 20-30 arkitekter senere kunne Michelangelo sette kuppelen på toppen, eller kronen på verket, og Peterskirken ble seende noenlunde ut som i dag.

Når en trer inn i boligen blir en slått av hvor annerledes materialitet boligen har. Det er klart glass, matt glassbyggesten, lakkert stål, gummi mot varmt treverk. Det er lær på håndtak og rekkverk og det er transparente vegger i perforert stål i flere sjikt som skaper forskjellige grader av gjennomsyn og lysinnslipp. På bakkeplan er det kontor og

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 37

gynekologpraksis og interiøret oppleves som sofistikert og kjølig. I boligdelen i etasjene over oppleves rommene varmere med gylne trepaneler og tredetaljer. Boligen har en rekke industrielle detaljer og bevegelige deler som skyvevegger, luftepaneler, nedtrekkbare trapper og lignende. Her er tydelige referanser til funksjonalismens fremtidstro og troen på det industrielle. Det skal dras i spaker og dreies på store hjul for å flytte på vegger og åpne lufteluker.

Boligens hjerte er det store allrommet som strekker seg over to etasjer i høyden og hvor hele den ene ytterveggen mot gårdsrommet er av glassbyggesten. Dette gir rommet et sakralt og industrielt preg. Rundt dette rommet ligger boligens spiserom, soverom, bad og andre funksjoner, og når en beveger seg mellom disse får en alltid et blikk ned i, eller inn i, det store allrommet. Soverom ligger vendt mot den grønne hagen hvor det også er balkonger. Klart glass som er satt inn i veggen av glassbyggesten gir utsyn til hagen. Boligen har en rekke «hemmelige» trapper og ganger som gjør at Dr. Dalsace kunne bevege seg smidig mellom bolig og gynekologpraksis, og at tjenerstaben kunne være diskret til stede når doktoren holdt sine berømte salonger.

Pierre Chareau og Bernard Bijvoet har i Maison de Verre jobbet med mange av de samme utfordringene som vi som arkitekter jobber med i byer i dag for å skape gode boliger. Fasadene i translucent glassbyggestein gir gode dagslysforhold inne i boligen uten at det blir for mye innsyn.

38 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

Dette er ofte kritisk i tette bysituasjoner hvor eksisterende bygningsmasse og trange bakgårder gjør det utfordrende å få nok dagslys uten for mye innsyn i boligen. Boligen er gjennomgående, og de to ulike sidene har veldig forskjellige lysforhold og karakter.

De har jobbet med å skape en kontrast og en spenning i boligen mellom den urbane bakgården på fremsiden og den grønne hagen i neste gårdsrom på baksiden. Det store allrommets høyde på to etasjer og stor glassfasade gir boligen maksimalt med lys langt innover i bygget. Gjennomgående leiligheter med lys fra begge sider, gode takhøyder, gjerne to etasjer, rom med ulik karakter, lysforhold og utsyn er alle faktorer som bidrar til boliger med god kvalitet.

Mye av det intrikate bevegelige interiøret i huset ble designet på stedet under byggingen av huset, og boligens bevegelige deler gir den et preg av teater. Hele boligens interiør kan iscenesettes til ulik bruk forskjellige tider på dagen. Transparente vegger i perforert stål og stoff kan flyttes på for å dele av rommene på nye måter, eller skape forskjellige lysvirkninger. Trapper kan senkes mellom etasjene og skaper nye bevegelsesmønstre. Boligen kan rigges for arbeid eller fest, morgen eller kveld.

Boligens lyssetting er av de virkelig geniale grepene arkitektene arbeidet med. Det meste av boligen belyses utenfra av kraftige lyskastere som lyser opp boligen innvendig gjennom de tranclusente glassfasadene.

Dette gir boligen et sakralt utrykk både utenfra og inne i det store allrommet.

Maison de Verre er intet mindre enn en fantastisk bybolig i en tett bysituasjon og må derfor bli mitt boligvalg. Boligen er både arkitektur og møbeldesign i en sømløs overgang fra det ene til det andre. Med sin kontrast mellom gammelt og nytt er bygget en manifestasjon av kommunismens antinostalgia og tro på samfunnsmessig endring på1920- og 1930-tallet. Boligen har løst veldig mange av byboligens utfordringer på en forbilledlig måte og selv om denne boligen ikke kunne vært bygget i dag, og absolutt ikke i Norge med dagens regelverk, fortsetter den 90 år etter at den ble bygget å inspirere arkitekter som jobber med boliger i tett by.

Where endless imagination meets limitless inspiration.

The difference is Gaggenau.

90 cm of pure potential. The full surface induction cooktop removes the rules: the possibilities appear limitless.

Every Gaggenau piece is distinctively designed, crafted from exceptional materials, offers professional performance, and has done so since 1683.

Expand your imagination: gaggenau.com

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 39

OSLO HOUSE URBAN BÆREKRAFT OG BOKVALITET

Utvalgte prosjekter STERUDKVARTALET

NSW Arkitekter

OM Oslo House ble etablert august 2016 av Jarl Fronth og Bjørnar Johnsen, med bakgrunn fra blant annet Aspelin Ramm Eiendom og boligviklingsfirmaet Infill.

Initiativtagerne har gjennom flere år utviklet og gjennomført flere prisbelønte boligprosjekter i Oslo.

Satsingsområder er utvikling og bygging av urbane boliger med høy kvalitet. Boligene skal maksimalt være i en avstand av ca. 30 minutter med tog fra Oslo S. Urban bærekraft og bokvalitet er sentrale verdier for Oslo House.

I dag består firmaet av 5 heltidsansatte, og høsten 2020 søker man etter utviklingsdirektør til å lede selskapets avdeling for regulering og utvikling av eiendommer frem til rammetillatelse.

Selskapet inngikk sommeren 2020 en samarbeidsavtale med Nordens største eiendomsfond NREP for kjøp, utvikling og gjennomføring av bærekraftige urbane boligprosjekter i Oslo regionen.

40 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

THERESES GATE 31, OSLO

Witherford Watson Mann architects

THUNE, SKØYEN

Tuvalu Arkitekter

GARDERMOVEGEN PANORAMA, JESSHEIM

A-Lab

ERLING SKJALGSSONS GATE 25

Tuvalu Arkitekter

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 41

TOPPLEILIGHET TRE GARASJEPLASSER - HEIS - PEISER - TAKTERRASSE - UTSIKT Denne leiligheten i The Park var av de første som ble solgt lenge før ferdigstillelse i desember 2019 og er på totalt 403 kvm (BRA) over to plan. Kompromissløs kvalitet, meget høy standard, og svært gjennomtenkte planløsninger med opptil tre meter takhøyde.

Italiensk designkjøkken og garderobeinnredning, komplett integrert lys- og lydanlegg, floor-to-ceiling vinduer, treningsrom/ hjemmekino samt eget spa/ velværeavdeling. Egen privat heis, takterrasse og privat lukket garasje med plass til tre biler.

KOMMER FOR SALG K Ta kontakt med

Torbjørn Ek | 975 11 760 ek@ek.no Ståle Helland | 958 64 003 sh@ek.no

ADVOKAT KK ADVOKAT OSLO

OSLO

. . . mer enn en eiendomsmegler

K K ADVOKAT K ADVOKAT K OSLO OSLO

44 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

Med boligselgerforsikring kan du senke skuldrene når din bolig er solgt.

Selge bolig?

Boligselgerforsikring beskytter deg mot krav fra kjøperen av din bolig.

I følge avhendingsloven er du ansvarlig for skjulte feil og mangler i fem år. Har du tegnet boligselgerforsikring, er det forsikringsselskapet som behandler eventuelle krav du måtte få fra kjøper. En boligselgerforsikring dekker prisavslag, erstatning og heving av kjøpet inntil boligens salgssum begrenset opp til 10 millioner kroner.

Les alt om boligselgerforsikring på våre nettsider www.soderbergpartners.no.

Jus

FORSINKELSER I NYBOLIGPROSJEKER

KJØP AV BOLIG UNDER OPPFØRING - FORSINKET FERDIGSTILLELSE SOM FØLGE AV KORONA - Når kan forbrukeren kreve dagmulkt?

Av advokatfullmektig Oda Indset og senioradvokat Henrik Botten Taubøll

I kjølvannet av koronapandemien har utfordringer med karantenebestemmelser, grensepasseringer, redusert vareproduksjon og økt leveringstid aktualisert spørsmålet om hvilke rettigheter forbrukerkjøpere har ved forsinkelser i nyboligprosjekter.

Nedenfor vil vi se på forbrukerens krav ved forsinket ferdigstillelse, og hvilke tilfeller utbyggeren har krav på tilleggsfrist.

NÅR FORELIGGER FORSINKELSE? Avtalermellom forbrukere og utbyggere (i loven benevnt entreprenører) om oppføring av ny bolig reguleres av bustadoppføringslova (buofl.).

Det fremgår av buofl. § 10 (1) at utbyggeren skal ferdigstille arbeidet til den avtalte overtakelsesdato. Dersom arbeidet ikke er ferdigstilt innen den avtalte fristen foreligger det som hovedregel en forsinkelse.

Der det ikke er avtalt ferdigstillelsestidspunkt, plikter utbyggeren å utføre arbeidet med rimelig framdrift og uten unødvendig avbrudd jf. buofl. § 10 (3). Normalt innebærer dette at alminnelige og kortvarige avbrudd i fremdriften må godtas, for eksempel ved kortvarig sykdom, eller dersom det er nødvendig å vente på levering av materialer som produseres annet sted. Hyppige (men kortvarige) avbrudd kan etter

46 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

en konkret vurdering under ett bli vurdert å fremstå mindre rimelig for forbrukerkjøper å godta. Det samme gjelder lengere stans, dvs. over flere dager eller uker. Dette innebærer at entreprenøren må sørge for å stille med et mannskap og med det utstyret som er vanlig for tilsvarende prosjekter.

KJØPER HAR SOM UTGANGSPUNKT KRAV PÅ DAGMULKT VED FORSINKET OVERTAKELSE Som hovedregel har forbrukeren krav på dagmulkt ved forsinket ferdigstillelse jf. buofl. § 18. Dagmulkt er en standardisert erstatning for forsinkelsen, og kan kreves uavhengig av om forbrukeren rent faktisk påføres et tap.

Jus

Reglene om dagmulkt kan ikke fravikes i avtalen om oppføring av ny bolig til skade for forbrukeren. Partene kan imidlertid inngå en ny avtale om utsatt overtakelsestidspunkt, med den konsekvens at kravet på dagmulkt bortfaller.

Utbyggeren har i enkelte tilfeller krav på tilleggsfrist, jf. nedenfor.

Frem til utløpet av denne tilleggsfristen har ikke forbrukeren krav på dagmulkt.

NÅR HAR UTBYGGEREN KRAV PÅ TILLEGGSFRIST? Utbyggeren har for det første krav på tilleggsfrist der forbrukeren selv krever endring eller tilleggsarbeid som forsinker arbeidet jf. buofl. § 11 (1) a. For det andre har utbyggeren krav på tilleggsfrist når forbrukeren ikke i tilstrekkelig grad medvirker til fremdriften, og dette medfører en forsinkelse av arbeidet jf. buofl. § 11 (1) b.

Et tredje grunnlag for tilleggsfrist som er særlig aktuelt som følge av covid-19, er forsinkelse som skyldes en hindring utenfor utbyggers kontroll jf. buofl. § 11 (1) c. Nedenfor ser vi nærmere på hvilke vilkår som må være innfridd for at utbyggeren kan kreve tilleggsfrist som følge av slike ekstraordinære hendelser.

Fristforlengelsen skal svare til den virkning som forholdene nevnt over har hatt på fremdriften, der det blant annet tas hensyn til nødvendig avbrudd og de fordeler eller ulemper utbygger opplever ved at utførelsen av arbeidet forskyves til en annen årstid.

NÆRMERE OM KRAV PÅ TILLEGGSFRIST PÅ GRUNN AV HINDRINGER UTENFOR UTBYGGERS KONTROLL For at utbygger skal ha krav på tilleggsfrist ved hindringer utenfor egen kontroll, må fire vilkår være oppfylt: Det må foreligge (i) en hindring som innebærer at arbeidet ikke kan utføres til avtalt tid, (ii) hindringen må ligge utenfor utbyggers kontroll, (iii) utbygger må ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden, og (iv) utbygger må ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av hindringen. Regelen er basert på det såkalte kontrollansvaret, og det sentrale er hvilke muligheter og foranstaltninger en rasjonell og forsvarlig utbygger kunne ha tatt i betraktning i forkant for å unngå følgene av den hendelsen (hindringen) som har oppstått.

Flere boligprosjekter er direkte påvirket av covid-19 ved at arbeider ikke kan gjennomføres som forutsatt i fremdriftsplanen. Eksempler på dette kan være at arbeidere blir pålagt karantene eller isolasjon, eller at materiell ikke leveres som avtalt som følge av stengte landegrenser. Normalt må slike hendelser anses for å ligge utenfor utbyggerens kontroll.

Spørsmålet om utbyggeren burde tatt dette i betraktning da avtale om oppføring av bolig ble inngått, må vurderes konkret for hver enkelt avtale. Selv om det trolig var få utbyggere som ved utarbeidelse av fremdriftsplanen i 2019 tok høyde for at flere av deres arbeidere måtte i karantene på grunn av en pandemi, ble dette raskt den nye normalen. For avtaler inngått etter pandemiens utbrudd, vil det derfor kreves at utbyggeren tar dette i betraktning ved utarbeidelse av fremdriftsplan og beregning av ferdigstillelsestidspunkt.

Det mest problematiske vil i de fleste tilfeller være om forsinkelsen skyldes en hindring utbyggeren ikke med rimelighet kan ventes å unngå eller overvinne følgene av. Dette må vurderes konkret og det er vanskelig å si noe generelt om hvor grensen for hva som kreves av utbyggeren nøyaktig går. Likevel kan man på generelt grunnlag si at det normalt kreves at utbyggeren omdisponerer ressurser eller leier inn andre arbeidere, dersom det er mulig. Dette gjelder i utgangspunktet selv om det påfører utbyggeren en merkostnad.

Videre vil utbyggeren i de fleste tilfeller heller ikke ha krav på tilleggsfrist dersom han kan engasjere en annen underentreprenør som ikke er rammet av pandemien. Det kreves imidlertid ikke at ferdigstillelse av arbeidet innen den angitte fristen er helt umulig for at utbyggeren skal ha krav på tilleggsfrist.

I enkelte tilfeller blir utbyggerens arbeid forsinket som følge av forsinkelse hos en kontraktsmedhjelper, for eksempel en underentreprenør med ansvar for elektrisitetsarbeidet. For at utbyggeren skal ha krav på tilleggsfrist i slike tilfeller må utbyggeren for det første påvise at vilkårene som nevnt over er til stede for sin egen del. For det andre må utbyggeren godtgjøre at også underentreprenøren, som har forårsaket forsinkelsen, også har vært i en situasjon som tilfredsstiller vilkårene for krav på tilleggsfrist.

UTBYGGEREN MÅ VARSLE FOR Å HA KRAVET PÅ TILLEGGSFRIST I BEHOLD En forutsetning for at utbyggeren kan kreve tilleggsfrist for forhold som har medført forsinkelse, er at han har varslet forbrukeren skriftlig om forholdet uten ugrunnet opphold etter hindringen oppsto. Dette må vurderes konkret, men i praksis innebærer dette at forbrukeren i de fleste tilfeller må varsles innen noen dager. Rettidig fremsatt varsel vil gi grunnlag for tilleggsfrist, og dagmulkt kan da ikke kunne kreves før tilleggsfristen eventuelt er oversittet.

Utbyggeren kan vanskelig fremsette krav om tilleggsfrist i oktober 2020 basert på myndighetenes avgjørelse i mars om å stenge landegrensene for å forhindre spredning av covid-19, dersom utbyggeren allerede i mars burde forstått at forholdet ville utgjøre en hindring som kunne medføre forsinkelse.

Dersom utbyggeren ikke varsler om krav på tilleggsfrist innen fristen, vil den opprinnelige overtakelsesdatoen fortsatt gjelde. Konsekvensen av dette blir at forbrukeren har krav på dagmulkt for perioden mellom det avtalte og det faktiske overtakelsestidspunktet.

HVA SKAL KJØPER GJØRE OM MAN HAR SOLGT NÅVÆRENDE BOLIG OG STÅR UTEN BOLIG FØR DEN NYE ER FERDIGSTILT? Som forbrukerkjøper bør man så langt det praktisk lar seg gjøre avtale et fast tidspunkt (eventuelt et tidspunkt innenfor en bestemt tidsperiode) for overtakelse, samt legge inn en god margin fra salg av nåværende bolig. Det er også relevant å vurdere dagmulkten i lys av behovet som vil oppstå i praksis, dersom forsinkelsen likevel skulle oppstå.

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 47

C

Av Gunnhild Bjørnsti Foto: Bjørg Hexeberg, Torill Kjørum, François Poincet Château Bastoney

CHÂTEAU BASTONEY Norsk par satser på vinproduksjon Bente og Martin Trondalen har bosatt seg i et kjent vinområde rett ovenfor Fronsac utenfor Bordeaux og lager praktfull vin.

Château Bastoney liger badet i sol denne høsten. – Vi har hatt tre måneder med varme og solskinn, forteller Bente under innhøstingen tidlig i september. Crémantdruene er vel i havn.

– I Frankrike får vi ikke lov til å vanne vinplantene. Vi må ta det man får fra naturen.

Det er jo spennende da, for hver årgang smaker alltid ulikt. Litt betenkt for druene er hun nok, det er en grense for hvor mye hete de kan klare. – Heldigvis har vi bra drenasje her, og bra jord, så 2020 sesongen går fint.

Hun og mannen Martin lager fem viner, to

48 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

musserende, en hvit, to røde. Foreløpig med tre på bestillingsutvalget i Norge. På eiendommen dyrker de Cabernet Franc og Merlot, andre druetyper kjøper de inn.

– Druene leverer vi til en «cave» som produserer vinene for oss. De er veldig profesjonelle, og vi har fått mye positiv respons på vinene.

Den musserende vant nylig en gullmedalje, det er vi stolte av. Vinstilen vår er mer diskret.

Rødvinen trenger ikke fat, druene vokser blant de to til tre hundreårige eiketrærne som også påvirker jordsmonnet.

Bente og Martin Trondalen

ET LIV PÅ EN VINGÅRD Martin er professor/doktor i konfliktløsning, og har lang fartstid i Midtøsten. Han leder en organisasjon, Compass Negotiation. Bente er tidligere lærer i økonomi, samfunnsfag og sport, også tidligere aktiv tennisspiller. De pendlet og bodde mange år ved Genève på grunn av Martins arbeid.

– Vi har vekslet mellom Norge og Frankrike siden 2008, vi bodde på den franske siden av Genève-sjøen blant vingårdene. Der ble jeg fascinert av vindruer, jeg har alltid vært glad i naturen, sanke bær og frukt. Jeg har vokst opp med det i Norge. Siden vi hadde

Château Bastoney er en vakker gård fra det 15. århundret i gul kalkstein typisk for slottene rundt Bordeaux. Den gule steinen beskytter mot varme om sommeren. – Det betyr at det er deilig og kjølig inne når solen steker ute, sier Bente.

stor hage i Frankrike, begynte jeg å plante druer. Første vinplante var i en krukke, men etter 3 år innså jeg at den ikke vokste. Så plantet jeg den i jorda og fra beskjedne 3 klaser fikk vi 70 klaser! Hva hadde skjedd der i jorden? Jeg begynte å utforske.

temperatur, vindstyrke, nedbør, soltimer, ja alt av klima som må passe inn for å dyrke vin. De romerske herrer forstod dette tidlig, de kom til Bordeaux for over 2000 år siden, så potensialet og ga «bordelaise-folket» rettigheter til å dyrke vin.

Terroir er et uttrykk som franskmenn og vinbønder generelt er opptatt av. Mange tenker at det kun betyr jordsmonn men det er langt mer enn det.

Bente forstod hun hadde godt terroir i hagen, og gikk inn for å dyrke druer mens mannen fartet verden rundt på internasjonale jobboppdrag. En dag ble Martin utsatt for et attentat i Bagdad, kom på sykehus, situasjonen var alvorlig. Da han innså at han

– Terroir på fransk står for jord, men også

Et gammelt kapell ligger midt i vingården.

– Château Bastoney er et gammelt sted og har noe spesielt ved seg. Vi gleder oss til å vise det frem til andre.

Stallen på over 100 m2, også kalt Katedralen, er stedet hvor paret har vinsmaking. – Veggen i det rommet er veldig spesiell, der ser man historien til vinen, påpeker Bente.

ville overleve, var det første han sa da han åpnet øynene: «Det er på tide å kjøpe en vingård.»

–Vi hadde alltid hatt en drøm om at Martin skulle ut av krigssonene, finne et sted som kunne hjelpe til med visjonen. Et sted hvor folk kunne komme ut av konflikter, samtale om løsninger til fred, og nyte vår vin fra en jord bevart for neste generasjon. Et internasjonalt sted, en oase!

For en dramatikk, og for en flott ide! Paret

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 49

MUSSERENDE 10835401 Bastoney Crémant de Bordeaux, Bordeaux, Frankrike kr 179,90 (BU) Bente og Martin Trondalens flotte musserende vin, laget på en spennende druemiks av Cabernet Franc, Merlot, Muscadelle, Sémillon og Ugni Blanc. Duft og smak er fruktig frisk og aromatisk med preg av eple og sitrus.

Vinen har fylde, god balanse og sitter lenge med frisk, behagelig lang ettersmak. Fine små bobler. Passer perfekt som aperitiff når du har gode venner på besøk, og som festdrikk til småretter og fiskeretter. Mye vin for pengene.

50 Boligmagasinet Nr. 3 | 2020

HVIT 10835501 Chapelle Blanche de Bastoney 2018, Bordeaux, Frankrike kr 159,90 (BU) En flott hvitvin midt i dagens trendbilde med tørr stil og mye smak, og akkurat passe alkoholnivå på 12%. Det gir en lekker smaksprofil og passer hver gang man har lyst på et glass hvitvin, alene eller til salater, fisk og sjømat.

Druen er Sauvignon Blanc som gir en ren og aromatisk duft med preg av stikkelsbær og nyslått gress. Smaken har god fruktkons entrasjon med preg av sunn moden frukt.

RØD 11257001 Ch. Bastoney 2016, Bordeaux Supérieur, Frankrike kr 200 (BU) Her er en vellykket rødvin laget på Merlotdruene som gir en delikat duft og smak av modne røde bær, urter, lakris og lær.

En fast, fruktig vinstil mange liker. Passer perfekt nå på høsten til mange typer kjøttretter av lam, vilt og oksekjøtt.

" – Jeg håper at alt arbeidet vi legger inn skal resultere i god vin som så mange som mulig kan få muligheten til å nyte! " Bente og Martin Trondalen begynte å lete etter sitt drømmested i 2012 da Martin var frisk nok til å dra rundt. Ved Genève var eiendommene for dyre.

– Vi hadde vanlig norsk lommebok så hvor kunne vi dra? Som nordmenn ville vi gjerne ha nærhet til fjell og sjø. Så hva med Bordeaux som ligger ved havet og Pyreneene ikke langt unna? Vi dro dit, eiendommene kostet mye der også, men vi fortalte en kvinnelig eiendomsmegler, Muriel Dumont, om drømmene våre. «Jeg tror jeg har funnet stedet for dere», sa hun én dag. Hun var niese til en dame som eide to vingårder, skulle pensjonere seg og ville selge.

Bente og Martin kom til Château Bastoney for første gang og så et bygg fra 1500 tallet, bygningsmassen var nesten bare vegger.

Vinen var riktignok intakt, eierne hadde holdt vinrankene ved like. – Dette skal vi prøve å få til, tenkte vi. Prisen var overkommelig.

Beliggenheten ved Dordogne hadde masse skog, men vi så muligheten til å kutte trær og forvandle om til utsikt over elven. Året var 2014. Bente og Martin brettet opp armene, og renoverte etter beste evne. Hun som idrettsutøver gir seg ikke lett, ei heller en professor i konflikthåndtering. Martin er også utdannet ingeniør og veldig praktisk anlagt. Han kan reparere maskinparken, så intet problem om en innhøstingsmaskin fusket.

– Barna våre trodde likevel vi var nokså gale, min søster også, da de så stedet i starten.

Men slik tenker de ikke lenger. Det har blitt så vakkert her. Vi har også pusset opp et lite hus, «Dependance» kalles det på fransk og betyr portnerbolig. Så vi har god plass til vinsmaking og litt overnatting. Og neste prosjekt er svømmebasseng.

Det tok tid med papirarbeidene før de kunne starte egen vinproduksjon. Det å kjøpe en fransk vingård med litt arveopplegg å forholde seg til, tok to år.

– I 2016 var vi de formelle eiere av Château Bastoney og vi hadde allerede mye oppussing bak oss. Så vi var klare! Det positive med Frankrike er at de tar sosialt ansvar helt på alvor. Papirarbeidet betydde også at alle ansatte skal være sikret gode betingelser.

Så når dere kjøper franske viner så kan dere være sikre på at ansatte får pensjon, sykehus og alle rettigheter.

Flere planer er på gang. Paret er i gang med å lage Clairet, en vintype fra 1300 tallet, som er klar til salg fra 1. januar 2021. – Den har dyp rosétone, en utrolig farge. Som julebrus!

Smaken minner om en rosévin med mer fylde. Vi produserer den ved at drueskallet presses litt lenger enn til rosévin. Den får fin modning og står ideelt til salater, spicy mat og kylling. Så anvendelig.

Gården lager også en musserende rosé brut, men den er foreløpig ikke i Norge. Her er rosévinstrenden økende, så man kunne tro at den blir lansert på sikt.

– Det som er interessant å vite er at Château Bastoney er HVE sertifisert og merket Terra Vitis. Det betyr strenge krav i forbindelse med produksjon, vi driver så miljøvennlig som mulig med mennesker, utslipp og naturen. Vi bruker ikke ugressmidler, arbeider mye med jorden, reduserer sulfatering til et minimum og er i praksis økologiske.

Bente har gått mye på kurs og lært ufattelig mye om naturlig jordbruk. Hun er urolig for overgang til BIO slik det defineres, da det i regntider som denne våren ville betydd hyppige sprøytinger med kobber. Hva som

er det beste, er vanskelig å vite. – Jeg har møtt folk fra Landbruksskolen i Ås, de var enige i at slik vi driver er meget fornuftig.

Bente og Martin stortrives på vingården, men har lovet barna å ikke jobbe så hardt som de har gjort til nå. – Vi har våre røtter i Norge selv om vi har pendlet og bodd mange år i utlandet. Jeg skal til Oslo senere i år, og blir nok noen måneder. Jeg må jo presentere vinene mine, gleder meg til det, avslutter Bente Trondalen med et stort smil.

Château Bastoney ligger kun 20 min til Bordeaux sentrum, 30 minutter til flyplassen, nær byen Libourne, strategisk plassert i vinområdet kun 12 min fra St. Emillion, og 10 minutter til Pomerol.

HVA ER HVE? Haute Valeur Environnementale på fransk, og High Enviromental Value (HEV) på engelsk, er en betegnelse for miljøsertifisering.

Sertifiseringen er frivillig for alle som ønsker å fremme miljøvennlig produksjon av sin gårdsdrift. Sertifiseringen dekker alt arbeidet fra vinmark til kjeller og ferdig vin.

HVE/HEV står for: - bevaring av biodiversitet - strategisk beskyttelse av plantene - administrert gjødselbruk - bevisst bruk av vannressurser Sertifiseringen gir en garanti om at gårdsdriften er miljøvennlig og respektfull i forhold til luft, vann, jord og biodiversitet.

Fra 2002 har antall gårder som har valgt å sertifisere seg økt jevnt og trutt. I Frankrike er rundt 800 gårder nå HVE/HEV sertifisert HVE-logoen viser forbrukeren hvilke produsenter som er medlemmer.

Boligmagasinet Nr. 3 | 2020 51

«DBX do es all the things you’d want a luxur y SUV to do, with added A ston Mar tin magic.»

«The DBX brings something new to the luxur y per formance SUV t able: namely, a genuinely fun driving experience.»

«Full of charac ter and more engaging to drive than we ever dared dream.»

– What C ar

– Car Maga zine

– Auto E xpre ss

«Just the right spot and wor thy of the badge.»

«The DBX is a proper A ston Mar tin that happens to be an SUV.»

– Auto car

– Road And Track

Nå kan du endelig se Aston Martin DBX hos oss!

Velkommen til vårt Aston Martin showroom, eller ta kontakt for avtale om eksklusiv visning.

AS Insignia | Konows gate 67B, 0196 Oslo | +47 23 23 33 00 | www.insignia.no Forbruk blandet kjøring: 14.32l/100km. CO2-utslipp: 269g/km.

Illustrasjonsbilde