Varsler «wake up-call» om bærekraft Når juryleder Anita Krohn Traaseth deler ut Tenk stort-prisen i desember, skal hun kåre Sandefjords mest bærekraftige bedrift. Hennes egen fremste vri på å forstå bærekraft er å lære barna verdien av et ærlig stykke arbeid. TEKST I HENRIK SANDVIK
– Når du kommer fra Sandefjord, er ikke sommerferien bare til for å slappe av på holmer og skjær, ler Anita Krohn Traaseth. 48-åringen har som hun ofte gjør reist fra Frogner-leiligheten til «hytta» i barndomsbyen. Hun er innom Gründeriet denne fredagen, mellom jobboppdrag og familieplikter. – Min mellomste, Hannah, har de siste to somrene jobbet i oppvasken på Pir4. I sommerferien, da skal det jobbes, sier jeg til henne. Det handler om å få respekt for alle arbeidsoppgaver, kjenne på gleden av den første lønnsutbetalingen og lære seg god arbeidsmoral så tidlig som mulig, sier hun. Krohn Traaseth har selv bred erfaring på området. – Jeg begynte å jobbe veldig tidlig. Jeg solgte pizzaer på Kong Sverres, vasket selskapslokalene til Edgar Ludl, hengte opp jakker på Zellerins og serverte øl på Sir James, sier hun, og fortsetter: – Men en av mine aller første jobber, den var i kommunen. Vi hadde danseundervisning for ungdommer på Brydeslottet. Jeg husker at det å få jobbe med det jeg likte så godt, som ga stor mening og i tillegg få godt betalt, det var jo en glede. I dag er Krohn Traaseth en anerkjent næringslivsleder, ikke minst som adm. direktør i Innovasjon Norge inntil for halvannet år siden. Nå jobber hun med innovasjon for EU. – I 2021 kommer Horisont Europa, verdens største forskningsog innovasjonsprogram, og jeg er med på å utvikle innovasjonssatsningen. EU går foran nå, spesielt på bærekraft. EUs Green Deal er Europas nye vekststrategi, og det kommer til å sette premisser for alt av norsk næringsliv, sier Krohn Traaseth. Green Deal er navnet på Europakommisjonens strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Hennes formelle rolle er som styremedlem i European Innovation Council. – Hvis du er norsk bedriftsleder og ikke er opptatt av dette, lover jeg at du kommer til å få deg en «wake up-call». Bærekraft har gått fra å være et buzz-ord alle slang om seg til å bli integrert i de fleste bedrifter med respekt for seg selv, sier Krohn Traaseth. Det må imidlertid gjøres riktig. – Bærekraft inneholder tre dimensjoner – blå, rød og grønn. Alle fargene må være med, sier hun, og forklarer: – Blått er økonomi. Mange tenker kun på miljøet når de hører bærekraft, men man må tjene penger, ellers går det ikke rundt. Rødt er det sosiale aspektet, altså integrering, mangfold og hvordan vi behandler hverandre i jobbsammenheng. Grønt handler selvfølgelig om klimaet. 52 I SANDEFJORD NÆRINGSFORENING
Når Sandefjord Næringsforening deler ut Tenk stort-prisen 11. desember - hvis Korona-situasjonen gjør det mulig å gjennomføre planene skal juryleder Krohn Traaseth kåre Sandefjords mest bærekraftige bedrift. Med seg i juryen har hun NHOs regions sjef Kristin Saga og kommunikasjonseksperten Kjell Terje Ringdal. Krohn Traaseth har jobbet mye med unge gründere de siste ti årene, og mener det er store generasjonsforskjeller når det kommer til forståelsen av bærekraft. – Unge gründere har skjønt det; de trenger sjelden å bli forklart hva bærekraft er. De setter ikke seg selv først og har ikke mål om å gjøre en kule på børsen, sier hun, og fortsetter: – Min opplevelse er at de er drevet av formål. De har innsett at hvis de skal lykkes med sine oppstartsidéer, må det handle om mer enn bare å tjene penger. Produktet eller tjenesten de leverer må løse en reell oppgave for andre eller bidra positivt for samfunnet, sier hun, og fortsetter: – Den eldre generasjonen er ikke alltid like bevisste. De må ofte forklares hvorfor bærekraftfokuset er så viktig, og mange synes mye er godt nok. Hun bruker en metafor for å forklare bærekraft. – Den går sånn; man skal levere «gården sin» til neste generasjon i bedre stand enn da man overtok den. I overført betydning er det ingen tvil om at Norge er i bedre forfatning nå enn før. Men vi vet allerede nå at det som har gitt oss svimlende vekst de siste 45 årene, ikke er varig. Da har vi et ansvar for å gjøre noe med det. Krohn Traaseth har selv gjort flere nye grep. Hun har blant annet startet Norges første mentor-podcast – «Godt nok for de svina» – der hun har samtaler med et ledertalent fra Posten for å forberede henne på et fremtidig topplederansvar. I dag gleder hun seg stort over de fleksible arbeidsdagene, og å få være oftere i hjembyen. – Vi sandefjordinger er proppfulle av utferdstrang. Derfor faller det naturlig å reise ut, hente inntrykk, ta dem med hjem og lage våre egne versjoner av det vi har lært på veien. For å tenke stort, må du ut av din egen boble av og til, sier hun. For henne falt brikkene på plass da hun så «Slik ser kø ut i Sandefjord»-kampanjen på Oslo-bussene høsten 2018. – Det hadde enorm effekt på meg. Like stor effekt som bleie reklamene på TV i sin tid, hvor man ble indoktrinert med
