Gira på integrering

Camilla Bilstad Johannessen lærer opp innvandrerkvinner i norsk språk og arbeidskultur. Her på Cafe Vintage.

På fem år har mer enn 50 innvandrerkvinner vært på jobbtrening på Café Vintage. 44 av dem har gått videre ut i arbeidslivet. – Jeg skulle egentlig drive med norskopplæring, men så har det ballet på seg, sier den sosiale entreprenøren Camilla Bilstad Johannessen.

TEKST I HENRIK SANDVIK ALLE FOTO I JAKOB STORM LETH

Café Vintage er en godt gjemt perle i Kongens gate. Fra kjøkkenet dufter det av eksotiske lunsj- og middagsretter. Ved bordene går praten på mange språk. Et og annet voksent mannfolk nipper til kaffekoppen, men det er hovedsakelig kvinner med flerkulturell bakgrunn i lokalet. – Her trener vi opp innvandrerkvinner. De kommer fra veldig mange forskjellige land, det henger sammen med hvor det har vært konflikter rundt om i verden. Mange er fra Somalia, Eritrea, Syria, Afghanistan, Palestina og Midtøsten generelt, sier Camilla Bilstad Johannessen.

Hun smiler bredt når det tikker inn en melding på telefonen. – Nå er jeg gira. En av jentene har klart å skaffe barnevakt, så nå kan hun jobbe på lørdag likevel, sier Camilla. – Veldig mange innvandrerkvinner er stuck hjemme. De passer hus og barn, mens mennene jobber. Det er utrolig gøy med dem som finner en indre motor og kommer seg ut. Denne jenta får arbeidsopplæring her hos oss og skal nå begynne å jobbe som renholder i en lokal bedrift, fortsetter hun. Siden starten i oktober 2015 har Camilla hatt mer enn 50 innvandrerkvinner innom. 44 av dem har fått jobb - enten i kafeen eller på oppdrag som renholder eller kantineansatt ute hos en lokal bedrift. – All statistikk viser at kvinner fra andre kulturer kommer dårlig ut i det norske arbeidsmarkedet, og det er viktig å ta tak i dette. Det er lønnsomt for samfunnet at folk går på jobb, men først og fremst er det viktig for enkeltmenneskene og familiene. Hvordan det går med mamma, får for eksempel ofte veldig stor påvirkning på hvordan det går med barna, sier hun.

Camilla har med årene blitt en velkjent sosial entreprenør, og har fått mye oppmerksomhet for innsatsen. Det var imidlertid ikke planen å etablere et jobbtrening- og integreringsinitiativ. – Min mann Carlos er fra Latin-Amerika, og da vi kom til Norge sammen opplevde vi at norskundervisningen fungerte veldig dårlig. Vi så mange ressurssterke mennesker som ikke greide å lære seg noen ting, og jeg forsto ikke hvorfor det måtte være sånn. Derfor var ideen min å drive med norskopplæring, og

Camilla Bilstad Johannessen har hatt mer enn 50 innvandrerkvinner innom Cafe Vintage opp gjennom årene. Her sammen med noen av dem.

kafeen skulle være et annerledes klasserom. Siden har det bare ballet på seg, sier hun.

Mens innvandrerkvinnene går på kurs og trener på å jobbe, holder kafeen seg akkurat i live. – Det er ganske vanskelig å leve av mat og vasking, men det humper og går. Vi har en del stamkunder, leverer lunsj til bedrifter og stadig flere får øynene opp for take away-middagene våre. Jeg har vært veldig heldig med menneskene som jobber for meg. De får ting gjort, og på merksnodig vis klarer vi oss, ler Camilla.

Selv holder hun i kontakten med kvinnene. Hun er også tett på virkemiddelapparatet og det offentlige. – Jeg kan vel innrømme at tidligere personlighetstester har vist at jeg ikke er redd for å utfordre det etablerte, sier hun, og fortsetter: – Definisjonen på idioti er å gjøre det samme gang på gang og forvente et annet resultat. I stedet for å beholde dyre systemer som funger dårlig, mener jeg at man bør spole tilbake, definere hva som er best for folk og samfunnet og lage ordninger basert på det.

Innsatsen har blitt lagt merke til. Tidligere i høst ble Café Vintage nominert til Mangfoldsprisen. 318 små virksomheter fra hele Norge var med, og den sosiale entreprenøren fra Sandefjord vant sølv i den nasjonale kåringen. – Dette handler om å hedre virksomheter som har forstått verdien av etnisk mangfold på arbeidsplassen. Jeg synes det er en viktig pris, så det var utrolig gøy å bli løftet fram. Det man vil ha mer av, bør man berømme. Men jeg aner ikke hvem som har nominert oss - det må jeg finne ut av!