Gulrot og pisk for bankkundene

Banksjef Hans Jørgen Ormar i Handelsbanken mener lokale bedrifter har et sunt og godt forhold til bærekraft. Foto: Henrik Sandvik

Bankene i Sandefjord blir stadig grønnere. Både DNB, Handelsbanken og Andebu Sparebank forventer strengere krav fra myndighetene, og anbefaler bedriftskundene å løfte bærekraft inn i strategidokumentene.

TEKST I HENRIK SANDVIK

Bærekraft er på alles lepper – også på lederkontorene i de største bankene i Sandefjord. Andebu Sparebank har besluttet å gå foran som et godt eksempel. – Vårt hovedkontor i Andebu ble Miljøfyrtårn-sertifisert i september og avdelingen i Sandefjord sentrum fulgte etter i oktober. I disse Korona-tider har vi hatt mulighet til å bruke tid på en del andre arbeidsoppgaver, og bærekraft er nettopp et slikt område, sier banksjef Børre Grovan. – En bank har relativt lite fotavtrykk, men det er alltid smart å ta en god husopprydding før man begynner å sette krav til kundene, fortsetter han.

Dette handler i stor grad om struktur og orden, ifølge Grovan: – Jeg sier gjerne til ansatte og kunder at «det du ikke kan dokumentere, det har du ikke gjort».

Andebu Sparebank er en del av Eika-alliansen, som nylig ble kåret til Norges mest bærekraftige finansaktør i en undersøkelse blant mer enn 6.000 forbrukere. Vurderingen var delt i tre dimensjoner, og det er særlig på økonomisk bærekraft Eikabankene scorer høyt. – Banker som ikke oppfattes som gode på bærekraft, vil være mindre attraktive for kundene. Og det er ingen grunn til å tro at dette blir mindre viktig fremover, sier banksjefen.

I bærekraftstrategien til Andebu Sparebank heter det at man skal ha både incentiver og krav til kundene. – Etter hvert vil vi innføre gunstige grønne lån til dem som velger miljøvennlige løsninger, og i motsatt ende vil det nok bli stadig vanskeligere å få finansiert prosjekter dersom man er en «klimaversting». Kravene blir stadig tøffere, og dette er noe vi ser i hele finansbransjen, sier Grovan.

Dette handler ikke bare om å ta samfunnsansvar. Det påvirker også risikoen som tas i forbindelse med utlån og nye prosjekter.

Regionsansvarlig Trond Sjønøst i DNB spår at det blir viktigere og viktigere for bedrifter å ha bærekraftsaspekter «på stell». Foto: Henrik Sandvik Banksjef Børre Grovan og medarbeiderne i Andebu Sparebank har brukt deler av Korona-perioden til å trappe opp virksomhetens fokus på bærekraft. Foto: Andebu Sparebank

– Å vurdere og prise risiko når man låner ut penger, er en sentral del av bankhåndverket. Klimarisiko er et relativt nytt begrep, men blir stadig viktigere. Klimarisiko innebærer å vurdere prosjektets fremtid i et lavutslippssamfunn med endrede klimaforhold, forklarer Grovan.

Han titter ut av kontorvinduet, mot Andebus høstfargede jorder og skoger. – Og tro meg, klimautfordringene vil komme til Vestfold også.

På bryggekanten i Sandefjord sitter Hans Jørgen Ormar i Handelsbanken med mange av de samme refleksjonene. – I hovedsak er det to ting en bank driver med; finansiering og forvaltning, begynner banksjefen.

Han forteller at Handelsbanken har valgt ut et knippe satsingsområder når det gjelder bærekraft. Arbeid med såkalt grønne lån er for eksempel underveis, men man har foreløpig ikke noe endelig konsept klart for massemarkedet og det er innenfor kapitalplassering de har kommet lengst. – Totalt for hele konsernet investerer vi cirka 600 milliarder kroner for kundene våre, og de siste årene har bærekraft seilt opp som et nytt og viktig område. Det er et tema i alle rådgivningssamtaler og mange andre møter. Vi spør kundene hvor viktig bærekraft er for dem og hvor tungt de ønsker å vekte dette i sine investeringer. Som forvalter har vi mulighet til å velge hvor kapitalen skal plasseres og – ikke minst – hvor den ikke skal plasseres.

Fokus på finansiell bærekraft vil øke fremover, spår Ormar. – I forbindelse med finansiering av næringsprosjekter, handler det om at bedriftskundene må kunne dokumentere hvordan de jobber med bærekraft. De fleste i Sandefjord har et sunt og godt forhold til dette, jeg kjenner i alle fall ikke til en eneste miljøversting blant våre kunder. Og vi vil trolig se stadig strengere krav fra myndighetene rundt dette, fortsetter han.

For Handelsbanken-avdelingen i Sandefjord ligger fokus på å støtte opp om det lokale næringslivet. – Det er god bærekraft i seg selv å være lokal og bidra til å holde hjulene i gang. At næringslivet i kommunen vår består av stabile, sunne og langsiktige aktører, som ikke belaster staten i særlig grad, er viktig i et bærekraftsperspektiv. Det er disse bedriftene vi ønsker å finansiere, avslutter Ormar.

Norges største bank ser også at utviklingen går i en stadig mer bærekraftig retning. – Bærekraft kommer mer og mer, sier Trond Sjønøst, som i august tiltrådte som regionsansvarlig for bedriftsmarkedet i DNB i Vestfold.

Bankene har et betydelig ansvar for å påse at visse krav og kvaliteter blir etterlevd, mener han. – Nøkkelordet er ESG – som står for Environmental Social Governance, sier Sjønøst, og fortsetter: – Vi skal blant annet se til at kundene våre ikke er involvert i aktiviteter som hvitvasking, terrorvirksomhet og miljøkriminalitet. Vi ser også et økt fokus på bærekraft i forbindelse med grønne lån med lavere renter, samt i forbindelse med kredittvurdering av kunder. Her tror vi at aktørene vil bli stadig mer utfordret av myndighetene.

Generelt går man gjennom virksomheten og prosjektene på en langt grundigere måte enn før. – For oss er dette relevant blant annet når vi vurderer byggelån og finansierer nye prosjekter. Det er viktig i anbudsprosesser; i mange sammenhenger kommer man ikke engang til forhandlingsbordet hvis man ikke har bærekraft på agendaen. Det er deal eller no deal, avslutter han.