PERMA Magasin 1-2023

Ditte er håndverker, kunstner og skribent. Hun får ofte inspirasjon av å observere det som ikke blir sagt og gjort, og er opptatt av helhetlig helse.

Jeg lytter

Stemmene stryker lett på de verkende skuldrene. Livet tok bolig der for noen år siden - som et tyngende og omfangsrikt fjell.

I for lang tid tok jeg på meg et rustningsskjold, en armert beskyttelse for ikke å bli knust; – Spilte en episk forfalsket rolle, som for å tilbakekalle og bestride sannheten.

– Manipulerte andre til å se meg som en normal aktiv deltaker av livet, slik fasiten så smertelig blir fastsatt av andre. – Traumeløs, uten minner fra en annen tid.

Jeg lot viljen seire over kroppen og skilte tanke fra fysisk legeme; – Tok avstand og lot kroppen nytteløst stå å hyle. – Kropp og tankeliv gikk i utakt for å døyve lidelsen, med en objektiv og ikke-eksisterende holdning. – En vrengt og kontrær fantomsmerte.

Er det rart at kroppen må ta pause for å vente på sjelen? En nødvendig ventetid for sjelen. En sørgetid. Et avtalt åremål fri fra nød og elendighet.

Stemmene når meg gjennom støyens slør og inn i stillhetens enmannslugar. I livets små pustehull formidler de verden og hjertet på en forsiktig, nesten uhørlig måte; – Beskjedne og ordløse grunnstemmer uten krav om oppmerksomhet eller oppstandelse. – Det viskes, mumles og suser, og gjør meg mer levende, sårbar og mer til stede i eget liv.

Stemmene kjærtegner sjelen. Berøringen er som tennplugger som gnistrer i livet.

Sinnet renses, blir regnbuefarget og skimrende, som innsiden av blåskjell i vannet.

Jeg lytter.

I for lang tid har Livet elsket buen fra nakken til skuldrene. Jeg innser at det nå er på tide å la berget få stå et annet sted. Da kan jeg i alle fall skryte av at jeg har flyttet fjell.

Ditte Dalvang

vår visjon vårt oppdrag

NÅR TILBAKEMELDINGENE TELLER

I Sofies drivhus er det liv i jorda. Sopp, luft og levende liv. I denne utgaven av Perma får vi bli med inn i hennes uoppvarmede drivhus, hvor hun modner tomater i frostfri jord selv om det er kuldegrader utenfor. Praksisen har hun eksperimentert seg fram til gjennom å prøve ut forskjellige metoder for å nære livet i jorda. Hun observerte hva som skjedde og gjorde seg erfaringer, for så å tilpasse praksisen i takt med resultatene hun fikk. Med det kan hun være på vei til å høste tomater året rundt i Stavanger, og er ikke det et spennende eksperiment så vet ikke jeg.

Det er også et godt eksempel på bruk av permakulturprinsippet om å bruke selvregulering og godta tilbakemeldinger. Vi oppmuntres til å opptre varsomt og være åpne for å akseptere tilbakemeldingene vi får på det vi gjør. Dermed må vi observere for å få med oss hva som skjer. Kanskje ble konsekvensene annerledes enn vi først trodde? Det kan til og med gå bedre enn vi ante! Og gjør det ikke det er det nødvendig å justere kurs, så vi er i prosess.

Det kan ta tid før vi får tilbakemeldinger og resultater kommer tydelig til syne. Derfor er det også viktig at vi minimerer aktiviteter som kan forhindre naturens systemer i å fungere godt. «Fedrenes synder besøker deres barn i syv generasjoner», lyder et ordtak.

Særlig lystig er det ikke formulert, men innholdet gir oss en tydelig påminnelse om at det vi gjør får konsekvenser fram i tid. Det er ikke sikkert vi vet nok til å ta de beste beslutningene. I så fall kan det hende noen andre enn oss må betale prisen for det vi bestemmer oss for. Her står vi i en rekke av mennesker som har levd før oss og kommer etter oss. Ved å sette pris på innsatsen fra tidligere generasjoner og være oppmerksom på at vi låner jorden av våre etterkommere, blir vi en del av et kontinuum som skal kunne fortsette å høste av vårt arbeid. Derfor vil vi forbedre jorda med næring, sopp, luft og liv.

Å være åpen for tilbakemeldinger er like aktuelt mellom mennesker som i hagen. Oppstår en misforståelse med en venn, kan vi stille spørsmål som ville være naturlige hvis en grønnsak ikke overlever sesongen i kjøkkenhagen:

Hva er situasjonen?

Hvordan har jeg bidratt til dette?

Hva må til for å skape positiv endring?

Hvordan kan jeg forhindre slik misforståelse i fremtiden?

Tilbakemeldingsprinsippet er ment å løfte og oppmuntre oss til å komme videre og ta grep for å forbedre situasjonen. Slik naturen gjør når den regulerer seg selv og tilpasser seg endringer.

Det er en del av det å vokse både som gartner og venn.

God lesning!

Elin Enger, redaktør

Er du åpen for #tilbakemelding?

ORGANISASJONSKOORDINATORENS HJØRNE

Denne utgaven av Perma har prinsippet om tilbakemelding og selvregulering som overordnet tema. Å motta tilbakemelding er en sentral del av hvordan økosystem fungerer. Både i biologisk forstand og når det gjelder menneskelig sosial funksjon, er vår eksistens avhengig av tilpasning. Vi må regulere handlinger i respons til det som skjer. Både i det indre til det ytre, og i små til store forhold ser vi at det vi gjør får konsekvenser. På det globale plan blir dette nå synlig for stadig flere.

Da kan det være nyttig å stille seg spørsmål som er en naturlig del av en permakulturell prosess:

Hva er effekten av det jeg gjør? Er jeg åpen for tilbakemelding?

Hva er det som fungerer eller ei? Hva kan jeg sette mer pris på?

I Norsk permakulturforening får vi hele tiden erfaringer både internt når det gjelder å drive organisasjonen, og eksternt i dialog med medlemmer og andre samarbeidspartnere. De siste årene har vi opplevd stor og gledelig vekst i foreningens aktivitet og medlemsmasse. Innsatsen fra medlemssekretær, redaktør og foreningens styre og arbeidsgrupper fører til en økt aktivitet.

En tydelig tilbakemelding for foreningen er at vårt initiativ for tre år siden til å ansette en informasjonssekretær, har gitt veldig gode resultater. Det har ført til mer effektiv drift, større involvering av medlemmene og mer effektive systemer. Det er med stor takk vi ønsker Jen McConachie lykke til videre, når hun nå velger å gå over i en annen jobb. For å føre sekretærarbeidet videre har vi ansatt to nye informasjonssekretærer i deltidsstillinger, for en nyttegjøre oss deres kombinasjon av erfaringer.

En annen effekt av økt foreningsaktivitet, er at styrearbeidet krever mer kontinuerlig oppfølging. Dette krever mer av styret, og oppmerksomhet på ‘omsorg for mennesker’ og ‘rettferdig fordeling’ blir ekstra aktuelt.

Vi ser behovet for å bli mindre personavhengige, og å jobbe mer aktivt sammen for å få mer energi og glede. Dette gjør vi blant annet gjennom å ha definerte arbeidsgrupper, og å fordele ansvar mellom flere styreroller. Vi er i prosess hvor vi vokser, erfarer, får tilbakemeldinger og justerer.

Helene Bøhler, organisasjonskoordinator.

De etiske prinsippene omsorg for jordkloden I permakultur tar vi utgangspunkt i de etiske prinsippene omsorg for jordkloden, omsorg for mennesker og rettferdig fordeling. I tillegg baserer vi oss på designprinsipper som kan brukes på «alt», fra planlegging av kjøkkenhager til byplanlegging eller drift av en organisasjone. Målet er å skape lokale, stabile og produktive systemer som gir oss det vi trenger, i balanse med naturen. I dette nummeret ser vi nærmere på prinsippet om å bruke selvregulering og akseptere tilbakemeldinger. Det gir oss en åpen holdning hvor vi er oppmerksomme på konsekvenser og er villige til å justere kurs.

Perma er et papirmagasin om regenerative løsninger, som gis ut av Norsk permakulturforening. Papirutgaven kommer ut to ganger i året, med et opplag på 1200 eksemplarer. Alle medlemmer i Norsk permakulturforening får magasinet som en del av sitt medlemskap.

Bli medlem!

Vil du bli medlem, meld deg inn direkte via vår hjemmeside permakultur.no eller send epost til post@permakultur.no.

Annonsering

Vil du annonsere ta kontakt med vår annonseselger

Roger Bjerkvold på tlf. 951 48 981 eller e-post annonser@permakultur.no.

Ris, ros eller spørsmål?

Kontakt redaksjonen:

Elin Enger, redaktør

Kontakt: tlf. 923 00 449, elinenger@permakultur.no

Ansvarlig redaktør: Organisasjonskoordinator Helene Bøhler

Vil du bidra?

Vi hører gjerne fra skribenter, illustratører og fotografer. Send en epost til redaksjonen@permakultur.no om hvordan du kunne tenke deg å bidra.

Norsk permakulturforening

Maridalsveien 120, 0461 Oslo permakultur.no

Følg oss på sosiale medier!

Instagram: norsk_permakulturforening

Facebook og Youtube: Norsk Permakulturforening

Trykk og design: BK Grafisk

Forsidefoto: Andreas Dønåsen

Foto: Andreas Dønåsen

#aktiv i det grønne skiftet

KREVER HANDLING: Verden beveger seg mot kollaps, vi er alle nødt til å handle lokalt, mener Celine Faudot. Derfor utnytter hun de lokale ressursene naturen rundt henne byr på, for eksempel ved å høste pærer og henter tang i fjæra. Foto: Andreas Donasen

CELINE SA OPP JOBBEN FOR Å DYRKE

Sivilingeniør Celine Faudot sa opp jobben for å delta aktivt i det grønne skiftet.

Det begynte med at franske Celine Faudot ble lei utvalget av råvarer i norske butikker. Hun savnet grønnsaker av høy kvalitet. Etter en periode med nettsøk ble hun inspirert av å lese om permakulturmetoder, hvor man strever mindre og jobber mer med naturen. Dette resulterte i en liten kjøkkenhage på fem kvadratmeter i Trondheim. Men dyrkeplassen ble fort for liten, og derfor flyttet familien ut av byen til en større hage på Fosen i 2015. Fem år senere var de selvforsynte med grønnsaker, og Celine bestemte seg for å si opp en hektisk og konkurransepreget jobb innen akademia, for å leve et liv i tråd med permakultur.

TEKST OG FOTO: ANDREAS DØNÅSEN

FLEKSIBELT: Selv om det er travle perioder i hagen så er det fortsatt ikke krise hvis man må la spaden ligge en dag eller to. Celine verdsetter fleksibiliteten hagearbeidet gir henne.

Foto: Andreas Donasen

Ville mer enn å bekymre seg

En tidlig høstdag svinger jeg av ved ferjeleiet mot Stadsbygd for å treffe Celine. Solstrålene trenger gjennom disen og varmer fortsatt i nakken min, selv om sommeren har passert Trøndelag og trærne har fått et lett strøk med oransje. Med elektrisk motor sklir fergen lydløst over vannet, og måkeungene på vannskorpa merker så vidt at vi kommer nærmere.

Jeg kjører av hovedvegen ved et skilt hvor det står Helleristninger, og i veikanten står Celine og venter på meg. Hun har nylig flyttet videre til en større tomt og er i gang med husoppussing. Men det var her vi møtes, at dyrkeeventyret hennes virkelig skjøt fart.

- Jeg ville ikke være en av dem som bekymrer seg for klima, men bare snakker om det. Jeg ville gjør noe, forteller Celine. Hun unnskylder seg for vill vekst mens hun viser meg rundt i hagen: - Jeg har ikke vært her på lenge, så det ser ganske… permakulturaktig ut, forklarer hun lattermildt.

- Men det er sånn det skal være når vi lar jorda være dekket for å ta vare på jordlivet, og ikke luker i en evig jakt på såkalt ugress, fortsetter hun. I denne hagen har de tre sønnene hennes hjulpet til på hver sin måte, og lært mens de har lekt rundt henne – det var en viktig erfaring for familien å etablere seg her. Men Celine er ivrig på å gå videre for å vise meg

hovedprosjektet: en 200 kvadratmeter stor demonstrasjonspermakulturhage som også er en markedshage. Vi vandrer nedover på en grusvei mot sjøen. Etter hvert kommer vi til en solvendt skråning med utsikt mot fjæra. På nedsiden ligger et forlatt småbruk med pæretrær, som Celine pleier å høste fra så maten ikke går til spille.

Morgendisen har lettet fra fjorden, og Celine peker og forklarer at hennes fascinasjon for permakultur handler om dialogen med hagen: observasjon – tenkning – utprøving og vurdering. Alle egenskaper som enhver akademiker og forsker må bruke flittig. Hennes bakgrunn er ingeniør med doktorgrad og forsker på vannkraft og tidevannsturbiner, og hun er fortsatt forskende. Nå er hennes laboratorium hagen og hennes studium er kretsløpet.

Siste sesong før familien flyttet leverte hun mat til sju familier. Hun har måtte jobbet hardt for å få denne jordlappen til det den er i dag. Jorden holdes dekket med jorddekke og grønngjødslingsplanter. Celine unngår graving i størst mulig grad, og tilfører næring, for eksempel tang fra toppen. Nå opplever hun at innsatsen hun la ned i starten betaler seg.

- Allerede etter første året var markedshagen relativt lett å drifte, forteller Celine.

- Modellen passer bra for en som har en annen jobb på siden eller vil samarbeide med flere familier. Foreløpig er vi avhengig av mannen min sin inntekt, men etter hvert ønsker vi oss flere abonnenter og å kunne selge til andre steder, og da håper vi at vi kan tjene penger på hagen også, sier Celine. Hun får allerede glede, kraft og motivasjon av de positive tilbakemeldingene hun får når kundene ser hagen og smaker på råvarene. Og ekstra krefter er nødvendig, for Celine har fått merke hvor fysisk krevende det kan være å dyrke manuelt.

- Jeg merker at det er veldig fysisk krevende å jobbe så mye manuelt som jeg velger å gjøre. Det kan bli lange, tøffe dager i hagen. Men jeg liker å jobbe ute, og var lei av å sitte foran en skjerm. Dessuten er dette mye mer meningsfylt. Og jeg kunne ikke tenke meg å jobbe som den moderne bonden som kjører store maskiner, legger hun til.

Samplanting reduserer lukingen

For at alt skal gå rundt krever det struktur. Alt planlegges nøye og allerede tidlig i sesongen starter såingen innendørs. Hun samplanter med minst tre sorter i hvert bed og bruker samme areal til flere ulike vekster gjennom sesongen. Det reduserer lukebehovet. I tillegg er det blomster overalt. Det tiltrekker seg nytteinnsekter som gjør avlingen mer robust mot skadedyr enn den tradisjonelle markedshagen.

Midt oppe i alt prøver hun å finne balansen for seg selv. Arbeidsdagen innebærer gjerne tre timer konferanse på nett etterfulgt av tre timer i hagen. Det er den direkte kontakten med plantene, jorda og grønnsakene som gir henne mest. Hun tørker, salter, sylter og fermenterer markens grøde til seg selv og familien. Her ute er man nabo til en levende fjord og tradisjonsrik jordbrukskultur. Fosenhalvøya er full av bønder, gartnere og planteentusiaster, likevel føler hun seg alene.

- Norge oppleves som et stengt samfunn på mange områder og det kan være vanskelig å komme i kontakt med andre, mener Celine. Hun har meldt seg inn i det lokale hageselskapet for å komme i kontakt med likesinnede. De har holdt markeder og arrangementer, blant annet innen permakultur. Folk hun møter er ofte klar over miljøproblemene: tap av biomangfold, skrinn jord, mikroplast, forurensning og klimautslipp.

- De fleste bøndene jeg snakker med er enige om at vi må ta vare på jorda, bruke mindre maskiner og tenke på kretsløp. Likevel oppfatter jeg at mange av dem er skeptiske til permakultur, forteller Celine.

- Det vil hun gjerne gjøre noe med, så hun deler gjerne kunnskapen sin med både sine egne barn, venner og gjennom nettsiden Permakult.no.

- Jeg har lagt ut gratis informasjon om permakultur på nettsiden min. Jeg vil gjerne bidra til å gjøre permakultur mer jordnært og praktisk, sier hun med et smil.

Angrer ikke

Nå er Celine og familien i full gang med renovering av hus og utvikling av ny markedshage på den nye eiendommen. Celine tenker enda mer helhetlig nå:

– På sikt ønsker jeg at denne markedshagen utvikler seg til et andelslandbruk. Jeg vil skape et felleskap hvor folk kan bli med på dyrking og sosiale sammenkomster. Der barn og voksne kan lære mer om planter, kretsløp og matforsyning, forteller Celine. Hun angrer ikke på at hun sa opp jobben.

- Jeg kunne ikke tenke seg en moderne og stillesittende jobb, hverken på en traktor eller bak en PC-skjerm nå. Å dyrke gir meg mer tid med barna, mer fysisk aktivitet og mindre stress. Det er viktig med forskning, men vi må også handle. Og vi kan gjøre så utrolig mye mer med det vi har rett utenfor eget stuevindu, avslutter Celine.

Å dyrke gir meg mer tid med barna, mer fysisk aktivitet og mindre stress.

#levende jord SOFIE HØSTER

TOMATER I MINUSGRADER

TEKST: ELIN ENGER FOTO: SOFIE BJERGA ROTH

PÅ LAG: Sofies viktigste kolleger holder jorda varm og levende. Bare husk ein ting: Industrielt dyrka planter vil ikkje dette fungere på, i bakteriell jord uten sopp vil det heller ikkje være optimalt, det har jeg erfart, forklarer Sofie. Hennes praktiske utforsking fortsetter.

SAMARBEID: Levende jord er et samarbeid mellom sopp og bakterier i samarbeid med fotosyntese og røtter.

Det er fem kuldegrader ute, men Sofie Bjerga Roth høster fortsatt tomater i det uoppvarmede drivhuset sitt.

- Det er den levende jorda full av sopp, luft og mikroliv som gjør det mulig, mener Sofie.

Da kuldegradene kom til Sofies hage, sto det fortsatt grønne tomater i drivhuset. Hun ribbet tomatplantene for blader og lot de grønne tomatene henge på. Tre uker senere hadde de modnet der inne i det uoppvarmede drivhuset, og temperaturen i jorda holdt fortsatt varmegrader.

- Tomatene smakte fantastisk selv om de er litt kalde, forteller Sofie. Men det var bare slik i en spesiell del av drivhuset.

Eksperimenter

For å høste erfaringer eksperimenterer Sofie med forskjellige måter å håndtere jorda på i ulike områder i drivhuset. Og hennes inntrykk er tydelige: Der hun har jorddekke og har jobbet med å nære jordlivet, holdt jorda seg varmere og plantene modnet fortsatt frukt selv om det var kuldegrader utenfor. I et annet felt i drivhuset som bare hadde fått tilført ferdig kjøpegjødsel, var jorda frossen etter fire døgn med kalde grader. Selv forklarer Sofie forskjellen med aktiviteten i livet i jorda, i form av mikroorganismer, sopp og meitemark som varmer, lufter, bearbeider og nærer jorda.

- Alle planter har fått samme stell, men forsøksområdet med biologisk mangfold og sopp i jorda fungerte bedre, forteller Sofie. For å få til dette har hun flere metoder som til sammen gjør en forskjell, uten at hun bruker en konkret oppskrift.

Naturen har ingen oppskrift så bruk det du finner av organisk materiale og legg det lag på lag.

- Naturen har ingen oppskrift så bruk det du finner av organisk materiale og legg det lag på lag. Eg er særdeles lat så eg grev ikkje, eg gjer kun det naturen gjer. Jo større variasjon på det organiske, dess mer liv. I starten skaffer du deg så mye organisk du overhode har mulighet til. Kanskje tenker du at dette hører ut som økologisk dyrking. Men ikkje tenk at det organiske må være økologisk, for det kan begrense deg.

Naturen har ingen begrensinger, bare muligheter, så bruk det du har tilgang til lokalt. Hva er organisk? Alt som mennesker ikkje har tukla med. Ugress og gressklipp, alt du tar fra plantene I hagen. Bomull, ull, silke, tre, kull, papp, gress, løv, tang, tare og matavfall. Noe matavfall er det best å kompostere først, men eggeskall, kaffe/tegrut og rått grønnsaksskrell og salat/ kålrester som ikkje er tilsatt noe, kan legges rett i lagene uten kompostering. Husk og at dyre/fjørfe/fuglegjødsel er essensielt, for bakteriene klarer ikkje lage fosfor uten dette, så der det ikkje går dyr må dette integreres, oppfordrer Sofie. Hun oppmuntrer gjerne til å bruke de ressursene vi har tilgjengelig i nærheten av oss

- Sørg så for å fylle det øverste jordlaget med planter og jorddekke. Hvis det er plasser der det veks opp uønska planter, er det fordi jorda trenger dekke. Når høsten kjeme så gjer som naturen, ta siste rest av nitrogenrikt materiell og dekk bar jord. Da vil de plantene som står igjen yte maksimalt enten det er planter som trenger å lagre næring til vårens arbeid eller planter som trenger modning for frukt eller blomster, forklarer Sofie.

Kjøpegjødsel har hun lite til overs for.

- Den beste måte å drepe levende jord er å bruke kunstgjødsel, remedier for å fremme plantevekst og andre produkter som knerter eller fjerner insekter eller sopp både over og under plantene. Får røttene kunstig næring dør soppen og etterhvert bakteriene som ikkje klarer å nyttiggjøre seg av den kunstige gjødsla. Det kan sammenlignes med energidrikk for kroppen vår: kroppen liker ikkje effekten sjølv om me liker smaken. Den gir stor variasjon i sukkernivået vårt, og det samme skjer med bruk av kjøpegjødsel og plantemiddler, mener Sofie.

Kan holde på vann

Hun fokuserer heller på å bygge levende jord enn på planteveksten.

- Når det er snakk om økologi lærer me ofte mest om det over jorda. Jorda beskrives som et medium. Mine resultater viser

at det motsatte er viktig. Uten en levende jord er det umulig med økologi, det viser naturen. Hver gang du får en utfordring i hagen din er det fordi økologien ikkje er tilpasset formålet, mener Sofie. Etter ti års eksperimentering i egen hage, har hun erfart at bakterier, sopp og luft er viktig for god, næringsrik jord.

- God jord er det liv i. Dette kan ein sjå ved å studere plantene, som trives i jord med trematerialer i begynnende rotning, eggeskall for kalk, tang for magnesium, dyreskitt for fosfor og bor. Dette fordi det ofte er utvasket i dagens jord, etter monokultur og kunstgjødselhold. Nitrogen gjennom sesongen hentes fra gress/ugress klipp, ugress/brenneneslevann, fermentert ugressvann, kompostektrakt, kaffegrut eller kompost om eg har. Dette får alle planter. Ingen forskjell på surjordsplanter eller næringskrevende planter, for nå har naturen tatt over så plantene får det de trenger, forklarer Sofie.

Jordas evne til å holde på vann mener hun også er sentralt.

- Luftig jord med organisk materiell holder godt på vann. Solla jord er egentlig bare såjord, synes Sofie.

Hjelp fra uventet hold

Også på friland gjør Sofie seg nyttige erfaring med jorddekke og betydningen av levende jord.

- Eg får fantastisk fine og gode produkter, og plantene strutter. Ikkje ein sniggel eller larve på høstet blomkål, brokkoli eller romanesco. Ikkje ein makk i bær. Moreller modnet uten å

sprekke. Alle disse resultata som følge av at økologien bygges opp meter for meter. Å jo, det har krydder av snegler og her i år, men nå ser eg at naturen er i ferd med å bygge forsvar mot den og, og brunsnegler har starta å oppføre seg som snegler skal. Dei er endelig blitt nedbrytarar, Det vil sei at dei angrip materiale som er modne eller litt til. Då må eg berre passe på å høste før sneglene og andre nedbrytere kjem meg i forkant. Eg bur i brunsnegle, kvege og skurvens/luftbårne soppers beste del av landet. Utfordringer som vanskelig lar seg temme uten mye jordbearbeiding og kjemisk behandling sies det. Eg har skadedyr, ugress, men ingenting tar overhånd. Midt i sneglelandet planter eg det sneglene ser på som favorittmat. Dalia, georginer, kål og sommerblomster. Tagetes for å bekjempe kvega. Sopp i jorda for å lage et levende inferno under beina. Ingen bruk av gjødsel eller andre supermiddler ein kan kjøpe for penger. Sommeren har vært småkald. Dei mest oppsiktvekkande resultata er: Blomane ser fantastiske ut. Moreller som tåler vær og vind. Ingen larver som vil stjele kålplantene mine. Tagetesen har fjerna kvega. Siste forsøk som var sopp i jorda rundt Sjernåpære som lett får skurv. I år er sjernåpærene, mine favorittpærer flotte og store men ikkje så mange at treet belastes. Alle de åra på jakt etter kunnskap! Har enda ikkje klart heilt å fri meg fra hva teoretiske og praktiske fagfolk eg ser opp til sier, men økologien snakker bare høgare og høgare til meg. Stikk ut i naturen folkens, beste skule du kan finne om du berre åpner for det.

Hvordan plante sommerplanter i levende jord?

- Eg har planter som blei planta i store potter fyllt med råtten ved, ugress og litt jord på toppen. Alltid blir dei dei finaste plantene. Då snakker me sommerblomster, men det gjeld ikkje alle blomster. Noen må ha andre blandinger og trenger meir jord, men felles for alle er at dei trenger næring og organisk materiale. Eg vanner aldri i hagen, kun de to første ukene etter såing eller ved planting og dagen etter planting. Min erfaring, eneste plantene nå trenger resten av sommeren er nitrogen til de er så store at de dekker jorden og skaper sin egen nitrogen. Da har jeg sørga for at det organiske materialet inneholder alt det en plante trenger i vekstløpet så gjer naturen resten, forteller Sofie

Slik gjør du det:

Den enkleste måte er å fylle 1/3 av ei stor blomsterpotte med råttent tre, litt friske greiner kuttet smått 3-4 cm. Fylle på med ugress/gress. Når du så tenker at det er på tide å plante ut sommerblomsterspirene som står i småpotter fyller du på ugress til det topper potta, lager plass til jordklumpen med sommerblomster, setter den ned og putter ca. 1 cm jord over ugresset. Dekk gjerne jorden med kompost eller litt gressklipp. Sett den på en plass der den blir skjermet for sol første uken. Etter dette lever den sitt eget liv gjennom sommeren. Ingen vanning og ingen gjødsling. Fungerer bare på blomster som ikkje bærer frukt men tilsetter du litt dyregjødsel vil nok det meste ettårig trives. Du vil gjerne måtte ta noen visne blomster for å få mest mulig blomstring, men det er bare kos.

#initiativ for fellesskapet

YOGA FOR HELE ØYA

To år med pandemi og hjemmekontor fikk Baard og Ethel Wright til å vurdere om hverdagen gjenspeilte livene de ville leve. Det førte dem til ei øy på Helgelandskysten.

Baard Wright (54) hadde en lederjobb i Fredrikstad kommune, og Ethel Wright (53) var leder i en statlig virksomhet. De hadde god økonomi og helse, barn, barnebarn og et flott hjem de var stolte av. Likevel var det noe som manglet. Da Ethel meldte seg på et permakulturdesignkurs (PDCkurs) begynte en liten spire så vidt å gro; tanken om å leve mer i takt med naturen. I løpet av ukene på kurset, tok ekteparet et stort verdivalg. De sa opp jobbene sine, kjøpte bondegård og flyttet til Handnesøya på Helgelandskysten i Nordland.

Moroa lager vi selv

Både Ethel og Baard flyttet mye som barn. Ethel bodde blant annet i Oslo, Berlin, og New York i oppveksten, og har alltid tenkt at man får det bare så gøy som man lager det selv. Det handler ikke om stedet du bor og tilbudene som finnes der, det handler om hva du gjør og hvem du gjør det med.

På Hadnesøya bor det bare 60 personer og skolen er nedlagt, men de har både butikk og to forsamlingshus. Paret hadde ikke bodd mer enn en måned på øya, før Ethel ble valgt som styreleder for foreningen Handnes utvikling og driften av samfunnshuset. Da gikk det ikke lang tid før paret bestemte seg for å invitere til yogatrening der.

TEKST OG FOTO: ETHEL OG BAARD WRIGHT

- I oktober la vi ut på Facebook at det skulle være yogatrening tre ganger i uka for 100 kroner i måneden. Summen skulle gå til oppvarming av lokalene og overskuddet til oppussing av bygget, forteller Ethel. Hun var spent på om det ville komme noen i det hele tatt, og ble gledelig overrasket da det dukket opp entusiastiske kvinner og menn som ønsket å være med. En dag kom ti personer og da var rommet fullt. Aldersspennet er fra under 30 til godt over pensjonsalder. Noen har trent yoga før, andre visste ikke hva det var da de møtte opp første gangen.

Sosial arena

Baard og Ethel bytter på å være instruktører, men etter noen måneder har en ny tanke begynt å spire; alle som ønsker en ekstra utfordring kan lede timen, med bistand fra Baard, Ethel og resten av gruppa.

- Slik får yogaen leve uavhengig av noen få enkeltindivid, i tillegg til at utbyttet vi kan høste av yogaen også vil inkludere andre effekter som selvutvikling, mangfold og vekst, forteller Ethel. Hun mener det er viktig vi deler kunnskap og erfaring.

- Ingen av oss er utdannet yogainstruktører, vi er amatører. Ordet amatør har dessverre mistet en vesentlig del av sin betydning. Ordet stammer fra fransk «amateur» og betyr egentlig «en som elsker», med andre ord «en som kanskje ikke gjør det for penger, men som gjør det fordi hen elsker det. Det er en god motivasjon til å dele noe som kan være godt for andre, mener Ethel.

Trenger bare tjene nok

Hittil har paret levd på penger fra huset de solgte og oppsparte midler.

- Planen var at vi skulle klare å få inntekter før vi hadde brukt opp det vi hadde. Sånn ble det ikke, så vi har måttet jobbe litt for å kunne finansiere ting og tang. Men vi er optimistiske og tenker at vi vil kunne tjene nok penger på gården til å kunne leve av det. Vi tok jo ikke dette valget for å bli millionærer, men å leve mest mulig i pakt med naturen og forhåpentligvis tjene nok til å betale regningene våre, forklare Ethel.

Tungt fysisk men hverdagene er terapi

Nå har de bodd på øya i et år og kunne ikke tenke seg å gå tilbake til det livet de levde før.

- Det å våkne opp til en hane som galer, for så å gå i fjøset for å mate dyrene, er rett og slett terapi. Dyrene går fritt inn og ut av fjøset så når de hører oss komme, kommer de kommer løpende inn til oss. Her er det vær, vind, dagslys, årstid og dyrene som bestemmer agendaen, ikke styringsdokumenter, tildelingsbrev og innleveringsfrister. Vi var selvfølgelig bekymret for de lange mørke vinterne her oppe, men utnytter hvert minutt med dagslys. I høst gikk vi på fjellet for å lete etter sauene våre en tirsdag i strålende sol. Tenk at sånne opplevelser kan være en del av jobben vår… Før satt vi inne på kontorene våre fra morgen til kveld, noen ganger uten å ane hvordan været hadde vært utenfor. Kontor har jo samme temperatur og lysforhold hele året rundt, forteller Ethel. Det var også elementer ved gårdslivet de ikke hadde sett for seg.

- For eksempel forsto ingen av oss hvor mye fysisk arbeid det er å drive en gård. Det er så mye bæring, løfting, reparering, graving og å slå ned gjerdepåler i det uendelige. Vi hadde ingen erfaring, så våre første gjerder klarte ikke holde noen dyr verken innenfor eller utenfor gjerdene. Absolutt alle dyrene våre har rømt minst én gang, men takk og pris så har de ikke stukket så langt av gårde, og vi bor jo heldigvis på en øy. Vi er svært takknemlige for at vi naboer som raust har hjulpet oss og delt kunnskap. Vi hadde ikke klart dette uten gode naboer, forteller Ethel. Det at hverdagen vår innebærer mer fysisk tungt arbeid, synes hun ikke er negativt.

- Andre betaler jo mye penger for å trene styrke på helsestudio, ler Ethel.

Det å våkne opp til en hane som galer – er terapi

FAKTA:

Ethel og Baard driver Bitteliten gård, en opplevelsesgård for barn og voksne hvor man kan komme og være tett innpå natur og dyr. Dyrene er av de minste av sin art, og noen av dem har vært utrydningstruet. Tanken er å ha et mangfold av dyr og planter og at dyrene skal få leve et rikt liv. Bittelitengard.com

INVITERTE: Da Baard og Ethel ba inn til yoga i samfunnssalen, møtte øyboerne opp! På en av kurskveldene delte 17 prosent av øyas befolkning en yogastund sammen.

I SAMFUNNSSALEN: Fra 20-årene til pensjonister – både yoga og fellesskapet er for alle. Det å tilby yoga viste seg fort å ikke bare bidra til en fysisk aktivitet, men også bli en sosial arena.

INVITASJON: Slik lød invitasjonen som ble lagt ut på Facebook i oktober: «Har du lyst på en litt mykere kropp, samtidig som du trener styrke og balanse? Møt opp på samfunnshuset tirsdager, torsdager og søndager fra 19.00-19.50 / 100.- i måneden

I PRAKSIS: Charlotte og familien pusser i disse dager opp et småbruk og anretter en hage inspirert av permakultur. De har stor tro på at permakulturell tankegang har løsningen på mange av vår tids alvorlige problemer. Her ser vi datteren Wilma (5) i dialog med naboens geit.

Foto: Charlotte W. Rosenhoff, fotograf og dekoratør. www.cwrosenhoff.com

EN SKAPENDE MORGENSTUND

Hver morgen gir jeg meg selv 20 minutter til å koble meg på det kreative, meditative og spontane. Jeg vier tid til å lytte til kroppens tilbakemeldinger. Jeg tegner og maler.

Jeg pleide å si til meg selv, «jeg skal bare», i vent på et fremtidig magisk øyeblikk hvor jeg kom til å ha mer tid. Imens satte jeg ofte mine egne dypere behov til side. Derfor trengte jeg mer tydelige grenser og mer effektive rytmer. Så da jeg skulle designe en av mine diplomoppgaver i permakultur, brukte jeg det som en mulighet til å finne fram til vaner og handlinger som kunne hjelpe meg. Jeg trengte en dypere forbindelse til meg selv. Jeg ønsket både mer næring i livet generelt, og bedre løsninger for å få gjort unna arbeidsoppgavene mine. Ved å lytte og være åpen for tilbakemeldinger ble jeg klar over mitt behov for mer tydelige grenser. Jeg trengte å støtte min gjennomføringskraft både for å kunne fokusere på arbeidet med diplomoppgaven min, og for mer rom for skapende arbeid.

Ny morgenrutine

Gjennom designprosessen begynte jeg med en fast morgenrutine. Sakte og forsiktig satte jeg meg oppnåelige mål, og det var viktig for at jeg skulle lykkes i å opprettholde vanen over tid. At jeg fortalte om prosessen og intensjonen min til andre, støttet og ansvarliggjorde meg. Slik ble min morgenrutine integrert og innarbeidet. Det som står mest stødig av mine rutiner nå, er også det mest viktige for meg: Jeg har 20 minutter hver morgen til å male og tegne.

Gir kontakt inn

Når jeg maler åpner jeg meg for det som øyeblikket vil: hva sier kroppen min og hvilke spontane handlinger kommer opp? Jeg øver meg på å lytte til tilbakemeldinger kroppen gir. Og jeg merker at fordi malestunden nå er en fast del av min morgen, så er det som kropp og sjel kan hvile litt i å vite at jeg har gitt oppmerksomhet til en side av den jeg er. Jeg er fortsatt i prosess med å gi meg selv oppnåelige mål, fullføre oppgaver og legge til rette for å gjennomføre mine visjoner.

LANDSKAP

TEKST OG MALERIER: HELENE BØHLER

THERE’S A HOLE IN MY BUCKET…

KURSBIBLIOTEK FOR MEDLEMMER

gratis kurs

Visste du at medlemmer har tilgang på gratis kurs, både om dyrking og menneskelige forhold?

Både kurs som arrangeres fortløpende (følg med på vår Facebookside for oppdatert kursoversikt), og i biblioteket på foreningens hjemmeside.

Vis denne kupongen til en venn som vil ha glede av kursene:

Jeg vil også lære masse spennende og nyttig, så jeg vil melde meg inn i Norsk permakulturforening

Navn:

E-post:

Ta bilde av kupongen og send den til post@permakultur.no så hjelper vi deg videre. Du kan også melde deg inn direkte på permakultur.no/blimedlem

Instagram: norsk_permakulturforening

Facebook og Youtube: Norsk Permakulturforening

permakultur.no

Kontakt annonseselger

Roger Bjerkvold

telefon 951 48 981

roger.bjerkvold@gmail.com

Solhatt

økologiske frø

www.solhatt.no

Spesialist på økologiske og biodynamiske frø

Vi vet at flere enn de som nå er medlem i Norsk permakulturforening kan ha gleden av å få magasinet Perma, få tilgang til kurs og nettverk, og lære om permakultur.

Så fortell om Norsk permakulturforening til din naturelskende, løsningsorienterte venn! Få hen til å melde seg inn via permakultur.no

Vi trenger flere medlemmer nå, for å opprettholde vårt viktige arbeid så vi kan vise veg for bærekraftige løsninger!

permakultur.no

LAG EN GRESSKARBUE

MAJESTETISK: Å kunne gå gjennom denne buen gjør det ekstra stas å besøke grønnsakshagen.

STØDIG: Buen lages av armeringsjern og plantene får mengder med næringsrik kompost de kan vokse seg store på. Se mer hos #annemorshage på Instagram.

Denne gresskarbuen stortrives i min lune sørlandshage. Den er laget av ei stor armeringsmatte. Lengden er 5 meter, men bredden er kuttet, så den er 120 cm bred, like bred som pallekarmene den støtter seg til. Det er to doble pallekarmer i hver side. Hvis buen blir tung utpå sommeren stikker jeg ned et par armeringsjern i sidene for å stive den litt opp så pleier det gå fint!

Jeg pleier å plante fire gresskarplanter langs hver side. I starten trenger de litt hjelp til å klatre, men snart klarer de seg selv. Jeg tilfører mye kompost, både bokashi, hestemøkk og hønsegjødsel, og legger på jorddekke. Det gir resultater! Når jorda blir matet godt gir den raust tilbake!

De småvokste sortene egner seg best til denne måten å dyrke på. For eksempel Butternut, Squash Delicta og Hokkaido. Også Tromboncinoen liker seg godt vertikaldyrket. Den krøller seg så fort den møter bakken, men blir rett og fin og gjerne 90 cm lang i hengende tilstand. Dette er en god og holdbar sort som ofte holder seg til langt uti februar innendørs.

Pallekarmene er for det meste bygget opp av kompostert hageavfall, løv, tang og tare samt bokashi. I bunnen er det ymse greiner og flis.

TEKST OG FOTO: ANNE ENDRESEN

bokomtaler

FAIRYTALES, FAMILIES & FORESTS

STORYTELLING WITH YOUNG CHILDREN

Riktig gode historiefortellere formidler med øyekontakt. Forfatterne av denne boken er opptatt av at vi trenger å helbrede vårt forhold til naturen, og komme i kontakt med fortelleren i oss. I denne boken veileder de leseren mot å bli en naturnær forteller, som gjerne forteller ute i naturen. Der møter vi planter, dyr, fugler, dufter og smaker som vil forsterke de visuelle bildene som dukker opp i fantasiens storslåtte galleri. I denne boken blir vi først kjent med forfatterne Keable og McFarlane, for så å møte den muntlige fortellertradisjonen. Fortellingene er delt inn i kapitler tilpasset tilhørere i ulike aldersgrupper. Et lite kapittel om historiefortellingens betydning for språkutviklingen hos barn er det også plass til, pluss flere gir vitenskapelige drypp underveis. Forfatterne mener vi må finne tilbake til historier vi selv har hørt og bærer på, og gir leseren mange gode tips og øvelser på veien. Boka inneholder også både korte og lange fortellinger, som er inspirasjon nok til å komme i gang med å skape nye fortellinger selv.

Det viktigste er å begynne, og boka gir inspirasjon og verktøy til å komme i gang. Boken har illustrasjoner av Araiz Mesanza som løfter bokens kvaliteter.

Boken reklamerer med å skulle kunne gi deg svar på alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den. Tiden fram til 2070 er tiden vi har, om vi skal klare selv det løseste av målene vi har satt gjennom Parisavtalen. Om 50 år må det grønne skiftet være gjennomført, og da må vi være fossilfrie.

I denne boken går klimaforsker Samset grundig gjennom hvordan vi er havnet i dagens situasjon. Han forklarer vitenskapen og klimasystemene og viser oss hvor ille det kan gå hvis vi ikke handler. Han mener også at han gir oss et kart for veien videre, for hvordan vi kan unngå de verste konsekvensene av klimaendringene og bygge en bærekraftig verden underveis.

Men her mener jeg at boken mangler noe vesentlig, nemlig hva du og jeg kan gjøre og hvordan vi alle kan være med på å påvirke i riktig retning. Løsningene Samset peker på er politiske, og «noen andres ansvar». Visst er det viktig med politisk arbeid, men som innbyggere og forbrukere har vi også kraft og ansvar. For å komme oss forbi klimakrisen trenger vi å se ansvaret og mulighetene på alle nivåer.

Georgiana Keable og Dawne MacFarlane Utgitt av Hawthorn Press i 2023

2070

Bjørn H. Samset Utgitt av Cappelen Damm i 2021

Omtalt av Sissel Klohs, Sandefjord

Omtalt av Anea Enger Mollestad, elev ved Gjøvik videregående skole

Glimt fra foreningen

Nordisk festival i Norge i august

Festival for en spenstig, rik fremtid for mennesker og jord

– det finner sted på Bøensetre i Aremark i august!

Nordisk Permakulturfestival er en årlig samling som har turnert de nordiske landene siden 2011. I 2023 arrangeres festivalen på Bøensætre i Aremark kommune i Norge fra 3. til 6. august.

Den nordiske permakulturfestivalen er et forum for å dele og samle kunnskap og ideer om hva bærekraftig liv kan være i praksis. Et mål med festivalen er å bygge nettverk, spre informasjon, kunnskap og erfaringer om mangfoldige og effektive løsninger for systemendring og fornyelse av ressurser. Gjennom denne medskapende festivalen skal deltagerne rett og slett dele om permakultur, og det blir mange spennende workshops å velge blant.

Nordisk Permakulturfestival er et samarbeidende non-profit arrangement og det er vårt ønske at alle som deltar kan føle seg som medskapere. Alle deltagere får anledning til å bidra til praktisk festivalgjennomføring. Festivalen er rusfri.

HAR DU LYST TIL Å BIDRA TIL FESTIVALEN, TA KONTAKT!

EPOST: festival@permakultur.no www.facebook.com/TheNordicPermacultureFestival

FESTIVALEN: www.nordicpermaculturefestivalnorway.org/

BØENSÆTRE: www.boensetre.no/nb/hjem/

Sivert plantet trær i Frankrike

Som medlem i Norsk permakulturforening kan det være muligheter for å delta i internasjonale prosjekter.

Sivert Wergeland tilbragte nylig to måneder som frivillig i Frankrike!

Fire ungdommer fra Italia, Norge og Nederland, deltok i det europeiske solidaritetskorpset , i et prosjekt støttet av Erasmus.

- Jeg er takknemlig for å få delta i prosjektet og håper det gir meg mer innsikt og kunnskap jeg kan dele med andre, sier Sivert Wergeland.

En av hovedoppgavene han bidro med var å plante trær. De tar opp Co2 , produserer oksygen, legger til rette for biodiversitet og gir næring til jorda og bosted for fugler og insekter.

- Hvis du vil utforske mer av deg i tillegg til å støtte en hjertesak anbefaler jeg deg å vurdere å bli med i et slikt prosjekt, oppfordrer Wergeland.

Nok en medlemsgulrot der, altså.

Du kan lese mer på catfarm.net

#livsforandrende

GJØR DET SELV: Permakultur handler ikke bare om hagearbeid, men om å finne glede i hverdagen. Det handler om å jobbe sammen, uansett om vi snakker om mennesker, dyr eller planter, mener Felicia.

FRA BYJENTE I ROMANIA TIL DYRKER I DRAMMEN

TEKST: FELICIA MARGINEANU

FOTO: PRIVAT

Kan du tenke deg å ha det gøy mens du lærer noe? Jeg hadde det morsomt, fikk kraften tilbake og nye venner på kurs i permakultur.

Før bodde jeg i Romanias hovedstad med to millioner mennesker, og tok ikke vare på planter eller dyr. Da jeg flyttet til Norge og så vakker, urørt natur overalt, ble jeg fort klar over at jeg ønsket å være nærmere naturen i hverdagen. Derfor valgte jeg å bo i et hus med hage for første gang.

Jeg elsker medisinplanter, ville dyrke frukt til barnet mitt, og begynte å studere hva de trengte av jord og lys. Detaljnivået var overveldende, så jeg kontaktet noen nyutdannede permakulturdesignere for å be om hjelp til å planlegge hagen min. Det lærte jeg så mye av at jeg ville vite mer. Jeg fikk lyst til å lære å designe med permakultur selv.

Heldigvis var kurset fullt

Like etter fikk jeg høre om et permakulturkurs i Norge, men kunne «dessverre» ikke delta, for det var allerede fulltegnet. Jeg ante ikke at det var så stor interesse for slike kurs, og det gjorde meg enda mer nysgjerrig. Faktisk ga det meg en flott mulighet, som jeg fikk mye ut av. For i mellomtiden fant jeg måter jeg kunne ta i bruk permakultur der jeg bodde og på jobben min. Det neste året brukte jeg på å se filmer om permakulturlandbruk, hagearbeid og å leve uten tilkobling til strøm, vann og avløp. Jeg testet også ut ideer for å se hva som fungerte og ikke fungerte i hagen min. Og sluttresultatet ble en fantastisk hage, full av liv.

Interessert i det menneskelige

Men hagearbeidet er bare en liten del permakultur. Jeg er ekstra interessert i de menneskelige aspektene som aktivismen, det å skape samhold, konflikthåndtering, selvforsyning, bærekraft og etikk. Når dette tas i bruk gir det enorme avlinger selv om de kanskje ikke er målbare.

Som coach og kroppsterapeut, tok jeg i bruk permakultur i arbeidet mitt. For eksempel begynte jeg å gi behandlinger i hagen eller skogen, hvor det var lettere å koble av. Sammen med pasientene mine utforsket vi hvordan de kunne hjelpe seg selv i stedet for å være avhengige av en terapeut. Vi identifiserte hvordan de kunne bruke sine egne ressurser til å løse utfordringene sine. Vi så på hvordan vi kan bli klar over hva som forårsaker ubalanse i kroppen og hvordan de kan håndtere følelsene sine.

Hvis formålet mitt før var å fikse problemene deres, er det nå å oppmuntre dem til å være mer i kontakt med seg selv og naturen og finne sine egne løsninger.

Lettere å forstå Året etter var jeg tidlig ute med å melde meg på permakulturdesignkurset (PDC-kurset) med Jan Bang og Jen McConachie. Og det var verdt ventetiden! Kurset ga meg et mer globalt, helhetlig syn på ting. Jeg fikk både gjøre praktisk arbeid og tilgang på ressurser i form av nyttige kilder, steder og personer. Jeg fikk hjelp med hageprosjektet mitt og redesignet det så det ble mer gjennomførbart. Nå forsto jeg de 12 grunnleggende permakulturprinsippene og -etikken bedre, og da ble det enklere å ta avgjørelser tilpasset mine behov. Etter kurset endret jeg flere ting i hagen min. Jeg lot de stedegne plantene vokse så de kunne støtte de andre, og laget laug av planter som kunne hjelpe hverandre. Nå er hagen forvandlet fra fem ulike planter til over 30 arter, hvorav de fleste er spiselige, frukt- og medisinplanter. Og det beste med forvandlingen er at den har skjedd på min måte, med min visjon og planter som passer for meg og min familie. På den måten gir permakultur deg kraften din tilbake! Når det til og med er mulig midt i Drammen, er permakultur for alle, overalt!

Kurset ga i overflod og forandret livet mitt. Jeg er evig takknemlig for de verdifulle perspektivendringene og livskunnskapen som kurset ga meg.

Kurs om permakultur Vil du også gå på kurs om permakultur? Se oversikten over fremtidige kurs på side 30. Kursoversikten oppdateres på permakultur.no

PRAKTISKE OPPGAVER: På kurset fikk deltakerne prøve seg på praktisk arbeid, for eksempel å lage et stort bed, plante sopp, teste jord og forsøke seg på konflikthåndtering. – Dette var ikke et kjedelig kurs. Vi var mye ute i naturen, vi lo, tok badstu, sang rundt bålet og hadde til og med en fest. Vi spiste deilig vegansk mat (laget av noen andre – en stor fordel for noen!) og vi koste oss, forteller Felicia.

SVARTELISTET VILLMAT

SPIS HERLIG MAT AV VEKSTER SOM ER UØNSKET I NORSK NATUR TEKST OG FOTO: RITA AMUNDSEN

Noen vekster anses for å true vår natur og skal derfor ikke spres. Men flere av disse er fantastiske matplanter, så når de er i sesong er det bare å sanke inn til en svartelistet middag.

Her kommer forslag til retter med marsfiol, syrin, rynkerose, parkslirekne, vinterkarse, russekål og spansk kjørvel.

Marsfiol, rose og syrin

En av de tidligste vårblomstene som titter opp fra bakken, er marsfiol. Legg en marsfiolblomst i et glass vann, la det stå en stund og kjenn så fantastisk smak en eneste blomst kan gi! Lag sirup ved å fylle en tredjedel av et glass med marsfiolblomster, før du tilsetter like mye sukker og heller over kokende vann. Husk å ha i en skje i glasset før du heller i det varme vannet så glasset ikke sprekker. Når sukkeret har løst seg opp og væsken blitt kald, kan du sile av blomstene og du har du den herligste sirupen som du kan bruke til blomsterdrikker og som krydder i maten. Med liten dash blomstersirup løftes både salte og søte retter opp i en ny dimensjon. På tilsvarende måte kan du lage sirup av rose og syrin. Frys det du ikke bruker med en gang.

Blomstene er nydelige som pynt på kaker og desserter, men kan gjerne blandes i stappe, risotto eller omelett også. På bildet ser du en pastinakkstappe med marsfioler både i og på stappen.

Prøv rosekronblader i en omelett og syrinblomst som krydder på stekt fisk.

Du kan også la blomstene få sette smak på fløte eller kokosmelk. Varm opp melk og la blomstene trekke en stund, du trenger ikke nødvendigvis sile dem av etterpå. Melken kan for eksempel brukes i en rosesaus til middagen eller til gelegodterier med marsfiolkokosmelk. Til gelegodteriene legger du gelatin i melken og kanskje en liten dash med sitronsaft . På bilde ser du tilvarende gelegodterier laget med sirup laget av syrin og spansk kjørvel.

Parkslirekne

Skudd av parkslirekne ser ut som bambus når de titter opp fra bakken. Smaken minner om rabarbra og planten kan brukes slik som rabarbra, både som grønnsak og søtsak. Du kan lage suppe og syltetøy av parkslirekne med rabarbaraoppskrifter.

Til salat skreller du parkslireknestilker, kutter dem opp i små biter og strør på rikelig med salt. La dette stå i minst 10 minutter

før du skyller bort saltet og heller over litt god olivenolje. Blomster på toppen og dagens salat er klar til å nytes. Du kan jobbe videre med dette og lage en annen rett ved å fylle hullene i parkslireknebitene med ferskost krydret med blomstersirup.

På engelsk heter planten Japanese knotweed og den er mye brukt i Japan og Kina. Til en japansk inspirert wok, kutter du opp ti skudd av parkslirekne, og legger dette sammen med en stor håndfull løvetannknopper i en varm wokpanne med olje. La dette surre et par minutter før du legger i to håndfuller opphakket løkurt eller annet vilt som skvallerkål, brennesle eller russekål. Tilsett litt soyasaus til slutt. På bildet har denne retten små bjørkeblader, lønneblader, lønneblomster og selvfølgelig kirsebærblomster på toppen, i og med at dette skulle bli en japansk rett.

Vinterkarse og russekål

Begge disse plantene kan man kjenne igjen når man ser små «brokkolilignende» blomsterhoder i naturen. Disse kan man finne i store mengder. Vinterkarse ofte på «ny jord» som en av pionerplantene, og russekål langs veiene og i åkerkanten. Begge disse kan brukes akkurat som brokkoli. De kan tilsettes i supper, paier, wok og gryteretter. Du kan lage en tempura og fritere toppene, eller ovnsbake dem sammen med andre grønnsaker.

Jeg bruker de øverste 5-15 cm med knoppen og stilken, knekker av der det naturlig knekker av. Du kan også bruke bladene slik som du bruker andre grønne vårblader. Begge disse er ganske bitre, men koker du dem i rikelig med saltet vann blir smaken mildere.

Toleransen for bitre smaker varier fra person til person, men serverer du bittert sammen med fett, søtt, salt og surt balanseres bitterheten så smaken blir mer behagelig. Et annet triks er å først koke vekstene og så legge dem i en marinade av for eksempel olivenolje, eddik, tamarisaus og litt blomstersirup. Den litt bitterskarpe smaken blir fint balansert av de andre smakene når den har vært i marinaden, gjerne over natten. På bildet ser du marinert russekål servert med ramsløkblomster og almefrø. Når vinterkarse og russekål har gått i blomst kan du bruke blomstene som krydder, de smaker litt som sennep/pepper.

Kurs om tjenester Rita Amundsen driver solskinnet.no hvor hun tilbyr tjenester og kurs.

JAPANSKINSPIRERT WOK

MARINERT RUSSEKÅL

GELEGODTERI

Spansk kjørvel

Wow, sier alle som får smake på frøene for første gang. Skikkelig godteri! Her kan hele planten spises. Du bruke biter av roten som en grønnsak sammen med andre grønnsaker. Bladene er søte og kan erstatte en del av sukker i rabarbra (eller parkslirekne) og andre retter og det gir en herlig ny litt lakris/anis smak til disse rettene. Du kan bruke bladene i salater, i smørdampet vilt og i pestoer sammen med andre grønne blader.

Frø er godteri slik som de er og er herlig på all mat og drikke når de er i sesong. De kan moses i kjøkkenmaskinen til en mos sammen med litt sukker/sirup. Av dette kan man lage verdens herligste «lakrisis». Pisk en boks med fløte til krem, legg i tre eggeplommer og sirka en dl av lakris massen. Legg dette i fryseren i en egnet form eller i små porsjonsglass og ta frem et kvarter før servering. Server gjerne med tørkede blomster av rose og kanadagullris (enda en god uønsket plante).

Oppskrift på

SYLTETØY AV PARKSLIREKNE OG LØVETANN

Svartelistet villmathilsen fra Rita, solskinnet.no

Ingredienser:

1 dl parkslikrekne, i biter

1 dl tettpakket gult fra løvetannblomst, ½ dl kokosblomstsukker

½ dl vann

litt fersk ingefær

1 ts tørket mjødurtblomst eller litt vanilje.

Fremgangsmåte:

Kok alt til det får passe konsistens. Tilsett litt mer vann hvis det blir for tykt, og mer sukker hvis du vil ha det søtere.

Masse lykke til i jakten på og bruken av disse godsakene!

kurs

GRUNNKURS I PERMAKULTUR (PDC)

Dette er det 72 timers internasjonalt anerkjente Permaculture Design Certificate (PDC). Fullført kurs gir et sertifikat som gjelder over hele verden. Kurset gir en innføring i permakultur og er nyttig for å kunne arbeide for en bærekraftig livsstil og som et supplement til annen relevant utdannelse.

PDC Oslo (Urban permakultur)

6 helger i 2023

Oppstart: 29. april

Kursledere: Jan Bang, Ondrej Nentwich, Jen McConachie, Helene Bøhler.

Kontakt: jen@permakultur.no

PDC DHARMA MOUNTAIN (spiritual ecology & deep nature immersion) Course held in English

Dato: 9.–16. mai 2023

26. juni–2. juli 2023

Kursledere: Jan Martin Bang & Jen McConachie

Kontakt: jen@permakultur.no

PDC HARDANGER AKADEMIET, Jondal i Hardanger

Dato: 5.–10. juni 2023

14.–19. august 2023

Kursledere: Jan Bang & Jennifer McConachie

Kontakt: jen@permakultur.no

PDC over 2 år med 4 helger:

Koster, Sverige

Kursledere: Frederica Miller, Helena Von Bothmer, Marianne Leisner

Kontakt: frederica@gaiaarkitekter.no

Training Permaculture Teachers with Focus on Refugees (TPT4R), Catalunya, Spania

Dato: 26. mai 2023 - 4. juni 2023

ANDRE KURS:

Hekk av nytteplanter (Online. Gratis for medlemmer)

Dato: 30. mars 2023

Kursleder: Celine Faudot

Kontakt: post@permakultur.no

Sopp og permakultur (Online. Gratis for medlemmer)

Dato: 11. april 2023

Kursholder: Silje Roen

Kontakt: post@permakultur.no

Skoghage på 1-2-3 (5 ukers online program)

Dato: 19. april 2023 - Online.

Kursleder: Jen McConachie

Kontakt: jen@permakultur.no

Introduksjon til naturjordbruk (Online. Gratis for medlemmer)

Dato: 20. april 2023

Kursholder: Lars Holdhus

Kontakt: post@permakultur.no

Mikroklimaer i hagen (Online. Gratis for medlemmer)

Dato: 04. mai 2023, Online. Gratis for medlemmer.

Kursholder: Celine Faudot

Kontakt: post@permakultur.no

KURS – Mat fra naturen, Bøensætre, Aremark

Dato: 15. mai 2023

Kursholder: Hedda Kortnes

Kontakt: post@boensetre.no

Skoghage og permagrønnsaker

The Edible Garden LAND Senter (Malvik), Presthus gård og Væres Venner Felleshagen (Trondheim)

Dato: 21.– 22. mai 2023

Kursholder: Jen McConachie og Stephen Barstow

Leire som byggematerialer

Sletta permakultursenter, Nesodden

Dato: 2.–03. juni 2023

Kursholder: Julio E. Perez

Kontakt: julio@gaiaarkitekter.no

KURS Kjøkkenhage og ville vekster [1]

Bøensætre, Aremark

Dato: 3. juni 2023

Kursholder: Hedda Kortnes

Kontakt: post@boensetre.no

Nordic Permaculture Festival

Bøensætre, Aremark

Dato: 3.–6. august 2023

Kontakt: post@permakultur.no

Ta høstens råvarer med inn i vinteren (Online. Gratis for medlemmer)

Dato: 21. september 2023

Kursholder: Hedda Kortnes

Barn i Permakultur (BiP) har samlinger:

Nordre Holt gård

Datoer: 3. juni, 1. juli, 12. august., 2.september, 30. september

Kontakt: nordreholtgard@gmail.com

REDAKSJONSMØTER FOR PERMA:

Redaksjonsmøte Perma (nettmøte)

Torsdag 8. juni kl 20:30 – 21:30 via Zoom

Idemyldring og sparring, åpent for alle som har lyst til å bidra med innhold til Perma. Planer for utgave 2/2023.

Kontakt: redaksjonen@permakultur.no

Redaksjonsmøte Perma (nettmøte)

Torsdag 6. juli kl 20:30 – 21:30 via Zoom

Idemyldring, sparring og tilbakemelding for bidragsytere, åpent for alle som har lyst til å bidra med innhold til Perma.

Kontakt: redaksjonen@permakultur.no

Redaksjonsmøte Perma (nettmøte)

Onsdag 23. august kl 20:30 – 21:30 via Zoom

Sparring og tilbakemelding for de som leverer innhold til høstutgaven av Perma, nr 2/2023

Kontakt: redaksjonen@permakultur.no

De åpne redaksjonsmøtene er en mulighet for oppfølging i forbindelse med bidrag til Perma. Men det er mulig å bidra selv om du ikke kan være med på møter. Ta kontakt på redaksjonen@permakultur.no for individuell oppfølging.

RETUR: Norsk Permakulturforening Maridalsveien 120, 0461 Oslo

SELVREGULERING: Det gjelder å vente med blomstringen til frostfaren er over.

Foto: Eli Karoline Kvendseth