4 minute read

#initiativ for fellesskapet YOGA FOR HELE ØYA

To år med pandemi og hjemmekontor fikk Baard og Ethel Wright til å vurdere om hverdagen gjenspeilte livene de ville leve. Det førte dem til ei øy på Helgelandskysten.

Baard Wright (54) hadde en lederjobb i Fredrikstad kommune, og Ethel Wright (53) var leder i en statlig virksomhet. De hadde god økonomi og helse, barn, barnebarn og et flott hjem de var stolte av. Likevel var det noe som manglet. Da Ethel meldte seg på et permakulturdesignkurs (PDCkurs) begynte en liten spire så vidt å gro; tanken om å leve mer i takt med naturen. I løpet av ukene på kurset, tok ekteparet et stort verdivalg. De sa opp jobbene sine, kjøpte bondegård og flyttet til Handnesøya på Helgelandskysten i Nordland.

Moroa lager vi selv

Både Ethel og Baard flyttet mye som barn. Ethel bodde blant annet i Oslo, Berlin, og New York i oppveksten, og har alltid tenkt at man får det bare så gøy som man lager det selv. Det handler ikke om stedet du bor og tilbudene som finnes der, det handler om hva du gjør og hvem du gjør det med.

På Hadnesøya bor det bare 60 personer og skolen er nedlagt, men de har både butikk og to forsamlingshus. Paret hadde ikke bodd mer enn en måned på øya, før Ethel ble valgt som styreleder for foreningen Handnes utvikling og driften av samfunnshuset. Da gikk det ikke lang tid før paret bestemte seg for å invitere til yogatrening der.

- I oktober la vi ut på Facebook at det skulle være yogatrening tre ganger i uka for 100 kroner i måneden. Summen skulle gå til oppvarming av lokalene og overskuddet til oppussing av bygget, forteller Ethel. Hun var spent på om det ville komme noen i det hele tatt, og ble gledelig overrasket da det dukket opp entusiastiske kvinner og menn som ønsket å være med. En dag kom ti personer og da var rommet fullt. Aldersspennet er fra under 30 til godt over pensjonsalder. Noen har trent yoga før, andre visste ikke hva det var da de møtte opp første gangen.

Sosial arena

Baard og Ethel bytter på å være instruktører, men etter noen måneder har en ny tanke begynt å spire; alle som ønsker en ekstra utfordring kan lede timen, med bistand fra Baard, Ethel og resten av gruppa.

- Slik får yogaen leve uavhengig av noen få enkeltindivid, i tillegg til at utbyttet vi kan høste av yogaen også vil inkludere andre effekter som selvutvikling, mangfold og vekst, forteller Ethel. Hun mener det er viktig vi deler kunnskap og erfaring.

- Ingen av oss er utdannet yogainstruktører, vi er amatører. Ordet amatør har dessverre mistet en vesentlig del av sin betydning. Ordet stammer fra fransk «amateur» og betyr egentlig «en som elsker», med andre ord «en som kanskje ikke gjør det for penger, men som gjør det fordi hen elsker det. Det er en god motivasjon til å dele noe som kan være godt for andre, mener Ethel.

Trenger bare tjene nok

Hittil har paret levd på penger fra huset de solgte og oppsparte midler.

- Planen var at vi skulle klare å få inntekter før vi hadde brukt opp det vi hadde. Sånn ble det ikke, så vi har måttet jobbe litt for å kunne finansiere ting og tang. Men vi er optimistiske og tenker at vi vil kunne tjene nok penger på gården til å kunne leve av det. Vi tok jo ikke dette valget for å bli millionærer, men å leve mest mulig i pakt med naturen og forhåpentligvis tjene nok til å betale regningene våre, forklare Ethel.

Tungt fysisk men hverdagene er terapi

Nå har de bodd på øya i et år og kunne ikke tenke seg å gå tilbake til det livet de levde før.

- Det å våkne opp til en hane som galer, for så å gå i fjøset for å mate dyrene, er rett og slett terapi. Dyrene går fritt inn og ut av fjøset så når de hører oss komme, kommer de kommer løpende inn til oss. Her er det vær, vind, dagslys, årstid og dyrene som bestemmer agendaen, ikke styringsdokumenter, tildelingsbrev og innleveringsfrister. Vi var selvfølgelig bekymret for de lange mørke vinterne her oppe, men utnytter hvert minutt med dagslys. I høst gikk vi på fjellet for å lete etter sauene våre en tirsdag i strålende sol. Tenk at sånne opplevelser kan være en del av jobben vår… Før satt vi inne på kontorene våre fra morgen til kveld, noen ganger uten å ane hvordan været hadde vært utenfor. Kontor har jo samme temperatur og lysforhold hele året rundt, forteller Ethel. Det var også elementer ved gårdslivet de ikke hadde sett for seg.

- For eksempel forsto ingen av oss hvor mye fysisk arbeid det er å drive en gård. Det er så mye bæring, løfting, reparering, graving og å slå ned gjerdepåler i det uendelige. Vi hadde ingen erfaring, så våre første gjerder klarte ikke holde noen dyr verken innenfor eller utenfor gjerdene. Absolutt alle dyrene våre har rømt minst én gang, men takk og pris så har de ikke stukket så langt av gårde, og vi bor jo heldigvis på en øy. Vi er svært takknemlige for at vi naboer som raust har hjulpet oss og delt kunnskap. Vi hadde ikke klart dette uten gode naboer, forteller Ethel. Det at hverdagen vår innebærer mer fysisk tungt arbeid, synes hun ikke er negativt.

- Andre betaler jo mye penger for å trene styrke på helsestudio, ler Ethel.

FAKTA:

Ethel og Baard driver Bitteliten gård, en opplevelsesgård for barn og voksne hvor man kan komme og være tett innpå natur og dyr. Dyrene er av de minste av sin art, og noen av dem har vært utrydningstruet. Tanken er å ha et mangfold av dyr og planter og at dyrene skal få leve et rikt liv. Bittelitengard.com

INVITERTE: Da Baard og Ethel ba inn til yoga i samfunnssalen, møtte øyboerne opp! På en av kurskveldene delte 17 prosent av øyas befolkning en yogastund sammen.

I SAMFUNNSSALEN: Fra 20-årene til pensjonister – både yoga og fellesskapet er for alle. Det å tilby yoga viste seg fort å ikke bare bidra til en fysisk aktivitet, men også bli en sosial arena.

INVITASJON: Slik lød invitasjonen som ble lagt ut på Facebook i oktober: «Har du lyst på en litt mykere kropp, samtidig som du trener styrke og balanse? Møt opp på samfunnshuset tirsdager, torsdager og søndager fra 19.00-19.50 / 100.- i måneden

I PRAKSIS: Charlotte og familien pusser i disse dager opp et småbruk og anretter en hage inspirert av permakultur. De har stor tro på at permakulturell tankegang har løsningen på mange av vår tids alvorlige problemer. Her ser vi datteren Wilma (5) i dialog med naboens geit.

Foto: Charlotte W. Rosenhoff, fotograf og dekoratør. www.cwrosenhoff.com

This article is from: