EN SKAPENDE MORGENSTUND

Hver morgen gir jeg meg selv 20 minutter til å koble meg på det kreative, meditative og spontane. Jeg vier tid til å lytte til kroppens tilbakemeldinger. Jeg tegner og maler.

Jeg pleide å si til meg selv, «jeg skal bare», i vent på et fremtidig magisk øyeblikk hvor jeg kom til å ha mer tid. Imens satte jeg ofte mine egne dypere behov til side. Derfor trengte jeg mer tydelige grenser og mer effektive rytmer. Så da jeg skulle designe en av mine diplomoppgaver i permakultur, brukte jeg det som en mulighet til å finne fram til vaner og handlinger som kunne hjelpe meg. Jeg trengte en dypere forbindelse til meg selv. Jeg ønsket både mer næring i livet generelt, og bedre løsninger for å få gjort unna arbeidsoppgavene mine. Ved å lytte og være åpen for tilbakemeldinger ble jeg klar over mitt behov for mer tydelige grenser. Jeg trengte å støtte min gjennomføringskraft både for å kunne fokusere på arbeidet med diplomoppgaven min, og for mer rom for skapende arbeid.

Ny morgenrutine

Gjennom designprosessen begynte jeg med en fast morgenrutine. Sakte og forsiktig satte jeg meg oppnåelige mål, og det var viktig for at jeg skulle lykkes i å opprettholde vanen over tid. At jeg fortalte om prosessen og intensjonen min til andre, støttet og ansvarliggjorde meg. Slik ble min morgenrutine integrert og innarbeidet. Det som står mest stødig av mine rutiner nå, er også det mest viktige for meg: Jeg har 20 minutter hver morgen til å male og tegne.

Gir kontakt inn

Når jeg maler åpner jeg meg for det som øyeblikket vil: hva sier kroppen min og hvilke spontane handlinger kommer opp? Jeg øver meg på å lytte til tilbakemeldinger kroppen gir. Og jeg merker at fordi malestunden nå er en fast del av min morgen, så er det som kropp og sjel kan hvile litt i å vite at jeg har gitt oppmerksomhet til en side av den jeg er. Jeg er fortsatt i prosess med å gi meg selv oppnåelige mål, fullføre oppgaver og legge til rette for å gjennomføre mine visjoner.

LANDSKAP