#levende jord SOFIE HØSTER

Tomater I Minusgrader

TEKST: ELIN ENGER FOTO: SOFIE BJERGA ROTH

PÅ LAG: Sofies viktigste kolleger holder jorda varm og levende. Bare husk ein ting: Industrielt dyrka planter vil ikkje dette fungere på, i bakteriell jord uten sopp vil det heller ikkje være optimalt, det har jeg erfart, forklarer Sofie. Hennes praktiske utforsking fortsetter.

SAMARBEID: Levende jord er et samarbeid mellom sopp og bakterier i samarbeid med fotosyntese og røtter.

Det er fem kuldegrader ute, men Sofie Bjerga Roth høster fortsatt tomater i det uoppvarmede drivhuset sitt.

- Det er den levende jorda full av sopp, luft og mikroliv som gjør det mulig, mener Sofie.

Da kuldegradene kom til Sofies hage, sto det fortsatt grønne tomater i drivhuset. Hun ribbet tomatplantene for blader og lot de grønne tomatene henge på. Tre uker senere hadde de modnet der inne i det uoppvarmede drivhuset, og temperaturen i jorda holdt fortsatt varmegrader.

- Tomatene smakte fantastisk selv om de er litt kalde, forteller Sofie. Men det var bare slik i en spesiell del av drivhuset.

Eksperimenter

For å høste erfaringer eksperimenterer Sofie med forskjellige måter å håndtere jorda på i ulike områder i drivhuset. Og hennes inntrykk er tydelige: Der hun har jorddekke og har jobbet med å nære jordlivet, holdt jorda seg varmere og plantene modnet fortsatt frukt selv om det var kuldegrader utenfor. I et annet felt i drivhuset som bare hadde fått tilført ferdig kjøpegjødsel, var jorda frossen etter fire døgn med kalde grader. Selv forklarer Sofie forskjellen med aktiviteten i livet i jorda, i form av mikroorganismer, sopp og meitemark som varmer, lufter, bearbeider og nærer jorda.

- Alle planter har fått samme stell, men forsøksområdet med biologisk mangfold og sopp i jorda fungerte bedre, forteller Sofie. For å få til dette har hun flere metoder som til sammen gjør en forskjell, uten at hun bruker en konkret oppskrift.

Naturen har ingen oppskrift så bruk det du finner av organisk materiale og legg det lag på lag.

- Naturen har ingen oppskrift så bruk det du finner av organisk materiale og legg det lag på lag. Eg er særdeles lat så eg grev ikkje, eg gjer kun det naturen gjer. Jo større variasjon på det organiske, dess mer liv. I starten skaffer du deg så mye organisk du overhode har mulighet til. Kanskje tenker du at dette hører ut som økologisk dyrking. Men ikkje tenk at det organiske må være økologisk, for det kan begrense deg.

Naturen har ingen begrensinger, bare muligheter, så bruk det du har tilgang til lokalt. Hva er organisk? Alt som mennesker ikkje har tukla med. Ugress og gressklipp, alt du tar fra plantene I hagen. Bomull, ull, silke, tre, kull, papp, gress, løv, tang, tare og matavfall. Noe matavfall er det best å kompostere først, men eggeskall, kaffe/tegrut og rått grønnsaksskrell og salat/ kålrester som ikkje er tilsatt noe, kan legges rett i lagene uten kompostering. Husk og at dyre/fjørfe/fuglegjødsel er essensielt, for bakteriene klarer ikkje lage fosfor uten dette, så der det ikkje går dyr må dette integreres, oppfordrer Sofie. Hun oppmuntrer gjerne til å bruke de ressursene vi har tilgjengelig i nærheten av oss

- Sørg så for å fylle det øverste jordlaget med planter og jorddekke. Hvis det er plasser der det veks opp uønska planter, er det fordi jorda trenger dekke. Når høsten kjeme så gjer som naturen, ta siste rest av nitrogenrikt materiell og dekk bar jord. Da vil de plantene som står igjen yte maksimalt enten det er planter som trenger å lagre næring til vårens arbeid eller planter som trenger modning for frukt eller blomster, forklarer Sofie.

Kjøpegjødsel har hun lite til overs for.

- Den beste måte å drepe levende jord er å bruke kunstgjødsel, remedier for å fremme plantevekst og andre produkter som knerter eller fjerner insekter eller sopp både over og under plantene. Får røttene kunstig næring dør soppen og etterhvert bakteriene som ikkje klarer å nyttiggjøre seg av den kunstige gjødsla. Det kan sammenlignes med energidrikk for kroppen vår: kroppen liker ikkje effekten sjølv om me liker smaken. Den gir stor variasjon i sukkernivået vårt, og det samme skjer med bruk av kjøpegjødsel og plantemiddler, mener Sofie.

Kan holde på vann

Hun fokuserer heller på å bygge levende jord enn på planteveksten.

- Når det er snakk om økologi lærer me ofte mest om det over jorda. Jorda beskrives som et medium. Mine resultater viser at det motsatte er viktig. Uten en levende jord er det umulig med økologi, det viser naturen. Hver gang du får en utfordring i hagen din er det fordi økologien ikkje er tilpasset formålet, mener Sofie. Etter ti års eksperimentering i egen hage, har hun erfart at bakterier, sopp og luft er viktig for god, næringsrik jord.

- God jord er det liv i. Dette kan ein sjå ved å studere plantene, som trives i jord med trematerialer i begynnende rotning, eggeskall for kalk, tang for magnesium, dyreskitt for fosfor og bor. Dette fordi det ofte er utvasket i dagens jord, etter monokultur og kunstgjødselhold. Nitrogen gjennom sesongen hentes fra gress/ugress klipp, ugress/brenneneslevann, fermentert ugressvann, kompostektrakt, kaffegrut eller kompost om eg har. Dette får alle planter. Ingen forskjell på surjordsplanter eller næringskrevende planter, for nå har naturen tatt over så plantene får det de trenger, forklarer Sofie.

Jordas evne til å holde på vann mener hun også er sentralt.

- Luftig jord med organisk materiell holder godt på vann. Solla jord er egentlig bare såjord, synes Sofie.

Hjelp fra uventet hold

Også på friland gjør Sofie seg nyttige erfaring med jorddekke og betydningen av levende jord.

- Eg får fantastisk fine og gode produkter, og plantene strutter. Ikkje ein sniggel eller larve på høstet blomkål, brokkoli eller romanesco. Ikkje ein makk i bær. Moreller modnet uten å sprekke. Alle disse resultata som følge av at økologien bygges opp meter for meter. Å jo, det har krydder av snegler og her i år, men nå ser eg at naturen er i ferd med å bygge forsvar mot den og, og brunsnegler har starta å oppføre seg som snegler skal. Dei er endelig blitt nedbrytarar, Det vil sei at dei angrip materiale som er modne eller litt til. Då må eg berre passe på å høste før sneglene og andre nedbrytere kjem meg i forkant. Eg bur i brunsnegle, kvege og skurvens/luftbårne soppers beste del av landet. Utfordringer som vanskelig lar seg temme uten mye jordbearbeiding og kjemisk behandling sies det. Eg har skadedyr, ugress, men ingenting tar overhånd. Midt i sneglelandet planter eg det sneglene ser på som favorittmat. Dalia, georginer, kål og sommerblomster. Tagetes for å bekjempe kvega. Sopp i jorda for å lage et levende inferno under beina. Ingen bruk av gjødsel eller andre supermiddler ein kan kjøpe for penger. Sommeren har vært småkald. Dei mest oppsiktvekkande resultata er: Blomane ser fantastiske ut. Moreller som tåler vær og vind. Ingen larver som vil stjele kålplantene mine. Tagetesen har fjerna kvega. Siste forsøk som var sopp i jorda rundt Sjernåpære som lett får skurv. I år er sjernåpærene, mine favorittpærer flotte og store men ikkje så mange at treet belastes. Alle de åra på jakt etter kunnskap! Har enda ikkje klart heilt å fri meg fra hva teoretiske og praktiske fagfolk eg ser opp til sier, men økologien snakker bare høgare og høgare til meg. Stikk ut i naturen folkens, beste skule du kan finne om du berre åpner for det.

Hvordan plante sommerplanter i levende jord?

- Eg har planter som blei planta i store potter fyllt med råtten ved, ugress og litt jord på toppen. Alltid blir dei dei finaste plantene. Då snakker me sommerblomster, men det gjeld ikkje alle blomster. Noen må ha andre blandinger og trenger meir jord, men felles for alle er at dei trenger næring og organisk materiale. Eg vanner aldri i hagen, kun de to første ukene etter såing eller ved planting og dagen etter planting. Min erfaring, eneste plantene nå trenger resten av sommeren er nitrogen til de er så store at de dekker jorden og skaper sin egen nitrogen. Da har jeg sørga for at det organiske materialet inneholder alt det en plante trenger i vekstløpet så gjer naturen resten, forteller Sofie

Slik gjør du det:

Den enkleste måte er å fylle 1/3 av ei stor blomsterpotte med råttent tre, litt friske greiner kuttet smått 3-4 cm. Fylle på med ugress/gress. Når du så tenker at det er på tide å plante ut sommerblomsterspirene som står i småpotter fyller du på ugress til det topper potta, lager plass til jordklumpen med sommerblomster, setter den ned og putter ca. 1 cm jord over ugresset. Dekk gjerne jorden med kompost eller litt gressklipp. Sett den på en plass der den blir skjermet for sol første uken. Etter dette lever den sitt eget liv gjennom sommeren. Ingen vanning og ingen gjødsling. Fungerer bare på blomster som ikkje bærer frukt men tilsetter du litt dyregjødsel vil nok det meste ettårig trives. Du vil gjerne måtte ta noen visne blomster for å få mest mulig blomstring, men det er bare kos.