CELINE SA OPP JOBBEN FOR Å DYRKE

Sivilingeniør Celine Faudot sa opp jobben for å delta aktivt i det grønne skiftet.

Det begynte med at franske Celine Faudot ble lei utvalget av råvarer i norske butikker. Hun savnet grønnsaker av høy kvalitet. Etter en periode med nettsøk ble hun inspirert av å lese om permakulturmetoder, hvor man strever mindre og jobber mer med naturen. Dette resulterte i en liten kjøkkenhage på fem kvadratmeter i Trondheim. Men dyrkeplassen ble fort for liten, og derfor flyttet familien ut av byen til en større hage på Fosen i 2015. Fem år senere var de selvforsynte med grønnsaker, og Celine bestemte seg for å si opp en hektisk og konkurransepreget jobb innen akademia, for å leve et liv i tråd med permakultur.

FLEKSIBELT: Selv om det er travle perioder i hagen så er det fortsatt ikke krise hvis man må la spaden ligge en dag eller to. Celine verdsetter fleksibiliteten hagearbeidet gir henne.

Foto: Andreas Donasen

Ville mer enn å bekymre seg

En tidlig høstdag svinger jeg av ved ferjeleiet mot Stadsbygd for å treffe Celine. Solstrålene trenger gjennom disen og varmer fortsatt i nakken min, selv om sommeren har passert Trøndelag og trærne har fått et lett strøk med oransje. Med elektrisk motor sklir fergen lydløst over vannet, og måkeungene på vannskorpa merker så vidt at vi kommer nærmere.

Jeg kjører av hovedvegen ved et skilt hvor det står Helleristninger, og i veikanten står Celine og venter på meg. Hun har nylig flyttet videre til en større tomt og er i gang med husoppussing. Men det var her vi møtes, at dyrkeeventyret hennes virkelig skjøt fart.

- Jeg ville ikke være en av dem som bekymrer seg for klima, men bare snakker om det. Jeg ville gjør noe, forteller Celine. Hun unnskylder seg for vill vekst mens hun viser meg rundt i hagen: - Jeg har ikke vært her på lenge, så det ser ganske… permakulturaktig ut, forklarer hun lattermildt.

- Men det er sånn det skal være når vi lar jorda være dekket for å ta vare på jordlivet, og ikke luker i en evig jakt på såkalt ugress, fortsetter hun. I denne hagen har de tre sønnene hennes hjulpet til på hver sin måte, og lært mens de har lekt rundt henne – det var en viktig erfaring for familien å etablere seg her. Men Celine er ivrig på å gå videre for å vise meg hovedprosjektet: en 200 kvadratmeter stor demonstrasjonspermakulturhage som også er en markedshage. Vi vandrer nedover på en grusvei mot sjøen. Etter hvert kommer vi til en solvendt skråning med utsikt mot fjæra. På nedsiden ligger et forlatt småbruk med pæretrær, som Celine pleier å høste fra så maten ikke går til spille.

Morgendisen har lettet fra fjorden, og Celine peker og forklarer at hennes fascinasjon for permakultur handler om dialogen med hagen: observasjon – tenkning – utprøving og vurdering. Alle egenskaper som enhver akademiker og forsker må bruke flittig. Hennes bakgrunn er ingeniør med doktorgrad og forsker på vannkraft og tidevannsturbiner, og hun er fortsatt forskende. Nå er hennes laboratorium hagen og hennes studium er kretsløpet.

Siste sesong før familien flyttet leverte hun mat til sju familier. Hun har måtte jobbet hardt for å få denne jordlappen til det den er i dag. Jorden holdes dekket med jorddekke og grønngjødslingsplanter. Celine unngår graving i størst mulig grad, og tilfører næring, for eksempel tang fra toppen. Nå opplever hun at innsatsen hun la ned i starten betaler seg.

- Allerede etter første året var markedshagen relativt lett å drifte, forteller Celine.

- Modellen passer bra for en som har en annen jobb på siden eller vil samarbeide med flere familier. Foreløpig er vi avhengig av mannen min sin inntekt, men etter hvert ønsker vi oss flere abonnenter og å kunne selge til andre steder, og da håper vi at vi kan tjene penger på hagen også, sier Celine. Hun får allerede glede, kraft og motivasjon av de positive tilbakemeldingene hun får når kundene ser hagen og smaker på råvarene. Og ekstra krefter er nødvendig, for Celine har fått merke hvor fysisk krevende det kan være å dyrke manuelt.

- Jeg merker at det er veldig fysisk krevende å jobbe så mye manuelt som jeg velger å gjøre. Det kan bli lange, tøffe dager i hagen. Men jeg liker å jobbe ute, og var lei av å sitte foran en skjerm. Dessuten er dette mye mer meningsfylt. Og jeg kunne ikke tenke meg å jobbe som den moderne bonden som kjører store maskiner, legger hun til.

Samplanting reduserer lukingen

For at alt skal gå rundt krever det struktur. Alt planlegges nøye og allerede tidlig i sesongen starter såingen innendørs. Hun samplanter med minst tre sorter i hvert bed og bruker samme areal til flere ulike vekster gjennom sesongen. Det reduserer lukebehovet. I tillegg er det blomster overalt. Det tiltrekker seg nytteinnsekter som gjør avlingen mer robust mot skadedyr enn den tradisjonelle markedshagen.

Midt oppe i alt prøver hun å finne balansen for seg selv. Arbeidsdagen innebærer gjerne tre timer konferanse på nett etterfulgt av tre timer i hagen. Det er den direkte kontakten med plantene, jorda og grønnsakene som gir henne mest. Hun tørker, salter, sylter og fermenterer markens grøde til seg selv og familien. Her ute er man nabo til en levende fjord og tradisjonsrik jordbrukskultur. Fosenhalvøya er full av bønder, gartnere og planteentusiaster, likevel føler hun seg alene.

- Norge oppleves som et stengt samfunn på mange områder og det kan være vanskelig å komme i kontakt med andre, mener Celine. Hun har meldt seg inn i det lokale hageselskapet for å komme i kontakt med likesinnede. De har holdt markeder og arrangementer, blant annet innen permakultur. Folk hun møter er ofte klar over miljøproblemene: tap av biomangfold, skrinn jord, mikroplast, forurensning og klimautslipp.

- De fleste bøndene jeg snakker med er enige om at vi må ta vare på jorda, bruke mindre maskiner og tenke på kretsløp. Likevel oppfatter jeg at mange av dem er skeptiske til permakultur, forteller Celine.

- Det vil hun gjerne gjøre noe med, så hun deler gjerne kunnskapen sin med både sine egne barn, venner og gjennom nettsiden Permakult.no.

- Jeg har lagt ut gratis informasjon om permakultur på nettsiden min. Jeg vil gjerne bidra til å gjøre permakultur mer jordnært og praktisk, sier hun med et smil.

Angrer ikke

Nå er Celine og familien i full gang med renovering av hus og utvikling av ny markedshage på den nye eiendommen. Celine tenker enda mer helhetlig nå:

– På sikt ønsker jeg at denne markedshagen utvikler seg til et andelslandbruk. Jeg vil skape et felleskap hvor folk kan bli med på dyrking og sosiale sammenkomster. Der barn og voksne kan lære mer om planter, kretsløp og matforsyning, forteller Celine. Hun angrer ikke på at hun sa opp jobben.

- Jeg kunne ikke tenke seg en moderne og stillesittende jobb, hverken på en traktor eller bak en PC-skjerm nå. Å dyrke gir meg mer tid med barna, mer fysisk aktivitet og mindre stress. Det er viktig med forskning, men vi må også handle. Og vi kan gjøre så utrolig mye mer med det vi har rett utenfor eget stuevindu, avslutter Celine.