Jeg lærer! I to fortellinger vil du møte noen av de utfordringene voksne med lese- og skrivevansker har. Det er flere som kan kjenne seg igjen, og kanskje er du en, eller kjenner noen som strever.
Jeg lærer å lese Jeg har slitt med å lese og trodde ikke jeg kunne få hjelp, men det fikk jeg. Da jeg tok kontakt med voksenopplæringen forsto jeg at jeg hadde rett til å lære. PPT pratet med meg og fant ut at jeg trengte hjelp. Jeg hadde til og med rett til hjelp, og de gjorde et vedtak så jeg fikk spesialundervisning. Nå lærer jeg å lese, bruke telefonen mer, og lærer data. Jeg oppdaget at det er mange ting jeg får lære, og det kan jeg klare nå.
jeg, at jeg hadde lest det, eller ville lese det senere. Jeg er voksen og kan ikke lese! Samfunnet venter at vi skal klare det! Men jeg kan ikke! Jeg kan ikke lese! Jeg skjuler det for alle, så jeg slipper kommentarene. Sånn har det vært i mange år. Helt til nå. Nå går jeg og lærer å lese, lærer å bruke sms og Facebook. Lærer det jeg trenger, så jeg også kan være med. Lærer nettbanken, e-post, digipost og data!
I mange år har jeg ønsket å kunne lese og være som alle andre. Være med på sosiale medier. Lese meldinger, og bruke data. Jeg er godt voksen og har heller ikke hatt dataopplæring på skolen. Når du også sliter med å lese eller ikke kan lese i det hele tatt, er det enda verre.
Jeg kjenner at det gjør noe med meg. Jeg kan gjøre mer selv i nettbanken, jeg kan skrive en sms! Jeg kan lese korte meldinger på telefonen, og kanskje etter hvert bruke e-post! Jeg kan ta bilder og lagre dem. Jeg trenger fortsatt hjelp og må lære mer, men jeg kan hilse til venner og si noe til dem!
Mange mennesker sitter med mobiltelefonen, og de får med seg nyheter og annet der. Jeg ville gjerne gjøre det, men klarte det ikke. Jeg slet med lesingen, med bokstaver som var rare og ord jeg ikke forsto. Jeg klarte ikke å sette sammen bokstavene til ord, eller å få noen mening av ordene. Enda verre ble det å lese.
Det er en lang vei fortsatt, men læreren er tålmodig med meg. Jeg kan spørre om noe jeg lurer på og får svar. Jeg føler meg ikke dum, eller at det er dumt å spørre. Læreren forklarer det enkelt og rolig, og da forstår jeg det. Jeg gleder meg til timene, så jeg kan lære mer.
Å forsøke å lese litt, ble som å klatre et fjell. Jeg forsto ingenting og husket aldri hva jeg hadde lest. Jeg var forvirret. Jeg slet. Etter hvert skjulte jeg det for alle andre. Jeg ville gjerne klare det. Jeg lærte meg teknikker for å skjule det, og lot som jeg forsto. Eller så svarte
Anonym
28
