Ta tre historiske turer

La deg sjarmere av disse tre historiske turene du kan vandre i Holmestrand kommune.

Skibergfjell byr på flott utsikt. Noe som er grunnen til at det har vært brukt som møtepunkt i 150 år.

Historisk tur #1 Fra Skibergfjell ble jordens omkrets målt

Noen ganger kan lokale kulturminner ha lang rekkevidde. På toppen av det populære turområdet Skibergfjell står en tilsynelatende enkel granittsøyle med en langstrakt historie.

Helt fra grekeren Eratosthenes regnet ut jordens omkrets med kun en stokk 200 år f.Kr. og frem til i dag har det blitt brukt mange ulike metoder for å beregne jordens omkrets. Den sekskantede granittsøylen på Skibergfjell representer en av dem.

En del av et internasjonalt prosjekt På 1860-tallet startet Den Europeiske Gradmålingskommisjon et internasjonalt prosjekt for å måle jordens form og størrelse. Langs hele Europa ble det satt ned punkter som skulle brukes i målingsarbeidet. Søylen på Skibergfjell ble satt opp i 1876.

Ved å måle vinkler og avstander mellom de ulike punktene kunne en beregne lengden på hele strekningen punktene dekket. Denne ble så kombinert med astronomisk bredde og lengde for å bestemme jordens form og størrelse.

Historien om Skibergfjell som målepunkt slutter imidlertid ikke der. Ca. 10-20 meter unna granittsøylen står en kvadratisk søyle av betong. På 1900-tallet ble det i Norge etablert et nettverk av trigonometriske punkt. Punktene ble brukt for å kunne lage nøyaktige og detaljerte kart over landet.

Også nær vår egen tid har Skibergfjell blitt aktivt brukt i landmåling.

Slik kommer du hit For å komme til Skibergfjell må du kjøre mot Eidsfoss langs vestsiden av Bergsvannet og ta av inn på Brekkeveien. Det koster ca 80 kr å passere bommen, men det er vel verdt pengene for bakken opp er lang og hard. Fra parkeringsplassen tar det ca. 1 time å gå opp til toppen. Ikke glem å gå innom Vestfjellet som det nå er slått fast er Vestfolds høyeste fjell.

Historisk tur #2 Langs gamle veifar i Angers Kleiv

Når riksvei 313 mellom Sande og Holmestrand stod ferdig i 1793 var det nok mange reisende som trakk et lettelsens sukk. Før den stod ferdig måtte reisende enten reise vannveien eller ta seg i kast med den beryktede Angers Kleiv. Kleiva gjorde det mulig for mennesker å ferdes opp og ned langs det ellers stupbratte fjellet.

De eldste sporene etter ferdsel i Angers Kleiv er et sett hulveier som fører ned mot sjøen. Hulveiene fremstår som u-formete forsenkninger i terrenget og er slitasjespor i terrenget som har oppstått etter at mennesker og dyr har fulgt samme veifar i mange år. Ble et veifar for sølete eller ulendt å gå i, flyttet en seg bare et lite stykke til siden. Derfor finner vi ofte flere parallelle hulveier side om side.

Senere gikk den gamle Kongeveien gjennom Vestfold over Angers Kleiv. Strekningen var beryktet for sin bratte stigning. Enkelte steder var stigningsforholdet på hele 33%. Den bratte stigningen gjorde at mange reisende ikke turte å bli sittende på hesten eller i vognen, men valgte heller å gå av og gå eller krabbe opp resten av veien. Kongelig kliv Til tross for veiens dårlige rykte valgte Christian 6. og dronning Sofie Magdalene med reisefølge å ta seg over Angers Kleiv under deres norgesbesøk i 1733. I motsetning til andre reisende valgte kongeparet å bli værende i vognen sin under nedstigningen ned kleiva. De 30 soldatene kom da uten tvil godt med.

Tidligere smuglervei Etter at kystveien stod ferdig gikk Angers Kleiv ut av bruk som ferdselsvei. Under forbudstida på 1900-tallet ble imidlertid den gamle ferdselsåren tatt i bruk igjen, men denne gangen med lyssky hensikter. Forbudet førte til økning av smuglersprit og Anger Kleiv ble benyttet som smuglervei.

Et populært turmål I dag er Angers Kleiv et populært turmål. I mai og juni er den nedre delen av Angers Kleiv dekket av ramsløk og er en opplevelse for både øyne og nese. Angers Kleiv er tilgjengelig fra både Kleivan og Bogen. Fra Rv 315 tar du av inn på Rambergveien og deretter første til venstre inn på Kleivanveien. Her er det skiltet til Angers Kleiv. Følg veien helt til enden og parker ved parkeringsplassen hvor det er satt opp et kart over området. Velger du å gå Angers Kleiv nedenifra så parker man ved Bogen langs Rv 313 og følger skiltingen opp. Turen tar ca. 1,5 time frem og tilbake.

Gammelt veifar i Angerskleiv, nå en populær tursti.

Historisk tur #3 Malmveien mellom Eidsfoss og Sande

Bergstigen antas å ha vært i bruk så lenge det har vært bosetninger i området. Da Eidsfos Verk ble opprettet i 1697 ble den tatt i bruk til å frakte råmaterialer og varer. Verket fikk jernmalm fra flere forskjellige gruver, deriblant Borgen gruve i Sande.

2 mark og 12 shilling Prisen for kjøring av et lass malm over Bergstigen var ifølge Sandeboka 2 mark og 12 shilling. På prestegården i Sande står fortsatt en av malmsledene som ble brukt over Bergstigen. På veien tilbake fra Eidsfoss ble sledene ofte lastet med ferdige varer fra jernverket som skulle selges.

Ferdselsåren var ikke av de beste og ofte var det et slit å komme seg over. I perioden 1805-09 ble derfor stien utbedret til kjerrevei av den daværende verkseieren Peder Juel von Cappelen (1763-1837).

Løpegutter med telegram I tillegg til å frakte malm og jernverksprodukter ble Bergstigen også benyttet til andre formål. Før det ble opprettet telefonforbindelse til Eidsfoss og Sande sprang løpegutter med telegram over jernverksveien mellom bygdene. For en slik tur frem og tilbake fikk de 25 øre. I 1892 ble det etablert en telefonlinje langs Bergstigen som var i virksomhet i 70 år før den ble lagt ned. Spor etter telefonlinjen er fortsatt synlig i form av steinfundamentene for stolpene som står langs veien.

Vakkert tjern med en uhyggelig historie Omtrent på det høyeste punktet på Bergstigen fører en sti mot nord inn til Djupdalstjern som ligger kun et steinkast unna. Det vakre tjernet har en uhyggelig historie knyttet til seg. Ifølge et sagn skal en ung jente ha blitt drept av sine brødre og liket kastet ut i tjernet. Rundt midnattstider ved fullmåne skal hun gå igjen i skogene rundt tjernet.

Gravrøys fra bronsjealderen Ikke langt fra Djupdalstjern står en rad med rødmerkede trær som markere den gamle kommunegrensen mellom Sande og Hof. Følger du trærne sørover vil man etter ca. 100 meter kommer til en gravrøys fra bronsealderen som ligger langs grensen. Gravrøysen er dessverre plyndret, men kan indikere at Bergstigen er et svært gammelt veifar da gravøryser ofte ble lagt på steder hvor folk ferdes.

Bergstigen er tilgengelig fra både Hof- og Sandesiden. Fra Hof kjører du inn på Bergsveien og parkerer på den tilrettelagte plassen ca. 300 m sørøst for Berg gård. Fra Sande kjører du inn Kalmoveien og tar av inn på Bergstigveien. Også her er det tilrettelagt parkeringsplass. Bergstigen er godt merket og langs hele streket er det med jevne mellomrom satt opp infoskilt som forteller om veiens historie. Turen over tar mellom 1 og 2 timer en vei.

Langs den gamle kommunegrensen mellom Sande og Hof ligger en gravrøys som er flere tusen år gammel.