Jeg lærer

I to fortellinger vil du møte noen av de utfordringene voksne med lese- og skrivevansker har. Det er flere som kan kjenne seg igjen, og kanskje er du en, eller kjenner noen som strever.

Jeg lærer å lese Jeg har slitt med å lese og trodde ikke jeg kunne få hjelp, men det fikk jeg. Da jeg tok kontakt med voksenopplæringen forsto jeg at jeg hadde rett til å lære. PPT pratet med meg og fant ut at jeg trengte hjelp. Jeg hadde til og med rett til hjelp, og de gjorde et vedtak så jeg fikk spesialundervisning. Nå lærer jeg å lese, bruke telefonen mer, og lærer data. Jeg oppdaget at det er mange ting jeg får lære, og det kan jeg klare nå.

I mange år har jeg ønsket å kunne lese og være som alle andre. Være med på sosiale medier. Lese meldinger, og bruke data. Jeg er godt voksen og har heller ikke hatt dataopplæring på skolen. Når du også sliter med å lese eller ikke kan lese i det hele tatt, er det enda verre.

Mange mennesker sitter med mobiltelefonen, og de får med seg nyheter og annet der. Jeg ville gjerne gjøre det, men klarte det ikke. Jeg slet med lesingen, med bokstaver som var rare og ord jeg ikke forsto. Jeg klarte ikke å sette sammen bokstavene til ord, eller å få noen mening av ordene. Enda verre ble det å lese.

Å forsøke å lese litt, ble som å klatre et fjell. Jeg forsto ingenting og husket aldri hva jeg hadde lest. Jeg var forvirret. Jeg slet. Etter hvert skjulte jeg det for alle andre. Jeg ville gjerne klare det. Jeg lærte meg teknikker for å skjule det, og lot som jeg forsto. Eller så svarte jeg, at jeg hadde lest det, eller ville lese det senere. Jeg er voksen og kan ikke lese!

Samfunnet venter at vi skal klare det! Men jeg kan ikke! Jeg kan ikke lese! Jeg skjuler det for alle, så jeg slipper kommentarene. Sånn har det vært i mange år. Helt til nå.

Nå går jeg og lærer å lese, lærer å bruke sms og Facebook. Lærer det jeg trenger, så jeg også kan være med. Lærer nettbanken, e-post, digipost og data!

Jeg kjenner at det gjør noe med meg. Jeg kan gjøre mer selv i nettbanken, jeg kan skrive en sms! Jeg kan lese korte meldinger på telefonen, og kanskje etter hvert bruke e-post! Jeg kan ta bilder og lagre dem. Jeg trenger fortsatt hjelp og må lære mer, men jeg kan hilse til venner og si noe til dem!

Det er en lang vei fortsatt, men læreren er tålmodig med meg. Jeg kan spørre om noe jeg lurer på og får svar. Jeg føler meg ikke dum, eller at det er dumt å spørre. Læreren forklarer det enkelt og rolig, og da forstår jeg det. Jeg gleder meg til timene, så jeg kan lære mer.

Anonym

«Jeg gleder meg til timene… til å lære mer!»

Når jeg ikke kan snakke .... Jeg kan tenke og forstå, men jeg kan ikke snakke! Mange tror ikke jeg kan forstå noe, når jeg ikke kan snakke. Jeg blir ikke tatt på alvor, og jeg får ikke gjøre som jeg vil.

Jeg har også ønsker, drømmer og vil være som alle andre. Være med på ting som alle andre, være en del av verden rundt meg. Være med på sosiale medier, bruke data og andre tekniske ting.

Men ....

Jeg er avhengig av hjelp. Jeg kan ikke gjøre alt selv, men jeg vil så gjerne være med. Jeg har mange tanker, og jeg forstår ting. Jeg ønsker å prøve, men får det ikke til. Jeg er ikke dum!

Jeg vet ikke hva som finnes der ute, og kan ikke finne fram til det, eller lese om det. Jeg er avhengig av andre som vet, og kan hjelpe meg.

Rullestolen er bygd spesielt for meg, den passer meg helt perfekt. Hjelpemidler vi bruker i det daglige, klarer de fleste å bruke. Det er ting som skal avlaste, og gjøre det lettere for meg, og ikke minst for andre som jobber med meg.

Men jeg vil gjerne være sammen med andre også. Snakke med dem, finne på ting og være med i et fellesskap. Oppleve, og ha et sosialt liv. Jeg vil snakke, og si hva jeg vil! Hva jeg ønsker, og ikke minst hva jeg trenger! Men, jeg kan ikke snakke selv. Jeg kan ikke si det så andre forstår! Jeg trenger noe, et hjelpemiddel, et eller annet som kan snakke for meg. Noe jeg kan bruke for å si det jeg vil si. Være stemmen min. De som kjenner meg godt, vet hva jeg forsøker å si. Men, alle vikarer eller nye jeg treffer, som bare er innom en kort tid, rekker ikke å bli kjent med meg.

Jeg vet at skolene kan mye og gir mye opplæring, men nå er jeg voksen. Som voksen har jeg også rett til opplæring, men da i voksenopplæringen. Tenk - jeg har en rett til å lære videre! Lære noe som kan hjelpe meg. De som jobber med meg, er mange forskjellige mennesker som kommer og går. Noen har flere vakter enn andre, og jobber mye med meg, enten jeg er hjemme eller ute. Men jeg treffer andre også, som kan spørre om noe og jeg ønsker å svare. Svare selv!

Noen tror ikke jeg forstår, når jeg ikke kan snakke. De prater ikke med meg, overser meg eller tror ikke jeg hører. Hvordan kan jeg si ifra? Hva skal til for å bli hørt?

Jeg er heldig og har rett til opplæring. Rett til å lære å bruke et hjelpemiddel for å kunne snakke, komme videre eller kanskje forsøke å snakke. Lære å si noe. Og jeg vil lære. Jeg har mye å fortelle!

Nå lærer jeg noe i voksenopplæringen og håper andre også kan lære. Lære å bruke og forstå et hjelpemiddel. Forstå mitt, og hva jeg vil.

Er du tålmodig og vil lytte til meg hvis du møter meg, selv om det tar litt tid? Vil du hjelpe meg, så jeg får en bedre hverdag? Det vil ta tid, og det har jeg mye av. Men, dere rundt meg må få tid til å lære dere også. Da kan jeg si noe om hva jeg vil. Om jeg vil sitte ute, om jeg er kald eller vil ha noe å drikke, når jeg er tørst? Da vil du forstå meg.

… og jeg kan gjøre noe jeg vil!

«Jeg har mye å fortelle!»

Anonym

Det er ikke så lett å forstå en parkeringsautomat om du ikke kan lese.

Om voksenopplæringen

Holmestrand kommunale voksenopplæringen har spesialundervisning med opplæring for voksne som sliter med lese- og skrivevansker, og de som har medfødt eller ervervet sykdom eller skade. De trenger opplæring og et tilrettelagt tilbud.

En kan søke om spesialundervisning og blir vurdert av PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) som tar en endelig avgjørelse.

Den voksne vil så få et vedtak som gir rett til opplæring i å lese, skrive, regne, snakke og forstå engelsk, eller bruke data/nettbrett mm.

Opplæringen er gratis og tilpasses den enkelte, enten det er individuelt eller i en mindre gruppe. Det kan være for en kortere periode eller timeplanfestet undervisning som kan være over lengre tid. Alt er avhengig av den voksne selv og vurderingen PPT gjør.

Les mer på: holmestrand.kommune.no/voksenopplaering

Hvordan nå bærekraftsmålene?

UTRYDDE FATTIGDOM Aud Gunnestad, frivillig driver bruktbutikken i Sande I årene jeg jobbet som sosionom, har jeg sett hva fattigdom gjør med familier, barn og voksne. Når man sliter med å få endene til å møtes, leder det ofte til utenforskap og begrensende muligheter til å delta i samfunnet. Jeg har hørt barn og ungdom si at det verste med å være fattig er at du ikke kan være med på det samme i fritiden som andre. Konkrete tiltak: • Holde barnetrygden utenfor utmåling av økonomisk sosialhjelp. • Opplevelseskort/fritidskort • Organisert idrett betalbart for alle • Mer uorganisert aktivitetstilbud, fritidsklubber og leke- og aktivitetsområder. • Gode praksisplasser og arbeidstrening i lokalt næringsliv • Ferieopphold og turer som barn og unge kan delta på. • Fremme toleranse, mangfold og skape møteplasser hvor folk med ulik bakgrunn, livssyn og livsstil kan møtes. • Fremme gode holdninger overfor nye kulturelle grupper av innvandrere, med fokus på hvordan innvandrerne kan representere en ressurs.