Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 155, Vinter 2022.

ORIGO

- om videnskap, skapelse og etikk

Innhold nr 155, vinter 2022

Sara skrev bok om Øyet /Dag Erlandsen

Mendel 200 år /Jostein Andreassen

Historien om Nancy Pearsey /Børge E. Bentsen

En kort rapport fra sommerseminaret 2022 om intelligent design ved Discovery Institute /Isaac Jakob

Cellen og computeren /Erik Marcussen

Biokemiker forklarer grænsen for biologisk evolution. /Kristian Bánkuti Østergaard

Vannets mirakler /Gunnar Dalseth

Mendels genetiske gjennombrudd /Steinar Thorvaldsen

Den finjusterte mikrobiologien /Steinar Thorvaldsen

Abonnement og bestillinger: Norge: knu-saga@online.no Danmark: abonnement@skabelse.dk

Redaktør dette nummer: Steinar Thorvaldsen. ISSN 0109-6168

bioCosmos.no skabelse.dk nr 155, desember 2022

ORIGO

Inspirasjon

- om vitenskap, skapelse og etikk

Det hevdes at tro kan flytte fjell. På lignende vis kan man si at tro kan inspirere og skape ny erkjennelse og ny vitenskap. Det finnes mange eksempler på dette i vitenskapshistorien. En av de aller fremste er 200 års-jubilanten Gregor Mendel, noe vi markerer med to artikler i dette nummeret av Origo. Vi i Origo føler oss jo mye i slekt med Mendel. Gjennom detaljerte eksperimenter i den botaniske hagen ved sitt kloster utledet han arvelovene, og dermed grunnlaget for vitenskapen om gener. Hans eksperimenter pågikk i rundt 8 år, de var basert på rent vitenskapelige metoder. Men de høstet lite anerkjennelse i han samtid Inspirasjonen må han ha hentet fra andre kilder

Gjør vi et hopp til en annen vitenskapelig legende, så kan vi nevne selveste Albert Einstein, som var en Gud-inspirert forsker. Han var jøde og etterlot seg mange tanker om religionens betydning for forskningen. En av disse er slik:

Alt jeg ønsker å finne frem er Guds tanker, resten blir detaljer.

Med dette håper vi at våre lesere blir inspirert til å lese videre i Origo og forhåpentlig sette pris på det våre artikkelforfattere har ført i pennen.

Steinar Thorvaldsen (hefteredaktør)

PS:

Våre svenske venner har nettopp sluppet en ny bok med tittel: Biblical Creation on Solid Ground. Scientific, philosophical, and theological arguments.

Neste år

Abonnenter i Danmark betaler som tidligere en kontingent på DKK 250,Støttepartnere i BioCosmos Norge bidrar med NOK 300,- (eller mer) per år.

ORIGO Kontingent/Støttepartner i 2023 kan betales som følger (betal gjerne i dag):

Danmark:

• Kontingent er 250 DKK

• Betaling via Betalingsservice er mulig. Der kommer et girokort tilsendt omkring årsskiftet.

• MobilPay/MyShop til Origo på nr. 94642

Norge:

• Støttepartner for BioCosmos er 300 NOK

• VIPPS til bladet Origo på vipps nr. 13429

• Betaling til bladets konto 1503 0218210. Husk å oppgi navn, adresse og e-posten din!

bioCosmos.no skabelse.dk

nr 155, desember 2022

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Sara skrev bok om øyet

Dag Erlandsen Journalist, Oslo

Øyet har vi studert lenge, men fortsatt kommer det stadig ny forskning om vårt kanskje mest fantastiske organ. I boka «Øyet - kroppens fantastiske kamera», som kom ut tidligere i år, formidler legestudent Sara T. Nøland (26) noe av denne kunnskapen – med stor glede.

Sara T. Nøland har skrevet populærvitenskapelig og underholdende om øyet. Her fra presentasjonen i oktober.

Boken føyer seg inn i en pen liten tradisjon, der unge medisinere formidler underholdende og lekende populærvitenskap om menneskelige organer, som Giulia Enders «Sjarmen med tarmen» eller Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls «Gleden med skjeden». Nylig presenterte Nøland boken på Norges største og eneste populærvitenskapelige litteraturfestival, PopVit 2022 på Universitetet i Oslo.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Visste du at tårene er en svært komplekst sammensatt væske og at mennesket er helt alene på kloden om å produsere forskjellige tårer? Sara vet, tårene er hennes kanskje største spesialitet, i et system som fascinerer mer og mer, i takt med økende kunnskap. Opptil 20 000 ganger i døgnet sørger våre glimrende «vindusviskere» for å feie over synsorganet, legge igjen en tynn, fettholdig hinne som holder overflaten fuktig og blank og fjerner smuss, på en måte som langt overgår den beste Mercedes på skitne, norske veier. På innsiden av hvert øyelokk ligger en gruppe fettfabrikker med 30-50 langstrakte kjertler som produserer fett til våtkanten på lokket. Øyelokket er stivt som et kameradeksel, fordi det på innsiden av lokket ligger en hard tarsalplate. Det gir øyelokket en stødig form som passer perfekt utenpå øyet, varsomt hektefestet til muskelen som løfter det oppover –tusenvis av ganger hver eneste dag.

Uten alt dette, kan øyet bare virke en kort stund, før alt går i stå. Men med alt dette på plass kan mennesket bli over 100 år, og fortsatt ha øyne som er helt intakt. Nøland har forsket på noe så spesifikt som fettet på tårefilmen, men boka er selvsagt full av både innsiktsfulle forklaringer på hvordan de mange og vidt forskjellige delene virker sammen og gir oss syn, samt en rekke tips til nærsynte, langsynte, linsebrukere, folk med tørre øyne, optiske illusjoner og en liten porsjon gøye fakta. Blant disse er hvorfor 20 prosent av oss kan framkalle nys ved å se mot lys, hvorfor gravide plutselig må begynne å bruke briller og hvorfor alkohol gir oss dårligere mørkesyn. Boken er full av morsomme fakta, konkrete tips, råd og triks, og glimt fra den nyeste og heteste forskningen.

Har du nylig fått deg nytt mobiltelefon med avansert kamera, og tenkt at «bedre enn dette kan det ikke bli». Les boken – og tenk om igjen.

Dette er boken alle burde lese – enten du er langsynt, nærsynt, klarsynt, uten syn, eller aldri har brydd deg om så mye annet enn å holde øynene åpne. Dette er boken du vil snakke om på neste fest!

FraCappelenDammTV Boktips

Sara T. Nøland er legestudent ved Universitetet i Oslo. Parallelt har hun forsket på tørre øyne ved Forskerlinjen, som en start på et PhD-løp, og publisert flere populærvitenskapelige bidrag om temaet. I flere år jobbet hun også som ledsager i Blindeforbundets sommerleir for barn og unge.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Mendel 200 år

Forfatter og lærer. Søgne.

Det er i år 200 år siden Gregor Johann Mendel (1822-1884) ble født, og vi feirer denne store vitenskapsmannen – kalt ”Den moderne genetikkens far” – med en artikkel i ”Origo”. Et annet jubileum var i 2015, da det var 150 år siden Mendel presenterte sine forskningsresultater med krysning av erteplanter i Brünn (Brno) i Tsekkia. Det fins i dag et stort og interaktivt Mendel-museum samme sted – kalt Mendelianum – dette er sentralt i feiringen av ”Mendel Year 2022”.

Mendel

Interessant for meg og mange andre er at Mendel var en klosterbror, en abbed, og vi minnes andre liknende store og banebrytende personligheter innen vitenskapen som Kopernicus og Kepler –henholdsvis presteviet kannik og teologistudent. For ikke å snakke om den belgiske munken Georges Lemaître, han som måtte korrigere selveste Einstein.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Jostein Andreassen

var munk og senere abbed i et Augustiner kloster i Tsjekkia og regnes som genetikkens far. I klosterhagen utførte han viten-skapelige eksperimenter med erteblomster. Bildet er fra årets feiring i kirken. Foto: CTK.

Johann Mendel var født 20. juli 1822 i den lille byen Heinzendorf i nordlige del av landskapet Mähren. Byen heter i dag Hyncice og ligger i Tsjekkia. I begynnelsen av 1800-tallet var Mähren en provins i det østerrikske Schlesien. Dette området har pga kriger i tidens løp gjennomgått en rekke geografiske grensejusteringer og med tilhørende regenter.

Gutten ble døpt Johann, men tok senere navnet Gregor ved innvielsen til den katolske Augustinerordenen. Johann vokste opp i enkle, men ikke spesielt fattige kår. Faren var bonde, men leilending. Moren kom fra en familie av gartnere og fruktdyrkere.

I 1833 fikk Johann skoleplass i dagens Lipnik og ble i 1834 innskrevet i gymnaset i Opava. Seks år senere begynte han på et to-årig studium på Det filosofiske instituttet i Olomouc. Siden Johann hadde tysk som morsmål, måtte han først lære seg tsjekkisk, og dette sammen med økonomiske og psykiske vansker ble for mye for ham. Han lå hjemme nesten et helt år som såkalt ”utbrent”. Johanns to søstre hjalp med økonomien til et prestestudium, og dermed klarte han å fullføre i Olomouc året etter samtidig som han måtte gi privatundervisning.

Men Mendel var blitt lagt merke til: En av professorene i Olomouc anbefalte ham som en god kandidat til opptak i St. Thomas-klosteret i Brno. Dermed kom Johann i en alder av 21 år som novise inn i Augustinerordenen. I 1847 ble han presteviet og fullførte sine teologiske studier året etter.

Dette klosteret var egentlig et lærdomssentrum, et universitet i miniatyr. Hver enkelt klosterbror var forventet å bli spesialist innen ulike vitenskaper. Snart var Mendel hjelpelærer ved gymnaset i Znojmo og meget avholdt. Han prøvde så flere ganger å ta lærereksamen, men dette gikk ikke. Mendels biograf Vitezlav Orel har tankevekkende påpekt at dersom han hadde bestått denne prøven, så ville gymnaset absolutt ha fått seg en utmerket lærer, men vitenskapen ville gått glipp av en av sine store banebrytere. Klosterets innflytelsesrike abbed anbefalte ham deretter til Universitetet i Wien. Her var han i to år og studerte fysikk, matematikk, kjemi og statistikk, i tillegg til enkeltkurser i plantefysiologi og cellebiologi. Den kjente lærebokforfatteren Andreas von Ettingshausen lærte Mendel statistikk, noe han skulle få stor bruk for i sine senere krysningsforsøk med erteplanter. En annen var fysikeren Christian Doppler, kjent for ”Dopplereffekten”, dvs. at lyden er høyere når lydbølgene presses sammen og lavere når de utvides, jf. som når en bil med sirener passerer. Den mest kontroversielle læreren var imidlertid den framstående paleontologen Franz Unger med bl.a. et omstridt syn på artenes utviklingshistorie. En tror påvirkningen fra ham gjorde studenten mer mottakelig for Darwins senere synspunkter. Dette var en interessant tid, det ene markante vitenskapelige verket kom ut etter det andre, bl.a. av zoologen Theodor Schwann, patologen m.m.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Rudolf Virchow, deretter Darwin og etter hvert også zoologen Ernst Haeckel. Mendel på sin side hadde meldt seg inn i det anerkjente vitenskapelige selskapet ”Keiserlich- under Königlich Zoologisch-Botanischen Gesellschaft”.

Tilbake i klosteret hadde han fått bygd seg et drivhus, og Mendel ble snart regnet som en dyktig gartner. Inspirert av botanikerne som von Gärtner, von Nägeli og Ungers verk om hybrider, gjorde Mendel noen innledende forsøk innen faget, dels for å finne fram til nye fargevarianter hos prydplanter, men havnet nokså fort å arbeide med vanlig hageert, Pisum sativum. Etter forstudier med hele 34 ulike sorter, fant han fram til to som egnet seg særlig med sine tydelige karakterer. Fra disse valgte han igjen ut sju ulike karaktertrekk som lett kunne observeres med det blotte øye. For her å gjøre en veldig lang historie kort, observerte han at det var noen karakterer eller egenskaper som kom klarere til uttrykk enn andre: Han kalte dem dominante, de andre var recessive. Det magiske 3:1-forholdet mellom glatte og rynkete ertefrø i generasjon 2 ble et avgjørende funn i Mendels krysningsforsøk og fikk en generell betydning i praktisk arvelighetsforskning. Mendel var her den første som gjennom grundige undersøkelser og kompliserte statistiske analyser greide å underbygge sine resultater på en vitenskapelig akseptabel måte. Han gjorde forsøk som omfattet mer enn 28 000 planter, og av disse ble 12 835 studert i detalj. Siden munnet resultatene ut i Mendels to arvelover som det vil føre for langt å gå inn på her.

Mendel oppdagelse med dominante (R) og recessive (r) gener forklart på et frimerke.

I det nevnte vitenskapelige selskapet og i den tekniske høyskolens lokaler holdt Mendel to foredrag om sine krysningsforsøk. Dette skjedde vinteren 1865. Disse kom i selskapets skriftserie, som ”Versuche über Pflanzen-Hybriden”. Avhandlingen kom også i 40 særtrykk. Disse ble sendt ut til forskjellige vitenskapspersoner og institusjoner, men kun åtte er pr. 2022 gjenfunnet fra rundt om i verden. Hans håndskrevne manus ligger nå på museet i Brno, men det kan nesten skrives en bok om hvordan det etter en lang og farefull ferd omsider kom tilbake dit. En gang ble det faktisk oppdaget under en trapp.

Traff så Mendel personen Darwin? Eller var det noen kontakt mellom dem? Nei, det er ingenting som tyder på det, heller ikke at Darwin overhodet kjente til Mendel og hans arbeider. I 1862 besøkte tsjekkeren en stor, imponerende og variert utstilling i selveste Krystallpalasset i London.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Her kunne han altså ha truffet briten, men det skjedde ikke. Det sies forresten av Mendel ”ikke kunne et ord engelsk.” Året etter leste han i alle fall Darwins første hovedverk, 2. utgave 1860 av ”Die Entstehung der Arten”. En kan se av hans bok at den er grundig gjennomgått og kommentert i margen. Videre i 1869 kjøpte så Mendel inn den tyske utgaven av Darwins ”The Variation of Animals and Plants under Domestication”. I bind to er mange kommentarer fra Mendels hånd, noe som viser at han betraktet Darwins ide her om ”Pangeneseteorien” med den største skepsis – en slik ”blandingsteori” innen arvelæren var himmelvidt forskjellig fra hans egen. Men det ser ut som abbeden ellers betraktet Darwin som en stor naturforsker og på mange måter var positiv til hans tanker.

Uten å kjenne til Mendel, hadde Darwin nemlig tidligere innsett at han trengte en arvelære for å få sine hypoteser til å gå opp, og han produserte like godt en slik ved sitt skrivebord, en flau, uvitenskapelig og lamarckistisk sak. Dette er noe som blir neglisjert og knapt talt om av nydarwinstene, og de formulerer kun disse løse ideene med at ”Darwin visste ikke noe om arv”. Noe særtrykk av Mendels arvelære er hittil ikke funnet i Darwins bibliotek i hans hjem i Downe, og, som vitenskapshistorikeren Thore Lie skriver at ”det ikke er sikkert at Darwin ville ha forstått Mendels beregninger, fordi han ikke hadde sin styrke i det å forstå tall og matematiske analyser.” Det er ingen overdrivelse.

Mendel hadde prøvd å få et forbilde, botanikeren Carl Wilhelm von Nägeli, til å anerkjenne sin arvelære. Det lyktes han ikke med, kanskje fordi den gikk på tvers av tyskerens egen. Årene gikk, og Mendel ble abbed og opptatt med andre ting. Få eller ingen tok noen notis av det han hadde produsert, og det hele gikk omtrent i glemmeboken. Men først i 1900 kom tsjekkeren til heder og verdighet igjen, nesten 20 år etter hans død. Ordene som han ofte skal ha sagt, at ”min tid vil nok komme”, slo nå til for fullt. Det pussige er at det var tre vitenskapsmenn som gjenoppdaget ham omtrent samtidig, nemlig hollenderen Hugo de Vries, tyskeren Carl Correns og østerrikeren Erich Tschermak von Seysenegg – i forbindelse med deres egne krysningsforsøk.

Særlig fra 1920-årene av er det besnærende at Mendels vitenskapelige arvelære ble koblet sammen med Darwins hypoteser i ”Om artenes opprinnelse” til ”Den nye syntese” – ny-darwinismen. Denne fungerte i deres øyne som en uimotsigelig og endegyldig sannhet helt til motstanden kom med den store franske zoologen Pierre-Paul Grassés ” L'évolution du vivant, matériaux pour une nouvelle théorie transformiste” i 1973 (”Evolution of Living Organisms” 1977), og siden har motforestillingene vokst seg store og sterke i mange land.

Vatikanet hedret Mendel med frimerker i 1984

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Mendel: Aktuell litteratur

Bateson, William: ”Mendel’s Principles of Heredity. A Defence” (Cambridge University Press 1902).

Fairbanks, Daniel J.: ”Gregor Mendel: His Life and Legacy” (Prometheus Books 2022)

Goksøyr, Anders: ”Genenes tidsalder” (Alma Mater, Bergen 1994).

Hagem, Oscar: ”Arvelighetsforskning. En oversigt over nyere resultater” (Aschehoug 1919).

Henig, Robin Marantz: ”The Monk in the Garden: The Lost and Found Genius of Gregor Mendel, the Father of Genetics” (Mariner Books 2001).

Hessen, Dag O.: ”Gener, Gud og Gaia” (Spartacus 2003).

Hessen, Dag O. og Lie, Thore: ”Gener. En forskningshistorie” (Spartacus 2007, 2011).

Ibid.: ”Genenes gåte” (Spartacus 2007).

Hessen, Dag O., Lie, Thore, Stenseth, Nils Chr. (red.): ”Mendels arv. Genetikkens æra” (Gyldendal 2015).

Lie, Thore: ”Mendel i Norge” (”Biolog” no. 1, 2015).

Lie, Thore: ”Gregor Mendel. En jubileumshistorie” (Norsk biologforening og Thore Lie 2022).

Matalova, Anna and Matalova, Eva: ”Gregor Mendel – The Scientist: Based on Primary Sources 1822-1884” (Springer Verlag 2022).

Mielewczik, Michael, Simunek, Michal et al: ”Gregor Mendel: Versuche über Pflanzen-Hybriden” (”Klassische Texte der Wissenschaft”, Springer Verlag; utkommer 14. januar 2023).

Olby, Robert and Gautrey, Peter: ”Eleven References to Mendel before 1900” (”Annals of Science” 24, 1968).

Orel, Vitezslav: ”Gregor Mendel. The First Geneticist” (Oxford University Press 1996).

Scharffenberg, Johan: ”Hovedpunktene i arvelæren” (Det norske Arbeiderpartis Forlag 1932).

Undlien, Dag: ”Din unike Arv” (Aschehoug 2005).

Mendels interaktive skole (engelsk): https://www.mendel-brno.cz/index.php/en/

Tsjekkisk banknote som hedret Mendels 200 års jubileum i 2022. På baksiden er det et bilde av Augustin og mottoet: "One Mind One Heart". Ref.: www.200mendel.cz

bioCosmos.no skabelse.dk

Origo nr. 155, desember 2022

Mendel: En kort kronologi

1822: Johan Mendel blir født 20. juli i Heinzendorf (nå Hyncice i det østlige Tsjekkia, landskapet Mähren). Har tysk som morsmål.

1834: Starter på gymnaset i Troppau (Opava), lenger nord enn fødestedet og nær grensa til Polen.

1840: Starter på 2-årig kurs ved Filosofisk Institutt i Olmütz (Olomouc) i det østlige Tsjekkia. Ble syk; starter på nytt året etter.

1843: Opptas i klosteret St. Thomas i Brünn (bedre kjent som Brno) den 9. oktober. Denne byen ligger ikke langt fra grensa til Østerrike, nord for Wien. Velger det kirkelige navnet Gregor (jf. pave Gregor den store). Start på 4-årige teologistudier. Opptas som klosterbror 1847, blir diakon.

1848: Fullfører de teologiske studier.

1849-51: Hjelpelærer ved Gymnaset i Znaim (Znojmo), like ved grensa til Østerrike. Stryker på lærerprøve. Vikarjobb som lærer ved Den tekniske høyskolen i Brünn.

1851: Starter som student ved Universitetet i Wien, 29 år gammel. Avsluttes to år senere, men oppnår ingen avsluttende grad.

1854: Hjelpelærer i fysikk og naturfag ved den nye tekniske høyskolen i Brünn.

1856: Starter forsøk med erteplanter.

1862: Besøker den internasjonale utstillingen i London. Her kunne han ha truffet Darwin, men det skjedde ikke.

1863: Leser Charles Darwins ”On the Origin of Species”; Heinrich Bronns oversettelse fra 2. utgave til tysk: ”Die Entstehung der Arten”.

1865: Mendel presenterer forsøkene med erteplanter i Det naturvitenskapelige selskapet i Brünn. To foredrag tidlig på året.

1866: Erteplante-forsøkene publiseres i selskapets skriftserie og sendes ut til 120 mottakere. Det lages 40 særtrykk av denne avhandlingen.

1868: Mendel velges som abbed i klosteret.

1872: Mendel tildeles en eksklusiv orden av Franz Josef I, keiser av Østerrike-Ungarn, som Mähren er en del av.

1873-75: Diverse resultatløse korrespondanser med sitt store forbilde, den tyske botanikeren Carl Wilhelm von Nägeli. Dette var den første fagperson han kontaktet for å få vurdert resultatene av sine krysningsforsøk med erteplanter. I brev av 18. november 1873 bruker Mendel bl.a. det darwinistiske uttrykket ”kampen for tilværelsen”. Nägeli var ikke tilhenger av Darwin. Det er mange teorier om hvorfor Nägeli var så lunken overfor Mendel: Muligens så han på Mendel som en konkurrent til sin egen teori om ”blandingsarv” (avkommet er da en slags mellomform mellom foreldrene). Dessuten var Nägeli påvirket av Lamarcks lære om at ervervede egenskaper kan nedarves. Dette kommer til uttrykk i hans verk ”Mechanisch-physiologische Theorie der Abstammungslehre” (1884).

1875-84: Mendel i mangfoldig virksomhet: Han er opptatt av sine abbedsgjerninger, men får faktisk også bankdirektør-oppgaver og må rydde opp i andres skattesaker. Abbeden blir kjent som dyktig i hagebruk, fruktdyrking og særlig birøkt, men er dessuten interessert i meteorologi der han registrerer og lager statistikk om værdata – disse blir sendt til meteorologiske sentra. Han har montert et teleskop i klosteret og registrerer solflekker. Reiser en del, bl.a. til Roma og møter paven.

1884: Mendel dør 6. januar av nyresvikt. Ifølge venner hadde Mendel sagt ved flere anledninger: .. ”Meine Zeit wird schon kommen ..” (min tid vil nok komme). Dette var sannere enn han nok trodde selv:

Gregor Mendel er i dag blant de virkelig store i vitenskapens verden – ”Den moderne genetikkens far”.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Historien om Nancy Pearsey

Børge E. Bentsen

Livet til Nancy Pearsey er en fortelling om ærlig sannhetssøking, om å finne troverdige bevis, om å følge logiske konsekvenser og om å ta modige standpunkt.

16 år gammel skrev det svenske musikktalentet Nancy sitt livssyns-manifest i opposisjon mot både foreldre og den kristne skolen – «hvorfor jeg ikke er en kristen». Hennes søkende intellekt fant ikke svarene hun var ute etter i foreldrenes kristne tro, og hun var fast bestemt på å gå sin egen vei, og følge den sannheten hun selv fant.

Nancy mente hun hadde gode grunner til å legge vekk kristendommen. Spørsmålene hun hadde stilt ble ikke tatt på alvor. Hvorfor var kristen tro bedre enn andre livssyn?

– Da jeg tok opp slike spørsmål med mine foreldre eller kristne ledere ble jeg dessverre ofte bare møtte med en overbærende klapp på hodet. En pastor sa: «Ikke bekymre deg, vi har alle våre tvil av

skabelse.dk

Origo nr. 155, desember 2022

Prosjektleder og næringsutvikler, Sortland Nancy Randolph Pearsey. Foto: Discovery Institute

og til.» Ingen syntes å forstå meg, jeg hadde ikke bare overfladiske tvilstanker, men var begynt å stille spørsmål ved troverdigheten til hele systemet, skrev Nancy senere i sin bok, «Total Truth». Hun bestemte seg etter hvert for at den mest ekte og ærlige måten å gå fram på var først å frasi seg sin kristne tro, og så vurdere kristendommen på avstand. Hun vil vurdere kristen tro objektivt i forhold til andre livssynsalternativer, og selv gjøre seg opp en egen mening om hva som var sant.

Livssynskrisen var noe dypt personlig. Det handlet om de grunnleggende spørsmålene som alle mennesker må finne ut av. Nancy følte for første gang på et åndelig mørke. – Jeg ble plutselig ubehagelig klar over at jeg ikke lenger hadde noen svar på de grunnleggende spørsmålene: Hvorfor er vi her? Hvor kom jeg fra? Var livet et tilfeldig resultat av blinde krefter? Fantes det noen mening? Fantes det i det hele tatt sanne og virkelige prinsipper jeg kunne bygge livet på?

Bøker som forklarte ulike filosofiske retninger ga henne noen begreper og tydeligere problemstillinger, om ikke akkurat tilfredsstillende svar. Hvis Gud ikke fantes, hva kunne være grunnlaget for allmenngyldige og absolutte sannheter? Og hvis Gud ikke fantes, hva skulle være grunnlaget for objektiv moral? Nancy sank mer og mer ned i relativisme og subjektivisme, og livsstilen bar preg av det.

Som fiolinstudent ved Heidelberg-konservatoriet i Tyskland ble hun oppmerksom på senteret L’Abri i Sveits hvor Francis Schaeffer underviste. En nysgjerrighet ble vekket, og hun besøkte stedet en gang det passet slik. Stedet var fylt av hippier med langt hår, skjegg og snekkerbukser. De fleste var ikke kristne. Francis Schaeffer fremsto litt eksentrisk med sine nikkers og sitt flippskjegg, som en sveitsisk bonde i Alpene. – Jeg ble forbløffet over dette stedet. Det var første gang jeg hadde møtt kristne som faktisk jobbet med de spørsmålene jeg hadde, og kunne besvare dem. De ga begrunnelser og argumenter for hvorfor jeg burde tro på kristendommen, og oppfordret meg ikke til bare å tro blindt. De klarte også å krysse kulturbarrierer, og inkludere unge outsidere i en dialog om kristen tro.

Når Schaeffer hadde sine samtaler ble folk oppslukt. Han forstod moderne filosofi, han kunne sitere eksistensialister, han kunne analysere virkelighetsforståelse ut fra sangtekstene til Led Zeppelin, forklare musikken til John Cage, maleriene til Jackson Pollock og filmene til Bergman og Fellini. Og dette på en tid da selv Disney-filmer ble uglesett i mange kristne miljøer. Å møte en kristen tenker som kunne diskutere tidens tankestrømninger, kultur og kunst med slik innsikt var både tiltrekkende og rystende for Nancy. Hun tok en tenkepause.

Nancy tok et universitetskurs i filosofi sammen med over 300 studenter. Ved første innleveringsoppgave hentet hun frem Francis Schaeffers bok «Escape From Reason», og brukte tanker fra denne i oppgaven sin. En ukes tid senere leste professoren oppgaven hennes for hele klassen. Aldri hadde han sett så moden tenkning fra en student på dette nivået, hadde han kommentert. Nancy følte at hun var på rett spor. Hun fortsatte å teste ut ideene fra L’Abri. Hun leste forfattere som C. S. Lewis, G. K. Chesterton, Os Guinness, James Sire, og andre apologeter. I tillegg til den intellektuelle tørsten fikk hun også en voksende hunger etter personlige erfaringer med Gud.

Boken om Nicky Cruz av David Wilkerson fikk Nancy til å be en inderlig bønn om bekreftelse fra Gud selv. Hun hadde funnet solide argumenter mot moralsk relativisme, fysisk determinisme, epistemologisk subjektivisme og en rad med andre ismer som hun hadde gått rundt med i hodet. Det eneste som gjenstod var å anerkjenne sin tro, og gi sitt liv til Sannhetens Herre. Hun ba gjennom

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

natten. Ti på fem om morgenen overga hun seg stille til Gud, og innrømmet at han hadde vunnet hennes overbevisning og hjerte.

Nancy har siden arbeidet utrettelig for å hjelpe unge mennesker til å finne svar som gir mening til livene deres. – Ingen kan leve uten en fornemmelse av hensikt og retning, og en opplevelse av at deres liv også har mening i den kosmiske historien, sier hun. Man kan halte seg gjennom livet en stund ved å fokusere på delmål underveis som utdanning, jobbkarriere, ekteskap og familie, osv, men i det lange løp vil ikke noe av dette tilfredsstille den dype hungeren i menneskets ånd etter evig mening og tilhørighet. – Vi ble skapt for Gud, sier Nancy, og siterer Sankt Augustin: «Våre hjerter er urolige inntil de finner hvile hos deg, Gud.

Nancy Pearcey (1952) har blant annet undervist i Worldview Studies ved Philadelphia Biblical University, og skrevet flere bøker om sannhetssøking både i forhold til filosofi, vitenskap, kjønnsidentitet, tro og kultur. Pearsey er en viktig bidragsyter til Discovery Institute, og var blant annet medforfatter i skoleboken om intelligent design i naturen, «Pandas and People» (1989). De senere årene har hun skrevet flere betydningsfulle bøker: «Total Truth» (2005), Finding Truth (2015), Saving Leonardo (2010), og «Love Thy Body» (2018).

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

En kort rapport fra sommerseminaret 2022 om intelligent design ved Discovery Institute

Å delta på sommerseminaret om intelligent design (ID) var en spennende opplevelse av flere grunner. Jeg vil uttrykke store takk til BioCosmos Norge for å ha anbefalt meg for Discovery-instituttet og tilrettelagt for min deltakelse ved den naturvitenskapelige seksjonen ved seminaret. Jeg takker også min venn Chris Duwe for å ha introdusert meg for BioCosmos Norge.

Seminaret besto av forelesninger om hovedgrunnlaget for ID ved sentrale personligheter som Michael Behe, Stephan Mayor, Jhon. G. West, Casey Luskin, James Tour og Guillermo Gonzalezalle viktige innen ID og til stor inspirasjon for meg. Selv om jeg har en viss innsikt i en del av de faglige begrepene, har seminaret vært en viktig inspirator for meg, og et utgangspunkt for videre engasjement og forståelse av de grunnleggende sannhetene om evolusjon, livets opphav og nydarwinisme. Seminaret dekket et bredt spekter av emner innen vitenskap, vitenskapens historie og filosofi, samt de ulike sosiale og ideologiske implikasjoner fra darwinisme, ny-darwinisme og ID. Sommerseminaret 2022 var det første i sitt slag som ble gjennomført på nett. Etter min mening har dette flere fordeler enn ulemper. Det skaper for eksempel mulighet for de som ikke kan reise på grunn av utfordringer knyttet til visum, tillatelse fra jobb, familieforpliktelser og andre forhold. På samme måte er det mer kostnadseffektivt for arrangørene og sponsorene. Den mest åpenbare

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Isaac Jakob PhD, Hamar.

Livsmangfold. Kilde: W.B. Worthen

ulempen med bruk av nettet har å gjøre med timing og en ganske begrenset mulighet for interaksjon mellom deltakere og med arrangørene. Siden alle deltakerne trenger å møtes på et gitt tidspunkt på dagen, kan det bli temmelig sent på kvelden for noen, og sterke begrensninger for å mingle med andre deltakere. Selv om deltakerne var godt fordelt på hver sin side av kloden med store tidsforskjeller, ble det ingen vansker for oss å møtes på de angitte tidspunkter på dagen. I tillegg har arrangørene ved Discovery Institute håndtert problemet med begrenset interaksjon ved å introdusere en diskusjonstavle på sitt nettsted, der vi kan stille spørsmål og starte en dialog med andre deltakere og arrangørene. Faktisk var deltakerne fra ulik vitenskapelig, intellektuell og religiøs bakgrunn, samt ulike kulturer, og seminaret var en gylden mulighet for oss til å møtes.

Det mest åpenbare kjensgjerning man sitter igjen med etter seminaret er at ID er vevd inn i hele tilværelsen, ved at en banebrytende ny innsikt skritt for skritt er avduket innen molekylær genetikk, biokjemi, utviklingsbiologi, evolusjon og til og med fra matematikk og statistikk. Bokstavelig talt kan man si at vitenskapen åpenbarer mer og mer av Guds storverk. I denne svært kortfattede rapporten vil jeg fremheve noen eksemplariske fakta i kjernen av ID forskningen. Jeg tror at disse fakta lett kan verdsettes av mange, uavhengig av vitenskapelig og filosofisk bakgrunn, hvis man er villige til å oppdage sannhet. Jeg kan selvfølgelig ikke kommentere alle forhold rundt dette og presentere dem i alle detaljer. Jeg vil også prøve å kort peke på den grunnleggende kritikken som er fremsatt av de nåværende ny-darwinistene mot ID-argumentene.

ID er studiet av mønstre og signaler i den naturlige verden som best - og mest presist – kan forklares som et resultater av intelligent design (og en designer). Imidlertid forsøker intelligent design ikke aktivt å identifisere designeren.

Spørsmålet er hvordan kan vi oppdage design i naturen? Dette er et veldig viktig spørsmål for IDbevegelsen å svare utvetydig på. Ifølge William A. Dembski [1] kan man utlede design dersom et mønster er en svært usannsynlig hendelse som samsvarer med en annen uavhengig egenskap. Dette prinsippet brukes i ulike vitenskapsfelt som geologi og i søkning etter utenomjordisk intelligens.

Den nåværende evolusjonsteorien, også kalt «den moderne syntesen», består av den darwinistiske teori om naturlig utvalg kombinert med direkte avstamming, Mendels arvelover og populasjonsgenetikk. Blant de største feilene i den moderne syntesen er dens utilstrekkelighet i å forklare livets mangfold. Ideen om at organismer blir ekstremt modifisert og utviklet av naturlig utvalg i den grad at de ikke kunne krysses med hverandre, er kritikkverdig! Darwinistiske prosesser med naturlig seleksjon kan forekomme, men den kan neppe føre til noen langsiktige endringer i populasjonen, det er snarere en silingsprosess som fjerner de uegnede, men som ikke kan skape nye unike livsformer. I tillegg, selv om naturlig seleksjon kan modifisere og foredle organismer til mer tilpassede organismer, (som til slutt antyder tilstedeværelsen av intelligent design og en designer som bryr seg om overlevelse i sitt skaperverk), er det ingen tilfredsstillende vitenskapelig bevis for utviklingen av nye livsformer som følge av tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg. For det andre kan ikke slike små, tankeløse og gradvise endringer skape svært sofistikerte og komplekse ikkereduserbare strukturer som bakterie-flagellens fremdriftssystem eller de molekylære motorene i cellen. Derfor blir ideen om at en svært kompleks organisme kan bygges gjennom mange tankeløse små endringer avkreftet av mange ledende evolusjonister, for eksempel Altenburg 16 [2].

Dessverre foretrekker de mest høylytte stemmene innen ny-darwinismen å stemple enhver kritikk av darwinistisk evolusjon som: kreasjonistisk, uvitende, uvitenskapelig og så videre og avviser alle vitenskapelige argumenter mot deres dogme, ny-darwinismen. Men sannheten i saken er at den

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

darwinistiske evolusjonshypotesen, som hevder at organismer utviklet sine egenskaper ved de utallige tankeløse små prosessen med naturlig utvalg, er utilstrekkelig.

Michel Behe holder en musefelle et enkelt eksempel på gjenstand med ikke-reduserbar kompleksitet som ikke kan produseres ved gradvise og små endringer over tid. Fra: discovery.org

Selv om noen innen ID utleder en teistisk forklaring på livets opprinnelse, er det langt fra alle som trekker linjen helt fram til Gud som den intelligente designeren. Med naturvitenskapelige argumenter hevder vi bare at livet ikke er et resultat av tilfeldige prosesser, det er designet! Vi presenterer de vitenskapelige argumenter mot darwinistiske evolusjonsteorier uavhengig av religiøse implikasjoner. Vi bruker ikke Behes argument om ikke-reduserbarhet for å vise feilene i Darwins evolusjonsteori, og for derved å validere Guds eksistens. Vi søker en vitenskapelig forklaring på livets mangfold og dets ikke-reduserbare kompleksitet basert på «den moderne syntesen» og vitenskapens prinsipper! Vi sier ikke at for alle spørsmålene der vitenskapen ikke har svar, må Gud være svaret. Det er meningsløst på dette vis å anklage Behe’s argument om ikkereduserbar kompleksitet for å være latterlig og uvitenskapelig. Ingen i ID-miljøet tror at Gud skal puttes inn i hullene for vår viten. Det vi hevder er snarere at ny-darwinismens evolusjonsteori er uholdbar når det kommer til livets mangfold og dets mange ikke-reduserbare deler. Uavhengig av om Bibelens Gud eksisterer eller ikke, har ikke ny-darwinismen gitt gyldige forklaringer på det store mangfoldet av liv og den ikke-reduserbare kompleksiteten i naturen.

En annen vanlig retorikk blant ny-darwinister og materialister er at ID mangler vitenskapelige artikler som støtter deres argumenter i den fagfellevurderte vitenskapelige litteraturen. Denne retorikken er mer politisk enn faktisk. For det første finnes det mange fagfellevurderte artikler fra ID-miljøet som støtter deres argumenter [3]. For det andre er grunnen til at det ikke er så mange artikler som de kunne ha vært, at flertallet i det biovitenskapelige samfunnet straffer folk med nedverdigende benevnelser som anti-vitenskapelige, evolusjonsfornektere og så videre

Referanser

[1] William A. Dembiski. The Design Inference: Eliminating Chance through Small Probabilities. Cambridge; New York: Cambridge University Press. (1998).

[2] Suzan Mazur. The Altenberg 16: an Expose of the Evolution Industry. Published by North Atlantic Books. (2010).

[3] Liste over noen fagfellevurderte artikler som støtter intelligent design: https://www.discovery.org/m/2018/12/ID-Peer-Review-July-2017.pdf

Sommerseminaret 2023 blir nettbasert. Se nærmere info og om påmelding: https://www.discovery.org/id/summer-seminars/

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

ORIGO

- om videnskab, skabelse og etik

Cellen og computeren

Erik Marcussen Naturfagslærer og præst, Danmark

Hver dag har vi gang i vores computer eller mobiltelefon. Hver dag spiser vi mad, ofte ud fra smag og behag. Vi bruger vores PC uden at tænke ret meget over dens indre opbygning, og sådan er det vel også med proteinerne i vores kost. Vi tager meget af det for givet. Heldigvis er det sjovt at gå på opdagelse og høre lidt om de indre processer i en PC og om dannelsen af proteiner i vores celler i kroppen.

Der kom et gennembrud i cellebiologi i 1953, idet man kunne fremvise en model for DNA’s molekylære struktur. Vores forståelse af cellen og proteiner har udviklet sig nogenlunde parallelt med opfindelsen af den personlige computer. Apollo 11 var aldrig kommet til Månen i 1969 uden computer, og sidst i 1980’erne kom den ind i hverdagen. Nogenlunde samtidigt begyndte man at bruge DNA-profiler i politiets arbejde med at identificere personer, levende eller døde.

Cellen og DNA udfordrer

Udforskningen af cellen, dens DNA og proteinsyntesen har virkelig givet evolutionsteorien svære vilkår. Der er tale om indviklede processer, som skulle have udviklet sig fra noget simpelt til det komplekse system, vi kender i dag. Det er lidt svært at sætte sig ind i for den almindelige dansker, men lad os alligevel prøve at sammenligne en computers funktion med dannelsen af proteiner. En personlig computer, herefter benævnt PC, sammenlignet med proteinsyntesen, som vi herefter kalder PS. Vi gør det i 5 trin og drager en konklusion til sidst.

Trin 1, den centrale beregningsenhed

En computer kan godt være lidt uoverskuelig, især når man går ind på bundkortet og finder CPU’en, for så er man i kernen af det hele. Her sker de fleste beregninger i en PC.

bioCosmos.no skabelse.dk nr 155, desember 2022

Det kan sammenlignes med en dyrecelle eller plantecelle. Her er der også en kerne, hvor det hele styres fra. I cellekernen er der kromosomer, som er få nanometer store, men alligevel indeholder mange vigtige data til produktion af proteiner.

Trin 2, data lagret enten binært eller kvartært En computer har data liggende på en harddisk, et SIM-kort eller f.eks. USB-stik. Det ligner lidt de gamle hulkort, idet der benyttes et binært talsystem med enten 0 eller 1. Transistorer bruges i millionvis, idet en transistor enten kan være tændt eller slukket. Nørder kalder det høj eller lav. Det angiver værdien 1 eller 0.

Inde i vore celler er der også en form for talsystemer med data. Her er der tale om et system med fire baser, et 4tals-system, et kvartært system. Forskerne bruger bogstaver i stedet for tal, nemlig A, T, C og G. Disse koder sidder i lange strenge med en længde på næsten to meter.

For at holde system på den lange DNA-streng er den viklet rundt omkring det, man kalder histoner, inden de bliver viklet op i kromosomerne. Sjovt nok er histonerne lavet af proteiner, så proteiner er med til at kode for proteiner. Hvor kom så det første protein fra?

DNA-strengen er opbygget som en spiral, hvis rygrad består af sukker og fosfor. Den kaldes for en helix. Der sidder de fire baser, som i virkeligheden er ganske små molekyler. Bemærk, at der ikke tale om hverken kulhydrater, fedtstoffer eller proteiner Baserne har fået rigtige navne, men generelt kalder vi dem for A, T, C og G. De passer sammen to og to, som det er vist på tegningerne.

Trin 3, data med startkode, koder og stopkode

Vi kigger på næste trin i en computers arbejde med at boote op. Nede på harddisken bliver data læst. Det hele er gemt med startkoder, programkoder og stopkoder. Der er mange forskellige computersprog, og en del af dem har også startkoder, koder og stopkoder. Et af de kendteste er HTML, der bruges til programmering af hjemmesider.

Lad os sammenligne med proteinsyntesen. DNA-strengen åbnes af et protein, enzymet polymerase. Data bliver aflæst, og der dannes en budbringer, en mRNA-streng, som har startkode, koder og stopkode. Der er tale om en omskrivning af data, derfor hedder det transkription i proteinsyntesen.

Lad os se lidt mere på koderne, som bruges i mRNA, se illustration. Her er der tale om 3 koder, også kaldet kodons eller tripletter. Start indefra i cirklen og gå udad.

Bemærk følgende:

1. De 20 aminosyrer er kodet i et system, som har plads til 64 koder.

2. Mange aminosyrer har flere koder.

3. Startkoden met, som står for amionosyren methionin.

4. Der er 3 stopkoder. De koder ikke nogen aminosyre.

bioCosmos.no skabelse.dk nr 155, desember 2022

Budbringeren mRNA forlader cellekernen og begiver sig ud i cellen og finder et ribosom. Vi skal til næste trin.

Trin 4, data indlæses

Vores PC skal nu boote op. Styresystemet skal op at køre, for at vi kan få glæde af de data, vi har liggende på harddisken eller SSD-kortet.

I proteinsyntesen er vi nået til oversættelsen, translation. Det foregår i ribosomerne ude i cytoplasmaet.

Her kommer stribevis af transfer-RNA’er med aminosyrer alt efter hvilken kode, der er tale om. Der sammensættes så til en aminosyrekæde, som er proteinets grundelement. Proteinet er dog ikke helt færdigt endnu.

Trin 5, applikationer kører

Vi har brug for ekstra udstyr for at få glæde af vores PC. Der er ekstra programmer, måske tekstbehandling eller en browser, så vi kan gå på nettet. PC’ens arbejde vil vi gerne se på skærmen, på printeren eller nettet, måske Facebook.

I proteinsyntesen skal aminosyrekæden gøres 3dimensionel. Proteiner virker altså på grund af deres 3-D form og ikke kun den kemiske sammensætning. Golgiapparatet er opkaldt efter italieneren Camillo Golgi, der opdagede det i 1897. Golgiapparatet kalder man populært for postkontoret, for det er her, proteinerne sendes ud af cellen i form af f.eks. hormoner og enzymer. Proteinerne pakkes og gøres klar til opgaverne rundt omkring i vores krop.

Planlagt eller mutation?

Vi har ytringsfrihed i Danmark, derfor må man godt komme med en konklusion, som ikke er populær ude i den videnskabelige verden.

Tænk lige på din PC igen. Den er et resultat af årtiers arbejde, teknologisk udvikling og forventninger i samfundet. Vi kan sætte navne på mange af de folk, der står bag de enkelte trin i computerens funktion. Nogle navne er kendt, og nogle personer har tjent milliarder af kroner på deres arbejde med f.eks. software.

Kigger vi på forskningen i proteiner, så er der også mange forskellige personer, vi kunne trække frem. Og her kan vi stille et simpelt spørgsmål: Har personerne været med til at opfinde proteinsyntesen, eller har de opdaget den?

bioCosmos.no skabelse.dk nr 155, desember 2022

Forskerne har opdaget information i DNA-strengen og i proteinsyntesen. Er der information, er der også intelligens og dermed design. Der må være tale om design, når vi ser på proteinerne. Det er det op til den enkelte at finde ud af, hvem designeren er.

Går man på nettet, kan man godt møde forskere og videnskabsfolk, som er klar over, at der er design i naturen. Her i Danmark kan vi også være frimodige og turde sige, at der er design i planter og dyr. Proteinsyntesen er nok et af de stærkeste argumenter for design. Nogle vil endda kalde det evidens for design.

Ud fra videnskaben kan vi ikke finde frem til en designer. Her må troen komme på banen. Men en designer har sat sit fingeraftryk i hver eneste celle i vor krop.

Den personlige computer, vores PC, står mennesker bag. Proteinsyntesen, PS, står en designer bag. De videnskabelige opdagelser i forbindelse med DNA og proteiner viser klart, at det hele er gennemtænkt og funktionsdygtigt. ◼

bioCosmos.no

Naturfagslærer Erik Marcussen.

ORIGO

- om videnskab, skabelse og etik

Biokemiker forklarer grænsen for biologisk evolution

Kristian Bánkuti Østergaard Biolog og lærer på Det Kristne Gymnasium, Ringkøbing

Hvormeget skerved tilfældig evolution?Enmutationsom beskytter mennesker? Ja, skriver Michael Behe i Bogen Evolusjonens grænse. Kan tilfældig evolution gøre malariaparasitten modstandsdygtig overfor malariamedicin og udvikle fisk der kan tåle frost? Igen er svaret ja. Men hvor meget kan tilfældige ændringer forklare? En avanceret flagel, som er en bakteriepropel, liggerpådenandensideafgrænsen–denerdesignet,menerBehe!

Hele bogen handler om at trække en grænse for, hvor langt darwinistisk evolution rent biologisk kan nå ved tilfældige processer. Evolution er ikke et enten – eller.

Fælles afstamning

Behe argumenterer kronologisk og lægger lag på lag af information, så der er en chance for at følge med uden at skulle sluge en suppeterning. Behe er en dygtig formidler og bruger forståelige billeder, som gør komplicerede emner meget lettere at fordøje, mens han drysser en strøm af fakta ud undervejs.

Bogen er fagligt og teknisk svær og vil tage ekstra tid at læse for de fleste, men indsatsen belønner dig med en opdateret viden om evolutionsforskningen og en meget grundig forståelse af molekylære mekanismer. Hvad er designet og hvad er sket tilfældigt i naturen?

Figuren fra bogen viser, hvor Behe mener grænsen for tilfældig udvikling findes. Under klammen råder den tilfældige evolution, mens begivenhederne ovenfor ved den mørke bjælke peger på en designer.

Hvem skal læse bogen?

Synes du, at du kender nok til Intelligent Design og kender Behe, så læs bogen alligevel. Hvis du tror, du har hørt alt om flagellen, så forbered dig på nye fede detaljer. Imod forventning er der meget få gentagelser: Hans beskrivelse af malaria, mutationer og det fintunede univers bringer meget ny og hidtil ukendt forskning, siden han skrev sin første bog i 1996.

bioCosmos.no skabelse.dk nr 155, desember 2022

Bogen Evolutionens grænse har en titel, som matcher indholdet.

Er du helt ny i emnet og har du ikke stor viden om DNA og mutationer, så begynd med en anden bog. Fx Karsten Pultz Enter ID eller en anden mere let tilgængelig bog. Behe har en temmelig stor hadegruppe af ateister, og de senere år også teistiske evolutionister, men han virker befriende uinteresseret i kritikken.

Når han gengiver holdninger han er uenig i, så er det i en sober tone. Behe er mere optaget af at dykke ned i biologiske mekanismer i cellen end at diskutere. Hvis du er blandt kritikerne af Behe, så læs bogen alligevel, for vi kan alle blive klogere.

Figur fra bogen viser, hvor Behe mener grænsen for tilfældig udvikling findes.

Hvem er Michael Behe?

Michael Behe er ikke hvem som helst. Han satte gang i Intelligent Design bevægelsen med sin bog Darwins Black Box i 1996 (Darwins sorte Box på dansk), og et væld af bøger er udgivet om emnet siden. Denne bog er hans anden bog. Hans tredje og seneste bog Darwin’s Devolution (2020) fås også på dansk (og norsk) og er meget læseværdig. På dansk: Devolution – Om hvordan den nyeste DNAforskning udfordrer evolutionsteorien.

Michael Behe: Evolutionens grænse – En undersøgelse af darwinismens begrænsninger 310 sider. 230 kr. Forlaget Gramma 2022

På engelsk: The Edge of Evolution – The Search for the Limits of Darwinism. Free Press, 2006.

bioCosmos.no skabelse.dk nr 155, desember 2022

- om vitenskap, skapelse og etikk

Vannets mirakler

Gunnar Dalseth

Cand.

polit. Herand i Hardanger

Vann er et stoff som spiller en helt spesiell rolle for livet på jorda. Vi tar det for gitt hver eneste dag at det er rundt oss hele tiden, og mange vet heller ikke om alle funksjonene som vannet understøtter i livet og naturen. Uten vann ville livet ganske enkelt ikke kunnet eksistere.

I Origo nr 113-2009 skriver professor Tor Dahl om den fysiske strukturen til vannmolekylet H2O og som er grunnlaget for alle de nyttige egenskapene som vannet har, uten å gå nærmere inn på hva slags egenskaper vi her taler om. Michael Dentons bok The Wonder of Water: Water’s Profound Fitness for Life on Earth and Mankind (Discovery Institute Press, 2017) er en omfattende og grundig beskrivelse som tar for seg disse egenskapene og viser hvor viktig vann er for oss, og denne artikkelen er en sammenfatning av dette med litt ekstra informasjon.

Det finnes stoffer som er spesialkonstruert for å fylle ulike roller, både innenfor farmasi, industri og andre områder. Kan vannet være spesialkonstruert som et genialt produkt for å kunne opprettholde livet blant annet gjennom egenskapene vi nevner i listen nedenfor? I ulike lister over disse egenskapene er noen beskrevet som anomalier, fordi de er svært unike for vann sammenlignet med andre stoffer. De kan selvsagt forklares kjemisk og fysisk utfra de grunnleggende og fysiske egenskapene hos vannmolekylet som professor Dahl forklarer i sin artikkel, men er like fullt svært spesielle.

For å først rekapitulere, er vannmolekylet, H2O en stabil og sterk binding mellom to hydrogenatomer og ett oksygenatom. I gassform er det lettere enn både oksygen (O2) og nitrogen (N2), de to

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

stoffene som utgjør ca. 99% av atmosfæren.Det er et såkalt polært molekyl, som betyr at det er positivt ladet på den ene siden og negativt på den andre, fordi de to hydrogenkjernene står i en trekant med oksygenkjernen i det tredje hjørnet. Siden med de to hydrogenkjernene er positiv, mens det motsatte hjørnet med oksygenkjernen blir negativt. De to hydrogenatomene går også lett inn i bindinger med andre molekyl. Så hvordan fungerer vannatomet utfra disse grunnleggende egenskapene?

• Vann går over fra fast form til væske og videre til gass ved relativt høye temperaturer sammenlignet med andre lignende stoff (frysepunkt på 0 o C og kokepunkt på 100 o C ved vanlig lufttrykk). Dermed kan biologisk liv bruke vann som væske til mange funksjoner ved de temperaturer som er nødvendige for liv. Temperaturrammen der det er mulig å ha kontrollerte reaksjoner med proteiner som hele vår fysiologi er basert på, er relativt snever. Normaltemperaturen for varmblodige dyr er ca 37 o C, og vekselvarme dyr kan fungere innenfor et større temperaturområde. Men fortsatt må det ligge godt innenfor området der vann opptrer som væske. Til sammenligning har for eksempel metan, et annet stoff med en annen enkel molekylstruktur (CH4), fryse- og kokepunkt på –182.5 og –161.5 o C – begge langt under vannets frysepunkt.

• Ved temperaturer som gjør at vann vanligvis er i væskeform, har det likevel et damptrykk som gjør at det alltid skjer en viss fordamping. Det betyr at vann fordamper også i temperaturer som vi lever i, og avgir fuktighet til atmosfæren. Denne fordampingen krever mye termisk energi og er derfor med på å regulere temperaturen (se nedenfor), og sørger også for at store mengder vann forflytter seg gjennom atmosfæren fra havene til landområder der det faller som regn og opprettholder livet på landjorda.

• Når vanndampen stiger i atmosfæren (fordi vann er en lett gass), blir den avkjølt og etter hvert kondensere til vanndråper og fryse til is. Dette er tyngre partikler som ikke vil stige høyere, og dermed den sterke ultrafiolett stråling lenger oppe. Den er nemlig sterk nok til å dekomponere vannet til hydrogen og oksygen. Det ville i så fall ha ført til at hydrogenet (som den aller letteste gassen) ville flyte ut av atmosfæren og gå tapt, slik at vannet på jorda etter hvert ville forsvinne helt.

• Overgangene fra fast stoff til væske, og enda mer fra væske til gassform krever uvanlig mye energi sammenlignet med andre stoff. Dette gjør at både vanndamp og vann i flytende form har lagret store mengder termisk energi. Det er med på å stabilisere temperaturen på jorda, og transporterer store mengder varme fra tropene til mindre tempererte og arktiske strøk når vanndamp blir ført med vinden og som havstrømmer. Vann er unikt ved at det i samme fysiske miljø kan finnes både i fast form, som væske og som gass, og er derfor er svært tilgjengelig for å regulere temperaturen.

• Vann er også med på å avkjøle mennesker og dyr som bruker svette som avkjøling. Dermed kan vi fungere mye lettere i temperaturer som er en god del høyere enn kroppstemperaturen vår. Dette skjer også med planter, og fordampingen fører det til undertrykk i vevet som er med på å suge opp mer vann fra røttene. Og vannet tar med seg næringsstoffer på veien!

• Som væske er vann en relativt dårlig varmeleder. Selv om vann er så viktig i vår fysiologi at ¾ av vår kroppsvekt er vann, greier både vi og varmblodige dyr å holde på kroppsvarmen. (Den svake varmeledningsevnen blir også utnyttet av dykkere som bruker våtdrakter.). Is leder heller ikke varme særlig godt, og tjener derfor til å isolere både hav og innsjøer fra å fryse til is dypere enn i overflaten.

• Vann er gjennomsiktig for lysstråling som både gass, væske og is. Biologisk liv på jordoverflaten og i havet har dermed god tilgang på lys som både energikilde og til å se og navigere. Samtidig absorberer det stråling med andre og mer skadelige bølgelengder som UV-stråling.

• Ved overgang fra væske til is utvider vann seg omtrent 11% i volum. Det gjør at is flyter på

vannet. Andre stoffer trekker seg sammen og synker når de går fra flytende til fast form. Dersom det var tilfelle også for vann, ville alle hav og innsjøer bli bunnfrosset – og være veldig vanskelige å tine opp igjen. Fordi vann dessuten er mest komprimert og veier mest ved noen få grader over frysepunktet (4 o C for ferskvann, litt lavere for saltvann avhengig av saltinnholdet), vil vann sirkulere mens det blir nedkjølt, som både fordeler næringsstoffer og bremser tilfrysingsprosessen.

• Vann har en uvanlig god evne til å løse opp mange slags stoffer, både gasser, andre væsker, faste stoffer og mineral av ulike slag. Det gjør at det kan transportere masse fra jordoverflaten og ut i havet, føre næringsstoff fra jordlaget opp i planter og trær, føre stoffer gjennom blodet i kroppen vår og avfallsprodukter ut av kroppen, føre oksygen til dyr i havet og så videre. En interessant effekt er at når det frakter karbondioksid gjennom blodet for at det skal bli ventilert ut gjennom lungene, omformes det meste av det til bikarbonat, som igjen er med på å regulere og stabilisere surhetsgraden i blodet.

• Vann har samtidig svært dårlig evne til å løse opp og vil delvis støte fra seg andre stoffer, særlig lipider (fett). Disse stoffene er dermed brukt i cellevegger for å isolere miljøet inne i cellen fra omgivelsene, og bidrar til at proteiner folder seg sammen i et svært lite volum og med korrekt tredimensjonal struktur.

• Vann har sterk overflatespenning. Dermed kan små insekter bevege seg og leve på overflaten av en vannpytt, men det gjør også at vann kan trekke oppover gjennom trange kanaler i planter og tre. Det er også viktig for at jord, sand og løsmasser kan absorbere, fordele og lagre store mengder med vann, slik at jordsmonnet bruker lang tid på å tørke ut mellom perioder med regn.

• Vann har stor strekkfasthet. Det kan virke som en merkelig egenskap for en væske, men det uttrykker at vann i et rør har en viss styrke som binder det sammen og vil hindre at vannsøylen blir brutt – faktisk omtrent tiendeparten av stål. Dette er viktig for at vann kan bli dratt opp i høye trær, og muliggjør at skog kan ha mye mer masse og store mengder bladverk ved at den bygger «i høyden», som vi gjør i byer for å utnytte landarealet maksimalt.

• Vann har en «passe stor» viskositet som væske, det vil si evne til å bevege seg (uttrykt slik at høy viskositet betyr at væsken er tungtflytende). Hos vann er viskositeten høy nok til at bekker og elver sliter på og eroderer bergarter og tar med seg partikler, samtidig som den er lav nok til at vannet raskt renner nedover og skaper sterke strømmer – som igjen eroderer berget. Viskositeten er også slik at blodet flyter lett gjennom blodårene og kapillærene i kroppene våre og forsyner oss med næring og oksygen, og flytter overskuddsvarmen ut til overflaten av kroppen.

• I fast form er is nok plastisk (bøyelig) til at isbreer kan bevege seg og flyte nedover mot havet. Dermed sirkulerer ismassen, og i stedet for å bare bli liggende i høyden vil den sige nedover i dalene, smelte og la vannet fortsette i kretsløpet i havet og atmosfæren. Samtidig vil isen erodere og slite ned berget som den glir over og ta med seg mineraler.

• Bergarter kan ta opp i seg en viss mengde vann, og det er med å gjøre bergarten plastisk og senke smeltepunktet. Dette skjer for ek-

Isbreer er bøyelige, og siger langsomt nedover i terrenget mens de går i oppløsning. Foto: piqsels.com / public domain

sempel med olivin, den bergarten det er mest av i jordskorpen, ved svært små mengder vann. Dermed blir de tektoniske bergplatene (de store bruddstykkene som utgjør jordoverflaten og kan dekke hele kontinenter) mer bevegelige. De kan dermed presses opp til å bli fjellkjeder der fjellet så blir erodert – også av vann! Fjellkjedene fører også til klimatiske variasjoner og et større mangfold av økologiske miljø. Når de tektoniske bergplatene beveger seg, resirkulerer de også sedimenter med karbon og andre mineraler fra bunnen av havene, der restene av livet i havet ellers etter hvert havner. På denne måten kan disse elementene brukes på nytt igjen i stedet for å bli liggende i jordskorpen (se neste punkt).

• Vann er med på å drive karbonsyklusen på jorden slik at karbon kan bli resirkulert. Det er nødvendig fordi karbon er et helt essensielt grunnstoff i biologisk liv. Vann blir absorbert av planter, der det går inn i fotosyntesen sammen med karbondioksid fra luften og med energi fra sollyset. Denne prosessen sender oksygen tilbake til luften og samler opp karbonet i karbohydrater i plantevevet og videre i frukt og bær. Dette er den primære matkilden for alle planteetende dyre-, fugle- og fiskearter. Men i tillegg er det en annen og langt langsommere karbonsyklus i geologien. Der virker overflatevann sammen med karbondioksid i luften til å tære på bergarter og danne bikarbonat. Dette er viktig for å regulere mengden av karbondiksoid i luften, fordi syklusen blir mer aktiv når temperaturen og/eller innholdet av karbondioksid er høyt. Bikarbonatet blir skylt med overflatevann utover til havet, og brukes spesielt av en del dyrearter til å bygge eksoskjelett. Etter hvert vil dette ende opp som sedimenter på havbunnen, og så dratt ned i mantelen på grunn av bevegelser i de tektoniske platene – for så å komme tilbake til jordoverflaten i en langsom syklus som tar millioner av år.

• Vann i gassform er en drivhusgass fordi den består av molekyl med to eller flere slags grunnstoff. Slike molekyler fanger lett opp infrarød stråling fra jordoverflaten når den har blitt varmet opp av sollyset. (Gasser med bare ett slags atom, som oksygen og nitrogen, fanger derimot ikke opp infrarød stråling.) Vann er den mest effektive drivhusgassen vi har, og den er helt nødvendig. Uten den ville atmosfæren være mye kaldere.

Deilige, søte epler her fra Hardanger er produkt av fotosyntesen i bladene, som også gir oss oksygen. Foto: Forfatteren

• Noe som Denton ikke skriver om, er albedo-effekten i både skyer og snø, men disse er også viktige. Alle som har fulgt fly, vil ha lagt merke til hvor kritthvite skyer er når de ses ovenfra, og denne refleksjonen kalles albedo. Vanndamp som har steget opp i atmosfæren og blitt avkjølt, vil kondensere til små vanndråper som danner skyer. Den svært høye albedoen til skyene og snødekke er med på å reflektere sollys ut igjen i rommet, og dermed redusere tempetaturen. Dermed bidrar vann til å regulere temperaturen både opp– og nedover (se forrige punkt) og holde den innenfor grenser som gjør biologisk karbon– og proteinbasert liv mulig.

Ble du tørst? Neste gang du fyllet et glass vann og kjenner det lesker deg og stiller tørsten, kan du tenke over alt det som disse vannmolekylene har fått være med på før de havnet i din mage!

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Mendels genetiske gjennombrudd

Steinar Thorvaldsen Professor, Tromsø

Gregor Mendel (1822-1884) regnes i dag som grunnleggeren for den klassiske arvelære og genetikk. Han var den første som brukte matematiske metoder i eksperimentell biologi da hans banebrytende forsøk med krysning av planter ble utgitt i 1866. Arbeidene hans ble imidlertid oversett på hele 1800-tallet, og først rundt år 1900 ble han gjenoppdaget.

Etter gjenoppdagelsen av Mendel har begrepet gen, eller "celle-element" som han kalte det, vært et begrepsmessig grunnlag i biologien. Dette utløste en hel serie forskningsarbeider, bl.a. innen planteforedling og matvareproduksjon. Mendels genetikk dominerte helt fram til 1950-årene. Da ble det gjort nye banebrytende forsøk som førte til en enda dypere kjemisk forståelse av genetikken. Slik regner vi med at den moderne molekylærgenetikken startet med oppdagelsen av DNA-molekylets struktur i 1953. Deretter har det fortsatt med store framskritt innen genetikken, med et viktig høydepunkt i år 2001 da et foreløpig kart over menneskets arvemasse (genom) ble publisert.

Den gryende matematiske forståelsen av biologien ble altså innledet for over århundre siden. Dette la en kvantitativ basis for genetikken. I denne artikkelen vil jeg presentere noen historiske forbindelseslinjer som relaterer genetikken og dens eksperimentelle utgangspunkt til matematikk og statistikk.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Fra foredrag om Mendels genetikk i Oslo i november 2022.

Livsløpet

Gregor Mendel var bondesønn. Fra faren fikk han et bredt kjennskap til praktisk fruktavl. Som 21-åring ble han munk og medlem av augustinerklosteret St. Thomas i Brünn (nåværende Brno i Tsjekkia). Blant munkene i klosteret var det anerkjente filosofer, matematikere og botanikere. Klosteret hadde også et omfattende bibliotek, en botanisk hage og en stor samling pressede planter. Alt dette bidro til å utvikle den naturvitenskapelige interessen hos Mendel. Han ble også satt til å undervise ved en videregående skole i nærheten. Men da han skulle ta den statlige eksamen som ville gi han formell godkjennelse som lærer, strøk han i geologi og zoologi. Mendel var ekstremt plaget med eksamensnerver, og dette satte han ut av spill. Men sensorene må ha gjennomskuet hans nervøsitet og sett hans potensiale. Han ble anbefalt å ta videre studier ved universitetet.

Fra klosteret ble Mendel sendt til universitetet i Wien for å studere kjemi, matematikk og biologi. Han klarte seg fint som student i disse årene, 1851-53. Han hørte bl.a. foredrag om eksperimentell fysikk av den kjente fysikeren Doppler. Mendels mest innflytelsesrike lærer var Andreas von Ettinghausen, professor i fysikk og matematikk. Han hadde skrevet en lærebok om sannsynlighetsregning og kombinatorikk ("Die kombinatorische Analysis"), og Mendel plukket åpenbart opp noen av metodene han senere brukte i eksperimentene med planter her. Under arbeidet med plantearv, brukte Mendel kombinatorikk som sitt matematiske hovedverktøy. I løpet av de siste leveårene forsøkte Mendel sågar å anvende kombinatorikk på lingvistiske problemer ved å analysere lange sammensatte tyske etternavn.

Til tross for en god studietid ved universitetet fikk han aldri tatt sin lærereksamen. Eksamensnervene slo han ut igjen, og Mendel forble deltidslærer uten formelle eksamenspapirer. I dag ville vi trolig forklart Mendels problem som situasjonsbestemt eksamensangst.

Kort tid etter at han vendte tilbake til klosteret, startet han med sine senere så berømte krysningsforsøk med erteplanter. Mendel tvilte på riktigheten av den rådende vitenskapelige holdning om at biologisk arv var en eller annen form for sammenblanding og fortynningsprosess av opphavets egenskaper. Etter dette skulle avkommet bli en middelverdi mellom faren og morens egenskaper, der disse fungerte som en slags "prototyper". Mendel mente at det aldri var framkommet eksempler som kunne dokumentere en slik teori. Til dette arbeidet fikk han bruke en del av klosterhagen. Han bestemte seg for å bruke den vanlige hageerten til eksperimentene. Ettersom den normalt er selvbefruktende, var det lett å manipulere krysningene.

Mendel var munk og senere abbed i et kloster i Tsjekkia og regnes som genetikkens far. I klosterhagen utførte han vitenskapelige eksperimenter med erteblomster. Bildet er brukt med tillatelse fra Old Brno Abbey of the Order of St. Augustine.

bioCosmos.no skabelse.dk

Origo nr. 155, desember 2022

Mendels arbeid med krysningsforsøkene varte i 8 år. Han kultiverte og testet minst 28000 planter. Våren 1865 la han la fram resultatene på to møter i Brünns naturvitenskapelige selskap. På det første møtet var ca. 40 av foreningens medlemmer til stede, men ingen skjønte at de var vitne til et viktig øyeblikk i biologiens historie. Foredraget ble tydeligvis ikke oppfattet som særlig spennende, for av møtereferatet går det fram at ingen stilte spørsmål, og at det ikke var noen diskusjon etter forelesningen.

Arbeidet ble deretter trykt på tysk i selskapets tidsskrift med tittel: "Forsøk med plantehybrider". Dette ble sendt rundt til over 100 biblioteker som foreningen i Brünn hadde kontakt med. Dessuten sendte Mendel særtrykk av avhandlingen til mange av datidens kjente biologer, deriblant Charles Darwin. Men det viste seg at ingen forsto betydningen av augustinermunkens arbeid. Mendels forskningsmessige gjennombrudd ble en ensom opplevelse. Det ble liggende oversett i mer enn 30 år.

I 1868 ble Mendel valgt til abbed i St. Thomas klosteret, og han fikk derfor mindre tid til vitenskapelig sysler. De siste ti årene han levde, brukte han som åndelig og administrativ leder ved klosteret.

Så - i år 1900 - Mendel ble med ett verdensberømt. Hans arvelover ble "gjenoppdaget" av tre internasjonalt kjente botanikere som arbeidet mer eller mindre uavhengig av hverandre. Det var Hugo de Vries i Holland, Carl Correns i Tyskland og Erich von Tschermak i Østerrike. Alle disse hadde kommet fram til resultater som samsvarte med det Mendel hadde gjort 35 år tidligere. Dermed var "formørkelsen" av Mendel endelig slutt, og han fikk sin rettmessige vitenskapelige anerkjennelse. At "gjenoppdagelsen" i første omgang skulle ha skjedd uten forutgående kjennskap til Mendels arbeider blir imidlertid sterkt betvilt av dagens vitenskapshistorikere.

Planteforsøket

Hva gikk så Mendels forsøk ut på? Mendel valgte som nevnt vanlig hageert, Pisum sativum, til forsøkene. Det hadde mange fordeler å bruke denne planten. Den var lett å få kjøpt på det lokale markedet, lett å dyrke og vokste raskt. Dessuten fantes det mange varianter. Den største fordelen var kanskje at den normalt har selvbestøvning. Både pollenbladene og fruktemnet ligger helt innesluttet i de to kronbladene, noe som gjør det forholdsvis enkelt å holde kontroll med bestøvningen.

Kryssbestøvning mellom to planter kan skje ved hjelp av humler og andre insekter, men det er ganske sjeldent. Derimot er det relativt enkelt å utføre dette kunstig. Ved å fjerne plantens støvdragere før de var modne, og deretter bestøve med pollen fra en annen plante, kunne Mendel lage nøyaktig de krysninger han ønsket. Deretter dekket han planten med en liten pose. På denne måten kunne han føre kontroll med alle de krysninger han ønsket å utføre.

Ved å lese Mendels avhandling i dag, er det lett å bli imponert over hvor godt den er satt sammen og skrevet. Arbeidet er et vitenskapelig mesterstykke der alle forsøk er nøye planlagt og beskrevet. Videre konsentrerte han seg om å følge nedarvingen av bare én eller noen få egenskaper om gangen, og han undersøkte avkommet i flere generasjoner etter hverandre, førte nøye regnskap med alt avkommet og behandlet materialet matematisk. Selv om matematikken hans var enkel, var det første gang kvantitative metoder ble brukt i den eksperimentelle biologien. Ut fra forsøksresultatene og den matematiske bearbeidelse av dem, kunne han sette opp en hypotese for hvordan egenskaper ble nedarvet.

Før forsøkene startet, måtte Mendel forvisse seg om at de plantene han skulle krysse var like fra generasjon til generasjon. Dette gjorde han ved å la plantene formere seg i noen generasjoner ved vanlig selvbestøving. Hvis avkommet da hele tiden var identisk med foreldrene, var han sikker på at de var konstante, dvs. at de tilhørte en ren linje. Vi ville kalle dette homozygote planter.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Selve forsøket startet ved at Mendel valgte ut 7 egenskaper og kryssbestøvet blomster fra to ulike rene linjer for hver av de 7 egenskapene. De egenskapene han undersøkte hadde alltid to alternative uttrykksformer som kun forekom i disse to distinkte formene, uten blandingsformer. Det kunne være gule eller grønne erter, runde eller rynkede erter osv. Alle de 7 egenskapene med sine to varianter er vist i tabellen. Egenskap Utvalg N i F2generasjonen

Mendels krysninger med erteplanter. Totalt undersøkte han nedarving av 7 egenskaper

Resultatene

I de første krysningsforsøkene undersøkte han bare nedarving av en enkelt av de 7 egenskapene om gangen. I løpet av høsten samlet han inn frøene i den første generasjonen eller filialgenerasjonen (Fl). Det viste seg at alt avkom fikk kun én av opphavets uttrykksformer. Mendel kalte den formen, som tydeligvis dominerte over den andre, for dominant. De dominante formene han fant er ført i tabellen over. De andre formene kalte Mendel recessiv.

Året etter plantet han ut alle F1-ertene som han fikk, og lot plantene selvbefrukte på vanlig måte. Samme høst studerte han det nye avkommet (F2-generasjonen). Nå var de recessive formene i en viss grad dukket opp igjen.

Mendel fant at i F2-generasjonen var forholdstallet mellom dominante og recessive egenskaper omtrent lik 3:1. Dette var en lovmessighet som kunne forklare nedarvingen av de forskjellige egenskapene. Det måtte bety, mente Mendel, at arveegenskapene ble avgjort av bestemte elementer, eller gener som de senere ble kalt. For å forklare nedarvingen måtte han anta at hver arveegenskap ble bestemt av to separate gener, altså et genpar. Disse genene skiller lag i kjønnscellene. I den nye planten er to gener kommet sammen igjen, men nå kanskje i nye kombinasjoner. Genene i genparet kan ha forskjellig virkning på utseendet, eller fenotypen som vi kaller det, avhengig av dominansen. Enkelte gener dominerer andre, og det undertrykte genet kan skjule seg til neste generasjon. Det betyr at en organisme kan være bærer av et gen vi ikke ser.

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Mendel brukte symboler for å illustrere genene, stor A symboliserer et dominant gen, og liten a det tilsvarende recessive. Foreldrene (P-generasjonen) var fra hver sin rene linje, og det betyr at den dominante hadde genparet AA og de recessive aa. Ved kryssbefruktning fikk alle individene i F1-generasjonen dermed genparet Aa. Ved den videre selvbefruktning i F2-generasjonen er det tre muligheter: AA, Aa og aa. Kun den siste kombinasjonen framtrer som et individ av recessiv type, mens de to første framtrer som dominant type.

P F1 F2

AA (50%) aa (50%) ► Aa (100%) ► AA (25%) Aa (50%) aa (25%)

Mendels forholdstall 3 framkommer ved i F2-generasjonen å se på AA+Aa : aa. I de videre seriene med eksperimenter kom Mendel også fram til at hver av de 7 forskjellige egenskaper ble nedarvet uavhengig av hverandre.

Minnemynt for Mendel utgitt i 2022.

I sin forskning regnes Mendel som en god eksperimentator, samtidig som han tenker i kvantitative termer og undersøker eksperimentelle data gjennom statistiske metoder. Ved statistisk analyse av store tallmaterialer, lyktes han i å utlede lover fra tilsynelatende tilfeldige fenomener. Metoden er ganske vanlig i dag, men var på Mendels tid fullstendig ny. Han var den første til å anvende den til å løse et grunnleggende biologisk problem, og å forklare betydningen av et slikt numerisk forhold. Han utledet at kjønnscellene på et eller annet vis gikk fra å ha dobbel dose arvefaktorer (det vi i dag kaller diploid) til enkel (haploid). Han kunne ikke forklare hvordan dette foregikk - ei heller kunne andre forklare dette før 25 år senere, da reduksjonsdeling av kjønnsceller først ble beskrevet. Mendel kjente likevel til at en slik prosess var nødvendig hvis matematikken skulle stemme. De moderne ordene "gen", "genotype" og "fenotype" ble lansert så sent som i 1909 av den danske arvelighetsforsker og professor Wilhelm Johannsen.

I sin avhandling har Mendel også med en kommentar som sannsynligvis var rettet mot Darwins teori publisert 7 år tidligere:

Det blir gjerne hevdet at nye varianter frambringes ved kultivering ved menneskets hånd, og at de ellers ville gått under i vill tilstand. Dette alene berettiger ikke antakelsen om at tendensen til variasjon øker så sterkt at arten snart mister sin selvstendighet og avkommet oppløses i en endeløs rekke av høyst foranderlige former. Om endringer i vekstbetingelser var eneste årsak til variasjon, skulle man forvente at de kulturplanter som er dyrket fram gjennom århundrer, under nesten like

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

vekstbetingelser, hadde gjenetablert en ny selvstendighet. Dette er som kjent ikke tilfellet. Akkurat blant disse finnes ikke bare de mest forskjellige, men også de mest variable formene.

Etter 1871 utførte Mendel eksperimenter med bier, i håp om å utvide sin teori til å gjelde dyreriket. Men disse mislyktes pga. vansker med kontrollert befruktning av dronningbiene. Han tok også del i organisering av den første statistiske tjenesten for landbruket, og var til og med meget aktiv i meteorologiske studier, og publiserte 9 artikler på dette feltet.

Biologiske systemer gir oss i dag mange eksempler på strukturer og sammenhenger med sterk appell til matematikere. Den biologiske verden har imidlertid ofte blitt regnet som for kompleks for matematisk modellering. I forhold til fysikken er det relativt kort tid siden systematiske forsøk på analyse av biologiske problemer ved matematiske metoder kom i bruk. Den nyeste og mest utfordrende vekselvirkningen mellom biologi og matematikk kommer nok fra moderne molekylærbiologi og bioinformatikk. Disse høyst strukturelle fagfelter er på mange måter ganske forskjellige fra klassisk, makroskopisk biologi. De nye fagfeltene behandler enorme mengder informasjon, både diskrete (DNA som strenger i et 4-bokstavers alfabet), og geometriske (enzymer).

Litteratur

S. Thorvaldsen (2003): Matematisk kulturhistorie. Eureka forlag. Artikkelen over er et utdrag av kapittel 10 i denne boken. S. Thorvaldsen (2006): A tutorial on Markov Models based on Mendel's classical experiments. Journal of Bioinformatics and Computational Biology 3(6), side 1441-60. Mendels interaktive skole (engelsk): https://www.mendel-brno.cz/index.php/en/

bioCosmos.no skabelse.dk

Origo nr. 155, desember 2022

Fra utstillingen Mendelianum i Tsjekkia

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Den finjusterte mikrobiologien

Steinar Thorvaldsen Professor, Tromsø

I 2020 publiserte Ola Hössjer og undertegnede en forskningsartikkel om finjustering (engelsk: fine-tuning) i det viktige tidsskriftet Journal of Theoretical Biology. Mye har skjedd etter dette.

I den nevnte artikkel utformer vi et statistisk rammeverk for å teste om funksjonelle biologiske systemer (proteiner, komplekser av proteiner, cellulære nettverk) kan oppstå ved en serie tilfeldige hendelser, eller om finjustering er en bedre forklaring. Finjustering av et system innebærer at en rekke forskjellige faktorer må være fint tilpasset og kalibrerte for at systemet i det hele tatt skal kunne eksistere og ha en aktiv funksjon. Til finjustering kreves to betingelser: a) at sannsynligheten for å systemet skal ha kommet frem gjennom tilfeldigheter er liten, og b) at det finnes en uavhengig spesifikasjon av produktet - det har en funksjon!

Finjusteringen kan gjelde biologisk form og anatomi, men også fysiologi, siden biokjemiske funksjoner står sentralt og gjennomsyrer mye av biologifaget.

bioCosmos.no

skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Alle som har bygget et hus eller et byggesett med legoklosser vet at det er mange slike justeringer som må falle på plass, og at det ikke er tilstrekkelig å kjøpe inn byggematerialer og stole på at tilfeldigheter vil bidra til resten. Både riktige byggematerialer pluss spesifikasjoner og tegninger må til. Dette er instruksjoner eller et oppsett som vi typisk kjenner igjen fra intelligente avsendere. For å virke, må systemet ha alle sine deler på plass. Et funksjonelt system kan da oppstå på rimelig kort tid til tross for at det er innviklet.

Dette er noe vi alle kan erfare når vi kjøper et flatpakket IKEA møbel. Da er du pent nødt til å følge instruksjonene på tegningen for å få et vellykket resultat. Finjusteringen bak produktet fra IKEAs designere og ingeniører er det som skaper det smarte produktet. Det ser du klart når produktet er ferdig montert! Bingo! Halvfabrikata er gjerne helt ubrukelige

Et fly er også et eksempel på et finjustert produkt. Å kunne fly som fuglen var lenge bare en drøm for oss mennesker. Bl.a. ved å studere den bestemte formen på fuglens vinger klarte man til slutt å knekke koden som ga den nødvendige oppdrift. Denne skapes av fart gjennom luft. Vingeformen er på ingen måte tilfeldig, og gir samtidig produktet en helt spesiell funksjon. Ved litt framdrift klarer vi med denne teknologien å løfte oss fra bakken og bevege oss i luften! Utrolig smart.

Den samme finjusteringen gjelder proteinene i kroppen vår. Forskning i biologi har påvist at proteinsekvenser med biologisk funksjon er omtrent like sjelden som at et vanlig tekstavsnitt skrevet tilfeldig på tastatur med bind for øynene skal inneholde mening for en vanlig leser. En svadagenerator som genererer tilfeldig tekst, kan brukes for å teste dette med tusenvis av eksempler. Riktignok vet vi at en gitt proteinfolding kan realiseres i 3D av litt ulike aminosyresekvenser, og disse ulike versjonene har litt forskjellige kjemiske egenskaper. Noen fungerer best i bakterier, noen i fisker, og noen i dyr. Dette er analogt til at samme mening kan uttrykkes med litt ulik tekst. Men at noe skal ha funksjon eller mening dukker uhyre sjeldent opp ved tilfeldigheter. Den biologiske funksjonen dukker først opp når systemet er fiks ferdig.

Dersom man ser til det totale estimerte antallet organismer som har levd på jorden, så er dette ikke tilstrekkelig for å kunne forklare de utallige «vellykkede treffene» i dette enorme mulighetsrommet, man blir rett og slett sjanseløs. Oddsene kan beregnes. Utfordringen i å plukke ut ett enkelt unikt atom i Melkeveien blir ingenting i forhold. Det finnes nemlig ikke noe mellom-funksjonelt protein – enten så fungerer det eller ikke. Det finnes riktignok beslektede proteinfamilier, men slike familier har ingen mellomformer i forhold til andre familier. Familiene har separate funksjoner, og hver har sitt særpreg og sitt strukturelle design i 3D.

bioCosmos.no skabelse.dk

Origo nr. 155, desember 2022

Forskerne ved Stockholms universitet har laget dette bildet av ATP-motoren. Dette er en molekylær motor som lader «batteriene» i cellene. Motoren er satt sammen av 29 separate proteindeler. (Figur: A. Mühlpeip)

Innenfor fysikken har begrepet finjustering blitt anerkjent i rundt 50 år I dag hevder en majoritet av fysikerne at universet må være finjustert for å kunne eksistere og gi grunnlag for liv. Til nå har finjustering ikke fått samme gjennomslag innenfor biologien. Man kan spørre seg hvorfor? En forklaring kan være at finjustering i manges tanker kobles sammen med en intelligent designer, som i sin tur fører tankene til Gud. Problemet for noen blir da hvem designeren er, og hvem er det som har utført de nødvendige justeringer? Selv om finjustering ikke krever en designer for å kunne formuleres i vitenskapelig språk, så er dette i alminnelighet den rimeligste tolkningen eller forklaringen av spesifikasjonen b) ovenfor.

Dette er på samme måte som at de veletablerte naturlover fører tankene til en lovgiver. Ingen i vitenskapen reagerer på at vi henviser til naturlover, hvorfor skal man da ragere negativt på ordet finjustering eller design? Må vi ikke være villig til å se virkeligheten i øynene i begge tilfeller? Naturvitenskapen i seg selv gir oss ingen forklaring på hvem lovgiveren, finstemmeren eller designeren er. Her må troen og filosofien på banen i en mer tverrfaglig ramme. Naturvitenskapen er i sin natur beskrivende.

En kobling mellom finjustering og design har vært sentral innenfor Intelligent Design (ID), en bevegelse om oppsto i USA på slutten av 1980-tallet med anliggende om å foreslå andre forklaringer på livets opphav og mangfold, enn de rent materialistiske teoriene (dvs. ren kjemisk og biologisk evolusjon) som har dominert innen den akademiske verdenen. Finjustering er en bestemt type design som i artikkelen vi nevnte i begynnelsen er formulert rent vitenskapelig. Denne formuleringen bygger på vanlig statistisk teori, noe også kvantefysikken gjør. Dermed er dette en saklig og renskåret naturvitenskapelig kunnskap som også det biologiske fagmiljøet kan forholde seg til.

Tidevannet har nå begynt å snu på flere forskningsfelter, og ingeniører jobber gjerne sammen med biologer for å bedre forstå levende systemer. Dette samarbeidet har i økende grad tvunget forskningen til å erstatte antakelsene om darwinistisk evolusjon med designbaserte antakelser, språk og metoder. Det som har blitt stadig tydeligere for oss er at de samme designmønstrene som brukes i menneskelig ingeniørkunst også er gjennomgripende i livet. Denne korrespondansen peker på det faktum at universet vårt er designet på en slik måte at de samme sett med ingeniørprinsipper eksisterer innen både biologi og teknologi. Denne «åpenbaringen» representerer en sannhet som kan legges til grunn for den neste vitenskapelige revolusjonen, som bare så vidt har begynt.

bioCosmos.no skabelse.dk

Origo nr. 155, desember 2022

Selv om Journal of Theoretical Biology etter sterkt press har valgt å stenge døra for denne type forskning det siste året, så finnes det mange andre tidsskrifter med en mer åpen holdning. Det har kommet mange glimrende arbeider, slik som listen under viser, og flere er på vei.

I mai 2022 var det også en konferanse i Israel (PLEP) med mange foredrag om finjustering i biologien, der bl.a. to nobelprisvinnere var med. Vi var fire deltakere fra Norden, sammen med rundt 100 kolleger. Neste konferanse blir om to år. Et nytt forskningstidsskrift med navn BioCosmos: New Perspectives on the Origin and Evolution of Life er allerede startet med en sterk faglig ledelse. Merk at dette er et internasjonalt foretak, og ikke noe som er opprettet av BioCosmos Norge, selv om vi var først ut med selve navnet BioCosmos. Vi håper selvsagt at dette vil fortsette både å spire og gro.

Artikler

Carr, B.J., & Rees, M.J. (2003). Fine-tuning in living systems. International Journal of Astrobiology, 2 (2), 79–86. https://doi.org/10.1017/S1473550403001472

Bialek, W., & Setayeshgar, S. (2005). Physical limits to biological signaling. Proceedings of the National Academy of Sciences, 102 (29), 10040–10045. https://doi.org/10.1073/pnas.0504321102

Thorvaldsen, S., & Hössjer, O. (2020). Using statistical methods to model the fine-tuning of molecular machines and systems. Journal of Theoretical Biology, Vol. 501. https://doi.org/10.1016/j.jtbi.2020.110352

Kiilerich, A. (2020). Finjustering ind i biologiens verden. Origo nr. 151, 2020. https://issuu.com/biocosmos/docs/origo151vinter2020

Hössjer, O. (2021). Har Intelligent Design fået et gjennembrud som videnskab? Origo nr. 152, 2021. Side 21-34. https://issuu.com/biocosmos/docs/origo152sommer2021

Ola Hössjer, O., Günter Bechly, G. & Gauger, A. (2021). On the waiting time until coordinated mutations get fixed in regulatory sequences, Journal of Theoretical Biology, Vol. 524. https://doi.org/10.1016/j.jtbi.2021.110657

Díaz-Pachón, D.A., Hössjer, O. & Marks, R.J. (2021). Is cosmological tuning fine or coarse? Journal of Cosmology and Astroparticle Physics, Vol. 2021. https://doi.org/10.1088/1475-7516/2021/07/020

Díaz-Pachón, D.A. & Hössjer, O. (2022). Assessing, Testing and Estimating the Amount of Fine-Tuning by Means of Active Information. Entropy, 24, 1323. https://doi.org/10.3390/e24101323

Díaz-Pachón, D.A., Hössjer, O. & Marks, R.J. (2023). Sometimes Size Does Not Matter. Found Phys 53, 1. https://doi.org/10.1007/s10701-022-00650-1

bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 155, desember 2022

Mendelåret 2022 – digitale høydepunkter

Vitenskapsakademiet i Østerrike: https://gregormendel200.org/

Utstillingen Mendelianum: http://www.mendelianum.cz/en/

Masaryk universitet: https://mendel200.muni.cz/en

En interaktiv skole: https://www.mendel-brno.cz/index.php/en/