Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 137, mars 2016

Origo 137 | mars 2016 | kr. 65,- i løssalg

O R I GO om vitenskap, skapelse og etikk

Kan design bevises?

Reduksjonisme, en tilstrekkelighet?

Er biologisk liv kun materie? www.origonorge.no

O R I GO om videnskab, skabelse og etik

Indhold

ORIGO Tidsskrift om videnskab, skabelse og etik

ORIGOs web-adresser: www.skabelse.dk

http://origonorge.no

Layout og sats: Layout: Mathias Helmuth Pedersen,

www.MathiasPedersen.com Sats:

Flemming Karlsmose, flemming@skabelse.dk

Tryk:

Øko-Tryk, Videbæk

Redaktionskomité i Danmark Knud Aa. Back, fhv. overlærer back@skabelse.dk Finn L. N. Boelsmand, cand.polyt. finn@datering.dk Holger Daugaard, rektor, cand.scient. holger@skabelse.dk Henrik Friis, cand.oecon. abonnement@skabelse.dk

4

Menneskets ansigt er unikt

6

Fra brun bjørn til isbjørn på rekordtid / Knud Aa. Back

Flemming Karlsmose, PR-medarbejder, multimediedesigner flemming@skabelse.dk

7

Den lille SKAPELSESBOKA

Arne Kiilerich, rådgivende ingeniør arne@skabelse.dk

/ Gunnel Molén

/ Knut Sagafos

8 + 9 Svar på indlæg: Hva er Intelligent Design? / Steinar Thorvaldsen

11

Evolutionsteorien duer ikke / Søren Harslund

Emil Rasmussen, studerende, IT-medarbejder, emil@skabelse.dk Andreas Vedel, cand.scient. andreas@skabelse.dk Bent Vogel, cand.scient. bent@skabelse.dk Peter Øhrstrøm, professor, dr.scient. peter@skabelse.dk Kristian Bánkuti Østergaard, cand.scient. kristian@skabelse.dk

12

Kan design bevises?

20

Kirkebuer og bakteriehaler

22

Reduksjonisme, en tilstrekkelighet?

26

Søren Holm, professor, CSEP, School of Law, University of Manchester, soren@skabelse.dk

/ Asbjørn Lund

Redaksjonsråd i Norge

/ Knud Aa. Back

/ Jonas Kristiansen Nøland

Er biologisk liv kun materie? / W. Gitt

Rune Espelid, konsulent, cand.scient. rune.espelid@online.no Willy Fjeldskaar, forskningsleder, professor, dr.scient. willy.fjeldskaar@lyse.net Vidar Pettersen, lærer, master i teologi. vidarpe@gmail.com Knut Sagafos, lektor knu-saga@online.no Steinar Thorvaldsen, professor, dr.scient. steinar.thorvaldsen@uit.no

Redaktion på dette nummer:

Dag Erlandsen (ansv.), Steinar Thorvaldsen og Knud Aa. Back

© ORIGO Materiale må kun gengives efter aftale med redaktionen.

Forsidefoto: iStockPhoto

ORIGO følger Dansk Sprognævns anbefalinger og Norsk Språkråds anvisninger for tegnsætning.

marts 2016

SE/CVR-nummer: 3037 6390

Abonnement og bestillinger:

2

Norge:

Danmark:

Knut Sagafos, Glaservegen 65, N-3727 Skien.

Bestil per sms: +47 45 25 58 78 Bestil per e-mail: knu-saga@online.no

Henrik Friis, Agervænget 16, DK-7400 Herning.

Tlf. +45 2168 7086 E-mail: abonnement@skabelse.dk

da Re lt ne io kt

Redaktøren har ordet En gang på 80-tallet leste jeg Sylvi Bakers bok «På vaklende føtter: søkelys på Darwins utviklingsteori». Et tynt lite hefte som med få ord rokket ved hele min oppfatning av skaperverket. Jeg hadde i mitt drøyt 20-årige liv aldri vært borti [da.: været i berøring med] noe lignende. Ingen hadde fortalt meg om de vitenskapelige innvendingene mot evolusjonsteorien, aller minst lærerne som hadde undervist meg noen år tidligere.

Mitt kristne kompromiss mellom Gud og Darwin – en rasjonell og enkel tro som jeg fram til da hadde kunnet leve med – hadde fått seg et alvorlig skudd for baugen. Ting måtte tenkes igjennom på nytt.

Det førte ikke til noe utvidet samfunnsengasjement. Jeg var overbevist om at innvendingene Baker omtalte – noen av dem sågar reist av nobelprisvinnere – snart ville snu opp-ned på vår sivilisasjons oppfatning av verden. Om få år ville vi få et nytt paradigmeskifte, likt det vi fikk etter at Galileo Galilei brukte kikkerten sin. Langt over mitt hode ville det pågå en prosess der sannheten ville tvinge seg fram. Trodde jeg.

Men det kom ingen endring. 30 år etter at Bakers hefte ble gitt ut i Norge, underviser lærerne nøyaktig det samme, ny forskning har overhodet ikke rokket ved hva vi gir ungene om vår opprinnelse. I stedet serverer vi dem mer og mer fantasifulle forklaringer på hvordan naturens komplekse løsninger kunne bli til av seg selv, forklaringer som bærer mer preg av ateistisk ønsketenking enn av vitenskap. Vi har fått en amerikansk rettssak om hvorvidt Intelligent Design kunne tas inn i lærebøkene ved siden av evolusjonsteorien som har vist hvilket enormt skille vi står overfor. Her dreier det seg tydeligvis ikke bare om vitenskap, men om livssyn der søken etter sannheten tilsynelatende kommer langt ned på prioriteringslista. Evolusjonslæren fortsetter i kraft av sin egen tyngde, uavhengig av hva nyere forskning viser.

Selv har jeg ingen høy kompetanse på området. Jeg er journalist. Min profesjon er ikke å drive forskning, men å stille spørsmål. Popularisere stoff som andre har laget. Tilgjengeliggjøre det utilgjengelige. Få fram sannheten. Av og til avsløre bløff.

Til daglig er jeg med og lager «avis for Norges lengste lokalsamfunn», der vi særlig er opptatt av nordnorske problemstillinger i den norske samfunnsdebatten, spesielt innen fiskeri.

Spranget til redaktøransvaret i Origo kunne neppe vært større.

«Mind the Gap», står det med store bokstaver på undergrunnsbanen i London. En vennlig påminnelse om å passe seg når man skal gjøre et byks [brått og kraftig hopp, red.].

Jeg bykser likevel, og har over forsøkt å redegjøre for årsakene.

Egentlig var jeg aldri i tvil om hva jeg skulle svare da jeg i vinter ble spurt om jeg ville bli en del av Origo-teamet. Spørsmålet var bare om jeg ville klare det.

I de siste månedene har læringskurven vært bratt, teknisk og faglig, til tider så bratt at ryggmargen har svaret med noe som har lignet panikkangst. Men som jeg har erfart fra problemstillingene innen norske fiskerier (som også kan være svært kompliserte), det er ved å jobbe med problemstillingene at man lærer om dem.

Av dette følger at jeg med denne utgaven av Origo ikke er utlært. Nye utfordringer kommer, ny kompetanse og erfaring likeså. Forhåpentligvis vil dette nummeret av Origo ikke bli stående som det beste jeg har vært med på. Det er bare begynnelsen.

Jeg skylder en stor takk til skribentene, spesielt Asbjørn Lund som med sin store innsikt og detaljrikdom har vært en av hovedbidragsyterne i dette nummeret. Lund er en blant de i Norge som følger med i alt det spennende som skjer internasjonalt, og har tatt jobben med å presentere smakebiter av dette på norsk. Vi har også gleden av å trykke en fersk PhDoppgave i vitenskapsfilosofi fra Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), forfattet av Jonas Kristiansen Nøland. Stor takk også til teamet, både i Norge og Danmark, som har loset fram artikler og andre bidrag til det ferdige produkt.

Da gjenstår det bare å ønske: God lesning!

Dag Erlandsen

Besøg af Thomas Woodward i 2016 Origo i Norge og Danmark planlægger besøg af Thomas Woodward i 2016.

Mere information kan findes på side 31 i dette blad.

Her er det foreløbige program for besøget i Danmark:

• • • • •

24. maj Center for Kristen Apologetik eller Dansk Bibel Institut 25. maj Mariager Højskole 26. maj Center for Kristen Apologetik eller Dansk Bibel Institut 27. maj Aftenmøde i Det Kristne Kulturcenter på Drejervej 28. maj Workshops i Højnæskirken Rødovre + offentligt aftenmøde • 28. maj Højnæskirken – formiddagsmøde.

Om Origos hjemmesider Tidsskriftet Origo har to hjemmesider tilknyttet.

Det danske side www.skabelse.dk er oprettet for at give faglige kompetente svar på de mange spørgsmål der bliver stillet omkring skabelse/evolution. Her findes over 200 danske artikler, FAQ, ordbog og mulighed for at stille spørgsmål.

Siden er bygget og designet af Origos webmaster Emil Rasmussen i samarbejde med Kristian

Bánkuti Østergaard (cand.scient., biologi) der står for den faglige linie. På samme måde som evolutionister ikke er indbyrdes enige om alt, er skabelsestilhængere det heller ikke. Derfor er der brug for at de mange forskellige aspekter bliver belyst, og at argumenterne bliver sat op mod fakta.

Bemærk at www.skabelse.dk kun behandler den del af Bibelen der er relevant for skabelsesberetningen. Religiøse emner vil ikke blive behandlet. Vi henviser vi til kristne hjemmesider.

Origo Norge har tilsvarende sitt nettsted, opprettet i 2003 på initiativ av og redigert av professor dr.scient. i geologi Willy Fjeldskaar.

Finn det på http://origonorge.no. Her finnes henvisninger til de nyeste relevante artikler fra den vitenskabelige verden i relasjon til evolusjon/skapelse-problematikken. Da disse henvisninger ofte fører frem til engelskspråklige tekster, tas noen av emnene av og til opp i Origo i norsk eller dansk oversettelse.

3

Origo

Menneskets ansigt er unikt Af Gunnel Molén. Oversat [og kommenteret] af K. Aa. Back

Overfladisk betragtet kan vi mennesker se meget ens ud. Men hvis man ser nøje efter, kan vi konstatere at vi alle har unikke ansigtstræk.

At ansigtet hos os mennesker er forskelligt fra hinanden, i langt højere grad end hos dyrene, er næppe den store nyhed.

Men nu er der også videnskabeligt belæg for iagttagelsen, ifølge en studie offentliggjort i Nature Communications.

Ved hjælp af statistiske sammenligninger har forskerne kunnet konstatere at der er langt større variation i de forskellige ansigtstræk end vi ser i andre kropsdele. Både placering og størrelse på fx øjne, ører og næse er indgået i sammenligningen. Og den største variation har man netop fundet i “ansigtstrekanten” øjne, næse og mund. Forskerne har efterfølgende undersøgt de områder af genomet som styrer ansigtstrækkene, og har opdaget at de rummer en signifikant højere variation end andre dele af vores DNA. De forskere der har gennemført undersøgelsen, konkluderer derfor at vores ansigtstræk styres af evolutionen. Det skyldes at det er, og har altid været, en fordel at se unik og anderledes ud. For at citere en af forskerne bag undersøgelsen, Michael Sheehan : »Vi mennesker er ekstremt gode til at genkende ansigter. Vi har endog en lille del af hjernen der er specialiseret i dette. Vores undersøgelse viser at mennesket har været underlagt en selektion [en udvælgelse, red.] der gør at det er unikt og let genkendeligt.« Det samme

variationsmønster har forskerne fundet ved en sammenligning af DNA fra vores moderne menneskeart med DNA fra neandertal- og denisova-menneskene.

Altså – intet i undersøgelsen giver os således evidens for hvornår en selektion af vores unikke ansigter skulle have fundet sted. Der er heller ikke videnskabeligt belæg for at bruge ordet “selekteret” frem for ordet “skabt”, selvom man lige så godt kunne drage dén konklusion af undersøgelsen.

[Læg fx mærke til konstateringen ovenfor: »Vi har endog en lille del af hjernen der er specialiseret i dette.« Dvs. der i “programmeringen Mennesket” er taget højde for at vi har brug for denne evne til at genkende hinandens ansigter. (Selvom nogle af os er noget handicappede netop på dét punkt. “Ansigtsblinde” kalder man det.)]

Dét som står tilbage som en kendsgerning, er at hver enkelt af os, med de samme enkle grundlæggende funktioner såsom øjne, ører, næse, mund, etc., kan have helt forskellige og unikke ansigter.

Og under alle omstændigheder giver det, i samme øjeblik jeg tænker over nærmere over det, anledning til en stor undren. n Kilder: Originalartiklen findes på http://www.dinosaurier.nu/ nyheter/v%C3%A5rt-unika-ansikte http://www.nature.com/ncomms/2014/140916/ncomms5800/full/ ncomms5800.html http://news.nationalgeographic.com/ news/2014/09/140916-faces-evolution-c...

Hvis der er en tanke bag den måde vi mennesket er indrettet på, så er der sikkert & vist også et formål med at vi kan genkendte hinandens ansigter. Det er en vigtig egenskab ved det at være menneske. Foto iStock.

4

ORIGO 137 marts 2016

Menneskets ansigt er unikt

ORIGO

Menneskets ansigt er unikt

skabelse.dk

5

Origo

[Nyt aspekt i grundtypemodellen]

Fra brun bjørn til isbjørn på rekordtid Af Knud Aa. Back

Postdoc Eline Lorenzen fra KU har ifølge Danmarks Radio P1 undersøgt variationsbredden i grundtypen “bjørn”. Hun bruger desværre ikke betegnelsen “grundtype”. Det ville ellers være meget nærliggende fordi de fremlagte resultater passer som fod i hose til grundtypemodellen: Bjørnens genetik afslører nemlig at dens variationspotentiale (eller evolutionspotentiale) har tryllet isbjørnen frem over meget kort geologisk tid.

Vi har således endnu en bekræftelse på at de skabte grundtyper (i dette tilfælde grundtypen “bjørn”) har et tilpasningspotentiale man ikke havde troet muligt.

Men OBS lige her: En bjørn er en bjørn er en bjørn er (altså også) en isbjørn. Andet er der ganske enkelt IKKE evidens for. FANTASI er der til gengæld masser af når man misbruger ordet “evolution”. Den evolution der nemlig er evidens for, kunne man også blot kalde “variation inden for grundtypen.” Nærmere forklaring på dette forhold finder man i dette blads øvrige artikler der handler om genetik. Netop inden for genetikken gøres i disse år epokegørende opdagelser.

Så endnu engang er ORIGOs synspunkt blevet bekræftet af konkret forskning. Se: http://www.dr.dk/Nyheder/Viden/Naturvidenskab/2014/05/20142218.htm n Foto iStock.

Foto iStock.

6

ORIGO 137 marts 2016

Fra brun bjørn til isbjørn på rekordtid

ORIGO

Finnes det noe enklere stoff om intelligent design? Mange av våre lesere opplever at det kan være vanskelig å formidle intelligent design til andre.

Da anbefaler vi:

Den lille SKAPELSESBOKA Anbefalt av Knut Sagafos

Intelligent design for ungdom og folk flest Dr.med. Kjell Tveter. 110 sider. Prokla Media forlag.

Boka er en lettlest utgave av “Livets mysterium” og illustrasjonene er integrert i teksten på en ypperlig måte. Fokus er at det ikke behøver å være noen motsetning mellom troen på en skaper og vitenskapen. Tveter forklarer at en vitenskap som utelukker muligheten for en skaper, ikke er en sann vitenskap.

Sann vitenskap er å følge bevisene dit de leder deg, og Tveter viser gang på gang at bevisene i naturen leder deg til en intelligent designer. Du blir tatt igjennom universets opprinnelse og universets fininnstilling. Tveter forklarer hvorfor det er mest fornuftig å forklare disse hendelsene med intelligent design sett i lys av de erfaringene vi selv kan gjøre oss per i dag.

Det er gode grunner til at flere og flere forskere i dag stiller spørsmålstegn ved darwinismens forklaringer på den enorme informasjonsmengden i DNA-molekylet. Måten informasjonen blir nyttiggjort på ved dannelsen av ulike proteiner, og hvordan flere proteiner selv er små maskiner i samspill inne i cellene, er ytterligere eksempler på tankevekkende prosesser der flere forskere konkluderer med intelligent design. Tveter forklarer alt dette på enkelt vis.

Bak i boka finnes det spørsmål til samtale og diskusjon samt svært gode forklaringer på sentrale ord og uttrykk som brukes

i boka. For de av leserne som ønsker å studere dette materialet videre, er det et kapitel helt til slutt med anbefalt litteratur og anbefalte filmer.

Den lille skapelsesboka passer dermed ypperlig i bibelgrupper og konfirmasjonsundervisning, men den kan leses av alle som ønsker en introduksjon til de mange områder der intelligent design gir oss den beste årsaksforklaringen. Boka egner seg også som en gave til noen du ønsker å diskutere intelligent design med. n

Et presseklip

Vitenskap kan ikke håndplukkes Det er det umulig å håndplukke vitenskap. Det gjør politikerne, hevder Neil DeGrasse Tyson, astrofysiker og sjef for Hayden Planetarium på the American Museum of National Historiy.

I en paneldebatt arrangert av The Guardian nylig uttrykte han bekymring for folks forståelse av vitenskap.

«For meg er det noe som mangler i utdanningssystemet, som gjør at folk sitter igjen med et hull når det gjelder å forstå hva vitenskap er. Og hvordan og hvorfor det fungerer. En av de store tragediene i det moderne samfunn er at politikere håndplukker vitenskap etter sine sosiale, kulturelle, politiske og religiøse trossystemer. Det er begynnelsen på slutten på et informert demokrati», sa Tyson.

(Dagbladet)

Den lille SKAPELSESBOKA

Fysikken i musikken. Hvad vil der blive af en Bach-fuga (med dens matematiske orden & kompleksitet) hvis den udsættes for tilfældigt kaos (mutationer)? Ikke blot vil de enkelte toner falde ud af deres afgørende mønster, hele nodesystemet vil blive opløst. Resultat: Støjhelvede frem for barok musikparadis.

Er biologien ved at gå tilsvarende i opløsning fordi den ikke vil anerkende livets afhængighed af formålsbestemt design? (Livet er i allerhøjseste grad en komposition af ikke-tilfældige bio-maskiner.)

ALTSÅ: Holder følgende definition? – Livet kan defineres som et biologisk system der er programmeret til at opretholde og reproducere sig selv.

Hvis nej, hvorfor så ikke? Hvis JA, hvilke konsekvenser må det så helt naturligt få for den biologiske forskning med den viden vi har opnået bare inden for det seneste årti? Foto iStockPhoto.

Læs videre på de næste sider ... skabelse.dk

7

Origo

De saker som Origo jobber med, debatteres livlig i ulike sammenhenger.

Vi sakser noen klipp:

Leserinnlegg til Origo

i Guds tanker med skabelsen. Derfor burde det ikke være nogen konflikt mellom tro og viden.»

Av Peder H. Ommundsen, Risør, Norge

Noen er tydeligvis av den oppfatning at I-en i ID betyr Gud, og D-en står for skapelse. Intelligent Design = Guds Skapelse.

Denne koblingen er åpenbart til hinder for å utbre tanker om ID fordi man da automatisk “må” godta den Gud som er definert av teologene.

Folks søken etter kunnskap om åndelige (la meg kalle det det) spørsmål er stor. Det er påfallende å se at de aller fleste mennesker her i vesten (tror jeg) mener at «det er mer mellom himmel og Jord» osv. … En ny Harris Poll-gallup viser at 74 % av voksne amerikanere tror på Gud. Religiøse samfunn klarer ikke å fange opp dette fordi de sitter fast i gamle teologiske paradigmer.

“Markedet” for ID blant folk flest burde derfor så absolutt være til stede, men så er altså ikke tilfellet. Årsaken er etter mitt skjønn åpenbar: Den altfor nære koblingen mellom ID og en teologi som nok mange anser som bomskudd. Det er et sprik, en avgrunn, mellom den “teologiske” Gud, og den Gud folk har en forstilling om, også den bibelske Gud. Det er ikke slik at ID = GS.

Det synes å være en avgrunn mellom tilhengere av postdarwinismen (evolusjonstilhengerne) og tilhengere av ID (Intelligent Design).

Det er grunn til å undre seg over dette, siden begge leire legger det samme forskningsmaterialet til grunn, innen de samme fagområdene. Det er åpenbart at det er fortolkningen av disse forskningsresultater som er med å skape avgrunnen.

Ofte er det hårfine nyanser; mellom ett konkret forskningsresultat og den antatte konsekvens. Som med Lenskis e.coli-bakterieforsøk.

Ved nærmere ettertanke er det nok mer komplisert enn bare forskningsresultater og fortolkninger. Også status og gammel prestisje er en del av bildet.

ID tilhengerne bærer et stort ansvar for den avgrunnen som har utviklet seg.

Begrepet ID kan spores tilbake til læreboken Creation Biology. Creation Biology gjennomgikk atskillige revisjoner før den endte som læreboken Of Pandas and People. En av disse revisjoner var en utskiftning av ordet “creation” (skapelse) med ordene “Intelligent Design”. Phillip Johnson populariserte uttrykket intelligent design i sin nåværende betydning i sin bok Darwin on Trial fra 1991. (Wikipedia) ID var altså et begrep for å distansere seg fra “skapelsestanken”. Skapelse er i sin tur uløselig knyttet mot Gud, slik vi kjenner Gud fra teologiske utlegninger. Selve begrepet teologi er dannet av gresk theos: gud, og logos: ord/lære. De som bedriver teologi, kalles teologer og er nokså alminnelige mennesker (for ordens skyld). I protestantisk tradisjon blir teologi ofte forstått som en beskrivelse (teologenes) av kristendommens syn på Gud. Det er her problemet begynner; ganske enkelt fordi det kan være svært stor avstand mellom teologi og folks forstillinger om Gud. Eksempelvis finnes det utrolig mange religioner/ sekter som alle mener de har krav på den rette teologien. Folk flest skjønner at teologene er på villspor, ikke minst når de ser alle konfliktene ute i verden med opphav i religion, selv om det her nok må skytes inn at det ikke nødvendigvis er religionen det er noe galt med, men menneskers fortolkning av den.

Også i Origo blandes kortene. Eksempelvis vil jeg peke på Origo 132/november 2014, side 47, der det står: «Som bekendt er den moderne videnskab grundlagt på den jødiskkristne tanke om skabelsen: Da Gud har skabt verden, er det også muligt for – ja fornuftigt af mennesket at forsøge at trænge ind

8

ORIGO 137 marts 2016

Mange jeg kjenner, vil neppe bli med på årsmøte i Origo. Når de hører hvor disse møtene legges, og hvem som arrangerer, vil de umiddelbart anta at Origo representerer en skjult forkynnelse. De vil neppe heller lese i Origo, eller bli medlem, med samme begrunnelse.

P.t. har evolusjonisttilhengerne vunnet kampen om evolusjonen. Allmuen er påvirket av den seieren, og nesten alle utspill som kommer til uttrykk for ID, vil derved i utgangspunktet betraktes som skjult forkynnelse som fordrer at man aksepterer at ID = GS. Hvilket scenario ønsker Origo Norge?

1. Å bruke forskning om ID til å opplyse allmenheten. (og derved åpne folks øyne for livets mysterium)?

2. Eller bruke ID til å støtte opp om teologien? (og delvis frastøte folk fra livets mysterium)?

Dette må Origo klargjøre for seg selv, slik at det kan lages en strategi for hva som skal oppnås. n Red.: Vi takker Peder Ommundsen for innspillet. Vi må nok påpeke at vi ikke finner hans bruk av sitatet fra ORIGO 132 helt rimelig. Det siterte handler jo nettopp ikke om ID, men om på hvilket grunnlag den moderne vitenskap hviler, nemlig skapelsestroen. Altså en vitenskapshistorisk kjensgjerning. Det er dermed ikke tilfeldig at naturvitenskapen har sin vugge i Europa selv om andre kulturer også har hatt fremragende matematikere (fx den kinesiske).

Leserinnlegg til Origo

ORIGO

Hva er Intelligent Design?

I det følgende trykker vi en redegjørelse sendt til pressen om hva ID står for, siden dette også berører Ommundsens anliggende.

Utdrag fra innlegg sendt til dagspressen Steinar Thorvaldsen, Origo Norge

Intelligent design (ID) er en teori som tar utgangspunkt i den vitenskapelige forskning.

Skaperverket inneholder en enorm rikdom på “patenter” og er på denne måten vår store læremester, mens vi er studentene.

Det er meget vanskelig fortsatt å holde fast ved Darwins forklaring på opprinnelsen av livets kompleksitet – den er foreldet. På Darwins tid regnede man en celle for å være en klatt proteiner, og gener kjente Darwin ikke til. I dag er vår viten om livets ufattelige kompleksitet vokst eksplosivt! For noen år siden hørte jeg redaktøren av det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of Theoretical Biology, professor Lewis Wolpert, holde foredrag om fosterets utvikling. Han viste da et av de mange biokjemiske signalsystemene vi kjenner for cellen, og la til at han aldri kan tenke seg en darwinistisk måte for utvikling av et slikt fantastisk signalsystem! Det krever en utvi-

Mange hevder at ideen om intelligent design er pseudovitenskap og en blanding av kortene ved at religiøs tro mikses inn i naturvitenskapen. Men slik er det ikke, og allerede Darwin anerkjente og diskuterte begrepet ID i sin korrespondanse med den kjente astronomen Sir John Herschel. I et av brevene skrevet i 1861 innrømmer Darwin faktisk at: «Man kan ikke se på universet med alle dets livsformer og mennesket, uten å tro at alt er intelligent designet.» Dette til tross for at eksistensen av ondskapen i verden syntes å pekte i motsatt retning.

Tanken om ID er altså ikke ny.

Først i de siste tiårene er det gjort gode forsøk på å definere designbegrepet med en naturvitenskapelig bakgrunn, så det kan gjøres mest mulig presist. Professor Michael Behe i USA har definert ID som ikke-reduserbar kompleksitet, og vår egen professor Peder A. Tyvand knytter ID til begrepet digitale algoritmer. Den tyske biologen Siegfried Scherer har formulert en grunntypemodell for biologiske livsformer. Informasjonsbegrepet blir sentralt i den nye forståelsen av vårt biologiske univers slik vi kjenner det.

Her gjenstår mye spennende forskning.

Det er klart at den døde natur også gir mange eksempler på både tilfeldige og Det lille bildet viser fjellet med navn Den sovende soldat i Troms, og over er Mount lovmessige “design”. Men hva er det Rushmore i Sør-Dakota, USA. Førstnevnte må regnes om resultat av tilfeldig som skiller disse fra det å være intel“design”, mens det siste er intelligent designet. ligent designet eller ha en intelligent opprinnelse? Se på bildet av de to fjellene som en enkel illustrasjon. delse av de vitenskapelige teorier, og hvis det skal la seg gjøre, krever det at vi ikke låser oss fast i 150 år gamle dogmatiske For mye av den menneskelige virksomhet har vi jo ikke proforestillinger om hvordan naturen fungerer. For tiden utgis blemer med å tenke og tolke resultatene i designkategorier. Vi det da også en stor mengde litteratur knyttet til ID. Den snakker da gjerne om åndsverk og om patenter. Innen biotekseriøse faglige debatt foregår på vitenskapeligs konferanser i nologien snakker vi nå stort sett bare om prosesspatenter, ikke både Europa og USA, og forskningstidsskriftet Biocomplexity om produktpatenter. Underforstått at produktene vi anvender er etablert. I Norge er det professor Kjell Tveter som de siste i prosessene, ikke kan patenteres av noen forskningsgruppe da årene har gjort mest for å popularisere og utbre kjennskapen til de er funnet som ferdige produkter i den biologiske naturen.

ID gjennom sine bøker og artikler.

Hva er Intelligent Design?

skabelse.dk

9

Origo

““

Det er meget vanskelig fortsatt å holde fast ved Darwins forklaring på opprinnelsen av livets kompleksitet – den er foreldet.

ID tar utgangspunkt i forskningsresultatene og den kompleksitet de viser. Arkeologene bruker samme tankegang når det dreier sig om arkeologiske funn, slik at de kan gjenkjenne når der har været en intelligens bak det de finner. Påvisning av intelligens er altså en naturlig slutning med bakgrunn i forskningsresultatene. Teorien beskjeftiger seg ikke med hva for en intelligens eller kraft det kan være tale om, men konstaterer bare det påviselige design. ID baserer seg på naturviten-skapelig viten, ikke på mangel av kunnskap. Slik unngås den klassiske fallgruven med “God of the gaps”.

Det lukker selvfølgelig opp for muligheten av en religiøs fortolkning. For de fleste i vår kulturkrets vil det jo være nærliggende å assosiere ID med Gud som skaper, mens en indianer i Amazonas nok vil tenke på Den Store Ånd. Men dette er ikke annerledes enn at darwinismen kan appellere sterkt til den ateistiske tro. Vor tids største ateist, Richard Dawkins, skriver i en av sine bøker at det før Darwin var umulig å være en intellektuelt redelig ateist. Det var fordi man med Darwin endelig øynet muligheten for å utelukke en guddom fra naturens forklaringer.

Det er uholdbart å avise både intelligent design og darwinismen alene på det grunnlag at de har potensial til en eksistensiell og metafysisk forklaring. De må bedømmes på deres evne til å forklare vitenskapelige fenomener. Intelligent design – slik som materialistisk naturalisme – er en vitenskapsteoretisk posisjon som kan gi anledning til oppbygning eller formulering av vitenskapelige forklaringer. At frontene ofte er skarpe, har forundret mange, også norske akademikere. For hva hadde vitenskapen vært uten diskusjoner?

10

ORIGO 137 marts 2016

Det finnes flere elementer i Darwins teori som gir en god forklaring på dynamikken i livets utvikling. Her er ikke svart/ hvit-holdninger noe å samle på. Men den inneholder dessverre også mange elementer av mer filosofisk karakter, og dem ønsker man ikke skal få lov til å stå enerådende som fakta og god vitenskap. Det er videre sentrale elementer som ikke er tilstrekkelige. Dette betyr ikke at ID er negativ til den vitenskapelig virksomhet, det vil være å kaste barnet ut med badevannet. ID kan nettopp gi anledning til en formulering av en lang rekke bedre bud på hvordan kompleksitet kan oppstå, enn dem darwinismen har gitt oss.

““

ID kan gi anledning til en formulering av en lang rekke bedre bud på hvordan kompleksitet kan oppstå, enn dem darwinismen har gitt oss.

Naturvitenskapen stilles jo overfor spørsmålet: Hva er så spesielt med universets og livsformenes begynnelsestilstand?

– Men ingen vil kalle senere endringer med mutasjoner og naturlig utvalg mindre vitenskapelig på grunn av at man reiser denne problemstillingen. Origo Norge jobber med alternativer til den darwinistiske utviklingshypotese basert på moderne informasjonsvitenskap.

Et designargument er faktisk allerede bredt anerkjent innen naturvitenskapen. Det omhandler finstemthet av fysikkens naturkonstanter og går under navnet Det antropiske prinsipp. Det er altså ikke bare gitaren og fiolinen som er stemt før bruk, naturen viser noe av det samme. Dette er et viktig og lovende resultat for intelligent design. n Hva er Intelligent Design?

ORIGO

Debatten on intelligent design

Evolutionsteorien duer ikke Af Søren Harslund Forfatter Dyssegård, Danmark

Professor emeritus Olaf Michelsen kritiserer i Kristeligt Dagblad den 10. marts [2015] min kommentar i avisen den 28. februar om kreationisme og intelligent design.

Jeg kan naturligvis ikke gøres ansvarlig for, hvad andre skriver om dette tema, men som tidligere stud.scient. har jeg den største respekt for den naturvidenskabelige metode: indsamling, beskrivelse og fortolkning af data.

Jeg “bekæmper” derfor ikke evolutionsteorien, men er enig i intelligent design-forskernes faglige kritik af teorien. Det er en kritik, der går tilbage til Darwins tid og er grunden til, at hans bog om arternes oprindelse udkom i seks tildels stærkt reviderede udgaver i hans levetid. Disse udgaver slutter i øvrigt med sætningen: »Der er storhed i dette syn, at livet i al dets mangfoldige pragt blev indblæst af Skaberen.« I den forstand kan man kalde Darwin kreationist!

Det jeg forholder mig til i dag, er dog primært den faglige kritik af evolutionsteorien, der er gjort gældende af vore dages intelligent design-forskere, og ifølge hvilke, denne teori ikke kan forklare livsformernes mangfoldighed. Det er jo evolutionsbiologernes påstand, at alle biologiske fænomener kan forklares (nu eller i fremtiden) som resultat af naturlig selektion, tilfældige mutationer i arvemassen (i genomet) og genetisk drift.

Intet tyder dog på, at de han ret.

Jeg omtalte i min kommentar det velkendte fænomen, at dyre- og planteavlere aldrig har frembragt nye arter ved kunstig selektion, som jo er en form for intelligent design. Evolutionsbiologerne skylder en forklaring på, hvordan artsdannelse skulle kunne foregå ved naturlig selektion blandt tilfældige mutationer. De fleste kendte mutationer er enten uden betydning for arvemassen (neutrale) eller skadelige i form af sygdomme, i nogle tilfælde dødelige sygdomme. Der er kun meget få eksempler på mutationer, som kan betegnes som gunstige.

Andre tilfælde, hvor evolutionsteorien kommer til kort, er de utallige eksempler i naturen på det, man kalder symbiose, hvor der for eksempel er en gensidig afhængighed mellem insekter og planter. Også sommerfuglenes komplicerede livscyklus fra larve- til puppestadie og derfra til den “færdige” sommerfugl med et helt andet fysisk udseende kan nævnes.

Olaf Michelsen kalder mit eksempel, hvor jeg sammenligner cellernes proteinmaskiner med mennskeskabte maskiner, for »ren Erasmus Montanus-argumentation«. Det er naturligvis ikke tilfældet. Der er tale om en pædagogisk analogi: Fjerner man en vital del af en menneskeskabt maskine, ophører dens funktion. Det samme er tilfældet, hvis man fjerner et enkelt protein i en proteinmaskine. Det er grunden til, at proteinmaskiner ikke kan være dannet ved evolutionære processer, som Evolutionsteorien duer ikke

Er informationsbegrebet regnet ind i ligningen? – »Ren Erasmus Montanus-argumentation« må betyde en logik der ikke hænger sammen. – »Kan en sten flyve? Kan Morlille flyve?! Ergo er Morlille en sten!« – Men hvordan kan man undgå at tage den utrolige informationsmængde i betragtning der indgår i selv den mindste celles funktion?

Epigenetikken afslører i disse år netop en information “der ligger over” generne. Og hvis man nægter at se betydningen af disse forrygende opdagelser i øjnene, nærmer man sig i betænkelig grad en holbergparodi. kaab. Foto iStock.

ifølge evolutionsbiologerne (og Darwin) er trin-for-trin-processer fremkommet ved naturlig selektion.

I dag betragter biologerne (genetikerne) de for cellerne og livsprocesserne helt afgørende DNA- og RNA-molekyler som avancerede informationssystemer, som fungerer på samme måde som de algoritmer, der er grundlaget for stort set al den teknologi, vi kender fra dagliglivet. Algoritmer er programmer, som sikrer, at bestemte funktioner udføres i bestemte rækkefølger for at nå et på forhånd fastlagt mål. Skal der skabes noget nyt, må programmøren tilføre ny information.

Problemet med evolutionsteorien er i den sammenhæng, at der ved naturlig selektion ikke tilføres ny information i de nævnte molekyler (gener) til brug for dannelse af nye arter, men at eksisterende genetisk information tværtimod forsvinder. Naturlig selektion er således en negativ og ikke en positiv faktor, når det drejer sig om artsdannelse.

Olaf Michelsen spørger: Hvem er designeren? Det er et metafysisk spørgsmål, som intelligent design-forskerne ikke forholder sig til. De konstaterer blot, at der er talrige fænomener og mønstre i naturen, som bedst forklares som resultat af design i modsætning til evolutionsteoriens tilfældighedsprincip. Arkæologer har det på tilsvarende vis: Det hører til sjældenhederne, at de kan identificere ophavsmanden til (designeren af ) for eksempel gamle kultgenstande. n skabelse.dk

11

Origo

I det øyeblikket en anvender scientisme som livssyn, vil en bryte forutsetningene for den.

Kan design bevises?

Forfatter: Asbjørn Lund

Intelligent Design kan behandles vitenskapelig. Vitenskapen kan ‘sile ut’ fenomener i naturen som ikke kan forklares på annen måte enn at det må finnes en intelligens bak. Metoden heter kompleksitets-spesifisitets-kriteriet.

NASA lytter etter liv i rommet. Kriminaletterforskeren leter etter mulige spor på et drapssted. Etterretningsoffiseren forsøker å dekode en hemmelig melding. Felles for dem er jakten på spor av intelligens, i en eller annen form. De samme metodene kan anvendes i jakten på bevis for intelligens i skaperverket.

Albert Einstein sa en gang at i vitenskap skulle ting forklares så enkelt som mulig – men ikke enklere. Den naturalistiske vitenskapsfilosofien (NF), som har dominert de siste cirka 150 år, insisterer på at alle fenomen kan forklares, enten ved hjelp av tilfeldighet, nødvendighet eller en kombinasjon av disse.

Det mener vi er for enkelt.

Intelligens

Ordet intelligens knyttes i våre dager til målinger av problemløsende evner, kvantifisert i den målbare størrelsen intelligenskvotient (IQ). Opprinnelig stammer ordet fra de to latinske ordene inter (mellom) og lego (velge). Språkmessig kommer altså intelligens fra å ‘velge mellom’. Skal en slik velge mellom alternative muligheter, gjelder det å gjøre valg som samsvarer best både med individets nytte og standarder. Selv om disse kan variere, gjelder det i prinsippet både for mennesker, dyr og for den saks skyld evtentuell utenomjordisk intelligens.

Når forskere i NASA skal prøve å sile ut om slikt forekommer, tester de hvilke signaler de mottar i forhold til bestemte mønstre. De benytter intelligent utvalg (seleksjon) for å sile ut intelligens i forhold til støy/tilfeldigheter.

Ingen ny tanke

Design er ingen ny tanke. Før den naturalistiske vitenskapsfilosofien ble dominerende, var design-tanken en ledetråd for naturvitenskapsmenn. Newton studerte solsystemet og konkluderte med at «således kunne dette vakre systemet av sol, planeter og kometer bare utgå under herredømme og veiledning av et intelligent og kraftfullt vesen3». Men så, i løpet av cirka 200 år, skjedde et ‘klima-skifte’ i forhold til design i VestEuropa. Det skjedde selv om kirken sto bak og understøttet vitenskapelige institusjoner, ja, også at dens trosgrunnlag ga grunnlaget for i det hele å drive vitenskap. Problemet var at ettersom kunnskapen vokste, mente en seg å ha fjernet behovet for en ‘gudshypotese’. Og etter Darwins gjennombrudd ble tanker om design, slik Newton ga uttrykk for, oppfattet som villedende og feilaktige. «Darwin gjorde det mulig å være en intellektuelt tilfredsstilt ateist», sa professor Richard Dawkins2.

Tilbake til antikken Fig. 1. System overlatt til seg selv. Fra: http:// www.zazzle.co.uk/2nd_law_of_thermodynamics_ shirts-235231998998010313

Det vi skal prøve, er å vise at materialistisk filosofi beskriver virkeligheten for enkelt, ut fra hva vi i våre dager vet. Det finnes begivenheter og forekomster av systemstrukturer som vi verken kan eller ønsker å tilskrive disse to årsakene, det være seg sammen eller hver for seg.

For å slå fast at noe er utført av et intelligent vesen, kreves det at en rekke kriterier oppfylles (se “Dembskis Filter” side 28). Når vi skal prøve å spore tegn på intelligent aktivitet, må vi prøve å spo-re hvorvidt det er foretatt valg av intelligente agenter. Om en sporer blekk på et papir, kan det skyldes enten et uhell (tilfeldighet) eller bevisst handling (design).

12

ORIGO 137 marts 2016

Disputten om design går tilbake til antikken. Der sto ulike filosofiske skoler for ulike syn angående legitimiteten til ulike årsaker. Epikureerne vektla tilfeldighet. Stoikerne vektla nødvendighet og design, men benektet tilfeldighet. I Middelalderen kjempet Moses Maimonides mot de islamske fortolkerne av Aristoteles, som anså «himmelen som et nødvendig resultat av naturlige lover». Maimonides så design, der islamske filosofer så nødvendighet. Ingen av dem mente tilfeldighet var noen god forklaring, bare et «argument fra uvitenhet».

Spørsmålet var om det kunne trekkes en prinsipiell skillelinje mellom nødvendighet og design. De islamske filosofene som ortodokst holdt seg til Aristoteles, mente at en ikke kunne det, mens Maimonides ut fra observerte alternativer i universet mente ja.

Kan design bevises?

ORIGO Om det bare er en blekkflekk, kan den likevel ha et kompleks utseende, og den kan i prinsippet ligne eksisterende formasjoner. Likevel er det vanligvis ikke nok til at vi knytter dens opprinnelse til design. Samtidig er det klart det kan forekomme tilfeller i abstrakt kunst etc. hvor design feilaktig overses.

I vår kontekst er imidlertid det viktigste at det som knyttes til design, virkelig skyldes design.

En tekst med mening for dem som leser, vil vanligvis knyttes til design. Et intelligent vesen har gjort valg mellom hva det skal skrive, hvilke bokstaver det skal bruke, samt rekkefølge og sammensetning av dem. Teksten skyldes ikke, i og for seg, verken nødvendighet eller tilfeldighet, men er et resultat av en bevisst villet handling.

Også naturvitenskapen har kjempet med hvordan en skal skille mellom nødvendighet, tilfeldighet og design. Newtons mekanikk syntes å konstruere et sett deterministiske lover som kun tillot nødvendighet. Likevel hevdet Newton i Principia at stabiliteten til det planetariske systemet ikke bare avhang av den universelle gravitasjonsloven, men også av den presise, initierte posisjoneringen av planetene og kometene i forhold til sola: «Selv om disse himmellegemene visst kan fortsette i sine baner bare ut fra gravitasjonslover, så kan de ikke fra først av ha oppnådd de regulære omløpsbanene selv, ut fra disse lovene», skrev han.

Deterministisk univers: Et univers med “indbygget formål” eller en “retningsbestemt utvikling”; jf. “det antropiske prinsipp” som sier: »Det ser ut som om universet har ventet på oss (mennesket)«.

Stokastisk univers: Et univers som kun har været utsatt for tilfeldighetenes spill.

Valg i nåtid og fortid I hverdagen dumper vi stadig opp i situasjoner der det har betydning hvilken av de tre mulige modellene nødvendighet, tilfeldighet og design som står bak. I den prisbelønte TVserien CSI (Crime Scene Investigation) må etterforskerne stadig ta stilling til hvilke av årsakene som ligger bak begivenhetene som har inntruffet. Falt offeret, eller ble han puffet? Og om han falt, var fallet uunngåelig eller tilfeldig? Om det var Fig. 3. Labyrint. Fra: http://thealexandrian.net/wordpress/ date/2005/11

Fig 2. Et superintellekt bak kosmos.

Fra: http://mlcommunity.com/profiles/blogs/god-almighty

uunngåelig, for eksempel på grunn av fysiske årsaker, skyldes det nødvendighet. Var det ikke-nødvendig, skyldtes det tilfeldighet. Om det skjedde forsettlig, står det en intelligent aktør bakom. Etterforskerne skal altså finne om det eksisterer en intelligens bak hendelsen.

Daglig er det behov for svar på spørsmål hvorvidt begivenheter eller informasjon var planlagte eller om de skyldes uhell/ tilfeldighet. Det gjelder innen kriminologi, skadeforsikring, kryptografi og mye annet.

Kan design bevises?

Læring hos dyr Eksperimentell psykologi, som har vært opptatt av læring hos dyr, har visst dette lenge: For å lære en oppførsel må dyret oppnå evnen til å aktualisere oppførsel som er knyttet til oppgaven og kutte ut [da.: springe over] uegnede handlinger. For at en psykolog skal gjenkjenne at dyret har løst en oppgave, er det nødvendig ikke bare at dyret gjør riktige valg, men også å spesifisere hvor og når det gjør valgene. Bare hvis rotta gjennomfører den spesifiserte rekkefølgen av venstre/høyre-valg, kan psykologen bekrefte at rotta har lært å komme gjennom labyrinten. Det er det som kjennetegner intelligent aktivitet generelt: å lære å foreta riktige valg i bestemte situasjoner. For å være sikker på at det er læring og ikke mulige feilkilder eller tilfeldighet som ligger til grunn for løsningen, må det være en viss kompleksitet til stede. Om det f.eks. bare var 3-4 valg, kunne rotta i prinsippet ha lykkes første gang, men da ut fra tilfeldighet.

Skjemaet kan overføres Dette generelle skjemaet for å gjenkjenne intelligent aktivitet kan overføres til et kriterium for kompleksitet og spesifisitet.

For å godtgjøre at intelligent læring finner sted, må vi observere aktualisering av realistiske valg tilstrekkelig mange ganger skabelse.dk

13

Origo

Fig.4.1. Det kræver en øvet bueskytte hvis det ikke skal være helt tilfældigt hvad man rammer.

Fotos: Anna Carin Spongenberg.

til at det ikke kan henføres til tilfeldigheter. Når vi skal slutte til design, må tre forhold være etablert: ikke-nødvendighet, kompleksitet og spesifisitet. Med ikke-nødvendighet menes at begivenheten er én blant flere muligheter. Det sikrer at objektet ikke er resultat av nødvendighet eller automatikk, som uintelligente prosesser. Kompleksitet sikrer at objektet ikke er så enkelt at det kan tilskrives tilfeldigheter. Spesifisitet sikrer at objektet innehar typen mønster som er karakteristisk for intelligens.

Eksempelet bueskytteren Hva er et passende mønster for å kunne slutte til design? La oss f.eks. se på en bueskytter som trener. Anta at han står 50 meter unna en vegg som er bred nok til at det er «umulig» å bomme [da.: ramme ved siden af ]. For hvert skudd maler han en blink [da.: “plet”] omkring der pila sitter, så det ser ut som den treffer blink hver gang. Det sier jo ingenting om skytterens ferdigheter. Målmønsteret er hva en kan kalle fabrikkert.

Men anta at rekkefølgen byttes om, at han på forhånd tegner en blink på veggen og så prøver å treffe den. Hvis han nå gang

Fig.4.2. Det er let nok at “ramme plet/treffe blink” hvis pletten/blinken først tegnes ind til sidst …

14

Fig.4.3. Til gengæld er det noget sværere at placere de næste 2 pile så tæt på den første …

Foto: A.C. Spongenberg.

ORIGO 137 marts 2016

etter gang treffer blink, er det grunn til å si han er en mesterskytter. Grunnen til at en setter opp et mål på forhånd, er for å unngå utvelging av resultater (cherry picking). Enhver begivenhet kan i og for seg synes merkelig nok om en «ser hardt nok». Ved å tvinge eksperimenter til å sette forkastnings-kriterier på forhånd beskytter en eksperimenter mot uekte mønstre som også kunne inntruffet ved tilfeldighet.

Ved bueskytingen måtte mønsteret for å avgjøre suksess/bom avgjøres på forhånd, i det siste tilfellet kunne det skje i ettertid.

Men hva er det ved de to mønstrene som skulle tilsi design ved noen form for intelligens? I begge tilfellene har det med uavhengighet å gjøre. Vi definerer spesifisitet som en match mellom en begivenhet og et uavhengig gitt mønster.

Begivenheter som både er meget komplekse og som passer et uavhengig gitt mønster, indikerer design. I tilfellet bueskyting var kriteriet for treff/bom gitt på forhånd, i sitat-eksempelet under er teksten en meningsfull sekvens av norske tegn.

Eksempelet skribenten For å skille mellom orden, kompleksitet og spesifisert kompleksitet viser vi et eksempel på hva forskjellen innebærer: i) Orden: Na-Cl-NA-Cl-Na-Cl-NA-Cl-Na-Cl-NA-Cl-NaCl-NA-Cl ii) Kompleksitet: AZFRT-MPGRTSJHKLKYR iii) Spesifisert kompleksitet: «Tid og tidevann venter ikke på noe menneske.»

Det er en lett gjenkjennbar ulikhet mellom orden og kompleksitet: Orden kan være enkelt bygd opp, som ulikhet mellom 0 og 1. Kompleksitet er det motsatte av enkel, med få eller ingen gjentagende sekvenser. Tegnene i teksten iii) Spesifisert kompleksitet passer med pre-eksisterende konvensjoner om norsk ordforråd og grammatikk. Mønsteret som er lagt ned i teksten, er slik uavhengig av vår lesing og forståelse av teksten. Av den grunn har vi spesifikasjon, og det er også tilstrekkelig kompleksitet til å kunne slutte til design.

Kan design bevises?

ORIGO Design-prinsippet i nåtiden Det har vært en frykt for at når en forlater domenet av menneskelig designede produkter, kan det være vanskelig å trekke grensen mellom design og ikke-design. Siden Darwins tid har det vært uenighet om hvilke arter som er opprinnelige, og hvilke som er kommet til underveis. Uten en sikker metode for å skjelne mellom design og avstamning kan en risikere å tilskrive noe til design som en senere må gå tilbake på.

Men det er nå mer mulig enn noensinne å skjelne mellom hva som er intelligent-designede og ikke -designede objekter.

Denne metoden, presentert i «Design Inference», kalles kompleksitets-spesifisitets-kriteriet. Når intelligente agenter handler, legger de igjen etter seg en karakteristisk signatur som kan kalles spesifisert kompleksitet.

Fig. 5. Søking etter intelligente signaler. Fra: http:// theviewspaper.net/the-search-for-extraterrestrial-life%E2%80%93-is-it-worth-it/

Som et eksempel på slik spesifisert kompleksitet kan nevnes filmen Contact, basert på en novelle av Carl Sagan, som handler om NASA-prosjektet «Search for ExtraTerrestrial Intelligence (SETI)». I denne fantasi-filmen skilte forskerne ut et signal som ved nærmere ettersyn inneholdt primtallene fra 2 til 101.

Hva kunne rettferdiggjøre en slik slutning? Å aktualisere én blant mange konkurrerende muligheter, og ignorere resten, samt spesifisere den som ble aktualisert, sammenfatter hvordan vi gjenkjenner intelligent aktivitet.

Tester og falske resultater Enhver medisinsk test utgjør et kriterium. En fullkommen test ville oppdage en sykdom hver gang den opptrer, og unngå å knytte sykdommen til mennesker som ikke har den. Dessverre er ingen medisinske tester feilfrie. Alle tester møter problem med falske resultater. Det beste vi kan oppnå, er å holde feilprosenten så lav som mulig.

Et kriterium prøver å klassifisere individer i forhold til en målgruppe. I en medisinsk test er det de som har en bestemt sykdom som fyller kriteriene. Når en person som ut fra sin beskaffenhet skulle vært plassert der, men ikke blir det, har vi et falsk negativt resultat. Og motsatt: Om en person ut fra testen feilaktig sluttes å være syk, har vi et feilaktig «positivt» resultat.

Kan design bevises?

Intelligens oppdager intelligens La oss anvende disse observasjonene i forhold til kompleksitets-spesifikasjons-kriteriet. Kriteriet gir seg ut for å kunne oppdage design. Er det et pålitelig kriterium? Målgruppen for kriteriet er alle ting som har en intelligent årsak, som altså er designet. Hvor nøyaktig er kriteriet i korrekt å tilordne designede ting til målgruppa og korrekt å eliminere ting som ikke er det? Tingene vi betrakter, har årsaks-historier. En blekkflekk kan skyldes enten at en tilfeldig velter et blekkhus, eller at noen har ‘malt’ det utover. I begge tilfeller kan de se identiske ut. De kan i begge tilfeller være komplekse. Fordi blekkflekken ikke viser noen form for spesifisitet (ingen tegn er dannet), så vil den ikke regnes under design –selv om den skulle være det. Kriteriet har et problem med falske negative resultater. En grunn for det er at intelligente årsaker kan ‘simulere’ nødvendighet eller tilfeldighet. Derved blir handlingene deres ugjenkjennelige fra intelligente årsaker.

Et annet problem er knyttet til dem som skal avgjøre hvorvidt det er design eller ikke. Det krever intelligens for å oppdage intelligens. Videre kreves det bakgrunnskunnskap. Om vi ikke har tilstrekkelig av det, vil vi unngå å oppdage design, selv om det er til stede.

Om det er snakk om kodede beskjeder, kreves det at en finner fram til kodingsnøkkelen, ellers vil en spesifisert tekst kunne overses som uintelligent støy og virke meningsløs.

Problemet med falske negativer oppstår enten når en intelligent agent, bevisst eller ubevisst, har prøvd å skjule sine handlinger. Det avhenger av om den aktuelle intelligens er interessert i å skjule sine spor, som stealth-teknologien er et eksempel på. Eller motsatt, den ønsker å gjøre seg kjent, som Bibelen sier Skaperen ønsker (se Romerbrevet 1, vers 19-20).

Til sist, problemer oppstår også når den intelligente agenten som skal oppdage design, ikke har tilstrekkelig bakgrunn til å gjøre det. Fenomenet er velkjent: Inspektør Closeau overser de mest opplagte spor, Fader Brown ser spor i «det mest naturlige».

Vi har altså sett at vi kan få «falske negative» resultater ut fra nevnte kriterium. Det er et faktum vi kan ta til etterretning. Kompleksitets-spesifisitets-kriteriet fungerer som et nett.

Ting som er designet, kan innimellom passere gjennom nettet. Det er ikke noe stort problem. Det som teller i denne sammenheng, er kun det som blir igjen i nettet. Dersom kriteriet gir falske positive resultater, vil det være verdiløst. Vi ønsker imidlertid å argumentere for at kriteriet er å stole på når det gjelder å oppdage design. Spesifikt at når kriteriet tilordner design som begrunnelse, så er det korrekt.

Kriteriet holder Nå vil enhver med et naturalistisk begrunnet livssyn protestere. De vil hevde at «de eneste designede produktene vi kjenner til, er kunstprodukter laget av intelligente vesener, som igjen er formet av blinde evolusjonære prosesser (f.eks. mennesker)». Naturalisme er et livssyn fra en metafysisk (materialistisk)posisjon, ikke en vitenskap. Enhver hentydning til design som den møter på, blir dermed mistenkelig og må testes grundig.

Kriteriet for kompleksitet og spesifisitet er et kriterium som gir en slik sjekk. Vi ønsker å argumentere for at kriteriet er til å stole på når det gjelder å oppdage design. skabelse.dk

15

Origo

Fig.6. Selv grovmaskede garn fanger fisk. På samme måte kan et «nett» av svært strenge kriterier «fange» design i naturen som ikke kan ha annen forklaring, hevder artikkelforfatter Asbjørn Lund. – Illustrasjonsfoto: Dag Erlandsen.

La oss se et øyeblikk på at mange begivenheter har høy positiv korrelasjon (samvariasjon), uten dermed å ha noen direkte (årsaks) sammenheng, samt at komplekse forhold ikke nødvendigvis er designet, for eksempel blekkflekker.

Kriteriet må også testes i forhold til «evolusjonære algoritmer» som gir seg ut for å produseres spesifisert kompleksitet.

Nå skal det vise seg at det skjer med nødvendighet, og det tilfeldige egentlig er helt borte i forhold til slike algoritmer. Men

Fig. 8. Ofte er det viljen det kommer an på. Se http://www. evolutionnews.org/2007/03/darwin_vs_design_scientists_ wi003319.html

det er også en lærdom å ta med seg. Det benyttes nettopp som et argument for å støtte skapende evner ved tilfeldighet sammen med naturlig seleksjon.

Det er ‘allment kjent’ at evolusjonære algoritmer nettopp er middelet for å danne spesifisert kompleksitet, utenom design. Likevel er dette etter hvert utbredte synet feilaktig.

Evolusjonære algoritmer feiler i forhold til de to første kriteriene til vårt kriterium. Om det verken oppfyller kriterier for ikke-nødvendighet eller kompleksitet, kan det heller ikke oppfylle kriteriet for ikke-nødvendig, kompleks spesifisitet.

16

ORIGO 137 marts 2016

Ta «Scrabble-testen» La oss bruke denne strengen: «Den-står-sterkest-som-ståralene» Den inneholder (med bindestreker) 32 tegn. I det norske alfabetet er det som kjent 29 tegn, med bindestrek 30 tegn som i prinsippet kunne vært vilkårlig valgt.

Om vi prøvde få ut denne strengen helt tilfeldig, f.eks. ved å riste ut Scrabble-biter, så ville det vært en sjanse på (1/30) for at første bokstav kom ut riktig. Det samme hadde vært tilfelle for de 32 andre tegnene i sekvensen. Forutsatt uavhengighet, kan sannsynligheten for å få ut hele strengen på ett forsøk, multipliseres opp til (1/30)32. Det tilsvarer 5,4 x 10-48. Det får Richard Dawkins til å innrømme at det vil ta for lang tid å få til noe slikt, uten noen form for utvelgelse. I sin berømte simulering starter han da med en sekvens med like mange tegn og bindestreker som i den oppgitte sekvens. Dernest endres systematisk hvert tegn inntil det når tilsvarende tegn i oppgitt sekvens (målsekvensen). Hvis det blir likhet, beholdes tegnet –om ikke fortsetter iterasjon [gentagelse – se https:// da.wikipedia.org/wiki/Iteration eller https://no.wikipedia.org/ wiki/Iterasjon] inntil likhet framkommer. På det viset kan en komme fram til teksten i løpet av ca. 50 iterasjoner. Men hva skjer egentlig da?

For det første, dersom det skal tilsvare biologisk naturlig seleksjon, er det forfeilet av følgende grunner: a) Naturlig seleksjon er blindt, mangler enhver forutseende evne. b) En har ingen målsekvens å gå ut fra og måle i forhold til c) Oppnådde forbedringer ville ikke ha noe fortrinn overfor andre alternativ, så lenge ikke hele strengen var oppnådd.

Om en så vurderer hvilke alternativ en egentlig kunne komme opp med her, så ville det, forutsatt at det ikke var program/ maskinvare-feil, kun være målsekvensen som med nødvendighet måtte framtre til sist. Det vil dermed være ved nødvendighet, og ikke ved tilfeldighet, som det angis av Richard Dawkins, at målsekvensen dukker opp. En uttesting av Dawkins’ målsettnings-generator avslører rent faktisk Kan design bevises?

ORIGO at setningen alltid dukker op. Noen ganger etter litt færre “omganger”, noen ganger etter litt fler. Det ville den nettopp ikke gjøre hvis der var tale om ekte tilfeldighet innen gitte tidsrammer. Egte tilfeldighet rommer også muligheten til “ikke å lykkes”!

afprøvning af Dawkins’ “ “Enmålsættnings-generator afslører

rent faktisk at sætningen dukker op hver gang. Hvis generatoren skulle afspejle ægte tilfældighed, måtte den også kunne spytte løsningen “ikke-lykkedes” ud! [Endda de fleste gange. Red.]

Om en vurderer det ut fra sannsynlighets-teoretisk resonnement, dukker målsekvensen opp med sannsynlighet 1. Men det som øker sannsynligheten reduserer kompleksiteten. Dersom det var en virkelig kompleksitet, ville sannsynligheten for hver forekomst minke [da.: mindske]. Men siden sannsynligheten for å nå fram til målsekvensen til slutt er 1, så er kompleksiteten bare tilsynelatende. Når det ikke reelt sett er komplekst, kan det heller ikke være kompleks spesifisitet. Dermed er det ikke noe motbevis mot at det må være design for at ikke-nødvendig, kompleks spesifisitet skal dannes.

Fig. 7. Forfatter av Ibsens verker? http://no.wikipedia.org/ wiki/Setningen_om_uendelig_mange_aper

Evolusjonsteori som scientisme 1. Tilfeldige mutasjoner får æren for oppbygningen av biolo4. giens orden og genetiske informasjon. I virkeligheten virker mutasjonene ensidig og irreversibelt nedbrytende på biologisk orden og genetisk informasjon.

2. Seleksjonen tildeles ansvar for livets fantastiske mangfold. I 5. virkeligheten foretar det naturlige utvalg en ensidig og irreversibel reduksjon av naturens mangfold.

Det er en merkelig retorikk som gjør seg gjeldende omkring naturlig utvalg. Når naturlig seleksjon påstås å bringe egenskaper inn i en populasjon, skyldes det som nevnt recessive egenskaper i populasjonen. Når egenskaper i populasjonen Kan design bevises?

Scientismen

Scientisme er doktrinen om at all ekte kunnskap er naturvitenskapelig kunnskap. Følgelig eksisterer det ikke noen form for rasjonell og objektiv søken etter kunnskap som ikke er vitenskap. Scientisme eller ‘positivisme’ søker å utelukke metafysiske argumenter fra vitenskapsområdet.

MEN: Scientisme eller positivisme er i seg selv en metafysisk posisjon som bare kan rettferdiggjøres ved hjelp av metafysiske argumenter. For scientismen forutsetter at: a) Det er en fysisk verden som eksisterer uavhengig av våre sinn. b) Denne verden er preget av ulike objektive mønstre og sammenhenger. c) Våre sanser er minst delvis pålitelige kilder som informasjon om denne verden. d) Det finnes objektive lover, logikk og matematikk som gjelder for verden utenfor våre sinn. e) Våre kognitive krefter, forming av begreper, resonnement fra premissene til konklusjonen setter oss i stand til å gi oss en forståelse av disse lovene og kan ta oss sikkert fra bevis avledet fra sansene til konklusjoner om den fysiske verden. f ) Det språket vi bruker, kan tilstrekkelig uttrykke sannheter om disse lovene, om den ytre verden og så videre og videre.

Konklusjon: I det øyeblikket en anvender scientisme som livssyn, vil en bryte forutsetningene for den.

kommer for langt på grunn av seleksjon, kan det bare gå én vei: ut av populasjonen.

Forsker i evolusjonær paleobiologi Conway Morris sier seg utilfreds med ultra-darwinismens reduksjonistiske betraktninger. Han sammenligner livet, med dets evne til å navigere fram til de beste løsninger, mer med en klarsynt navigatør enn en blind urmaker.

Med framvekst av statistisk mekanikk og kvantefysikk ble tilfeldigheter ansett som ikke-eliminerbare. En gikk fra et deterministisk univers, basert på nødvendighet, til et stokastisk univers, hvor tilfeldighet og nødvendighet betraktes som de fundamentale vitenskapelige forklaringsprinsipper. En gikk altså fra å se bort fra tilfeldighet til å se bort fra design. Men trenger det være enten-eller, eller gir virkeligheten rom for både-og? Er det ikke på tide å rehabilitere design, ved å åpne opp muligheter for å finne det – så vel som en åpenhet for å droppe det, dersom fakta ikke taler dens vei?

Kilder W.Dembski m.fl.: Science and Evidence for Design in the Universe; Vol 9,The Third Mode og Explanation; 2003. (s. 17-45) R. Dawnins: The Blind Watchmaker, New York; Norton, 1986, s.9 Isac Newton: Mathematical Principles of Natural Philosophy, Berkeley Calif: University of California Press, 1978 (s. 543-544) W.Dembski, ‘The Design Inference: Eliminating chance through small probabilities’. Cambridge University Press, 1989. http://www.danieljoachim.org/wp-content/uploads/2014/09/Scientisme-enfilosofi-uten-fundament1.pdf

skabelse.dk

17

Origo

Sagt om den moderne biologi Se også artiklen “Er biologisk liv kun materie?” på side 26.

er en doktrin der “ “Darwinismen hører til det 19. århundrede, og danner delvis baggrund for grusomme begivenheder i det 20. Vi må have mod til at distancere os fra gårsdagens overbevisninger, sådan at det 21. århundrede vil blive bedre.

Ripota, P.

udviklingssammenhæng “ “Ibefinder biologien sig i den

tilstand som fysikken var i før Newton, og biologiens vej til at blive en formel videnskab ligger den dag i dag i mørke.

Eftersom biologien ikke er i besiddelse af sit eget paradigme, er spørgsmålet om den i det hele taget har nået et videnskabeligt niveau ...

Mikrobiologen Stefan Bleeken

““

I Information kan hverken måles, beskrives eller forklares ud fra fysik og kemi alene. Og en videnskab som eksklusivt kun accepterer kraft og masse ved starten af informationsalderen, er passé.

R. Eichelbeck

18

ORIGO 137 marts 2016

Kan design bevises?

ORIGO Foto: iStock

Mikrokosmos. Som teleskoperne ĂĽbner makrokosmos med dets ufatteligt store afstande for os, ĂĽbner super-mikroskoperne mikrokosmos med dets helt ubegribeligt komplicerede og informationsmĂŚttede nano-maskiner.

Kan design bevises?

skabelse.dk

19

Origo

[Oplæg til næste artikel i bladet]

Kirkebuer og bakteriehaler Et skænderi. Bakterien ser på ydersiden ikke ud af noget særligt. Men “træd indenfor”, så skal du bare se løjer: En fabrik i nanoformat kræver maskiner. Maskiner kræver motorer. Motorer kræver (bevægelige) enkeltdele. Enkeltdele kræver programmering. Programmering kræver design. Design kræver … iStockPhoto.

Et ORIGO-bearbejdet indlæg af Casey Luskin

Her er billedet af et skænderi!

Og hvorfor har man så skændtes om dette? Overfladisk betragtet viser billedet jo ikke noget særligt. Blot en klump et-ellerandet med sin snor af en hale.

Men lige så snart man dykker dybere ind i “klumpen” og dens “snor”, er det at kontroversen opstår. Åbner man klumpen (som i virkeligheden er en bakterie), viser den sig som alt andet end blot en klump tilfældigt sammenstuvet gods. Vi står tværtimod med noget der ligner en fabrik. Bygget op med forskellige maskiner i nanoformat. – Og snoren, som i virkeligheden er en flagel, viser sig at være lige som kompliceret (og u-tilfældig opbygget) som en påhængsmotor.

Michael Behe har i sin tid brugt bakteriens hale som evidens for (“bevis på”) at der i naturen findes strukturer der ikke kan blive til ved lidt-efter-lidt-evolution. Flagellen er nemlig påstemplet “IC”. Og en genstand med stemplet IC er en ting som er irreducibel kompleks, dvs. fjern én komponent, og hele strukturen falder sammen. (IC står for Irreducible Complexity).

Det betyder så omvendt at alle enkeltdele skal være på plads på én gang før strukturen kan bruges til noget. Engelsk Wikipedia betegner IC som et »pseudoscientific argument«, at IC altså skulle være et uvidenskabeligt begreb. Er det da det?

Et af darwinistens argumenter mod IC i flagellen er at en af dens protein-komponenter kan bruges som en slags injektionssprøjte – i en helt anden sammenhæng.

20

ORIGO 137 marts 2016

Fig.A. En kirkebue er en IC-ting. Fjerner man én sten, falder buen sammen.

Casey Luskin beder os, her i 20-året for Behes påvisning af IC i sin bog Darwin's Black Box, kikke på en ting fra arkitekturen: en (kirke)bue. Den har nemlig også prædikatet IC. (Se http:// www.discovery.org/a/24481.)

Kirkebuer og bakteriehaler

ORIGO Ifølge kritikerne af IC-argumentet er det sådan at hvis vi kan finde en funktion for nogle af småstykkerne af buen, så kan man ikke hæfte betegnelsen IC på systemet. OK, vi prøver nu at bryde denne bue ned i småstykker, fig.B. Kritikerne har fundet en stump i flagellen (med betegnelsen T3SS), som tilsyneladende kan bruges til noget andet. Men OBS lige: T3SS udgør ikke mere end en fjerdedel af den samlede flagel. Det kan vi så sammenligne til den bue vi har tegnet her. Brudstykket “S” omfatter ca. en fjerdedel af den samlede bue. “S” kan sagtens have en funktion uden for buen (den kan fx stå alene). Men her ser vi tydeligt fejlslutningen i kritikernes test: At S kan stå på egne ben, viser på ingen måde at buen ikke skulle være irreducibel kompleks. For hvis man ville fjerne det øverste stykke (fx t = slutstenen) [eller en af de ved siden af liggende trykleje-sten], vil buen falde sammen, også selvom brudstykket S skulle bliver stående:

En kirkebue, et eksempel på et IC-system. Også i arkitekturen møder man konstruktioner der er afhængige af at alle enkeltdele er på plads samtidigt. Mangler blot én veltilhugget sten i buen, kollapser den. Derfor må der en intelligens til i opbygningen af buen, og den siger: Byg først et stillads. Så kirkebuer oser af design og intelligent processtyring. Og som her, afsløres det tydeligt i forfaldet (når systemet udsættes for “mutationer”). – (Experimentariet i Kbh. har(havde?) i sit børnevandland et sted hvor man kan bygge en brobue af nøjagtigt udformede træklodser. Her kan man altså “få fingrene i” et ægte IC-system. Har man gjort det rigtigt, kan selv en voksen gå hen over buen og komme tørskoet over vandløbet.) iStockPhoto.

Fig.C. Selvom noget af mur-buen kan bruges til noget helt andet, “beviser” det ikke på mindste måde at buen i sin helhed ikke skulle fortjene prædikatet IC. [Og da slet ikke eftersom det anvendte “stykke genbrug” skal omprogrammeres for at kunne fungere i sin nye position.]

Vi indser således at et system ikke fortaber betegnelsen IC blot fordi en enkelt del stadig er funktionel uden for systemet som sådan. Kritikkerne benytter sig således af stråmandsargumenter for at liste sig uden om begrebet IC ved at pege på ting der er totalt irrelevante i sammenhængen. IC-begrebet er på ingen måde uvidenskabeligt. Lige gyldigt hvor mange gange det bliver “rettet tilbage” på Wikipedia.

Tværimod. – Jamen, kan vi da teste flagellen og påvise at den fortjener betegnelsen IC? Yes, we can!

Scott Minnichs genetiske knockout-eksperimenter på E.coli-flagellen har vist at den ikke kan bygge sig selv op eller fungere korrekt hvis blot én af dens cirka 35 dele mangler. Vi står dermed med evidens for at flagellen må tildeles betegnelsen IC. Der foreligger nemlig en test af modellen der ikke er til at skyde igennem. n Red.: kaab.

Fig.B. Buen her er opdelt i de enkelt-elementer den er bygget op af.

Kirkebuer og bakteriehaler

skabelse.dk

21

Origo

Reduksjonisme, en tilstrekkelighet?

PhD-oppgave i vitenskapsfilosofi ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Av Jonas Kristiansen Nøland

Introduksjon Det grunnleggende dogmet i reduksjonismen er at alt i universet, inkludert vår egen eksistens, kan bli fullstendig forklart av interaksjoner mellom ulike former for materie, og at summen av disse utgjør totalpakken. En antireduksjonist tror at summen av alle delene inneholder mer enn summen av enkeltkomponentene. Det vil si at det finnes “holistiske” egenskaper som ikke eksisterer i de separate delene. Holisme er et alternativ til reduksjonisme ved at den sier at det er en kvalitativ forskjell mellom komplette systemer og dens komponenter. For eksempel ved å redusere proteiner til aminosyrer får vi vite hva de består av, men ingenting om proteiners rolle i kroppen vår.

Sammensetningen av aminosyrer sier ingenting om funksjonen til proteinene de bygger. Denne artikkelen tar for seg hvilken plass reduksjonismen har i ingeniørvitenskapen. Siden reduksjonismen har mange implikasjoner på livets eksistens, vil også reduksjonismen bli sett i forhold til ingeniørperspektivet bak systembiologien. Koblingen reduksjonisttankegangen har til naturalistisk evolusjon og dens motsetninger til designhypotesen (ID), blir også redegjort for i artikkelen. Tverrfagligheten i denne artikkelen finner man i krysningen mellom teknologi, teleologi, biologi og opprinnelsesvitenskap (historisk naturvitenskap).

saken kort Biologer må tenke som ingeniører Ingress: Enkelte bakterier beveger seg ved hjelp av en «påhengsmotor».

Motoren består av 40 funksjonelle proteiner som alle er tilpasset hverandre, som kan rotere med mer enn 15 000 omdreininger per minutt, som er utstyrt med kløtsj og gir [da.: kobling og gear], og som følgelig kan gå framover, bakover eller settes i fri. Biologer og biofysikere begynner nå å tenke som ingeniører når de jobber med biologiske systemer som inneholder egenskaper som er identiske med sofistikerte ingeniørutviklede systemer, skriver Jonas Kristiansen Nøland i denne oppgaven.

– Se “introen” på ss.20-21, red. setter grensebetingelser mot utsiden. Det vi putter inn i boksen, vil være med på å bestemme hva vi får ut. Boksen man studerer, blir oppdelt i mange definerte elementer (“finite elements”) hvor naturlovene blir linearisert eller polynomisert.

Virkeligheten er kontinuerlig, slik at jo flere elementer man reduserer virkeligheten til, jo mer nøyaktig blir resultatet.

I mitt eget forskningsfelt, design og analyse av elektriske maskiner, blir reduksjonisme mye anvendt. Der blir den “elektromagnetiske virkeligheten” diskretisert i både tid og rom.

Maxwells ligninger forklarer hvordan elektrisk ladning, elektriske krefter og magnetisme relaterer til hverandre. Ved å linearisere eller polynomisere endringer av tilstandsvariable mellom diskrete punkter i tid og rom vil man kunne representere hvordan virkeligheten oppfører seg matematisk. Jo tettere diskretiseringen er, jo bedre blir det man får ut. På denne måten ser

er en højhastighets bakterie“ “Flagellen motor med en virkningsgrad på 100 %.

Reduksjonisme i ingeniørvitenskapen Et vitenskapelig felt som anvender mye av reduksjonsprinsippet, er beregningsorienterte datasimuleringer. Dette kan for eksempel omhandle modellering av simple fysiske prosesser i naturen. I noen tilfeller blir dette kalt “svart boks”-vitenskap.

Man ønsker å finne ut hva som skjer innenfor boksen, og

22

ORIGO 137 marts 2016

Stator fra én elektromotor ...

Reduksjonisme, en tilstrekkelighet?

ORIGO

... og en rotor fra en anden. Står vi her med et stykke kompliceret design? (Hvornår har vi sidst set en elmotor der kører uden det mindste energitab!) Hvad så med flagellens “påhængsmotor”. (Den er nemlig konstueret sådan at den intet, intet , energitab har.) Foto iStock.

man at matematikken, slik som den er anvendt her, står over fysikken, fordi matematikken kan predikere kvantitativt hva som skjer, men kan likevel ikke kvalitativt forklare like godt hva som faktisk skjer.

I virkeligheten har man det man kaller multifysikk. Det vil si at elektromagnetismen er koblet til termiske ekspansjoner av materie og endring av elektrisk ledningsevne og andre materialparametere som er avhengig av temperaturen. Temperaturen er igjen bestemt av elektriske og magnetiske varmetap.

Simuleringer som kobler mange ulike fysiske lover sammen med hverandre, hjelper oss å komme mye nærmere virkeligheten. Men jo mindre forenklinger man tar, jo mer krevende er det å beregne. Det sier litt om kompleksiteten til virkeligheten vi omgir oss med når det kan ta flere dager å simulere fysikken i et lite begrenset område av universet i bare noen millisekunder!

For å illustrere reduksjonsprinsippet nærmere; la oss si at man tar utgangspunkt i at man skal simulere oppførselen til en elektrisk maskin. Denne består av to hovedkomponenter, en roterende del (rotor) og en stasjonær del (stator). Et vanlig prinsipp innen vitenskapen er å anvende superposisjonsprinsippet. Det vil si at om man summerer det magnetiske feltet som rotor produserer alene, og det magnetiske feltet stator produserer alene, så vil man få ut det magnetiske feltet de to produserer til sammen. Dette er et eksempel på hvordan reduksjonismen innen vitenskapen kan hjelpe oss å forstå samlet hva som skjer.

Tidligere hadde ikke ingeniører tilgang på store datasimuleringer og måtte heller se på ting fra et mer makroskopisk og overordnet perspektiv. Med dette perspektivet vil ikke den reduksjonistiske tankegangen gi like mye mening. Ingen av enkeltkomponentene i den elektriske maskinen utfører en oppgave som gir mening dersom de står alene. Rotoren til den Reduksjonisme, en tilstrekkelighet?

elektriske maskinen produserer et stasjonært roterende magnetisk felt. Om det ikke går strøm i statorviklingen til den elektriske maskinen, vil ikke rotoren ha noe den kan reagere med for å lage et netto dreiemoment. Hvis stator ikke består av jernmateriale, har man ikke noe materiale som kan lede den magnetiske fluksen effektivt og samtidig kjøle statorviklingene og holde viklingene på plass. Om ikke rotoren er festet til et lager, vil det ikke være noen komponent som passer på at rotoren roterer i senterposisjon og holder den på plass.

Prinsipper innenfor ingeniørvitenskap er egentlig designprinsipper og ovenfra-og-ned- (“top-down”) arkitektur, ikke reduksjonisme og nedenfra-og-opp- (“bottum-up”) forklaring.

Ved å starte å forklare ting nedenfra og opp mister man premisser og teleologiske mål lagt ved de høyerestående hierarkiske nivå. Et eksempel på dette kan være at den magnetiske fluksen i den elektriske maskinen er lat og går minste motstands vei (ohms lov for magnetisme). Den vet ikke sitt eget formål. Det er det sammensatte arkitekturet som bestemmer formålet. Siden den elektriske maskinen er designet og har en arkitektur, kan ikke dens tilblivelse forklares ved en gradvis prosess hvor en og en komponent legges til. Det mest logiske er at det er en ingeniør som har bygget den. Dette er selvfølgelig lite kontroversielt. Alle vet at elektriske maskiner er en menneskeskapt oppfinnelse. Likevel finner man biologiske molekylære maskiner som i praksis også er elektriske maskiner. Det viser seg at enkelte bakterier beveger seg ved hjelp en motor som har flere likhetspunkter med et hekkaggregat [da.: påhængsmotor] på en båt. Motoren er lokalisert i den ene enden av bakterien. Den består av 40 funksjonelle proteiner som alle er tilpasset hverandre. Den kan rotere med mer enn 15 000 omdreininger per minutt, og rotasjonen gir bakterien mobilitet. Motoren er forbundet med en kløtsj [da.: gear] som gjør at motoren går fremover, i fri og i revers. Dette står i skabelse.dk

23

Origo kontrast til at når kløtsjen ble introdusert i bilindustrien, så ble dette sett på som en stor oppfinnelse. Litt interessant at flagellen har vært utstyrt med denne “kløtsjen” lenge før mennesker eksisterte. Bakteriens flagell er en høyhastighetsbakteriemotor med hundre prosent virkningsgrad. Ingen ingeniører har noen gang laget en elektrisk maskin med en så høy virkningsgrad som denne.

Reduksjonisme og systembiologien Biologer og biofysikere begynner nå å lære å tenke som ingeniører når de jobber med biologiske systemer. Dette står i motsetning til å bruke ren fysikk til å forklare biologiske systemer, hvor alt handler om å forklare alt fra de første prinsipper. Det rådende paradigmet i fysikk har vært at alt er styrt av enkle, ikke-teleologiske regler, og at dette til slutt vil være i stand til å forklare absolutt alt. Til og med responderende oppførsel i komplekse systemer er antatt å være et resultat av enkle interaksjoner [1, 2]. Ingeniørvitenskapen har i kontrast til dette en teleologisk vinkling som ser på ting fra toppen og nedover (topp-down approach).

Systembiologer har argumentert med at reduksjonismen har nådd grensen av sin nytteverdi i biologien [3, 4]. Ordet systembiologi blir nå hyppigere brukt i publikasjoner enn molekylærbiologi. Det nye produktive paradigmet er å se på større biologiske systemer som om det var en ingeniør eller fornuft som ønsket å imøtekomme spesifikke funksjonelle mål. Denne holistiske måten å se det på handler om mer enn å bare se på større systemer og interaksjoner mellom distinkte biologiske komponenter. Det viser seg at biologiske systemer inneholder egenskaper som er identiske med sofistikerte ingeniørutviklede systemer. Dette gjelder enten det kommer til negativ tilbakekobling (“feedback”) i reguleringsteknikken [5, 6, 7], logiske tilstandsvariable i digitalteknikken [8, 9, 10] eller frekvensfiltrering i analogteknikken [11, 12, 13]. Kontrollsignaler i biologiske systemer impliserer informasjonsflyt. Selv om det forekommer tilfeldige termiske bevegelser av molekyler i celler, så er likevel de samme bevegelsene kanalisert inn i endimensjonale lukkede prosesser med et gitt mål for øyet (biokybernetikk). Det har til tider vært kontroversielt å si at biologiske systemer bruker informasjonsflyt [14]. Likevel sier Allarakhia og Wensley: The paradigm [of systems biology] is advancing the view that biology is essentially an information science with information operating on multiple hierarchical levels and in complex networks. [15] Mens biologi tidligere var opptatt av fysikk og kjemi, er biologien i dag en informasjonsvitenskap. Det som skjer i livet og i cellen, styres og kontrolleres av informasjon. Syntese av cellens nanomaskineri krever informasjon, likeledes kreves det informasjon for å operere dette maskineri.

Den energi livet krever, utgjøres av ATP (“adenosin-tri-phosphate”). ATP dannes ved ATP-syntese i en roterende motor som har 4000–6000 omdreininger i minuttet. Ved økt aktivitet (for eksempel om man tar en sykkeltur) må ATP generatoren rotere raskere. En slik variasjon av rotasjonshastigheten beror på et informasjonssystem som er en integrert egenskap ved livet [24].

Ingeniørvitenskap inn i systembiologien?

Påstanden om at det finnes designaspekter i vår virkelighet, kan være både forutseende og kvantitativ. Et eksempel kan

24

ORIGO 137 marts 2016

være at et firma som produserer kretskort, tar fra hverandre og studerer konkurrenten sine designløsninger. Det faktum at man tar det fra hverandre, hviler på det faktum at man tror kretsene er godt designet. Det kan være fordelaktig å vite at det ikke finnes ledninger som ikke gjør noe formål i kretskortet. Innenfor syntetisk biologi har denne formen for “reverse engineering” vist seg å være nyttig for å kunne lage nye variasjoner av biologiske systemer for menneskelige formål. Bruken av “reverse engineering” impliserer egentlig at det i første omgang har vært “engineering” og dermed et godt design.

Vi ville forvente at “den gode designer” produserer produkter med få ikke-funksjonelle komponenter. Dette er basert på antagelsen om at et godt design inneholder et høyt nivå av optimalisering og effektivitet.

Det er også mulig at en dårlig designer kan oppnå en viss grad av optimalisering ved å prøve seg frem mange ganger og alltid beholde den mest bærekraftige versjonen.

viser sig at biologiske systemer “ “Det besidder egenskaber som er identiske med sofistikerede ingeniørudviklede systemer.

Dette er den evolusjonære forklaringen på den åpenbare effektiviteten biologiske systemer innehar. Man kan tenke seg at det oppstår tilfeldige forandringer på eksisterende design (biologien mener tilfeldige mutasjoner er en slik faktor), og at de minst optimale design vil bli forkastet (i biologien skjer dette ved naturlig seleksjon). Likevel er man avhengig av at flere ikke-optimale komponenter eksisterer over en viss tid slik at man er i stand til å bygge flere komponenter sammen inn i mer komplette systemer (ikke-reduserbar kompleksitet). Derfor er det ikke urealistisk å tenke at slike tidsakkumulerte biologiske systemer innehar en andel av ikke-funksjonelle komponenter. Dette har historisk vært brukt som argument for søppel-DNA (junk-DNA) og unyttige organer (vestigal organs) i levende systemer [16, 17]. Det viser seg at disse antagelsene ikke har hjulpet vitenskapen, men heller ført til at man utsatte forskningen på visse biologiske systemer flere tiår. Dette står i sterk kontrast til påstander om at designforståelse i biologien ikke oppmuntrer til vitenskapelig forskning og interesse, og at en evolusjonistisk tankegang basert på tilfeldighet er bærebjelken.

Antagelsen om at det finnes godt design i biologiske systemer, leder oss til å begynne å tenke i sammenheng med designerens mål og dermed implementere teleologi og holistiske prinsipper. Med et hensiktsmessig design kan vi se etter hva slags formål ting har, og med dårlig design kan vi fundere på “hva man holder på med?” Noe som i første øyekast ser ut som et dårlig design, viser seg å være et resultat av et kompromiss mellom flere komponenter (suboptimalisering). Det er da interessant å etterforske hva som er designerens overordnede mål.

Optimalisering som resultat av et kompromiss er vanlig i de fleste menneskeskapte teknologier. Et eksempel på dette kan være at en Mercedes Benz ikke er like optimalisert i forhold til Reduksjonisme, en tilstrekkelighet?

ORIGO det aerodynamiske draget (luftmotstanden) som man skulle forvente, men dette kan fort ha med å gjøre at ingeniørene ønsket at bilen skulle ha et elegant utseende, slik at den kunne selge bedre.

Designtankegang er kontroversielt innen vitenskapen siden darwinismen historisk sett har fornektet all teleologisk tankegang [18]. Det nye paradigmet innen systembiologien gjør at forskere (uavhengig av filosofiske antagelser) ikke klarer å unngå å bruke design-terminologi. Biologiske systemer blir kalt “smarte” [20], “sofistikerte” [21] og “gjennomførte” [22], men gjennomføringsevnen er antatt å ha oppstått fra tilfeldige årsaker og blind styring av naturlig seleksjon. Intelligent design-hypotesen gjør derimot antagelsen om at det eksisterer en eller flere intelligente intervensjoner som ikke kan beskrives av kjente fysiske lover og/eller fornuftige sannsynligheter.

En analogi til dette kan være den nødvendige kosmologiske inflasjonen av naturlovene i begynnelsen av universets historie.

En intelligent intervensjon er også en nærliggende forklaring på den kambriske eksplosjonen [19], kjennetegnet av akutt opptreden av fullt utviklede dyregrupper (phyla) som ikke har noen evolusjonære forløpere i pre-Kambrium (diskontinuitet).

Kambrium er navnet på det sedimentærlag som antas å ha blitt dannet for cirka 540 millioner år siden. Designteoretikere er derfor opptatt av om det finnes forhold i livet som krever en intelligent kausalitet. Da vektlegger de biologisk informasjon, livets nanomaskineri, den Kambriske eksplosjon og den ekstreme fininnstillingen ved begynnelsen av universets historie (“the fine tuning of the universe”). Noen begrenser seg til å kun hevde at det er en intelligent intervensjon ved universets begynnelse [23].

En vanlig motforestilling mot designhypotesen er at den impliserer det faktum at man gir opp å se etter materialistiske forklaringer ved å feste tro til det mirakuløse. Mange påstår også at “religion” ikke hører hjemme innen vitenskapen. Det tror jeg de fleste vitenskapsmenn er enige om, med unntak av de som har et selverklært “kreasjonistisk verdensbilde”. Påstanden om at designteoretikere må gi opp sine forklaringer til metafysikk er ikke alltid like rettferdig. Ofte må også naturalistiske vitenskapsmenn ty til ukjente forklaringer på forhold i livet, slik som “de novo”-syntese av gener [19].

Konklusjon Denne artikkelen har tatt for seg reduksjonisttankegangen innenfor ingeniørvitenskapen, hva den kan brukes til, og hvilke begrensninger den har. Reduksjonismen har ikke så mange filosofiske implikasjoner for den vanlige ingeniøren. Ingeniørene som tar jobber innen systembiologi og forståelsen av denne, får derimot et mer anstrengt forhold til ren reduksjonistisk tankegang. Sentrale dogmer innen molekylærbiologien er ikke som de en gang var. Deler av DNAet som tidligere var sett på som ubrukelig, viser seg nå å utføre sofistikerte arbeidsoppgaver. Reduksjonistiske prinsipper må nå kombineres med holistiske innfallsvinkler for å være i stand til å forstå hvordan biologiske systemer oppfører seg.

Yngre forskere lærer seg nå til å “tenke som ingeniører” når de ser på biologiske systemer. Dette gjør de ved å anvende termer som relaterer seg til ingeniørvitenskap og designbegreper som “formål”, “optimalisering”, “kompromiss”, “informasjonsflyt”, “regulering”, “styring” og “valg av løsninger”.

Reduksjonisme, en tilstrekkelighet?

Designtankegangen er nå sett på som en vellykket, forutseende, kvantifiserende teori for systembiologien. Noe oppsiktsvekkende er at nye systembiologer gir nesten ingen referanse til organismenes historie og fokuserer kun på operasjonell herog-nå-vitenskap. De ser på hvordan ulike optimaliseringer er gjort i levende systemer uten å være avhengig av at det finnes en kompatibel tilfeldig (eller blind-styrt) prosess som kan forklare historien bak dette. Fremskrittene i biologien har ikke lenger noen direkte kobling til den naturalistiske forklaringsmodellen på det vi omgir oss med. Hvis naturalistisk evolusjon skal beholde sin særstilling som den eneste hypotese om livets opprinnelse og utvikling, må den endres til å regne med intelligent kausalitet i naturen, slik den ateistiske filosofiprofessor Thomas Nagel argumenterer for. Det vil være et blindspor om biologien fortsetter å være motstander av designargumenter og designterminologi [25]. Dette skyldes at det nå har blitt mer populært å se på verden i form av et holistisk arkitektur enn å se den med rene “reduksjonistiske briller”. En hel melodi forteller oss mye mer enn særskilte toner. iStockPhoto

er nu blevet mere populært “ “Det at se på verden som en holistisk

arkitektur frem for at se på den med rene “reduktionistiske briller”. En hel melodi fortæller oss meget mere end enkelte toner hver for sig.

Til slutt må det sies at det er fascinerende at vi mennesker med våre sanser faktisk er i stand til å oppfatte og respondere på virkeligheten vi befinner oss i. Antagelsen om fri vilje er fundamental for vår rettstat og for det faktum at vi mennesker må stå til ansvar for det vi velger å gjøre. Fri vilje er også teleologisk i den grad vi mennesker kan være med på å legge premisser for prosessene som foregår i vår egen hjerne. Antagelsen om at vi befinner oss i et univers med formål og teleologi, og at mennesket har tilstrekkelig bevissthet og logisk resoneringsevne var en av de viktigste filosofiske antagelsene vitenskapen støttet seg på under Newton og andre vitenskapsmenns storhetstid. Slik bør det også være i dag. n Referanser, se side 30. skabelse.dk

25

Origo

Er biologisk liv kun materie?

Den nåværende aksepterte vitenskapelige modell fastslår at alle biologiske virkninger er resultat av fysiske årsaker. Opphavet til idéen om at “livet er kun materie”, finner vi allerede i antikken: Den greske filosofen Theophrastus (372–287 f.Kr.), elev av Aristoteles, hevdet at livet var mekanistisk determinert, og at en kunne beskrive det på samme måte som for mekaniske disipliner.

Fra Without Excuse, Creation Books, W.Gitt, Ch.6

Historisk sett kan biologi sees å være tuftet [da.: grundlagt] på to sett begreper: de mekaniske og de vitalistiske, der mekanikken var dominerende. Vitalismen på sin side var en filosofisk lære som hevdet at levende prosesser er utsatt for andre lover enn kausale mekanistiske prosesser i den uorganiske verden.

Figur 1. Newtons 2.lov. Fra: http://www.grc.nasa.gov/ WWW/ k-12/airplane/newton2.html

Aristoteles Aristoteles hadde allerede gjenkjent autonomien til levende strukturer og postulert innflytelsen av en spesiell kraft, livskraften. Men formodningen om at en vital kraft (‘vis vitalis’) skulle styre veksten og oppførselen til levende systemer, kunne ikke bli bekreftet eksperimentelt. Dermed ble den oppgitt av representanter for det mekaniske synet. Vi kommer til å gå mot både det mekaniske og det vitalistiske synet da ingen av dem kan understøttes vitenskapelig.

Galileo Galilei (1564-1642) erstattet studiet av filosofiske kilder med observasjon og eksperimentering. Holdningen var at en måtte måle det som kunne måles, og det andre måtte gjøres målbart. Galilei uttrykte sine resultater geometrisk og brukte et logisk matematisk språk. Galileis undersøkelser sees av mange som et bidrag til fødselen til moderne vitenskap.

Mekanisert verdensbilde Men framgangen til mekanistisk vitenskap bidro også til en ‘mekanisering’ av det daværende verdensbildet. Det hadde sammenheng med at den vitenskapelige analysen var begren-

26

ORIGO 137 marts 2016

saken kort

I utviklingssammenheng er biologien i dag omtrent der fysikken var før Newton. «Biologiens vei til en formell vitenskap er ennå i mørke», skrev den tyske mikrobiologen Stefan Bleeken i 1990. I dette historiske tilbakeblikket drar Asbjørn Lund oss igjennom en del av vitenskapshistorien og peker på at suksessen med «livløse» disipliner som geometri, matematikk og mekanikk etter Galilei og Newton feilaktig satte standard for disipliner som behandlet levende organismer: biologi, fysiologi og medisin. set til den fysiske verden, og en ønsket å legge stadig mer av verden under seg. Sir Isaac Newton (1643-1727) var en milepel i denne utviklingen. Han ble en av grunnleggerne til moderne teoretisk fysikk.

Etter Newton måtte vitenskapen foreta et valg: Enten innrømme at den bare kunne håndtere fysiske enheter, men at det metafysiske eksisterte og kunne påvirke det fysiske (se Fig. 2).

Eller å benekte at det metafysiske fantes eller kunne påvirke det fysiske.

Det siste alternativet ble valgt. Mekaniske og dynamiske prosesser fikk økende vekt og ble utviklet teoretisk og matematisk gjennom manges arbeid, slike som Euler (1707-1883), Lagrange (1736-1813), Laplace (1749-1827) og Hamilton (1805-1865).

Livets disipliner Den bemerkelsesverdige suksessen i den livløse sfæren, påvirket livets disipliner (biologi, fysiologi, medisin). Studier av livet ble dratt inn i propellstrømmen til fysikkens framganger, og mange vitenskapsmenn tenkte at livet kunne og skulle forklares på tilsvarende måte. I midten av det 19.århundre blomstret reduksjonistiske vitenskaper ved pionerer som du BoisReymond (1818-1896) og von Helmholtz (1821-1894). Sistnevnte uttalte følgende under en konferanse for tyske forskere i 1869: «Det endelige målet til naturvitenskapene er å finne drivkreftene til bevegelser som er basis for alle andre endringer, med andre ord å redusere dem til mekanikk.» Denne utfordringen ble tatt opp av mange biologer. I sitt forord til «Prinzipien der generellen Morhologie» krevde E. Haeckel (18341919) om vitenskapen for biosfæren, at den hevet seg til nivået for de uorganiske vitenskapene, ved å benytte mekanisk

Er biologisk liv kun materie?

ORIGO

Materie Masse (m)

E = mc2

Ikke-materie Energi

Universell

Vilje/

€

Informasjon

Bevisst vesen

(UI)

Kjemiske og fysiske egenskaper (mengder): Entropi

Kjemisk affinitet

Temperatur Kjemisk reaktivitet Kraft

Viskositet

Kan influeres av Informasjon:

Magnetisme

- styrbar

Elektrisitet

- kontrollerbar

Lys

- kan tilpasses

Radioaktivitet

- brukbar

Kreasjoner/produkter:

- optimerbar

Fart

Tekniske systemer Kunstverk Biologiske systemer

Artefakt: dannet ved hjelp av universell informasjon (UI) – gjennom vilje og anstrengelse

Figur 2. Fire fundamentale enheter: Masse/energi (materielle), Universell Informasjon og Vilje (ikke-materielle).

Bearbeidet fra Fig 19 i ‘Without Excuse’ av W. Gitt, Creation Book Publishers; Ch. 5.

kausalitet som grunnlag. En elev av Haeckel (M. Verworn) skrev om ‘mekanikken til intellektuelt liv’ (Mechanik des Geistenlebens). I dette verket forfulgte han målet om å ‘analysere mekanisk de fysiologiske betingelsene for de intellektuelle prosessene’.

Bare materie telte Eksemplene ovenfor viser hvilken retning vitenskapen tok.

Alle fenomener skulle forklares som eksklusivt materielle.

Immaterielle enheter skulle enten anses som ikke-eksisterende eller betraktes som irrelevante. På en slik bakgrunn er det lett å forestille seg hvordan en materialistisk ideologi kunne etablere seg verdensvidt.

Med Darwins lære om naturlig utvalg, som er et rent mekanistisk prinsipp, ble den materialistiske tilnærmingen til

Er biologisk liv kun materie?

biologi kraftig forsterket. Mange biologer ble hektet på denne materialistiske forklaringen og ble hengitte tilhengere av idéen.

Noen få eksempler under: I sin mye siterte bok: ‘What is Life?’ skrev Nobelprisvinner E. Schrödinger (1887-1961): «Utfoldingen av begivenheter i livets syklus, foreviser en beundringsverdig regularitet og orden, uovertruffent av noe vi møter i den døde naturen. Vi må derfor ikke la oss gjøre motløse av vansken ved å tolke livet ved fysikkens ordinære lover. Eller skal vi betegne det som en ikke-fysisk, for ikke å si super-fysisk lov? Nei, jeg tror ikke det.

For det nye prinsippet som er involvert, er et genuint fysisk prinsipp. Det er i min mening ikke annet enn prinsippet i kvantefysikken om igjen1». For Schrödinger skulle organiseringen av alle livsformer forstås ut fra organiseringen av sine deler, og disse var igjen bestemt av fysiske lover.

skabelse.dk

27

Origo I boka ‘Steps to Life’ skrev M. Eigen: «Livet er en dynamisk tilstand av ordnet materie. Logikken til det levende har sitt opphav i fysikk og kjemi. Nukleinsyre står ved grensen mellom kjemien og biologien. Deres spesielle kjemiske egenskaper utgjør forutsetningene for å tillate ikke-liv å bli liv2.» Med slike utsagn knytter han seg til dem som sier at liv kun er en materiell enhet.

Eigens elev B-O. Küppers definerer i sin bok “Livet = Fysikk + Kjemi?” for at dersom likheten skal virke tilforlatelig i et materialistisk verdenssyn, må informasjon defineres kun som en materiell enhet. Selv om Küppers synes å ha tvil knyttet til at fysikk og kjemi ikke adresserer semantiske fenomen knyttet til funksjonalitet og handling, ender han likevel i dogmet om at livet er materiell enhet .

De siste 40 års utvikling innen ulike reduksjonistiske tilnærminger oppsummeres på denne måten av S. C. Meyer (1958-): «Når en moderne biologisk sammenfatning ikke tillater annet enn en mekanistisk posisjon, så blir det alt for klart hvor mye det materialistiske verdenssynet har trengt i gjennom i vår vanlige måte å tenke på».

Fig.3. Dembskis Filter fra The Politically Incorrect Guide to Dawinism and Intelligent Design af Jonathan Wells. Et flowchart (eller et rutediagram) bruges til at afbilde algoritmer, arbejdsgange eller processer. Dette rutediagram, som man kalder Dembskis Filter, afsøger muligheden for at fastslå om en given genstand er designet eller ej, altså om der står en intelligens bag frembringelsen. Jf. det klassiske designargument: Hvis man finder et søm ude i naturen, véd man i samme øjeblik man finder det, at det er tegn på menneskelig aktivitet, i dette tilfælde fx en smeds værk. Læs mere om filtret på http://www.spongenberg.dk/ny/index.asp?meID=70

Hus på sandgrunn?

Fysikk og kjemi er kun opptatt av materie. Ut fra det vi skrev ovenfor, har livet blitt forstått fullstendig i fysisk/kjemiske termer. Akkurat som i tilfellet med alle ikke-levende enheter skulle livet forstås kun ut fra fysiske og kjemiske parametere.

Men dersom denne forutsetningen, om at livet kun er et helt gjennom mekanistisk resultat av fysiske årsaker, er feilaktig, vil det få store konsekvenser for all vitenskap som er basert på denne forutsetningen. Da vil slik vitenskap bygge på sviktende grunnlag (sml. hus på sandgrunn) og kunne komme til feilaktige resultater. Som resultat av suksessen til fysisk vitenskap på den ene siden, og ut fra mekaniske forklaringer og evolusjon på den andre siden, så er dogmet om at livet kun er materielt, ikke bare vidt akseptert, det er også blitt det eneste tillatte paradigme som en kan tolke data gjennom.

forudsætningen om at livet kun er “ “Da et helt gjennom mekanistisk resultat

av fysiske årsaker, er forkert, vil det få store konsekvenser for al vitenskab som baserer sig på denne forudsætningen.

Find denne genstand på en askebunke efter en skovbrand: Hvor mange sekunder er man i tvivl om at genstanden her har en intelligent oprindelse?! I modsætning til skovbranden som sagtens kan skyldes et lynnedslag ... Foto kaab.

28

ORIGO 137 marts 2016

Men motsatt, om livets opprinnelse ikke bare kan forklares ved fysio-kjemiske prosesser, så vil det å begrense biologien til det, blinde oss fra å oppdage essensen ved livet. Materialismen er begrenset i så måte. Den gir oss følgende tankekors å hanskes med: Mens det ikke er noen tvil om at en stein er død og et dyr levende, så kan den ikke definere livet! Når fokuset snus mot det mikroskopiske, så er det ingen reell definisjon av livet å falle tilbake på.

Konsekvensene av materialismen og ideologiene den avler, kan ikke, dersom vi er opptatt av spørsmål om livets opphav,

Er biologisk liv kun materie?

ORIGO angis for lavt. Kristent menneskeverd, knyttet til avslutning av liv i svangerskap eller livets avslutning, kan ikke grunngis som at kun sjansepregede fysiokjemiske prosesser er eneste opphav til livets informasjon. Da blir alle spørsmål om hensikt, fri vilje, ansvar, moral etc. relative og uten absolutt verdi.

Ifølge Nobelpris-vinner J.Monod (1910-1976) henger tingene sammen på denne måten: «Hele samklangen i den levende naturen har sin opprinnelse i ... ren tilfeldighet, ingenting annet enn tilfeldighet, den blinde friheten som grunnlag for det underfulle byggverket av evolusjon ... er det eneste en kan forestille seg ... Vårt nummer kom opp som et lykketreff 4.»

Trenger nytt paradigme Er det rent materialistisk-mekanistiske synet på naturen i harmoni med dagens vitenskapelige kunnskap? R. Eichelbeck (1945-) svarer slik på det: «Dagens naturvitenskap er materialistisk, ikke ut fra nødvendighet, men av tradisjon. Tradisjoner er nyttige noen ganger, men noen ganger er de en tvangstrøye ... Mange vitenskapsfolk har stor redsel for noe utenfor grensene til fysikk og kjemi ... Men om vi tar et edruelig blikk på det, så er det klart at det også peker ut noe vi behandler som selvsagt, nemlig informasjon. Informasjon er alltid metakjemisk, med referanse til informasjonsbæreren. På samme måte er programvare alltid metafysisk i forhold til maskinvaren.

Informasjon kan verken bli målt, beskrevet eller forklart ut fra kun fysikk og kjemi. Og en vitenskap som eksklusivt kun aksepterer kraft og masse ved starten av informasjonsalderen, er passé». Videre hevder Eichelbeck at verken informasjon eller liv kan forklares mekanistisk. «Vi trenger en ny modell, et nytt paradigme. Det må behandle informasjon som hva det virkelig er, en ikke-materiell enhet5».

Mikrobiolog Stefan Bleeken peker i sin “Naturvitenskapen” angående biologisk materialisme på flg.6: «Motsatt fysikk, har biologi hittil ikke passert stadiet til en induktiv, beskrivende vitenskap. Det er fordi den ikke har lykkes i å trenge teoretisk gjennom, heller formalisere de enorme nivåene av biologiske prosesser. I utviklingssammenheng er biologien i en tilstand som fysikken var i før Newton, og biologiens vei til en formell vitenskap er ennå i mørke. Siden biologien ikke besitter sitt eget paradigme, er det spørsmål om den har nådd nivået for vitenskap ... Molekylær biologi har ikke funnet veien tilbake fra sine individuelle komponenter, til den levende organismen. Blant hyllingskoret blir kritiske røster som hevder at den har gitt opp sin ambisjon om å forklare den levende organismen. Grunnet et manglende teoretisk rammeverk har molekylærbiologi degenerert til en rent mekanisk øvelse om data og fakta-innsamling.»

Biologien har begrenset seg selv på denne måten grunnet kombinasjonen av materialisme og evolusjon. Eichelbeck hevder7: «Darwinismen har presentert menneskehetens dårlige, sosio-nevrotiske trekk: egoisme, aggressivitet, hensynsløshet etc. De gamle negative macho-idealene: ‘å etterlate så mange etterkommere og døde fiender som mulig’, er naturlige, endog basis-prinsipper i darwinismen. Tiden er kommet for å sette til side darwinismen og erstatte den med et realistisk syn på naturen. Noen ganger tør evolusjons-orienterte vitenskapelige journaler å publisere artikler som er klart kritiske til evolusjon: «Darwinismen er en doktrine av det 19.århundre, og er delvis

Er biologisk liv kun materie?

bakgrunn for grusomme begivenheter i det 20. århundre. Vi må ha mot til å distansere oss fra gårsdagens overbevisninger, slik at det 21.århundre vil bli bedre8.» n Noter 1. Schrödinger E: What is Life? The Physical Aspect of the Living Cell.

Cambridge University Pres, New York, What is Life? s134,139 2. Eigen M: Stufen zum Leben -Die Frühe Evolution im Visier der Molekularbiologie.Piper-Verlag, München/Zürich,1987, s47 3. Küppers B-O: Leben=Physik + Chemie? Piper-Verlag, München/Zürich.

2.Auflage. 1990, s.18-20.

4. Monod J: Zufall und Notwendigkeit –Philosophisce Fragen der modernen Biologie. Dtv-Verlag, 3.Auflage 1977, s106, 129 5. Eiselbeck, R: Das Darwin K-Komplott-Aufstieg und Fall eines pseudowissenchaftliges Weltbildes. Riemann Verlag (Bertelsmann), 1.Auflage 1999, s.39.

6. Bleeken S: Welches sind die existensiellen Grundlagen lebender Systeme?

Naturwissenschaften 88. 288292 (1990) 7. Eiselbeck, R: Das Darwin K-Komplott-Aufstieg und Fall eines pseudowissenchaftliges Weltbildes op. cit. s.40,42.

8. Ripota, P: Was Charles Darwin uns alles verheimlichte. P.M. Petter Moosleitners Magazin – die modern Welt des Wissens, H.4/2002, s 22-29

»Vi tror på Gud Fader, himlens & jordens skaber!« Kære origolæser!

Endnu engang er bladet forsinket i forhold til de planer vi har lagt.

Vi står med et mærkeligt problem i redaktionen: Hver gang vi skal lave blad, sker der et eller andet totalt uforudset som gør at det bliver noget af en kamp at få gjort det kommende nummer af ORIGO færdigt og sendt ud til jer, trofaste støtter.

Det må åbenbart være vigtigt, dét vi beskæftiger os med.

Og ja, det er faktisk mere og mere vigtigt at en reel oplysning om forholdet mellem tro & viden kommer ud i den norske & danske befolkning. Der er som bekendt et helt bjerg af misinformation vi kan tage fat på. En af de største misforståelser, som har bredt sig langt ind i kirkelige rækker, er at evolutionsforklaringen (på alting) står fagligt uantastet, og “at alle er enige om at der ikke er noget at komme efter”.

Som enhver læser af ORIGO er klar over, er det nemlig overhovedet ikke tilfældet. Især de nyeste opdagelser inden for den genetiske forskning gør det klart. De gør jo gamle Darwins gamle forklaringer om storskala-evolution mere & mere uholdbare, i hvert fald når det gælder det uomgængelige faktum om informationen i livets opståen og udvikling.

Vi har derfor stærkt brug for din støtte. Hvis du mener at ORIGOs arbejde er vigtigt, er der nok at tage fat på. Giv fx et gaveabonnement til en god ven. Tag ORIGO med hvor du kommer. Tænk på dem der står med sliddet med at gøre endnu et oplysende nummer af ORIGO klar.

Tak på forhånd for enhver støtte. Vi tror på at skabelsestanken – som ligger til grund for hele den moderne videnskab – står over for en renæssance også i nutidens livssyns-samtale.

P.v. redaktionen Knud Aage Back

skabelse.dk

29

Origo Referanser [fortsat fra side 25.]

1. Nicolis G, Prigogine I (1977) Self-Organization in Non-equilibrium Systems. Dissipative Structures to Order through Fluctuations. J Wiley and Sons (New York).

2. Prigogine I, Stengers I (1984) Order out of Chaos. Random House (New York).

3. Morange M (2008) The death of molecular biology? Hist Phil Life Sci 30:31-42.

4. Rheinberger H-J (2008) What happened to molecular biology? BioSocieties 3:303-310.

5. Kitano H (2002). Computational systems biology. Nature 420:206-210.

6. Kadanoff LP (2009) Hip bone is connected to... II. Phys Today 62:8-9 (March 2009).

7. Tu KC, Long T, Svenningsen SL, Wingreen NS, Bassier BL (2010) Negative feedback loops involving small regulatory RNAs precisely control the Vibrio harveyi quorum-sensing response. Mol Cell 37:567-579.

8. Zhang YB, Chen K, Wang J, Chen A, Zhou T (2009) Posi- tive feedbackassisted short/long-range cell signalings in MAPK cascades. Int J Modern Phys C 20:1769-1787.

9. Hansen CH, Endres RG, Wingreen NS (2008) Chemotaxis in Escherichia coli: A molecular model for robust precise adapta tion. PLoS Comput Biol 4:e1.

10. Endres RG and Wingreen NS (2006) Precise adaptation in bac- terial chemotaxis through “assistance neighborhoods.” P Natl Acad Sci USA 103:13040-13044.

11. Li YX, Goldbeter A (1992) Pulsatile signaling in intercellular communication - Periodic stimuli are more efficient than ran- dom or chaotic signals in a model based on receptor desensitization. Biophys J 61:161-171.

12. Marhl M, Grubelnik V (2007) Role of cascades in converting oscillatory signals into stationary step-like responses. Biosystems 87:58-67.

13. Goldbeter A (2006) Oscillations and waves of cyclic AMP in Dicyostelium: A prototype for spatio-temporal organization and pulsatile intercellular communication. B Math Biol 68:1095- 1109.

14. Meyer S (2009) Signature in the Cell. Harper-Collins (New York), pp 85-111.

15. Allarakhia M, Wensley A (2007) Systems biology: a disruptive biopharmaceutical research paradigm. Technol Forecast Soc 74:1643-1660.

16. Bergman J (2001) The functions of introns: From junk DNA to designed DNA. Perspectives on Science and Christian Faith 53:170-178.

17. Wells J (2011) The Myth of Junk DNA. Discovery Institute (Seattle).

18. Barrow JD, Tipler FJ (1988) The Anthropic Cosmological Principle.

Oxford University Press (Oxford), chapter 3.

19. Meyer S (2013) Darwin’s Doubt: The Explosive Origin of Animal Life and the Case for Intelligent Design. HarperCollins (New York).

20. Vincent JFV, Bogatyreva O, Bogatyrev N (2006) Biology doesn’t waste energy: that’s really smart. Proc SPIE 6168:616801.

21. Nussinov R, Aleman C (2006) Nanobiology: From physics and engineering to biology. Phys Biol 3:2.

22. Arkin A (2003) Playing practical games with bacteria and viruses: Exploring the molecular mechanisms behind clever cellular stratagems.

In: Bio-, Micro-, and Nanosystems: ASM Con23. Behe M (2007) The Edge of Evolution: The Search of the Limits of Evolution. Free Press, (New York).

24. Tveter K J (2014) Livets mysterium: Om intelligente årsaker i naturen.

Proklamedia 25. Snoke D (2014) Systems Biology as a Research Program for Intelligent Design. Journal of Bio-Complexity.

Januar 2016 Kjære norske Origoabonnent Takk for året som gikk og et riktig godt nytt år! Dette bladet er det siste i 2015.

Dermed er tiden inne til å fornye ditt abonnement eller medlemskap. Du kan også gjerne gi et gaveabonnement til noen du mener fortjener det.

Det er greiest for oss dersom du betaler inn kr 250.- (ab) eller kr 400,- (medlem) direkte inn på vår konto 1503 02 18210 så fort som mulig. Husk å oppgi navn og adresse!

I motsatt fall vil vi sende deg en regning med det neste bladet i 2016.

Vi minner om vårt samarbeid med Discovery Institutes Summer Seminars,USA. Origo Norge støtter en kandidat hvert år med reise og opphold (se også annonsen i bladet).

Kjenner du noen unge studenter/forskere med interesse for ID? Tips dem om vår støtte og henvis dem til Sigve Brekkes minnefond på vår hjemmeside: www.origonorge.no Vh Origo Norge

Kære abonnent i Danmark!

Så er vi kommet i gang med et nyt år.

Du bedes derfor betale dit abonnement for 2016 hurtigst muligt, så vi ikke skal bruge tid og ressourcer på at udsende påmindelser i løbet af året.

Abonnementsprisen for 2016 er på 200,- kroner Vi minder lige om, at et Origoabonnement løber indtil det opsiges.

Du kan selv vælge hvilket måde du finder lettest at betale på: • Swipp til Origo på nummer: 52 65 17 55.

• MobilePay til Origo på nummer: 52 65 17 55 • Overføre pengene til Origos konto i Nykredit Bank: 81171855683 • Bruge IBAN nr. DK6681170001855683 og Swift-BIC: NYKBDKKK • Betaling på indbetalingskort, med FI-kreditornummer +73< +87640809<, som har været indlagt i tidligere blade • Sende pengene kontant

30

ORIGO 137 marts 2016

Flere at jer har spurgt til betalingsservice. Dette er ikke en mulighed, da det grundet vores abonnementstal er for dyrt.

I stedet kan du via din bank eller netbank lave en fast årlig overførsel til den 15. januar hvert år, så fungerer det på samme måde som betalingsservice Hvis du mangler en bog til en julegave eller hvis der skulle være et eller flere af de tidligere numre, som du mangler eller ønsker, så fortvivl ikke, vi sælger dem for fra 50,- kroner pr. stk. Du kan se nærmere om dem på www.skabelse.dk.

Vi håber, at du får stor glæde af dit abonnement i 2016.

Venlig hilsen Henrik Friis Økonomi- og abonnementsansvarlig for Origo E-mail: abonnement@skabelse.dk

Er biologisk liv kun materie?

ORIGO

Besøk av Thomas Woodward i 2016 Origo i Danmark og Norge planlegger nå besøket av Dr. Thomas Woodward i mai.

Thomas E. Woodward er forskningsprofessor og instituttleder ved teologi avdelingen ved Trinity College i Florida og en aktiv foredragsholder. Han har også vært leder av CS Lewis Society, som ligger ved Trinity College. Det var ved dette colleget Billy Graham i sin tid studerte.

Woodward gjennomførte sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for kommunikasjon ved University of South Florida. Hans avhandling var om historien for Intelligent Design-bevegelsen.

Han har også skrevet bøkene Darwin Strikes Back: Defending the Science of Intelligent Design (2006) og The Mysterious Epigenome: What Lies Beyond DNA (2011). Han var i sin ungdom misjonær i Den dominikanske republikk.

Mer info finnes på: http://www.apologetics.org/

Trinity College i Florida ved Dr. Tom Woodward tilbyr også det nettbasert kurset: “Darwinism and Intelligent Design.”

Se http://www.trinitycollege.edu/

Foreløpig plan for Woodward i 2016 • onsdag 18. mai opplegg i Oslo • torsdag 19. mai Fredrikstad • fredag 20. mai Kristiansand • lørdag 21. mai Kragerø • søndag 22. mai Skien og Stathelle Deretter drar Woodward til Danmark. Programmet ses på side 3 i dette blad. Ta evt. kontakt med Arne Kiilerich, se side 2.

Er du mellom 20-35 år og student?

USA-stipend, sommeren 2016 fra Origo Norge Origo Norges unge, dyktige og engasjerte Sigve Brekke døde fra oss 2. februar 2012.

Origo Norge har opprettet et minnefond i hans navn.

Minnefondet har et eget kontonummer, og hver eneste krone fra denne kontoen skal brukes til å støtte unge, lovende studenter som har interesse for Intelligent Design(ID).

Sigve Brekke deltok, som den første fra Origo Norge, i 2010 på Discovery Institute’s Summer Seminars i Seattle, USA. Der samles hver sommer noen av IDs beste foredragsholdere og flere av de fremste IDforskerne i USA. Slik kan unge, lovende studenter fra hele verden kan presenteres for det aller nyeste innen intelligent designforskningen. Dessuten kan de der knytte verdifulle kontakter for framtiden. Ønsker du å delta på Discovery Institute’s Summer Seminars i 2016?

Søk i dag. Søknadsfrist 1. april 2016.

Besøk av Thomas Woodward i 2016

Send oss en søknad til Origo Norge på epost. Se mere på www. origonorge.no Er du over 35 år, men kjenner noen som kan være interessert i dette stipendet?

Tips interesserte unge studenter om dette unike tilbudet.

Til alle som ser verdien av vårt arbeide: Støtt unge, norske intelligent designstudenter ved å betale inn et selvvalgt beløp til konto nummer: 1503.02.66150

skabelse.dk

31