__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

0SJHP]BQSJM]LS JM“TTBMH

FS N VN BO N 5F

2 5 , *2 RPYLWHQVNDSVNDSHOVHRJHWLNN

)633"GPS/PSHFPHEFÃŽS 0N&JEWPMMGPSGBUOJOHFOPH03*(0 ] *OUFSWKVNFE03*(0TMFEFSF (BNNFMU /ZUUPN%BSXJOPH*%4JS'SFE)PZMF ] XXXPSJHPOPSHFOP


2 5 , *2

03*(0

Sats:

Flemming Karlsmose, flemming@skabelse.dk

*OEIPME E

Tryk:

Ă˜ko-Tryk, VidebĂŚk

RPYLGHQVNDEVNDEHOVHRJHWLN

     

03*(0TXFCBESFTTFS www.skabelse.dk

http://origonorge.no

-BZPVUPHTBUT Layout: Mathias Helmuth Pedersen, www.MathiasPedersen.com

3FEBLUJPOTLPNJUĂ‘J%BONBSL

)633"GPS/PSHFPHEFÎSè ) 33" "GPS /PSHFPHEF ÎSè

/ K. Aa. Back

*OUFSWJFXNFE03*(0TGPSNÂ?OE *OUFSWJFX XNFE0 *(0T GPSNÂ?OE

/ K. Aa. Back

Knud Aa. Back, fhv. overlĂŚrer back@skabelse.dk Finn L. N. Boelsmand, cand.polyt. finn@skabelse.dk Holger Daugaard, rektor, cand.scient. holger@skabelse.dk Henrik Friis, cand.oecon. abonnement@skabelse.dk

NBJUSBEJTKPOFO  NBJ USBE EJTKPOFO

/ Jostein Andreassen

)BOT/JFMTFO)BVHFPH )BOT /JF TFO HF PH 

/ Steinar Thorvaldsen

'VOEWFOEFSPQPHOFEQĂŽNFOOFTLFUTFWPMVUJPO 'VOE FO FS Q HOFEQĂŽNFOOFTL UT FWP VUJPO

/ K. Aa. Back

Søren Holm, professor, CSEP, School of Law, University of Manchester, soren@skabelse.dk Flemming Karlsmose, PR-medarbejder, multimediedesigner flemming@skabelse.dk Arne Kiilerich, rüdgivende ingeniør arne@skabelse.dk Emil Rasmussen, studerende, IT-medarbejder, emil@skabelse.dk

.65" 5 /  .65"/5&/

Andreas Vedel, cand.scient. andreas@skabelse.dk

/ K. Aa. Back

*O OTFLUBS NFU LoIF HFOJBMUè    *OTFLUBSJUNFUJLoIFMUHFOJBMUè

Bent Vogel, cand.scient. bent@skabelse.dk

*O OUFMMJHFOU%FTJHOBSHVNFOUFUTLV VEUOFE   *OUFMMJHFOU%FTJHOBSHVNFOUFUTLVEUOFE

Kristian BĂĄnkuti Ă˜stergaard, cand.scient. kristian@skabelse.dk

/ Frank Sherwin, M.A. & Brian Thomas, M. S.

/ Kristian B. Ă˜stergaard og K. Aa. Back

Peter Ă˜hrstrøm, professor, dr.scient. peter@skabelse.dk

4JS'SFE)PZMF   4JS'SFE)PZMF

3FEBLTKPOTSĂŽEJ/PSHF

*OGPSNBTKP TKPOFOJ VOJWFSTFU   *OGPSNBTKPOFOJVOJWFSTFU

Willy Fjeldskaar, forskningsleder, professor, dr.scient. willy.fjeldskaar@lyse.net

%BSXJOTGP WJSSFOEFQBSBEPL LT   %BSXJOTGPSWJSSFOEFQBSBEPLT

Vidar Pettersen, lĂŚrer, master i teologi. vidarpe@gmail.com

i%J %JTLVTKPOFO TLV w)VYMFZ 8JMCF CFSGPSDF   i%JTLVTKPOFOw)VYMFZ8JMCFSGPSDF

Steinar Thorvaldsen, professor, dr.scient. steinar.thorvaldsen@uit.no

Rune Espelid, konsulent, cand.scient. rune.espelid@online.no

/ Steinar Thorvaldsen

/ Fred Hoyle

/ Om en afhandling af Thorvaldsen & Ă˜hrstrøm

/ Jostein Andreassen

,BS POFUT)PZMFUJMTUBOE MTUBOE  ,BSCPOFUT)PZMFUJMTUBOE / Steinar Thorvaldsen

NJMFQÂ?MF %   5PNJMFQÂ?MFSJ*% 

Knut Sagafos, lektor knu-saga@online.no

Redaktion pü dette nummer: Steinar Thorvaldsen, fag- & ansvarshavende redaktør K. Aa. Back

Š ORIGO Materiale mü kun gengives efter aftale med redaktionen.

/ Knut Sagafos

ORIGO følger Dansk SprognÌvns anbefalinger og Norsk Sprükrüds anvisninger for tegnsÌtning.

Forsidefoto: Jostein Andreassen

BQSJM

SE/CVR-nummer: 3037 6390

"CPOOFNFOUPHCFTUJMMJOHFS



Tidsskrift om videnskab, skabelse og etik

/PSHF

%BONBSL

Knut Sagafos, Glaservegen 65, N-3727 Skien. Bestil per sms: +47 45 25 58 78 Bestil per e-mail: knu-saga@online.no

Henrik Friis, AgervĂŚnget 16, DK-7400 Herning. Tlf. +45 2168 7086 E-mail: abonnement@skabelse.dk


EB 3F

Velkommen til et nytt Origo-ür. Bladet Origo er fortsatt et samarbeid mellom Danmark og Norge, og nü er vi altsü kommet frem til üret 2014. Vüre danske venner har ønsker ü markere at det i ür er 200 ür siden de to landene var samlet. Vi i Norge ønsker selvsagt ü feire selvstendigheten fra 1814 hele üret, og gode venner er jo alltid velkommen i selskapet. IsÌr hvis de har noe godt ü si om oss og ikke begynner ü snakke om fjellaber allerede etter den første skülen. I Norge har vi jo ikke for vane ü snakke i gode ordelag om vüre naboer nür vi er pü hjemmebane, men jeg husker godt den gangen Danmark ble Europamester i fotball, og flere norske kommentatorer i begeistringen begynte ü snakke om Danmark-Norge! Det var pü svensk mark i üret 1992, og det var Tyskland som ble slütt. Alt dette skapte begeistring for Danmark, og som kjent heter det at det er dejlig ü vÌre norsk i Danmark. I dette nummeret skriver vi litt om bakgrunnen for grunnloven av 1814, og om de spesielle 17. mai-tradisjonene vi har i Norge. Det var utrolig mye som skjedde i det som kalles mirakelüret i norsk historie. Her für du litt perspektiv pü dette i samarbeidets ünd. Neste ür er det ogsü et jubileum da det er 100 ür siden den berømte vitenskapsmannen Fred Hoyle (1915-2001) ble født. Hoyle hadde en meget spennende forskerkarriere og var en viktig forløper for ID-forskningen. Origo foregriper i dette nummer Hoyle sitt jubileum med hele tre artikler knyttet til

MU OF JP LU

%BOTLOPSTLTBNBSCFJEJ

hans bragder [da.: storvÌrker] innen naturvitenskapen. Hoyle oppdaget den mekanisme i atomfysikken som viser hvordan den er skrudd sammen og gjør at enkle grunnstoffer kan transformeres til mer sammensatte grunnstoffer som karbon, noe som kan kalles en evolusjonsteori for materiens grunnstoffer. Samtidig innsü den samme forskeren at en tilsvarende mekanisme ikke finnes for de komplekse molekylene innen biologien, og at dette rett og slett ville stride mot grunnleggende statistisk teori. Hoyles analyse er vel verd ü sette seg inn i da ingen vil bestride hans faglige talent. ID-kritikere, som Dawkins, bruker da ogsü ü styre unna Hoyle, trolig av taktiske grunner. Vi bringer ogsü vitenskapshistoriske artikler med nytt stoff om Darwin og ID samt om myter knyttet til den berømte Huxley-Wilberforce-debatten. Som vi ofte pleier i Origo, er det vanskeligste stoffet denne gang anbragt bakerst i bladet. Vi er glade for enhver som støtter bladet, og vi vil gjerne oppfordre leserne til ü reklamere for det overfor venner & bekjente, og eventuelt gi gaveabonnementer. Origo trenger mange spindoktorer, som det heter pü dansk. Pü norsk mangler vi dette ordet, men det betyr noe slikt som en person som kan selge budskapet og kommunisere godt i offentligheten. Steinar Thorvaldsen Fagredaktør

0N0SJHPTIKFNNFTJEFS Tidsskriftet Origo har to hjemmesider tilknyttet. Det danske side www.skabelse.dk er oprettet for at give faglige kompetente svar pü de mange spørgsmül der bliver stillet omkring skabelse/evolution. Her findes over 200 danske artikler, FAQ, ordbog og mulighed for at stille spørgsmül. Siden er bygget og designet af Origos webmaster Emil Rasmussen i samarbejde med Kristian

BĂĄnkuti Ă˜stergaard (cand.scient., biologi) der stĂĽr for den faglige linie. PĂĽ samme mĂĽde som evolutionister ikke er indbyrdes enige om alt, er skabelsestilhĂŚngere det heller ikke. Derfor er der brug for at de mange forskellige aspekter bliver belyst, og at argumenterne bliver sat op mod fakta. BemĂŚrk at www.skabelse.dk kun behandler den del af Bibelen der er relevant for skabelsesberetningen. Religiøse emner vil ikke blive behandlet. Vi henviser vi til kristne hjemmesider.

Origo Norge har tilsvarende sitt nettsted, opprettet i 2003 pü initiativ av og redigert av professor dr.scient. i geologi Willy Fjeldskaar. Finn det pü http://origonorge.no. Her finnes henvisninger til de nyeste relevante artikler fra den vitenskabelige verden i relasjon til evolusjon/skapelse-problematikken. Da disse henvisninger ofte fører frem til engelsksprüklige tekster, tas noen av emnene av og til opp i Origo goo i norsk eller dansk oversettelse.




03*(0

)JTUPSJFUJNFO*ĂŽSGFKSFSWJTBNNFONFEWPSFTOPSTLFCSPEFSGPMLĂŽSFUGPSEFO OPSTLFHSVOEMPWi&JETWPMEGPSGBUOJOHFOw

)633"GPS/PSHFPHEFÎSè 03*(0THBNMFDIFGSFEBLU“S NFETU�SLFGBNJMJFN�TTJHF SFMBUJPOFSUJM4WFSJHF TFOEFS PHTÎ FOLT�SMJHIJMTFOUJM /PSHF

I mange ür har vi i ORIGO med stort held, synes vi da selv, dyrket det norsk-danske samarbejde. Sü vi vil gerne benytte anledningen til at feste sammen med vores norske venner i fejringen af deres grundlovs 200-ürsdag. Ogsü fordi den fik direkte indflydelse pü hvordan vores egen kom til at se ud i 1849. – Men isÌr fordi den blev grundlag for den frie tanke, for at kunne sige (ogsü de videnskabelige) autoriteter imod med saglige argumenter. Til lykke til Norge! DÊt der i gamle dage var et gensidigt befrugtende rigsfÌllesskab (tÌnk bare sü forskellige personligheder som Holberg, Tordenskjold, Schlegel, M. C. Peterson og Hans Nielsen Hauge), er i dag blevet til et ündeligt fÌllesskab mellem to selvstÌndige nationer.

.PSUFO%BMFSNPFOGSB,POHTCFSHIBSCZHHFUFONPEFM BG&JETWPMM EB&JETWPME J-FHPPHGSFNWJTUEFOQĂŽ-FHP 8PSMEVETUJMMJOHFOJ#FMMB$FOUFSJGFCSVBS%Ă‘SmLIBO SJHMFKMJHIFEUJMBUGPSUÂ?MMFEBOTLFSF PHTWFOTLFSFEFSMJHF WBSUBHFUPWFS#SPO PNIJTUPSJFOCBH&JETWPMEGPSGBUOJOHFO 03*(0mLPHTĂŽFOTOBLNFEIBN'PUPLC

'BNJMJFO/PSEFO Brødre har det med at slüs – ogsü selvom de ikke kan undvÌre hinanden. Südan har det ogsü vÌret i familien Norden hvor vi stadig kan skÌndes sü det brager. Men alligevel hÌnger vi pü en underlig müde tÌttere sammen end sü mange andre natio-

-VEWJH)PMCFSHTTBSLPGBHJ4PS“LMPTUFSLJSLFCMFVUG“SUBW +PIBOOFT8JFEFXFMU  NFENBSNPSGSB)PQTIPMNFO .BSNPS“ZFO QĂŽ“TUTJEFOBW/PSEĂŽTWBOOFU/PSTL8JLJ QFEJB

7ĂŽQFOTLKPMEFU UJM1FUFS8FTTFM 5PSEFOTLJPME 5FHOFUBW1FEFS #FO[PO.ZMOJVT  'PUP "SOF,WJUSVE  /PSTL8JLJQFEJB /PSHFTnBH

ner, müske tydeligst markeret ved korsbanneret som gür igen i alle 5 nordiske landes flag. Og dette broderskab skyldes selvfølgelig at vi har en fÌlles historie, pü godt og ondt, helt tilbage til vikingetid.



03*(0BQSJM

)633"GPS/PSHFPHEFÎSè


03*(0 Visse røster er undertiden fremme om at vi danskere bare er for meget med vores Dannebrog overalt i hverdagen. Indrømmet, vi fisker flaget frem ved enhver tĂŚnkelig og utĂŚnkelig lejlighed, lige fra fødselsdage over sportsbegivenheder til “sommer, sol og socialhjĂŚlpâ€? i koloni- og parcelhushaven. Men med hensyn til fejring af nationaldagen, grundlovsdag, sĂĽ ta’ til Norge, min far, sĂĽ skal vi se løjer! Ingen i verden forstĂĽr at fejre “17.maiâ€? som nordmĂŚndene, med “barnetogâ€?, hornmusik, flag osv. I massevis!

Og lad os, ved denne grundlovsfejring, tage demokratiet med. I Danmark har vi undertiden en diskussion om kristendommens betydning for demokratiet; om denne livsindstilling er en nødvendig forudsÌtning for sandt demokrati?! I Norges tilfÌlde er der ingen tvivl: Bare den müde den norske grundlov, Eidsvoldforfatningen, blev til pü, taler sit tydelige sprog om kirkens altafgørende betydning for demokratiets fødsel i den dengang nordlige del af rigsfÌllesskabet. I 1814 var der ingen politiske partier af betydning der kunne bÌre en demokratisk forfatningsnedfÌldelse igennem. Sü hvordan fandt man frem til folkets reprÌsentanter til den grundlovgivende forsamling? Jo, i kirkesognene ud over landet skulle menighederne vÌlge to valgmÌnd. Disse valgmÌnd skulle derefter i hvert amt (i dag: fylke) vÌlge reprÌsentanterne til Eidsvold. Noget tilsvarende skete i militÌret. Den danske Prins Christian Frederik havde som mül at embedsmÌnd og bønder skulle vÌre stÌrkt reprÌsenterede i Rigsforsamlingen. Altsü gode norske, kristne mÌnd. Südan gik det ogsü: Blandt de 112 der gav møde pü Eidsvold, var 57 embedsmÌnd, 37 bønder og 18 nÌringsdrivende. 25 kom fra byerne, 54 fra bygderne og 33 fra hÌr og flüde.

&UJLLFO 'PUP+PTUFJO"OESFBTTFO

4BNBSCFKEF I kraft af et 400 ĂĽr gammelt rigsfĂŚllesskab har vi danskere et sĂŚrligt forhold til Norge. Og omvendt. Selvom visse nordmĂŚnd taler om “400-ĂĽrsnattenâ€? i den sammenhĂŚng, er det altovervejende indtryk af vores indbyrdes relationer positive. Jeg kan hilse fra to af mine døtre som i flere omgange har arbejdet i Norge som hhv. lĂŚge og jordemoder, at i Norge taler man pĂŚnt om Danmark, og, som det ses af norsk presse, interesserer nordmĂŚnd sig jĂŚvnt hen ad vejen for hvad vi gĂĽr og foretager os her nede i “flatlandetâ€?. – OG netop i de senere ĂĽr er det norske arbejdsmarked (med Oljefondet som behageligt rygstød) blevet mere og mere interessant for danskere i mange forskellige professioner. OG som det fremgĂĽr af bladet her, har vi i ORIGO et forbilledligt samarbejde mellem “fjeldaberâ€? og “flatlandsaperâ€? om videnskabsteoretiske og etiske emner. Ja, vi kan vel tillade os at sige (med lidt feststemt selvros) at vi i dette dansk-norske samarbejde er et nødvendigt korrektiv til den selvbedøvende materialisme der almindeligvis ellers dyrkes i Norden. Med det kristne livssyn som urokkelig grundvold.

,SJTUFOEPNO“EWFOEJH GPSVET�UOJOH En af ORIGOs kongstanker er at (gen)oplyse om den videnskabshistoriske kendsgerning at kristendommens skabelsestanke er en nødvendig forudsÌtning for naturvidenskaben. – Teologien er alle videnskabers moder! – Ingen tvivl om at for danske Tycho Brahe og svenske Carl von LinnÊ var Skabelsen den causa prima [den første ürsag] de byggede deres videnskab pü.

)633"GPS/PSHFPHEFÎSè

Hele sammenhĂŚngskraften i de nordiske samfund kan tilskrives den kristne fortid. Og selvom kristendomsopfattelsen hos os i dag kan se ud til at vĂŚre i fri fald, er det meste af vores etik dog stadig dybt forankret i kristen tĂŚnkning, med nĂŚstekĂŚrlighedsbegrebet pĂĽ førstepladsen. PĂĽ dette princip hviler mange politikomrĂĽder, lige fra sociallovgivning til ulandshjĂŚlp. PĂĽ et enkelt omrĂĽde kan man dog diskutere om vi ikke er faldet tilbage til gammel “vikinge-etikâ€?. For 1000 ĂĽr siden satte man uønskede børn ud. I dag har man mere raffinerede metoder. – Og forskelle i abortlovgivning er endog blevet brugt til kønssortering af fostre: Efter 12. svangerskabsuge har man i Danmark kunnet fĂĽ oplyst barnets køn; og nogle har sĂĽ benyttet sig af chancen til at vĂŚlge piger fra ved at tage til Sverige hvor abortgrĂŚnsen er 16 uger. Og med nye selvadministrerede blodprøver kan vi risikere “asiatiske tilstandeâ€? ogsĂĽ i Norden. I Danmark har vi endvidere udviklet en praksis med nakkefoldscanninger sĂĽ der praktisk talt ingen børn fødes lĂŚngere med Downs Syndrom. Her er indstillingen helt anderledes i Norge. Der er det stadig OK at fĂĽ et Downs-barn.

4QSPHFU At nordmĂŚnd kan finde pĂĽ at stave chokolade “sjokoladeâ€?, er for en dansker nĂŚrmest sproglig legemsbeskadigelse. PĂĽ den anden side (af Ă˜resund) undrer svenskere sig over danskeres udbredte brug af engelsk/amerikanske sprogbrug i hverdagen (isĂŚr pĂĽ IT-omrĂĽdet). Og i Norge undrer de sig sikkert over danskernes mangel pĂĽ tolerance over for dialekter. I det høje Nord respekterer man nemlig enhver dals dialekt hvor nynorsk den end mĂĽtte vĂŚre. I Danmark har vi jo “altidâ€? haft en sprogkrig kørende, isĂŚr mellem jyder og folk fra DjĂŚvleøen eller Kjøwenhavnstrup. (I Jylland er det ĂŠt fedt!) I bĂĽde Norge og Sverige lader man folk der taler klingende dialekt, komme til orde pĂĽ tv. Det er totalt utĂŚnkeligt i “faltlandetâ€?. Kan man forestille sig en dansk tv-avis lĂŚst op pĂĽ vestjysk? – Ska’ wi no et’ liiig’! Denne

TLBCFMTFEL




03*(0

03*(0TMTFSWFKMFEOJOHJOPSEJTLFTQSPH (Jf. den norske tekst i afsnittet “Historisk Baggrund”) LÆG MÆRKE TIL FØLGENDE, og læsning af ORIGOs norske tekster skulle gå som en leg: Eller “lek”. 1. regel, klusilsvækkelser: Både svensk og norsk har skarpere konsonanter end dansk. Den sproglige dovenskab (?) i Dk. har gjort at mange af vikingesprogets skarpe kanter er slebet (no.: slipet) af. Dvs. t –> d; p –> b og altså k –> g. Jamen hov, den holder jo ikke. Norsk skriftsprog/ skriftspråk er jo yngre end dansk! – Men det er netop fordi det norske skriftsprog efter Unionstiden er ført delvis tilbage til den mere oprindelige form som også dansk havde inden den store adskillelse fandt sted i middelalderen. Så vi danskere skal altså “regne baglæns/baklengs”, så dansk g altså bliver til k på norsk: vigtig –> viktig, ud –> ut, sag –> sak. 2. regel: Ud med stumme bogstaver: begyndte –> begynte; blev –> ble; jf. næste punkt. 3. regel: Følg udtalen: “I 1809 blev selskabet for Norges Vel stiftet for at fremme …” Læg mærke til at også på dansk udtales det understregede “at” [å’]. Derfor synes nordmænd man lige så godt kan skrive det “å”. – (at) have –> (å) ha (ein have (nynorsk) er, som det ses, noget andet); blev –> ble (ikke at forveksle med blei(ebarn)); sig [som hos Grundtvig tit rimer på “rig”] –> seg. 4. regel: HUSKat “i” og “j” er samme bogstav: Så på norsk er “hej” blevet til “hei”, “rejse” til “reise” osv. I øvrigt også “f ” og “v”, jf. at vi i Norden har bevæget os væk fra tysk v. Så “af ” bliver på norsk til “av”. Andre ting: • “der” bruges sjældent på norsk; aldrig i betydningen “som” og tit erstattet med “det”: «Det var i utgangspunktet få som ønsket en oppløsning av unionen.» • I modsætning til dansk markeres korte vokaler altid med dobbeltkonsonant: opp, press, slutt (mods. “slut” [slu•t] som betyder “ludende”: «slut i ryggen»), rygg (jf. «reis og ryk!»), brutt av å bryte (da.: brudt af at bryde). – Endvidere afløser dobbeltkonsonant netop ofte stumme d’er på dansk: mand mann («voksen person av hankjønn»); brudt brutt; spids spiss (jf. no. «spis» [spi•s] betyder ildsted, som på svensk), vundet vunnet. • Som på svensk forekommer også dobbelt bestemthed på norsk: «det samlende uttrykket», «den spirende norske nasjonalfølelsen», «den dansknorske unionen», «den britiske blokkaden», «dette kravet» osv. • Endnu en afsmitning fra svensk: Ordet “regering” udtales på dansk med hårdt g; men her gør Norge som man gør på mit svenske svigermodersmål: udtaler det med j-lyd; og for nu at gøre det tydeligt, staves det så med gj, altså



03*(0BQSJM

«regjering». Tilsvarende i ord som gjæring (gæring), gjøre (gøre), gjest (gæst), gjennom (gennem; OBS: endelsen -nom som også smager lidt af “svensk pølseret”), gjødsel (gødning) osv. • Norsk genetiv med «til» (jf. engelsk of) (eks. fra andre af bladets artikler): grunntilstanden til karbon karbons grundtilstand; summen av massene til beryllium og helium summen af berylliums og heliums masser; å bestemme bevegelsen til disse 12 kjernepartikler at bestemme disse 12 kernepartiklers bevægelse; strukturen til dette store molekylet dette store molekyles struktur. • norske sine: Norge har et helt specielt forhold til de possitive pronominer; som vi ser eksempler på andre steder i bladet her «… oversættelser af Wilder-Smith sine bøger.» og «… et justismord … knekket helsa hans.» – Andre eksempler fra norsk: «Har du sett far min?» «Jeg finner ikke veska mi [ovenikøbet bøjet i køn: her fordi “tasken” er fem.], og bussen min går snart?» • Norsk sjokolade-stavning: I Norge har man et helt specielt forhold til fremmedord: alt bør staves på norsk og absolut ikke på noget der ligner fransk: tradisjon, evolusjon, nasjon, administrasjon osv. • a som bestemthedsendelse, i stedet for (den gammeldanske) endelsen -en, bruges tit -a: fjæra, boka og regjeringa (for fjeren, bogen og regeringen) • Endelig, smid r’erne ud af bestemt form pluralis: «en regjering, regjeringen, regjeringer og OBS: regjeringene!» • (Og som det ses af alle norske citater i denne box, bruger nordmænd »fiskebens-citationstegn« omvendt af hvad vi gør på dansk.) Sprogfælder/sprogforbistring Nogle ord er “farlige” i den dansk-norske forståelse: De ser ens ud, men betyder faktisk noget forskelligt: norsk dansk frokost morgenmad lunsj frokost rar underlig artig hyggelig, morsom dytte skubbe, puffe høst (også som gl. dansk) efterår kar også karl dreng (kun som svensk) karl, gårdskarl lage lave lave drysse ned i store mængder løker (en løk) (blomster)løg (pluralis) mose (sporeplanten) mos myr mose maur myre skjønne forstå ved (også, som svensk) brænde slik [sli•k] sådan, således, på denne måde slikkeri, godteri slik

)633"GPS/PSHFPHEFÎSè


03*(0

/PSEFOTLPSTCBOOFSF

Det islandske flag

Det norske flag

Finlands flag

FÌrøernes flag

Dannebrog

De svenske farver

tv-sproglige ensretning har gjort at vi danskere har langt til Nordisk RĂĽds mĂĽlsĂŚtning om at vi i Skandinavien taler hver vores eget sprog – og forstĂĽr hinanden, vel at mĂŚrke. SĂĽ selvom dansk tv har for (u)vane at tekste nordmĂŚnd, skulle det strengt taget ikke vĂŚre nødvendigt. (Man kunne lige sĂĽ godt tekste fra jysk; det forstĂĽr sjĂŚllĂŚndere og andet godtfolk lige sĂĽ meget af!) Vi har jo et historisk sprogfĂŚllesskab, og i kraft af det forstĂĽr vi hinanden meget godt. SĂĽ er det endvidere sjovt at konstatere at den norske grundlov er skrevet pĂĽ dansk da man i dobbeltmonarkiets tid brugte det danske skriftsprog overalt i kongeriget. Og som et kuriosum kan nĂŚvnes at ogsĂĽ i dag er der et udprĂŚget samarbejde pĂĽ det sprogpolitiske omrĂĽde. Det har fx udmøntet sig i at den nye danske tegnsĂŚtning (som Dansk SprognĂŚvn anbefaler og ORIGO bruger), er inspireret af Norsk SprĂĽkrĂĽd. – Det samme gĂŚlder sikkert ogsĂĽ den nye danske regel (fra RO12) om at fx udenfor/uden for altid kan skrives i ĂŠt ord (uanset grammatisk sammenhĂŚng). PĂĽ norsk har den salgs smĂĽord “altidâ€? vĂŚret i ĂŠt ord (ÂŤinnenforÂť). Skønt de nordiske sprog er gledet noget fra hinanden gennem ĂĽrene, er der stadig ikke de store problemer for nordmĂŚnd at lĂŚse dansk. Og med lidt nordisk velvilje skulle det heller ikke vĂŚre helt umuligt for os danskere at lĂŚse norsk. Dette faktum har sĂĽ i ORIGO-sammenhĂŚng den praktiske betydning at bladet kan udgive artikler pĂĽ en skønsom blanding af norsk og dansk.

"SWFGKFOEFO Siden Den lille Istid har arvefjenden vĂŚret Sverige. Og det har vĂŚret gĂŚldende i fodbold lige siden Gunnar NU’s dage hvor Sverige tĂŚvede os efter noder i landskamp efter landskamp. Men da sĂĽ Norge vandt en vigtig landskamp (husker ikke over hvem), og en norsk tv’s rapporter udnĂŚvnte Norges landshold til “verdens besteâ€?, blev det pludselig Norge der var arvefjenden. Men det er og bliver noget historieløst kjøwenhavneri. (Sagt af en der er født op opvokset i Jylland.) Norge kan netop pga. de historiske rødder aldrig blive “arvefjendenâ€?.

)633"GPS/PSHFPHEFÎSè

Ålandsøerne

%FOPNUSFOUMJHFVECSFEFMTFBGPMEOPSEJTL OPEFUOPSS“OF TQSĂŽLFU PĂŽS*EFS“EFPNSĂŽEFSUBMUFNBOWFTUOPSEJTL PHJEFPSBOHF“TUOPSEJTL%FUSPTBPNSĂŽEFWJTFSIWPSNBO UBMUFHBNNFMHVUOJTL HPUMBOETL EFUHVMFPMEFOHMTLPHEFU HS“OOFEF“WSJHFHFSNBOTLFTQSPHTPNQĂŽEFOUJEMĂŽNFHFU OÂ?SNFSFEFTLBOEJOBWJTLFTQSPHFOEEFH“SJEBH%FUCMĂŽ GFMUOFEFUIQĂŽLPSUFUWJTFSVECSFEFMTFOBG,SJNHPUJTL ,JMEFTWFOTL8JLJQFEJB BSUJLMFO'PSOOPSEJTLB

Det vakte da ogsĂĽ betydelig skuffelse i Norge da det danske statsautoriserede fjernsyn DR erklĂŚrede at under det netop overstĂĽede russiske vinter-OL “var vi alle svenskereâ€?. – Men Norge tog heldigvis hĂŚvn for dette forrĂŚderi mod de historiske bĂĽnd ved at indtage andenpladsen i medaljehøsten med i alt 26 (og med en vis afstand til Sveriges i alt 15).

'MBHFU Ogsü flaget indgür i historien om det historiske rigsfÌllesskab. Hvorfor ser det norske flag ud som det gør? Hvor kommer det blü kors fra? Det kunne jo vÌre at ogsü ORIGO-lÌserne undrer sig lidt over det.

TLBCFMTFEL




03*(0 Ja, det første norske flag var faktisk Dannebrog “med norsk tilføjelseâ€?. (Se side 4.) Nemlig det norske rigsvĂĽbens løve. Men senere, da den dansknorske konge havde holdt pĂĽ den forkerte hest i Napoleonskrigene, og stormagterne tvang Norge i union med Sverige, blev Dannebrog i Norge udstyret med den blĂĽ farve fra det svenske flag. Hertil kom sĂĽ at bĂĽde Norges og Sveriges flag i unionstiden var forsynet med noget underligt krimskrams i øverste hjørne ind mod flagstangen. Dette krimskrams kaldte man “Sildesalatenâ€?. Det var mere sjĂŚldent end kønt. Og sĂĽ absolut ikke populĂŚrt – og slet ikke i Norge!

j)WBE/PSHFWBSEFUTLBMEFUFOHBOHWPSEFx QBUSJPUJTL QPTULPSUVUHJUUUJMIVOESFĂŽSTKVCJMFFUGPS/PSHFTHSVOOMPW NFE8FMIBWFOTJUBUGSB/PSHFT%Â?NSJOH   'PUP/BTKPOBMCJCMJPUFLFU/PSTL8JLJQFEJB

)JTUPSJTLCBHHSVOE Der er lavet en norsk hjemmeside der hedder ÂŤEidsvoll 1814Âť. PĂĽ den finder man i menuen øverste t.v. en henvisning til ÂŤMirakelĂĽret 1814Âť. Den virker ikke. Brug i stedet “LES MERâ€? under afsnittet “1814 og Grunnlovenâ€?. Herfra komme man til den “gamleâ€? udgave af ÂŤEidsvoll 1814Âť. VĂŚlg her menuerne ÂŤMirakelĂĽret 1814/Norge hevder segÂť og find nedenstĂĽende oplysninger. (De anførte fremhĂŚvelser er ORIGOs.) Ă…rene før 1814 begynte det ĂĽ spire en ny patriotisme i Norge. Dette medførte et aktivt press for en friere stilling i unionen med Danmark. Viktige deler av dette arbeidet var kravene om eget universitet og en egen norsk bank. Blant norske handelsborgere og embetsmenn var det i utgangspunktet fĂĽ som ønsket en oppløsning av unionen med Danmark. Men alle ønsket at Norge skulle fĂĽ en bedre stilling innenfor unionen. Kravene om bank og universitet begynte ĂĽ melde seg fra slutten av 1700-tallet. ,BSJLBUVSGSBEFOOPSTLFNPSTLBCTBWJT7JLJOHFO %FO TWFOTLFTUBUTNJOJTUFS&SJL#PTUSĂžNTPNTLSÂ?EEFSWFEVOJP OFOTPQM“TOJOH,JMEFTWFOTL8JLJQFEJB



03*(0BQSJM

Selskabet for Norges Vel I 1809 ble Selskabet for Norges Vel stiftet for ĂĽ fremme nĂŚringsutvikling og folkeopplysning i Norge. Selskapet ble

)633"GPS/PSHFPHEFÎSè


03*(0 raskt [det] ( her er en fejl i hjemmesidens norske tekst) samlende uttrykket for den spirende norske nasjonalfølelsen, med underavdelinger over hele landet. De presset pĂĽ for at Norge skulle fĂĽ en friere stilling i den dansknorske unionen. Selskapet fungerte ogsĂĽ som en slags “skyggeregjeringâ€? for den danske statsadministrasjonen da kontakten mellom de to rikene var brutt av den britiske blokkaden. Norsk universitet og bank Selskabet for Norges Vel hadde universitetet som en fanesak. Universitetssaken var viktig for embetsmennene som bare kunne fĂĽ utdanning i København, men ogsĂĽ ledende handelsmenn som Bernt Anker, Jacob Aall og Herman Wedel Jarlsberg stilte seg i spissen for dette kravet. I 1809 utlyste Selskabet for Norges Vel en prisoppgave som ble vunnet av Nicolai Wergaland (bildet). Store midler ble reist gjennom en landsomfattende pengeinnsamling, og 2. september 1811 gav Fredrik 6. endelig tillatelse til opprettelsen av et norsk universitet i Christiania [Oslo]. [...]

Disse oplysninger suppleres af Steinar Thorvaldsen: +VSJEJTLHSVOOMBHGPS Forskning fra de senere ürene har vist at den jus [da.: jura] som mennene pü Eidsvoll benyttet seg av, hadde de stort sett lÌrt som studenter ved Universitetet i København. Av de 112 som skrev den nye grunnloven pü Eidsvoll, var 26 jurister og 15 teologer som alle hadde studert i København. Deres lÌremester i internasjonal rett var professor i statsrett Johan Fredrik Wilhelm Schlegel (1765-1836). Av Schlegel hadde juristene pü Eidsvoll lÌrt at nür den eneveldige danske kongen etter Kieltraktaten i januar 1814 løste nordmennene fra eden fra 1661 og ga opp suvereniteten, gikk den tilbake til folket. Statsrettslig sto dermed det norske folk fritt til ü forme en ny grunnlov vüren 1814. Dette juridiske handlingsrommet ble benyttet. Den hemmelige danske professoren skal ha mye av Ìren for utformingen av den norske grunnloven. „

7JMEVWJEFNFSFy om den norske grundlov, se https://www.stortinget. no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/ Grunnloven-fra-1814/ om Eidsvoll, se http://www.eidsvoll1814.no/ hvor der ogsĂĽ findes materiale (pĂĽ norsk, sĂĽ klart) til skolebrug.

/JDPMBJ8FSHFMBOE

Den “gamleâ€? Eidsvoll-side findes pĂĽ http://www.eidsvoll1814. no/default.aspx?aid=9064654

¹SFUTFUGSBGPSTLFMMJHUIPME PHNFEGPSTLFMMJHCFUPOJOH0QMZTOJOHFSOFFSG“STUGSFNNFTUIFOUFUGSBIIWEBOTL OPSTLPHTWFOTL 8JLJQFEJB PSJHJOBMTQSPHFOFCJCFIPMEUTÎM�TFSFOLBOTFCFUPOJOHTGPSTLFMMFOF/#BUEBOTLFSTÎMJEU SFQS�TFOUFSFU PHBUUZTLPHFOHFMTLIBSFUQBSUJMG“KFMTFSè

3FEJHFSFUBG,"B#BDL<3FEBLUJPOFMMFBON>

â&#x20AC;˘

â&#x20AC;˘

â&#x20AC;˘

5 januari â&#x20AC;&#x201C; Det danska fästet GlĂźckstadt kapitulerar fĂśr svenskarna, varmed hela Holstein är i svenska händer, vilket ger en god utgĂĽngspunkt i fredsfĂśrhandlingarna. 14. januar â&#x20AC;&#x201C; Freden i Kiel, fredsaftale mellom Sverige og Danmark-Norge. I freden tvingas Danmark avträda Norge till Sverige i utbyte mot svenska Pommern. Därmed upphĂśr den union mellan Danmark och Norge som har varat sedan 1380. Norrmännen vägrar acceptera fredsbestämmelserna. February 11 â&#x20AC;&#x201C; Norwayâ&#x20AC;&#x2122;s independence is proclaimed, marking the ultimate end of the Kalmar Union.

â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

16. februar â&#x20AC;&#x201C; Stormannsmøtet pĂĽ Eidsvoll avholdes 25. mars â&#x20AC;&#x201C; Folkeeden og utvelgelsen til riksforsamlingen blir pĂĽbegynt. 4. april â&#x20AC;&#x201C; NapolĂŠon Bonaparte abdiserer og drar i eksil [jf. 12. april]. 10. april â&#x20AC;&#x201C; Riksforsamlingen trer sammen pĂĽ Eidsvoll. April 11 â&#x20AC;&#x201C; Napoleon abdicates unconditionally as Emperor of the French. April 12 â&#x20AC;&#x201C; The Royal Norwegian Navy is re-established. 13. maj â&#x20AC;&#x201C; Kong Frederik 6. begrĂŚnser trykkefriheden i Danmark kraftigt. 16. mai â&#x20AC;&#x201C; Riksforsamlingen pĂĽ Eidsvoll vedtar Norges grunnlov TJEF

)633"GPS/PSHFPHEFĂ&#x17D;Sè

TLBCFMTFEL




03*(0

*BOMFEOJOHBGHSVOEMPWTKVCJMÂ?FUJOUFSWJFXFSWJIIWGPSNBOEFOGPS03*(0/PSHF  4UFJOBS5IPSWBMETFO 6OJWFSTJUFUJ5SPNTÂ&#x201C; PH03*(0%BONBSL 1FUFSÂ?ISTUSÂ&#x201C;N "BMCPSH 6OJWFSTJUFU

*OUFSWJFXNFE03*(0TGPSNÂ?OE WFE,"B#BDL

ORIGO: Der har vĂŚret røster fremme om at har for mange universiteter i Danmark â&#x20AC;&#x201C; er det ogsĂĽ diskuteret i Norge? â&#x20AC;&#x201C; Som reprĂŚsentanter for â&#x20AC;&#x153;udkants-universiteterâ&#x20AC;? vil jeres svar vel følelsesmĂŚssigt vĂŚre nej, men sagligt/globalt set?! PĂ&#x2DC;: Sagen er mere kompliceret end som sĂĽ. For det første har universiteterne fĂĽet mulighed for at oprette afdelinger i â&#x20AC;&#x153;hinandens byerâ&#x20AC;?. SĂĽledes har Københavns Universitet nu en afdeling i Aalborg, ligesom Aalborg Universitet har en afdeling i København. For det andet hører det med i billedet at der efterhĂĽnden er en ganske stĂŚrk og central styring af bĂĽde 1FUFSÂ?ISTUSÂ&#x201C;N  1Â?

undervisning og forskning ved universiteterne. SĂĽledes kan universiteterne ikke uden tilladelse oprette nye uddannelser, og uddannelserne er jĂŚvnligt til et centralt organiseret kvalitetseftersyn. Hertil kommer at man centralt har bestemt i hvilke tidsskrifter og pĂĽ hvilke forlag forskningsresultater skal udgives for at fĂĽ offentlig støtte. Ligeledes stimulerer man gennem forskningsrĂĽdene at der samarbejdes pĂĽ tvĂŚrs af institutionerne. Alt dette er ikke nødvendigvis dĂĽrligt, men det er klart at alt dette trĂŚkker i retning af central styring af forskning og 6OJWFSTJUFUFSJ%BONBSL Københavns Universitet 1419 DTU (Polyteknisk LĂŚreanstalt, H. C. Ă&#x2DC;rsted) 1829 CBS (Handelshøjskolen) 1917 Aarhus Universitet 1928 Syddansk Universitet (Odense Uni) 1966 Roskilde Universitet (RUC) 1972 Aalborg Universitet 1974 IT-Universitetet 1999

undervisning pü danske universiteter. Universiteterne er ganske vist ikke aldeles frataget selvbestemmelsen, idet man stadig har en vis lokal dispositionsret, men man kommer ikke uden om at der gennem de senere ür har foregüet en centralisering af denne sektor der pü sigt kan føre til at der med tiden kun skal vÌre Êt universitet i Danmark med afdelinger i forskellige af landets byer. ST: Universitetet i Tromsø var lenge et ganske lite universitet. Men i 2009 og 2013 ble Høgskolen i Tromsø og Finmark fusjonert inn i universitetet, og nü er studenttallet rund 12 000. Samtidig har man ønsket ü spesialisere noen av uni4UFJOBS5IPSWBMETFO  45

versitetene i Norge: Ă&#x2026;s har biovitenskap, Trondheim har teknologi, og Tromsø har det arkiske. Offisielt navn pĂĽ Tromsø universitet er nĂĽ: Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Dermed blir det en viss arbeidsdeling. Norge har nĂĽ 8 universiteter, og mange høgskoler har blitt fusjonert inn i disse i løpet av de siste ĂĽrene. Om universitetene i neste omgang blir fusjonert, gjenstĂĽr ĂĽ se. Det er ikke utenkelig, og det finnes argumenter bĂĽde for og imot. MĂĽske kan løsningen pĂĽ â&#x20AC;&#x153;for mange universiteterâ&#x20AC;? netop vĂŚre det øgede samarbejde?! â&#x20AC;&#x201C; I to har jo etableret et konkret samarbejde mellem Aalborg og Tromsø. Hvad gĂĽr det ud pĂĽ? PĂ&#x2DC;: Ja, det er en god idĂŠ at oprette forskningssamarbejde. Steinar og jeg har samarbejdet om et par temaer som interesserer os begge. Det gĂŚlder for det første studiet og analysen af Charles Darwins brevveksling med andre forskere. For det andet gĂŚlder det studiet af studerendes evner til at gennemføre forskellige former for logisk argumentation. â&#x20AC;&#x201C; Samarbejdet har vĂŚret stimuleret af at Steinar har vĂŚret gĂŚsteforsker pĂĽ Aalborg Universitet i ĂĽret 2011-12.

6OJWFSTJUFUFSJ/PSHF [Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab stiftet 1760] NTNU â&#x20AC;&#x201C; Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim, 1996 (Fra bl.a. NTH 1910) UiA â&#x20AC;&#x201C; Universitetet i Agder 2007 (Fra tidligere høgskole) UiB â&#x20AC;&#x201C; Universitetet i Bergen 1946 (Bergens Museum 1825) NMBU â&#x20AC;&#x201C; Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ă&#x2026;s og Oslo (Fra tidligere Norges veterinĂŚrhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap, slĂĽtt sammen fra 2014) UiN â&#x20AC;&#x201C; Universitetet i Nordland ble etablert i 2011 (Fra tidligere høgskole) UiO â&#x20AC;&#x201C; Universitetet i Oslo 1811 UiS â&#x20AC;&#x201C; Universitetet i Stavanger 2005 (Fra tidligere høgskole, UiS har minst 142 ĂĽr gamle røtter) UiT â&#x20AC;&#x201C; Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet 1972 (Senere fusjonert med høgskoler)



03*(0BQSJM

*OUFSWJFXNFE03*(0TGPSNÂ?OE


03*(0 ST: Ja, Peter og jeg har samarbeidet i flere ür, og det er alltid en stor glede ü besøke Danmark. Peter har ogsü besøkt Tromsø noen ganger for ü holde foredrag. Neste gang har vi snakket seriøst om ü legge inn en skitur i bjergene her oppe som kan vÌre over 1000 meter høye. Men siden jeg vil bli gjort ansvarlig for at han kommer helskinnet tilbake til Aalborg, vil vi begrense oss til flate omrüder nÌr vür hytte. Ellers har vi etablert et samarbeide med prof. John Lennox i Oxford. Origo har utgitt hans bok, og vi hadde Lennox pü en konferanse i København i 2012. Tidligere har Origo organisert besøk for Lennox i Bergen og Kristiansand.

Er der andre felter end jeres der samarbejder de to uniâ&#x20AC;&#x2122;er imellem? PĂ&#x2DC;: Ja. Der er ogsĂĽ samarbejde om studiet af lĂŚring. ST: I april i ĂĽr vil Peter ha en forelesning her oppe om Digitalisering av vĂĽr kulturarv. Peter er jo leder for Kaj Munk Forskningssenter i Danmark, der et av deres store prosjekter har vĂŚrt digitaliseringen av arven etter Munk (se: http://www. kajmunk.hum.aau.dk/). Han er invitert til Universitetet i Tromsø for ĂĽ belyse ideen bak prosjektet, digitaliseringsprosessen og den forskningsmessige bruk av slike digitale resursjer. Etter foredraget vil vi kunne diskutere lignende prosjekter for oss i Nord, slik som det materialet som eksisterer etter presten og botanikeren Lars Levi LĂŚstadius. MĂŚrkes det historiske bĂĽnd pĂĽ universitetsniveau? Eller er hovedorienteringen mod den angelsaksiske verden? PĂ&#x2DC;: Ja, det mener jeg bestemt. Det er en stor fordel at vi faktisk kan forstĂĽ hinandens modersmĂĽl. Der er heller ingen tvivl om at man i vid udstrĂŚkning finder de samme holdninger og den samme mentalitet i de to lande. ST: Fokuset mot Norden og Europa er sterkt her oppe, selv om vi ikke er med i EU. Noen fra Danmark tar seg ogsĂĽ jobb her i Nord, og nylig fikk jeg en ny kollega fra København.

4BNBSCFKEFUJ0SJHP Hvordan er det historiske forløb? PĂ&#x2DC;: Det var i høj grad prof. Wilder-Schmidt som bragte os sammen. Han besøgte bĂĽde Danmark og Norge allerede i 1980â&#x20AC;&#x2122;erne. ST: Det var vel pĂĽ Pro-Universitate seminarer i Ringkøbing vi møttes. Der var Wilder-Smith hovedtaler. Etterhvert jobbet vi aktivt med oversettelser av Wilder-Smith sine bøker og med diverse tv-programmer. â&#x20AC;&#x201C;Bladet ORIGO ble jo startet i Danmark. I Norge hadde vi mange kristelige blader, og det ville vĂŚre vanskelig ĂĽ etablere et nytt blad i markedet. Vi bestemte oss for ĂĽ bli med pĂĽ det danske opplegget. Det er jo ikke sĂĽ vanskelig for oss i Norge ĂĽ lese dansk, siden skiftsproget vĂĽrt har dansk bakgrunn. SĂĽ for oss var dette en gunstig

*OUFSWJFXNFE03*(0TGPSNÂ?OE

Eidsvollforfatningen § 100 Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte vÌre, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, SÌdelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ÌrekrÌnkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. [ORIGOs fremhÌvelse.]

vinn-vinn situasjon. Vi var ogsĂĽ svĂŚrt glade for at Origo Danmark utga bøkene av Peder A. Tyvand og Jostein Anderassen i Darwin-ĂĽret. [Det drejer sig om bøgerne DARWIN 200 ĂĽr â&#x20AC;&#x201C; en festbrems (udsolgt fra forlaget) og Darwinboken/ Darwinbogen (i bĂĽde dansk og norsk udg.), red.] Er der tanker fra Eidsvollforfatningen som har betydning for Origos arbejde? PĂ&#x2DC;: Der er vist ingen tvivl om at ytringsfriheden bĂĽde i Norge og i Danmark anses for en meget betydningsfuld vĂŚrdi â&#x20AC;&#x201C; ikke mindst i universitetssammenhĂŚnge. ST: Her i Norge kan vi stort sett si hva vi vil, bortsett fra enkelte sekulĂŚre tabuomrĂĽder som abort. Men vi har jo lange tradisjoner for ĂĽ tale selv ÂŤRoma midt imotÂť. Det er til og med skrevet inn i nasjonalsangen. Visioner for fremtidens samarbejde i Origo? PĂ&#x2DC;: Der er efter min mening ingen tvivl om at samarbejdet om forskning â&#x20AC;&#x201C; og ogsĂĽ det faglige samarbejde om Origos ideer og temaer â&#x20AC;&#x201C; er meget frugtbart og lovende. ST: Ja, vi har utvilsomt mye ugjort nĂĽr det gjelder ĂĽ løfte frem skaperverkets fantastiske design og storhet i vĂĽr tid og i vĂĽre samfunn. Jeg har i det siste jobbet en del med visualisering for ĂĽ kunne kommunisere med et bredere publikum enn de som liker tall og logikk. PĂĽ en mĂĽte sĂĽ har vi nĂĽ de gode faglige argumentene, det gjelder bare ĂĽ bringe det opp i lyset og frem pĂĽ torget. At Origo nĂĽ har fĂĽtt gode hjemmesider er et meget viktig skritt i den retning. Og her trenger vi bĂĽde vitenskapsmenn, kunstnere, designere, predikanter og musikere! Origo kan selvsagt ikke gjøre alt dette, men vi kan bidra til at den velfundamentert frimodighet vokser i bĂĽde kirker og akademia. Vi har den ryggdekning vi trenger i det vi nĂĽ vet om skaperverket. Â&#x201E; "OEFOTUSPGFBG/PSHFTOBUJPOBMTBOH Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet HĂĽkon verget, medens Ă&#x2DC;yvind kvad Olav pĂĽ det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod. Kilde og nĂŚrmere forklaring, se http://no.wikipedia.org/wiki/ Ja,_vi_elsker_dette_landet

TLBCFMTFEL




03*(0

5JMFOGFKSJOHBG/PSHFTĂ&#x17D;SNFE&JETWPMEGPSGBUOJOHFOIÂ&#x201C;SFSPHTĂ&#x17D;FOPSJFOUFSJOH PN/PSHFTOBUJPOBMEBH NBK7JIBSGVOEFUGÂ&#x201C;MHFOEFHPECJEGSFNBGBSLJWFSOFUJM 03*(0MÂ?TFSFO

NBJUSBEJTKPOFO "W+PTUFJO"OESFBTTFO

17. mai, Norges grunnlovsdag, feires til minne om Eidsvollsgrunnlovens vedtagelse 17. mai 1814, samme dag som [den danske] prins Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Det finnes knapt noe som vi nordmenn er mer takknemlige for og slutter mer helhjertet opp om, enn 17. mai. Og mĂĽten vi feirer nasjonaldagen vĂĽr pĂĽ, med barnetog, norske flagg og tale for dagen, er ikke bare berømt over hele verden, men et eksempel for alle andre frie nasjoner. j)VSSBGPSIBOTPNJOOTUJGUBEBOèx Ja, det slagordet er det mange som kjenner og vet at det er tilegnet Wergeland. For det er liksom opplest og vedtatt at det er ham vi har ĂĽ takke for at 17. mai-festen kom i stand. Men nei, det hele startet i Trondheim som en privat markering allerede pĂĽ ĂĽrsdagen for Eidsvoll, og mannen bak den var, utrolig nok, Matthias Conrad Peterson â&#x20AC;&#x201C; fra SønderJylland! En danske, altsĂĽ. I 1815 var Wergeland ennĂĽ ikke fylt ni ĂĽr, og dette var ĂĽret før han ankom Eidsvoll som sokneprestens sønn; fremdeles bodde han i Kristiansand, sĂĽ det var ikke sĂĽ mye ĂĽ vente fra ham akkurat da. Men Peterson i Trondheim var en norsk patriot sĂĽ god som noen, han var redaktør av landet eldste avis, Adresseavisen, og endog direktør i byens bank. Allerede i 1782 hadde han dradd nordover for ĂĽ søke lykken. J,SJTUJBOJB I 1824 â&#x20AC;&#x201C; tiĂĽrsjubileet for grunnloven â&#x20AC;&#x201C; foregikk det i Kristiania/Oslo i visse kretser en feiring av 17. mai, helt tydelig inspirert av Stortingets avvisende holdning overfor Karl Johans grunnlovsforslag. 17. mai-feiringen hadde i 1820-ĂĽrene en klar undertone av en viss antisvensk holdning. I 1829 falt 17.

5PSHTMBHFU 5PSHTMBHFUPQQTUPEBEFOTWFOTLFTUBUUIPMEFSFO  HSFW#BMU[BSWPO1MBUFO TBUUFLBWBMFSJJOONPUPTMP CPSHFSFPHTUVEFOUFSNBJ,BSM+PIBOIBEEF GPSCVEUFOIWFSGFTUMJHIPMEFMTFBWEBHFO NFOFO TUÂ&#x201C;SSFNFOOFTLFNFOHEFIBEEFPNFUUFSNJEEBHFO IJMTUEBNQTLJQFU$POTUJUVUJPOFOTBOLPNTUNFEIVSSB SPQPHTBOHPHWBSEFSFUUFSESBUUPQQUJM4UPSUPSWFU 'PUP,PMPSFSFU1FOOFUFHOJOHBG-JUFSBU3FJNFST/BTKPOBM CJCMJPUFLFU'SBOPSTL8JLJQFEJB

mai pü en søndag, og store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det sükalte Torgslaget. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av er det berettiget ü si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag. Det var i første rekke Henrik Wergeland som ved sine taler og dikt gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag i stadig videre kretser i det norske folk. Dette arbeid fikk senere en ivrig forkjemper i Bjørnstjerne Bjørnson; det var ogsü pü hans initiativ det første barnetog kom i stand 1870.

#BSOFUPHFU 16. mai 1870 stod følgende annonse i Morgenbladet: Kl. 9 samler smüguttenes flaggtog seg pü Festningen. Etter avsyngelsen av et par nasjonalsanger gür toget under musikk (...) til Stortingsbygningen, hvor Wergelands Stortingssang synges; derfra til Slottet, hvor Kongesangen synges, derfra (...) til Krohgstøtten, hvor Smüguttenes nasjonalsang avsynges og tale holdes, derfra tilbake til Festningen, hvor herr telegrafrevisor Hansen holder tale og sang synges, hvorpü toget oppløses. (...) For festkomitÊen B. Bjørnson



03*(0BQSJM

#BSOFUPHFUJ0TMPQBTTFSFSTMPUUFU 'PUP.PSUFO+PIOTFO/PSTL8JLJQFEJB

NBJUSBEJTKPOFO


03*(0 j4QJTTSPUx Bjørnstjernes eldste sønn, Bjørn, som da var med og 11 ĂĽr, fortalte slik om dette mange ĂĽr senere: ÂŤJeg husker godt da vi gikk, vi fra Qvams skole, i det første barnetog med flagg den 17. mai med far i spissen. Han hadde funnet pĂĽ det. Det visste jeg. De lo av oss, de guttene fra de andre skoler som stod langs gatene og sĂĽ pĂĽ. De voksne med. Mor holdt meg i hĂĽnden. Det var en spissrot ĂĽ gĂĽ, sa hun. Men fars ranke, brede rygg der foran bar det alt sammen. Likesom tok det pĂĽ seg, syntes jeg, for oss med. Og jeg var stolt av ham da jeg kom hjem.Âť j%FUHMBEFUPHx Utvilsomt var barnetoget i Kristiania en stor suksess. (Bare fra almueskolen møter 1200 gutter frem, hver med sine flagg.) Begeistret skrev Bjørnson i Norsk Folkeblad at dette ÂŤvar første gang almuesmannen feiret 17. mai; for denne gang stod han ikke og sĂĽ pĂĽ (...) Menn og kvinner møtte frem, fordi de hadde en liten slektning i toget som de ville se; deres hjerte var denne gang med i det.Âť 'PMLFCMBEFU I Folkebladet var det hele stort slĂĽtt opp. Artikkelen het ÂŤSmĂĽgutternes flagtog syttende majÂť med et nydelig tresnitt av H. C. Olsen. Et barnetog med en vrimmel av rene norske flagg (uten den svenske â&#x20AC;&#x153;sildesalatenâ&#x20AC;?) drar forbi, og begeistrede borgere stĂĽr og vinker med hatten. Bjørnson skriver: ÂŤDet som var gripende ved toget, nemlig smĂĽguttenes ansikter og jubel inn under flaggene, og disses

'PUP+PTUFJO"OESFBTTFO

5JM+B WJFMTLFSEFUUFMBOEFUIÂ&#x201C;SFSĂ&#x17D;CFOCBSUJGÂ&#x201C;MHF4Â&#x201C;SMBO EFUT4FJMTKFLUFGPSFOJOH PHTĂ&#x17D;OPHMFBGEFTZEMJHFQSPWJOTFS  NFHFUTZEMJHFFOEEBè0HOĂ&#x17D;S#MÂ?TUFOHĂ&#x17D;SGSJTLPWFS-JNGKPS EFOTWBOEF OĂ&#x17D;SEFĂ&#x17D;CFOCBSUTĂ&#x17D;MBOHUOPSEPWFSTPNOPSEGPS QPMDJSLMFO JGÂ&#x201C;MHF)KBSCÂ?L4KÂ?HUFMBVH5JMGPSLMBSJOHBGEFOOF NPSTPNNFUTIJSULBOWJPQMZTFBUFOTKÂ?HUF OPTKFLUF FS FO LPSU TOFLLF BMUTĂ&#x17D;FUWJLJOHFTLJC

friske farger i utrolig flagring i en linje sĂĽ lang som fra Universitetet til Slottet, skjønt guttene gikk fire og fire, og sĂĽ sangen, musikken, folkemengden â&#x20AC;&#x201C; det ses ikke her; vi har bare tatt med bildet for ĂĽ be de andre byene ta opp tanken; for de har ingen mĂĽte ĂĽ feire dagen pĂĽ som gjør et skjønnere inntrykk og setter større frukt for fremtiden. Men det forstĂĽr seg, da mĂĽ alle samfunnsklassers barn gĂĽ med, alle som bare kan skaffe seg flagg.Âť Barna møtte opp ved Akershus festning. Ved stortingsbygningen sang alle Wergelands ÂŤNorges StorthingÂť fra 1842, mel. A. E. PrattĂŠ. Denne begynner slik: Norges høytidsstund er kommen: ĂĽpnet har seg Tingets hall. Høyt og lydt i Helligdommen røster nĂĽ hver Norges dal. Siden 1906 har kongefamilien hvert ĂĽr (bortsett fra okkupasjonsĂĽrene 1940-45) stĂĽtt pĂĽ balkongen pĂĽ Slottet i Oslo og hilst barnetoget. Â&#x201E;

TJEF â&#x20AC;˘

â&#x20AC;˘

17. mai â&#x20AC;&#x201C; Norges grunnlov blir underskrevet pĂĽ Riksforsamlingen pĂĽ Eidsvold. â&#x20AC;&#x201C; I protest mot fredsslutet i Kiel väljer norrmännen den danske prinsen Kristian Fredrik till norsk kung. [Hverken den nye grundlov eller kongevalget] accepteras av Sverige. 30 maj â&#x20AC;&#x201C; Freden i Paris sluts mellan Sverige och Frankrike i Paris. Frankrikes kung Ludvig XVIII erkänner unionen mellan Sverige och Norge. Sverige avstĂĽr Ăśn Guadeloupe till Frankrike.

NBJUSBEJTKPOFO

â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

â&#x20AC;˘

19. juli â&#x20AC;&#x201C; Svenske styrker invaderer Norge ved Halden 26 juli â&#x20AC;&#x201C; Sveriges senaste krig, det norska fälttĂĽget, inleds, fĂśr att tvinga norrmännen gĂĽ med pĂĽ unionsfĂśreningen. 5. august â&#x20AC;&#x201C; Slaget ved Matrand [ikke at forveksle med Marstrand; svensk: Midskog], det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge. 9. august â&#x20AC;&#x201C; Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene. TJEF

TLBCFMTFEL




03*(0

&OCPOEFTÂ&#x201C;OOPHQSFEJLBOUNFEJOOnZUFMTFQĂ&#x17D;SJLTGPSTBNMJOHFOQĂ&#x17D;&JETWPMM

)BOT/JFMTFO)BVHFPH "W4UFJOBS5IPSWBMETFO 6OJWFSTJUFUFUJ5SPNTÂ&#x201C;

En vürdag da han var 25 ür og arbeidet under üpen himmel, opplevde Hans Nielsen Hauge sitt ündelige gjennombrudd. Han følte et overnaturlig og guddommelig kall og merket en sterk trang til at andre skulle fü del i det samme. Hauge ga seg ingen ro eller tenkepause. Noen prekestol trengte han ikke, han skulle forkynne Guds kall og vilje for folket langs veiene, i husene og overalt hvor det bød seg en anledning. Bøker kom ogsü i rekke og rad fra Hauges hünd. De ble spredd rundt i landet helt opp til Finnmark. Pü kort tid ble han Norges mest leste forfatter. En regner med at minst 100 000 mennesker leste hans bøker i løpet av de første tre-fire ür. Den gang hadde Norge i underkant av 900 000 innbyggere hvorav 90 % var bønder. )FMFMBOEFU For 200 ür siden var Norge et strengt og lovregulert samfunn. Den sükalte konventikkelplakaten forbød samlinger blant bøndene, og løsgjengerloven gjorde det temmelig vanskelig for vanlige folk ü reise eller flytte pü seg. Men üret etter ü ha mottatt kallet dro Hauge ut pü sine første reiser. I løpet av 8 ür vandret han gjennom 1PSUFUUBW)BOT/JFMTFO)BVHF  nesten hele landet. Hans UFHOFUBW+PIBO/PSEIBHFO virkeomrüde strakte seg fra Tromsø i nord, til Danmark i sør. Bortimot overalt hvor han kom, forkynte han omvendelse og opprettet lokale vennefellesskap. Den lengste reiseruten han var pü, tok 15 müneder. Da vandret han 7000 km. Nür han var pü reise langs veien, sü fulgte mange med for ü snakke. Var han i hus, sü strømmet mange til. Søndagene gikk han trofast i kirkene, men etter gudstjenesten holdt han mer enn en gang friluftsmøte med allmuen pü kirkebakken. Ellers hadde Hauge en god praktisk sans og ga mange nyttige rüd. 'FOHTFM Hauge fikk fort merke motstand mot sitt virke. I ürevis var han den mest baktalte mann i landet. Teologiske tidsskrifter og aviser skrev ogsü ondsinnet om han. Men overvükning og motpropaganda var ikke det eneste fra myndighetenes side for 200 ür siden. Etter 8 ürs intenst virke begynte en alvorlig og langvarig fengselsperiode. Hans skrifter ble ogsü inndratt og forbudt. De to første ürene av fengselstiden ble de verste. Pü hele det første üret kom han bare tre ganger ut i frisk luft, og dertil kom passiviteten som brøt ned. To ür tok det før han fikk lov til ü skrive og lese.



03*(0BQSJM

TBLFOLPSU Det var mange smĂĽ og store begivenheter som la grunnlaget for norsk frihet i 1814. En av disse var bondesønnen og predikanten Hans Nielsen Hauge og hans landsomfattende virksomhet med innflytelse i bĂĽde privatliv, kirkeliv, bedriftsliv og samfunnsliv. I ĂĽrene 1796 til 1804 vandret han â&#x20AC;&#x201C; for det meste til fots â&#x20AC;&#x201C; fra Danmark i sør, til Tromsø i nord. Men da Eidsvollsmennene skrev grunnloven i 1814, satt han fengslet, pĂĽ tiende ĂĽret. Hauge betalte prisen, men fikk ogsĂĽ se resultatene.

%FOTĂ&#x17D;LBMUFiCBLLFWFOEFQMPHwTPN)BVHFJGÂ&#x201C;MHFUSBEJ TKPOFOUPLJOJUJBUJWUJMĂ&#x17D;GĂ&#x17D;JQSPEVLTKPO

)BVHFTOBLLFSNFECÂ&#x201C;OEFOFPNĂ&#x17D;GĂ&#x17D;MBHFUFOOZQMPHUZQF GPSCSVLNFEIFTU#JMEFGSB)BVHFTQJMMFU XXXFLVOP 

)BOT/JFMTFO)BVHFPH


03*(0 De voldsomme pükjenningene fungerte som et justismord og knekket helsa hans. Tennene falt ut. Først lille julaften 1814 ble Hauge satt fri etter ü ha blitt frikjent pü alle vesentlige punkter i anklagen. Sine siste ür tilbragte han pü en bondegürd ved Christiania. Her skrev han bøker, forkynte, ga rüd og dyrket jorda. Mange kom for ü tale med han, ogsü prester og biskoper. Da en av biskopene sü igjen den legemlig nedbøyde Hauge, mütte han si i sitt indre: Dette har du lidt for Kristi skyld.

omløp. Hauge utga etter hvert 17 bøker med et samlet opplag som er anslütt til 200 000. Gjennom en lang periode var han landets mest leste forfatter, selv om bøkene var ufullkomne büde i stil og form. Flere andre ble da ogsü inspirert til ü forkynne og skrive, og det er registrert et 70-talls Haugeinspirerte forfattere fra denne tiden. Forlaget Grøndahl & Dreyer er landet eldste og ble etablert av haugianeren Christopher Grøndahl i 1812. I sine siste leveür forpliktet Hauge seg ogsü til ü yte ürlige gaver til det nyopprettede norske universitetet.

4BNGVOOTNFTTJHFWJSLOJOHFS Haugianervekkelsen skapte positive ringvirkninger i sü vel den ündelige som den økonomiske, sosiale og politiske situasjonen i Norge. Bevegelsen ble en historisk kraft som var med ü sette skille i Norgeshistorien. Overalt hvor Hauges bevegelse vant frem, gikk drukkenskapen tilbake. Haugianerne ble aktive foregangsmenn pü flere av samfunnslivets omrüder. Ogsü embetsmenn som hadde vÌrt blant Hauges hardeste motstandere, ga senere haugianerne attester for god vandel. I riksforsamlingen pü Eidsvoll 1814 var det tre haugianere, og i et vennebrev fra oktober 1814 skriver Hauge stolt at fire av vüre brødre er pü Stortinget og gir riket grunnlov. Pü Stortingene utover i ürhundret var innslaget av haugianere stort. En radikal ting ved grunnloven var at en del av bøndene hadde fütt stemmerett. De var ikke lenger undersütter, men medborgere. Gjennom sine mange reiser fikk Hauge en meget god innsikt i norsk geografi og nÌringsvilkür. Dette visste han ü omsette i praktisk handling. Hans mening var at god kristendom førte til flittige hender og økonomisk driftighet. Børs og katedral kunne flettes sammen. Det er ogsü utgitt en bok om Hauges etikk for ledelse og nÌringsliv, skrevet av forsker Sigbjørn Ravnüsen med støtte fra NÌringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Hauge hadde gode organisasjonsevner og var med og anla en rekke merkantile bedrifter. Det er ikke mange som kan müle seg med Hauge som grßnder og merkantil nyskaper. Vi kan nevne kornhandel, papirfabrikk, teglverk, trykkeri og avis, møller og spinneri. At arbeidsstokken (da: arbejdsstyrken) kunne bestü av büde kvinner og funksjonshemmede, var ganske enestüende pü den tiden. I nødsüret 1809 ble han til og med satt fri fra fengslet en periode for ü anlegge diverse saltverk. Salt var viktig fordi det var det vanligste konserveringsmiddel de kjente til pü den tiden. Bevegelsen skapte ogsü kunnskapstørst. Lysten til ü lese og til skolegang ble forsterket ved at Hauges egne bøker kom i

Âł

Hauge forpliktet seg til ĂĽ yte ĂĽrlige gaver til det nyopprettede norske universitetet

Hauge var intet mindre enn Norges første moderne konsernleder. Gjennom ĂĽ bygge opp en landsomfattende folkebevegelse løftet haugianerne perspektivet fra det lokale bondesamfunn til det nasjonale fellesskap mellom bønder som hadde en samordnet plan og politikk. De baserte seg ikke pĂĽ tilfeldige aksjoner, vold og opprør, men jobbet mer helhetlig. Etter hvert virket de ogsĂĽ fornyende pĂĽ mye av kirkens indre liv i landet, og de dannet et viktig grunnlag for det frivillige kristne arbeid. Prestenes forhold til haugianerne var i hovedsak preget av avstand helt til 1850-ĂĽrene, men da skiftet ogsĂĽ haugianerbevegelsen form og bygget opp de nye indremisjons- og misjonsbevegelsene som dukket frem. I 2005 ble Haugeinstituttet opprettet med formĂĽl ĂĽ aktualisere arven etter Hauge i moderne tid. Instituttet vil løfte frem Hauges lederskap og etiske tenking i forhold til arbeidsliv, bedriftsledelse, nettverksbygging og samfunnsansvar. Â&#x201E;

7JMEVWJUFNFSy se Sigbjørn RavnĂĽsen (2002). Ă&#x2026;nd og hĂĽnd. Hans Nielsens Hauges etikk for ledelse og arbeidsliv. Luther forlag. Steinar Thorvaldsen (2010). A Prophet Behind the Plough. Hans Nielsen Hauge and his Ministry. Eureka digital, http://munin. uit.no/bitstream/handle/10037/2949/article.pdf Haugeinstituttet: http://haugeinstitute.org/

TJEF â&#x20AC;˘

â&#x20AC;˘

â&#x20AC;˘

14. august â&#x20AC;&#x201C; VĂĽpenstillstandsavtale i krigen med Sverige. Konventionen i Moss sluts mellan Sverige och Norge. Svenskarna tvingar Kristian Fredrik att avgĂĽ och norrmännen att acceptera unionen mellan Sverige och Norge. Därmed är Sveriges senaste krig slut. 1 oktober â&#x20AC;&#x201C; Wienkongressen inleds. The settling of the many issues arising from the French Revolutionary Wars, the Napoleonic Wars, and the dissolution of the Holy Roman Empire. 8. Oktober: Die Norweger wählen erstmals ihr Storting, das Parlament Norwegens.

)BOT/JFMTFO)BVHFPH

â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

10 oktober â&#x20AC;&#x201C; Kristian Fredrik abdikerar frĂĽn den norska tronen, till fĂśrmĂĽn fĂśr Karl XIII. 20. oktober â&#x20AC;&#x201C; Stortinget vedtar med 72 mot 5 stemmer ĂĽ inngĂĽ i personalunion med Sverige. 4. november - Grunnloven blir revidert for ĂĽ tilpasses personalunionen med Sverige. Kong Carl XIII velges til norsk konge, og unionen er dermed et faktum. â&#x20AC;&#x201C; Unionen blir, tack vare kronprins Karl (XIV) Johans ingripande, dock mycket svagare än vad de svenska adelsmännen har tänkt sig.

TLBCFMTFEL




S  F UPG FN T GS *(0 OF 3 FS 0 JE MU T OF PH JP B JU GS BE FS US ) U EF y

03*(0

)BS03*(0GĂ&#x17D;FUSFUJTJUTZOQĂ&#x17D;NFOOFTLFUTFWPMVUJPO /FNMJHBUBMMFGVOE BGGPTTJMFSBG)PNPTMÂ?HUFOCÂ&#x201C;SQMBDFSFTJOEFOGPSTBNNFHSVOEUZQF

'VOEWFOEFSPQPHOFEQĂ&#x17D; NFOOFTLFUTFWPMVUJPO ,"B#BDL

Et internationalt forskerteam vender tilsyneladende op og ned pĂĽ menneskets evolutionshistorie med et fund i Dmanisi i Georgien. ÂťHvis det her er rigtigt, skal meget skrives om,ÂŤ siger Lars Werdlin, palĂŚontolog ved Naturhistoriska Riksmuseet i Sverige.

af os selv for altid. Lars Werdelin er klar over han bruger en gammel klichĂŠ nĂĽr han siger: ÂťLĂŚrebøgerne mĂĽ skrives om.ÂŤ For hvis fundet er tolket rigtigt, var der for 2,4 til 1,2 mio. ĂĽr siden kun var ĂŠn Homo-art. En art med et stort variationspotentiale â&#x20AC;&#x201C; meget stort endda, og det giver os et helt andet økologisk og genetisk billede af vores forfĂŚdre. ÂťEt meget større variationspotentiale end vi har set hos arter af bĂĽde planteĂŚdere og rovdyr,ÂŤ siger Lars Werdelin.

&WJEFOTGPS0SJHPTTUBOEQVOLU Igen med forbehold for den endelige vurdering af det nye fund er det bemĂŚrkelsesvĂŚrdig hvor denne variationsbredde passer som fod i hose pĂĽ det billede grundtype-hypotesen tegner (se artiklen Hvad er grundtyper? ORIGO 129). Vi har igen og igen pĂĽpeget i ORIGO at forskellen pĂĽ de forskellige â&#x20AC;&#x153;mennesketyperâ&#x20AC;? ikke er større end de netop mĂĽ ses som udtryk for en helt naturlig variationsbredde inden for grundtypen â&#x20AC;&#x153;menneskeâ&#x20AC;?.

%JTTFGPSTLFMMJHFNFOOFTLFUZQFSLBOWÂ?SFGSBTBNNFBSUEB EFFSGVOEFUQĂ&#x17D;Ă&#x2018;UTBNNFTUFE#JMMFEFUGVOEFUQĂ&#x17D;IUUQ XXXTWUTFOZIFUFSWFUFOTLBQNBOOJTLBOTIJTUPSJBQB WBHBUUTLSJWBTPN

Man har nemlig fundet et 1,8 mio. ĂĽr gammelt menneskekranium. Og det er meget velbevaret. Vist det bedste fra denne tid. Men det er ikke sĂĽ meget â&#x20AC;&#x153;D4500â&#x20AC;? som fundet kaldes, der er interessant; det er de omstĂŚndigheder det er fundet under. Med fundet af fire andre menneskeforfĂŚdre pĂĽ samme sted stĂĽr vi mĂĽske med noget af en sensation. â&#x20AC;&#x201C; De i alt fem fund er nemlig meget forskellige i form og udseende. ÂťForskellen i kranierne her er lige sĂĽ stor som dem man hidtil har rubriceret som Homo habilis, Homo erectus og Homo ergaster fundet i Afrika,ÂŤ siger Lars Werdelin. Forskerne mener at vi stĂĽr med ĂŠn og samme art, trods de forskellene fundene udviser, og at individerne ligefrem har tilhørt samme population. Og den slutning kommer man netop til fordi de er fundet pĂĽ ĂŠt og samme sted. Fundet er omtalt i Science som maner til forsigtighed i tolkningen af det; det er mange undersøgelser der forestĂĽr. Men ingen tvivl om at det herskende verdensbillede/paradigme er udfordret. Den traditionelle opfattelse er ellers at der fandtes en rĂŚkke arter som har levet side om side i denne fjerne fortid i menneskets historie, tilpasset forskellige økosystemer. Nogle har sĂĽ vĂŚret mere livskraftige end andre, og dette â&#x20AC;&#x153;artpuslespilâ&#x20AC;? har sĂĽ ledt frem til os, Homo sapiens. Hvis nu alle disse menneskeforfĂŚdre tilhører ĂŠn og samme art, trods den store variation i udseende, ĂŚndrer det billedet



03*(0BQSJM

7JIBSJEBHFWJEFOTGPSBUIS/FBOEFSUBMFSVCFUJOHFUIÂ&#x201C;SFS NFEUJMGBNJMJFO4FEFOOÂ?SNFSFGPSLMBSJOHJ03*(0  &70-65*0/o)WBEEJOCJPMPHJCPHJLLFGPSUÂ?MMFS VEHBWF

'VOEWFOEFSPQPHOFEQĂ&#x17D;NFOOFTLFUTFWPMVUJPO


03*(0 Nu taler den svenske palĂŚontolog selvfølgelig kun om den store artvariation inden for den art han nu smĂŚkker sammen i Homo erectus (â&#x20AC;&#x153;opretgĂĽendeâ&#x20AC;?). Men hvorfor ikke tage den sidste opretgĂĽende art med, Homo sapiens? Nu hvor der endvidere er genetisk evidens for at neandertaleren ikke er en sidegren eller en forfader, men en fĂŚtter til os â&#x20AC;&#x201C; sĂĽ falder alle brikkerne pĂŚnt pĂĽ plads i grundtypemodellen. DĂŠt er da noget af en nyhed. Â&#x201E;

Et lille efterord Denne tegning af â&#x20AC;&#x153;stamtrĂŚetâ&#x20AC;? (fra tysk Wikipedia) viser (med vores tilføjelse af ringene A og B) sensationen i det gjorte fund: Ring A viser hvad vi i dag har evidens for, nemlig at Homo sapiens sapiens (= nutidsmennesket) tilhører samme art som Home sapiens neanderthalensis (Neandertaleren). Hvordan det? Jo, de to mennesketyper har fĂĽet børn med hinanden. Det viser genanalyser. Og Âťkan to individer fĂĽ fertilt afkom, tilhører de samme artÂŤ! Det er sĂĽledes decideret forkert at anbringe neandertaleren og os pĂĽ hver sin gren. Ring B klargør hvad det nye fund kraftigt indicerer: At alt hvad der pĂĽ tegningen â&#x20AC;&#x153;befinder sig overâ&#x20AC;? Homo ergaster, ligeledes tilhører samme art. Ergo: Hele molevitten mĂĽ altsĂĽ tilhøre samme artvariation, eller som skabelsesteoretikere hellere vil kalde det: samme grundtype. â&#x20AC;&#x201C; OG de tre grene for Homo erectus er pĂĽ tegningen en misvisende konstruktion. PĂĽ samme mĂĽde som det er en fejlagtig forestilling i manges hoveder; hvis de tre grene af familien har kunnet fĂĽ børn sammen, mĂĽ de have tilhørt samme art.

)WJTEVWJMWJEFNFSFy SE artikelen â&#x20AC;&#x153;A Complete Skull from Dmanisi, Georgia, and the Evolutionary Biology of Early Homoâ&#x20AC;? som er publiceret i tidskriftet Science. Kilde: Sveriges Television/Vetenskapens Värld

En børne- og ungdomsbog. En bog for dem der gerne vil blive klogere pü livets store spørgsmül.

 Som det fremgĂĽr af denne bog, tillĂŚgges Darwin en hel del synspunkter han faktisk ikke havde. LĂŚs selv og bliv klogere.



'VOEWFOEFSPQPHOFEQĂ&#x17D;NFOOFTLFUTFWPMVUJPO

En børnebog. Bibelhistorie pü en lidt anden müde. LÌs om spÌndende dyr fra skaberens hünd.

 Tilbud Køb alle tre bøger



Kan bestilles pĂĽ: abonnement@skabelse.dk eller hos Henrik Friis pĂĽ 2168 5086

TLBCFMTFEL




F JE T PL CP DF 'B T 0 ( 3* 0 B GS PO FU MH GÂ&#x201C; &O

03*(0

&UHPEUTQÂ&#x201C;SHTNĂ&#x17D;M)WPSEBOLBOFUJOTFLUVEHĂ&#x17D;JOTFLUHJGUF  +P FWPMVUJPOFOFSGPSLMBSJOHFO

.65"/5&/ ,"B#BDL

%"( Dette Dawin-i-hullerne-svar tror jeg Illustreret Videnskab disker op med, vurderet alene ud fra forsideoverskiften pĂĽ det blad der blev udsendt i januar (2/2014). Det er selvfølgelig en kendt sag at overskrifter ikke lige er de bedste sandhedsvidner. Men det er i hvert fald smart af IlluVid at smĂŚkke denne øjenfanger pĂĽ sin forside. Den lyder: ÂťMUTANTEN. Kakerlakken udskifter sine smagsløg for at undgĂĽ insektgifte.ÂŤ Og den giver mig lyst til et lille tankeeksperiment: Hvad ligger der nøjagtigt i dette (vĂŚrdiladede) udsagn â&#x20AC;&#x153;kakerlakken udskifter sine smagsløg â&#x20AC;Śâ&#x20AC;?? Min pĂĽstand er â&#x20AC;&#x201C; som sagt uden at have lĂŚst artiklen, det vil jeg gøre â&#x20AC;&#x153;i morgenâ&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; at udsagnet dĂŚkker over IlluVids sĂŚdvanlige lidt fantasifulde omgang med virkeligheden. At det, kort sagt, dĂŚkker over et ĂŚgte Darwin of the Gaps-udsagn. Nemlig: Da vi ikke har en rimelig evolutions-forklaring pĂĽ hvordan kakerlakken er blevet udstyret med en sĂĽ smart programmering at der sker noget med dens smagsløg nĂĽr de bliver udsat for insektgifte, kan vi jo altid bruge en besjĂŚling som forklaring: â&#x20AC;&#x153;Kakerlakken udskifter â&#x20AC;Śâ&#x20AC;? Som om det er en slags viljes-agt fra dette insekts side. Og da hovedoverskriften taler om â&#x20AC;&#x153;mutantenâ&#x20AC;?, mĂĽ historien rumme noget med en (heldig) mutation der er opstĂĽet i dyret. En mutant er jo et vĂŚsen der har fĂĽet ĂŚndret sit arvemateriale vha. ĂŠn eller flere mutationer. Darwinister bruger ofte metaforer nĂĽr de skal forklare noget om evolution. Her altsĂĽ at kakerlakken â&#x20AC;&#x153;beslutter sig forâ&#x20AC;? at ĂŚndre pĂĽ sine gener vha. mutationer. Nu dĂŚkker metaforen selvfølgelig over dĂŠt IlluVid vanligvis gør sig til talsmand for, nemlig at det er â&#x20AC;&#x153;evolutionen der har besluttet sig forâ&#x20AC;? en eller anden ĂŚndring i DNAâ&#x20AC;&#x2122;et. Men metaforen er meget lettere at sluge for lĂŚseren hvis man lader dyret â&#x20AC;&#x153;beslutte sigâ&#x20AC;?. Men det er og bliver en Darwin-i-hullerne-forklaring, lige gyldigt hvordan man end vender & drejer det! SpĂŚndende at se om min forudsigelse holder. Følg med i morgen! Imens jeg finder ud af det, kan vi passende henvise til en artikel om God of the Gaps-problemet; et problem darwinister tilsyneladende i høj grad â&#x20AC;&#x153;lider af â&#x20AC;? â&#x20AC;Ś Artiklen blev der ikke plads til i seneste blad, sĂĽ se http://skabelse.dk/articles/ Gud%20fortraengt15.pdf

Jonathan Wells har for resten allerede i â&#x20AC;&#x153;nullerneâ&#x20AC;? (i en noget lĂŚngere artikel) pĂĽpeget at Francis Collins (lederen af the Human Genome Project) bruger en Darwin-i-hullerneargumentation i sin forklaring af fĂŚnomenet â&#x20AC;&#x153;Junk-DNAâ&#x20AC;?. Se ORIGO 117 eller http://skabelse.dk/articles/1177.pdf



03*(0BQSJM

%"( Nu hvor jeg har lĂŚst artiklen, kan jeg sĂĽ konstatere at min forhĂĽndsbemĂŚrkning om at Âť[metaforen] er meget lettere at sluge for lĂŚseren hvis man lader dyret â&#x20AC;&#x153;beslutte sigâ&#x20AC;?ÂŤ, ikke er helt ved siden af. For hele artiklen er gennemsyret af en sprogbrug hvor kakerlakken er besjĂŚlet; dvs. den har fĂĽet menneskelige egenskaber. Det ses af følgende citater fra artiklen hvoraf det tydeligt fremgĂĽr at kakerlakken aktivt har truffet nogle valg i forhold til sin arvemasse (besjĂŚlingerne er kursiverede og forsynet med et [!]-mĂŚrke): â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

â&#x20AC;˘

Manchetten (s.30): [â&#x20AC;Ś] nu har det de tilpasningsdygtige[!] kryb ĂŚndret strategi[!] [â&#x20AC;Ś] En billetekst (s.31): ÂťDet nyeste trĂŚk i kakerlakkers strategi[!] for overlevelse er at ĂŚndre[!] smagsløg [â&#x20AC;Ś]ÂŤ I selve artiklen (s.31): Âť[â&#x20AC;Ś] Det har fĂĽet den tyske kakerlak [â&#x20AC;Ś] til at anlĂŚgge en genial[!] overlevelsesstrategi. Ved at fremkalde[!] en mutation i sine smagsløg [â&#x20AC;Ś]ÂŤ Afsnittet lige over â&#x20AC;&#x153;Strategier til overlevelseâ&#x20AC;? (s.35): Âť[â&#x20AC;Ś] Kakerlakkerne har gennem de sidste mange millioner ĂĽr taget mange andre kneb i brug[!] for at sikre[!] artens overlevelse.ÂŤ

&51"341Â?3(4.Âą-UJM*MMV7JETSFEBLUJPO 1. Hvordan mon en artikel om fysik ville blive modtaget hvis den i samme grad benyttede sig af besjĂŚlinger? 2. Lider artiklen ikke af â&#x20AC;&#x153;mutations-begrebs-forvirringâ&#x20AC;?? â&#x20AC;&#x201C; Mutationer er vel i princippet tilfĂŚldigt forekommende ĂŚndringer i DNAâ&#x20AC;&#x2122;et. Samtidig tales der om egenskaber fra fortiden, altsĂĽ noget latent.

.65"/5&/


03*(0 3. Hvorfor skøjter man meget let over (jf. pkt 2) den forklaring der gĂĽr pĂĽ at kakerlakkens â&#x20AC;&#x153;strategiâ&#x20AC;? kan ligge netop latent i dens DNA fra første begyndelse, i dens programmering/DNA? Ad 3) I afsnittet â&#x20AC;&#x153;Smagsløg er muteredeâ&#x20AC;? (s.33f ) hedder det nemlig OGSĂ&#x2026;: ÂťDen genetiske variant af nervecellerne i smagsløgene mener forskerne, kan stamme helt tilbage fra før kakerlakkerne flyttede ind hos mennesker [â&#x20AC;Ś] Kakerlakkernes â&#x20AC;&#x153;gamleâ&#x20AC;? modvilje mod sukker kan altsĂĽ have ligget uaktiveret indtil sukkerpodede insektfĂŚlder inden for de seneste 20 ĂĽr har gjort det nødvendigt for insekterne at aktivere[!] den gennem en ny mutation.ÂŤ [**AltsĂĽ gør kakerlakken brug af et â&#x20AC;&#x153;gammelt vĂŚrktøjâ&#x20AC;?, jf. indlĂŚgget fra DAG 3.] Mutationer er pludselig blevet en viljesagt i IlluVids fortĂŚlling. â&#x20AC;&#x201C; Men spørgsmĂĽlet er altsĂĽ om ikke IlluVid misbruger ordet â&#x20AC;&#x153;mutationâ&#x20AC;?? Vi vĂŠd fx at der findes radiser med et giftgen som de slĂĽr til hvis der er gnavende insekter til stede, og det gen ligger latent hos radiserne i deres DNA. Er genet slĂĽet til, kan det virke i flere generationer frem inden det slukkes igen. Men hvis det er et tĂŚnd-&-sluk-gen der styrer smagsløg eller radisers giftighed, er det jo ikke en tilegnet egenskab vi stĂĽr med. AltsĂĽ ikke, som darwinisten gerne vil have os til at tro, en ny evolutionĂŚr â&#x20AC;&#x153;opfindelseâ&#x20AC;?. Vi stĂĽr tvĂŚrtimod med det â&#x20AC;&#x153;udskudte problemâ&#x20AC;? at oprindelsen til denne tĂŚnd-&-slukmekanisme ogsĂĽ krĂŚver en forklaring.

%"( 7Âą#&/,"1-Â?# En af darwinistens overlevelsesstrategier for sin teori er at henvise til â&#x20AC;&#x153;evolutionens vĂĽbenkapløbâ&#x20AC;?. Artiklen slutter da ogsĂĽ med denne udgangsbøn, som det hedder i allersidste afsnit (s.35): ÂťNu hvor kakerlakkerne har fundet ud af[!] at undgĂĽ lokkefĂŚlder med sukker, mĂĽ producenterne af insektgifte i gang med at finde nye stoffer der kan lokke de smĂĽ dyr i fĂŚlden. [â&#x20AC;Ś] SpørgsmĂĽlet er sĂĽ hvor lĂŚnge der gĂĽr før de snu[!] kryb er klar med deres nĂŚste modtrĂŚk[!].ÂŤ Men forestillingen om dette vĂĽbenkapløb er IKKE baseret i empirien, dvs. i forskningsresultaterne. (IlluVid nĂŚvner jo selv at â&#x20AC;&#x153;forrige trĂŚkâ&#x20AC;? er et gammelt redskab i vĂŚrktøjsskuffen; jf. forrige indlĂŚg fra DAG 2**). Som det er pĂĽvist i forbindelse med malariaparasitten, er der snarere tale om en skyttegravskrig. Og den genetiske evolution hos malariaen har vi kunnet følge i et omfang der svarer til adskillige mio. ĂĽr i pattedyrenes evolution. Der er nemlig, som det er blevet sagt, tydelige grĂŚnser for hvad evolutionen kan afstedkomme.

SĂĽ ĂĽrsagen til at kakerlakken kan opføre sig sĂĽ â&#x20AC;&#x153;smartâ&#x20AC;? over for div. giftudfordringer, ligger helt klart i dens smarte programmering, en programmering der er indrettet til at tage højde for de mest utrolige udfordringer. â&#x20AC;&#x201C; Et faktum der f â&#x20AC;&#x2122;resten gĂŚlder for de fleste af livets mangefold af arter. LĂŚs i øvrigt om resistens i EVOLUTION â&#x20AC;&#x201C; Hvad din biologibog ikke fortĂŚller â&#x20AC;Ś 2. udgave, Origo nr. 122, 2012.

%"( ,0/,-64*0/ For det utrĂŚnede øje er det mĂĽske lidt svĂŚrt at fĂĽ øje pĂĽ brugen af Darwin-i-hullerne-argumentation i den IlluVidartikel vi har gennemgĂĽet med tĂŚttekam for logiske lus. Men den ĂŠr der faktisk for fuld udblĂŚsning, nemlig i form af den udprĂŚgede brug af metaforer hvor man lader evolutionen, gennem dyret, â&#x20AC;&#x153;beslutte sig forâ&#x20AC;? forskellige strategier. Endelig bruges ogsĂĽ det meget ofte anvendte trick med â&#x20AC;&#x153;tilpasningsargumentetâ&#x20AC;? (s.31): ÂťDen sĂŚrlige evne til hurtigt at tilpasse sig betyder at kakerlakken som art har vĂŚret sĂŚrdeles succesfuld. Kakerlakkens 300 mio. ĂĽr pĂĽ kloden taler deres eget sprog og stĂĽr i kontrast til det modernes menneskes â&#x20AC;&#x153;sølleâ&#x20AC;? 500.000 ĂĽr.ÂŤ ORIGOs FAKTAtjek: ALLE arter har faktisk en fantastisk tilpasningsevne. IsĂŚr hvis de ikke er løbet ind i indavlens blindgyde (ved fx kunstig selektion/avl) eller menneskets indblanding i form af vild og blodig jagt. I øvrigt er argumentet totalt forvrøvlet. Hvordan kan man sammenligne to populationer med hinanden nĂĽr de har vidt forskellige â&#x20AC;&#x153;artshistorierâ&#x20AC;?? Succesraten pĂĽ to arter kan vel kun mĂĽles pĂĽ ĂĽremĂĽl hvis de to arter har samme oprindelsestidpunkt. [Og det har kakerlakken og mennesket jo netop ikke, skal man ellers tro darwinisten.] Et meget mere sigende succeskriterium mĂĽ da vĂŚre artens udbredelse pĂĽ Jorden. Og her vinder mennesket over kakerlakken med flere kolde lĂŚngder. Mennesker har slĂĽet sig ned overalt pĂĽ kloden. â&#x20AC;&#x201C; Findes der polar-kakerlakker? Og hvad med deres foretrukne temperatur pĂĽ de 20 til 30 grader? (http://www.skadedyrseksperten.dk/kakerlakker.asp) Gør det dem ikke temmelig menneskeafhĂŚngige uden for troperne?! I rest my case! SLUT den 01-02-2014 07:42 Â&#x201E;

MĂ&#x2DC;D ogsĂĽ ORIGO pĂĽ Facebook â&#x20AC;&#x201C; skabelse.dk viser vej. .65"/5&/

TLBCFMTFEL




03*(0

*OTFLUBSJUNFUJLoIFMUHFOJBMUè BG'SBOL4IFSXJO ."#SJBO5IPNBT .4 0WFSTBUBG)PMHFS%BVHBBSE

NĂĽr entomologer studerer insekter og edderkopper, opdager de jĂŚvnligt eksempler pĂĽ matematiske genialiteter der er inkorporeret i disse smĂĽ leddyr. Disse fantastiske algoritmer kaster lys over insekternes oprindelse. Nogle insekter tĂŚller ĂĽr. Beboere pĂĽ USAâ&#x20AC;&#x2122;s østkyst forventede en insekt-invasion â&#x20AC;&#x201C; i hvert fald i de mere landlige omrĂĽder â&#x20AC;&#x201C; i forĂĽret 2013. Da var det nemlig 17 ĂĽr siden et sĂŚrligt kuld af en unik form for rødøjet cikade sidst var forekommet i meget store mĂŚngder. Insektarten kaldes ogsĂĽ Magicicada fordi den pĂĽ magisk vis fremkommer pĂĽ samme tid hvert 17. ĂĽr â&#x20AC;&#x201C; efter i mellemtiden at have levet under jorden som larver. Ofte kalder folk dem fejlagtigt for grĂŚshopper. Ifølge en artikel fra Associated Press (AP) der advarede New Englands befolkning om cikadernes forestĂĽende massefremkomst, anslog man at invasionen ville komme til at bestĂĽ af ĂŠn billion cikader. NĂĽr jordtemperaturen nĂĽr prĂŚcist 17,8 grader celsius, vil disse sĂŚrprĂŚgede cikader arbejde sig op af

jorden og derefter kravle op i et nĂŚrliggende trĂŚ eller lignende. Hannerne dukker op først, klemmer sig ud af deres puppehylster og flyver dernĂŚst rundt og deltager sammen med en halv billion andre hanner der søger efter mager. $JLBEFSUÂ?MMFSĂ&#x17D;S Naturligvis aktiveres de til samtidig at dukke op af jorden. PĂĽ en eller anden mĂĽde tĂŚller cikaderne ĂĽr, og de har ogsĂĽ et indbygget termometer til at mĂĽle jordens temperatur, mens de hviler under jorden. TĂŚllere og termometre er ubrugelige med mindre dyrene kan kommunikere indbyrdes. Kun hvis de kan registrere data og kommunikere indbyrdes, kan de handle i overensstemmelse hermed. Mennesket har nu opfundet enheder der kan hĂĽndtere data i en sĂĽdan sammenhĂŚng og koordinere eventuelle reaktioner. Men ingen menneskelig opfinder har klaret at producere sĂĽdanne systemer i det miniature-format som disse insekter tilsyneladende har. Ikke underligt at May Berenbaum, entomolog ved University of Illinois, har udtalt til AP: ÂťDet er bare en fantastisk bedrift. Hvordan kan nogen lade vĂŚre med at blive imponeret?ÂŤ Ligeledes har Mike Raupp, zoolog ved University of Maryland, udtalt: ÂťDisse fyre er genier med meget smĂĽ hjerner.ÂŤ SĂĽledes anerkender selv sekulĂŚre forskere genialiteten ved disse insektinstinkter. Men desvĂŚrre fejltolker de oprindelsen til denne genialitet. Selv begyndere blandt de studerende forstĂĽr at genial programmering altid skyldes en genial programmør. Alligevel udtaler Raupp: ÂťDisse fyre har udviklet adskillige matematisk smarte tricks.ÂŤ 1SJNUBMoFWPMVUJPOoJOUFMMJHFOT Hvordan kan nogen konkludere at evolution (som angiveligt omfatter naturlige processer der er uden viden om primtal, optĂŚlling eller matematiske fĂŚrdigheder) kan vĂŚre ansvarlig for disse systemer? Hvorfor ikke konkludere at kilden til dette er en overordentlig smart matematiker?

Selv sekulÌre lÌrebøger skriver at en müde til at hvis man vil have et klart tegn pü at man har modtaget et signal fra en intelligens uden for Jorden, skal man blot lede efter primtal i signalet. Ligesom de fleste cikader venter ynglen nøjagtig 17 ür. Andre venter 13 ür, og begge disse üremül er som bekendt



03*(0BQSJM

*OTFLUBSJUNFUJLoIFMUHFOJBMUè


03*(0 primtal. Hvis ikke-troende forskere opdagede et primtalssignal der kom fra det ydre rum, ville de proklamere at der er intelligent fremmed liv som er signalets kilde. Men af en eller anden grund bortfalder denne følgeslutning nĂĽr de samme primtalsalgoritmer forekommer i vĂŚsener lige for nĂŚsen af dem. Nej, evolution er ikke ansvarlig for matematikken her. â&#x20AC;&#x201C; Gud er den oprindelige matematiker. Han har inkorporeret sin matematiske signatur i cikaderne og i mange andre insekter. .ZSFSNFETLSJEUUÂ?MMFS Mens nogle insekter tĂŚller ĂĽr, tĂŚller andre trin. Myrer gĂĽr med en forbløffende hastighed pĂĽ deres bittesmĂĽ fødder og ben. At miniature-muskler kan trĂŚkke sig sammen med den hastighed, er i sig selv fantastisk. Men ikke nok med det: Forskere har opdaget at myrer faktisk tĂŚller hvert skridt som en hjĂŚlp til at finde vej. ÂťI virkeligheden tĂŚller myrerne skridt nĂĽr de forlader boet for at gĂĽ ud for at fouragere, og de registrerer til enhver tid hvor mange skridt de er vĂŚk fra hjemmet, som var de i besiddelse af en skridttĂŚller,ÂŤ skriver evolutionist og biokemiker Michael Gross. ÂťDen største udfordring er at finde ud af hvordan insekterne kan gemme komplekse geografiske oplysninger i deres meget smĂĽ hjerner.ÂŤ Utroligt nok Âťomstilles visse dele af hjernen hos insekter sig selv nĂĽr den udsĂŚttes for information relateret til navigation,ÂŤ ifølge Gross. Evolutionist og biolog Jochen Zeil fra Australian National University i Canberra sammenfatter sin holdning sĂĽledes: ÂťJeg tror at hvert dyr vi ser pĂĽ (herunder myren), er en mere kompetent, mere robust, mere fleksibel og en mere energi-, materiale- og sensoreffektiv størrelse end noget vi mennesker nogensinde har skabt.ÂŤ Sikke et fantastisk, omend utilsigtet, vidnesbyrd om vores store Skaber! Hvert dyr er et vejskilt der peger pĂĽ hans ekspertise. Konfigurering af en hjerne der bliver udsat for information og beregningsmĂŚssig effektivitet, krĂŚver kompliceret matematik. Jennifer Viegas, der skriver for Online Discovery News, rapporterer at forskerne kunne lĂŚre endnu mere nyttig matematik fra insekterne: Âť[Myrer kan] udføre simple aritmetiske operationer med smĂĽ tal. Vi mener at man kan studere og

anvende de sociale dyr og derved ĂĽbne nye horisonter i studiet af numerisk kognition.ÂŤ 7JEFSFJJOTFLUNBUFNBUJLLFO Og insektmatematikken rĂŚkker videre end til blot at tĂŚlle. En gruppe forskere har for nylig opdaget at myrer kan løse puslespil. Spillet handler om overførsel af ring-diske i forskellig størrelse fra ĂŠn af tre stakke til en anden uden at lĂŚgge en større skive oven pĂĽ en mindre. Selvfølgelig løser myrerne den opgave. De har endda udarbejdet nye løsninger for at overvinde forhindringer i form af blokerede tunneler. Desuden kan de myrer der har banet en ny vej, forklare deres artsfĂŚller hvilken rute der nu er den rigtige. Høstmyrer har adgang til endnu en algoritme for at løse et givet problem. Hvis myrerne samler alt for meget mad, tilstopper de adgangen til opbevaringsrummene for fødevarekamrene samt spilder tid og energi. Hvis de samler for lidt foder, sulter myrekolonien. En balance er pĂĽkrĂŚvet, og en myre-algoritme løser det. Gemt et sted i myren findes der databehandlingssoftware der styrer deres fourageringsfrekvens. Algoritmen relaterer til mindst tre kritiske variable: Antallet af myrer der henter føde, stigningen i fødemĂŚngde for hver returneret myre, og faldet i mĂŚngde for hver udgĂĽende myre. Forskere har opdaget at denne myre-algoritme matcher den algoritme der beskriver internettrafik. Algoritmen anvender to formler: 1. n = max( n-1-qDn-1+cAn-d, ), 0 = 0 2. Dn~Poisson ( n) Hvem har vidst at myren er sĂĽ viis? Insekter som cikader og myrer er sĂĽ geniale at de imponerer selv videnskabsfolk. De der tilskriver dette geni tilfĂŚldigheder, tid og naturlige processer, mĂĽ nødvendigvis komme til kort med en sĂĽdan forklaring. Snarere mĂĽ man tilskrive dette fantastiske vĂŚrk en Designer â&#x20AC;&#x201C; en rigtig levende insekt-matematiker! Â&#x201E; Kilden til denne artikel (hvor ogsĂĽ litteraturhenvisningerne kan findes): Sherwin F. and B. Thomas. 2013. Insect Arithmeticâ&#x20AC;&#x201D;Pure Genius! Acts & Facts. 42 (7): 16-17.

&OTPNNFSGVHMTGPSWBOEMJOH Matamorfosen â&#x20AC;&#x201C; dette specielle fĂŚnomen hvor en insektlarve gennem et puppestadium bliver til det voksne insekt, er bagvendt logisk som produkt af en gradvis udvikling. SĂĽ hvordan er fx sommerfuglens fuldstĂŚndige forvandling blevet til? â&#x20AC;&#x201C; Bruger man en Darwini-hullerne-forklaring, lyder den typisk: â&#x20AC;&#x201C; Evolutionen har fundet pĂĽ det i løbet af insekternes udvikling â&#x20AC;Ś LĂŚs videre i Origos spĂŚndende og flotte temanummer om insekter (Origo nr. 120). Bestil det pĂĽ abonnemet@skabelse.dk

*OTFLUBSJUNFUJLoIFMUHFOJBMUè

TLBCFMTFEL




03*(0

&S*%BSHVNFOUFUJLLFTLVEUOFEGPSMÂ?OHTUTPNVWJEFOTLBCFMJHU .BOLBOKPJLLF CMBOEF(VEJOEJOBUVSWJEFOTLBCFO TĂ&#x17D;FOIWFSIFOWJTOJOHUJMFOIÂ&#x201C;KSFJOUFMMJHFOTNĂ&#x17D;KP LÂ&#x201C;SFFUIWFSUWJEFOTLBCFMJHUTQÂ&#x201C;SHTNĂ&#x17D;MVEQĂ&#x17D;FUTJEFTQPS'PSJLLFBUUBMFPNBULÂ&#x201C;SFEFUJ SFNJTFO4Ă&#x17D;FSEFSKPJLLFNFSFGPSOBUVSWJEFOTLBCFOBUHÂ&#x201C;SF

*OUFMMJHFOU%FTJHO BSHVNFOUFUTLVEUOFE ,SJTUJBO#Â?TUFSHBBSEPH,"B#BDL

Denne udbredte misforstĂĽelse er efterhĂĽnden gentaget sĂĽ mange gange, at den krĂŚver et svar. Nu er det jo sĂĽdan at fordi en usandhed, en misforstĂĽelse eller en fordrejning bliver gentaget et vist antal (mange) gange, sĂĽ bliver den til den skinbarlige sandhed. SĂĽdan skulle man undertiden tro det var i politik. Men diskussionen om ID er vel ikke en politisk diskussion? â&#x20AC;&#x201C; Man er lige ved at tro det nĂĽr man hører den mĂĽde amerikanske atesister undertiden fører sig frem, hvor de ser religiøs pĂĽvirkning overalt i det offentlige rum: Ikke engang den amerikanske nysehilsen Bless You (som svarer til det danske â&#x20AC;&#x153;prositâ&#x20AC;?) er gĂĽet ram forbi. 4BHMJHJOGPSNBUJPO Lad os lige prøve med lidt saglig information igenigen om hvad forskningsprogrammet Intelligent Design gĂĽr ud pĂĽ. Hvis en ting er fremstillet af et intelligent vĂŚsen, er det designet. â&#x20AC;&#x201C; Kort sagt: Intelligent Design beskriver de tegn der findes pĂĽ at den intelligente fremstilling har fundet sted engang i fortiden. Fokus er rettet mod universet og naturens konstruktion. Men hvordan kan man erkende at en ting, som fx fotosyntesen, er designet? Det sĂŚtter ID nogle kendemĂŚrker op for. Jo mere kompleksitet og information der skal til for at danne en struktur, jo mere sandsynligt er det at der er tale om design. En celles protein som bestĂĽr af 100 aminosyrer, har en chance for at dannes â&#x20AC;&#x153;af sig selvâ&#x20AC;? der svarer til 1x1065, og det vil vĂŚre det samme som tilfĂŚldigt at udpege et bestemt atom i mĂŚlkevejen 2 gange efter hinanden. En bakterie indeholder 100 milliarder atomer â&#x20AC;Ś â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ selvom tallene kan virke uforstĂĽelige, giver de en idĂŠ om at der krĂŚves information for at konstruere proteiner og bakterier. Evolution bidrager ikke med information, men gør brug af tilfĂŚldige processer. Snefnug er unikke konstruktioner, og det siges at to snefnug aldrig er ens (det er nu ikke helt rigtigt). Snefnugget fremhĂŚves derfor ofte som eksempel pĂĽ at komplicerede strukturer sagtens kan dannes naturligt uden design. Der er bare en vĂŚsentlig forskel pĂĽ fotosyntesen og et snefnug. Snefnugget krĂŚver meget lidt information for kemiske bindinger, og fysikken fastlĂŚgger udviklingen af snekrystallet â&#x20AC;&#x201C; udviklingen følger et forudsigeligt 6-kantet mønster â&#x20AC;&#x201C; det er et eksempel pĂĽ orden. Fotosyntesen er derimod en kompleks opbygget mekanisme fordi der ligger en stor informationsmĂŚngde (DNA) bag strukturerne, og den bestĂĽr af mange dele som hver isĂŚr samarbejder om dannelse af sukker i fotosyntesen. [De kursiverede ord er for resten definitionen pĂĽ en maskine!]



03*(0BQSJM

I praksis er det let at genkende noget som er designet. Betragt en ske, en mobil eller en spade â&#x20AC;&#x201C; vi er ikke i tvivl om disse tre ting er designede selvom vi ikke har set fremstillingsprocessen. ArkĂŚologer gør det hver dag â&#x20AC;&#x201C; imellem sand, jord og mudder genkender de straks et artefakt, dvs. et menneskeskabt redskab. Men hvad med et blad som er langt mere kompliceret end en ske, en mobil eller en spade? Gør det en forskel at bladet er levende, og mobilen er død? Faktisk ikke! For som mobilen

3Â&#x201C;OUHFOCJMMFEFBGFO/PLJB EFTJHOFUQĂ&#x17D;FOGBCSJLJ 'JOMBOE'SBUZTL8JLJQFEJB

*MMVTUSBUJPOBGFUCMBEJUWÂ?STOJU GSFNTUJMMFUQĂ&#x17D;iCMBE GBCSJLLFOwJOBOPGPSNBU BMUTĂ&#x17D;NĂ&#x17D;MFTUPLTGPSIPMEFU  IWPSFUVUBMBGiOBOPCPUUFSwESÂ&#x201C;OFSSVOEU PHCZHHFSFOUFLOPMPHJPQJFUEFTJHOEFSGĂ&#x17D;SNPCJMFOUJMBU CMFHOFJTBNNFOMJHOJOHo&3EFUOÂ&#x201C;EWFOEJHUBUNJOEFPNBU HPEUOPLLBONFOOFTLFUGSFNTUJMMFNPCJMUFMFGPOFS NFOEFU FSWJTUOPLJLLFMZLLFEFTPTFOEOVBUMBWFGBCSJLLFSEFSoLVO ESFWFUBGTPMMZToLBOGPSWBOEMF$0 UJMEFOOZUUJHFMVGUBSU 0  JMU ,VUJLVMB FUFQJEFSNJTMBH VJHFOOFNUSÂ?OHFMJHUGPSWBOE  0WFSTJEFOTPWFSIVE1BMJTBEFWÂ?W4WBNQFWÂ?W6O EFSTJEFOTPWFSIVE4QBMUFĂ&#x17D;COJOH-Â?CFDFMMFS7FELBS YZMFN 4JLBS QIMPFN -FEOJOHTTUSFOH ,JMEF%BOTL8JLJQFEJB

*OUFMMJHFOU%FTJHOBSHVNFOUFUTLVEUOFE


03*(0 er fremstillet pĂĽ en fabrik, er bladet det ogsĂĽ, med grønkorn og det hele. Det er blot en fabrik i nanoformat. Den kører for resten ogsĂĽ fuldautomatisk. SĂĽ smart er den programmering der ligger i â&#x20AC;&#x153;bladfabrikkenâ&#x20AC;?. Men over for den levende celles fabrikker slĂĽr mange mennesker det selvfølgelige fra i deres hoveder og henviser til at tingene har dannet sig selv ved naturlige processer (som evolutionen beskriver det). Selv den mest hardcore ateist og evolutionist som en Richard Dawkins har svĂŚrt ved at undsige det overvĂŚldende indtryk af design nĂĽr han skriver: ÂťBiologi er studiet af komplicerede ting som ser ud til at vĂŚre designet med et formĂĽl.ÂŤ

Men holder det? â&#x20AC;&#x201C; En mandagsudgave af en bil der er dĂĽrligt skruet sammen, er vel stadig en designet bil, ogsĂĽ selvom der mĂĽske er tale om dĂĽrligt hĂĽndvĂŚrk? SĂĽ selvfølgelig udelukker en evt. dĂĽrlig konstruktion i øjet heller ikke design. â&#x20AC;&#x201C; Nu er øjet og blindtarmen dog slet ikke sĂĽ tosset opbygget som der gĂĽr rygter om, men det er en helt anden sag. Â&#x201E;

Nu forsøges design-argumentet ofte skudt ned med henvisning til at der er ting i naturen som ikke virker hensigtsmĂŚssigt â&#x20AC;&#x201C; fx at blindtarmen skulle vĂŚre komplet overflødig, eller at nethinden i det menneskelige øje skulle â&#x20AC;&#x153;vende forkertâ&#x20AC;? (blĂŚkspruttens øje er â&#x20AC;&#x153;meget mere smart indrettetâ&#x20AC;?). Argumentet er at der ikke kan vĂŚre tale om design nĂĽr det er sĂĽ dĂĽrligt designet.

)WJTEVWJMWJEFNFSFy om øjet Vidste du dette om øjets â&#x20AC;&#x153;dĂĽrlige designâ&#x20AC;?? Forskere har lavet en model af retina [nethinden] hvorved man kan afdĂŚkke lysets passage. Den afslører at [en bestemt type] celler sørger for at lyset passerer uden at spredes for meget i overgangen fra retinas overflade til fotoreceptorerne. Deres funktion kan derfor bedst sammenlignes med optiske fibre (lyslederkabler) (Physical Review Letters, April 2010). Forskerne er nĂĽet frem til at Âťretina viser sig at vĂŚre den optimale konstruktion til at frembringe det skarpeste billedeÂŤ.

)WJTEVWJMWJEFNFSFy om blindtarmen Blindtarmen kan redde livet ditt! PĂĽ Origo Norge sin heimeside kan vi lese følgende: Blindtarmen (appendix) regnes ofte som et sĂĽkalt ÂŤrudimentĂŚrtÂť organ, et unyttig vedheng som kun har vĂŚrt gjenstand for betennelser. Charles Darwin antok at blindtarmen var en rest fra en større struktur benyttet av vĂĽre forfedre, og ikke lenger har noen funksjon. Professor Parker og hans forskerteam har imidlertid funnet ut at blindtarmen fortsatt har en vital funksjon. Den huser gode bakterier som ligger der og venter til behovet melder seg for ĂĽ gjeninnføre disse bakteriene i magen etter diarĂŠ. Tidligere studier har ogsĂĽ vist at blindtarmen kan lage, lede og trene hvite blodlegemer. [Og vi kan tilføye her: IsĂŚr i fosterstadiet er blindtarmen forstørret og har en vigtig funksjon.] Fra http://origonorge.no/ 4LFNBUJTLGSFNTUJMMJOHBGTUBWFPHUBQQFJÂ&#x201C;KFUTOFUIJOEF SFUJOB ,JMEFUZTL8JLJQFEJB 'SBOPSTL8JLJQFEJB&OCMJOEUBSN-FTNFSFQĂ&#x17D;IUUQ CMPHTTDJFOUJmDBNFSJDBODPNHVFTUCMPHZPVS BQQFOEJYDPVMETBWFZPVSMJGF

*OUFMMJHFOU%FTJHOBSHVNFOUFUTLVEUOFE

Følgende artikel tager fat pĂĽ â&#x20AC;&#x153;problemetâ&#x20AC;?: http://www.arn.org/docs/odesign/od192/invertedretina192. htm

TLBCFMTFEL




03*(0

'SFNSBHFOEFGPSTLFSFTPNIBSBWWJTUOFPEBSXJOJTNFO

4JS'SFE)PZMF "W4UFJOBS5IPSWBMETFO 6OJWFSTJUFUFUJ5SPNTÂ&#x201C;

TBLFOLPSU

Den skarpeste kritiker av darwinismen gjennom tidene finnes ikke blant amerikanske kreasjonister, men trolig er det en engelsk forsker og professor med navn Fred Hoyle (19152001). Han sto klart og offentlig fram med sine meninger og la aldri fingrene imellom i sin vraking av darwinismen. Eller hva sier dere til utsagn som disse:

Noen forskere frembringer banebrytende ny kunnskap og høster priser og stor heder for dette. Finnes det offentlige darwinkritikere blant slike forskere i eliteserien? Ja, det gjør det sü absolutt, selv nür vi begrenser oss til de som har stütt offentlig frem med sine meninger i løpet av de siste ürtiene. I de forrige artikler presenterte vi professorene Jerome Lejeune og Walter Heitler. Vi skal i denne artikkelen berette om Sir Fred Hoyle. Dette er forskere helt oppe mot nobelprisklassen. Selv om vi ofte hører at alle betydelige vitenskapsmenn er darwinister, sü bygger dette altsü pü svÌrt mangelfulle kunnskaper.

Darwismen er feilaktig, og en fortsatt støtte til den er et direkte hinder for ü finne en korrekt teori. Darwins teori er riktig i de smü forhold, men feilaktig i de store. Kaniner kommer fra andre og litt forskjellige kaniner, og hverken fra (ur)suppe eller poteter [da: kartofler]. Hvor de kom fra i begynnelsen, er fortsatt et problem der vitenskapen stür uten løsning, slik som for mange av de andre store spørsmülene (Hoyle 1999, s. 6). En simpel tolkning av fakta basert pü sunn fornuft tilsier at et superintellekt har drevet apestreker med fysikken, og at det er ingen blinde krefter som er verd ü snakke høyt om i naturen (Hoyle 1982).

Det sammenfall av fintilpassede forhold han fant i universet, var sĂĽ usannsynlig at det fikk Hoyle til ĂĽ regne med en superhøy intelligens. Trolig kostet dette standpunktet han Nobelprisen. Han oppnĂĽdde imidlertid ĂĽ bli adlet. 'PSTLFSFO Den britiske astrofysikeren Sir Fred Hoyle var en av vĂĽr tids mest kreative og kontroversielle vitenskapsmenn, og han dominerte astrofysikken pĂĽ siste halvdel av 1900-tallet. Hoyle er først og fremst kjent som mannen bak betegnelsen â&#x20AC;&#x153;Big Bangâ&#x20AC;?. Han har ogsĂĽ skrevet mange banebrytende forskningsartikler. Han ble professor ved Cambridge University i 1958 og grunnla og var direktør for universitetets institutt for teoretisk astronomi 1967â&#x20AC;&#x201C;72. Han publiserte en rekke vitenskapelige arbeider, spesielt over stjernenes indre og utvikling, grunnstoffsyntese i stjerner og om kosmologi. Hoyle var ogsĂĽ kjent som populĂŚrvitenskapelig forfatter og skrev ogsĂĽ sciencefiction. Han ble adlet i 1972, og i 1997 fikk han Crafoordprisen fra den Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige. Hoyle var kanskje den første som pĂĽ rent vitenskapelig grunnlag argumenterte for at verdiene pĂĽ naturkonstantene og kreftene i universet viser sĂĽ mange merkelige sammentreff at designteorien mĂĽ betraktes som det alternativ som fornuftsmessig er enklest ĂĽ anta. Hans bøker pĂĽ 1980-tallet la grunnlaget for gjennombruddet med Intelligent Design (ID) som startet midt pĂĽ 1990-tallet.



03*(0BQSJM

"UFJTUTKPLLFU Astronomen Fred Hoyle begynte egentlig sin forskerkarriere som ateist og laget sin Steady State-modell for universet. De beregningene han gjorde, avdekket etterhvert universets finjustering. Han ble rystet da han fant det ene helt utrolige resultatet etter det andre. Da han sĂĽ at for at det hele skulle fungere, mĂĽtte naturkonstantene ha eksakt den størrelse de hadde uten slingringsmonn [da.: afvigelser], ble dette en overveldende oppdagelse for ham â&#x20AC;&#x201C; sĂĽ overveldende at han mĂĽtte forlate sitt ateistiske livssyn. Hoyles viktigste bidrag til astrofysikken er det som gjerne kalles nukleosyntesen eller grunnstoffsyntesen, dvs. ideen om at kjemiske grunnstoffer som karbon kan dannes i stjerner ut ifra hydrogen og helium. Helt sentral her var her hans forutsigelse av at karbonatomets kjerne har en tilstand med en spesifikk energi som er presist avpasset for de grunnleggende fusjonsprosessene. Dette resultatet var et av de viktigste gjennombruddene i moderne astrofysikk (se egen artikkel om dette, side 34). Hans arbeider pĂĽ dette omrĂĽdet støttet det antropiske prinsipp om at universet var finstemt slik at intelligent liv var mulig. 7SBLFUEBSXJOJTNFO Bakterien er verdens minste levende organisme, og den bestĂĽr av over 1000 gener/proteiner. Hoyle mente det var like sannsynlig at et fullt brukbart fly skulle fremstĂĽ av en syklon gjennom en skraphandel, som det var at evolusjon kunne finne sted etter tilfeldige variasjoner i genmaterialet. Han formulerte seg slik i det sĂĽkalte Boeing-747-argumentet: PĂĽ en skraphaug [da.: skrotbunke] ligger alle de smĂĽ delene som skal til for ĂĽ bygge en Boeing-747 strødd omkring. En virvelvind blĂĽser tilfeldigvis gjennom skraphaugen. Hva er sannsynligheten for at flyet stĂĽr klar til avgang etter at virvelvinden har passert? Sjansen er sĂĽ liten at vi kan se bort fra den, selv om hvirvelstormen fikk blĂĽse over sĂĽ mange skraphauger at de fylte hele universet. (Hoyle 1983, s. 19)

Hoyle fortalte at han kom opp med dette argumentet etter at en kollega av han hadde funnet ut at en Boeing-747 og en

4JS'SFE)PZMF


03*(0 gjĂŚrcelle hadde omtrent det samme antall deler og samme kompleksitet.

er derfor høyst usannsynlig at det ble til ved tilfeldigheter. Sjansen for at livets opprinnelse ble til ved en tilfeldighet, er betydelig mindre enn at en blind mann skulle klare ü løse Rubiks kube. Gir vi en vilkürlig ordnet kube til en blind

&O#PFJOHPHFOHKÂ?SDFMMFIBSPNUSFOUEFUTBNNFBOUBMM EFMFSPHTBNNFLPNQMFLTJUFU

I 1982 presenterte Hoyle Evolution from Space ved Royal Institution i London (Hoyle 1981/1984). Bruddet med darwinismen er her totalt og nüdeløst: Naturlovene kan ikke begrunne livets opprinnelse, og darwinismens naturlige utvalg kan heller ikke forklare dets utvikling. Dessuten er fossilfunnene ytterst mangelfulle og lekker som en sil. Hoyles beregninger av sannsynligheten for at liv kan oppstü spontant, viste seg ü vÌre sü lite som et tall med 40 000 nuller etter desimalkomma (10-40 000 ). Dette er et tall som er sü lite at det er temmelig umulig ü forstü. Til en sammenlikning er dette omtrent lik sannsynligheten for ü fü bare 6-ere ved 50 000 kast med en vanlig terning. Sjansene for tilfeldigvis ü finne ett bestemt atom i hele universet pü første forsøk, er lik et tall med 80 nuller etter komma siden det eksisterer 1080 atomer i det kjente univers. Hoyle argumenterte med at selv om hele universet var full av ursuppe, ville blinde prosesser ha helt hüpløse sjanser for ü frembringe liv. Etter denne analysen konkluderte han slik: Forestillingen om at ikke bare biomolekylene, men ogsü den operative programvare i den levende celle kunne ha oppstütt ved tilfeldigheter i en ursuppe her pü Jorden, er meningsløst tøv [da.: ammestuesnak] av høyeste grad.

Og videre: Hvis man nĂĽ fortsetter direkte og rett frem i denne saken, uten ĂĽ la seg avlede av frykten for ĂĽ pĂĽdra seg vrede fra den vitenskapelige opinion, kommer man til den konklusjon at biomolekylene med alle sine fantastiske egenskaper og orden mĂĽ vĂŚre resultatet av intelligent design. Jeg har ikke vĂŚrt i stand til ĂĽ tenke ut andre muligheter â&#x20AC;Ś (Hoyle 1981/1984, side 27-28).

Her er en av de første gangene benevnelsen intelligent design brukes i moderne tid, og det skjer i et foredrag ved selveste Royal Institution! Vi kan merke oss at en viktig grunnstein for moderne ID ble lagt i et fremragende vitenskapelig miljø og av en person med en CV som overgür de fleste nobelprisvinneres. Den kjente informasjonsteoretiker Hubert Yockey har videreutviklet Hoyles beregningsmetode og hevder at Hoyle sine sannsynligheter er for optimistiske og burde vÌrt ennü lavere (Yockey 1992)! %FTJHOFU Hoyle brukte ofte ogsü Rubiks kube for ü illustrere sitt poeng. Universet har den mest intelligente form for orden, og det

4JS'SFE)PZMF

person og lar vedkommende utføre en vilkĂĽrlig vridning hvert sekund, da vil det sannsynligvis ta hundre ganger Jordens alder før kuben er løst. PĂĽ samme mĂĽte med aminosyrekjedene i proteinene. Sannsynligheten for ĂĽ fĂĽ ĂŠn riktig kjede ved ĂĽ kombinere aminosyrer er omtrent den samme som ĂĽ løse Rubiks kube ved tilfeldige vridninger. Vi vet at alle livsformene er organiserte systemer som styres av naturens lover i et enestĂĽende samspill. Hvis man tenker at det er tilfeldig arrangert, er det som Hoyle sa, ÂŤsom ĂĽ si at solsystemet er fullt av blinde menn som har løst Rubiks kube samtidigÂť. Derfor er det rimelig ĂĽ anta at universet har en høyere intelligens eller organisator. Siste del av boken Evolution from Space bĂŚrer tittelen Konvergens mot Gud og inneholder forfatterens filosoferinger om denne intelligens. Hans gudsbegrep er lite personlig og mĂĽ vel snarere kalles panteistisk. Men han mener mennesket har en sjel, eller software som han kaller det pĂĽ moderne datasprĂĽk. Hoyle mente at alle livsgenene vi kjenner i biologien, pĂĽ en eller annen mĂĽte mĂĽtte ha kommet ferdiggjort til Jorden, og han interesserte seg i sine siste ĂĽr sĂŚrlig for astrobiologi. Han hevdet ogsĂĽ at virus og bakteriesporer fra rommet kunne vĂŚre ĂĽrsak til epidemier pĂĽ Jorden. Sammen med N. C. Wickramasinghe skrev han en rekke bøker om vĂĽrt fantastiske univers, hvorav en av dem er oversatt til norsk: Det intelligente Univers (1983). Han pĂĽpekte darwinismens statistiske usannsynlighet, og var en av de første store vitenskapsmenn som pĂĽ faglig grunnlag nĂĽdde frem til en designkonklusjon. I tillegg har mennesket, hevdet Hoyle, utviklet egenskaper som intet har ĂĽ gjøre med darwinismens naturlig utvalg der den sterkeste overlever. Tenk bare pĂĽ menneskets samvittighet, moral og religion. Martyrene velger døden framfor ĂĽ fornekte sin tro. Â&#x201E; MJUUFSBUVSMJTUF TJEF

TLBCFMTFEL




03*(0

*OGPSNBTKPOFOJVOJWFSTFU "WQSPGFTTPS'SFE)PZMFEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE EEEEEEEEEEEEEEE

Jeg tror at den viktigste sannheten for kosmologien er de enorme informasjonsmengdene som finnes i universet. Denne informasjonen viser seg f.eks. i enzymene. Et enzym er et protein med en helt bestemt overflateform. Det kan knytte til seg bestanddelene som inngår i en biokjemisk reaksjon og bringe disse sammen. «Limt sammen» på denne måten reagerer bestanddelene med en mye høyere sannsynlighet enn de ellers ville ha gjort, f.eks. i en vanlig vannoppløsning. Når reaksjonen er ferdig, forlater sluttproduktet enzymet som så er klart til å gjenta hele prosessen. Et enzym er altså en katalysator.

&UFO[ZNCFTUÎSBWFOLKFEFBNJOPTZSFSTPNFSGPMEFU TBNNFOGPSFOCFTUFNUGVOLTKPO



03*(0BQSJM

TBLFOLPSU Vi gjengir her Sir Fred Hoyles resonnement der han bryter med darwinismen. Artikkelen er hentet fra publikasjonen Steady-State Cosmology Revisited, University College Cardiff Press, 1980, side 51-54. Artikkelen viser styrken i hans vitenskapelige hovedargumenter. På dette tidspunktet var Hoyle for lengst en berømt vitenskapsmann, men han gikk ikke av veien for nye debatter og utfordret her sine kolleger på det sterkeste med en sylkvass [da.: syleskarp] argumentasjon. Senere ble dette utvidet gjennom nye artikler og bøker og videreført av forskeren Hubert Yockey i boken Information Theory and Molecular Biology, Cambridge University Press, 1992. Utdraget er oversatt av Steinar Thorvaldsen og gjengis med tillatelse.

Overflateformen er av avgjørende betydning for enzymets funksjon. Overflateformen bestemmes ved den bestemte rekkefølgen av aminosyrene som bygger opp enzymet. Man kan betrakte problemet med å få til den rette overflateformen i to trinn. For det første er det 10-20 bestemte aminosyrer som definerer den grunnleggende «ryggraden» i et enzym. Resten av aminosyrene, vanligvis hundre eller mer, kontrollerer så de fine detaljene ved overflateformen. I dette andre trinnet kan den detaljerte plasseringen av aminosyrene variere betydelig. Det er som kjent 20 ulike aminosyretyper som kan inngå i et protein. Betrakt nå sjansen for at av en tilfeldig rekkefølge av de 20 ulike aminosyrer havnet de rette typene på rett plass, slik at vi fikk en brukbar utgave av et bestemt enzym. Sannsynligheten for å få en riktig «ryggrad» kan neppe være større enn 10-15 (1 av et tall med 15 nuller). Sannsynligheten for at resten også skal bli brukbar for enzymets funksjon, er også liten. Jeg tviler på at jeg ville bli beskyldt for å sette den totale sannsynligheten for stor hvis jeg anslo den til 1 av et tall med 20 nuller (10-20). En slik sannsynlighet kan i seg selv overvinnes, for man må huske på at man ikke bare har ett forsøk på å bygge rett enzym, men svært mange, slik som det antas å ha skjedd i den organiske ursuppa tidlig i jordens historie. Problemet er bare at det er over 2000 forskjellige og uavhengige enzymer som er nødvendige for livet. Og sannsynligheten for at de alle skulle bli frembrakt ved et tilfeldig forsøk, er mindre enn 10-40 000. Den mikroskopiske sjansen for å oppnå alle enzymer bare én gang hver kunne ikke overvinnes selv om hele universet var fylt opp med organisk ursuppe. De samme enzymene opptrer over hele spekteret i biologien – de er de samme i mennesket, i en gjærcelle og i en bakterie. Intet i utviklingen av livet på jorden har noensinne forandret den grunnleggende «ryggraden» i enzymene. Dette bemerkelsesverdige faktum gir et sterkt hint om at liv er et kosmisk fenomen, og tallet med 40 000 siffer viser at selv om vi tar hele universet i betraktning, måtte det noe helt spesielt til når livet oppsto.

*OGPSNBTKPOFOJVOJWFSTFU


03*(0 Det er ogsü andre biomolekyler som lignende beregninger kunne gjøres for. Spesielt er histonene (basiske proteiner som bindes til DNA i cellekjernen) og t-RNA (molekyler som er med ü overføre informasjon fra DNA) mindre varierende i biologisk liv enn enzymene. For hver slik gruppe av biomolekyler er sjansen for tilfeldig opprinnelse ekstremt liten, sü liten at ideen om ü frembringe liv uten en stor mengde startinformasjon, burde vÌrt kastet langt ut pü jordet for lenge siden.

Da ble det tydelig for meg at liv er et utenomjordisk fenomen. Og snart ble det ogsü klart at ü utvide grensen i rent fysisk forstand ikke løste problemet i det hele tatt. Det finnes

*OGPSNBTKPOFOJEFUGZTJTLFMPWFS Det er nytteløst ü argumentere med at informasjonen ligger i det sterile fysiske miljø pü jordoverflaten i de tidlige tider for vürt solsystem. En noe bedre idÊ er ü anta at informasjonen ligger i selve de fysiske lovene, spesielt i den sükalte SchrÜdingerligningen (en differensialligning som anvendes mye i fysikken og kjemien). For noen ür siden trodde jeg at den eneste løsningen pü dilemmaet lü her. Sü fikk jeg mistanke om at dette bare var en holdning som skrev seg fra vür manglende evne til ü finne ut de detaljerte løsninger og konsekvenser av SchrÜdingers ligning. 6STVQQFNFETJMJTJVN Anta at man betrakter en ursuppe med silisium i stedet for en ursuppe med karbon (silisium er i likhet med karbon et fireverdig grunnstoff og finnes rikelig i sand og fjell). Hvorfor ikke la SchrÜdingers ligning frembringe en brukbar silikonbrikke (kvartsbrikken som er kjernen i en datamaskin) og konstruere en datamaskin? Hver bekk og hvert vann er faktisk en aktuell ursuppe med silisium. Men det hender ikke noe sÌrlig i dem, bare dannelsen av enkle bergkrystaller av silisium. Denne analogien antyder at selve tanken er absurd, spesielt nür man tar i betraktning at den nødvendige informasjonsmengde for ü frambringe en datamaskin er ubetydelig i forhold til informasjonsmengden som var nødvendig for ü frembringe karbonbasert liv.

)BSOPFTPNNJOOFSPNFOEBUBNBTLJOOPFOTJOOFPQQTUĂ&#x17D;UUJ CFLLFSPHWBOOQĂ&#x17D;KPSEFO TQÂ&#x201C;S)PZMF

ingen mulighet for ĂĽ hamle opp med et tall med 40 000 siffer uten ved en enorm utvidelse av infomasjonskildene. SpørsmĂĽlet var hvor det i universet fantes en slik informasjon. Ikke i big-bang-kosmologien. Den eneste mulighet for ĂĽ nĂĽ frem til den nødvendige informasjon ser ut til ĂĽ ligge i ĂĽ ĂĽpne tidsaksen tilbake â&#x20AC;&#x201C; inn i vĂĽr fortid â&#x20AC;ŚÂ Â&#x201E;

GPSUTBUGSBTJEF -JUUFSBUVS Fred Hoyle & N.C. Wickramasinghe (1978). Lifecloud - The Origin of Life in the Universe, J.M. Dent and Sons, 1978 Fred Hoyle (1980). Steady-State Cosmology Revisited, University College Cardiff Press. Fred Hoyle (1982). The Universe: Past and Present Reflections. Annual Review of Astronomy and Astrophysics: 20, side 16. Fred Hoyle (1983). Det intelligente univers. Gyldendal forlag. Fred Hoyle (1981/84). Evolution from Space: A Theory of Cosmic Creationism. Omni Lecture, Royal Institution, London, 12 January 1982. Fred Hoyle (1999). Mathematics of Evolution. Acorn Enterprises LLC Fred Hoyle og N.C. Wickramasinghe (1999). Biological Evolution. Astrophysics and Space Science, Volume 268, No 1-3, side 55-75.

*OGPSNBTKPOFOJVOJWFSTFU

Hubert Yockey (1992): Information theory and molecular biology, Cambridge University Press, side 247. Douglas Gough, red. (2005). The Scientific Legacy of Fred Hoyle, Cambridge University Press. Jane Gregory (2005). Fred Hoyle's Universe, Oxford University Press. Simon Mitton (2005). Conflict in the Cosmos: Fred Hoyle's Life in Science, Joseph Henry Press. Chandra Wickramasinghe (2005). A Journey with Fred Hoyle: The Search for Cosmic Life, World Scientific Publishing. Nettsteder: http://www.hoyle.org.uk/ http://www.joh.cam.ac.uk/library/special_collections/hoyle/ exhibition

TLBCFMTFEL




03*(0

'PSEFMÂ?TFSFEFSJLLFMJHFGSFNIBSNPEQĂ&#x17D;BUHĂ&#x17D;JLSJHNFEFOWJEFOTLBCFMJHBSUJLFM  FSIFSFOLPSUPNUBMFTPNGPSIĂ&#x17D;CFOUMJHBMMJHFWFMFSOPHFOMVOEFEÂ?LLFOEF4UFJOBS5IPS WBMETFOPH1FUFSÂ?ISTUSÂ&#x201C;NIBSOÂ&#x201C;KFHFOOFNHĂ&#x17D;FU%BSXJOTGÂ&#x201C;STUFTLSJGUFSGPSBUVOEFSTÂ&#x201C;HF IBOTJOETUJMMJOHUJMEFTJHOBSHVNFOUFU

%BSXJOTGPSWJSSFOEFQBSBEPLT oJOUFMMJHFOUEFTJHOJOBUVSFO "SUJLFMSFTVNĂ&#x2018;JEBOTLPWFSTÂ?UUFMTFBG,"B#BDL

Darwinâ&#x20AC;&#x2122;s Perplexing Paradox: Intelligent design in nature. By Steinar Thorvaldsen & Peter Ă&#x2DC;hrstrøm Publ. in: Perspectives in Biology and Medicine, volume 56, number 1 (winter 2013):78â&#x20AC;&#x201C;98. Š 2013 by The Johns Hopkins University Press I dag vil mange nok gĂĽ ud fra at Charles Darwin bestemt har afvist enhver pĂĽstand om intelligent design i naturen. En gennemgang af hans skrifter viser imidlertid at Darwin accepterede nogle aspekter af denne opfattelse baseret pĂĽ den klassiske naturlige teologi. Betegnelsen intelligent design blev indført af professor William Whewell i Cambridge allerede i $IBSMFT%BSXJOJ  1833. Darwin selv havde en omfattende brevveksling GPUPHSBGFSFUBG+$BNFSPO ,JMEFGSBOTL8JLJQFEJB om design med Asa Gray ved Harvard University. Selv om Darwin ikke kunne acceptere intelligent design i biologien, skrev han samtidigt at han ikke kunne se pĂĽ universet som helhed â&#x20AC;&#x201C; med menneskene i det â&#x20AC;&#x201C; som andet end resultat af intelligent design. Darwin bekrĂŚfter selv at han i høj grad har brudt sin hjerne med dette paradoks. %FUIBOEMFSPNBUGPSTUĂ&#x17D;PTTFMW Et sted skriver Karl Popper: ÂťDer findes mindst ĂŠt filosofisk problem som alle tĂŚnkende mennesker interesserer sig for. Det er det kosmologiske problem: Den problemstilling der handler om at forstĂĽ verden, inklusive os selv, og vores viden som en del af denne verden.ÂŤ Da Darwin opdagede den naturlige udvĂŚlgelses dynamiske proces, afviste han det gamle teleologiske argument om formĂĽl i biologien. Han korresponderede med Asa Gray om religiøse temaer, hvor de isĂŚr kom ind pĂĽ lidelsens problem og intelligent design i naturen. En af hovedĂĽrsagerne til at Darwin afviste design i biologien, var det ondes problem: Den stĂŚrkeste drĂŚber den svage. [Men OBS! Dette er snarere et filosofisk argument end et biologisk, red.]



03*(0BQSJM

HUSKat der er forskel pĂĽ teleologi og teologi. â&#x20AC;˘ teleologi â&#x20AC;&#x201C; handler om formĂĽl og hensigtsmĂŚssighed, hvor â&#x20AC;˘ teologi â&#x20AC;&#x201C; handler om â&#x20AC;&#x153;lĂŚren om Gudâ&#x20AC;? Asa Gray foreslĂĽr Darwin at han lĂŚgger en fortolkning ind af Origin hvori den naturlige udvĂŚlgelse inkluderer Guds intelligente valg. At Âťvariationen ledes fremad langs bestemte fordelagtige linjerÂŤ, som Gray formulerede det. Men Darwin kunne ikke acceptere Grays idĂŠ "TB(SBZ EFOCPUBOJLFSEFSHÂ&#x201C;S om intelligent design NFTUGPSBUVECSFEFLFOETLBCFU i den evolutionĂŚre UJM%BSXJOTUFPSJPNFWPMVUJPOFO  ramme. Hans teori var PHTPNTBNUJEJHSĂ&#x17D;EFS%BSXJO baseret pĂĽ begrebet BUJOEESBHFEFUUFMFPMPHJTLF tilfĂŚldig variation hvor BTQFLUJUFPSJFO#JMMFEFUFSGSB IUUQXXXXJSFEDPNJNBHFT@ ingen guddommelig CMPHTXJSFETDJFODFBTB designer er involveret. HSBZIFBEYQOH Uden en sĂĽdan variation ville teorien simpelthen ikke give mening for ham. Derfor udelukkede Darwin specifikke biologiske formĂĽl (eller teleologi) i sit videnskabelige arbejde. PĂĽ den anden side anerkendte Darwin som nĂŚvnt det storslĂĽede intelligente design vi finder i universet (det kosmologiske design). For ham var det umuligt at iagttage den overordnede skønhed og sammenhĂŚng der er i universet, uden at konkludere at det er intelligent designet. Han medgav ogsĂĽ at denne modstilling gav anledning til et paradoks der er lige sĂĽ svĂŚrt at hĂĽndtere som den fri vilje og prĂŚdestination. Dette var for Darwin et oprivende og forvirrende paradoks som han klart gav udtryk for bĂĽde over for Gray og Herschel. SidstnĂŚvnte, den berømte astronom Sir John Herschel, var en af Darwins samtidige og en mand hvem Darwin i høj grad beundrede. Som ung student lĂŚste Darwin Herschel med stor hengivenhed. Herschel opererer inden for traditionen af den naturlige teologi og anerkender den intelligens â&#x20AC;&#x153;som videnskabsmanden finder spor af igennem hele skabelsenâ&#x20AC;?. Darwin

%BSXJOTGPSWJSSFOEFQBSBEPLT


03*(0

â&#x20AC;&#x153;.BOLBOJLLFCFUSBHUFVOJWFSTFUNFEBMMFEFUTMFWFOEFGSFNCSJOHFMTFSPHNFOOFTLFUVEFOBUUSPBUBMUFSCMFWFUJOUFMMJHFOU EFTJHOFU â&#x20AC;? $%BSXJO   sender derfor et eksemplar af Origin til Herschel i hĂĽb om en venlig modtagelse. Reaktionen kommer han dog til at vente pĂĽ i mere end et ĂĽr! Da Herschel endelig svarer, gør han sig til talsmand for følgende: â&#x20AC;&#x153;De forandringer der forekommer i naturen, sker vha. intelligent styrede processer der har et formĂĽl.â&#x20AC;? BĂĽde Herschel og Whewell reagerede negativt pĂĽ Darwins udviklingsteori, selvom Herschel troede dele af Darwins teori â&#x20AC;&#x153;kunne reddesâ&#x20AC;? og vise sig at vĂŚre af en vis vĂŚrdi â&#x20AC;&#x201C; hvis blot han ville inddrage design i den. 4BNNFUFNBJEBH Nogle aspekter i diskussionen mellem Darwin og Gray om intelligent design i naturen er i høj grad de samme som i den moderne debat om design. Og artikelforfatternes pĂĽstand er at begge parter i den aktuelle diskussion kan drage fordel af at se nøjere pĂĽ Darwin/Gray-debatten. Det kunne ovenikøbet vĂŚre at de kunne finde det afklarende at henvise til Darwins sondring mellem de to typer af intelligent design. Kritikerne af intelligent design bør tage i betragtning at deres modpart i diskussionen faktisk har et interessant argument nĂĽr der tales om teleologi, og nutidens fortalere for intelligent design bør forstĂĽ hvorfor deres opfattelse anses for provokerende. Men det krĂŚver respekt begge veje, skriver de to forfattere. â&#x20AC;&#x201C; I modsĂŚtning til fx en Dawkins er bĂĽde Darwins og Grays arbejde prĂŚget af respekt, nysgerrighed og ydmyghed samt

%BSXJOTGPSWJSSFOEFQBSBEPLT

&OBGEFTUÂ&#x201C;STUF MJWTLSJTFS%BSXJO SBNMFEFJOEJ WBSIBOT FMTLFEFEBUUFS"OOJFT EÂ&#x201C;E%FOCFHJWFOIFE mL PNOPHFO %BSXJO UJMBUUWJWMFQĂ&#x17D;EFO CBSNIKFSUJHF(VE #JMMFEFUGSBGSBOTL 8JLJQFEJB

vilje til at anerkende styrker og afsøge svage punkter i Darwins argumentation. [Ja, det var Darwin faktisk selv meget optaget af. Se bare hans omskrivninger af Origin hele seks gange, red.] Denne grundindstilling stammer muligvis fra Darwins kendskab til historien. Klare meningsforskelle fik ikke lov til at fordreje eller forstyrre hans kommunikation med Gray, og de to mĂŚnd fortsatte med at udveksle synspunkter med hinanden pĂĽ respektfuld mĂĽde om et emne vi stadig ikke er nĂĽet til vejs ende med.  Â&#x201E;

TLBCFMTFEL




03*(0

&OHKFOOPNHBOHBWHBNMFNZUFS

i%JTLVTKPOFOw)VYMFZ 8JMCFSGPSDF "WMÂ?SFS+PTUFJO"OESFBTTFO

Du har sikkert ogsĂĽ funnet det ut â&#x20AC;&#x201C; gamle myter er nesten umulig ĂĽ utrydde. Og det fins en god del av dem innen evolusjonsbiologien. Det verste er at sĂĽ fĂĽ tilhengere av denne gjør noe med disse mytene, selv om de er usanne. Tvert imot, de fleste gjenforteller dem, og det med en viss triumf, trolig fordi de er skapt for ĂĽ fremme deres sak. Sannhetsgehalten kommer ĂĽpenbart i andre rekke.

0YGPSE6OJWFSTJUZ.VTFVNPG/BUVSBM)JTUPSZ

)VYMFZWFSTVT8JMCFSGPSDF Ta nĂĽ for eksempel den gjenstridige fortellingen om â&#x20AC;&#x153;diskusjonenâ&#x20AC;? mellom anatomen/paleontologen Thomas Henry Huxley (â&#x20AC;&#x153;Darwinâ&#x20AC;&#x2122;s bulldogâ&#x20AC;?; 1825-1895) og biskopen i Oxford, Samuel Wilberforce (â&#x20AC;&#x153;Soapy Samâ&#x20AC;?; 1805-1873). Denne skal ha funnet sted under det ĂĽrlige møtet i the British Association of the Advancement of Science den 30. juni 1860. Selve ĂĽstedet var den største salen i et nytt bygg, Oxford University Museum of Natural History. Utenfor museet er faktisk reist en minnestein over hendelsen hvor det stĂĽr: On 30. June 1860 Thomas Henry Huxley, Samuel Wilberforce and others debated Charles Darwinâ&#x20AC;&#x2122;s Origin of Species in the Museum 1860 - 2010. Det skal sies til tekstskapernes fordel denne gang at ordlyden er nøytral. Den har heldigvis ogsĂĽ med i ordlyden â&#x20AC;&#x153;and othersâ&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; det blir som regel helt oversett at det var mange som hadde ordet under â&#x20AC;&#x153;diskusjonenâ&#x20AC;?, og ikke bare slik som myten vil ha det til, nemlig biskopen, anatomen og skipperen pĂĽ the Beagle, kaptein FitzRoy. Den engelske utgaven av Wikipedia framstiller det hele bl.a. slik, ogsĂĽ ganske nyansert (J.A.s bemerkninger satt i klammer):



03*(0BQSJM

Debatten har blitt kalt â&#x20AC;&#x153;en av de store fortellingene i vitenskapens historieâ&#x20AC;?, og den er ofte betraktet som det avgjørende øyeblikk for det at evolusjonen ble akseptert. Datiden gav den imidlertid bare noen fĂĽ korte notiser i avisene, og Brooke [en av dem som studert episoden nøyere] argumenterer at â&#x20AC;&#x153;episoden forsvant nesten fullstendig fra den offentlige oppmerksomhet inntil den gjenoppstod i 1890-ĂĽrene [altsĂĽ over 30 ĂĽr etterpĂĽ] som en hensiktsmessig hyllest til en nylig avdød helt innen vitenskapelig undervisning [Thomas Henry Huxley som døde 1895]. Bemerk ogsĂĽ at de samtidige beretningene til deltakerne ble stort sett [pĂĽ 1890-tallet] erstattet av et slags utbroderte versjoner (se den mye senere tilføyelse til Huxleys bemerkning til Brodie, for eksempel) [Om dette, se nedenfor]. Den store populariteten til anekdoten i det 20. ĂĽrhundre skyldtes stort sett skiftende holdninger til evolusjon og anakronistisk nytolkning av de aktuelle hendelsene.

.ZUFSTUBEGFTUFTPHGPSOZFT Ja, det gĂĽr sannelig mange fantasifulle historier om denne diskusjonen. Og selv hørte jeg Nrk-radio utbrodere disse under et besøk i Oxford i forbindelse med Darwin-jubileet i 2009. Programmet â&#x20AC;&#x153;Verdt ĂĽ viteâ&#x20AC;? (Nrk2; Ivar Grydeland)

i%JTLVTKPOFOw)VYMFZ8JMCFSGPSDF


03*(0 var pĂĽ besøk i Oxford. Det ble en ny stadfesting av de gamle mytene der de â&#x20AC;&#x201C; selvsagt â&#x20AC;&#x201C; helt ensidig ble benyttet til ĂĽ tale til fordel for evolusjonsbiologien og â&#x20AC;&#x153;vitenskapenâ&#x20AC;?, og der alle Darwins motstandere, ogsĂĽ selvsagt, ble framstilt som dumme og bakstreberske. Forfatteren Lucas melder om det samme i et program om Darwin fra BBCs side den 12. og 15. desember 1978. Jeg vil her peke pĂĽ noen momenter om denne â&#x20AC;&#x153;diskusjonenâ&#x20AC;?, [og i nettutgaven] vise til kilder, sĂĽ kan de interesserte undersøke saken selv. Mye av dokumentasjonen er forholdsvis lett tilgjengelig, og det er svĂŚrt fĂĽ av dem som tar sannhetsgehalten i mytene opp noenlunde grundig. Men noen gjør, og de er uthevet i litteraturlisten [igen, se nettutgaven, red.] )Ă&#x17D;QFSEFUJLLFFSTBOU La oss først ta for oss de mytene som er lettest ĂĽ tilbakevise. Den første gjelder et utsagn som alle har hørt, som â&#x20AC;&#x153;biskopsfruenâ&#x20AC;? skal ha kommet med: ÂŤMen da tilhørerne forlot salen, ble det hørt at fruen til biskopen av Worcester sa følgende til sin ledsager om sin mening om evolusjonsteorien: La oss hĂĽpe det ikke er sant. Men hvis det er sant, la oss hĂĽpe [be om] at det ikke blir offentlig kjent.Âť Om denne historien kan en bare si: Den er rent vrøvl. Kilden lar seg ikke oppdrive. Det ser ut som om historien oppstod pĂĽ 1890-tallet og siden har levd sitt eget liv. ,BQUFJOFONFECJCFMFO SĂĽ var det kaptein FitzRoy. Det er ikke mĂĽte pĂĽ hvor latterliggjort denne dyktige, flotte mannen er blitt av evolusjonister. Det har tilsynelatende kun med hans religion ĂĽ gjøre som de delvis har pĂĽdyttet ham helt i strid med hva som kan dokumenteres. Konflikten mellom ham og Darwin om bord pĂĽ HMS Beagle blir ogsĂĽ sterkt overdrevet samtidig som hans biblisistiske innstilling blir framhevet. Sannheten om akkurat det er som han selv sier i 1839: Under verdensomseilingen var han ikke-troende. Usannhetene om kapteinen kulminerer i myten om hans opptreden under diskusjonen i 1860. Der skal han ha reist seg under â&#x20AC;&#x153;tumulteneâ&#x20AC;?, løftet en â&#x20AC;&#x153;immenseâ&#x20AC;? bibel høyt over hodet og innprentet forsamlingen heller ĂĽ tro pĂĽ Guds ord om skapelsen enn ĂĽ basere seg pĂĽ menneskelige teorier. Dette med at bibelen var sĂĽ â&#x20AC;&#x153;immenseâ&#x20AC;?, det gĂĽr igjen hele tiden. â&#x20AC;&#x153;Immenseâ&#x20AC;? betyr â&#x20AC;&#x153;umĂĽtelig storâ&#x20AC;?. Ingen tvil, han reiste seg virkelig nok og holdt opp en bibel, men var bibelen â&#x20AC;&#x153;immenseâ&#x20AC;?? Har du noen gang sett en umĂĽtelig stor bibel? En skjønner jo at dette er en banalisering, hvor store bibler finnes egentlig, hvor stor bibel kan et menneske klare ĂĽ løfte? Dette er en ironisk bemerkning som fungerer som en latterliggjøring av mannen. Fordi han ĂĽpenbart trodde pĂĽ Bibelen, skal han framstilles som et hĂĽpløst skrik fra fortiden. For finnes det i mange evolusjonisters øyne noe dummere enn ĂĽ tro pĂĽ Bibelen? ,WJOOFOTPNCFTWJNUF SĂĽ dette med at en kvinne besvimte under oppstyret som skal ha oppstĂĽtt etter Huxleys innlegg. Opplysningen stammer fra Hookers brev til Darwin 2. juli 1860. Men vanligvis blir det ikke nevnt at salen møtet foregikk i, var fullt lang tid

i%JTLVTKPOFOw)VYMFZ8JMCFSGPSDF

i forveien, og det var sommer. Rommet â&#x20AC;&#x153;var proppet med mellom 700 og 1000 personerâ&#x20AC;?. Der var store vinduer nedover hele vestsiden av rommet, og vinduskarmene â&#x20AC;&#x153;were packed with ladiesâ&#x20AC;? som satt og viftet med lommetørklĂŚrne sine. Da Thomas Henry Huxley kom med sitt innlegg, hadde møtet vart i mer enn halvannen time (Draper talte en time, sĂĽ kom Ferrar, Greswell, Dingle og Beale med sine innlegg, deretter talte Wilberforce ca. en halv time). En skulle tro det ble ganske varmt og tett i salen etter hvert, og der var definitivt ikke noe friskluftsanlegg. Darwins biograf Janet Browne nevner noe om at â&#x20AC;&#x153;one over-stretched scientistâ&#x20AC;&#x2122;s wife in the early months of pregnancy gave up completely and faintedâ&#x20AC;?. SĂĽ kan en spørre hvor oppsiktsvekkende det er at en kvinne i sin tidlige graviditet besvimer i en slik setting, og om det er noe ĂĽ lage et nummer av? Selvsagt bare dersom det kan tjene til ĂĽ latterliggjøre evolusjonsmotstandere â&#x20AC;Ś )FSSFOIBSPWFSHJUUIBN SĂĽ kommer vi til utsagnet som er tillagt T. H. Huxley. Før han tok ordet i debatten, skal han ha hvisket til sin sidemann Sir Benjamin Brodie, presidenten i the Royal Society: ÂŤThe Lord hath [has] delivered him [biskopen] into mine hands.Âť Men utsagnet dukker faktisk først opp mer enn tre tiĂĽr senere.

.FSPNiEFCBUUBOUFOFw Samuel Wilberforce var tredje sønn av William Wilberforce, en fremragende britisk politiker som ble sĂŚrlig kjent for sin kamp mot slavehandelen. Samuel W., biskop i Oxford fra 1845, var pĂĽ sin side en glimrende taler som hadde ordet i sin makt. Engelsk Wikipedia betegner ham som ÂŤen av de største folketalerne i sin tidÂť. Han var ÂŤen dominerende intellektuell kraft blant 4BNVFM8JMCFSGPSDF konservative anglikanereÂť (Gould.) PĂĽ møtetidspunktet var han faktisk visepresident i the British Association, som arrangerte møtet. Han var kjent som en dyktig amatørgeolog og amatørornitolog. Lucas skriver at han var ÂŤlitt av en ornitologÂť. Han ÂŤgikk ut i 1826 og tok en â&#x20AC;&#x153;first classâ&#x20AC;? i matematikk og en â&#x20AC;&#x153;secondâ&#x20AC;? i klassiske vitenskaperÂť (eng. Wikipedia). Hans kritikk av Darwins bok On the Origin of Species (1859) stĂĽr pĂĽ nettstedet The Victorian Web og er pĂĽ hele 5))VYMFZJ 19 A4-sider med liten skrift (ca. 19 000 ord).

TLBCFMTFEL




03*(0 Thomas Henry Huxley var i 1860 professor i naturhistorie ved the Royal School of Mines i London. Han var sĂŚrlig kjent som en dyktig anatom og fysiolog. PĂĽ 1840-tallet var han med HMS Rattlesnake pĂĽ oppdagelsesferd pĂĽ sørlige breddegrader. Da fungerte han som assistentlege, men ble etterhvert en allsidig biolog. Han hadde forsvart Darwins bok pĂĽ en dyktig mĂĽte i The Times i 1859. Siden ble han kjent som â&#x20AC;&#x153;Darwinâ&#x20AC;&#x2122;s Bulldogâ&#x20AC;?. Fra ham stammer ordet â&#x20AC;&#x153;agnostikerâ&#x20AC;?. I 1863 skrev han boken Evidence as to Manâ&#x20AC;&#x2122;s Place in Nature der vi ser den aller første presentasjon av en rad med skjeletter fra ape til menneske, noe Darwin siden har helt urettmessig fĂĽtt ĂŚren for. Norsk Wikipedia skriver lite om Huxley, men fremstiller ham som en som var ÂŤsĂŚrlig kjent for sine voldsomme diskusjonerÂť med Wilberforce.

om episoden til Darwin og sier: Hva Hooker ikke sier, var at biskopen, etter to timers kjedelige taler i et innelukket rom, prøvde ü lette opp atmosfÌren i møtet med en vits som tydelig bommet pü blinken [da.: ramte helt ved siden af ]. Han snudde seg mot Huxley og spurte om det var pü bestefarens eller bestemortens side at han nedstammet fra en ape. Men det som sjelden nevnes, er at biskopen i sü fall viser tilbake til den harde diskusjonen Huxley hadde haft med sin hovedmotstander anatomen Richard Owen i the British Association to dager før, den 28. juni: Pü seksjon D-møtet i Oxford ble en artikkel lest som berørte Darwins bok, og en intens debatt fulgte. Owen fremholdt sterkt at hjernen til en gorilla skilte seg mer fra hjernen til mennesket enn fra hjernen til selv det laveste i dyreriket. Dette var et angrep pü Huxley

)VYMFZTiBCFTFSJFwEFOHBOHPQTUJMMFUVEFOTLZHHFBGFWJEFOTGPSEFUJOECZSEFTTMÂ?HUTLBCPHEFU VUSPMJHFFSoEFUFSEFSIFMMFSJLLFJEBHè+G03*(0 TJEFOFEFSTU

"QFTQÂ&#x201C;STNĂ&#x17D;MFU Dermed kommer vi til det mest interessante og mest omtalte emnet, Huxleys motsvar til biskop Wilberforces â&#x20AC;&#x153;apespørsmĂĽlâ&#x20AC;?. Hva sa egentlig biskopen? Og hva svarte egentlig Huxley? Gould stiller seg undrende til hele episoden. For ĂĽ si det kort: Han avviser det hele. Vanligvis blir vi fortalt, sier Gould, at Huxley vant en utvetydlig og knusende seier, en nøkkelbegivenhet i Darwins triumf. Huxleys seier var et sentralt øyeblikk i kampen for vitenskap og fornuft og mot overtro og dogmer. Men det er ifølge Gould, ikke sant. Likevel, ifølge vitenskapshistorikeren James Moore, er ÂŤintet slag pĂĽ 1800-tallet, unntatt Waterloo, bedre kjentÂť. ,JMEFOFTQSJLFS [da.: kilderne peger i forskellig retning] Hva sier sĂĽ de skriftlige rapportene om det som faktisk ble sagt? I sin kjente Darwinbiografi viser Desmond & Moore til vennen Hookers brev



03*(0BQSJM

som svarte at de (konservative vitenskapsmenn og kirkeledere) hadde ikke noe ĂĽ frykte dersom det skulle vise seg at aper var deres forfedre. 5SFWJOOFSF Det er interessant at Wilberforce mente han selv hadde vunnet diskusjonen: ÂŤSĂĽ jeg kunne ikke unnslippe og hadde en lang kamp med Huxley. Jeg synes jeg slo ham fullstendig.Âť Huxley mente derimot at han hadde vunnet. Hooker mente at han selv hadde vunnet debatten: â&#x20AC;&#x153;I have been congratulated & thanked by the blackest coats & whitest stocks in Oxford & plenty of ladies too have flattered me ...â&#x20AC;? (ÂŤJeg har blitt gratulert og takket av de svarteste jakkene [prester] og de hviteste strømpene [lorder, embetsmenn?] i Oxford og mange fine fruer har ogsĂĽ skamrost meg â&#x20AC;ŚÂť) Brev fra J. D. Hooker til Darwin 2. juli 1860. Han sier ogsĂĽ interessant nok at Huxleys ord ikke kunne høres.

i%JTLVTKPOFOw)VYMFZ8JMCFSGPSDF


03*(0 (SVOEJHFUUFSTFUU En rekke forfattere har gĂĽtt nøye gjennom det som finnes av litteratur om emnet og vurdert det i forhold til hva som egentlig mĂĽ ha skjedd pĂĽ møtet. Til sammen foretar de en overordentlig disseksjon av det hele. Resultat: Legenden blir utsatt for et totalt slakt. Gould skriver: ÂŤDet synes helt usannsynlig ut at det sentrale punktet i den offisielle versjonen [av legenden] kan vĂŚre sann â&#x20AC;&#x201C; nemlig at Wilberforce hĂĽnte Huxley ved ĂĽ spørre han direkte om han kunne spore sitt personlige opphav fra besteforeldre tilbake til apene ...Âť James har laget en større oversikt over alle kilder som finnes over episoden. Han nevner 12 brev og dagbøker, 14 samtidige aviser og tidsskrifter (hvorav svĂŚrt fĂĽ nevner â&#x20AC;&#x153;episodenâ&#x20AC;? i det hele tatt) og 35 senere tekster og brev. Den kjente vitenskapshistorikeren (som er positiv til evolusjonsteorien) Michael Ruse skriver: I vitenskapshistorien rager den [legenden om Huxley/Wilberforce] opp til der Arkimedes stiger opp i badekaret og til der den gamle Galileo bøyer seg ned pĂĽ kne og tilbakekaller sin kopernikanske lĂŚre â&#x20AC;Ś [â&#x20AC;Ś] Ta for eksempel sammenstøtet mellom Wilberforce og Huxley. Som en begynnelse, der var visselig ikke den dramatikken og sterke opposisjonen som jeg gav i avsnittet i begynnelsen av denne prologen â&#x20AC;&#x201C; et avsnitt

tilfeldigvis hentet fra [Leonard] Huxleys Liv og Brev som er utført av en pliktoppfyllende sønn. Rapporter fra samtiden antyder imidlertid heller at alle hygget seg veldig og at alle gikk glade og fornøyde videre til middag etterpü. Det er bare senere at denne historien ble omgjort til den ultimate kampen for vitenskapens sjel uansett hva det kostet og pü bekostning av sannheten ...

SĂĽ altsĂĽ, det er ikke mye igjen av legenden om â&#x20AC;&#x153;diskusjonenâ&#x20AC;? mellom Huxley og Wilberforce. Â Â&#x201E;

)WJTEVWJMWJEFNFSF lÌs Darwinboken/Darwinbogen i hhv. norsk og dansk (forkortet) udgave, Origo 2009 lÌs Wilberforces anmeldelse af The Origin of Species pü http:// www.victorianweb.org/science/science_texts/wilberforce.htm -JUUFSBUVSMJTUFO findes i netudgaven, se Origo Norges netside: www.origonorge. no Netudgaven indeholder ogsü et større noteapparat. Red.

%BSXJOJWPSFTWJEFOTIVMMFS 4LPMFFMFWFSTUJMMFSTQÂ&#x201C;SHTNĂ&#x17D;MiUJM%BSXJOw x.PEBMUIWBEWJIBSMÂ?SUj ORIGO har interviewet en biologilĂŚrer. Hendes elever stiller kritiske spørgsmĂĽl â&#x20AC;&#x153;til Darwinâ&#x20AC;?. Bl.a. til den kemiske evolution: ÂťHvordan kan tilfĂŚldigt opstĂĽede aminosyrer i urhavet pludselig blive til en levende celle? Vi har jo ellers lĂŚrt i fysik at der ikke kan opstĂĽ noget levende af noget dødt.ÂŤ â&#x20AC;&#x201C; OG Âťhvis de første dyr/flercellede organismer er opstĂĽet tilfĂŚldigt, hvordan har de sĂĽ kunnet formere sig? SĂĽ mĂĽ der jo have vĂŚret flere â&#x20AC;&#x153;ens tilfĂŚldighederâ&#x20AC;??ÂŤ â&#x20AC;&#x201C; [ORIGO: Ja, normalt skal der jo to til en tango.] 'SBMÂ&#x201C;TGPSNPEOJOHUJMTJLLFSWJEFO I biologibogen Bios 3 hedder det sig: ÂťVi vĂŠd ikke med sikkerhed hvordan de encellede organismer blev flercellede. Vi vĂŠd at encellede organismer formerer sig ved simpel celledeling. En bakterie deler sig â&#x20AC;&#x201C; og sĂĽ er der to. De deler sig videre, og sĂĽ er der fire. Ingen af de fire hĂŚnger sammen efter delingen. Men det kunne jo ske at de ved en fejl ikke slap hinanden helt.ÂŤ â&#x20AC;&#x201C; TankerĂŚkken fortsĂŚtter, og pludselig er det et faktum i bogen at sĂĽdan er det foregĂĽet.

i%JTLVTKPOFOw)VYMFZ8JMCFSGPSDF

Skoleeleverne spørger nu: ÂťHvordan kan det her vĂŚre en videnskabelig forklaring: Først fremsĂŚtter man en tanke; og lige pludselig sĂĽ er det viden?ÂŤ -BOHFIBMTFFMMFSMBOHFOÂ?TFS Darwin-i-hullerne-forklaringen pĂĽ at giraffen har fĂĽet den lange hals, er jo at dyret har strakt hals efter bladene i trĂŚtoppene i ĂĽrmillionernes løb. Skoleelevernes spørgsmĂĽl lyder hertil: ÂťHvis det har taget sĂĽ lang tid for evolutionen at give giraffen dens lange hals, sĂĽ mĂĽ dyret jo have levet af noget andet i mellemtiden, fx grĂŚs. Men hvorfor skulle det sĂĽ vĂŚre en fordel for giraffen at udvikle den lange hals?ÂŤ â&#x20AC;&#x201C; OG Âťhvis vi gĂĽr og strĂŚkker hals hver dag, fĂĽr vi sĂĽ børn (eller børnebørn) med lĂŚngere halse?ÂŤ [ORIGO: Ja, de kunne jo risikere at stĂĽ tilbage med nogle lange nĂŚser i stedet. For slet ikke at tale om at vi i betĂŚnkelig grad nĂŚrmer os Lamarck. (Ham med de erhvervede egenskaber der nedarves.) En flirt som selv Darwin ikke kunne sige sig helt fri for, se Darwinbogen, Origo 2009.] ORIGO siger tak til Else Lange, biologilĂŚrer ved Gideonskolen, for at samle nogle af sine elevers meget logiske spørgsmĂĽl.

TLBCFMTFEL




03*(0

"UFJTUFOTTKPLLPQQEBHFMTF

,BSCPOFUT)PZMFUJMTUBOE "W4UFJOBS5IPSWBMETFO 6OJWFSTJUFUFUJ5SPNTÂ&#x201C;

Den berømte astronomen Fred Hoyle begynte egentlig sin forskerkarriere som ateist. De beregningene han gjorde, avdekket etterhvert universets finjustering. Det fortelles at det som virkelig fikk ham til ĂĽ konkludere med at skapelsen krevde intelligens, var hans beregninger av de spesielle egenskapene for karbonatomet. Dette rystet hans ateisme i grunnvollene (Gingerich 2006, s. 57). I det følgende skal vi beskrive denne oppdagelsen. .JLSPLPTNPT*MMVTUSBTKPOBWFUIFMJVN BUPNNFEBUPNLKFSOFOGPSTUÂ&#x201C;SSFUÂ&#x201C;WFSTU UJMIÂ&#x201C;ZSFPHFMFLUSPOTLZFOJTPSU%FO TPSUFTUSFLBOHJSĂ&#x2018;OÂąOHTUSĂ&#x17E;NTWBSFOEF UJM ÂĄNFMMFSGN<GFNUPNFUFS> %BOTL8JLJQFEJB

6UTOJUUBWHSVOOTUPGGUBCFMMFO

5SJQQFMBMGB Det universet vi lever i, er bygget opp av en rekke forskjellige grunnstoffer som hydrogen, karbon, oksygen, nitrogen og jern. Et grunnstoff er et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. I tillegg kommer eventuelle nøytroner som bestemmer hvilken isotop av grunnstoffet vi har med ü gjøre. Dersom vi endrer antall protoner, für vi et helt annet grunnstoff, men endrer vi nøytronene für vi en annen variant (isotop) av det samme grunnstoffet. Den klassiske Big-Bang modellen forklarte forekomsten av de lette grunnstoffene hydrogen og helium i universet, men ikke forekomsten av tyngre atomer. Heliumkjerner kalles ofte ogsü for alfapartikler ( ). Forskerne manglet lenge en mekanisme som kunne skape noe annet enn de aller letteste grunnstoffene. Dette var en av kosmologiens største güter. Hoyles viktigste bidrag til astrofysikken kom pü dette omrüdet, og det kalles gjerne nukleosyntesen, dvs. teorien om hvordan kjemiske grunnstoffer som karbon kan dannes i stjerner ut ifra hydrogen og helium. Helt sentral var hans forutsigelse av at karbonatomets kjerne har en tilstand med en spesifikk energi som er presist avpasset for de



03*(0BQSJM

grunnleggende fusjonsprosesser av atomkjerner. Det dreier seg her om det karbonet vi har i universet, og som er en forutsetning for eksistensen av alle karbonbaserte livsformer. Han innsü at de kjernereaksjoner som kunne frembringe karbon i tilstrekkelige mengder, krevde et helt spesifikt og statistisk usannsynlige energinivü i karbonkjernen. Hoyle ble overbevist om at den sükalte trippel-alfa-reaksjonen mütte fungere via en eller annen til da ukjent prosess. Vanlig karbon bestür som kjent av 6 protoner og 6 nøytroner, og helium har 2 av hver. Man kunne jo tenke seg at tre heliumkjerner kolliderte samtidig og dannet en karbonkjerne. Men dette er umulig i praksis, da sannsynligheten for at tre heliumkjerner skulle vÌre pü nøyaktig samme sted samtidig, mens de beveget seg med nøyaktig de riktige hastigheter for ü fusjonere, er forsvinnende liten. En annen mulighet er at 2 heliumpartikler ved svÌrt høye temperaturer smelter sammen til ett berylliumatom, som igjen smelter sammen med en tredje heliumkjerne og slik danner karbon (se figuren). Da blir det til sammen 12 kjernepartikler. Første problem her er at berylliumkjernen vil vÌre ekstremt ustabil og typisk spaltes igjen nesten momentant. Det ville sü vidt vÌre tenkelig at en nytt heliumkjerne kunne smelte sammen med berylliumet i løpet av dens kortvarige eksistens. Men her er det enda en stor hindring: Summen av massene av heliumkjernen og beryllium er nemlig større enn massen av karbonkjernen. Den samlede energien for hele partikkelen ville vÌre høyere enn

,BSCPOFUT)PZMFUJMTUBOE


03*(0

5SJQQFMBMGBSFBLTKPOFO EFSUSFIFMJVNLKFSOFSTLBQFS LBSCPO TLKVMFSFOTUPSIFNNFMJHIFU(BNNB  CFUZS VUTUSĂ&#x17D;MJOHBWFOFSHJ

grunntilstanden til karbon. SĂĽ hvis helium og beryllium smeltet sammen og dannet karbon, mĂĽtte masseforskjellen sendes ut i form av energi fordi energi og masse er ekvivalente (E=mc2). Dette tar ekstra tid, og det var jo nettopp tid som i utgangspunktet manglet. Det betyr at det er svĂŚrt lite sannsynlig at en ny partikkel dannes slik, pĂĽ samme mĂĽte som to pluss to ikke blir tre.

Energien som ville bli sendt ut ved den interne overgangen, ble beregnet til 7,65 millioner elektronvolt (MeV). Ut fra dette beregnet han de nødvendige verdier for energinivüene i karbonkjernen. Resultatene ble senere bekreftet ved laboratorieforsøk. Dette regnes som et av 1900-tallets største vitenskapelige triumfer, og avhandlingen som han skrev sammen med forskerne Geoffrey & Margaret Burbidge og Fowler, kalles nü bare B2FH-avhandlingen etter forfatternes initialer. De interne energinivüene som foreligger for karbonkjernene, er her svÌrt interessante. Den eksiterte tilstanden er det som kalles en resonans, og den ligger nøyaktig slik at de understøtter prosessen som gir vanlig karbon som resultat! Resonans betyr her at partiklene vibrerer i fase inn mot og ut fra sentrum av atomkjernen. Dette fører til at nür beryllium og helium kolliderer, sü vil de henge sammen en stund før de flyr fra hverandre igjen. Og mens de henger sammen, vil det med en viss sannsynlighet sendes ut energi i form av strüling samtidig som karbonet gür ned til den stabile grunntilstanden. Hvis den eksiterte tilstanden ikke var slik, ville reaksjonen Be + He => C + energi mütte skje i ett trinn, uten mulighet for ü hvile seg i resonans-tilstanden. Dette ville ha gjort produksjon av karbon svÌrt lite sannsynlig. For at den stabile grunntilstanden skal vÌre mulig ü oppnü, mü det vÌre en slik resonans. Sannsynligheten for at disse forhold kunne vÌrt slik at stabilt karbon ikke var mulig, er faktisk her uendelig langt større.

&OVTZOMJHIĂ&#x17D;OE Den ustabile mellomtilstanden for karbonatomet gĂĽr nĂĽ under navnet Hoyle-tilstanden. Hoyletilstanden viste seg ĂĽ vĂŚre en naturlig egentilstand i karbonatomet, med sĂĽ ĂĽ si nøyaktig den samme energi som den kombinerte masse av beryllium og helium. De spesielle egenskapene ved Hoyletilstanden (bĂĽde energinivĂĽ og resonans) gjør at den fungerer som en usynlig hĂĽnd i fremstillingen av stabilt karbon. Prosessen fungerer. Flere forskningsgrupper arbeider nĂĽ med ĂĽ beregne det detaljerte utseendet av karbonkjernen. BĂĽde grunntilstanden 5SJQQFMBMGBQSPTFTTFO5PIFMJVNLKFSOFS QBSUJLMFS TNFMUFS av karbon, og den eksiterte Hoyle-tilstanden, er svĂŚrt kompliTBNNFOPHEBOOFSFUCFSZMMJVNBUPN PHEFSFUUFSTNFMUFSFO serte 12-legemeproblemer som gĂĽr ut pĂĽ ĂĽ bestemme beveUSFEKFQBSUJLLFMIVSUJHTBNNFOPHTLBQFSOÂ&#x201C;ZBLUJHEFUTPN gelsen til disse 12 kjernepartikler som gjensidig pĂĽvirker hverFSMJL)PZMFUJMTUBOEFOGPSLBSCPOLKFSOFO IWPS QSPTFOU andre. Dette er krevende ĂĽ beregne selv med dagens superHĂ&#x17D;SWJEFSFUJMTUBCJMULBSCPOJTJOHSVOOUJMTUBOE*IÂ&#x201C;ZSFEFM datamaskiner, men nylig offentliggjorde en tysk/amerikansk BWmHVSFOWJTFTLBSCPOLKFSOFOTUSFUJMTUBOEFS IWPS)PZMFUJM forskergruppe sine beregninger som viser konfigurasjonen av TUBOEFOPHHSVOOUJMTUBOEFOIBSTQJOO4QJOOFUFSLPO disse to viktige tilstandene. Grunntilstanden har en kompakt TFSWFSUJEFOOFUZQFSFBLTKPOFS TĂ&#x17D;UJMTUBOEFOJNJEUFOTQJMMFS triangulĂŚr formasjon av heliumkjernene, mens Hoyle-tilJOHFOSPMMFEBEFOIBSTQJOOQĂ&#x17D;%FOOFQSPTFTTFONBSLFSFS TUBSUFOGPSQSPEVLTKPOBWEFHSVOOMFHHFOEFBUPNFSTPNFS standen viser de tre heliumkjernene i form av en ÂŤbøyd hĂĽndÂť OÂ&#x201C;EWFOEJHFJCJPMPHJFO1SPTFTTFOLBOPHTĂ&#x17D;CFUFHOFTTPNFU (Epelbaum et al. 2012). Men resultatet er fortsatt usikkert

USJQQFMVOEFS

5SJQQFMVOEFS Pü dette punktet gjorde Hoyle en dristig forutsigelse. For ü løse problemet antok han at karbon kunne eksistere i en ny energitilstand (eksitert tilstand) som til da var ukjent. Hans prediksjon gikk ut pü at det mütte finnes en energitilstand med masse nøyaktig lik summen av massene til beryllium og helium. Denne tilstanden ville vÌre en ny karbontilstand som gjorde det mulig ü danne karbon innen det korte tidsvinduet. Deretter kunne karbonet gü over til sin normale grunntilstand.

,BSCPOFUT)PZMFUJMTUBOE

&LTJUFSUFTZTUFNFS I atom- og kjernefysikken sier man at et system (atom, molekyl, kjerne) blir eksitert nür det i vekselvirkning med andre partikler eller elektromagnetisk strüling (fotoner) bringes fra sin vanlige, laveste energitilstand (grunntilstanden) til en tilstand med høyere energi. Det eksiterte systemet vil gü tilbake til grunntilstanden ved ü sende ut energi i form av fotoner. Hvis systemet tilføres nok energi, kan det ogsü brytes helt i stykker. Fra http://snl.no/eksitere

TLBCFMTFEL




03*(0 og andre (Zimmerman et al. 2013) har funnet løsninger som ligner pü en oblat (flattrykt kule). Beregningene som superdatamaskinene utfører, ville typisk ha tatt mer en 200 ür pü en vanlig bÌrbar PC.

)PZMFUJMTUBOEFO UJMWFOTUSF GPSLBSCPOWJTFSUSFIFMJVN LMZOHFSGPSEFMUTPNFOjCÂ&#x201C;ZEIĂ&#x17D;OEx &QFMCBVNFUBM  %FOFSFOFSHJSJLNFEPNUSFOU NJMMJPOFMFLUSPOWPMUFL TUSBFOFSHJ NFOTFOEFSVUFOFSHJFOJGPSNBWTUĂ&#x17D;MJOHOĂ&#x17D;SEFO HĂ&#x17D;SPWFSUJMHSVOOUJMTUBOEFO(SVOOUJMTUBOEFO UJMIÂ&#x201C;ZSF BW WBOMJHLBSCPOWJTFSFOLPOmHVSBTKPONFEUSFIFMJVNLMZOHFS GPSEFMUQĂ&#x17D;IKÂ&#x201C;SOFOFJFOLPNQBLUUSFLBOUGPSN1SPUPOFOF FSCMĂ&#x17D;PHOÂ&#x201C;ZUSPOFOFHVMF%FUGPSTLFTGPSUTBUUQĂ&#x17D;IWPSEBO BUPNLKFSOFOFTFSVU PHTBLFOFSJLLFBWLMBSU

Ved siden av karbon, spiller oksygen ogsĂĽ en viktig rolle for livet pĂĽ jorden. Oksygen har 16 kjernepartikler og kan dannes ved ĂĽ kombinere karbon- og heliumkjerner. Hadde resonansverdien for oksygen vĂŚrt 4 prosent lavere, ville det ikke blitt dannet oksygen, og hadde den vĂŚrt kun 0,5 prosent høyere, ville alt karbon ha blitt omdannet til oksygen. Dette er ganske smĂĽ marginer. Videre vil en del av oksygenkjernene kunne strippes for et proton og omdannes til nitrogen. Uten karbon, oksygen og nitrogen ville karbonbasert liv â&#x20AC;&#x201C; det vil si det liv som karakteriserer vĂĽr jord â&#x20AC;&#x201C; ikke vĂŚrt mulig. Hoyle-tilstanden er broen som ĂĽpner veien til det livsviktige karbonet. Karbonatomet er sĂŚregent siden det kan danne et utall av kjemiske forbindelser og da spesielt i den organiske kjemien.

Hoyle-tilstanden muliggjør ogsĂĽ at skapelsen av den livløse materie i universet kan skje i en akt. Dette er velkjent fra Bibelens skapelsesberetning der materiens tilblivelse blir beskrevet ved hjelp av en setning. De unike energinivĂĽene som er nødvendig for ĂĽ frambringe karbon og oksygen, er, som vi har vist, svĂŚrt lite sannsynlige statistisk sett. Hoyle skrev senere: ÂŤVille du ikke si til deg selv at en superhøy intelligens mĂĽ ha designet egenskapene ved karbonatomet, ellers ville sjansene for at det skulle finnes et slikt atom med utgangspunkt i naturens blinde krefter, vĂŚre ytterst sparsommeÂť (Hoyle 1982, side 16). Den samlede konfigurasjon av kvantitative egenskaper i disse grunnstoffene er sĂĽ usannsynlig at det fikk Hoyle til ĂĽ regne med ÂŤa supercalculating IntellectÂť. For Hoyle var tallenes tale sĂĽ klar at denne konklusjonen var sĂĽ godt som selvinnlysende. Hans arbeider pĂĽ dette omrĂĽdet støttet det som senere ble kalt det ÂŤantropiske prinsippÂť om at vĂĽrt univers var og er finstemt slik at intelligent liv er mulig. Â&#x201E; -JUUFSBUVS Owen Gingerich (2006). Godâ&#x20AC;&#x2122;s Univers. Harvard University Press. Fred Hoyle (1982). The Universe: Past and Present Reflections. Annual Review of Astronomy and Astrophysics: 20, side 16. Simon Singh (2007). Big bang. Aschehoug forlag. Evgeny Epelbaum et. al. (2011). Ab Initio Calculation of the Hoyle State. Phys. Rev. Lett. 106 (19): 192501 Evgeny Epelbaum et al. (2012). Structure and rotations of the Hoyle state. Phys. Rev. Lett. 109, 252501 W.R. Zimmerman et al. (2013). Unambiguous Identification of the Second 2+ State in 12C and the Structure of the Hoyle State. Phys. Rev. Lett. 110, 152502 En spesiell takk til min sønn Andreas J. Thorvaldsen (PhD, teoretisk kjemi) for gode rĂĽd i forbindelse med denne artikkelen.

+POBUIBO8FMMT

&WPMVUJPOFOTJLPOFS Evolutionens Ikoner er büde en øjenübner mht. de opdagelser vi stür med i dag inden for moderne biologi, og et alvorligt oprüb om Ìrlighed inden for forskning og uddannelse. Den viser at darwinismen er i sü stor krise at den übenbart mü benytte sig at fordrejninger og fortielser for at opretholde sin indflydelse.

 %,, 'PSMBHFU03*(0 XXXTLBCFMTFELPSJHPOPSHFOP



03*(0BQSJM

,BSCPOFUT)PZMFUJMTUBOE


03*(0

5PNJMFQÂ?MFSJ*%  4UFQIFO.FZFSTWJLUJHFCPLPNJOUFMMJHFOUEFTJHO *% 

j%BSXJOTUWJMxoVUFOUWJMFOCFTUTFMHFS

"WMFLUPS,OVU4BHBGPT /PSHF

18. juni i fjor kom boka â&#x20AC;&#x153;Darwinâ&#x20AC;&#x2122;s Doubt: The Explosive Origin of Animal Life and the Case for Intelligent Designâ&#x20AC;?. Boka handler altsĂĽ om den eksplosive opprinnelsen til dyrelivet og om argumenter for intelligent design. Den ble raskt en bestselger pĂĽ anerkjente bestselgerlister som New York Times (#7), Los Angeles Times (#4) og Publishers Weekly (#10). PĂĽ lanseringsdagen var den ogsĂĽ nummer en pĂĽ BarnesbyNoble. com sin bestselgerliste. Dessuten ble den nummer en pĂĽ Amazons fagsider og nummer fem blant alle solgte bøker pĂĽ deres liste. Disse listene regnes som svĂŚrt solide og uavhengige lister. Dette er den første vitenskapsboken som bĂĽde fremmer intelligent design og som har kommet inn pĂĽ New York Timesâ&#x20AC;&#x2122; bestselgerlister. Dette er milepĂŚl for ID-bevegelsen. ÂŤDarwinâ&#x20AC;&#x2122;s DoubtÂť har generert en enestĂĽende mediaoppmerksomhet, sĂŚrlig i USA. Hele 128 radioprogrammer, flere med mange millioner lyttere, er et direkte resultat av Meyers bok.

&ONFHFUGBSMJHCPLGPSPSUPEPLTFEBSXJOJTUFS Tidligere har darwinistene besvart kritikk av darwinismen med taushet. Begrunnelsen har gjerne vĂŚrt at kritikerne ikke kommer med vitenskapelige argumenter. De er jo kreasjonister, og det er derfor ingen grunn til ĂĽ høre pĂĽ deres argumenter. Argumentasjonen har da gjerne vĂŚrt at fordi man tar utgangspunkt i at Gud finnes og sĂĽ søker forklaringer som passer med det, sĂĽ er det ikke vitenskap. Ă&#x2020;rlige vitenskapsmenn ser at Stephen C. Meyer i sin argumentasjon tar utgangspunkt i det vi vet innen dagens vitenskap. Et vitenskapelig argument pĂĽ 400 sider fortjener i det minste en vurdering av vitenskapelige opponenter. Det anerkjente vitenskapsmagasinet ÂŤScienceÂť inviterte den distingverte paleontologen Charles Marshall til ĂĽ anmelde boka. Han kunne ikke dy seg denne professoren heller og kalte bokanmeldelsen for ÂŤWhen prior belief trumps ScolarshipÂť, nĂĽr forhĂĽndstroen trumfer over utdannelsen. Marshall var i alle fall ĂŚrlig nok til ĂĽ faktisk ha lest boka og til ĂĽ komme med kritikk av bokas hovedargument: Darwinismens manglende evne til ĂĽ forklare nydannelsen av alle grunntypene som dukker opp i Kambrium. Stephen Meyer fikk da ogsĂĽ anledning til ĂĽ svare pĂĽ den kritikken som Marshall lanserte. Meyer svarte grundig pĂĽ kritikken fordelt over fire artikler i Science. Interesserte kan lese disse svarene www.evolutionnews.org. Â&#x201E;

 6UHJWFMTFOBWj#JPMPHJDBM*OGPSNBUJPO/FX1FSTQFDUJWFT TJEFSNFEGBHGFMMF BSUJLMFSTLSFWFUBWGPSTLFSFTPNFS

WJMMJHUJMĂ&#x17D;LSJUJTFSFPSUPEPLTEBSXJOJTNF VĂĽren 2011 samlet ulike grupper vitenskapsmenn seg ved Cornell University for ĂĽ diskutere sin egen forskning i naturen og opprinnelsen til biologisk informasjon. Det var samlet eksperter innenfor en rekke fagomrĂĽder; informasjonsteoretikere, biologer, genetikere, matematikere, fysikere med flere. Ekspertene hadde ulik bakgrunn, men kunne ut ifra sine forskningsresultater enes om at:

1. Informasjon er uunvÌrlig i vür forstüelse av hva liv er. 2. Biologisk informasjon er mer enn de materielle strukturene som legemliggjøres av dem. 3. Konvensjonelle kjemiske og evolusjonÌre mekanismer synes utilstrekkelig til fullstendig ü kunne forklare den informasjonslabyrinten som livet er.

'PSIJOESJOH

%FUNFTUGPSOVGUJHF

Min forstand forhindrer mig i at tro pĂĽ en skaber, hr. professor! â&#x20AC;&#x201C; Det var da godt nok en meget lille forhindring.

ÂťVĂŚrdierne pĂĽ naturkonstanterne i universet viser sĂĽ mange mĂŚrkelige sammentrĂŚf at designteorien udgør det alternativ der fornuftsmĂŚssigt er mest nĂŚrliggende.ÂŤ â&#x20AC;&#x201C; Fred Hoyle, astrofysiker

j%BSXJOTUWJMxoVUFOUWJMFOCFTUTFMHFS

Kilde: Center for Science & Culture, Annual Report 2013

TLBCFMTFEL




03*(0

&ONFEJFCFHJWFOIFUEFS%6LBOEFMUB

Discovery Institute melder om en stor begivenhet i 2014. Den 21. september vil lokale forsamlinger, klubber, menigheter og andre fĂĽ muligheten til ĂĽ arrangere et møte der man adresserer spørsmĂĽl som: â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

Har vitenskapen bort bevist Gud? Er vitenskapen og troen i en virkelig konflikt? Hvor ÂŤvitenskapeligÂť er pĂĽstandene til de ledende ateistene? Er mennesker et resultat av en ikke-guidet darwinistisk prosess? Viser naturen bevis pĂĽ Intelligent design?

Til ü svare pü slike vanskelige spørsmül har man fütt tak i de to fremste intelligent design (ID) forkjemperne i verden for øyeblikket.

John Lennox bør vÌre kjent for Origos lesere etter at Origo oversatte hans bok Guds Bøddel til dansk og sendte den ut som erstatning for to Origoblad høsten 2012. John Lennox, professor ved Oxford universitet, og Stephen Meyer som har sin doktorgrad fra Cambridge universitetet, viser at det ikke bare er krangling og konkurranse mellom de to kjente universitetene i England. I denne eventen forenes de to gigantene blant ID-forskere i Meyers hjemland USA. Nylig viste NRK i Norge den BBC-produserte serien Gud og vitenskapen. Serien viste mange ateister som utalte seg bastant om sitt livssyn og gjemte



03*(0BQSJM

seg bak vitenskapen i sitt forsvar for sitt syn. Men serien lot ogsĂĽ noen andre forskere med et ikke-ateistisk livssyn slippe til. Disse brukte ogsĂĽ vitenskapen som argumentasjon for sitt syn. BĂĽde John Lennox og Stephen Meyer slapp faktisk til i noen øyeblikk. Det var gode øyeblikk. Men serien var mest interessert i ĂĽ forene darwinisme og tro pĂĽ Gud. Noen sĂŚrlige utfordringer til darwinismen fremkom ikke. Denne eventen vil helt klart utfordre darwinismen, slik det fremgĂĽr av de spørsmĂĽlene som skal behandles. Eric Metaxas er en best-selgende forfatter med en talestil betegnet som ÂŤen kombinasjon av pĂĽ-kanten-vittig, sjarmerende, inspirerende og tankefullÂť. Dersom du søker opp Eric Metaxas pĂĽ nettet og ser et YouTube-klipp med ham, sĂĽ forstĂĽr du hva som ligger i beskrivelsen over. Han er bĂĽde uforutsigbar og kunnskapsrik og derfor rett og slett interessant ĂĽ høre pĂĽ. For amerikanere flest er han nok et mye større navn enn vĂĽre to nevnte ID giganter. Han er helt klart et scoop for denne eventen! Det er nok mange menigheter, privatskoler og andre interesserte grupperinger som kunne tenke seg ĂĽ fĂĽ besøk av alle disse fremragende forskerne med evne til ĂĽ formidle sine tanker pĂĽ svĂŚrt forstĂĽelig vis. Det er bĂĽde tid og ressurskrevende ĂĽ arrangere noe slikt, og for mange mindre grupper er det rett og slett en utopi. Dette er bakgrunnen for dette samarbeidet mellom Incastevents og Discovery Institute. Men hvordan lar dette seg gjøre? Sendingen blir tatt opp i april 2014 foran en ÂŤlive audienceÂť. SĂĽ vil denne to-timers seansen bli simultansendt via internettet eksklusivt som en premiere for de pĂĽ forhĂĽnd registrerte gruppene. Kanskje du som leser denne artikkelen kan vĂŚre den som initierer en slik visning pĂĽ storskjerm i ditt nĂŚromrĂĽde? Gruppene kan faktisk fĂĽ anledning til ĂĽ delta med sine spørsmĂĽl ogsĂĽ, men disse mĂĽ da vĂŚre sendt inn innen utgangen av mars. Videre tilbys det 25% rabatt dersom gruppen registreres før utgangen av februar. Prisene er avhengig av antallet i gruppen, men de ligger mellom $400$800 for hele gruppen. NĂŚrmere opplysninger om dette arrangementet og registrering med tanke pĂĽ sendetilgang og PR-materiale til annonseringer o l finner man pĂĽ www.incastevents.com/science  Â&#x201E; Knut Sagafos Kilde: Center for Science and Culture, CSC Insider, Kvartalutgitt nyhetsbrev, vinter 2014

j%BSXJOTUWJMxoVUFOUWJMFOCFTUTFMHFS


03*(0

'PSOZFMTFBGBCPOOFNFOUFU KÌre abonnent! Sü er et nyt ür kommet godt i gang, og hermed modtager du ürets første blad fra ORIGO. Du bedes derfor betale dit abonnement for 2014 hurtigst muligt, sü vi ikke skal bruge tid og ressourcer pü at udsende pümindelser i løbet af üret. Til betalingen er der indlagt et indbetalingskort i dette nummer. Du kan ogsü betale ved at overføre til vores konto i Nykredit Bank: Regnr. 8117 og kontnr. 1855683. Abonnement: kr. 200,- (studerende kr. 150,- ved fremsendelse af kopi af studiekort). Vi minder lige om at Origoabonnementer løber indtil de opsiges.

*OGPSNBUJPOUJMBCPOOFOUFSOF

0SJHPIBSGĂ&#x17D;FUOZCBOL KĂŚre abonnent! I forbindelse med at vores nu tidligere bank har hĂŚvet gebyrerne, har vi valgt at skifte bank til Nykredit Bank. Den gamle konto er altsĂĽ lukket. Hvis du har oprettet din abonnementsbetaling som en ĂĽrlig bankoverførsel, skal du derfor have ĂŚndret kontonummeret til Origos konto i Nykredit Bank. Den har reg. 8117 og kontonr. 1855683.

j%BSXJOTUWJMxoVUFOUWJMFOCFTUTFMHFS

Vedrørende BetalingsService, som nogle har spurgt til, mĂĽ vi konstatere at det er for dyrt for ORIGO. Og da ORIGOs arbejde drives ved frivillig/ikke-lønnet arbejdskraft, vil det ganske enkelt vĂŚre penge lige ud ad vinduet. Hvis der skulle vĂŚre et eller flere af de tidligere numre som du mangler eller ønsker, sĂĽ fortvivl ikke, vi sĂŚlger dem for fra kr. 60,- pr. stk. Du kan se nĂŚrmere om dem pĂĽ www.skabelse.dk. Vi hĂĽber at du fĂĽr stor glĂŚde af dit abonnement i 2014. Venlig hilsen Henrik Friis Ă&#x2DC;konomi- og abonnementsansvarlig for Origo E-mail: abonnement@skabelse.dk

Samtidig har vi ogsĂĽ fĂĽet nye indbetalingskort og FI-kreditornummer +73< 87640809< som ses pĂĽ det nye indbetalingskort der er indlagt i bladet. Hvis du skulle have gamle indbetalingskort liggende, sĂĽ brug dem ikke mere, men arkivĂŠr dem venligst lodret da de referer til vores tidligere konto i Danske Bank. Venlig hilsen Henrik Friis Ă&#x2DC;konomi- og abonnementsansvarlig for Origo E-mail: abonnement@skabelse.dk

TLBCFMTFEL



Profile for biocosmos

Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 130, april 2014  

Hurra for Norge og de 200 år! Sir Fred Hoyle: Informasjonen i universet. Karbonatomets unike Hoyle-tilstand. Diskusjonen Huxley-Wilberforce...

Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 130, april 2014  

Hurra for Norge og de 200 år! Sir Fred Hoyle: Informasjonen i universet. Karbonatomets unike Hoyle-tilstand. Diskusjonen Huxley-Wilberforce...

Profile for biocosmos

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded