"Spir" - Festivalutstilling 2022 - Bergen Kirkeautunnale

Foto: Trond Myran Reksten

FESTIVALUTSTILLING I BERGEN DOMKIRKE

Fotografier av Ingvild Constance Festervoll Melien

I denne fotoutstillingen har jeg bokstavelig talt lekt med skjæringspunktet mellom himmel og jord.

Noen spir er små og enkle, andre er store og detaljrike. Felles for spir er at de troner øverst på kirketårnet. Spiret er høyest oppe og lengst borte. Likevel er spiret en svært viktig del av den arkitektoniske helheten. Rent praktisk er det vanskelig å komme nær et spir. Med unntak av spiret til Johanneskirken, som for tiden er tatt ned i forbindelse med reparasjon (for øvrig en sjelden anledning til å komme tett innpå et spir), er bildene til denne fotoutstillingen derfor tatt med telelinse. Fotografiet som medium gir mulighet til å eksperimentere med komposisjon, vinkler, lys, rom, linjer og speilbilder. Når man står langt unna, kan man samtidig være svært nærme.

Bildene er tatt slik du ser dem. Likevel kan du kanskje tenke at noe ikke stemmer. Hvorfor er spiret opp ned? Hvor kommer de andre elementene i bildet fra? I bildene har jeg derfor lekt med spir og symbolikk.

Både sammen og hver for seg kan bildene oppfattes svært forskjellig, avhengig av hvem som ser.

Ingvild Constance Festervoll Melien (f. 1988) jobber som urbanist, fotograf og journalist innen presse, dokumentar, forskningsformidling og byplanlegging. Hun leverer jevnlig stoff til rikspressen og har de siste årene vært med på en rekke bokutgivelser.

I 2015 ble Melien nominert til beste fotografi på verdensbasis av International Network of Street Papers (INSP) for et bilde som illustrerer legemangel i Malawi. «Spir» er hennes syvende separate fotoutstilling.

Spirene hører til kirkebygg i Bjørgvin bispedømme.

Nykirken

Korskirken

Johanneskirken Domkirken Stamnes kyrkje

Vaksdal kyrkje

Eidsland kapell Mo kyrkje

Nykirken Dale kyrkje Salhus kirke

SPIR Utvalgte tekster

Takk til Beate Iren Lerdahl og Anna Bæckström Hovda

Spir har flere betydninger:

ETYMOLOGI

Norrønt: spira = spir, rør På engelsk: spire = spiss

Det er en generell betegnelse på en øverste, spiss avslutning av et tårn. Begrepet er også brukt litt upresist både om spiss tårnhjelm, spisst pyramidetak eller takrytter. Mere korrekt er det brukt om en spyd- eller lanselignende toppstang, vanligvis av smijern, øverst på en tårnhette, tårnhjelm eller takrytter. Spiret er som regel av stål eller jern og er gjerne prydet med en kule, vindfløy eller lignende.

Spir er også det samme som septer. Det store norske leksikon

VITENSKAPELIG NAVN (LATIN): Astilbe FAMILIE: Sildrefamilien (Saxifragaceae)

Med spir i bedet har du en unik og iøynefallende staude som ikke bare er vakker og stemningsfull, men også en plante som setter et tydelig preg på ethvert bed med sitt unike utseende.

DYRKING OG STELL AV SPIR

Plassering. Noen ganger kalles Spir (Astilbe) for skyggens dronning, og det er en god beskrivelse av hvor den helst vil vokse. Det er først og fremst i skyggen den trives best.

Vann. Jorden må veldig gjerne holde godt på fuktigheten, ettersom spir er en tørst plante som krever mye vann. Derfor kan man med fordel plante spir på fuktige steder, der andre planter ikke trives så godt, for eksempel rundt dammer og vassdrag. Men husk at du ikke må plante den slik at den står i vann. Du kan også plante spir i steinbed, men da er det veldig viktig å ha kontroll på fuktigheten i jorden, ettersom planten er følsom for uttørking.

Jord. For at din spir skal få de aller beste forutsetningene helt fra starten, lønner det seg å plante den i vanlig plantejord og samtidig gjødsle med kugjødsel eller hagegjødsel. Etter det er det ikke så mye du trenger å gjøre, annet enn å se til at jorden holdes fuktig og at den har tilstrekkelig næring. Hele planten visner ned om vinteren, og vokser opp igjen neste vår.

Plantasjen.no

spir / 2. november 2015

så godt ble jeg betalt for å synge folkets pris at helt til slutt begynte jeg å bry meg til og med om deg og kom i skade kanskje for å kalle deg for en av våre minste og sa at hvis vi redder deg så redder vi oss alle men så ble du sint da jeg sa at du har lenge trengt å gråte og av samme årsak analytisk da jeg sa at det er bra å være sint og i pausen mellom måltidene fortalte jeg om sengen din og hvor den skulle stå hvor som helst og gjerne uoppredd bare ikke midt i veien eller der hvor grensa går under en presenning mellom europall og bølgeblikk mellom motorveier sør og nord og festen etterpå der vi sloss om å få være den du trengte mest ble ei vake der vi kjeftet på hverandre for å ikke sovne men vi våknet likevel i hvert vårt tomme slott der lange skygger tegnet oss som spir på steile tårn og klærne som du sprang i fra hang nakne i hvert skap og historien du skrev med tapetkniv på armene raske steg i trappene ble nå lest og gransket som om den visste alt om oss jeg sminket meg som om jeg ikke hadde ansikt og kledde meg som om jeg ikke hadde kropp jeg skjønte aldri hvorfor jeg fikk leve om du skal kvele meg

må du i det minste ta i meg om jeg blir sett ned på blir jeg i det minste sett og dette sang jeg mens jeg slo meg selv i ansiktet og sang og stirret inn i fjeset på dere og tenkte at jeg skjønte aldri hvorfor dere ønsket å se akkurat det dere vil ha den jeg er og ikke det jeg sier og jeg hørte at det var sant men jeg skjønte ikke hvorfor det eneste jeg har å gi deg nå er å gjøre deg til sangen om oss alle sammen og la deg løpe grenseløst og uten hinder gjennom mange dikt og være heltens helt og jeg som dikter burde være først til å beklage at det å være helt betyr å stirre ned i graven mens den graves ut av leira som du en gang knaddes opp av at det å være helt betyr å flakke rundt for alle vinder strødd og kalle til seg nye ansikter langs veien døpe dem til søstre brødre samle hele flokken for å telle alle ved en elv en bro et torg før de hvileløse skynder videre etter at de hjerteknuste har stått opp bare for å skjønne at vi er for mange at vi snart må kalle oss et folk

Gunnar Wærness

Byggje tårn Grava gråstein Utor veitom. Bera lyftarstein Opp mot høgste leitom-

Lyfte draumen opp or einsemddjup. Bera draumen Bort frå stygge stup.

Vera ein. Bera stein. Stein er søkkt Djupt i dy.

Bera- Byggje høgtBygge tårn mot sky. Bera stein. Gjera draumen stor.

Byggje tårn, Bru frå jordByggje høgt Over li og lein-

Bera denne draumen. Bera stein.

Tor Jonsson, fra Dikt i samling

Blink

Å sjå den eine som er bortkomen i mylderet i vrimmelen mellom handlevognar og betalingsterminalar

blant alle armane som svingar, munnane som går, alle som hastar, halvspring, halvt ser, halvt tenkjer, halvvegs til kva?

Å sjå den eine som bare står som ikkje veit om han vil nokon ting

Skulle ein våga eit ord?

Å finna den eine som treng å bli funnen

Korleis kan ein måla gleda? Korleis veit ein det ein veit i grunnen?

At ein ser dei augo som denne eine gongen ser at dei har blitt sett Denne eine auge blink Helge Torvund

No No viser du deg med eitt i natta med slike mørke landskap utan veg men det skin så rart der borte

og eg går inn i dei mørke orda som lyser eg seier eg er oroleg eg seier det er ute med meg du svarar dit går vegen til Fars hus

og saman med deg går eg inn i det lysande mørket

Oskar Stein Bjørlykke

Vi sa adjø vi sa adjø i vinterkulda

du på vei mot mørket i dypet av byen jeg på vei mot lyset i et hjem

jeg så det grodde et håp i deg men nattemørket er dypt

gatene er av stein kulda svir og hva skjer med spirene der menneskeverd foraktes

vi delte en nåde vårt liv er dyrebart for Gud

vi tente lys på gatesteinene du skjermet det med frosne fingre

brenn lys i byens mørke lev du vesle spire av håp

overlev for det er Gud Gud som bor i ditt vevre liv

Hans-Olav Mørk

Vi bygde katedraler høyt mot himlen, men du gikk hele tiden lenger ned.

Ylva Eggehorn

Norsk salmebok nummer 364, vers 1

Han skapte skogen og han skapte vannet. Han skapte skyers lek og vindens spill. Han legger varsomt hånden på din panne og sier: Det er godt at du er til.

Hans-Olav Mørk

Norsk salmebok nummer 648, vers 1

Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

Salme 139, vers 11-12

Han gyller himlens tak i gullsinober, han heiser sola varsomt opp og ned. Han helsar oss med sommar i oktober. Han skifter fargar på kvart ospetre.

Norsk salmebok nummer 847, vers 1

Gud - vår sanne hvile

Dette er grunnen til at vi ikke har ro i hjerte og sjel: at vi her søker hvile i ting så uvesentlige at det ikke fins hvile i dem, uten å kjenne vår Gud som er allmektig helt ut vis og helt ut god. For han er sann hvile

«Vi skal ikke lete etter noen «helstøpt personlighet» i vår jakt på individ og individualitet. Individet er en mulighet. Det er å likne en byggeplass, som tidvis minner om en ruin. Et tårn står ferdig her, et anneks der. De delene av hovedhuset som er synlige, kan både være rester som skal ryddes vav veien, eller ansatser til et strålende nybygg.»

Petter Normann Waage, fra boken «Jeg» om individets kulturhistorie.

Julian av Norwich

Utstillingsåpning onsdag 21/9 under åpningskonserten med Bergen Domkor kl 20.00

Utstillingen er tilgjengelig for publikum i forbindelse med arrangementer og gudstjenester under festivalen og en stund utover høsten.

Gratis entré

Det er mulig å kjøpe bildene i utstillingen, i valgfritt format.

Ta kontakt med fotograf Ingvild: ingvild@ingvildfestervollmelien.com www.ingvildfestervollmelien.com

Utstillingen er bestilt av Bergen kirkeautunnale