underveis. Hovedfokuset skal likevel være hos pasienten og deg som lærling. I vårt tilfelle sto ikke sensorene over oss under stell, men tittet innom av og til. Det viktigste var kommunikasjonen man hadde underveis, og hvordan man taklet situasjonen. Det er her også lov å bruke veilederen til diverse oppgaver det er umulig å utføre på egen hånd. Etter en time var jeg ferdig med stellet. Da fortalte sensorene at de hadde fått sett det de ville se, og det var klart at de fikk med seg mer enn nok i løpet av den ene timen under stellet. Derfor ønsket de å avslutte fagprøven der. Jeg fikk lov til å skrive ned tanker og reflektere rundt mitt arbeid før jeg la fram tankene mine muntlig for sensorene. Etter at jeg hadde fått bruke den tiden jeg trengte, hadde vi en kort samtale om hvordan fagprøven hadde
gått. Og den hadde gitt svært gode resultater! Noe av grunnen til dette var at jeg var sikker på meg selv og visste hva jeg holdt på med. Man skal ikke skremmes så lett, det er lov å gjøre små feil dersom man reflekterer rundt dem etter den praktiske delen. De fleste er forståelsesfulle og skjønner at dette betyr en del for oss, og at vi er smånervøse og stresset. Det er en meget god følelse å ha en slik autoritet som helsefagarbeider. Det gir meg en veldig stolthet, og jeg skal bære skiltet med hodet hevet for hver dag som går. Det er en tøff jobb som krever at man er profesjonell og ydmyk. Det er rett og slett et helt fantastisk yrke hvor mennesker stort sett Gi eksempler setter stor pris på deg og alt på hvilke refleksjoner du gjør for dem!
lærlingen gjør seg i denne loggen. SITERT
Lærlingelogg – om å avlegge fagprøven Skrevet av lærling i helsearbeiderfaget Fagprøven gikk over to dager. Dagen før fagprøven skulle jeg velge ut to pasienter fra avdelingen jeg har vært lærling på de siste to årene. Til fagprøven skulle jeg velge ut en pasient som jeg kunne ha under de to dagene som fagprøven foregikk. Jeg og veilederen min så inne hos de forskjellige pasientene som kunne være aktuelle, og som hadde minst to problemer. Pasienten som ble valgt, trengte hjelp i stell, matsituasjon og forflytning. Jeg skulle skrive fagprøveoppgaven min om ham og gjennomføre stell og andre praktiske oppgaver. Første dag av fagprøven: Dette var den såkalte skrivedagen, som jeg fikk syv timer på. På denne tiden skulle vi skrive forskjellige planer: pleieplan med aktivitetsplan, ernæringsplan og dagsplan. Siste dagen av fagprøven: Dette var den
praktiske delen av fagprøven. Den gikk ut på at jeg skulle gjennomføre pleietiltak for pasienten som jeg hadde valgt. Jeg skulle ha ham under morgenstell, jeg skulle mobilisere pasienten opp i stol, og jeg skulle bidra i matsituasjon. Jeg skulle også skrive ned punkter som jeg følte jeg ikke hadde fått med under skrivedagen, eller noe jeg hadde glemt under den praktiske delen av fagprøven. For eksempel glemte jeg å skrive ned næringsinnhold til de forskjellige tingene pasienten spiser i løpet av en dag – som jeg egentlig skulle skrive inn i ernæringsplanen. De fagkunnskapene man trenger for å gjennomføre en sånn oppgave, er kunnskap om hjerneslag. Det var diagnosen min pasient hadde. De praktiske ferdighetene man må ha, er å vite
KAP 14
323
Refleksjon og livslang læring