Livssynshumanismen Livssynshumanisme er en avgrenset del av humanismen. Alle humanister setter enkeltmenneskets verdighet og frihet høyt. Men livssynshumanistene regner ikke med noe overnaturlig; ingen guder eller andre makter står over mennesket. Tvert imot vil livssynshumanister ofte kritisere religionene og arbeide for å minske deres makt og innflytelse.
Ateist eller agnostiker?
pl
ar
Mange livssynshumanister regner seg som ateister. Ordet kommer fra gresk theos, som betyr «gud», sammen med forstavelsen a som betyr «ikke». En ateist er altså overbevist om at det ikke finnes noen gud.
se
m
Andre kaller seg agnostikere. Det kommer av det greske ordet gnosis, som betyr «viten». Ordet betyr altså egentlig «ikke-viten». En agnostiker mener at vi rett og slett ikke kan vite om gud finnes.
ek
Menneskesyn
«Mennesker» av Frans Widerberg (1980)
Vu
rd
er
in
gs
Ingenting – heller ikke mennesket – er skapt av noe overnaturlig eller guddommelig, hevder livssynshumanistene. Det er heller ikke noen mening bak at menneskeheten finnes. Grunnen er bare at forholdene på akkurat vår klode lå til rette for at liv kunne oppstå. Og når liv først oppsto, utviklet det seg utallige livsformer – og vi ble en av dem. Likevel er livssynshumanister opptatt av det unike ved mennesket. Vi er den mest avanserte livsformen i hele universet – ut fra det vi kjenner til. Vi har mye større frihet til å handle og velge enn andre dyrearter. Vi er mye mer intelligente og kreative og har en sterkere moralsk sans. Slike egenskaper er det viktig å verne om, mener livssynshumanister. Det gode livet er å leve slik at vi får brukt disse egenskapene på best mulig måte. På den måten kan livet få mening.
HUMANISME OG RELIGIONSKRITIKK
/ 279
