Solaris 8: Grunnbok by Aschehoug Utdanning

NATURFAG 8

Silje Hesenget Rosness Stine Skarshaug

Tone Fredsvik Gregers Elin Kalleson

Silje Hesenget Rosness Stine Skarshaug

Tone Fredsvik Gregers Elin Kalleson

Silje Hesenget Rosness Stine Skarshaug

NATURFAG 8

Bokmål

Innhold

Det levende

1 Økosystemet 4

Vår varierte natur 5

De biotiske faktorene – det levende 11

De abiotiske faktorene – det ikke-levende 19

Sammendrag og begreper 25

Oppgaver 26

Aktiviteter 31

2 Celler 36

Alle organismer består av celler 37

Celler danner vev og organer 45

Sammendrag og begreper 49

Oppgaver 50

Aktiviteter 54

Stoffer og energi

3 Atomet 58

Alt er bygd opp av atomer 59

Atommodeller – kan vise det vi ikke kan se 62

Sammendrag og begreper 68

Oppgaver 69

Aktiviteter 71

4 Grunnstoffene og periodesystemet 74

Grunnstoffene i periodesystemet 75

Grunnstoffenes egenskaper – elektronene bestemmer 82

Kjemiske forbindelser

– når ulike grunnstoffer går sammen 85

Sammendrag og begreper 90

Oppgaver 91

Aktiviteter og forsøk 97

Jorda

5 Kontinenter på vandring 104

Hav og kontinenter 105

Spor etter Pangea 108

En ny forståelse av jorda 112

Sammendrag og begreper 116

Oppgaver 117

Aktiviteter 119

6 Jorda i forandring 120

Plater på kollisjonskurs 121

Jordskorpa sprekker 124

Platetektonikk og klima 128

Ressurser i jordskorpa 132

Sammendrag og begreper 135

Oppgaver 136

Aktiviteter 141

Stoffer og energi

7 Energi overalt 142

Hva er energi? 143

Energi omdannes og overføres 148

Sammendrag og begreper 153

Oppgaver 154

Aktiviteter og forsøk 157

8 Energibruk og miljø 160

Hvor får vi energi fra? 161

Hva bruker vi energi til? 165

Bærekraftig energiproduksjon og energibruk 169

Sammendrag og begreper 173

Oppgaver 174

Aktiviteter og forsøk 177

Kropp og helse

9 Seksualitet – mer enn sex 178

Seksualitet – en del av deg 179

Kroppen min og kroppen din 185

Gode kilder 192

Sammendrag og begreper 193

Oppgaver 194

Aktiviteter 197

Begreper 198

Stikkord 203

Labvettregler 206

Periodesystemet 207

Kina EURASISKE

Om Solaris 8–10

Verdens høyeste fjell vokser fortsatt

Solaris 8–10 er delt inn i fire temaer:

Det levende

Fjellkjeden Himalaya ble dannet da platen med det indiske kontinentet kolliderte inn i den store platen med resten av Asia og Europa, den eurasiske platen. Kollisjonen tok millioner av år. Først rev den indiske platen seg løs fra superkontinentet Pangea, der alle kontinentplatene hadde vært samlet, og beveget seg nordover. Etter hvert som den indiske platen nærmet seg Eurasia, ble havet imellom platene mindre, og til slutt forsvant det da det meste av havbunnsskorpa sank ned i mantelen under den eurasiske platen.

Jorda

Krefter omdanner og overfører energi Når du løfter en ball opp fra gulvet og gir den stillingsenergi, bruker du krefter. Og når du slipper ballen, er det tyngdekraften som trekker ballen ned mot gulvet igjen slik at energien går over til bevegelsesenergi. Når en kraft får en gjenstand til å bevege seg eller forandre form, skjer det en omdanning eller overføring av energi.

Stoffer og energi

Kropp og helse

Hva er likt i alle celler?

viser posisjonen til det kontinentet på ulike tidspunkter, helt fram til plassering hvor det er del av den store eurasiske platen.

Fordi kontinenter og havbunnsskorpe består av ulike bergarter, har de også ulik vekt. Kontinenter er lettere enn havbunnsskorpe og vil derfor ikke synke ned i mantelen. Himalaya vokste seg høyere og høyere fordi kontinentene ble presset sammen og oppover. Noen flak fra det øverste laget av havbunnen ble skrellet av og dyttet oppover sammen med kontinentplatene. Slik tok fjellkjeden Himalaya med seg fossiler av dyr som opprinnelig levde i havet for lenge siden, opp til jordas tak.

Denne inndelingen går igjen på alle tre trinn.

Hvis du slipper en basketball, vil den sprette noen ganger og til slutt ligge i ro. Når du sitter på en huske uten å ta i mer fart, blir utslaget til hver side stadig mindre, og til slutt er du helt i ro. Hvorfor skjer det? Forsvinner energien?

Alle celler er omgitt av en cellemembran. Det er en hinne som skiller innholdet i cellen fra omgivelsene. Den kontrollerer også hva som kommer inn i cellen, og hva som slippes ut. Innenfor cellemembranen har alle celler en geléaktig væske – cytoplasma. Den består av vann og næringsstoffer og inneholder alle cellens indre strukturer. Et eksempel er ribosomene som finnes i alle celler fordi de lager proteiner som cellene trenger for å vokse og utvikle seg.

Disse platebevegelsene har ennå ikke stoppet opp, og Himalaya stiger fortsatt med omtrent en centimeter i året. Bevegelsene skjer i rykk og napp, og av og til utløser de jordskjelv.

Når du jobber med temaene i Solaris 8–10, er målet at du skal lære om naturen og menneskets plass i den, naturfenomener og hvordan alt henger sammen. Du skal også lære om teknologi og programmering. For å nå målene, skal du blant annet bruke naturvitenskapelige arbeidsmåter.

Fjellkjede

Kontinentskorpe

I alle kapitlene finner du:

Hvordan en celle ser ut, og hvilken funksjon den har, er bestemt av cellens DNA, altså arvestoffet, som også finnes i alle celler. Men noen celler har en kjernemembran som omslutter og beskytter arvestoffet og danner en cellekjerne, mens andre ikke har en slik kjernemembran. Vi skiller derfor mellom celler med cellekjerne og celler uten cellekjerne. Bakterier, for eksempel, har ikke cellekjerne, mens både planter og dyr er bygd opp av celler med cellekjerne.

Fast del av mantelen

Myk del av mantelen

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – beskrive atomets oppbygning – forklare hvorfor vi bruker ulike modeller for å beskrive atomet – tegne skallmodellen til noen grunnstoffatomer

Gammel havbunnsskorpe synker ned i mantelen

Før du leser

Cellekjerne med kjernemembran

Kanskje har du en huske i nærheten som du kan teste? Når du svinger fram og tilbake, kjenner du litt vind i ansiktet, og det blafrer i klærne. Når du beveger deg gjennom luft, er det litt motstand fra lufta. Det er en liten kraft som bremser bevegelsen, og det betyr at noe energi blir omdannet til en annen form. I tillegg er det litt motstand i festet på huska der tauet glir mot bjelken, som også er med på å bremse bevegelsen. Kanskje knirker det litt i taufestet også? Disse motstandskreftene omdanner noe av den opprinnelige energien til varme og lyd. Vi kaller slike motstandskrefter for friksjon.

Læringsmålene forteller hva du skal kunne når du har jobbet med kapitlet.

Modellen viser hvordan fjellkjeder dannes ved kollisjon mellom to kontinentplater. Fjellene i Norge er rester etter en kollisjon av denne typen og kan en gang ha vært like høye som Himalaya er i dag!

Hva er luft? Består luft av «noe» eller «ingenting»? Tenk deg om og diskuter med en medelev. Finner du andre eksempler på noe rundt oss som er usynlig?

En av de største utfordringene knyttet til fornybare energikilder er at utbygging av energiverk, og noen ganger selve energiproduksjonen, kan føre til store inngrep i naturen. Oppdemming av elver til vannenergiverk gjør for eksempel at villaks og ørret ikke lenger får tilgang til vassdragene de gyter i, mens vindmøller tar livet av insekter og fugler. Solcelleanlegg krever store landarealer for å gi nok energi, det samme gjør en del produksjon av biomasse. Utbygging av energiverk basert på alternative energikilder kan føre til at arter mister leveområdene sine, og at det blir mindre areal til for eksempel dyrking av mat. I tillegg fører utbygging til at det blir stadig færre og mindre områder med uberørt natur, som har en verdi i seg selv. I Norge har bygging av vannenergiverk og vindmølleparker ført til både diskusjoner og aksjoner.

Reflekter

Før du leser er en oppgave eller aktivitet som setter i gang noen tankeprosesser knyttet til temaet.

Arvestoff (DNA)

Ribosom

Tenk etter . . .

Energi for framtiden

Alt er bygd opp av atomer

Cellemembran

Alt er bygd opp av atomer

1 Hvilke motstandskrefter vil virke på basketballen som faller og treffer bakken?

Fjellene i Himalaya vokser fortsatt,men de fleste fjellkjeder i verden er lavere i dag enn da de ble dannet.Kan du tenke deg hvorfor det er slik?

Cytoplasma

2 Hva blir energien omdannet til? Kan du tenke deg andre situasjoner der vi opplever friksjon?

celle uten cellekjerne

Atomer er byggesteinene i alt stoff, levende og ikke-levende, og de er så små at det er nesten umulig å forestille seg. Ett eneste sandkorn kan bestå av mer enn 20 trillioner atomer – det er tallet 20 med 18 nuller

Dyrecelle, celle med cellekjerne

Vi skiller mellom celler uten cellekjerne og celler med cellekjerne. Likevel er mye likt i alle celler. Noe av dette er vist på disse modellene av en bakteriecelle og en dyrecelle.

Finn ut mer – friksjon

Når vi skal velge energikilder for framtiden, er det altså viktig at de er bærekraftige for miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Dette er krevende, og ulike hensyn må veies mot hverandre. Da er det viktig å ha kunnskap om hva vi bruker energi til, om de ulike energikildene vi utnytter, og om fordeler og ulemper ved dem.

Tenk etter… får deg til å tenke videre, eller knytte det du kan fra før opp mot det nye fagstoffet.

De første organismene

Når vi snakker om stoffer, sier vi for eksempel at luft inneholder oksygen, at et smykke er laget av sølv og en brusboks av aluminium. Men hva består stoffene oksygen, sølv og aluminium av? Jo, de er alle bygd opp av atomer – oksygen av oksygenatomer, sølv av sølvatomer og aluminium av aluminiumatomer. Og fordi disse atomene er litt forskjellige, får stoffene ulike egenskaper – oksygen er en fargeløs gass og sølv et glinsende metall.

Gni hendene dine raskt mot hverandre i ti sekunder. Hva kjenner du? Hva hører du? Hva tror du skjer med energien?

Studier av fossiler har vist at de aller første organismene på jorda var celler uten cellekjerne. Disse utviklet seg for omtrent 3,5 milliarder år siden, mens celler med cellekjerne utviklet seg for 1,2 milliarder år siden.

Vi har alle et ansvar for vår egen energibruk, og målet er at vi unngår å ødelegge miljøet, samtidig som vi sikrer nok energi for dem som kommer etter oss. Politikere kan bidra ved å gjøre det lettere for alle å ta i bruk fornybare energikilder, og hver og en av oss kan bidra i det små i hverdagen. Det er dessuten en stor satsing på teknologi knyttet til effektivisering og nyskaping av fornybare energikilder – her er det mange muligheter.

Hva leste du nå?

1 Hva betyr det at noe er bærekraftig?

2 Hvilke hensyn må man ta for å utnytte energi på en bærekraftig måte?

3 Hvorfor er drivhuseffekten viktig?

4 Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av ikkefornybare energikilder.

5 Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av fornybare energikilder.

Oppgaver og aktiviteter underveis får deg til å stoppe opp og jobbe med det du akkurat har lest.

Tekst på grønn bakgrunn er tilleggsinformasjon eller utdyping av noe som står i teksten.

Stoff og materie I hverdagsspråket kan ordet «stoff» ha flere betydninger, for eksempel stoff i klær, fagstoff og narkotika. I naturfag bruker vi begrepet om noe som består av partikler, og som har masse. Et annet ord for stoff er materie.

Hva leste du nå? hjelper deg med å se om du har fått med deg det viktigste.

Etter hvert kapittel er det flere oppgaver og forslag til aktiviteter. Disse kan du gjøre i klasserommet, ute eller på naturfagrommet. Målet med oppgavene og aktivitetene er at når du jobber med dem, skal du se sammenhenger, samtidig som du må bruke og vise at du forstår viktige begreper. Du får også øvd deg på å bruke fagspråket både muntlig og skriftlig.

1 ØKOSYSTEMET

Naturen rundt oss endrer seg raskere nå enn noen gang før. Alt liv på jorda påvirker omgivelsene, men den arten som påvirker naturen aller mest, er mennesket. Vi påvirker klimaet, vi forurenser, og vi bruker urørt natur til mange ulike formål. Hva vil disse endringene bety for livet på jorda i framtiden? Det er det ikke så lett å svare på, men et sted å starte er å forstå samspillet i naturen.

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – utforske et økosystem og forklare hvordan biotiske og abiotiske faktorer påvirker hverandre

– forklare hvordan planter og dyr får energi til å leve – beskrive hvordan energi overføres i en næringskjede – forklare hvordan stoffer i naturen gjenbrukes

Før du leser

Pingvinene på bildet til venstre lever i Antarktis. Hva spiser pingviner? Og hvem spiser dem? I Norge kan vi møte pingviner i dyreparker, men hvorfor lever det ikke pingviner ute i norsk natur?

Vår varierte natur

På tur i skogen kan du høre trommingen fra en hakkespett som hakker etter insekter i barken på en trestamme. I en lysning i skogen finner du ei myr med masse moser og edderkopper, og i den nesten stillestående bekken ut fra myra myldrer det av nyklekte rumpetroll. Bekken ender i en innsjø med abbor og annen ferskvannsfisk, og kanskje renner det en bekk videre fra innsjøen ut i havet, der det yrer av liv som trives i saltvann.

Du har sikkert lagt merke til at naturen er veldig forskjellig ulike steder både i Norge og i resten av verden. Hav, elv, innsjø, myr, skog, fjell og vidde har alle variert natur hvor det lever ulike organismer. Hvorfor er det slik? Det skal vi se nærmere på.

Naturen endrer seg gradvis fra havet og helt opp til de høyeste fjelltoppene.

Bios betyr liv, abios betyr ikke-liv.

Samspillet i naturen

Det er ikke tilfeldig hvor i naturen de ulike artene lever. De er tilpasset et bestemt miljø. Mens svartspetten er avhengig av trærne i skogen, er abboren tilpasset et liv i vann. Alle organismene som lever i et område, både planter, dyr, sopp og bakterier, kaller vi de biotiske faktorene. Organismene påvirker hverandre, men de blir også påvirket av omgivelsene. Temperatur, vind og tilgang på vann, lys og næring er eksempler på de ikke-levende faktorene i et område, som vi kaller de abiotiske faktorene.

Løvetann kan leve i flere ulike økosystemer.

Tenk etter . . .

Hvordan tror du vi mennesker påvirker de biotiske og de abiotiske faktorene i et økosystem?

Et bestemt område med alle de biotiske og abiotiske faktorene er et økosystem. Et økosystem kan være en stubbe i skogen eller myra i lysningen, men også hele skogen med både myr, bekk og innsjø. Grensene mellom økosystemene er ikke absolutte. Dyr som lever på land, kan for eksempel finne mat i havet, slik sjøfuglene gjør.

Mange arter kan også leve i flere ulike økosystemer, slik som løvetannen, som vi finner både i skogen, på enga og midt i byen.

Det er et nært samspill mellom levende organismer og det miljøet de lever i. Organismene og miljøet er avhengige av hverandre og påvirker hverandre. Læren om dette samspillet kaller vi økologi. Slik kunnskap hjelper oss til å forstå sammenhengen mellom hvor en art lever og hvorfor den lever akkurat der, og i tillegg hvordan vi mennesker påvirker disse sammenhengene.

Småkryp

Trær fungerer som hjem for mange ulike arter når det står ute i skogen – fra ekorn og fugler til sopp og insekter. Tar vi inn et grantre til jul, vil kanskje opp mot 25 000 småkryp, som edderkopper, midd, biller og støvlus, følge med inn.

Noen vanlige økosystemer

Et økosystem kan være stort som en skog og lite som en vanndam. I Norge finnes det mange ulike typer skoger, for eksempel granskog, furuskog og bjørkeskog. Vi skal bruke eksempler fra skogen når vi senere beskriver biotiske og abiotiske faktorer. Men vi har også mange andre viktige økosystemer, som hav og kyst, elver og innsjøer, fjell og vidde, og våtmarker som omfatter blant annet myr.

Myra

Både på fjellet og i skogen kan du komme til et åpent, flatt og fuktig landskap med mose, gress, lyng og små busker. Om sommeren svermer det med mygg og andre insekter her, og det kan derfor være et rikt fugleliv i området. Du har funnet ei myr.

Myr dannes på steder der terrenget er såpass flatt at vannet ikke renner vekk. Over tid hoper det seg opp med døde dyre- og planterester som vi kaller torv. Det er nettopp denne torva som er så typisk for myr, og den kan holde på store mengder vann. På den måten kan myra være med på å dempe flom og oversvømmelse når det regner mye, eller når store snømengder smelter raskt om våren.

Plantene som lever på myra, må være tilpasset det fuktige miljøet. Men fordi myra ofte ligger i et åpent landskap, må den også tåle sterk sol, mye vind og lave temperaturer.

Innsjøen

Alle organismer er avhengige av vann for å leve, og mange organismer lever hele eller deler av livet sitt i vann. Et åpent vann i skogen eller på fjellet kaller vi en innsjø. Den kan være enten næringsrik eller

Vi kan finne molter på myrer i fjellet. De er blitt kalt fjellets gull.

Østensjøvannet i Oslo er en næringsrik innsjø.

næringsfattig, alt etter hvor god tilgang organismene som lever der, har på næringsstoffer.

De næringsrike innsjøene finner vi vanligvis i lavlandet og i områder der berggrunnen inneholder næringsstoffer som plantene trenger. I disse områdene er det ofte jorder og åkrer, og regnvann kan ta med seg næringsstoffer fra disse ut i innsjøen. Innsjøen får da grumsete og næringsrikt vann med et rikt plante- og dyreliv. Mange fugler utnytter den gode tilgangen på mat og gjemmesteder til reiret sitt.

De næringsfattige innsjøene finner vi ofte på fjellet der vannet gjerne er kaldt. Det er lite planter i og rundt innsjøen, og ofte kan vi se bunnen selv om sjøen er flere meter dyp.

Høyvann og lavvann kalles også flo og fjære.

Fjæra Fjæra er overgangen mellom land og hav langs kysten – det området som er dekket av vann ved høyvann og blir liggende tørt ved lavvann. Med andre ord strekker det seg fra grensen for det laveste lavvann, til grensen for det høyeste høyvann. Fjæra blir derfor også kalt

tidevannssonen. Fjæra kan bestå av glatte svaberg eller rullesteiner på steder som er utsatt for mye vind og bølger, mens steder som ligger mer beskyttet, kan ha strender med sand eller leire. De abiotiske faktorene i fjæra varierer derfor mye.

Ved lavvann er det tørt, ved høyvann er alt dekket av saltvann. De organismene som lever i fjæra, må derfor tåle å leve vekselvis i luft og under vann. Et eksempel er rur, små krepsdyr som kan danne et bredt belte av hvite kalkskall på svabergene. Dette beltet viser som regel hvor høyt opp høyvannet når. Vi finner også ulike arter tang og tare, som kan være gjemmested for tanglopper og strandkrabber.

Dyrket mark

Vi tenker kanskje ikke så ofte på hvor vi får melet i brødet fra, eller hvor potetene var før de ble til pommes frites. Mellom tre og fire prosent av Norge er dyrket mark, eller jordbruksarealer. Her er abiotiske faktorer, som næringsinnhold i jorda, temperatur og nedbør, gunstige for dyrking av planter til mat for både mennesker og dyr.

I tidevannssonen er det vanlig å finne rur på steiner og svaberg.

Rur på svaberg

Markblomstene i kanten av åkeren er viktige for insektene.

Tenk etter . . .

Hvorfor tror du vi blir oppfordret til å ikke slå alt gresset i hagen, men heller la det vokse til eng med blomsterplanter?

Områder med dyrket mark blir også kalt kulturlandskap. Her finner vi viktige økosystemer for en rekke organismer, ikke bare husdyr og dyrkede planter, men også ville planter og dyr. Jorda er ofte næringsrik i kanten av en åker fordi bonden gjødsler åkeren sin, og disse kantområdene får også mye lys. Her trives en rekke markblomster som prestekrage, engsoleie, kløver og geitrams. Med blomster kommer insekter som forsyner seg av pollen og nektar fra blomstene. Det er derfor vi finner mange insekter som for eksempel humler og sommerfugler i åkerkantene.

Diskuter – økosystemer i nærmiljøet ditt

Tenk igjennom spørsmålene nedenfor før du diskuterer dem med noen i klassen.

1 Se ut av vinduet eller se for deg noen av områdene i nærheten av der du bor. Hvilke økosystemer finnes det der? Husk at et økosystem kan være lite som en stubbe og stort som en skog, og det er leveområdet til flere ulike organismer.

2 Kan du komme på noen økosystemer som ikke finnes i Norge, men andre steder i verden?

Hva leste du nå?

1 Hva menes med abiotiske og biotiske faktorer?

2 Hva er et økosystem?

3 Hva er økologi?

4 Nevn noen biotiske og abiotiske faktorer

– i myra

– i en innsjø

– i fjæra

– på dyrket mark

De biotiske faktorene – det levende

En viktig del av samspillet i økosystemet er hvordan de ulike artene forholder seg til hverandre. En art som spiser en annen art, kan igjen være mat for en tredje. Og noen arter konkurrerer om den samme maten, andre om de samme levestedene. Det er både samarbeid og konkurranse mellom organismene, og målet er det samme for alle – å få nok næring, et sted å leve og mulighet til å formere seg.

Samspillet mellom arter

Samspillet mellom artene i et økosystem er komplekst. Konkurranse fører til vinnere og tapere, men også til at arter må tilpasse seg nye leveforhold. Både rødrev og fjellrev spiser for eksempel fugler, egg og smågnagere, og hvis de lever i det samme økosystemet, må de konkurrere om den samme maten. Den som taper konkurransen, må finne andre matkilder, ellers risikerer den å dø.

Ulike organismer kan også konkurrere om plass – fugler om en gunstig reirplass, fisker om et bra sted å legge de befruktede eggene. Konkurransen mellom planter kan handle om tilgang på lys, næring, ly for vind og andre abiotiske faktorer.

Orrhanene bruser med fjærene og kjemper om hunnens oppmerksomhet. Den som vinner orreleiken, får pare seg.

Hare i sommerpels og vinterpels

Det er også viktig for mange organismer å ikke bli mat for andre. Ulike arter har hver sine strategier for å beskytte seg slik at de unngår å bli spist. De kan for eksempel kamuflere seg slik som haren gjør, eller ha neslehår som skiller ut gift når du kommer borti dem, slik som brennesle. Men mange planter er avhengige av at fruktene de lager, blir spist. Disse plantene får søte og fargerike bær eller frukter som dyr spiser. Frøene blir spredd gjennom avføringen fra dyra, og nye planter vokser opp på nye steder.

Maur som holder bladlus som husdyr.

Noen arter utnytter andre og kalles snyltere. Gjøken er et eksempel. Den legger eggene sine i reiret til andre fugler slik at den selv slipper å bygge reir og skaffe mat til ungene sine. Andre arter kan ha et slags samarbeid, slik som maur og bladlus. Maur beskytter bladlus mot rovdyr som spiser dem, og drar nytte av det ved at de kan «melke» sukkerløsningen som bladlusa lager. Dette samarbeidet drar begge nytte av – det er en vinn-vinn-situasjon.

Da er det verre med parasitter. Det er snyltere som lever på eller i en annen organisme og tar næring fra denne, slik at den kan ta skade. Et eksempel er bendelen som kan leve i tarmen på mange ulike dyr, også mennesker. Den kan bli opptil 10 meter lang.

Tenk etter . . .

Kan du komme på tilfeller der ulike dyr samarbeider?

energien i økosystemet

Alle organismer trenger næring for å få energi til å leve, bevege seg og formere seg. Organismene i et økosystem skaffer seg denne næringen på ulike måter. Hakkespetten spiser insekter som den finner under barken på et tre, mens reven spiser både smågnagere, fugler, bær og frukt. Men hvor får plantene sin næring fra? Vi skal se nærmere på energien i økosystemet.

Fotosyntesen

Planter lager faktisk sin egen næring – en type sukker kalt glukose. Det skjer i fotosyntesen, en prosess som foregår i de grønne delene av planten. Grønnfargen skyldes fargestoffet klorofyll, som finnes i plantecellene, og som kan ta opp energi fra sollyset. På den måten får planten energi som den bruker til å omdanne gassen karbondioksid (CO2) og vann til energirik glukose og oksygengass. Reaksjonen kan vi forenklet skrive slik:

Denne rødreven har skaffet seg et festmåltid.

Karbondioksid + + Vann Klorofyll Solenergi Glukose Oksygen

Ordet fotosyntese kommer fra «foto», som betyr lys, og «syntese», som betyr å sette sammen. I fotosyntesen blir glukose dannet fra CO2 og vann ved hjelp av energi fra sollyset.

Fotosyntesen

Tenk etter . . .

Hvor tror du blåbærlyng og epletrær lagrer overskuddet av glukose?

Vannet tar plantene opp fra jorda via røttene, mens CO2 kommer inn i planten gjennom mange små åpninger på undersiden av bladene. Disse åpningene er små spalter som kan åpnes og lukkes, og som blir kalt spalteåpninger. Oksygenet som blir dannet i fotosyntesen, slipper ut gjennom de samme spalteåpningene.

Glukosen er altså næring for planten, men kan også omdannes til andre stoffer som planten bruker til å vokse og utvikle seg. Når planten produserer mer glukose enn det den selv trenger for å leve, lagrer den overskuddet. Da blir glukose omdannet til stivelse som kan lagres i plantecellene. Vi finner ofte mye stivelse i røtter og frukter. Poteter består for eksempel nesten bare av stivelse.

Celleånding

Når mennesker og andre dyr spiser av en plante, får vi tilgang på glukosen som ble laget i fotosyntesen, og dermed energi til å leve og utvikle oss. Men for at en organisme skal kunne få nytte av energien i glukosen, må den frigjøres. Energien blir frigjort når glukose reagerer med oksygen i cellene, og det blir dannet CO2 og vann. Dette kalles celleånding, og vi kan forenklet skrive reaksjonen slik:

+GlukoseOksygen

Energi frigjøres

Karbondioksid+Vann

Du har kanskje konkurrert med en venn om å holde pusten lengst mulig? Da har du nok opplevd at det ikke er mulig særlig lenge. Både planter og dyr må ha oksygen til celleåndingen som skaffer energi til alle livsprosessene. Plantene tar opp oksygen fra lufta via spalteåpningene i bladene og slipper ut CO2 og vann som vanndamp samme vei. Hos oss mennesker og mange andre dyr blir oksygenet tatt opp i lungene og transportert med blodet til alle kroppens celler. CO2 fra celleåndingen blir så fraktet med blodet til lungene og pustet ut i lufta, mens overskudd av vann forsvinner blant annet som svette.

Alle organismer har altså celleånding – også de som har fotosyntese, dvs. planter, alger og noen bakterier. Energien som blir frigjort i celleåndingen, kommer opprinnelig fra sollyset via fotosyntesen. Vi kan derfor vi si at sola er energikilden til alt liv på jorda. Vi skal nå se på hvordan denne energien fordeler seg i økosystemet.

Næringskjeder – hvem spiser hvem i økosystemet? I skogen produserer et grantre glukose i fotosyntesen, og noe av glukosen blir lagret i sevjen i treet. En barkbille spiser av sevjen mellom barken og veden, og er den uheldig, kan den bli mat for svartspetten, som i sin tur kan bli fanget og spist av en hønsehauk. Energi som først ble lagret i glukose i fotosyntesen i en plante, blir på denne måten overført fra en organisme til en annen i en næringskjede.

Alle næringskjeder i et økosystem må starte med organismer som kan produsere sin egen næring – produsentene. På land er dette de grønne plantene, og i havet er både planter og alger viktige produsenter.

Barkbillen er en forbruker fordi den ikke kan produsere sin egen næring, men må i stedet bruke glukose fra grantreet for å få energi. Svartspetten og hønsehauken er også forbrukere, og vi nummererer gjerne forbrukerne etter hvem som spiser hvem. Barkbillen er førsteforbruker – den spiser direkte av planten. Svartspetten som spiser barkbillen, kalles andreforbruker, mens hønsehauken som spiser svartspetten, er tredjeforbruker.

En næringskjede begynner alltid med en produsent og fortsetter med én eller flere forbrukere. Men svartspetten spiser ikke bare barkbiller. Den er en rovfugl, og om våren kan den forsyne seg av de nyklekte fugleungene i nærheten. Innunder barken på et tre er det heller ikke bare barkbiller. Mange insekter lever på både levende og døde trær, og mange fuglearter er spesialister på å pirke under barken på jakt etter insekter. Et eksempel er trekryperen.

De fleste organismer spiser mye forskjellig, avhengig av hva som er tilgjengelig. I naturen er det derfor et mangfold av næringskjeder, og fordi noen organismer inngår i flere av kjedene, går de ofte i hverandre og danner næringsnett. Et økosystem har altså et stort nettverk av næringskjeder med organismer som har ulike måter å skaffe seg energi på. Næringsnettet gir oss en oversikt over hvordan artene i et område er avhengige av andre arter som matkilde.

En næringskjede i skog. Pilene peker fra den organismen som blir spist, til den som spiser.

Nebbet til trekryperen er langt og spisst med en liten bøy, slik at den får tak i insektene under barken.

Hønsehauk

Svartspett

Barkbille Grantre

Slik fordeles energien i forbrukerne.

Et nivå i energipyramiden tilsvarer et ledd i næringskjeden. Hvert nivå i energipyramiden viser derfor hvor mye energi som er tilgjengelig for neste ledd i næringskjeden.

Energien i næringskjeder

Vi ser litt nærmere på energien i næringskjeden med grantreet og barkbillen. Omtrent 50 prosent av det barkbillen spiser, kommer ut igjen som avføring. Videre brukes 40 prosent til celleånding som gir barkbillen energi til å leve. Det betyr at kun 10 prosent av energien som barkbillen fikk fra treet, brukes til vekst, slik at barkbillen blir større og tyngre. Det er denne energien som er tilgjengelig for svartspetten. På samme måte er det kun 10 prosent av det svartspetten spiste, som er tilgjengelig for hønsehauken. Det blir derfor mindre og mindre energi tilgjengelig for hvert ledd i næringskjeden.

Vekst 10 %

Celleånding og varme 40 %

Avføring 50 %

Det er altså produsentene som avgjør hvor mye energi som er tilgjengelig for forbrukerne i økosystemet. Det er fordi det er produsentene som har fotosyntese, og som derfor produserer energirik glukose til hele økosystemet.

Energien som går gjennom næringskjeden, fra produsent til forbrukere, kan vi framstille som en energipyramide. Hvert nivå i

Tredjeforbrukere

100 % 10 % 1 % 0,1 %

Andreforbrukere

Førsteforbrukere

Produsenter

pyramiden viser hvor mye energi som er tilgjengelig for neste ledd i næringskjeden, og dermed hvor stor del av energien som blir overført fra et ledd i kjeden til det neste. Fordi så mye energi går ut av næringskjeden i hvert ledd, er det sjelden nok energi til mer enn tre til fire ledd i en næringskjede.

Nedbryterne og stoffer i kretsløp

Har du tenkt over at de stoffene du er bygd opp av, var til stede på jorda allerede da den ble til for mer enn 4,5 milliarder år siden? Det er fordi stoffer resirkuleres og gjenbrukes i økosystemene. Når blader faller av trærne og dyr dør, starter et langsomt festmåltid for sopp, mark og bakterier, som vi kaller nedbryterne i økosystemet.

Nedbryterne lever av døde organismer. De får energi fra celleåndingen når de bryter ned de døde organismene. Stoffene som disse organismene er bygd opp av, blir ført tilbake til jorda og atmosfæren. På den måten blir stoffene igjen tilgjengelige for plantene og dermed også for forbrukerne i næringskjedene.

Det er et kretsløp av stoffer mellom produsenter, forbrukere og nedbrytere i et økosystem. Vi er derfor alle bygd opp av stoffer som en gang kan ha tilhørt organismer som har levd før oss. Kanskje inneholder du noen stoffer som en gang var i en dinosaur!

Tenk etter . . .

Ut fra energipyramiden skulle man kanskje tro at det er mer energieffektivt å spise grønnsaker enn kjøtt.Likevel anbefaler norske helsemyndigheter at vi spiser både fisk og kjøtt.Hva er årsaken til det?

Stoffene som organismer er bygd opp av, går i kretsløp.

Karbon er et viktig stoff som finnes i alt levende. Figuren nedenfor viser hvordan karbon går i kretsløp mellom organismene på jorda og CO2 i atmosfæren. CO2 blir tatt opp av produsentene og brukt til å produsere glukose i fotosyntesen ved hjelp av energi fra sola. Glukosen er næring for plantene selv og for forbrukerne og nedbryterne. Når glukosen blir brutt ned til vann og CO2 i celleåndingen, blir CO2 ført tilbake til atmosfæren. Da kan CO2 på nytt bli brukt av plantene til å produsere glukose i fotosyntesen. På denne måten sirkulerer karbon i et kretsløp i naturen – karbonkretsløpet.

CO₂ i atmosfæren

Fotosyntese

Celleånding

in g

Celleånd

å n d i n g

Produsenter Forbrukere Døde organismer Nedbrytere Karbonkretsløpet. Karbon sirkulerer mellom atmosfæren og alle levende og døde organismer.

Finn ut – karbonkretsløpet

Se på figuren ovenfor, som viser karbonkretsløpet.

a Skriv en tekst som forklarer figuren. Bruk dine egne ord, og forklar både begreper og hva pilene viser.

b Lag din egen figur med karbonkretsløpet der du plasserer inn en næringskjede

Hva leste du nå?

1 Hva skjer i fotosyntesen?

2 Hva skjer i celleåndingen?

3 Hva viser en energipyramide?

4 Forklar hva nedbrytere er, og gi noen eksempler.

5 Hva mener vi med at stoffer går i kretsløp?

De abiotiske faktorene – det ikke-levende

I en tett granskog er det stille og mørkt. Skogbunnen er dekket av gamle barnåler og døde kvister, og det vokser nesten ingen andre planter der. På vidda, derimot, er det gode solforhold, men det kan være kaldt og mye vind. Det er få trær, men desto mer kratt og små planter som lyng, einer og vier. Et og annet tre står høyere enn de andre, men ser du etter, er kanskje treet litt bøyd – vekk fra vinden.

Temperatur, fuktighet, lys og næring er noen av de abiotiske faktorene i økosystemet – det ikke-levende. De har stor betydning for hvilke organismer som kan leve i et bestemt område. Vi skal se litt nærmere på de abiotiske faktorene og hvordan de påvirker de biotiske faktorene, organismene. Finnmarksvidda

Næringsstoffer i jorda

Planter trenger mer enn bare CO2 og vann for å vokse og utvikle seg. Når berggrunnen forvitrer, får jorda tilført stoffer som magnesium, fosfor og nitrogen som er viktige næringsstoffer for plantene. Jorda får også tilført stoffer plantene trenger, når nedbryterne bryter ned døde planter og dyr. I tillegg er jorda påvirket av temperatur og tilgang på vann.

Det øverste laget av jorda der plantene har røttene sine, kan være næringsrikt eller næringsfattig, fuktig eller tørt. Dette er med på å bestemme hvilke organismer som kan leve på et sted. Gran trives for eksempel best i dyp og næringsrik jord, mens furu kan vokse i mer næringsfattig og grunn jord. Vi finner derfor ofte granskog og furuskog på ulike steder.

Lys

Lys er helt avgjørende for at produsentene skal kunne drive fotosyntese. Derfor vil alt som påvirker solinnstrålingen i et område, ha betydning for det som lever der. Så når det er nesten bare barnåler og døde kvister på skogbunnen i en tett granskog, er det fordi de store grantrærne skygger for sola og bare noen få planter får nok lys til fotosyntesen. Blåbærlyng er et eksempel. Den har grønn stilk i tillegg til grønne blader, slik at en større del av planten kan drive fotosyntese.

Lysforholdene kan forandre seg når gamle trær blåser over ende, eller når vi hogger ned skog. Da får planter som krever mer lys, for eksempel gress, bregner og villbringebær, muligheten til å vokse opp. Ser du nøye etter, vil du se at noen planter vender seg mot der sola stråler

Bildene viser en granskog og en furuskog – kanskje du ser hva som er hva?

inn. Når området gradvis gror igjen med høyere busker, blir det igjen mer skygge, og de lavere plantene blir konkurrert ut. Til slutt vil også grantrær vokse opp, og vi får igjen granskog.

klima

Norge er et langstrakt land med høye fjell. Det fører til forskjeller i klima fra kyst til innland, fra lavland til høyfjell og fra sør til nord. I fjellet og på viddene i nord er det ofte svært kaldt og mye vind, kysten i vest får ofte mye regn, mens områdene i øst har mindre av både vind og regn. Nedbør, temperatur og vind er abiotiske faktorer som påvirker livet i et område og dermed økosystemene.

Nedbør

Jorda kalles den blå planeten fordi hele 70 prosent av jordas overflate er dekket av vann. Saltvann utgjør mesteparten av vannet på jorda, og bare litt over 7 prosent er ferskvann.

Vannet på jorda er i stadig bevegelse. Sola varmer opp vann, slik at det fordamper fra havene og fra innsjøer og elver på landjorda. Vannet som fordamper, kondenserer og danner skyer i atmosfæren, og det faller tilbake på jorda som nedbør. Nedbøren som faller over land, blir enten tatt opp av ulike organismer eller samles i innsjøer og elver og renner ut i havet. Dette kaller vi vannets kretsløp.

Tenk etter . . .

Er det noen forskjell i plantelivet på nordsiden og sørsiden av skolen din? Hvorfor / hvorfor ikke?

Vannets kretsløp. Vannet på jorda sirkulerer mellom havet, atmosfæren og landjorda –drevet av energi fra sola.

Blåbærlyng

Mange dyr finner beskyttelse under snøen om vinteren. Røyskatten er et av dem. Rådyra får problemer når snøen blir for dyp.

Nedbør blir påvirket blant annet av landskap og vinder og fordeler seg derfor ikke jevnt. I Sør-Norge blir ofte vind med varm og fuktig luft fra havet i vest presset opp av de høye fjellene, slik at vi får skyer og mye nedbør. Dette forklarer forskjellen mellom det fuktige kystklimaet i vest og det tørre innlandsklimaet lenger øst. Fjordstrøkene i vest kan i løpet av et år få mer enn fem ganger så mye nedbør som Østlandet, mens Troms og Finnmark i nord er det fylket i Norge som har minst nedbør.

Mange steder kommer nedbøren som snø om vinteren. Dyp snø skaper utfordringer for dyr som elg og rådyr. De tynne beina gjør at de får problemer med både å ta seg fram og å finne mat i skogen. Andre dyr, som mus og smågnagere, søker ly under snøen og beskytter seg på den måten mot kulde, vind og rovdyr. Vann fryser ofte igjen om vinteren, og mange dyr tørster. Noen ganger fryser regn til is når det treffer bakken. På vidda kan dette føre til at reinen som beiter der, ikke får tak i lav og planter som den lever av.

Mye nedbør sammen med varme kan gi gode forhold for plantene og dermed frodige skoger, mens varme og lite nedbør kan føre til tørke og ørken. Vann er altså helt avgjørende for livet i et økosystem.

Temperatur og vind

Land som ligger nær ekvator, har stabil temperatur gjennom året, mens temperaturene i Norge varierer mye med årstidene. Organismer er tilpasset disse variasjonene på ulike måter. Trærne går i vinterdvale, og mens bartrær som gran og furu beholder barnålene på gjennom vinteren, mister løvtrærne bladene om høsten og får nye når våren kommer.

Noen markblomster dør om høsten, men i løpet av sommeren har de produsert og spredd frø som spirer når det igjen blir vår og temperaturen stiger. Andre markblomster, som for eksempel hestehov, kan overvintre fordi selv om de grønne plantedelene dør, så overlever røttene i jorda og spirer igjen om våren.

I tillegg til årstidsvariasjoner er det også temperaturforskjeller innenfor økosystemene. Planter som vokser nær bakken i skogen, får ly for vinden fra trærne, men må til gjengjeld tåle skygge. I fjellet er mange planter lave og kryper langs bakken for å beskytte seg mot vind og vær. Noen planter vokser i tette tuer for å hindre varmetap, men andre har små hår på blader og stengel som gjør at de holder på noe av den varmen som blir frigjort under celleåndingen.

Noen dyr får tjukkere pels eller fjærdrakt om vinteren for å tåle kulda, mens andre går i dvale, som grevling og bjørn. Mange fugler trekker til varmere strøk om vinteren, som linerla som kan reise helt til Nord-Afrika. Et sikkert vårtegn er når linerla kommer tilbake i april-mai for å få unger. Men mange fuglearter, som gråspurv og kjøttmeis, blir i Norge gjennom hele vinteren.

Reflekter – klima og økosystemer

Med klimaendringene blir det mildere vær i Norge. Hvordan tror du dette påvirker årstidene og plante- og dyrelivet der du bor?

Hva leste du nå?

1 Hvordan får planter tilgang på viktige næringsstoffer?

2 Hvorfor er lys en viktig abiotisk faktor?

3 Bruk figuren i teksten, og beskriv vannets kretsløp.

4 Hvordan påvirker nedbør dyre- og plantelivet i ulike økosystemer?

5 Hvordan beskytter planter og dyr seg mot vind og kulde?

Kulderekorden i Norge er minus 51,4 grader og ble målt i Karasjok i Finnmark i 1886. Den høyeste temperaturen målt i Norge er 35,6 grader på Nesbyen i Hallingdal i 1970.

Mogop har små hår på stengel og blad, som beskytter mot kulde.

Lupin er en innført art i Norge, som vi ofte ser i veikanten.

Finn svar – skogen som økosystem

Bruk det du nå har lest om skogen, og det du vet fra før, og skriv en kort tekst om skogen som økosystem. Ta med både biotiske og abiotiske faktorer.

Økosystemene og vi

Det fine samspillet i et økosystem kan bli forstyrret på mange ulike måter og ofte av oss mennesker. Vi kan for eksempel bygge vei over ei myr eller demme opp ei elv. Da endrer vi på viktige abiotiske faktorer, som igjen påvirker de biotiske faktorene. Vi kan også forstyrre samspillet om vi driver for mye jakt på ett ledd i en næringskjede eller innfører fremmede plante- og dyrearter.

Klimaendringer har også alvorlige konsekvenser for økosystemene dersom de skjer så raskt at organismene ikke rekker å tilpasse seg de nye forholdene. Mange er glade i friluftsliv, og det er bra for oss å være ute i naturen. Men også da må vi sørge for at vi i så liten grad som mulig forstyrrer økosystemene rundt oss.

Selv om naturen har en stor verdi for oss, så har den også en egenverdi. Det betyr at naturen har en verdi bare fordi den finnes, uavhengig av vår bruk og påvirkning – naturen er viktig å ta vare på for sin egen del. Det er viktig å ha god kunnskap om økologi for å kunne forutsi og dermed begrense de uheldige følgene av inngrep vi gjør i naturen.

Den beste måten å lære om samspillet i naturen på er å være ute i naturen og observere. Når du skal utforske et økosystem, må du jobbe som en økolog. Det vil si at du må observere og undersøke de biotiske og de abiotiske faktorene i økosystemet og samspillet mellom dem.

Det er mange økosystemer å velge mellom. Kanskje har du en grøftekant eller et lite skogholt rett utenfor klasserommet? Bor du i byen, har du kanskje en park eller en liten bekk i nærheten, eller det kan hende du bor i nærheten av en strand eller en fjellvidde. Uansett økosystem – stort eller lite – er det nyttig å lære mer om sammenhengene i naturen. Da blir det også lettere å ta vare på den.

sAmmeNDRAG

I økologi studerer vi samspillet mellom organismene og miljøet de lever i, altså de biotiske og de abiotiske faktorene i et økosystem. Det finnes mange ulike økosystemer, de kan være store eller små, og det er ikke absolutte grenser mellom dem. Noen vanlige økosystemer er skog, myr, innsjø, fjære og dyrket mark, men det finnes mange flere.

De biotiske faktorene i økosystemet er produsentene, forbrukerne og nedbryterne. Produsentene produserer sin egen næring i fotosyntesen. I fotosyntesen blir energi fra sollyset brukt til å danne glukose og oksygen fra CO2 og vann. Forbrukerne må spise produsenter eller andre forbrukere for å få nødvendig næring. Når glukosen brytes ned til CO2 og vann i cellene, blir det frigjort energi som organismene bruker for å leve. Dette skjer i alle celler og kalles celleånding.

En næringskjede begynner alltid med en produsent, og produsentene er næring for forbrukerne. En næringskjede har et begrenset antall forbrukere fordi kun 10 prosent av energien i ett ledd er tilgjengelig for neste ledd i næringskjeden.

Når organismer dør, sørger nedbryterne for at stoffene som organismene er bygd opp av, kommer tilbake i jorda og lufta. Stoffene kan da igjen bli tatt opp av produsenter, og på denne måten går stoffene i naturen i kretsløp.

Temperatur, fuktighet, lys og næringsstoffer er viktige abiotiske faktorer i et økosystem. Det er de abiotiske faktorene sammen med de biotiske faktorene, som bestemmer hvilke organismer som kan leve i økosystemet.

BeGRePeR

abiotisk faktor biotisk faktor celleånding energipyramide forbruker

fotosyntese glukose klorofyll kretsløp nedbryter næringskjede næringsnett parasitt produsent spalteåpning økologi økosystem

oPPGAVeR

Vår varierte natur

1 Finn svar – ulik natur

a Hvilke typer natur har du der du bor?

b Hvilke andre typer natur i Norge kjenner du til?

c Hvilke andre typer natur finnes andre steder i verden?

Hva er årsaken til at disse finnes akkurat der?

2 Finn svar – tilpasninger

Hva betyr det at en organisme er tilpasset miljøet den lever i?

Velg en organisme og gi noen eksempler på hvordan den er tilpasset miljøet sitt.

3 Finn ut mer – økosystemer

Ørken og regnskog er to svært ulike økosystemer. Nevn minst tre abiotiske og tre biotiske faktorer som skiller disse økosystemene fra hverandre.

De biotiske faktorene – det levende

4 Tren begreper

Kople begrep med riktig forklaring.

Begrep Forklaring

1biotiske faktorer

Akjemiske reaksjoner i cellene, som bryter ned glukose til karbondioksid og vann slik at energi blir frigjort til cellenes livsprosesser

2karbondioksidBåpninger på undersiden av de grønne bladene på en plante, hvor karbondioksid, oksygen og vanndamp kan slippe inn og ut under fotosyntese og celleånding

3fotosynteseCdet grønne fargestoffet i planteceller. Det kan ta opp energi fra sollyset til å drive fotosyntesen

4celleåndingDen gass som er nødvendig i fotosyntesen

5klorofyllEorganismer som lever av døde planter og dyr

6kretsløpFkjemiske reaksjoner som omdanner karbondioksid og vann til glukose og oksygen ved hjelp av energi fra sola

7nedbrytereGalt levende i et økosystem, som planter, dyr, sopp og bakterier

8spalteåpningerHen type sukker som er en viktig kilde til energi for alle organismer

9glukoseInår noe går i sirkel slik at det kommer tilbake til utgangspunktet gang på gang

5 Finn svar – fotosyntese

a Hva må til for at en plante skal kunne drive fotosyntese?

b Hvilke stoffer blir produsert i fotosyntesen?

c Hva brukes disse stoffene til? Og av hvem?

6 Finn svar – celleånding

a Hva trenger en organisme for å drive celleånding?

b Hvilke stoffer blir produsert i celleåndingen?

c Hva brukes stoffene til? Og av hvem?

7 Diskuter – celleånding

Fotosyntese foregår i grønne planter når de får tilgang på energi fra sola eller andre lyskilder. Når foregår det celleånding? Og hvilke organismer har celleånding? Begrunn svaret ditt.

8 Tren begreper – sortering

Tegn opp et skjema som det nedenfor, og plasser disse organismene på rett plass: maur, blåbærlyng, hvitveis, bjørk, ulv, blåmeis, ekorn, torsk, bakterier, grønnalger, meitemark, skrukketroll, fluesopp, kantarell, rype, frosk, snegle, reke, tang og mose.

Produsent Forbruker Nedbryter

9 Finn ut mer – næringsnett

a Hvor mange næringskjeder finner du i dette næringsnettet? Skriv ned alle de ulike næringskjedene du finner.

b Hvor mange ledd har hver av næringskjedene?

c Hvilke organismer er produsenter, og hvilke er forbrukere?

d Hvilke organismer er første-, andre- og tredjeforbrukere?

e Finnes det noen organismer som er både andre- og tredjeforbruker?

Hvordan forklarer du det? Gaupe Rødrev Løvetann Humle Hare Mus Rådyr Tiur

10 Diskuter – næringsnett

a Gaupe er en truet dyreart i Norge, det vil si at antallet dyr er så lavt at den står i fare for å dø ut. Hvilke konsekvenser får dette for rødreven i næringsnettet i oppgave 9 på siden foran?

b De siste årene har noen rødrever beveget seg oppover mot tregrensa, og flere steder i landet har de begynt å bevege seg inn i områdene til fjellreven. Hvilke konsekvenser kan dette få for fjellreven?

11 Finn ut – energipyramide

a Forklar hva en energipyramide viser?

b Hva er sammenhengen mellom en næringskjede og en energipyramide?

c Kan du finne en næringskjede med mer enn 5 ledd? Hvorfor/hvorfor ikke?

12 Finn ut – nedbrytere

a Er nedbrytere en del av næringskjeden? Hvorfor/hvorfor ikke?

b Se for deg et økosystem uten nedbrytere – hva ville konsekvensene av det være?

c Hvordan kommer stoffene tilbake i næringskjeden når døde organismer brytes ned?

13 Reflekter – mat

Mennesker har en allsidig meny, og mange spiser både planter, fisk og kjøtt. Forklar hvordan vi får energi av å spise fisk og kjøtt til tross for at dyr ikke har fotosyntese.

De abiotiske faktorene – det ikke-levende

14 Finn svar – abiotiske faktorer

Abiotiske faktorer kan variere, for eksempel gjennom et døgn eller gjennom et år. Gi eksempel på tre slike abiotiske faktorer, og beskriv hvordan de kan variere.

15 Reflekter – abiotiske faktorer

Abiotiske faktorer er det ikke-levende i et økosystem. Likevel er det ikke slik at alt ikke-levende er abiotiske faktorer. En stein, et gjerde eller et dødt dyr er for eksempel ikke abiotiske faktorer, men de kan påvirke de abiotiske faktorene.

På hvilken måte kan de det? Begrunn svaret ditt.

16 Finn svar – klima

Dager med nedbør

Dager/år

Oslo

KristiansandStavangerBergenTrondheimTromsø

> 0,1 mm> 3 mm> 10 mm> 25 mm> 40 mm

Denne grafiske framstillingen viser hvor i Norge det oftest regner mye. Bruk grafen til å avgjøre om påstandene i tabellen er riktig eller feil:

Påstand RiktigFeil

Det regner mer enn 0,1 mm per dag i 150 dager eller mer i alle byene.

I løpet av et år har Bergen flest dager med mer enn 40 mm nedbør.

Det regner mest i Stavanger.

Oslo har flere dager med mer enn 10 mm nedbør enn det Trondheim har.

Stavanger og Tromsø har mer enn 150 dager med mer enn 3 mm regn per dag.

I Kristiansand regner det mer enn 10 mm per dag nesten 50 dager i året.

Andre oppgaver

17 Diskuter – økologi

Økologi er læren om samspillet mellom det levende og det ikke-levende i naturen. Diskuter hva det betyr.

18 Tren begreper

Finn ut hva som hører sammen i de to kolonnene, og skriv ned kombinasjonene. For hver kombinasjon skal du skrive en setning der du bruker ordene i kombinasjonen.

A

lys

B

nedbryter

bakterie abiotisk faktor

havet forbruker

løvtre energi i næringskjeden

økologi frigjør energi

blåhval produsent

celleånding samspillet i naturen fotosyntese krever vann og CO2

energipyramideøkosystem

19 Diskuter – fotosyntese

Fotosyntesen blir ofte kalt verdens viktigste reaksjon. Kan du tenke deg hvorfor?

20 Reflekter

Hva vil det si at naturen har en egenverdi?

AkTIVITeTeR

1 Utforsk biotiske og abiotiske faktorer ute

I denne aktiviteten skal du gå ut i naturen og observere. Bruk alle sansene.

– Hva ser du?

– Hva hører du?

– Hva lukter du?

– Hva føler du? Merker du vind, temperatur, solstråling eller nedbør?

Lag en liste over hvilke biotiske og abiotiske faktorer du observerte. Sammenlikn din liste med listene til noen av de andre i klassen.

2 Utforsk abiotiske faktorer

I denne aktiviteten skal dere gå ut og måle de abiotiske faktorene temperatur og lys. Velg et sted der det er lyst, og et sted der det er mørkt, for eksempel sol og skygge. Temperatur kan måles med et vanlig termometer. Lys kan måles med et luxmeter eller en luxmeterapp på mobil. Et luxmeter måler hvor mye lys det er i et område. Jo høyere tall, jo mer lys.

Utstyr

– Luxmeter eller mobilapp med luxmeter

– Termometer

– Blyant og papir

Framgangsmåte

1 Finn et område med mye lys og et område med mye skygge.

2 Mål temperatur og lys på de to stedene. Noter resultatene.

3 Se deg rundt og observer plantene som vokser i disse områdene. Er de store/små? Mange/få?

Spørsmål til resultat og diskusjon

– Var det noen forskjell i lys og temperatur på de ulike stedene?

– Observerte du noen forskjeller i hvilke planter og hvor mange planter du fant på de to stedene?

– Gi en forklaring på observasjonene dine.

3 Studer frø som spirer

I denne aktiviteten skal dere undersøke frøspiring over noen dager når de abiotiske faktorene varierer.

Utstyr

– Tre skåler

– Tre bomullspads

– Frø fra ruccola, karse eller liknende

Framgangsmåte

1 Legg en bomullspad på hver av de tre skålene.

2 Merk én skål med «lys, uten vann», én skål med «lys, med vann» og én skål med «mørke, med vann».

3 Hell vann over bomullen i skålene som skal ha vann. Bomullen skal ikke flyte i vannet, bare bli våt.

4 Så frø på hver av de tre bomullspadene. Pass på at ikke frøene ligger for tett.

5 Sett de to skålene som skal ha tilgang på lys, i vinduskarmen eller under en lampe.

6 Sett skålen som skal stå i mørket, på et mørkt sted, for eksempel i en skuff.

7 Lag en hypotese på hva som kommer til å skje i de tre skålene.

8 Følg med de neste fem dagene. Ta bilde av skålene ved hver observasjon – helst en gang om dagen.

Spørsmål til resultat og diskusjon

– Hvilke faktorer er de samme i alle skålene?

– Hvilke abiotiske faktorer undersøkte du i forsøket?

– Beskriv hvordan det ser ut i skålene hver dag i forsøksperioden.

– Stemmer resultatet med hypotesen? Hvorfor / hvorfor ikke?

– Forklar hvorfor resultatet er ulikt i de ulike skålene.

4 er det liv i vanndammen?

I denne aktiviteten skal dere bruke mikroskop eller lupe til å studere livet i en vanndam.

Utstyr

– En vanndam etter regnvær

– Et glass eller en plastkopp

– Dråpeteller

– Objektglass

– Dekkglass

– Mikroskop eller stereolupe

Sikkerhet

Dekkglass og objektglass kan være skarpe og blir lett knust.

Framgangsmåte

1 Velg helst en vanndam som er et par dager gammel.

2 Ta litt vann fra dammen i et glass eller en kopp og ta det med inn.

3 Bruk dråpetelleren til å ta opp litt vann fra koppen, og legg en vanndråpe på objektglasset. Legg så dekkglasset over.

4 Se på vanndråpen i mikroskopet, først med laveste forstørrelse, deretter med en større forstørrelse.

Spørsmål til resultat og diskusjon

– Hva observerer du? Tegn og beskriv det du observerer.

– Kan du se noe som beveger seg, og noe som ligger stille?

– Prøv å sette navn på det du observerer.

– Forsøk å ta bilde gjennom linsa med mobiltelefon.

5 Lag en plakat om økosystemer

I denne aktiviteten skal dere utforske og sammenlikne to økosystemer og framstille resultatene på en plakat.

Utstyr

Tilgang på internett og skriver

Penn og papir

Fargestifter

Framgangsmåte

1 Gå sammen i grupper på 3–4 elever.

2 Velg to økosystemer fra denne lista: innsjø, strandkant, hav, grøftekant, åkerkant, fjellvidde, skog, stubbe, myr, bekk, regnskog eller ørken.

3 Lag en dekorativ og informativ plakat med dette innholdet:

– Beskriv de to økosystemene – bruk tekst og bilder.

– Lag en liste med minst tre biotiske faktorer og tre abiotiske faktorer i hvert av de to økosystemene.

– Hvordan påvirker de abiotiske faktorene økosystemene?

– Plasser de biotiske faktorene i en næringskjede. Sett piler som peker fra den organismen som blir spist, til den som spiser den. Skriv på hvert ledd i kjedene hva som er produsenter, og hva som er forbrukere.

6 Dyr som lever under stein og bark

I denne aktiviteten skal dere bruke stereolupe til å studere ulike dyr som dere finner ute under steiner, store kvister og andre gjenstander. I skogen kan dere også finne små dyr som lever under barken på døde trær.

Utstyr

– Pinsett

– Insektsuger

– Små glass med lokk til oppbevaring av dyr

– 70 % etanol

– Blyant og papir til merking av prøvene

– Stereolupe

Insektsuger

Framgangsmåte

1 Få læreren din til å fylle opp litt 70 % etanol i glassene. Det trengs ikke så mye, bare nok til å kunne dekke insektene.

2 Gå ut og løft på steiner, store kvister eller andre gjenstander, og se om du finner dyr under dem.

3 Bruk en insektsuger til å få opp dyra du finner. Ha dem over i hvert sitt glass med lokk, og ta dem med inn i klasserommet.

4 Bruk stereolupe til å studere det du har funnet.

5 Hvis du finner dyr på ulike steder, skriv ned hvor du fant dem.

Spørsmål til resultat og diskusjon

– Hvor fant du dyra?

– Hvorfor fant du dem akkurat der?

– Hvordan var de abiotiske faktorene der du fant dyra? (fuktig/tørt/mørkt/ lyst/kaldt/varmt)

– Ser du noen flere detaljer med lupe enn du gjør uten lupe?

– Tegn og beskriv det du ser med og uten lupe.

– Klarer du å artsbestemme noen av dyra?

– Forsøk å ta bilde med mobiltelefon

7 Lag et drivhus

I denne aktiviteten skal du lage et lite drivhus med en plante i. Du skal følge planten over tid.

Utstyr

– 1 glass med lokk, for eksempel et syltetøyglass

– En liten spade eller en spiseskje

– Litt jord som dere finner ute

– En liten plante som får plass i glasset

– Vann

Framgangsmåte

1 Finn en plante ute, for eksempel gress eller noe annet som ikke er for stort.

Grav den opp med rot.

2 Ha jord nederst i glasset og sett planten i jorda.

3 Hell på litt vann så jorda blir fuktig, men ikke for våt.

4 Sett på lokket og plasser glasset i et vindu.

5 Lag en hypotese på hva som kommer til å skje i glasset.

6 Følg med over tid, for eksempel etter 1 dag, 1 uke, 2 uker, 1 måned og 2 måneder.

7 Ta bilder med mobilen hver gang dere undersøker glasset, og lag et lite notat.

Spørsmål til resultat og diskusjon

– Beskriv prosessen fra start til slutt.

– Er det fuktighet på veggen i glasset? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Overlever planten så lenge som 2 måneder? Hvorfor/Hvorfor ikke?

Naturfag for 8.–10. trinn

Solaris 8–10 gir elevene mulighet til å oppdage og forstå hvordan naturfagene angår dem i hverdagen gjennom

•engasjerende aktiviteter og forsøk, både ute og inne

•de gode forklaringene og åpne spørsmål til reﬂeksjon

•å sette naturfagene i en større sammenheng

Læremiddelet er ﬂeksibelt å bruke og har en tydelig progresjon mellom trinnene. Oppgaver og aktiviteter med ulike innfallsvinkler skaper rom for kritisk tenkning, dybdelæring og di erensiering.

Lærerveiledningen gir tips, faglig støtte og ﬂere forslag til enkle aktiviteter i det utvidede klasserommet.

Læremiddelet Solaris 8–10 består av:

•Lærebok

• Solaris 8–10 Digital

•Digital lærerveiledning

•Unibok

Digitalt innhold ﬁnner du på Aunivers.no.