Cecilie Gitmark Mette Haraldsen Rune Krogh Nøstdal
NORSK YRKESFAG FOR
Maleri av Leonard Rickhard
Cecilie Gitmark Mette Haraldsen Rune Krogh Nøstdal
NORSK YRKESFAG FOR
Norsk for yrkesfag
Norsk for yrkesfag er en del av læremiddelet Norsk for yrkesfag, som følger læreplanen i norsk for yrkesfaglige utdanningsprogram (LK20).
@ H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 3. opplag 2024
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktører: Mette Haraldsen og Ivar Larssen-Aas
Grafisk formgivning: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Omslag: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Omslagsbilde: ©Leonard Rickhard/O. Væring Eft. AS
Bilderedaktør: Thea Bårdsdatter Foslie
Illustrasjoner: Camilla Jakobsen
Grunnskrift: Mercury Text G1 11/13,2
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40923-3
Aunivers.no
Cecilie Gitmark, Mette Haraldsen og Rune Krogh Nøstdal har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Forord
Nytt fag – totalrevidert læremiddel
Vi forfattere av Norsk for yrkesfag er begeistret over at norsk på yrkesfaglige utdanningsprogram nå er lagt til Vg2.
Vi mener at dette vil styrke fagets status og gi opplæringen framdrift og kontinuitet. Læremiddelet Norsk for yrkesfag ble første gang utgitt i 2013, men framstår nå som nytt, både når det gjelder innhold og design, og dekker kompetansemålene i læreplanen for norskfaget på Vg2 i fagfornyelsen (LK20).
Læreboka: 15 brukervennlige kapitler
Læreboka består av:
→ 15 korte kapitler som presenterer kompetansemålene ved hjelp av tekster og eksempler eleven forstår og kan kjenne seg igjen i,
→ yrkesretting – både i læreboka og i den digitale ressursen,
→ skriverammer og modelltekster som støtter skrivetreningen,
→ norskfaglig verktøykasse med regler for rettskriving og kildebruk, analyseskjemaer og oversikt over språklige og retoriske virkemidler,
→ en gjennomillustrert tekstsamling med varierte oppgaver.
Aunivers.no – nyutviklede nettressurser for lærer og elev
Den digitale lærerressursen på Aunivers. no er en faglig og didaktisk verktøykasse der læreren kan hente ulike typer fagressurser, for eksempel yrkesretting, fagfilmer og animasjoner, multimediale læringsløp, forslag til tverrfaglige oppgaver, årsplaner, ressurser knyttet til vurdering og eksamen, og øvelser til elevaktivisering.
Den digitale elevressursen byr på en rekke ressurser, blant annet åtte ulike filmer om språkkompetanse på arbeidsplassen. I tillegg rommer Aunivers.no oppgaver og læringsløp knyttet til fagstoffet i læreboka, blant annet en «I dybden»-oppgave (dybdelæring) til hvert kapittel. I tillegg får elevene et interaktivt grammatikk- og skrivekurs. Kapittelsammendrag, «Kapitlet i korttekst», på ulike språk (lyd og tekst), er en viktig komponent i elevressursen.
Fokus på tverrfaglige tema
I tilknytning til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap får elevene fagstoff og oppgaver knyttet til blant annet taler, debattinnlegg, diskusjoner og saktekstanalyse. Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring forankres i stor grad i nøye utvalgte tekster i tekstsamlingen. Her både utvikler og utfordrer elevene sitt eget perspektiv, samtidig som de får innsikt i andre menneskers livssituasjon.
Gjennomillustrert tekstsamling
Vi er stolte over å ha utviklet det første læreverket i norskfaget som har en gjennomillustrert tekstsamling. Før hver tekst får elevene en introduksjon og en førlesingsoppgave. Etter teksten følger oppgaver som trener ulike lesemåter og inviterer til refleksjon og fordypning.
Vi takker konsulenter, kollegaer og hverandre for gode råd og verdifulle innspill.
Hilsen forfatterne og redaksjonen
Innhold
Å VELGE DE RETTE ORDENE 11
1 Språk og kommunikasjon på arbeidsplassen 13
Målrettet kommunikasjon 13
Bruk fagspråk 15
Fagspråk – ikke maktspråk! 17
Engelsk som arbeidsspråk 18
Lærlingens ordforråd 21
2 Ordet er ditt – retorikk i praksis 25
Retorikk – lær deg å overbevise 25
De tre appellformene 26
Kong Haralds inkluderende tale 29
Ta ordet – krev forandring 31
3 Å overbevise – debattinnlegg og diskusjon 37
Hva mener du? 37
Kritikk eller hets? ... 38
Å argumentere 40
Slik skriver du et debattinnlegg 41
Samtale, diskusjon eller krangel? 42
De planlagte diskusjonene 45
DE OPPDIKTEDE TEKSTENE 49
4 Å lese noveller ... 51
Kjennetegn på noveller 51
Innledningen – vi blir kjent med personene og situasjonen 52
Spenningen bygger seg opp 54
Høydepunktet – og en åpen slutt 56
Hvem forteller? 57
Miljø- og personskildring 57
Tema – hva handler novellen egentlig om? 59
Tips når du tolker noveller 60
5 Dikt og sangtekster 63
Hvorfor er dette et dikt? 63
Ulike typer lyrikk 64
Bunden eller ubunden form? 65
Stemningen i diktet 66
Språklige virkemidler 67
Sangtekster – vers, refreng og en bro 70
Analysetips – dikt 72
6 Å skrive kreative tekster 75
Hva er en kreativ tekst? 75
Ulike typer kreative skriveoppgaver 77
Å lage spilleregler 78
Å skrive fortelling 79
Den gode innledningen 80
Hvem er fortelleren? 81
Høydepunkt og konflikt 81
Slutten – så løser det seg 82
Å skrive kreativt om et tema – essay og kåseri 83
Å skrive om kjærlighet – sånn kan det gjøres 84
YRKESNORSK 87
7 Å orientere seg i fagtekster på yrkesfag 89
Fag, kompetanse og lesing 89
Å lese informative saktekster i fellesfag: prøve i samfunnskunnskap 90
Førlesing og ulike lesemåter 91
Husker du det du har lest? 92
Å lese fagtekster på yrkesfag 94
Å lære av å lese fagtekster 96
8 Presentasjon og dokumentasjon – arbeid planlagt og utført 99
Å dokumentere – en naturlig del av arbeidsdagen 99
Retorikk i muntlige presentasjoner 100
Egenvurdering – hvordan synes du det gikk? 103
Å rapportere 103
Den skriftlige rapporten 104
9 Yrkesnorsk – tekster på arbeidsplassen ... 111
Instruksjon – en effektiv metode for å lære noe nytt 111
Muntlig instruksjon 113
Instruksjon med ord og bilder 114
Strukturen i en skriftlig instruksjon 115
Avviksmelding 117
Møteinnkalling – møtereferat 118
Formelle brev og e-poster 121
LESE OG SKRIVE SAKTEKSTER 125
10 Å lese og forstå saktekster 127
Finn fram i teksten 127
Hva er en saktekst? 128
De personlige saktekstene 129
Å lese argumenterende saktekster 130
Å analysere argumenterende saktekster 134
Analyseskjema, argumenterende saktekster 135
Modelltekst: elevsvar på saktekstanalyse 136
11 Reklame – tekster som selger 139
Hva er reklame? 139
Reklame eller statusoppdatering? 140
Produktplassering og sponsing 141
AIDA – fra blikkfang til kjøp 143
Å lese en reklametekst 143
Målgruppe, tekst og ordvalg 144
Blikkfang, bilder og farger 146
Retoriske appellformer: etos, logos og patos 147
Bli fadder – en holdningsskapende reklamekampanje 148
Analyseskjema for reklame 149
Modelltekst: Analyse av reklame for Devold Breeze 150
12 Å skrive en artikkel 153
Artikkel – presentere, sammenligne eller drøfte? ... 153
Skrivetrappa – fra planlegging til ferdig artikkel 155
Forarbeid – idémyldring og jakten på kilder 156
Eksempel på disposisjon 157
Overskrift og innledning – å fange leserens oppmerksomhet 159
Hoveddel – vis hva du kan 160
Avslutning – på tide å oppsummere 162
Kritisk gjennomlesing – snart klar for levering 162
Skriveramme – og forslag til tekstbindere 164
NORSK OG ANDRE SPRÅK 167
13 Ja, vi elsker ... språket! 169
Språk – alle ordene vi har bruk for 169
Språkfamilier 170
Skriftspråket – skrive og lese 172
Konsonanter og vokaler 173
Bøyningsmønsteret i bokmål 174
Å bygge en setning 174
Nye ord og nyord 175
I ett eller to ord? 176
Fornorsking 177
Hva gjør vi med ord som kommer fra andre språk? 176
Norsk om hundre år 178
14 Språklig mangfold i Norge 181
Blindeskrift – punkter danner bokstaver 182
Ett land – så mange språk 182
Små språk i Norge 183
De samiske språkene 184
Fornorskingspolitikk 185
Anahita – en flerspråklig ungdom fra Bergen 188
Ett-, to- ... flerspråklig! 188
Dialektene våre 190
Klar for den nye norsken? 192
15 Kulturmøter i vår tids tekster 195
Kultur – hvor hører du hjemme? 195
Norsk mangfold – «alt er love»? 197
Mo og Jamal fra Tante Ulrikkes vei 199
Ditt liv – dine valg 202
Third Culture Kids – tredjekulturbarna 203
NORSKFAGLIG VERKTØYKASSE 206
Skriveregler 208
Å sitere og vise til kilder 214
Analyse av skjønnlitteratur 214
Aktuelle ord og uttrykk i skjønnlitteraturen 215
Saktekster: analyse og eksempeltekster 218
Språklige og retoriske virkemidler 219
For fullstendig oversikt over innholdet i Verktøykassa, se side 207.
TEKSTSAMLING 224
Noveller, korttekster, romanutdrag
Den røde bilen 226
Herr Karlsen 232
Det siste brevet 237
Vennskap 242
Asle har aldri lese ei bok 245
Mikke Mus 246
Steinen 250
Og så kom sommeren 254
Alt jeg ikke vet 258
Reisen mot øya 260
Tilbake i storform 266
Hjorten i skogbrynet 268
Dikt
Bønn (Ikon) 290
Kortdikt 290
Gategutt 292
( eit dikt for dei unge ) 294
Hentet 296
Moren min er en saks 298
Om jeg hadde fars økser 300
Hjorten klør i geviret 302
Aldri før - - - 304 (mayday) 306
Alt jeg skylder deg er juling (utdrag) 270
Moral 276
Sovne evig inn 278
Slutten av skoleåret 280
Saktekster
Risikosport 326
La legene banne 330
Jeg er, jeg er, jeg er – ett hjerteslag fra døden (utdrag) 333
Nyttårstale fra en som lytter 344
Døden 348
Å bli født på ny ... 350
Dere må alltid vise hvor gode
dere er 354
Kunsten å spikke (utdrag) 358
Samfunnets bærebjelke 362
Stikkordregister 388 – 390
Billedliste 392
Ilden og Vannet 288
Bomullsbarna 308
Det er kråker nok 310
Det er den draumen 312
Einsamflygar 314
Eg veit ikkje, eg 316 jul 2014 318
Säg till om jag stör 320 "#modernekjærlighet" 322
Skremmende Svingen lar håpet seire (anmeldelse) 274
Hver morgen kryper jeg opp fra havet (utdrag) 286
Hammeren og Spikeren 289
Tyv 324
Ingrids fylleangst ble sponset av mamma og pappa 364
Prolog fra en underdog (utdrag) 366 Uæææ, ta bort paraplyane! 370
Jeg tar meg selv i å si at jeg «bare er lærling» og at jeg «bare skulle bli elektriker» 373
– Jeg har lært å tenke mer som en kvinne 376
Norsk etymologisk ordbok (utdrag) 380
Utropstegn i øyeblikket 384
Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse 391
jeg ligger oppe med voksesmerter 319
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
→ gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
→ lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
→ skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål
Å VELGE DE RETTE
ORDENE
ordforråd maktspråk effektiv kommunikasjon teksttrekanten
fagspråk norsk eller engelsk?
Kapittel 1 Språk og kommunikasjon på arbeidsplassen
etos – troverdighet påvirke
logos – fornuft patos – følelser overbevise språklige virkemidler
Kapittel 2
Ordet er ditt –retorikk i praksis
Kapittel 3 Å overbevise –debattinnlegg og diskusjon samfunnsdebatt ytringsansvar ytringsfrihethersketeknikker argumentasjon engasjement
Et sitat sier det slik: «Du ansetter ikke bare to hender. Det følger et helt menneske med.» Å trives i jobben handler om å mestre faglige utfordringer og kunne fagspråket. I tillegg trenger du ordene som gir deg tilgang til et sosialt fellesskap og mulighet for innflytelse og medbestemmelse.
I hvilke situasjoner klarer du deg godt uten ord? Finnes det et yrke eller en jobb der man ikke trenger ord i arbeidshverdagen?
Språk og kommunikasjon på arbeidsplassen
I dette kapitlet lærer du at
• fagspråk er målrettet kommunikasjon som gjør det mulig å kommunisere effektivt og presist på arbeidsplassen
• fagspråk kan bli et maktspråk hvis det misbrukes
• det følger både fordeler og utfordringer med at det blir stadig mer vanlig å bruke engelsk på norske arbeidsplasser
• språket på arbeidsplassen også stiller krav til den typen ord og uttrykksmåter du trenger når du kommuniserer med kollegaer, kunder, brukere eller pasienter
Målrettet kommunikasjon
10 GRUNNER TIL Å VELGE YRKESFAG
1 Du skaper noe og ser konkrete resultater av det du gjør.
2 Du kommer deg raskt ut i jobb.
3 Du får lønn under utdanning.
4 Du blir god til å løse problemer og jobbe selvstendig.
5 Du får ferdigheter slik at du kan utføre arbeid med høy faglig kvalitet.
6 Du står sterkt om du ønsker å starte egen bedrift.
7 Du blir attraktiv for norske bedrifter.
8 Du kan få ansvar for å håndtere avanserte maskiner.
9 Du har over 170 yrker å velge blant.
10 Du får mange muligheter til å utdanne deg videre.
Kilde: www.nho.no
avsender
målgruppe
budskap medier målrettet kommunikasjon
Tenk deg at du er på jakt etter lærlingplass og sitter i et jobbintervju. Arbeidsgiveren spør: «Hvorfor valgte du yrkesfag?»
Studer listen på forrige side; hvilke grunner velger du i svaret ditt?
Det kan selvfølgelig være andre grunner til at du nå har begynt på Vg2 på ett av de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Hvorfor står akkurat disse punktene på denne listen? En god grunn er at dette er en del av en storsatsing for å få flere til å velge yrkesfag. Det haster, for tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at vi i 2035 kan mangle opp mot 90 000 fagarbeidere hvis ikke flere unge velger yrkesfag i årene framover. Legg merke til:
• Det er NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) som står som kilde. Det betyr at det er denne organisasjonen som er avsender. Medlemmene i NHO er arbeidsgivere som er avhengige av at det utdannes håndverkere og fagarbeidere slik at bedriftene deres får god tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
• Teksten har en bestemt målgruppe: ungdomsskoleelever som snart skal velge utdanningsvei. De ti grunnene er valgt nettopp fordi NHO mener de kan friste både jenter og gutter.
• Budskapet er tydelig: Velg yrkesfag.
• NHO bruker ulike medier for å nå fram til flest mulig. Listen er for eksempel lagt inn på organisasjonens nettside, og brukes på skoler og i en rekke brosjyrer ved opplæringskontorene i hele Norge. Som du ser – teksten er en del av en større sammenheng og et eksempel på målrettet kommunikasjon
form
Muligheten for å ta påbygg til studiekompetanse er ikke nevnt blant de ti grunnene på listen. Skjønner du hvorfor? Akkurat denne kampanjen har som mål å sørge for at de unge velger yrkesfag. Det er et eksempel på at kommunikasjon også kan være å ikke gi opplysninger eller velge bort argumenter. De ti gode grunnene til å velge yrkesfag er en tekst som vi kan illustrere ved hjelp av det vi i norskfaget kaller teksttrekanten:
teksttrekanten innhold formål
Form: Nummererte, korte og enkle setninger uten fremmedord. Innhold: Ti gode grunner som NHO mener skal få ungdom til å velge yrkesfag.
Formål: Bidra til at det framtidige behovet for faglært arbeidskraft blir dekket.
Når vi kommuniserer, gir vi teksten en form og et innhold, alt etter hva formålet er. Blant venner er kommunikasjonen stort sett muntlig, og formålet er som oftest å ha det hyggelig sammen.
Da blir samtalen uhøytidelig, og dere unngår vanskelige temaer. På skolen er kommunikasjonen annerledes. Ofte handler det om faglige temaer. Du veksler mellom å snakke, lese og skrive. Uansett – du trenger ordene, og her er vi ved kjernen i norskfaget: Det gjelder å velge de rette ordene i enhver sammenheng. I løpet av forrige skoleår lærte du en rekke faguttrykk som er knyttet til programfagene dine. De er helt nødvendige for at du skal mestre yrket du utdanner deg til. Neste høst skal de aller fleste Vg2-elevene ut i lære, og da gjelder det å beherske både fagspråket og alle de andre ordene som hjelper deg til å finne din plass i arbeidsfellesskapet. Derfor starter denne læreboka med et kapittel om språk og kommunikasjon på arbeidsplassen.
Bruk fagspråk
«Jeg var livredd for å ikke mestre fagspråket.»
Sandra Lohne Nilsen er utdannet både kokk og servitør. Hun forteller dette om månedene før hun begynte i lære: «Jeg var livredd for å ikke mestre fagspråket. Det viste seg at det var noe jeg kunne ta helt med ro. Ganske fort ble alle fagordene helt naturlig å bruke – de er jo min praksis, det jeg gjør på jobb, og teknikkene og redskapene jeg bruker.» Du møter Sandra i filmen vi har laget fra arbeidsplassen hennes, se Aunivers.no
Fagspråk er en betegnelse vi bruker om ord og uttrykksmåter som er spesielle for en gruppe mennesker som deler innsikt og kompetanse folk flest ikke har. Derfor er det alltid noen som er «innenfor» og forstår. For dem skaper fagspråket et fellesskap, noe de har sammen og deler. Andre er «utenfor» og oppfatter fagspråket nærmest som et hemmelig kodespråk med ord og uttrykksmåter som ikke gir mening. Både hjelpepleiere og mekanikere – og de aller fleste andre yrkesgrupper – har sitt eget fagspråk. Det samme gjelder for eksempel dem som bruker store deler av fritiden sin på å bli god i en idrett. Stormfokk, gennaker og spinnaker er tre ulike forsegl på en seilbåt.
fagspråk
Inger Marie Gaup Eira har tatt en doktorgrad der hun viser til 318 ulike ord og begreper knyttet til snø som reindriftssamer bruker i arbeidet. Det kan dreie seg om snøens bæreevne, hardhet, vær, temperatur, sted, tid og påvirkninger fra dyr og mennesker. To eksempler: Seaŋáš er kornsnø nederst i snøpakken, šalka er den snøen som er nedtrampet av rein.
Det nytter ikke å bruke omtrentligheter og lange setninger når kapteinen gir ordre om hvilken fokk som skal opp eller ned. Hvis alle om bord er innforstått med fagspråket, skaper det tillit og trygg kommunikasjon. Slik er det med alle typer fagspråk.
I Bergen sto det norske språket i fare for å drukne i flommen av tyske ord i perioden 1300–1700. Handelsforbindelsen med hanseatene, en gruppe mektige forretningsmenn fra Tyskland, har faktisk ført til at hele 30–40 prosent av norske ord opprinnelig er tyske. Flere av dem er knyttet til yrker og håndverk, som for eksempel skomaker, snekker, skredder, male og slakte. Fransk regnes som selve «motespråket», mens italiensk har bidratt med mange ord til klassisk musikk. Etter hvert har de utenlandske fagordene enten blitt erstattet av norske betegnelser, eller fått en ny språkdrakt som gjør at vi oppfatter dem som en naturlig del av det norske språket. Dermed blir begrepene lettere både å skrive, uttale og forstå.
støttespråk
Béchamel, coulis og vichyssoise er presise fagord som brukes når kokker snakker fag. De norske betegnelsene hvit saus, bærsaus og potetsuppe er gode oversettelser som gjør vanlig norsk til et støttespråk for lærlinger på veien mot å mestre fagspråket. Jo bedre du kan norsk, desto lettere er det å lære fagspråk. I helsefagene brukes ofte latinske ord og begreper. Den som har norsk som morsmål, har da et støttespråk som kan være til hjelp. Det ser du av eksemplene på neste side. Hva da med dem som ikke har norsk som morsmål? For dem blir utfordringene større fordi de ikke kjenner til enkelte av ordene som skal forklare fagbegrepet.
MEDISINSKE FAGORD FORKLART PÅ GODT NORSK
Leger bruker en rekke latinske ord og uttrykk. Vet du hva mors subita betyr? Det er de latinske ordene for plutselig dødsfall. Cancer mammae betyr brystkreft, og eksaserbasjon brukes når plagene eller symptomene ved en sykdom forverres.
abdomen Norsk: buk. Abdomen er den latinske betegnelsen for magen og buken.
abduksjon Norsk: abduksjon. Betyr å føre en kroppsdel ut fra kroppens midtlinje.
ablatio Norsk: ablatio. Innebærer at noe løsner eller fjernes.
abort Norsk: abort. Avbrytelse av svangerskapet. Skilles mellom spontan abort (inntrer av seg selv) og provosert abort (inntrer ved hjelp av medikamenter eller instrumenter).
abscess Norsk: pussansamling. En oppfylning, ofte et lite hulrom, med puss og bakterier. Kommer ved betennelser når vevet og cellene i området ødelegges.
Kilde: www.nettdoktor.no
Fagspråk – ikke maktspråk!
Fagspråk skal bare brukes i yrkeslivet eller i sammenhenger når de du henvender deg til, forstår ordenes betydning. Vi kan for eksempel se nærmere på denne situasjonen: Du sitter i tannlegestolen og er rimelig bekymret, for det er lenge siden sist du var her. Tannlegen ber tannhelsesekretæren skrive denne setningen i journalen din: «Det blir registrert karies i 16 og 17 mesialt og distalt, samt i 26 og 27 begge mesialt, alle grad 2.» Du oppfatter kun ordet karies (du har jo lest barneboka om Karius og Baktus). Resten av setningen er helt uten mening, og du kjenner at du blir bekymret, ja, til og med ganske sårbar.
Tannlegen kan noe du ikke kan, men har ingen planer om å bruke fagspråket som et maktspråk som får deg til å føle deg mindreverdig. Han vender seg mot deg og forklarer:
«Det begynner å bli hull i to jeksler i overkjeven både på venstre og høyre side. Det er ikke nødvendig å gjøre noe for meg, men du kan gjøre mye selv. Du må bruke tanntråd og skylle med fluor hver dag. Tannhelsesekretæren kan vise deg hvordan dette gjøres riktig, hvis du ønsker det. Jeg er sikker på at du er interessert i å ta vare på tennene dine, de skal vare livet ut. Men hvis du ikke gjør noe nå, ender det med at jeg må bore og fylle.»
maktspråk
Maktspråk opptrer i mange varianter. I tegneserien ovenfor er bilen på verksted. Eieren vet lite eller ingenting om hva som befinner seg under panseret og har allerede begynt å bekymre seg for regningen. Mekanikeren er på hjemmebane og har makt over situasjonen. Det er han klar over.
Hva skjer hvis mekanikeren plutselig faller om, og han er så heldig at bileieren er en erfaren hjelpepleier? Da er det plutselig en annen type kompetanse som gjelder. Situasjonen blir snudd opp ned når kunden tar ledelsen og gir ambulansepersonalet de nødvendige beskjedene med så få og presise ord som mulig. Mens de to på verkstedet venter på ambulansen, spør kanskje den livredde bilmekanikeren hva som venter ham når han kommer fram til sykehuset. Da kan han håpe at hjelpepleieren bruker ord som pasienten forstår, og ikke misbruker makten som fagspråket gir henne – slik mekanikeren egentlig hadde planer om mens det ennå var hans fagspråk som gjaldt.
Engelsk som arbeidsspråk
Det er flere grunner til at engelsk som arbeidsspråk blir stadig mer vanlig. Det norske arbeidsmarkedet er helt avhengig av arbeidsinnvandrere for å få dekket behovet for arbeidskraft. En av tre som jobber på norske byggeplasser, har et annet morsmål enn norsk. Dermed blir kommunikasjon en utfordring, ikke minst når arbeidsinnvandrerne er her på korte kontrakter. De har naturligvis vansker med å motivere seg for å lære norsk. I stedet går kanskje alle på arbeidsplassen over til å snakke engelsk, selv om ingen har dette språket som morsmål eller mestrer det spesielt godt. Da øker selvfølgelig sjansen for misforståelser.
Rapporten Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen fra forskningsinstituttet SINTEF slår fast at det kulturelle mangfoldet har kommet for å bli, og at norsk bør være språket på norske byggeplasser. I rapporten kan vi lese dette: «Uten et felles språk blir ikke arbeiderne kjent med hverandre. De sitter hver for seg i lunsjen og snakker hvert sitt språk. Og når de utenlandske
arbeiderne ikke forstår norsk, er det vanskelig for lederne å gi dem beskjeder. Det fører til byggefeil, misforståelser og konflikter.»
I enkelte internasjonale bransjer, for eksempel i oljeindustrien, blir verdensspråket engelsk brukt som arbeidsspråk, både skriftlig og muntlig. På de norske oljeplattformene arbeider folk fra hele verden, og da er det viktig at alle mestrer det samme språket, ikke minst på grunn av sikkerheten. Men hva da hvis ni av ti arbeidere på dekk har norsk som morsmål og bakgrunn fra norsk videregående skole der ingen undervisning i programfagene foregår på engelsk?
I riggselskapet North Atlantic Drilling ble dette en sak. Arild Jenssen, leder i fagforeningen SAFE, sier det slik i en artikkel i Teknisk Ukeblad i juni 2015: «Husk på at de fleste offshorearbeidere har videregående utdanning og boreteknisk grunnkurs. Engelsken de har lært, er skoleengelsk og ikke teknisk engelsk. Når man da skal lese tekniske manualer og prosedyrer om maskineri og operasjon, kan det fort bli vanskelig å få en tilstrekkelig forståelse.»
Jenssen er opptatt av sikkerheten, og bruker det som argument for at arbeiderne i størst mulig grad må få bruke norsk som arbeidsspråk. Ledelsen i North Atlantic Drilling bruker samme argument – sikkerheten – for å begrunne hvorfor arbeidsspråket skal være engelsk. Alle må snakke samme språk.
Hvor gode er vi i engelsk? Et flertall av innbyggerne i Norge skjønner, leser og skriver rimelig godt på det fremmedspråket som mange lærer og praktiserer fra de er små barn. Likevel er det en forskjell, også for dem med lang teoretisk utdanning, hvor engelsk blir brukt både i lærebøker og i forelesninger. En undersøkelse blant over hundre leger fra Sverige, Danmark og Norge viste at de som leste en fagartikkel på eget morsmål, fikk med seg over tretti prosent mer enn de som leste den på engelsk.
domenetap
gig (spillejobb)
En viktig forklaring er at leseren går glipp av faglige poenger fordi selve språket er en utfordring som kommer i tillegg til innholdet i teksten. Enkelte av de små nyansene i språket blir borte. Likevel er det ikke så enkelt at engelsk faglitteratur, manualer og instrukser rett og slett kan oversettes eller erstattes av norske alternativer. Til det er språket vårt for lite.
I hotell- og restaurantbransjen ser vi at engelsk ofte er språket som de ansatte snakker seg imellom. Det som er nytt, er at de også bruker engelsk når de kommuniserer med gjestene. I 2019 gjorde markedsanalysebyrået Opinion en undersøkelse som viser at annenhver nordmann i løpet av det siste året hadde opplevd betjening som kun snakket engelsk på norske restauranter og kafeer. Åtte av ti gjester ønsker at kommunikasjonen med servitøren skal foregå på norsk. Jo eldre gjestene er, desto sterkere blir det ønsket.
Kort sagt, vi ser en utvikling der engelsk blir tatt i bruk i stadig nye sammenhenger, også i arbeidslivet. Vi bruker fagordet domenetap når et språk stadig blir trengt til side av et annet språk. Noen mener at norsk er truet av engelsk, og at vi trenger tiltak som styrker det norske språket. Andre mener at dette er en naturlig utvikling i vår globaliserte verden.
sound check (lydsjekk)
venue (spillestedet)
headliner (bandet som avslutter konsertkvelden)
get-in (når bandet skal møte opp på spillestedet)
backline (forsterkere)
Vokalisten i det norske pønkbandet Honningbarna i møte med publikum. I musikkbransjen står engelsk sterkt. Går det an å tenke seg norske ord for stagediving og crowdsurfing? Når et rockeband skal ut på spillejobb, kan det godt være at denne meldingen sendes mellom bandmedlemmene: «Ny gig, se kalender. Sound check halv syv på venue. Get-in er satt til rundt klokka ti. Arrangøren garanterer at Anders kan bruke headliners backline.»
Lærlingens ordforråd
Tony er lærling og skal bli tømrer. Han jobber i par med Ole, som er en god veileder og rollemodell. Denne morgenen er Ole på legevakten fordi datteren har skadet seg. Derfor kommer den unge lærlingen alene til arbeidsstedet, og han er senere enn vanlig fordi han var innom opplæringskontoret for å hente noen dokumenter. Klokka er over ni, og Tony blir overrasket når kunden står og venter på ham – kroppsspråket tyder på at han er sur. Det viser seg å være riktig. «Nå kommer jeg for seint på jobb fordi du ikke dukker opp, og jeg er ikke fornøyd med den løsningen dere valgte med de to dragerne på loftet. Og så kommer du alene – uten han andre. Uproft.» Tony befinner seg i en situasjon som er krevende. Kunden vet ikke at han er lærling, og henvender seg til unggutten som om han var ferdig utlært tømrer. Han forventer svar, og en viss grad av ydmykhet, han er tross alt den som betaler for jobben tømrerne gjør. I denne situasjonen er Tony ikke lenger barnet som foreldre, trenere og lærere tar seg av. Nå er han ute på egen hånd. Situasjonen løser seg når han rett og slett forklarer hvorfor han er sen, og hvorfor Ole ikke er her. Han vet at kunden er ingeniør, og derfor kan begge bruke fagord når de vurderer ulike løsninger knyttet til de to dragerne på loftet. Tony er glad for at han mestrer både fagspråket og norsk nesten like godt som morsmålet sitt, spansk. Kunden får en forklaring, og Tony går i gang med arbeidet.
Dette er en type situasjon som alle lærlinger vil oppleve i en eller annen variant. Du får ansvaret for å kommunisere med kunder, brukere, pasienter eller pårørende. Du representerer bedriften du jobber for, og skal være den som yter service, behandler eller pleier andre fordi du har fagkunnskap som andre har bruk for. Å fylle slike roller kan være vanskelig fordi det finnes så få fasitsvar. Det er sammenhengen som gir deg signaler om hvilke ord og uttrykksmåter du bør bruke. Jo flere ord du kan og kjenner til, desto flere ord har du å velge mellom. Du trenger rett og slett et godt ordforråd (ord du kan eller kjenner betydningen av). Fagordene er en del av ordforrådet ditt, men i arbeidshverdagen trenger du i tillegg så mange andre slags ord. Uansett hvem du er, og hvor du jobber, vil du ha glede og nytte av å styrke fagspråket ditt, utvide ordforrådet og trene på å finne de rette ordene i enhver kommunikasjonssituasjon. Det gjør du for eksempel ved å: •ikke ta deg selv så høytidelig, men heller våge å bruke fagord som kanskje er nye og litt uvante for deg,
•spørre hvis det er noe du ikke forstår, enten du er på skolen eller utplassert i bedrift,
•delta aktivt i pausepraten på jobben i stedet for å gi mobilen din oppmerksomhet,
Kan du flere ord for velsmakende?
ordforråd
• legge godt merke til ordene dyktige fagarbeidere bruker i kommunikasjon med for eksempel kunder, pasienter eller brukere,
• lese fagstoff. I fagbladene for ditt yrke finner du interessante artikler som utvider fagspråket ditt.
Norges hyggeligste håndverker
Norges hyggeligste håndverker er en kampanje for å skape større stolthet og engasjement for håndverksyrkene. Kriteriene for å vinne er en kombinasjon av faglig dyktighet, service og gode kundeopplevelser. I 2019 var det rørlegger Camilla Cox Barfot som gikk av med seieren. Juryen beskriver henne slik: «Camilla kjennetegnes av et høyt kvalitetsnivå, en entusiasme og en stå-på-vilje som er helt sjelden. Hun er også svært pålitelig, rask og engasjert i arbeidet og kundene sine, noe som til sammen gjør henne til en verdig vinner.»
«Jeg synes det var forbanna magisk.»
«Jeg hadde ikke forventet å vinne. En kampanje som dette gjør at vi som er håndverkere blir sett. Det er jo ikke til å stikke under en stol at håndverkere i manges øyne ‘bare er håndverkere’. Klasseskillet blir bare større. Men hva skulle samfunnet gjort uten oss? En lege redder liv, men hva skulle du gjort uten vann og strøm på sykehuset? Vi er alle like viktige», sier Camilla.
OPPGAVER
KORT OG GODT
1 Hvorfor er det riktig å si at «10 grunner til å velge yrkesfag» (se side 13), er et eksempel på målrettet kommunikasjon?
2 Hvilke tre elementer danner teksttrekanten?
3 Hva menes med betegnelsen fagspråk?
4 Hva skiller fagspråk og maktspråk? Forklar, gjerne ved å bruke et eksempel.
5 Nevn ulike grunner til at engelsk blir brukt på stadig flere norske arbeidsplasser.
6 Hva kaller vi det når et språk blir trengt til side av et annet språk?
7 Hva menes med begrepet ordforråd?
8 Se på listen på sidene 21–22. Hva er det viktigste du kan gjøre for å utvide ditt ordforråd?
I DYBDEN
9 Finn fram en av lærebøkene i programfag.
• Har læreboka stikkord i margen eller andre måter å markere fagord på?
• Finnes det en egen ordliste der vanskelige ord blir forklart?
10 Velg et emne i ett av programfagene dine.
• Skriv en tekst (ikke flere enn hundre ord) der du bruker så mange fagord som mulig.
• Ta bort fagordene og skriv teksten slik at den blir forståelig for en som ikke mestrer fagspråket, for eksempel norsklæreren din. Hvor lang blir da teksten? Hvilke fagord var lette å bytte ut? Hvilke var nærmest umulige å erstatte?
11 Hvilke tre ord beskriver en dyktig fagarbeider?
• Juryen bruker en del ord og uttrykk for å beskrive Camilla, som ble kåret til Norges hyggeligste håndverker i 2019 (se side 22). Hva betyr det at hun viser entusiasme, har stå-på-vilje, er pålitelig, engasjert og en verdig vinner. Bruk gjerne eksempler når du forklarer ordene som vi har uthevet. Hvis du trenger hjelp, bruk en digital ordbok.
• I stillingsannonser er det en del ord som ofte går igjen – men hva betyr de egentlig? Forklar og bruk eksempler: utadvendt, serviceinnstilt, ansvarsbevisst, strukturert, resultatorientert, dynamisk.
• I tillegg dukker det stadig opp nye ord i stillingsannonser, også enkelte språklige bilder. Hvordan vil du forklare hva det vil si å være en medarbeider som er foroverlent og sulten?
12 På side 13 finner du «10 grunner til å velge yrkesfag». Velg de fem du synes er de viktigste, og lag en brosjyre som skal deles ut på foreldremøter for elever i tiendeklasse. Velg skrifttyper, farger og illustrasjon(er) du synes passer.
INN I LITTERATUREN
«La legene banne» av Camilla Fredstad Huuse, side 330.
Du har rett til å rope ut det du mener – så lenge du ikke bryter norsk lov. Du kan holde flammende taler eller velge ord som bygger fornuftige og logiske argumenter. Uansett, du trenger retorikken.
Tenk deg at du skal holde en tale til deg selv på bursdagen din. Hva vil du helst høre, og hvilket godt råd om forbedring vil du gi deg selv?
Ordet er ditt –retorikk i praksis
I dette kapitlet lærer du
• om etos, logos og patos – grunnbegrepene i retorikken
• at en god tale rommer både retoriske og språklige virkemidler
• at du er i din fulle rett til å kjempe med ord og retorikk for saker du brenner for
Retorikk – lær deg å overbevise
Retorikken er læren om hvordan man snakker overbevisende til et større publikum eller i mindre grupper. Ideene og prinsippene i retorikken ble utviklet i Hellas for over 2500 år siden. Alle frie menn kunne få legge fram synspunktene sine i politiske debatter før det skulle stemmes. Den som mestret retorikken, fikk politisk innflytelse og ble møtt med stor respekt. Å snakke godt for seg ble sett på som så viktig at retorikk ble et eget fag der en fikk lære kunsten både å overbevise og overtale andre.
DEMOSTENES – EN AV DE STORE
TALEPROFFENE
Demostenes (384–322 f.Kr.) ble regnet som datidens største taler. 17 år gammel ba han om ordet i folkeforsamlingen, men foran over 4000 mennesker mislyktes han. Stemmen var for lav, uttalen dårlig – og skjelvetokter gjorde ikke saken bedre. Han ble rett og slett pepet ut. Etter det brukte han tre år på å trene opp sine taleferdigheter. Han pugget lange skrifter til han kunne dem utenat.
retorikk
manipulerende
For å utvikle stemmen snakket han høyt og kraftfullt mens han løp i bratt oppoverbakke eller prøvde å overdøve de heftige bølgene som slo mot stranden. For å lære å snakke tydelig puttet han småstein i munnen mens han trente på å uttale ordene tydelig. Han visste at det ikke bare var ord som skulle til for å overbevise. Etter tre års trening gikk han igjen på talerstolen. Talen brakte ham rett til topps på listen over samtidens store talere.
Hva kjennetegner personer som har retoriske evner? De er flinke til å se an situasjonen og å velge de rette ordene. Noen ganger er det fakta og fornuft som skal til. Andre ganger er det mer følelsesladede argumenter som er mest effektive. I tillegg er det noe med kroppsspråket og måten de snakker på, som gjør at han eller hun rett og slett oppleves som troverdig. Det går en grense for vår rett til å påvirke andre mennesker. Hvis noen bevisst bruker sine retoriske evner på en slik måte at tilhøreren ikke lenger tenker fritt, sier vi at de er manipulerende Adolf Hitler blir ofte nevnt som et eksempel på en person som bevisst brukte sine retoriske evner til å fremme et rasistisk menneskesyn.
De tre appellformene
appellformene
Tradisjonelt har retorikken vært knyttet til muntlige tekster. I vår tid bruker vi retorikkens begreper og prinsipper også når vi undersøker argumentasjonen i ulike typer skriftlige saktekster, for eksempel reklamer, muntlige framføringer, taler, artikler og debattinnlegg. Derfor møter du begreper fra retorikken mange steder i denne læreboka. Vi bruker dem for eksempel i kapitlene om reklame, diskusjon og debattinnlegg og når vi analyserer argumenterende saktekster. Det sier noe om hvor viktig retorikken er både når du studerer tekster du leser, og når du selv kommuniserer og bruker språket muntlig eller skriftlig. I dette kapitlet skal vi se nærmere på retorikk brukt i ulike typer taler.
Alle fagbegrepene i retorikken er hentet fra gresk. De tre appellformene– etos, logos og patos – er grunnleggende når vi skal overbevise noen om noe.
Etos
– troverdighet og tillit
Hvordan vi oppfatter den personen som snakker eller skriver, kan være avgjørende for om budskapet når fram til publikum eller ikke. Personlige erfaringer knyttet til temaet, solide fagkunnskaper og et selvsikkert kroppsspråk er tre faktorer som gjør det lettere å få tillit til den som snakker eller skriver. En ung lærling stoler på rådene fra en fagarbeider med lang arbeidserfaring og oppdaterte fagkunnskaper. Når en lege forteller oss om farene ved å bruke snus, stoler vi på at det er sant.
Logos – fornuft og fakta
Her har vi å gjøre med den delen av innholdet som vender seg til fornuften vår. Saklige, klare og logiske argumenter har ofte en overbevisende kraft. Gode eksempler og forklaringer utdyper argumentene. Du har sikkert erfart at grundige forberedelser gjør det lettere å mestre muntlige framføringer eller skrive et debattinnlegg eller en artikkel. Det gjelder å velge den informasjonen som best mulig bygger opp under argumentasjonen din, slik at den blir oppfattet som fornuftig og grundig – selv av dem som er uenige med deg.
Patos – følelser og fellesskap
Når vi prøver å vekke andres følelser, bruker vi patos. Noen velvalgte ord, en rørende historie eller heving av stemmen kan være nok til å få tilhørerne til å ta til tårene eller bryte ut i latter når noen holder en tale. Andre ganger kan det være effektivt å stille spørsmål som egentlig bare har ett svar. «Er ikke alle mennesker like mye verdt?», er et eksempel på et retorisk spørsmål som skaper et vi-fellesskap mellom avsender og mottaker.
Bevisst ønske om å påvirke
Mange influensere har stor påvirkningskraft – på godt og vondt. Et personlig og direkte språk, et innblikk i hverdagen og bilder som illustrerer og viser livet til influenseren, er alle faktorer som kan vekke troverdighet, tillit og en følelse av fellesskap. Slik har influenserne en god plattform for å nå ut med et budskap til følgerne, i dette tilfellet en protest mot kroppspress.
Den glade aktivisten på bildet er Carina Elisabeth Carlsen.
retorisk spørsmål
Innledning om gleden
ved å være vertskap – patos
Kjære alle sammen
Etter at vi gjennom mange år har reist rundt i det meste av landet, er det veldig hyggelig å få være vertskap for representanter fra hele Norge!
Hjertelig velkommen til oss, alle sammen!
Dere som er samlet her, utgjør bredden av det Norge er i dag.
Så hva er Norge?
Norge er høye fjell og dype fjorder. Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkre og myke heier.
Faktaskildring av norsk natur – logos
Flere avsnitt om mangfoldet i den norske befolkningen. Kongen inkluderer absolutt alle – innslag av logos og patos. Kan du finne eksempler på begge deler?
Havet slår mot landet fra nord, vest og syd.
Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre.
Det er både varme og kalde somre.
Norge er langstrakt og spredt bebodd.
Men Norge er fremfor alt mennesker.
Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.
Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.
Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører.
Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt imellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.
Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.
Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.
Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.
Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss
Når vi synger «Ja, vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.
At vi skal bygge dette landet videre –på tillit, fellesskap og raushet.
At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.
At Norge er ett. Igjen – varmt velkommen til oss – jeg håper vi får en fin stund sammen!
Avslutning: Kongens håp for framtiden og en oppfordring til det norske folket om at vi skal bry oss om hverandre – patos.
Kong Haralds inkluderende tale
For enkelte, for eksempel politikere og de kongelige, er det en plikt og nærmest noe dagligdags å holde tale. Noen av dem har til og med egne taleskrivere. De hjelper til, men det er alltid viktig at den som skal holde talen, står inne for både budskapet og ordene som blir brukt.
Våren 2016 holdt kong Harald en velkomsttale på en hagefest i Slottsparken for 1500 inviterte gjester fra den norske befolkningen. Dronning Sonja og resten av kongefamilien var også til stede. Når Norges konge holder en offentlig tale, som til og med blir sendt og sitert i nyhetsmediene, lytter befolkningen. Kongen har troverdighet (etos) i kraft av sin rolle, men også fordi han gjennom et langt liv har samlet bred støtte i befolkningen. De aller fleste liker kongen og respekterer ham. Det kan godt være at han fikk hjelp til å skrive talen, men den ble framført på en måte som gjorde at ingen var i tvil om at kongen mente hvert ord.
Språklige virkemidler
Som du ser, kongen bruker både logos og patos i talen. I tillegg ser vi eksempler på ulike språklige virkemidler:
• Kontrast. «Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere.» Når kongen skildrer norsk natur, skriver han om høye fjell og dype fjorder, midnattssol og mørketid. Kontraster understreker mangfoldet i både samfunnslivet og norsk natur.
• Gjentakelse. Innledningen «Nordmenn er ...» går igjen i flere avsnitt i talen. Gjentakelsene skaper rytme og sammenheng. Tell etter – hvor mange ganger bruker kongen ordet nordmenn? Hvorfor velger han å gjøre det slik?
• Plussord. Plussord (positive ord og uttrykksmåter) er en selvfølge i alle festtaler. «Frodige åkre og myke heier» er to eksempler. Tillit og raushet er to plussord som beskriver kongens håp for framtiden.
• Bruk av personlig pronomen. «Norge er dere. Norge er oss», sier kongen. Det gjør han for å skape fellesskap med det norske folket. Selv om han er konge og skal fylle den rollen, bygger han en «bro» mellom seg selv og dem han er konge over, når han bruker ord som vi og oss. I tillegg trekker han linjer til sin egen familie når han innlemmer innvandrerne i det norske fellesskapet. Det styrker kongens etos.
språklige virkemidler
Til alle yrkesfagelever
Det første kapitlet i denne læreboka starter med en fotomontasje av yrkesfagelever og lærlinger i forskjellige fag – bilder de selv har lagt ut på Instagram. De viser stolt fram det de driver med.
Du har noe til felles med dem. Dere har alle valgt en yrkesfaglig utdanning der store deler av skolehverdagen foregår i verksteder og fagrom, og der målet er å forberede dere på arbeidslivet. Det er en viktig oppgave, og i Norsk for yrkesfag finner du lærestoff og oppgaver som gir deg trening i å skrive og lese arbeidslivets tekster.
Du kommuniserer med andre mennesker. Derfor inneholder denne læreboka også kapitler som skal gi deg økt språkkompetanse og mot til å delta i samfunnsutviklingen – diskutere og argumentere, samtidig som du bevisst velger ord som viser at du er i stand til å lytte og til å se saken fra flere sider.
I tekstsamlingen finner du tekster og illustrasjoner som setter ord på andre menneskers følelser, perspektiver og opplevelser, som du kanskje til og med kan kjenne deg igjen i og bruke for å bli enda bedre kjent med deg selv.
Vi ønsker deg lykke til i norskfaget!
Læremiddelet Norsk for yrkesfag består av:
→ Lærebok / Unibok / Brettbok
→ Aunivers.no – digital lærerressurs
→ Aunivers.no – digital elevressurs