INNHOLD
Kjenneteikn på nasjonalromantiske tekstar 61
«Luren» som nasjonalromantikk .................. 62
Nasjonalromantiske bondeforteljingar 63
Nasjonalromantisk målarkunst 63
Ja, vi elskar dette landet 64
«Lite og stort» – ei hyllest til eit norsk landskap 65
Nasjonalromantikken i sosiale medium 67
Kritisk blikk på nasjonalromantikk i dag ..... 67
Oppgåver 68
Kapittel 4
Henrik Ibsen og det realistiske dramaet
Nora i Et dukkehjem ..........................................
Litteratur som provoserer 75
Nora i vår tid 76
Tidleg realisme – kvinner utan fridom 77
Romantisk realisme .........................................
Kritisk realisme – det frie mennesket
Fridom, val og ansvar
En folkefiende – åleine i kampen for sanninga
Kritikk av menneske med makt
Naturalisme – det ufrie mennesket
Eit deterministisk menneskesyn ...................
Kvinner som hamnar i ulykka
Bohemane i naturalismen
Nyrealisme – etiske problemstillingar i eit moderne samfunn
Eit liv i pakt med naturen
Sosialrealisme
Kapittel 9
RETORIKK
Kritisk lesing
Hvordan leser du kritisk?
Undersøk tekstens avsender
Retorikk ....................................................................
Den retoriske situasjonen
Aptum og kairos ................................................
Den retoriske situasjonen i «Plukk opp den grønne ledertrøya»
Etos
Kapittel 10
Språklig utforsking – en del av ungdomstida...................................................... 229
Norge – et flerspråklig samfunn 231
Synet på flerspråklighet har endra seg 231
Samisk 232
Kvensk, romani, romanes og norsk
tegnspråk 232
Oppgaver 234
Kapittel 12
SPRÅKDEBATT OG SPRÅKPOLITIKK FRA
1800-TALLET TIL I DAG ..................................... 237
Språkdebatten i Norge 237
Normgrunnlag 238
Da skriftspråk ble viktig ........................................ 239
Nasjonalromantiske strømninger 240
Språkspørsmålet blir en del av en kulturell strid 241
Henrik Wergeland og språkspørsmålet ........ 241
Knud Knudsen og Ivar Aasen 242
Knud Knudsen og fornorskingslinja 243
Norsk og dansk skriftspråk skiller lag ........... 243
Ivar Aasen og målreisingslinja 244
På jakt etter det «ekte» norske 244
Nynorsk blir et skriftspråk i bruk 245
Landet med to skriftspråk..................................... 245
Ønsket om ett skriftspråk 246
Et normgrunnlag for et felles skriftspråk 246
Samnorskpolitikken ......................................... 247
Språkstriden vekker følelser 247
Samnorskpolitikken førte til variasjon i
skriftspråkene 247
Språkstrid og bokbål ........................................ 248
Tospråksituasjonen i Norge i dag
Noen bruker dialekt når de skriver på
Kapittel 13 NORSK, SVENSK, DANSK OG NORRØNT ...
Språka i Norden: Saman er vi store
i Norden høyrer til ulike
nordiske språkfamilien ...........................
«Bestefaren» til dei nordiske språka: urnordisk
urnordisk til vestnordisk og austnordisk
Norsk hadde meir kontakt med svensk og dansk
Svensken, dansken og nordmannen ...................
forstår nabospråka best
ordforråd
rettskriving og uttale ...........................
danskar «potet i munnen»?
1 NORRØNE TEKSTER
Kompetansemål:
• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenlikne dem med tekster fra nyere tid
Den islandske høvdingen Egil Skallagrimsson ble født inn i en rik og mektig familie på Island rundt år 900. Alt som barn var han nærmest umulig å holde styr på. Han var oppfarende og hissig, ikke redd for noe eller noen. Han begikk sitt første drap som gutt. Da skjønte foreldrene at denne gutten, ja, han ville bli en dugelig viking. Moren oppfordret ham til å kjøpe vakre klær og godt utstyr, slå seg sammen med andre vikinger og søke havn der han kunne, og «hogge mann og annen». Slik lyder kvadet om morens planer for sønnen. I strofen til venstre ser du kvadet på norrønt:
Þat mælti mín móðir, at mér skyldi kaupa fley ok fagrar árar, fara á braut með víkingum, standa upp í stafni, stýra dýrum knerri, halda svá til hafnar h ggva mann ok annan.
Det mælte mi moder, at eg meg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingom, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.
Fra Egils-soga, oversatt fra norrønt av Leiv Heggstad
Og Egil blir en fryktet og fryktløs kriger. Han graver ut øyet på en som fornærmer ham. En gang blir han kraftig irritert fordi sverdet hans ikke rammer hardt nok. Da legger han motstanderen i bakken og biter i stedet strupen over på ham. Vi kan trygt slå fast at Egil Skallagrimsson var en mann for sin vikingtid.
Før du leser
Hva gir et menneske
status og respekt i våre dager, mener du?
mælte: sa
fløy: fartøy fagre: vakre
stamn: for- eller akterende på et fartøy
Skriv litt!
Skriv et avsnitt der du reflekterer over den betydningen
familie og slekt har i samfunnet
vårt i dag. Hvor knyttet er du til familien din?
middelalderen
Fakta om middelalderen
Vikingtiden: ca. 800–1050
Norrøn kultur: samfunnet i Norge og på Island i tidsrommet 800–1350
Landnåmstiden: tiden mellom 870 og 930. I denne perioden ble Island befolket av nordmenn, og det vokste fram en felles kultur mellom Norge og Island.
Norrønt språk: det felles språket som ble brukt i Norge og på Island i vikingtiden.
Kristningen av Norge: innføringen av kristendommen startet i Norge i år 1030, med slaget på Stiklestad.
ætten
I dette kapittelet ser vi nærmere på litteraturen og samfunnsforholdene i middelalderen, det vil si fra år 500 til 1500. I deler av denne tiden var Norge en stormakt. Vikingskipene gjorde det mulig å dra sørover i Europa. Vikingene handlet, herjet og plyndret. De la også under seg nytt land, først og fremst Island. Utover i middelalderen ble det skrevet tekster som er en viktige del av verdenslitteraturen. I dette kapittelet starter vi med skaldekvadene, så følger to gudedikt, og vi ender opp med sagalitteraturen.
Ætt, ære og ettermæle
Gutten Egil som blir drapsmann, og en mor som oppfordrer ham til å fortsette på samme måte – det er nesten ikke til å tro for mennesker i vår tid. Bildet blir kanskje litt klarere hvis vi ser nærmere på fire viktige verdier og kjennetegn ved vikingsamfunnet.
Ættesamfunn
I det norrøne samfunnet fantes det ingen stat som tok vare på menneskene. Det fantes heller ingen domstol eller kontorer menneskene kunne henvende seg til hvis de kom i trøbbel. Det de hadde, var ætten, det vil si slekten eller storfamilien. Den ga beskyttelse i et farefullt samfunn. Derfor gjaldt det å styrke ættens posisjon og status. Vennskap og allianser var også viktige, for det var avgjørende å ha støttespillere i andre ætter når konflikter oppsto. Egil Skallagrimsson kom fra en rik og mektig ætt, og moren hans kunne stole på at sønnen ville bli tatt godt imot og ha mange allierte på sin ferd ut i verden.
Ære og ettermæle
Rikdom, fysisk styrke og gode krigeregenskaper var ensbetydende med ære. Det var på mange måter den sterkestes rett som rådde. Å svike familie, venner og allierte var noe av det mest æreløse man kunne finne på. Egils mor vet at sønnen vil bli en høyt respektert mann dersom han lykkes som viking. Hun vet også at dersom han faller i kamp, vil han få et godt ettermæle, altså det folk vil si om ham etter hans død. Å dø i kamp vil sikre et godt ettermæle der Egil vil bli husket som en modig og ærerik mann. Det vil være til stor trøst for moren dersom Egil får en ærerik død.
Tenk litt!
Fortell en medelev om noe fint du husker om en som er død. Hva vil du at ditt ettermæle skal være?
Blodhevn og holmgang
Det hendte at konflikter lot seg løse gjennom forhandlinger eller ved at en part betalte seg fri. Andre ganger førte konflikten til holmgang. Da møttes to menn til duell for å gjøre opp. Det var lov å gi seg, men det ble sett på som æreløst. Enkelte ganger eskalerte konflikten slik at man måtte ty til blodhevn for å unngå å tape ære. Ved blodhevn ble drap gjengjeldt med drap. En slik voldsspiral kunne vare over lang tid. Å ikke ta hevn var tegn på svakhet og dermed totalt uakseptabelt og æreløst. Derfor ville nok Egils mor hatt problemer med å godta det hvis sønnen hadde trukket seg fra en holmgang. Vi vet at Egil kom seirende ut av to holmganger.
Skjebnetro
Folk i norrøn tid trodde på skjebnen. Det vil si at de trodde at både livet og døden stort sett var bestemt på forhånd. En slik overbevisning skyldes først og fremst at livet var så usikkert, og det var så mye som ikke kunne forklares. Gjennomsnittsalderen var bare 40 år. Noen ble syke, andre fikk leve. Noen få ble født i rikdom, andre levde strevsomme liv som treller, det vil si tjenere. Det var ikke stort å gjøre med sånt, det var skjebnen. Derfor skulle man heller ikke utfordre skjebnen. Det går som det går, tenkte kanskje moren til Egil da han dro ut som viking. Skjebnen rår. Å godta sin skjebne var en viktig egenskap.
Tenk litt!
æreløse ettermæle
Finnes det trekk ved vikingsamfunnet som du kan kjenne igjen i vårt eget samfunn?
holmgang blodhevn
skjebnen
von: håp
vinne: streve med
hugen: sinnet, tanken
anden: pusten
skald kvad
Å være i sorg er noe alle mennesker til alle tider kan kjenne seg igjen i. Maleri av Reidar Aulie (1942)
Tenk litt!
Sorg gjør vondt, og den sitter i kroppen. Gi eksempler på kroppslige uttrykk for sorg.
Skaldekvad – norrøne dikt
Egil Skallagrimsson var også en høyt respektert skald, det vil si en dikter og historieforteller. Han skrev kvad, som er en type dikt. De fleste kvad ble skrevet for å hedre konger eller andre mektige menn. Egil Skallagrimssons mest kjente kvad handler om sorgen da sønnen hans døde i en drukningsulykke. Sønnetapet er skrevet av en far som viser følelser og sårbarhet.
Tungt der er tunga å røra; eg orkar mest ikkje anden draga.
Det er ikkje von eg vinn å kveda, frå djupet i hugen henta opp kvedskap.
En liknende beskrivelse av en fars bunnløse sorg finner vi i «Et rom står avlåst» av Kolbjørn Falkeid (1933–2021), et dikt han skrev til datteren etter hennes død. Dette er de tre siste verselinjene:
Lengter etter deg. Hverken vær eller dager løper mer. Og tomheten svarer aldri.
Skalden – den norrøne historiefortelleren
Skaldene var både diktere og historiefortellere. De reiste rundt og ble godt betalt for å skrive og framføre kvad på oppdrag fra konger og andre mektige menn. I kvadene gjenfortalte skalden – med stor innlevelse – heltemodige bragder som framstilte oppdragsgiveren som den storkaren han ønsket å være.
De dyktigste skaldene hadde høy status i samfunnet. Egil Skallagrimsson og Snorre Sturlason regnes som de to fremste skaldene. I en kultur der de færreste kunne lese og skrive, var det også skaldens oppgave å sette ord på viktige hendelser i tiden, slik at de kunne bli husket for ettertiden. På den måten fungerte skalden også som en form for nyhetsreporter og historieforteller.
Den norrøne mytologien
I 1643 dukket det opp en gammel, håndskrevet bok på Island. Den islandske biskopen skjønte at dette var en skatt, og sendte den videre til kongen i København. Der fikk boka tittelen Codex Regius, Kongens bok. Innholdet i boka er svært gammelt, men ble skrevet ned på 1200-tallet. Før det hadde diktene den inneholdt, overlevd som muntlige fortellinger i lang tid. Boka består av 31 dikt: 11 gudedikt og 20 heltedikt. På norrønt, og senere norsk, har boka tittelen
Den eldre Edda. gudedikt heltedikt
En tegner på 1800-tallet har tolket det norrøne verdensbildet, med verdenstreet Yggdrasil i sentrum. Vi ser Midgardsormen som biter seg selv i halen og holder Midgard, der menneskene bor, sammen.
norrøn mytologi volve ginnunga-gapet
Gudediktene i Den eldre Edda er den viktigste kilden vi har til kunnskap om den norrøne mytologien, læren om de norrøne gudene vi kjenner til, for eksempel Tor og Odin. Vikingene forestilte seg at verden hadde vokst fram fra et kaos. Åsgard, gudenes hjem, lå i midten av verden, der verdenstreet Yggdrasil var sentrum. I en sirkel rundt Åsgard lå Midgard. Der bodde menneskene. Mellom Midgard og Utgard var havet, og der lå Midgardsormen og voktet både guder og mennesker. I Utgard holdt jotnene til. Det var de onde kreftene i verden, de som laget kaos og uorden. Mange av de norrøne mytene handler om kampen mellom jotnene og gudene, mellom kaos og orden, de gode og de onde.
Eddadiktene
I Den eldre Edda finner vi blant annet «Voluspå» og «Håvamål», to gudedikt som forteller om vikingenes religion, tenkemåte, verdier og verdensbilde.
«Voluspå» – en verden skapes og går under I «Voluspå» møter vi en volve, det vil si en spåkone. Hun forteller hvordan verden ble skapt ved å stige opp fra avgrunnen: ginnunga-gapet.
3
I opphavs tider var ingen ting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord fans ikke og opphimmel, bare ginnunga-gap og gras ingen steder
ragnarok
Volven forteller videre om kampen gudene førte mot jotnene – de onde kreftene i den norrøne mytologien – og hvordan verden skal gå under i ragnarok, den norrøne mytologiens svar på dommedag. Volven forteller at det til slutt skal stige opp en ny og bedre verden.
59
Ser hun opp komme andre gangen, jord av havet, evig grønnkledd; fosser faller, flyr ørn over, den som på fjellet fisken veider.
«… om eit nytt land stig av havet etterpå, er det ingen igjen til å meine noko om.» å veide: å drive jakt på
I 2017 ga Gaute M. Sortland ut boka Korte meisterverk. I en av tekstene, «Ragnarok», ser han for seg at verden går under på grunn av vår livsførsel. Mens «Voluspå» ender med at en ny og bedre verden stiger fram, er tonen hos Sortland langt mørkere:
Så vil havet stige og utslette alt
Om eit nytt land stig av havet etterpå, vil ingen kunne seie
Om det vil vere godt eller vondt der, er det ingen igjen til å meine noko om
Om det var noko me kunne gjort for å unngå det, vil vere ein utenkt tanke
Tenk litt!
Tekster som skildrer verdens undergang, kaller vi «apokalyptiske». Hvorfor tiltrekkes mange av oss av slike historier?
«Håvamål» – Odins tale til menneskene «Når ølet går inn, går vettet ut» er en uttrykksmåte som mennesker fra ulike tider kan kjenne seg igjen i. Rus gjør oss sløve, vi kan komme til å gjøre eller si ting som vi i ettertid angrer på. Derfor er det uklokt å drikke for mye. I eddadiktet «Håvamål» blir det samme sagt på denne måten:
Bayeuxteppet er et enormt broderi med ulike scener fra livet i middelalderen. Dette utsnittet viser soldater som spiser og drikker av store ølhorn før de skal kjempe i slaget ved Hastings i 1066.
Du kan lese hele kortteksten «Ragnarok» på side 388.
Så godt for folk som folk sier det er ølet ikke; jo mer en drikker dess mindre kan en styre sitt vesle vett.
Skriv litt!
Leveregler og gode råd fra vår tid
IKKE …
TA AVGJØRELSER NÅR DU ER TRIST
IKKE SVAR
NÅR DU ER SINT OG
IKKE LOV DEG BORT
NÅR DU ER GLAD
Hentet fra Instagramkontoen #leveregler
La deg inspirere av levereglene ovenfor og skriv tre leveregler for vår tid.
I «Håvamål» taler den kloke guden Odin til menneskene, blant annet gir han råd om hvordan de skal oppføre seg i ulike sammenhenger. Vi blir kjent med vikingsamfunnets verdier og holdninger, og vi får et innblikk i hverdagslivet til folk.
Sagalitteraturen
Det er ingen tvil om at vikingene var både rå og brutale. Likevel må det være noe ved den norrøne kulturen som fascinerer, for noen av de mest populære bok- og filmseriene i vår tid handler om nettopp denne perioden i norsk og europeisk historie. I en av vår tids mest populære serier, Game of Thrones, kjemper sju ulike høvdingslekter om makt og ære. Dramaserien Vikings er inspirert av historiske hendelser og sagnene om en rekke vikinghelter.
Ulike typer sagaer
Enslaved er et norsk black metal-band, som både bruker norrøne symboler og har tekster som refererer til vikingtiden. I 2020 kom Utgard, et konseptalbum med tydelige referanser til Voluspå. Som illustrasjon har vi valgt coveret fra Vikingr Veldi (1994).
Saga er det norrøne ordet for fortelling. Hevn, ettermæle, ære, svik, troskap og kjærlighet er temaer som går igjen i sagaene. Disse fortellingene om vikingheltenes liv gir oss historiske fakta, men de er også litteratur der forfatteren velger ut hendelser og tar seg dikteriske friheter. Vi kan dele sagaene i to hovedgrupper.
Kongesagaene er skrevet av Snorre Sturlason (1179–1241), den mest kjente forfatteren fra norrøn tid. Snorre skildrer hvordan ætten til Harald Hårfagre vant kongedømmet i Norge. Kongesagaene er blant de første bøkene som er skrevet om norsk historie.
Islendingesagaene skildrer maktkamper og krig mellom mektige ætter (familier) på Island og i Norge. De ble skrevet ned på 1200-tallet, men vi vet ikke av hvem. Handlingen er lagt til slutten av 800-tallet og fram til kristningen av Norge rundt år 1030. Islendingesagaene framstiller ættene og kampene mellom dem som brutale, blodige og nådeløse. 28 islendingesagaer et bevart, dessverre har et langt større antall blitt borte.
Gudfaren – en saga fra moderne tid De tre filmene om mafiafamilien
Corleone blir ofte omtalt som en moderne saga. De handler om ære, mord, hevn, rikdom og allianser. Blodhevn er vanlig.
Tenk litt!
saga
kongesagaene islendingesagaene
Hva mener du er grunnen til at bøker, filmer, spill og serier som handler om vikingtiden, er så populære i dag?
Du kan lese hele Sagaen om Gunnlaug Ormstunge på Aunivers.no.
kronologisk framstilt
Sagaenes oppbygning
Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en ættesaga bygd opp som et sjalusidrama der to mektige menn, Gunnlaug og Ravn, kjemper om den vakre Helga. Vi skal bruke noen av hendelsene for å vise typiske trekk ved hvordan sagaene er bygd opp.
Handlingen i sagaene er kronologisk framstilt, det vil si at de er fortalt i den rekkefølgen alt skjer. Kampscener og viktige hendelser skildres nøye, men når det ikke skjer noe som er viktig for handlingen, gjør forfatteren et hopp i tid.
Vi følger Gunnlaug gjennom hele livet hans. Fra han var femten til han var atten år, levde han stort sett et rolig liv. Derfor får disse årene bare én setning i sagaen: «Gunnlaug Ormstunge, som nå er nevnt, var nå i tre år stundom på Borg hos Torstein og stundom hos faren, Illuge på Gilsbakke.»
frampek
I mange sagaer skjer eller nevnes det tidlig i handlingen noe som senere skal få store følger. Det kalles frampek fordi denne hendelsen peker framover i handlingen. Ofte er frampeket en drøm eller en spådom som viser seg å gå i oppfyllelse.
I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge har Helgas far en drøm som tyder på at han vil få en datter som kommer til å føre med seg stor ulykke.
konflikt
høydepunktet
Det blir ingen fortelling uten en konflikt, og i sagaene oppstår det en rekke dramatiske situasjoner der blodhevn, drap og kamper mann mot mann fører til at konflikten tilspisser seg.
Som ung er Gunnlaug både stor og sterk og god til å dikte, men han er også sta og kommer lett opp i krangler. Han møter Helga, og de forlover seg. Men Gunnlaug vil ut i verden før han gifter seg. Det godtar Helgas far, men han krever at den unge villstyringen må komme tilbake innen tre år. Hvis ikke opphører avtalen. Gunnlaug drar utenlands og blir en mektig mann. Han kommer ikke hjem innen fristen, og derfor blir Helga lovet bort til Ravn. De gifter seg, men Helga elsker Gunnlaug. De to mennene hater hverandre.
Det dramatiske høydepunktet kommer etter at vi har fulgt helten fra barndommen, og han har reist rundt, også i utlandet. Konflikter oppstår og blir løst, enkelte ganger ved hjelp av forhandlinger og klokskap. Vi følger hovedpersonen i en rekke kamper, ofte mot en sterkere og nærmest uovervinnelig fiende – helt til hans død.
Gunnlaug gir seg ikke, og dramatikken topper seg når han og Ravn møtes til holmgang. Ingen er villige til å la den andre få Helga, og de slåss på liv og død.
Gunnlaug dreper Ravn, men Ravn rekker å skade Gunnlaug så stygt at også han dør.
Den voldsomme dramatikken må få en ende, og til slutt kommer partene til en forståelse, og handlingen avrundes.
I tiden etter den dramatiske holmgangen der både Gunnlaug og Ravn dør, sørger begges familier. Etter nok et drap velger Ravns familie å ikke ta hevn.
Maktbalansen er da gjenopprettet. Helga gifter seg så med Torkell, en klok mann som kan leve med at Gunnlaug var Helgas store kjærlighet. Helt til slutt i sagaen blir Helga syk, og en kveld henter hun en kappe, en kostbar gave hun har fått av Gunnlaug. «Da lot hun dem hente kappen Gunnlaugsnaut, og da den kom, rettet hun seg opp, og bredte den ut foran seg og så på den en stund; så seg hun bakover i husbondens fang og var død.»
Tenk litt!
Hva skaper konflikt i vår tid? Hva skal til for å løse en konflikt?
Skrivestilen i sagaene
Sagaene har også en skrivestil med spesielle kjennetegn. Viktige personer blir presentert ved en oppramsing av navn som viser hvilken slekt vedkommende stammer fra. Slik blir for eksempel hovedpersonens far presentert i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge: «Torstein het en mann; han var sønn av Egil Skallagrimsson, sønn av Skallagrim Kveldulvsson, sønn av Kveldulv herse fra Norge; Torsteins mor het Åsgerd Bjørnsdatter.» Jo mektigere man var, jo lengre er oppramsingen av slekt tilbake i tid.
Fortelleren i sagaene refererer og gjengir det som skjer, og deltar ikke selv i handlingen. Dermed får fortellingen en refererende stil. Dessuten er setningene ofte korte og uten skildringer av følelser. I Njåls saga står det: «Gunnar hogg av ham begge beina. Kolskjegg stakk et spyd gjennom Karle. Her tok de et stort krigsbytte.»
Leseren får vite svært lite om personenes følelser. Hovedfokus er på det personene gjør og sier. I tillegg beskrives utseende og karaktertrekk:
Om Gunnlaug er det sagt at han ble tidlig voksen og stor og sterk; han hadde vakkert, lysebrunt hår, sorte øyne og et godt ansikt, men nesen kunne vært penere. Han var smal om midjen og bred over skuldrene og meget velbygd. Av lynne var han stortenkt, og tidlig æretørst, alltid stri og hard og en god skald som var god til å dikte nidviser – derfor ble han kalt Gunnlaug Ormstunge.
handlingen avrundes
oppramsing av navn
refererende stil
Du kan lese et lengre utdrag fra Vi er fem på side 392.
I romanen Vi er fem (2019) bruker forfatteren Matias Faldbakken en skrivestil som kan minne om sagastilen. Slik presenteres hovedpersonen:
Han var en fremragende elev, arbeidsom og stille av seg. Flittig. Stø. Men i klasserommet satt også en figur som het Espen. Espen var en kvikk jævel, med snakketøyet i orden, og en tørr stemme som lå langt bak i halsen på ham. Espen Heggelund var navnet, mer yndig enn gutten, en lund av hegg, noe så flott, men gutten var en faen. Han var på alle måter glad i dram, og Tormod lot seg overtale til å bli med på fyll. Det viste seg fort at Tormod hadde anlegg for å drikke, akkurat som far sin, Oscar, en noksagt av en snekker, også han fra Råset.
dialoger
Utsnitt fra Baldisholteppet fra første halvdel av 1100-tallet.
Fortellingen blir av og til avbrutt av dialoger, ofte på steder der handlingen er dramatisk. I utdraget nedenfor slåss de to rivalene Ravn og Gunnlaug på liv og død.
Gunnlaug traff omsider Ravn med et veldig hugg, som tok foten av ham. Han falt ikke likevel, men trakk seg bort til en trestubbe og støttet seg på den. Da sa Gunnlaug: «Nå er du kampufør, og jeg vil ikke slåss med deg lenger, når du er lemlestet.» Ravn svarte: «Det er så, at jeg er ille medfaren; men enda kunne jeg vel holde ut en stund, fikk jeg litt å drikke.» «Svik meg ikke da», sa Gunnlaug, «om jeg gir deg vann i hjelmen min.» «Jeg skal ikke svike deg», sa Ravn.
I sagaene finner vi også eksempler på underdrivelser. Ravn er gift med Helga, men elsker Gunnlaug. Om bryllupet til Helga og Ravn står det: «… og det sier de fleste at det var ikke stor glede å se på bruden.» Om ekteskapet deres står det at «store gleden hadde han ikke av samlivet med henne». Ingen av dem var lykkelige, men dette er uttrykt gjennom underdrivelser.
Et fast innslag i sagaene er skaldekvad. De er ofte lagt inn i forbindelse med et stort slag og forteller for eksempel om stemningen som preger situasjonen. Kampen om den vakre Helga ender med at Ravn og Gunnlaug møtes til holmgang. Rett før kampen kveder Gunnlaug om hvor galt han synes det er at Ravn får Helga. Han er sjalu og rasende og tar raseriet ut i et kvad.
Nå må jeg høre om Ravn, at han skal hete min like, enda han for penger fikk den letfagre, smykkede, mens jeg hos gjæve Alråd tapte min tid med å vente våpenstorm, – det er derfor uglad jeg går her stille
Nye idealer
Skriv litt!
underdrivelse
skaldekvad
Hva tror du – elsker Gunnlaug Helga, eller er han mest opptatt av tapt ære fordi Ravn får henne? Skriv et avsnitt om dine tanker om dette.
Den rå vikingen ble utover på 1200-tallet avløst av et nytt ideal, nemlig den tapre ridderen. Han skulle ta vare på de svake og kjempe for en god sak. Ridderen skulle også være villig til å gå til kamp for å forsvare kristendommen. En liknende endring ser vi når det gjelder kvinneidealet. Kvinnene i sagaene har både vilje og handlekraft. Med kristendommen trer en from, elegant, beskjeden og langt mer forsiktig kvinne fram. Den nye religionen bød på frelse, men møtte også menneskene, og da spesielt kvinnene, med nye og strenge krav til moral og livsførsel. Straffen for å bryte kirkens lover var strenge, og helvetet ventet hvis du ikke levde fromt og gudfryktig nok. I slutten av middelalderen var kirken i ferd med å få stor makt over både samfunnet og enkeltmenneskene.
ridderen
Dette byggverket bærer navnet Håpets katedral og er montert på en flåte ved Isegran i Fredrikstad. Reisverket er inspirert av de norske stavkirkene, mens taket er et fargerikt plastmaleri satt sammen av plastavfall fra havet. Slik knyttes vår tid til fortiden.
St. Roccus, skytsengelen for nød, død og pest. Roccus viser her fram en pestbyll i lysken.
Pesten kommer
Presten Einar Haflidason (1307–1393) skriver dette om den forferdelige pesten svartedauden som nådde Bergen i 1349:
På denne tida segla ein kogge frå England med mange folk og la inn på Vågen i Bergen. Litt vart lossa, men sidan døydde alle folka på skipet. Då lasta frå skipet kom opp i byen, byrja byfolka å døy.
Over halvparten av norske gårdsbruk ble lagt øde, og deler av landet ble nærmest ubebodd i lang tid. Prester, munker og nonner pleide de syke. Også de døde. Det rammet samfunnet hardt, for de som bodde i klostrene, var blant de få som kunne lese og skrive. Kontakten med Europa så å si opphørte, og norrøn kultur og litteratur gikk vanskelige år i møte. Norge var ikke lenger en stormakt i Europa. Nå var det landene lenger sør som satte premissene. Det kan du lese mer om i neste kapittel.
Husker du?
1 Hvilke tre sjangre (teksttyper) forbinder vi med norrøn tid?
2 Forklar begrepene ettermæle, holmgang og blodhevn.
3 Beskriv verdensbildet i den norrøne mytologien.
4 Hva er en skald, og hvorfor hadde skaldene høy status?
5 Forklar hvordan ættesamfunnet satte sitt preg på samfunnet.
6 På hvilken måte preget skjebnetroen samfunnslivet?
7 Hva slags tekster inneholdt Codex Regius (Den eldre Edda)?
8 Hvilke typiske trekk har handlingsforløpet i en saga?
9 Hva er typisk for skrivestilen i sagaene?
10 Hvorfor er året 1349 viktig i norsk middelalder?
Oppgaver
1 I den norrøne gudelæren fantes det også kvinnelige guder. Finn ut hvem disse var, og skriv en kort presentasjon av én eller flere av dem.
3 Diskuter: Plyndring, vold, blodhevn og brutalitet preget den norrøne perioden. Står det egentlig bedre til i vår tid?
4 Gå sammen i grupper på tre. Hver av dere skriver et avsnitt der dere reflekterer over dette spørsmålet: Ser vi spor av kjønnsrollene i vikingtiden også i vår egen tid? a Les avsnittene høyt for hverandre. Hva var likt, og hva var ulikt?
b Hvert gruppemedlem skriver til slutt et nytt avsnitt. Bruk innhold fra ditt eget førsteutkast, men du kan også bruke formuleringer og ideer fra de to andre elevenes førsteutkast.
5 Lag en kort presentasjon av et spill, en roman, et band eller en delkultur som har klare tilknytningspunkter til norrøn mytologi.
6 I den norrøne mytologien oppstår verden fra et voldsomt kaos. I Bibelen finner vi en skapelsesmyte der Gud skaper verden i løpet av sju dager. Bruk kilder for å finne flere forestillinger om hvordan verden ble til, og bruk det du lærer, til å utvikle din egen skapelsesmyte – gjerne i både ord, musikk og bilder.
På vei mot eksamen
Skriv en kort fagtekst
På eksamensdagen skal du blant annet skrive en kort fagtekst. Den korte fagteksten skal være på mellom 200 og 300 ord.
a Æresbegrepet står sentralt i den norrøne diktningen. Skriv en kort fagtekst der du gjør rede for hvordan dette kommer til uttrykk i skaldekvad og sagalitteraturen. Bruk lærestoffet i dette kapittelet som kilde. Æresbegrepet er også sentralt i utdraget fra Njåls saga på side 275.
b Skriv en kort fagtekst der du gjør rede for typiske sjangertrekk ved sagalitteraturen. Bruk eksemper fra utdraget fra Njåls saga på side 275. Bruk også lærestoffet om sagalitteraturen på side 20–25.
Til alle påbyggelever
Elevene på påbygg kommer fra alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Noen har nettopp gjennomført Vg2, andre har et fagbrev, og enkelte har i tillegg flere års yrkeserfaring. Mangfoldet er stort, men det alle dere påbyggelever garantert har til felles, er en plan og et ønske om mer utdanning. Du og flere tusen andre unge har bestemt dere for å bruke et skoleår for å få studiekompetanse.
På påbygg møter du et norskfag som styrker dine lese- og skriveferdigheter, og som i tillegg inviterer deg til refleksjon og kritisk lesing når du utforsker nye og eldre tekster og fordyper deg i sentrale norskfaglige problemstillinger. Vi som har skrevet denne læreboka, har lagt vekt på å presentere fagsto et på en måte som viser ydmykhet og respekt både overfor norskfaget, kompetansemålene, læreren og deg som elev.
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
Lykke til med norskfaget – og videre studier!
