Schizofreni og andre psykotiske lidelser Psykosene kalles ofte alvorlige psykiske lidelser og kan defineres som en sinnstilstand med svekket virkelighetsoppfatning. Det finnes ulike former for psykotiske tilstander og lidelser. Vi vet ikke hvor mange mennesker i Norge som har denne typen lidelser, men regner med at forekomsten ligger på mellom 1 og 2 % av befolkningen. Da er ikke de rusrelaterte psykosene regnet med, det vil si psykoser som skyldes rusmidler. En grovinndeling av de psykotiske lidelsene er • schizofreni (og schizofrenilignende lidelser) • vrangforestillingslidelser • akutte og forbigående psykoser
Psykosene regnes som de alvorligste psykiske lidelsene.
I PRAKSIS
En mann i tyveårene ble sendt på legevakta fordi han hadde stukket seg i hodet med en skarp kniv. Han opplevde at det satt en «slem mann» inne i hodet og stjal tankene hans. Han forklarte også at den samme mannen hadde romstert i leiligheten hans og tatt kniver og økser fra redskapsboden for å skade andre. Pasienten skadet seg selv fordi han trodde han da ville skade mannen i hodet sitt.
En psykose kommer ofte uventet og uten en tydelig forklaring. Tilstanden kan oppstå brått eller utvikle seg over tid. Noen ganger er årsaken rus eller forgiftninger eller også at pasienten lever under ekstreme påkjenninger eller i total isolasjon. Årsakene kan være mange og sammensatte, men som regel vet man ikke hva som utløser en psykose. Schizofreni Schizofreni er en psykotisk lidelse og en av de alvorligste. En regner med fem til ti nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere. Det vil til enhver tid finnes om lag 20 000 med diagnosen schizofreni i Norge. Schizofreni er den psykosetypen som vi har mest kunnskap om, fordi den har vært forsket mest på. Pasienter med schizofreni vil ofte være hjelpetrengende resten av livet. De fleste som blir syke, er mellom 18 og 28 år. Like mange kvinner som menn rammes, men menn rammes ofte tidligere enn kvinner.
KAP 16
367
Psykiske lidelser