Konflikt og hevn

Handlingen i sagaene er bygd opp rundt en konflikt som vokser i styrke og omfang. Ofte blir stadig nye personer involvert i konflikten. Hvordan personene håndterer konfliktene de opplever, er et viktig tema i islendingesagaene.

Det er mange ulike saker som skaper konflikt i sagaene. I Gunnlaug ting: Ormstunges saga er det rivaliseringen om Helga som står i sentrum. I Njåls saga er krenkende ord, vold, drap og tyveri blant de elementene som driver konflikten. Sagaene vitner om at vikingenes samfunn var langt mindre regulert enn vi er vant til i dag. På Island var det ikke noen konge eller noe statsoverhode. Landet besto derimot av flere deler der forskjellige høvdinger styrte hvert sitt område. Landet hadde et felles lovverk, og vi leser stadig om at mennene drar til tinget for å løse saker. Ofte var det den fornærmede og hans familie som selv sørget for at forbryteren ble straffet. Denne formen for hevn kalles blodhevn og er et sentralt motiv i sagalitteraturen. Man hevnet et drap ved å drepe gjerningsmannen eller en av hans slektninger. Dersom drapet ikke ble hevnet, førte det til at den fornærmede tapte sin ære. Hvordan forholder vi oss til hevn i dag? Kjenner du til eksempler på Vurderingseksemplar I dag forbinder mange hevn med andre kulturer enn den norske majoritetskulturen. I media kan vi lese om hevn i forbindelse med for eksempel gjengoppgjør eller æresdrap. Kanskje tenker mange at vår tids nordmenn generelt er fredelige og siviliserte. Vi er jo mindre voldelige enn våre forfedre i vikingtiden. Likevel skal vi ikke glemme at hevn og vold finnes i mange former, både fysiske og psykiske. Utfrysing, baksnakking, ryktespredning og såkalt blikking er eksempler på psykiske teknikker som brukes av både voksne og barn, og som kan være måter å hevne seg på.