Å studere eldre tekster i kontekst

Henrik Wergeland på dødsleiet ↧

Mange av kapitlene i denne boka handler om eldre tekster. Når vi leser slike tekster, må vi ofte sette dem inn i en kontekst for å forstå dem. Først må vi kanskje tenke over hvilke grunnleggende forhold menneskene i tekstens samtid levde under. Når vi leser norrøn sagalitteratur, er det viktig å huske at menneskene den gang ikke hadde fly og biler, men reiste med båt, til hest eller til fots. Det kan også være nyttig å vite at det ikke fantes noe politi som kunne håndheve normer og regler. Når noen hadde gjort noe galt mot noen andre, var det opp til offeret eller offerets familie å kreve erstatning eller å hevne ugjerningen. Blant annet derfor var det viktig å være lojal mot sin egen familie. Hvis du ikke hadde en familie som kunne hevne deg, ville det være risikofritt for andre å stjele fra deg, skade deg eller til og med drepe deg. Slike ting inngår i den norrøne litteraturens kulturhistoriske kontekst. Noen kjenner kanskje Henrik Wergelands dødsdikt fra før. De er skrevet i en veldig bestemt kontekst. Dikteren ligger i sitt hjem i Pilestredet i Oslo våren 1845 og vet at han er uhelbredelig syk. Når han skriver de kjente diktene «Til foråret» og «Til min gyldenlakk» i mai, vet han ikke om han kommer til å rekke å oppleve sin egen 37-årsdag 17. juni. Skal vi forstå disse diktene og forstå opplevelsene som ligger bak dem, må vi forsøke å leve eller føle oss inn i denne situasjonen. Å studere tekst i kulturhistorisk kontekst kan altså innebære å forstå tekster i ulike sammenhenger. Ofte vil disse sammenhengene gripe inn i hverandre. Samtidig som dødsdiktene til Wergeland skildrer et møte med døden, vitner de også om en oppfatning av forholdet mellom menneske og natur Vurderingseksemplar som tilhører en annen historisk kontekst enn vår egen. I begge diktene henvender dikteren seg til naturen som om den har sjel. Han ber våren om å redde ham, og han ser for seg å bli ett med rosebusken når han dør. I dag lever vi ofte med mye større avstand til naturen, og vi har kanskje ikke det samme nære forholdet til den. Det gjør det kanskje også lettere for oss å utnytte den på måter som er med på å forandre livet på jorda og vårt eget livsgrunnlag.