helter før og nå

uvøren: spottevise:

Hvordan kan noen ufine kommentarer mellom to kvinner føre så mange mennesker i døden? Hallgjerd og Bergtora framstår som to hevngjerrige intrigemakere av verste sort. De representerer de verdiene som gjaldt før kristendommen ble innført, der den som ikke hevner en krenkelse, taper ære. Men er det også mulig å tolke kampen deres som et opprør mot den undertrykte posisjonen de måtte leve i som kvinner?

Bakgrunnen for uvennskapet kan se ut som en bagatell: Bergtora ber Hallgjerd om å flytte seg fra en benk for å gjøre plass til en annen kvinne. Hallgjerds svar er verdt å merke seg: «Jeg skal ikke vike, for noen kråkjerring vil jeg ikke være.» Replikken kan leses som en symbolsk oppsummering av hele hennes stolte livsprosjekt. Hun vil ikke være en «kråkjerring», det vil si en kvinne som sitter i en krok og ikke blir tatt hensyn til. Hun har klart å påvirke faren sin til å få være med i valg av ektemann, og nå vil hun heller ikke godta en mindre ærefull plass ved bordet. Gunnar og Njål derimot hever seg over maktkampen mellom konene. For hvert tjenerdrap den ene kona står bak, betaler mannen hennes erstatning til den andre. Slik framstår Gunnar og Njål som både kloke og forsonende. Men deres urokkelige vennskap provoserer kvinnene. For mennenes vennskap er tydeligvis viktigere for dem enn å vise interesse for konenes situasjon. Mens mennene stadig er ute og samler venner og allierte, står både Hallgjerd og Bergtora alene i hver sin kamp for ikke å bli tilsidesatt. Men det kommer et øyeblikk da rollene snus, og det er Gunnar som står alene i sitt livs viktigste kamp. Tror du kona Hallgjerd vil redde ham da? Det kan du lese om i utdraget på side 294. Vurderingseksemplar utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene.

Tidlig i Gunnlaug Ormstunges saga introduseres hovedpersonen, Gunnlaug, på følgende måte:

Det fortelles om Gunnlaug at han var tidlig moden, stor og sterk, hadde lysebrunt, vakkert hår, svarte øyne, ikke så pen nese, men ellers var ansiktet tiltalende. Han var smal om livet og bred over skuldrene og mer spotteviser og ble kalt Gunnlaug Ormstunge.

↦ Beskrivelsen av Gunnlaug sier noe om utseendet, styrken og personligheten hans. Om broren får vi vite lite, og han har heller ingen viktig rolle i sagaen. Når det likevel er nevnt at han var best likt og oppførte seg som en høvding, er det nok fordi sammenligningen sier noe om Vurderingseksemplar hvilke kvaliteter Gunnlaug ikke har. Men hva vil det si å oppføre seg som en høvding? Og hva innebærer det å være «mer til kar enn de fleste», slik Gunnlaug er? Islendingesagaene beskriver en overgangstid fra et førkristent til et kristent samfunn. Denne overgangen innebærer også en endring i tenkning og verdier, og i synet på hva en helt er. I sagaene møter vi derfor ulike manns roller. De som er mest opptatt av hevn og lett tyr til vold, representerer den førkristne æreskulturen. På den andre siden står de som tar til orde for forsoning og fredelig konfliktløsning, i tråd med kristne idealer. Hovedpersonene står gjerne med en fot i hver leir. Gunnlaug, for eksempel, er først og fremst en ekte viking – stor, sterk og glad i å slåss. Men på ett

viktig punkt skiller han seg likevel fra det førkristne mannsidealet: Han er forelsket, og han lar seg styre av følelsene sine. Dette ble ansett som en svakhet i den norrøne krigerkulturen. Faren til Gunnlaug advarer ham mot den romantiske kjærligheten: «Ikke hold på med det der at du bare vil ha en bestemt kvinne, lat som ingenting, og du vil aldri mangle kvinner.»

Finnes det tydelige idealer for menn i dag? Hvordan ser du for deg at det var i norrøn tid?

Mannsidealer i kontekst Når vi utforsker mannsidealene i islendingesagaene, må vi huske på at tekstene er skrevet ned på 1200-tallet, ofte mer enn to hundre år etter handlingen i fortellingen. Hvem som framstilles som helter, gjen speiler nok vel så mye forfatterens verdier som vikingtidens manns idealer. Fortelleren er sjelden synlig i sagaene, men vi kan likevel ane hans tilstedeværelse. I Gunnlaug Orm stunges saga sier han rett ut hva han står for: Disse mennene som nå er nevnt, levde alle samtidig. Og omtrent på denne tiden hendte det aller beste som har hendt her på Island, at hele landet ble kristent, og hele folket forkastet den gamle troen. Også i Njåls saga skildres kristningen av Island. Gjennom fortellingen blir det tydelig at den gamle, hedenske hevnkulturen ikke fører med seg annet enn ulykke, og at kristen forsoning er den klokeste veien ut av konfliktene. Men selv om forfatteren tilhører en kristen kontekst, skinner det likevel gjennom en fascinasjon også for de barske, uredde Vurderingseksemplar slåsskjempene fra vikingtiden.

Hva er en helt for deg? Nevn noen eksempler.

skald: Mannsidealer i dag Fysisk styrke, strategiske evner, klokskap og veltalenhet. Mange av verdiene som blir vektlagt i sagalitteraturen, er fortsatt relevante i dag. Men disse egenskapene vektlegges på forskjellige måter til forskjellige tider. I moderne tid har normene for menn og kvinner vært i stadig endring. En skald fra norrøn tid ville neppe oppnådd like stor suksess som vår tids Cezinando dersom han kledde seg i like

androgyn: ↦ androgyne klær. Å ha kvinnelige trekk var nemlig noe av det mest skamfulle for en ekte viking. Cezinando, derimot, stiller gjerne opp i rosa silkedress med paljetter og topper med blomstrete mønster. Og i tekstene reflekterer han stadig over hva en helt egentlig er. I låta «Spiderman» brukes den kjente film- og tegneseriefiguren som et bilde på en sammensatt og rastløs personlighet: Selvkontrollen min er tatt i beslag Jeg ringer pluggen min som: «Hei, og god dag» Jeg er fortsatt suicidal, sånn annenhver dag Jeg hadde tenkt til å ta meg sammen men det blir ikke i dag Vurderingseksemplar Jeg fyker gjennom byen, som jeg er Spiderman Til jeg går på veggen, som jeg er Spiderman Jeg henger i en tynn tråd, som jeg er Spiderman Spiderman

med tre ord.

atgeir Sagastilen Disse grepene bruker sagaforfatterne:

•Steds- og personnavn: Sagaene inneholder mange steds- og personnavn.

Når en ny person introduseres, ramses også en hel rekke slektninger opp.

Det viser hvor viktig ætten, det vil si slekten, var.

•Ytre skildring: Personene i sagaene skildres fra utsiden. Vi får vite hvordan de ser ut, og hva de sier og gjør, men vi får ikke vite hva de tenker.

• Fortellermåte: Fortelleren er som regel autoral. Det vil si at han ikke selv tar del i handlingen. Synsvinkelen er ekstern og refererende.

•Mye handling: Fortelleren bruker ikke mye plass på å beskrive omgivelser eller hverdagsliv, og han presenterer sjelden sine egne tanker. Det er handlingen og de mest dramatiske hendelsene i personenes liv som står i sentrum.

•Kronologi: Sagaene er kronologisk fortalt. Det vi si at hendelsene presenteres i samme rekkefølge som de skal ha inntruffet. Men fortellingen inneholder ofte frampek.

•Frampek: Frampek er varsler om hva som kommer til å skje. En vanlig form for frampek er gjengivelse av drømmer og spådommer. Drømmen eller spådommen går gjerne i oppfyllelse senere i sagaen. Dette er tett forbundet med troen på at menneskelivet styres av skjebnen.

•Knapt språk: Språket i sagaene er saklig og knapt, uten utsmykning.

Setningene er ofte korte, og det er få innskutte leddsetninger. Personene kommer til orde gjennom dialog. Også replikkene er som regel korte og treffende. Replikken nedenfor er fra Njåls saga er i ferd med å angripe Gunnars hus. En av angriperne, Torgrim, blir sendt i forveien og blir straks truffet av spydet til Gunnar. Torgrim går tilbake til mennene sine, som spør om Gunnar er hjemme. Torgrim svarer: «’Det kan atgeiren hans er hjemme.’

Så falt han død om.»

•Underdrivelser: Sitatet ovenfor er også et eksempel på virkemidlet underdrivelse. Underdrivelse er det motsatte av overdrivelse. Fortelleren skildrer dramatiske hendelser med få ord og uten følelsesladede beskrivelser. Fortelleren legger gjerne vekt på våpenføring og de involvertes kampferdigheter, og nøyer seg som oftest med å konstatere døden som et kort faktum: «så døde han» eller «de drepte ham».