God i norsk 3: Grunnbok

Læreverket dekker nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk.

Målgruppa for God i norsk er deltakere på spor 2 og spor 3.

God i norsk 3 består av • tekstbok • arbeidsbok • elevnettsted med lyd, drilloppgaver og norskprøvetrening • et innholdsrikt lærernettsted med blant annet lyd, pedagogiske tips og ekstraoppgaver • digitalbok

Jannecke Hofset har lang erfaring som lærer i norsk for voksne innvandrere ved Ålesund voksenopplæringssenter. Hun har bred erfaring både som fagkonsulent, foredragsholder og skriftlig sensor på norskprøvene. Jannecke har skrevet God i norsk 1 og God i norsk 2 og fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1.

Hildegunn Klippen har lang erfaring fra Kongsgård skolesenter i Kristiansand, først som norsklærer på spor 2 og 3 og deretter som avdelingsleder for norskavdelingen siden 2010. Hildegunn har skrevet God i norsk 2 og var konsulent for God i norsk 1.

God i norsk 3

Lena Berg Andersen er lærer ved Elverum læringssenter og har mange års erfaring fra Oslo Voksenopplæring. Hun har bred erfaring som foredragsholder, blant annet i temaet «vurdering for læring i andrespråksklasserommet». Hun er også skriftlig sensor på norskprøvene. Lena har skrevet God i norsk 1 og God i norsk 2 og fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1.

Berg Andersen, Hofset og Klippen

God i norsk 3 er et komplett læreverk i norsk som andrespråk.

od nors Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

ISBN 978-82-03-40925-7 9 788203 409257

Tekstbok

B2

3

God nors

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

Tekstbok

B2

3

God i norsk 3 er en del av læreverket God i norsk. Boka bygger på B2-nivået i Det felles europeiske rammeverket for språk. © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 5. opplag 2025 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Irene Brinch Sand Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS Omslag: Fredrik Svanqvist Omslagsillustrasjon: Fræna. Utsikt fra Kvannfjellet, 1990 © Rolf Groven / BONO Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund Tekniske tegninger: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS ISBN 978-82-03-40925-7 Aunivers.no

NO - 1430

N VA

E MER K

E T

S

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forord God i norsk 3 er et komplett læreverk i norsk for innvandrere som jobber mot B2-nivå. Læreverket dekker B2-nivået i Det felles europeiske rammeverket for språk. I læreverket vil deltakerne møte varierte teksttyper og oppgaver som forbereder dem og gjør dem bedre rustet til norskprøven. God i norsk 3 er skrevet med tanke på at flere skal kunne klare B2-nivå i alle ferdigheter på norskprøven.

God i norsk 3 består av tekstbok, arbeidsbok, elevnettsted med drilloppgaver, norskprøvetrening, lyd og videoer, lærernettsted med digitalbok, ekstraoppgaver og undervisningstips.

God i norsk 3 tekstbok inneholder ti kapitler med samfunnsaktuelle temaer og nyttig vokabular. Blant de sentrale temaene er opplæring, utdanning og arbeid, folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap.

Kapitlene inneholder fortellende tekster, faktatekster, dialoger og autentiske tekster. Relevant vokabular er framhevet i egne rammer, og diskusjonsoppgaver til alle tekstene bidrar til at deltakerne kan øve på å drøfte aktuelle temaer på B2-nivå.

Vokabularet i tekstene er nøye utvalgt med tanke på at det skal være innen rekkevidde, men likevel avansert nok til å kunne bruke når deltakerne selv skal skrive tekster på B2-nivå.

Hvert kapittel avsluttes med en ordliste der nye ord og uttrykk i tekstene er forklart. Bakerst i tekstboka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste.

Arbeidsboka har mange varierte oppgaver til hvert kapittel som gir øving i vokabular, grammatikk, muntlig samhandling og skriftlig produksjon. Det er eksplisitte grammatikkforklaringer underveis i alle kapitlene. I tillegg har alle kapitlene i arbeidsboka mange lytteoppgaver og ekstra tekster for å øve leseforståelse.

Forord

3

Bakerst i hvert kapittel er det norskprøvetrening, «Øve til prøve», med muntlige og skriftlige oppgaver som forbereder deltakerne til norskprøven på B2-nivå.

Elevnettstedet inneholder ekstra oppgaver i grammatikk, vokabular, lese- og lytteforståelse i tillegg til lyden til alle tekstene i tekstboka. Elevnettstedet har også en egen «Øve til prøve»-del hvor deltakerne kan øve på lytte- og leseoppgaver som ligner det de møter på norskprøven.

Lærernettstedet har mange tilleggsoppgaver, undervisningstips, modelltekster, kapittelprøver, fasit til arbeidsboka, tekster til lytteoppgavene og lyd til alle tekstene. Lærernettstedet vil være en god hjelp til differensiering og tilpasning fordi det inneholder både ekstra tekster og oppgaver med ulik vanskegrad.

Vi vil få takke de dyktige fagkonsulentene vi har hatt med oss underveis, og ansatte i Aschehoug som har hjulpet oss på veien.

En ekstra stor takk går til redaktøren vår, som alltid holder oss i tøylene og driver oss framover på en utmerket måte.

Lena Berg Andersen

4

Forord

Jannecke Hofset

Hildegunn Klippen

Innhold

Side

Tekst

Tema

9 10 12 13 14

1

18

1.3

20

1.4

22

1.5

«Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»

Innlegg av Cathrine Abrahamsen

24 26 29 32

2

Norge i dag

2.1 2.2 2.3

33 36 37

2.4 2.5

Næringsliv i Norge Sånn er Norge Integrert i Norge?

Hvordan overleve hyttetur med nordmenn? utdrag fra ytring av Lorelou Desjardins Nøkkelen til Norge Venteværelset Utdrag fra novelle av Demian Vitanza

39 40

3

Folkehelse og livsmestring

3.1

Helsetjenester i Norge

43

3.2

46 47 50 52

3.3

Et blogginnlegg «Anders» av Jørgine Massa Vasstrand Pandemien som endret hverdagen «Takk til ungdommen», tale av Bent Høie Naturlig skjønnhet?

«Eldrebølgen»

1.1 1.2

3.4 3.5

Familie og hverdagsliv Hva gjør deg lykkelig?

Lykkelandet «Lykke» av Inger Hagerup Fem om familiepolitikk

Hverdagslykke Livskvalitet og lykkenivå Permisjonsordninger, stønader til barnefamilier, barnehage og barnehagedekning, likestilling i hjemmet Barneoppdragelse og foreldretyper

Tigermamma, curlingpappa eller helikopterforeldre?

Best av de beste

Fritidsaktiviteter og tidsklemma, breddeidrett og elitesatsing Prestasjonspress, selvfølelse og psykisk helse

Næringsveier i Norge før og nå Typisk norsk, verdier nordmenn setter pris på Hytteliv og friluftskultur i Norge

Språkkrav i Norge og veien til B2-nivå Kongedømmet Norge

Norsk helsevesen, finansiering av helsetjenester, alkoholpolitikk, psykisk helse Selvmord Koronapandemien Kosmetisk kirurgi og skjønnhetsidealer Eldreomsorg og pensjonsalder

Innhold

5

Side

Tekst

55 57 60 61

4

Miljø og bærekraft

4.1 4.2

63

4.3

66 68 69

4.4 4.5

Miljødebatten Når ungdommen må redde verden Utdrag fra Greta Thunbergs tale i EU februar 2019 Klimaendringer og menneskeskapte klimagassutslipp Fornybare energikilder Przewalskis hest Utdrag fra roman av Maja Lunde

71 72 76 78

5

Opplæring og utdanning

5.1 5.2 5.3

80

5.4

82

5.5

Kommentarer om norsk skole Høyere utdanning Forventninger og press eller god nok?

Utdrag fra Til ungdommen av Linn Skåber – Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!

Kommentar av Trine Eilertsen «Bare» en lærling, «bare» en elektriker?!

Innlegg av Sandra Åberg Kristiansen

85 86 88 91

6

Arbeidsliv

6.1 6.2 6.3

Hele folket i arbeid Kortere arbeidsuke?

Sosial dumping

94 96

6.4 6.5

Språk på arbeidsplassen «Du må vel ha større ambisjoner enn å sitte i kassa på Kiwi?»

Respekten for ærlig arbeid – en støtte til Lise Nebb Frønes!

Innlegg av Torbjørn Røe Isaksen

101 102 104 108 110 110

7

Vår digitale hverdag

7.1 7.2 7.3 7.4

112

7.5

Så feil kan man ta Storebror ser deg Medievaner og kildekritikk Så enkelt er det å manipulere Folkeopplysningens manipulasjon åpnet øynene mine Innlegg av Hanna Revelsby Ytringsfrihet eller hets – hvor går grensen?

97

6

Tema

Gjenbruk, matsvinn Meninger om miljøvern Miljøengasjement blant ungdom Skolestreik for klimaet Klimaendringer, utslipp, rettferdig fordeling Bærekraftig utvikling, fornybar energi, klimapolitikk Menneskeskapte klimaendringer og ødelagt miljø

Norsk skolepolitikk, lovverk og læreplaner Utdanningsnivå i Norge, organisering av høyere utdanning Karakterer og vurdering Mobbing Yrkesfaglig utdanning og fagbrev

Innhold

Sysselsetting i Norge, verdien av arbeid, sykefravær Arbeidstid og arbeidsforhold Rettigheter i arbeidslivet, arbeidsmiljøloven, fagorganisering og trepartssamarbeid, svart arbeid Språkkrav i arbeidslivet Status i arbeidslivet

Teknologisk utvikling i samfunnet Digital overvåking og elektroniske spor, personvern, ID-tyveri Digital dømmekraft, falske nyheter Kildekritikk

Ytringsfrihetens grenser, trusler og hatefulle ytringer

Side

Tekst

Tema

115 116

8

Demokrati og medborgerskap

8.1

119 122 124 128 131 134

8.2 8.3 8.4 8.5 8.6

Norge – et samfunn der alle får bestemme!

Innlegg av Sonia Ahmadi Valgdeltakelse og stemmerett Lokaldemokrati Politiske partier Republikk eller monarki?

«Jeg får ikke puste!»

Nok er rett og slett nok Si ;D-innlegg av Reda Al-Shemmari

136 138 140 142 144 147 150

9

Rettsstaten Norge

9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6

Uskyldig inntil det motsatte er bevist Domstolene Gangen i en straffesak En passende straff Er det for godt å sitte i norske fengsler?

«Jeg hadde ikke eget soverom før jeg var 23» Reportasje fra Fædrelandsvennen

Rettssikkerhet, hovedprinsipper i en rettsstat Rettssystemet i Norge, domstoler, forliksråd og konfliktråd Trinnene i en straffesak fra lovbrudd til dom Strafferammer og ulike typer straff Fengsel og rehabilitering Ungdomskriminalitet, forebygging av kriminalitet

154 156 159 162 164

10

Norge og verden i nyere tid

Historiske hendelser Forholdet mellom de nordiske landene før og nå Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner Militære operasjoner og fredsbevarende arbeid Norges forhold til EU og EØS

168 170

10.1 10.2 10.3 10.4

Norge og Norden Norge og FN Norge, NATO og fredsbevarende styrker «Annerledeslandet» Utdrag fra «Anderledeslandet», dikt av Rolf Jacobsen 10.5 Norges humanitære rolle 10.6 Et borettslag i Holmenkollåsen Utdrag fra Det som står på spill av Thomas Hylland Eriksen

Innhold

Demokrati og menneskerettigheter Maktfordelingsprinsippet Politisk system i Norge, valg og stemmerett Politikk på kommune- og fylkesnivå Skillelinjer mellom politiske partier, kjernesaker i politikken Monarki og kongens funksjon Demonstrasjoner og politisk engasjement, rasisme

Bistandspolitikk, flyktningpolitikk Globale klasseforskjeller

7

Side

Tekst

174 174 174 179 181 182 185 186 188 189 189 189 191 191 192 194

Minigrammatikk

195

Alfabetisk ordliste

Ordklasser Verb Substantiv Pronomen Adjektiv Adverb Determinativer (bestemmerord) Preposisjoner Konjunksjoner Subjunksjoner Orddanning Tekstbinding Setningsledd Setninger Kommaregler

Tema

Kapittel 1

Familie og hverdagsliv

9

Hva gjør deg lykkelig?

Nyttige uttrykk toppen av lykke å koble av balsam for sjelen å sette pris på å ta noe for gitt Det er ingen tvil om frisk og rask kroppen sier fra nå og da å regne med

Emilie

Jeg er glad på lørdager, for da får jeg lørdagsgodt! Og så er jeg glad når det er bursdag, jul og 17. mai!

Kaja

Å være mor er toppen av lykke! Jeg er aller mest lykkelig når jeg er sammen med babyen min. Noen ganger kan jeg bare bli stående og se på henne når hun sover. Da tenker jeg at jeg er verdens heldigste.

Når jeg sjekker nettbanken på lønningsdag, og det er penger på kontoen, er jeg ganske lykkelig. Den lykkefølelsen varer dessverre ikke alltid så lenge.

Arild

Jeg slapper ordentlig av når jeg er på hytta, langt borte fra storbyen uten strøm og internett.

Der kommer jeg nærmere naturen og kan koble av fra hverdagsmaset. Det er balsam for sjelen å være ute i frisk luft og bruke kroppen fysisk!

Henrik 10

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

Det viktigste for meg er frihet og trygghet. Det tar man kanskje for gitt hvis man aldri har opplevd det motsatte. Dessverre vet jeg hvordan det er å leve i et land der man ikke kan stole på myndighetene, og der man risikerer fengsel for å si sin mening. Livet mitt er kanskje ikke perfekt, men jeg er lykkelig fordi jeg er trygg og har et fritt liv i et demokratisk land.

Miriam

Venner er en stor del av livet mitt. En perfekt kveld for meg er en jentekveld med hvitvin og skravling til langt på natt.

Jeg tror ikke jeg kunne ha vært lykkelig uten å ha noen rundt meg som setter pris på meg for den jeg er, og som jeg kan snakke med om alt.

Ardo

Når man begynner å nærme seg åtti år, slik som jeg, er det ingen tvil om at god helse er det viktigste av alt. Man kan ha et godt liv til man er hundre år så lenge man er frisk og rask. Jeg er heldig som har helsa i behold og kan reise, være sammen med barnebarn og leve et aktivt liv. Selvfølgelig sier kroppen fra nå og da, men det må man regne med i min alder.

Hva er det egentlig å være lykkelig, da? For meg holder det lenge å være tilfreds. Jeg har en jobb jeg trives med, jeg er glad i kona og barna og er stort sett fornøyd med livet. Det er lykke nok for meg.

Lars

Gunvor

Ordforklaringer

Diskuter

å ta noe for gitt – å ta noe som en selvfølge myndighetene – de som styrer landet skravling – ivrig prat, det å snakke mye å nærme seg – å komme nærmere å si fra – å gi beskjed tilfreds – fornøyd

• Hva er lykke for deg?

• Er penger viktig for å være lykkelig?

• Er det viktig å bo nær naturen for å ha et godt liv?

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

11

1.1 Lykkelandet Nyttige uttrykk Sist, men ikke minst å ha høy grad av noe å være klar over

Hvor lykkelig er du egentlig? Det går kanskje ikke an å måle lykke helt nøyaktig, men FN lager hvert år en rapport over hvor lykkelige innbyggerne i ulike land er. Omtrent 3000 mennesker i hvert land blir spurt om å vurdere livet sitt på en skala fra null til ti. Jo nærmere landets resultat er ti, desto lykkeligere er befolkningen.

Norge har vært blant topp fem på lykkestatistikken hvert år siden

Diskuter

FN-rapporten kom ut for første gang, og flere ganger har vi havnet på førsteplass. Noen tenker kanskje at det er oljepengene som

• Er nordmenn lykkeligere enn andre, tror dere?

• Hva synes dere om faktorene som måles i lykkerapporten fra FN? • Er det andre faktorer som burde vært med i rapporten?

gjør nordmenn lykkelige. En tv-serie fra 2018 som handler om det norske oljeeventyret, fikk tittelen Lykkeland. Det er imidlertid ikke bare god økonomi som gjør Norge til et «lykkeland».

FN-rapporten prøver å forklare hvorfor lykkenivået varierer fra land til land.

To av kriteriene er inntekt og levealder. Inntekt handler om økonomi, og levealder har med helse å gjøre. Det er ikke så overraskende at både god økonomi og helse bidrar til et godt liv.

Mer overraskende er det kanskje at sjenerøsitet øker lykkenivået.

Ordforklaringer å havne på førsteplass – å bli nummer én et kriterium – noe vi måler etter sjenerøsitet – raushet, det å gi mye til andre en faktor – et forhold tross alt – likevel å være klar over – å vite privilegert – heldig

12

Land som gir mye penger til hjelpeorganisasjoner og humanitært arbeid, ligger nemlig også høyt på lykkestatistikken. Det samme gjelder tillit. Land der innbyggerne stoler på hverandre og tror det er lite korrupsjon, har en lykkeligere befolkning enn andre land. Frihet til å kunne velge det livet man ønsker å leve, er en annen viktig faktor. Det inkluderer for eksempel ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd. Sist, men ikke minst er sosial omsorg noe av det som avgjør om man er lykkelig. Sosial omsorg handler om å ha familie eller venner som man kan regne

Inger Hagerup (1905–1985) var en av de største norske lyrikerne på 1900-tallet. Da Norges beste dikt skulle kåres for noen år siden, var diktet Lykke fra 1945 et av flere Hagerup-dikt blant de nominerte.

med når man trenger hjelp. Felles for alle landene som topper statistikken, er at de har høy grad av trygghet og frihet.

Det er kanskje ikke alltid lett å se at nordmenn er et av verdens lykkeligste folkeslag når man leser kommentarfeltene på Facebook eller i ulike nettaviser. Det er mange som klager over høye priser, skatter og avgifter, politikere, bompenger eller helsekøer, men tross alt er de fleste klar over at vi er privilegerte som bor i Norge.

Lykke Hva lykke er?

– Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggstikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind.

Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Fra Samlede dikt, 2015

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

13

1.2 Fem om familiepolitikk Nyttige uttrykk ideelt sett Det er en tankevekker å være takknemlig for å ha godt av noe å være motstander av å gå altfor langt

Oda, 37 Ideelt sett ønsker jeg meg seks timers arbeidsdag for småbarnsforeldre, slik noen politikere har foreslått. Det er hektisk å kombinere foreldrerollen med fulltidsjobb. Ofte rekker jeg ikke å hente i barnehagen før klokka fem, og da får jeg dårlig samvittighet. Det er en tankevekker at personalet i barnehagen er mer sammen med barna enn vi foreldre er. Samtidig er jeg takknemlig for at vi har god barnehagedekning, og jeg kunne ikke tenke meg å være hjemmeværende. Jeg elsker barna mine over alt, men det er bra for både samfunnet og meg selv at jeg jobber.

Dessuten har barna godt av å gå i barnehage. De får trent på sosiale ferdigheter, og de utvikler språk og motorikk. Forskning viser at barn som går i barnehage, har et mye bedre utgangspunkt når de begynner på skolen enn barn som bare har vært hjemme med foreldrene.

14

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

Jan, 52 Det er svært rause velferdsordninger for småbarnsforeldre i Norge. Det finnes ikke mange land der foreldre kan være hjemme med babyen sin i ti måneder med full lønn. I tillegg har vi både barnetrygd og kontantstøtte. Selv er jeg motstander av kontantstøtten, for den bidrar til å holde kvinner utenfor arbeidslivet. Forskning viser at det stort sett er kvinner som velger å være hjemme eller jobbe redusert. Det viser seg også at en stor andel innvandrerkvinner benytter seg av kontantstøtten. Dette er problematisk av flere grunner. Ikke bare blir det vanskeligere for disse kvinnene å komme seg ut i arbeidslivet, men det fører også til at barna deres ikke går i barnehage. Det kan igjen føre til at barna ikke blir så gode i norsk. Språk er nøkkelen til å bli integrert i samfunnet. Dermed hindrer kontantstøtten både likestilling og integrering. Fjern kontantstøtten og bruk heller pengene på å sikre barnehageplasser for alle barn, det er min mening.

Helle, 34 Etter min mening går staten altfor langt i å regulere folks privatliv.

Foreldrepermisjon er et godt eksempel. Kvinner blir tvunget tilbake i arbeidslivet bare sju–åtte måneder etter at de har født, fordi en del av permisjonen er reservert for far. Hvorfor kan ikke hver enkelt familie få bestemme selv hva som passer best for dem?

Jeg er gravid nå og vil gjerne være hjemme til barnet mitt er ett år, men hvis mannen min ikke tar ut sin del av permisjonen, mister vi de permisjonsukene. Mødre blir også anbefalt å amme hele det første leveåret, men det er ikke lett å få til hvis man må begynne på jobb når babyen er åtte måneder.

Ordforklaringer hektisk god barnehagedekning en ferdighet raus å benytte seg av å regulere

– travelt – nok barnehageplasser – en evne – sjenerøs – å bruke – å lage regler for noe

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

15

Aslaug, 72 I gamle dager da barna mine var små, var jeg hjemmeværende, men det å ikke være yrkesaktiv er utenkelig for mine døtre og barnebarn. Jeg skulle ønske det fantes bedre økonomiske ordninger for småbarnsforeldre her i landet. Politikerne er bekymret for rekordlave fødselstall, men det er ikke rart at folk velger å få færre barn når man tenker på hvor mye det koster å ha barn. Mange ønsker å jobbe mindre når barna er små. Likevel er det få som velger det, for det er vanskelig å få lønna til å strekke til med redusert jobb. Heldigvis har vi kontantstøtte, men det burde være mulig å få kontantstøtte til barna er tre–fire år. Ettåringer og toåringer er altfor små til å gå i barnehage. Barn trenger å være hjemme sammen med mor i trygge omgivelser til de er minst tre år, etter min mening. Ja til valgfrihet!

Nyttige uttrykk Det er utenkelig å få lønna til å strekke til i trygge omgivelser å ha krav på noe å ende opp med

Ordforklaringer yrkesaktiv – i jobb en kvote – en del som er reservert søskenmoderasjon – rabatt for søsken

Fakta Barnehager 91,7 prosent av alle barn i Norge mellom 1 og 5 år gikk i barnehage i 2018, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 96 prosent av barna som går i barnehage, har heltidsplass. Barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage i noe mindre grad, og de starter ofte når de er litt eldre, men deltakelsen har økt. De siste årene har det vært en jevn økning av minoritetsspråklige barn i barnehage i alle aldersgrupper, og i 2018 gikk 82,8 prosent av innvandrerbarn i barnehage.

Regjeringen fastsetter en makspris for foreldrebetaling i barnehage. Denne maksprisen kan variere noe, men det offentlige dekker en langt større del av kostnaden enn den delen foreldrene må betale selv. Foreldre med lav inntekt kan søke om redusert foreldrebetaling. Det finnes også ordninger med søskenmoderasjon.

16

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

Torgeir, 30 Nå har jeg vært hjemme i pappapermisjon i nesten to måneder, og jeg elsker å være sammen med den lille dattera mi 24 timer i døgnet. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, ikke minst med tanke på jobben min. Jeg gruet meg litt til å be om så lang permisjon, men jeg har jo krav på det. Hvis pappapermisjon ikke hadde vært en rettighet, hadde det nok endt opp med at kona hadde tatt det meste av permisjonen. Da hadde jeg ikke fått muligheten til å få et så nært forhold til lille Amalie som jeg har nå. Det viser seg at de fleste fedre bare tar ut den obligatoriske kvoten, så jeg synes det er bra at vi fedre blir «presset» til å ta ut en større del av foreldrepermisjonen. Det er også bra med tanke på likestilling.

Diskuter • Er det viktig at mor og far deler på permisjonen når barna er små? Hvorfor / hvorfor ikke?

• Bør staten bestemme hvordan permisjonstiden skal fordeles, eller bør foreldrene bestemme selv?

• Fødselsraten i Norge er lav til tross for gode velferdsordninger for barnefamilier. Hva kan være grunnen til det?

• Hva synes dere om kontantstøtten? Hvilke positive og negative sider finner dere ved kontantstøtten?

• I Norge får alle foreldre barnetrygd til barna er 18 år. Burde barnetrygden være behovsprøvd?

Hvorfor / hvorfor ikke?

• De fleste barn i Norge begynner i barnehage når de er ca. ett år. Hva synes dere om det?

• Bør barnehage bli obligatorisk? Hvorfor / hvorfor ikke?

• Bør barnehage bli gratis? Hvorfor / hvorfor ikke?

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

17

1.3 Tigermamma, curlingpappa eller helikopterforeldre?

Det finnes mange måter å oppdra barn på, og de siste årene har det dukket opp en rekke kreative navn på ulike foreldrestiler. Har du for eksempel hørt om helikopterforeldre? Disse foreldrene «svever over» barna sine og har kontroll over alt de gjør til enhver tid. Helikopterforeldre sjekker og organiserer alltid barnas lekser, oppgaver, prøver og aktiviteter. De beskytter barna, tar beslutninger for dem og prøver å løse konflikter for dem. Slike foreldre har de beste intensjoner, men konsekvensen kan bli at det blir vanskelig for barna å ta ansvar og bli selvstendige.

Curling er en populær vintersport.

Curlingforeldre er en annen foreldretype. I idretten curling sendes en stein over isen mot et mål, mens to personer koster isen foran steinen slik at den skal gli nøyaktig dit man ønsker å

Nyttige uttrykk prisen å betale det stikk motsatte å prestere maksimalt frie tøyler å være oppkalt etter å stille høye krav

plassere den. Dette er inspirasjonen til begrepet curlingforeldre.

Det beskriver foreldre som koster bort alle hindringer for barna sine, slik at de kan gli lett gjennom livet uten motstand.

Curlingforeldre kjører barna til alle aktiviteter, smører alle matpakker for dem, rydder rommet for dem og ringer gjerne læreren hvis de synes barna har fått en urettferdig karakter.

Resultatet kan bli servicebarn som forventer at andre skal ordne opp for dem uten at de trenger å anstrenge seg selv. Prisen å betale for denne typen barneoppdragelse kan bli foreldre som ikke klarer å sette grenser, og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn.

En tredje foreldretype er tigerforeldrene. Tigerforeldre er det stikk motsatte av curlingforeldre og helikopterforeldre som gjør alt for at barna skal slippe å møte problemer. Tigerforeldrene har høye ambisjoner for barna sine og krever at barna skal yte sitt beste på alle områder, være framgangsrike og prestere maksimalt.

De presser barna til å jobbe hardt på skolen og i livet ellers, og bare toppresultater er godt nok.

18

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

Kompisforeldre, derimot, gir barna frie tøyler og blander seg ikke inn i barnas lekser eller leggetider.

Det er viktigere å være venn eller kompis med barna enn å sette grenser, og barna får bestemme det meste selv.

Det nyeste begrepet er kanskje sherpaforeldre.

Sherpa er en folkegruppe som bor i fjellområdene øst i Himalaya. De er veivisere og bærere for turister og klatrere i Himalayafjellene. Sherpaforeldre er oppkalt etter denne folkegruppa, som er kjent for

Ordforklaringer å ta beslutninger en intensjon å anstrenge seg ambisjoner å yte framgangsrik en utholdenhet

– – – – – – –

allvitende – en følgesvenn – overbeskyttende –

å bestemme en hensikt å jobbe hardt mål å prestere suksessfull, vellykket det å være tålmodig og holde ut det å vite alt en person som følger deg det å passe på for mye

sin ekspertise, utholdenhet og erfaring. De kjenner terrenget, tar vare på sine og får dem trygt fram til målet. Sherpaforelderen er en allvitende følgesvenn og guide gjennom livet, en som finner veien, bærer, sørger for alle behov og sikrer at barna når målet.

Dette er bare noen av beskrivelsene som finnes av ulike typer foreldre, og de færreste passer i bare én gruppe. Noen ganger er vi overbeskyttende og kontrollerer for mye, andre ganger får barna bestemme for mye selv, noen ganger stiller vi for høye krav, andre ganger gjør vi noe for barna som de kunne klart på egen hånd. De perfekte foreldrene finnes kanskje ikke?

Sherpa-foreldre hjelper barna sine på samme måte som en sherpa hjelper en klatrer.

Diskuter • Har du hørt noen av disse uttrykkene om foreldre før?

• Hva er positivt og hva er negativt med disse ulike foreldretypene?

• Hvor viktig er det å sette grenser for barna?

• Hvor viktig er det å la barna ta ansvar selv?

• Er det bra å presse barn til å gjøre sitt beste?

Hvorfor / hvorfor ikke?

• Hvilke egenskaper er viktigst å ha for å være gode foreldre?

• Har du hørt om andre måter å beskrive foreldretyper på?

• Hvordan beskriver man ulike foreldretyper i hjemlandet ditt?

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

19

1.4 Best av de beste Arne: Hei, Åse, lenge siden sist! Jeg traff Martin på treningssenteret i går. Jeg visste ikke at han hadde sluttet på fotball? Åse:

Det stemmer, det ble litt for seriøst for ham. Tre–fire treninger i uka og kamper nesten hver helg ble for mye, rett og slett. Nå som han går på ungdomsskolen, trenger han jo tid til lekser også, og ikke minst litt tid til å slappe av og henge med venner. Hva med Jørgen, spiller han ennå?

Arne: Ja, han er veldig aktiv. Han er på førstelaget nå og har trening hver dag. I tillegg er han med i et talentutviklingsprogram sammen med andre i fylket, så det blir en god del treningshelger i tillegg. Åse:

Så gøy for ham, da. Jeg husker at han var veldig god helt fra han var liten. Martin har ikke helt det samme talentet, og det er nok også litt av grunnen til at han ga seg. Han ble

Nyttige uttrykk rett og slett å henge med venner Det er en balansegang å bli motivert av å satse på å stikke seg ut å støtte opp om å heie på

som regel satt på benken når det var kamp, for treneren toppet alltid laget. Det er jo ikke så motiverende.

Arne: Nei, det skjønner jeg. Det er en vanskelig balansegang, det der. Guttene liker jo å vinne kamper og blir motivert av det, men det er klart at det er kjedelig når man får lite spilletid. Åse:

Jeg synes de begynner altfor tidlig med første- og andrelag og topping av lagene. Hvorfor må man satse seriøst så tidlig?

Arne: Den tankegangen der er så typisk norsk. Alle skal med, alle skal spille like mye, og ingen må snakke om at noen er bedre enn andre. Man får jo ikke utviklet talentene hvis de aldri får møte andre på samme nivå! Det er ikke rart at det norske fotballandslaget gjør det dårlig. I andre land starter man mye tidligere med å satse på de beste. Åse:

Men vet man egentlig så tidlig hvem som er talenter?

Det finnes flere eksempler på toppidrettsutøvere som ikke utpekte seg som store talenter før de ble 18–19 år gamle.

Hvis man begynner å skille ut talentene for tidlig, kan man gå glipp av framtidige verdensmestre, tror jeg. Dessuten synes jeg det er mye viktigere å satse på bredde enn å satse på de få som kanskje kan hevde seg i toppen en gang i framtida.

20

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

Arne: Jeg er helt uenig. Det er altfor mye jantelov i Norge.

Man må ikke stikke seg ut og være god til noe, og hvis man framhever de beste, får man kritikk med en gang. Jeg synes vi bør satse på dem som har talent og investerer både tid og penger på å nå toppen. Åse:

Penger, ja, der sa du noe annet viktig. Det er faktisk ikke alle som har råd til å betale mange tusen i året for å reise på cuper og treningssamlinger i tillegg til medlemskontingenten for å være med på laget. Jeg vet at flere har sluttet fordi det er for dyrt.

Arne: Ja, det er veldig leit. Det bør ikke være lommeboka som bestemmer hvem som får drive med idrett og andre aktiviteter. Derfor har vi ofte dugnad for å samle inn penger når guttene skal på turneringer. Nå selger vi for eksempel dopapir for å finansiere Norway Cup til sommeren. Vil du kjøpe en sekk, kanskje? Åse:

Det kan jeg jo ikke si nei til. Martin selger forresten kakebokser til korpstur, vil du ha et par?

Arne: Det vil jeg gjerne. Jeg kommer innom og leverer dopapir til deg i morgen ettermiddag, og så kjøper jeg to bokser samtidig. Vi må jo støtte opp om barnas aktiviteter. Åse:

Da er vi enige om det, i hvert fall. Og du, lykke til med Jørgens fotballkarriere.

Kanskje vi ser ham i Premier League en vakker dag? Vi heier på ham!

Ordforklaringer er å gi seg som regel å bli satt på benken å toppe laget en tankegang å utpeke seg bredde å hevde seg jantelov en vakker dag

– – – – – – – – –

å slutte vanligvis å ikke få spille å bare la de beste spille en måte å tenke på å skille seg ut her: flertallet, den store gruppen å gjøre det bra en uskreven «lov» om ikke å skille seg ut – her: en gang i framtida

Diskuter • Er det viktig at barn og unge er med på fritidsaktiviteter? Hvorfor / hvorfor ikke?

• Hvor mye tid bør ungdommer bruke på fritidsaktiviteter?

• Bør man satse mer på talentene, eller er det viktigst at alle får være med?

• Hva synes dere om at idrettslag og andre arrangerer dugnad?

• Hvor viktig er det at foreldre følger opp barnas aktiviteter?

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

21

1.5 «Kan vi ikke bare være

hverdagsmennesker?»

Dagens unge skal være flinke i alt, og i tillegg

17 år gammel jente som hadde bestilt en akutt

kringkastes deres prestasjoner, utseende og

time. Hun virket sliten og tok raskt til tårene.

sosiale liv i høy hastighet på sosiale medier.

Hun hadde fått en karakter hun ikke var fornøyd

Det er jo ikke pause. Det er jammen ikke rart

med på en prøve, følte seg mindre sosialt

de er slitne, og står i fare for å bli psykisk

vellykket, hadde blitt degradert til fjerdelaget på

overbelastet.

fotballen, og var ikke fornøyd med seg selv og eget utseende. Livet var definitivt tøft for henne.

Nyttige uttrykk å stå i fare for å vise en sammenheng mellom å være preget av

Mellom hikstene sa hun noe klokt: «Hvorfor kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»

Jeg syntes uttrykket var så godt og spurte hva hun mente med det. Hun svarte at hun kunne ønske at det var greit å prestere til karakteren 3, spille på fjerdelaget, og ikke være blant de mest populære, ikke bli bedt på de kuleste festene, ikke være topptrent og ha kviser. Hun var sliten

CATHRINE ABRAHAMSEN, fastlege

av egne og andres forventninger.

En undersøkelse fra forskningsinstitusjonen

Hun opplevde at det var lite sosialt akseptert

NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2017

ikke å lykkes med alt man prøvde på. «Alle skal

viser en klar sammenheng mellom skolestress

være så flinke», fortsatte hun. Jeg tror hun har rett.

og psykiske helseplager. Jo mer skolepress de

Den unge jenta ga meg noe å tenke på. Er

unge opplever, desto mer depressive symptomer

det slik at det er vokst frem en kultur hvor det

har de. Undersøkelsen viser at ungdommene

alminnelige ikke lenger verdsettes som godt

allerede på ungdomsskolen er preget av presset

nok? En kultur hvor du defineres som menneske

om karriere og arbeidsmuligheter.

etter hva du presterer, og ikke etter den

Ung i Oslo-dataene viser en klar

personen du er?

sammenheng mellom det å være misfornøyd med eget utseende og depressive symptomer,

Hva er egentlig et hverdagsmenneske?

og denne sammenhengen er også uavhengig

Ordboka definerer et hverdagsmenneske som et

av skolestress. Vi trenger mer kunnskap om

alminnelig menneske, gjennomsnittsmenneske

psykiske lidelser, forhåpentligvis vil fremtidige

eller dusinmenneske. Flere studier viser at

studier kunne gi oss det.

ungdommer har dårligere helse enn før, men

Jeg jobber som fastlege og møter daglig

vi kjenner ikke alle årsakene. Kanskje er noe

pasienter som har det vanskelig, og stadig flere

av årsaken at det ikke er bra nok å være et

av disse er unge mennesker. En av dem var ei

hverdagsmenneske?

22

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

Med de beste intensjoner om mestring

–

har det vært fokus på at barn og ungdom skal

setter pris på opplevelser, uten at de trenger å være spektakulære

oppleve å være flinke. Alle vil ha flinke barn,

–

godtar at ikke alle prosjekter lykkes

flinke skoleelever, flinke fotballspillere, ja flinke

–

tåler at andre lykkes

barn i de aktiviteter de begynner med. Flinkhet

–

møter motgang med sunn arbeidsinnsats, og

er sterkt avhengighetsskapende. Har du først vært flink, vil du gjerne være flink igjen.

Da foreldregenerasjonen vokste opp, var det annerledes. Enten var du flink på skolen, var

klarer å motivere seg for å prøve igjen –

vet at hun eller han har verdi i kraft av å være et menneske, ikke i kraft av hva hun eller han presterer

sosialt populær eller god i idrett. Det holdt med én ting, og det var også helt greit å være helt

Jeg er enig med min unge, kloke pasient: Kan vi

gjennomsnittlig.

ikke bare være hverdagsmennesker?

Så hvordan kan vi hjelpe våre unge ut av

VG, 2019

flinkhetsspiralen?

Jeg har tro på en holdningsendring hvor fokus flyttes fra prestasjoner til opplevelser.

Hva med å spørre barna «hvordan hadde du det?» i stedet for «hvordan gikk det?»? Være nysgjerrig på opplevelsen ungdommen har hatt, fremfor hva de presterte. På den måten vil de selv oppleve gleden av å ha deltatt i f.eks. fotballkampen, selv om de ikke scoret mål.

Alle kan bidra til dette – både foreldre, lærere, søsken, besteforeldre, naboer, ja listen er lang.

Fastlegen er ofte i unik posisjon til å hjelpe disse unge menneskene. Vi kjenner dem og familien deres, og har ofte en god allianse med

Ordforklaringer å kringkaste – å publisere til mange på en gang i høy hastighet – raskt overbelastet – med for mye press et utseende – hvordan man ser ut å ta til tårene – å gråte å bli degradert – å bli satt ned et nivå et hikst – en gråtelyd å lykkes – å ha suksess å verdsettes – å bli satt pris på alminnelig – vanlig avhengighetsskapende – noe man blir avhengig av en bekreftelse – her: en anerkjennelse spektakulær – ekstraordinær

ungdommene. Å veilede, lytte, normalisere og forsøke å bidra til mer rasjonelle tanker oppleves ytterst meningsfylt. Jeg blir faktisk oppriktig glad når mine unge pasienter kommer og vil ha hjelp. Ofte er det ikke nødvendig med mer enn 1–2 timer, ungdommer tar raskt poenget.

Jeg ser for meg at et hverdagsmenneske er en som –

ikke baserer sin opplevelse av lykke etter

Diskuter • Hva slags press opplever ungdom i dag?

• Hva er annerledes nå enn før?

• Hvilken rolle spiller sosiale medier i ungdommers liv?

• Har vi for mye fokus på prestasjoner i samfunnet i dag?

bekreftelse på sosiale medier Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

23

Ordliste koble av: slappe av hverdagsmas/et: stress i hverdagen balsam for sjelen: noe som føles godt ta for gitt: ta som en selvfølge stole på: ha tillit til myndighetene: de som styrer landet risikere (-te): våge skravling/en: ivrig prat sette pris på: være glad for noe, anerkjenne nærme seg: komme nærmere nå og da: av og til regne med: anta tilfreds: fornøyd

1.1 egentlig: virkelig, faktisk skala/en: rekke, inndeling havne på førsteplass: bli nummer én imidlertid: likevel kriterium/et: noe vi måler etter sjenerøsitet/en: raushet, det å gi mye til andre humanitært arbeid: hjelp til mennesker som lider tillit/en: det å stole på eller tro på andre korrupsjon/en: misbruk av makt for penger faktor/en: forhold Sist, men ikke minst: til slutt, men likevel viktig

24

omsorg/en: omtanke, det å sørge for ha høy grad av noe: ha mye av noe tross alt: likevel være klar over: vite privilegert: heldig

Dikt: Lykke gressgrodd: dekket av gress setervei/en: sti, smal vei doven: lat ettertenksomhet/en: det å være tankefull uopplevet: det man ikke har opplevd florlett: veldig lett, uten vekt spindelvev/et: nett fra edderkopp kjærtegn/et: berøring som tegn på kjærlighet prestekrave/n: en type blomst

1.2 ideelt sett: helst hektisk: travelt samvittighet/en: indre følelse av rett og galt tankevekker/en: noe som får en til å tenke være takknemlig for: være glad for ferdighet/en: evne utgangspunkt/et: begynnelse, start raus: sjenerøs benytte seg av: bruke hindre (-t): begrense

gå altfor langt: gjøre for mye regulere (-te): lage regler for noe amme (-t): gi brystmelk yrkesaktiv: i jobb utenkelig: ikke mulig få lønna til å strekke til: få lønna til å vare hele måneden omgivelse/n: miljø, det rundt oss innrømme (-t): erkjenne ende opp med: få som resultat kvote/n: en del som er reservert Fakta: Barnehager fastsette, fastsatte, fastsatt: bestemme søskenmoderasjon/en: rabatt for søsken

1.3 dukke opp: komme til syne til enhver tid: alltid, hele tiden ta beslutninger: bestemme intensjon/en: hensikt anstrenge seg: jobbe hardt prisen å betale: resultatet (negativt) ambisjon/en: mål yte, ytte, ytt: prestere framgangsrik: suksessfull, vellykket frie tøyler: ingen eller få regler og grenser være oppkalt etter: få navn etter

utholdenhet/en: det å være tålmodig og holde ut kjenne terrenget: være kjent i landskapet allvitende: det å vite alt overbeskyttende: det å passe for mye på stille høye krav: forvente mye på egen hånd: alene

1.4 rett og slett: simpelthen henge med venner: være sammen med venner en god del: ganske mye gi seg: slutte som regel: vanligvis bli satt på benken: ikke få spille toppe laget: bare la de beste spille tankegang/en: måte å tenke på utpeke seg: skille seg ut gå glipp av: miste bredde/n: her: flertallet, den store gruppen hevde seg: gjøre det bra jantelov/en: en uskreven «lov» om ikke å skille seg ut stikke seg ut: skille seg ut, være annerledes Norway Cup: stor internasjonal fotballturnering i Oslo

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

en vakker dag: her: en gang i framtida heie på noen: støtte, håpe at de gjør det bra

1.5 kringkaste (-t): publisere til mange prestasjon/en: ytelse, oppnåelse i høy hastighet: raskt være i fare for: risikere overbelastet: med for mye press være preget av: være merket av ta til tårene: gråte bli degradert: bli satt ned et nivå hikst/et: en gråtelyd lykkes: ha suksess alminnelig: vanlig verdsette: sette pris på intensjon/en: hensikt, tanke avhengighetsskapende: noe man blir avhengig av holdningsendring/en: forandring av tenkemåte unik: spesiell allianse/n: her: et forhold rasjonell: fornuftig ta poenget: forstå meningen bekreftelse/n: her: anerkjennelse spektakulær: ekstraordinær

Læreverket dekker nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk.

Målgruppa for God i norsk er deltakere på spor 2 og spor 3.

God i norsk 3 består av • tekstbok • arbeidsbok • elevnettsted med lyd, drilloppgaver og norskprøvetrening • et innholdsrikt lærernettsted med blant annet lyd, pedagogiske tips og ekstraoppgaver • digitalbok

Jannecke Hofset har lang erfaring som lærer i norsk for voksne innvandrere ved Ålesund voksenopplæringssenter. Hun har bred erfaring både som fagkonsulent, foredragsholder og skriftlig sensor på norskprøvene. Jannecke har skrevet God i norsk 1 og God i norsk 2 og fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1.

Hildegunn Klippen har lang erfaring fra Kongsgård skolesenter i Kristiansand, først som norsklærer på spor 2 og 3 og deretter som avdelingsleder for norskavdelingen siden 2010. Hildegunn har skrevet God i norsk 2 og var konsulent for God i norsk 1.

God i norsk 3

Lena Berg Andersen er lærer ved Elverum læringssenter og har mange års erfaring fra Oslo Voksenopplæring. Hun har bred erfaring som foredragsholder, blant annet i temaet «vurdering for læring i andrespråksklasserommet». Hun er også skriftlig sensor på norskprøvene. Lena har skrevet God i norsk 1 og God i norsk 2 og fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1.

Berg Andersen, Hofset og Klippen

God i norsk 3 er et komplett læreverk i norsk som andrespråk.

od nors Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

ISBN 978-82-03-40925-7 9 788203 409257

Tekstbok

B2

3