Terje Krogsrud Fjeld
Emilie Fongen
Linn Christin Nilsson
Tommy Lian Taraldsen
Terje Krogsrud Fjeld
Emilie Fongen
Linn Christin Nilsson
Tommy Lian Taraldsen
Slik bruker dere Fabel
Boka har fire hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler med ulike norskfaglige tema. I slutten av boka finnes det dessuten en tekstsamling. Følg kapitlene i rekkefølge, eller velg deres egen progresjon.
Hvert kapittel er delt inn i fire ulike faser: utforsk, arbeid med, fordyp deg og min læring.
Semir og Selma går i 7. klasse på Nettberg skole. På hvilke måter bruker de digitale medier hverdagen sin? Hva forteller illustrasjonen deg?
1 Pålogget
Digitale medier preger hverdagen vår. I dag er mange av oss pålogget store deler av døgnet, hver dag, alle dager i året. Vi er tilgjengelige, og vi kan holde oss oppdatert på både saker og mennesker, og andre kan holde seg oppdaterte på oss. Men selv om digitale medier gir oss mange muligheter, gir de oss også noen utfordringer. Hvordan bruker du digitale medier? Hvordan er du mot andre på nett? Og vet du hva og hvem du kan stole på?
I DETTE KAPITLET LÆRER DU
• å reflektere over hvordan du framstiller deg selv og andre digitale medier
• å ta stilling til ulike etiske dilemmaer
FORBERED DEG Gå rundt i klasserommet og stopp opp ved en medelev. Snakk om et av spørsmålene nedenfor. Finn en ny samtalepartner og snakk om et annet spørsmål. Oppsummer klassen til slutt.
• Hvilke digitale medier bruker du løpet av en dag?
• Hva bruker du digitale medier til?
• Hvordan opplever du at andre oppfører seg på nett?
• Tror du det går an å være helt anonym på nett?
VIKTIGE ORD digitale medier sosiale medier publisere anonymitet dilemma
Hvorfor er det viktig med en fengende tittel når vi vil at noen skal lese det vi skriver? FORDYP DEG
Skriv et leserinnlegg
Du har nå lest tre tekster, eller ytringer, hvor forfatterne argumenterer for sine meninger om ulike saker. Nå er det din tur til å skrive et leserinnlegg med dine meninger om en sak.
Leserinnlegg
I et leserinnlegg kan du uttrykke meningen din om en sak. Leserinnlegg inneholder påstander og argumenter som begrunner meninger, og er ofte kortere tekster.
ET LESERINNLEGG
• har en fengende overskrift
• har en kort innledning der forfatterens mening blir presentert for leseren
• har argumenter som støtter forfatterens sak
• er saklig
• kan sette ting på spissen, men unngår personangrep
• sprer ikke løgner og skriver det som er sant
• har en avslutning med forslag til hvordan forfatteren ville ha løst problemet
• har underskrift med forfatterens fulle navn
SAMTALE
32 a Hva er et personangrep?
b Hva menes med «å sette ting på spissen»?
c Hva menes med å skrive saklig?
d Hvorfor er det viktig at det dere skrive et leserinnlegg er sant?
Modelltekst
Elias Grebstad Senneset har skrevet et leserinnlegg om ungdomsspråk. Dette leserinnlegget kan du bruke som modell for din egen skriving. Legg merke til at forfatter, overskrift, ingress, påstander, argumenter, hoveddel og avslutning er markert.
«Faen så stygt språk»
Av Elias Grebstad Senneset (16), Ålesund
Det strir mot all fornuft at alle jenter er horer, at alle gutar som er «annleis», er homo, og at alle strenge lærarar er kjerringar, skriv artikkelforfattaren, 16 år gamle Elias Grebstad Senneset. La meg seie det på ein annan måte. Slik eg
Aktiverende spørsmål
Læringsmål
Ulike kapit telfaser
Viktige ord
Modellering
Forberedende oppgaver
Fordypning
Markering av større skrive–oppgaver
Åpne og utforskende
oppgaver, modellering og tydelige strategier legger til rette for at elevene kan arbeide på sitt nivå.
Strategier i bruk
BISON
Aktiver forkunnskaper
Ta et overblikk før lesing
Sammenfatt og reflekter etter lesing
Vet du hva dødsing er? Skriv tre ting du lurer på om dødsing.
Ta et overblikk over teksten. Hva får du vite?
Dødsing
Å leve svevet
Nå skal jeg fortelle litt om stuping og hopping fra 10-meteren, og ikke minst om det som kalles dødsing. Når du skal hoppe eller stupe fra så høyt oppe, så går det fort. Og farten øker hele veien mens du er i luften og helt til du treffer vannflaten. 10 meter virker ikke langt, men det er i hvert fall høyt nok om du skal hoppe ut fra et stupetårn! Da skal du helst vite hvordan landingen blir for å unngå å slå deg gul og blå.
Det høyeste tårnet Frognerbadet Oslo er 10 meter høyt. Det første hoppet man gjør fra tieren, er gjerne en fortsettelse av de lavere hoppene man har gjort før, og så kommer dagen hvor du vil tøffe deg litt ekstra. Du kjenner at formen er der, og du har sett for deg hoppet og vet hva du skal. Du står som nummer to og er spent i hele kroppen. Det er en god og vond følelse på en gang. Det sitrer kroppen når turen er din. Du står ytterst på kanten og kjenner blikkene fra dem bak deg ryggen. De er like spente som deg.
Å høre til i ulike fellesskap
Et fellesskap er noe som knytter oss sammen, som forener oss. Det ligger litt ordet: fellesskap. Ordene fellesskap og samfunn er familie med hverandre. Samfunn bruker vi når vi snakker om større fellesskap, for eksempel alle som bor samme land. Befolkningen landet utgjør samfunnet – det store fellesskapet, samtidig som folk er med ulike andre fellesskap.
Rettigheter og plikter
Mange av de fellesskapene vi deltar i, velger vi selv. Vi velger for eksempel om vi ønsker å melde oss inn et idrettslag eller en organisasjon. Det er frivillig.
I andre fellesskap får vi ikke velge selv om vi vil delta. Klassen og skolen er eksempler på slike fellesskap. I Norge er det skoleplikt, som vil si at alle barn må gå på skole, eller få opplæring hjemme, fra 1. til 10. klasse. Det er noe du må gjøre og som forventes av deg. Selv om det er en plikt, er det også slik at du har rettigheter som skal sikre at du har en trygg og god skolehverdag. Gjennom for eksempel elevrådet på skolen har alle elever rett til å påvirke sin egen skolehverdag, og alle elever har alltid rett til et trygt klassemiljø uten mobbing. SAMTALE 1 a Hvordan ville det vært om det var frivillig å gå på skole i Norge? b Er skole mest plikt eller rettighet – eller begge deler? c Kjenner du til land der ikke alle barn får mulighet til å gå på skole?
d Hva er ulemper ved å ikke kunne gå på skole?
Og så hopper du! I svevet er det helt fantastisk. Det kicket man får når man er luften, er helt herlig. Jeg digger det.
Hva tror du forfatteren mener med at det er en
Dødsing
Hvis du skal foreta et slikt stup som blir kalt dødsing, må du gå ut en X-formasjon når du er luften, og så ligge sånn så lenge du kan – det ser ut som om du venter på at fallskjermen din skal slå seg ut – men med iskald beregning trekker du armer og bein inn under deg et tiendedels sekund før du treffer vannflaten, og det gjør at du bryter vannflaten med tær og hender før resten av kroppen kommer etter.
Om du har kulemage, så er det ikke så bra. Da kan det hende at magen treffer først, og da blir det mageplask og skikkelig vondt.
VM i dødsing
VM i dødsing har blitt arrangert på Frognerbadet Oslo mange år. Det er en konkurranse for amatører, så hvem som helst kan delta, men jeg tror nok det er eliten av de tøffeste gutta som er med. At denne stupestilen er utviklet på nettopp Frognerbadet på 1960tallet, gjør det ekstra kult.
Hva er forskjellen på et vanlig stup og dødsing? Lag en tegning som illustrerer vanlig stup og dødsing.
VISSTE DU AT?
• Det sies at stupestilen «dødsing» oppsto på 60-tallet da unge menn brøt seg inn på Frognerbadet om natten og konkurrerte i å kaste seg ut fra 10-meteren.
• VM Døds har blitt arrangert i Norge siden 2008.
• Klassisk døds: Utøverne går ut et horisontalt svev med armer og bein utstrakt i en X-formasjon til de treffer vannet.
• Fristil døds: Her gjør utøverne forskjellige, spektakulære triks svevet før de treffer vannet. Aftenposten, NRK
Refleksjonsoppgaver under veis
Mulighet for samtale og muntlige aktiviteter
Aktiviserende oppgaver
ARBEID MED
ARBEID MED
BISON
Delta 217
ARBEID MED
ARBEID MED
Læringsstrategier
1 Pålogget 7
Digitale medier og jeg 8
Dilemmaer 12
Trygg på nett? 24
Pålogget 27
Hva kan jeg nå? 29
2 Les for å forstå 31
Dødsing 32
Karate 36
Verdens farligste 38
Nordmenn elskar sommarfjellet 42
Livreddende førstehjelp 44
Hva kan jeg nå? 47
3 Si meningen din 49
Jeg og meningen min 50
Dynamitt 54
Påstand og argument 56
Retorikk 61
Josefines tale fra 2020 65
Å engasjere andre 70
Uenighetsfellesskap 73
Leserinnlegg 76
Milla (12): Stem for barna 77
Hva kan jeg nå? 79
Skjønnlitteratur
4 Les skjønnlitteratur 81
Goliat 83
Lappjævel 87
Tors brudeferd 95
Harpa 98
Einsamflygar 110
Hva kan jeg nå? 115
5 Les og skriv sangtekster 117
Langt å gå 119
Virkemidler i sangtekster 122
Noen ganger er det all right 124
Møt låtskriveren Mathilde 127
Grimaser (Idiomer for idioter) 130
Det går bra 133
Skriv en sang om livet 134
Sorry 136
Hva kan jeg nå? 139
6 Tegneserie 141
Hva ser vi på siden? 143
Tegneseriefigur 144
Virkemidler 146
Tegneserierute 148
Stripe 150
Mellom rutene 152
Ideer 154
Tegn en historie 156
Tegn og forklar 158
Hva kan jeg nå? 159
7 Les saktekst 161
Møt to tollere 162
Gjemmeleken 166
Eg fann, eg fann! 168
En god toller bør ha disse egenskapene 173
Tall om toll 176
Mitt liv som tollerhund
Tollarhund 181
Venner på grensen 184
Skriv en tollrapport 186
Hva kan jeg nå? 189
8 Skriv meningen din 191
Å ytre seg 192
Håndbok for unge antirasister 194
Generasjon Z er en over-«woke» generasjon 198
Gabriel 205
Skriv et leserinnlegg 208
«Faen så stygt språk!» 209
Hva kan jeg nå? 213
9 Delta 215
Å høre til i ulike fellesskap 216
Innsats for andre 219
Språk og virkemidler i intervju 222
Å lage kunst for å engasjere 224
Å jobbe frivillig 227
Skriv et intervju 234
Å skape noe bærekraftig sammen 238
Hva kan jeg nå? 243
10 En kropp, mange språk 245
«Dikte» holder det ekte 246
Dialekter 252
Målmerker 252
Sosiolekter og multietnolekter 255
Flere språk i samme land 257
Her i Norden snakker vi nesten likt – eller? 261
Språk er makt 264
Hva kan jeg nå? 267
11 Utforsk språket 269
Lek med språket 270
Ordenes oppgaver 272
Hvor kommer ordene fra? 274
Hva er en setning? 276
Setningsanalyse 279
Fortell, fortell 280
Skriv rett 282
Misforstå meg rett ... 284
Skap sirkus! 286
Hva kan jeg nå? 289
Tekstsamling
Jenteboka: Hva er følelser? 291
Gutteboka: En berg-og-dalbane av følelser 299
Floke i Skrømtskogen 306
Vente på vind 319
• Skjønnlitteratur
• Saktekster
Semir og Selma går i 7. klasse på Nettberg skole.
På hvilke måter bruker de digitale medier i hverdagen sin?
Hva forteller illustrasjonen deg?
1 Pålogget
Digitale medier preger hverdagen vår. I dag er mange av oss pålogget store deler av døgnet, hver dag, alle dager i året. Vi er tilgjengelige, og vi kan holde oss oppdatert på både saker og mennesker, og andre kan holde seg oppdaterte på oss. Men selv om digitale medier gir oss mange muligheter, gir de oss også noen utfordringer. Hvordan bruker du digitale medier? Hvordan er du mot andre på nett? Og vet du hva og hvem du kan stole på?
I DETTE KAPITLET LÆRER DU
• å reflektere over hvordan du framstiller deg selv og andre i digitale medier
• å ta stilling til ulike etiske dilemmaer
FORBERED DEG
Gå rundt i klasserommet og stopp opp ved en medelev. Snakk om et av spørsmålene nedenfor. Finn en ny samtalepartner og snakk om et annet spørsmål.
Oppsummer i klassen til slutt.
• Hvilke digitale medier bruker du i løpet av en dag?
• Hva bruker du digitale medier til?
• Hvordan opplever du at andre oppfører seg på nett?
• Tror du det går an å være helt anonym på nett?
VIKTIGE ORD digitale medier sosiale medier publisere anonymitet dilemma
Digitale medier og jeg
Digitale medier er alle former for elektronisk kommunikasjon og alle stedene vi får informasjon på nett. Det kan være nettaviser, podkaster, sosiale medier og strømmetjenester.
En stor del av digitale medier er det vi kaller sosiale medier. I sosiale medier kommuniserer vi med andre, og innholdet blir skapt av oss selv som brukere. Vi deler bilder og videoer og skriver meldinger til hverandre. Vi kan også lese nyheter, få reklame og delta i ulike diskusjoner i sosiale medier.
OPP AV STOLEN
1 Still dere på en rekke i klasserommet. Når læreren leser opp påstander om digitale medier, tar du et skritt fram om du er enig, og et skritt tilbake om du er uenig. Om du er usikker, blir du stående. Før neste påstand stiller alle seg på rekke igjen. Vær forberedt på å begrunne meningen din.
• Jeg leser nyheter på nett.
• Jeg snakker med venner på nett.
• Jeg har ofte diskusjoner med foreldrene mine om hvor mye tid jeg bruker på nett, eller hva jeg gjør på nett.
• Jeg ser videoer om ting jeg er interessert i, på nett.
• Jeg bruker ofte sosiale medier rett før jeg legger meg.
• Jeg lærer mye av å være på nett.
• Jeg synes det er vanskelig å koble av, for da kan jeg gå glipp av noe.
• Jeg har fått nye venner gjennom sosiale medier.
• Jeg legger ut bilder eller videoer av meg selv.
Prosentandel gutter og jenter i alderen 13–14 år som bruker sosiale medier, som er enig i ulike påstander.
I sosiale medier møter jeg folk med samme interesser som meg
I sosiale medier deler jeg ting som er viktig for meg
Jeg bruker mye tid på sosiale medierJeg får mye reklame i sosiale medier
Jeg synes det er vanskelig å vite hvilke nyheter jeg kan stole på i sosiale medier
Jeg har mye kontakt med vennene mine i sosiale medier
Jeg har angret på noe jeg har delt i sosiale medier
SAMTALE
Medietilsynet, 2020
2 a Hvor mange prosent i undersøkelsen sier at de bruker sosiale medier til å ha kontakt med vennene sine?
b Hva er det færrest sier seg enig i? Er dere overrasket over det?
c Hvor mange prosent opplever å møte folk med samme interesser som de selv har?
d Hvor mange prosent sier at de bruker mye tid på sosiale medier?
Er dere overrasket over disse tallene?
e Hvilke av påstandene i undersøkelsen er dere enig i? Hvilke er dere uenig i?
I oppgave 3 på side 10 skal dere selv lage en liknende undersøkelse.
Da er det lurt å unngå private spørsmål om sosiale medier, for da er det ikke sikkert at de i klassen din ønsker å svare.
3
SAMARBEID
a Lag deres egen undersøkelse på trinnet. Arbeid sammen i læringspar og velg ut noe dere ønsker å undersøke, for eksempel:
• Hva bruker elevene på trinnet sosiale medier til?
• Hvor mye tid bruker elevene på sosiale medier?
• Hvor mye tid bruker elevene på å se videoer på sosiale medier?
• Hvilke apper bruker folk mest?
• Hvor finner elevene informasjon og nyheter?
• Hva synes elevene er mest positivt med digitale eller sosiale medier?
• Hva synes elevene er vanskelig/utfordrende/negativt med sosiale medier?
• Hva tror elevene foreldrene mener om at barna deres bruker sosiale medier?
b Planlegg undersøkelsen. Tenk gjennom spørsmålene dere skal stille, og hvordan
dere skal samle inn svarene som blir gitt. Skal elevene svare skriftlig eller muntlig? Skal undersøkelsen bestå av spørsmål eller påstander elevene skal ta stilling til?
c Gjennomfør undersøkelsen.
d Lag et diagram som dere synes passer for å presentere resultatene.
e Var det noen svar som overrasket dere? Ble resultatene slik dere hadde forventet?
Snakk sammen i klassen om det dere har funnet ut.
Positive sider ved digitale medier
Undersøkelsen på side 9 viste tydelig at mange av de som bruker sosiale medier, mener at det er en fin arena å ha kontakt med vennene sine på. Hva mener du er positivt med digitale og sosiale medier?
Hva er egentlig f orskjellen på digitale og sosiale medier?
INDIVIDUELT ARBEID
4 Skriv ned alle de positive sidene du kommer på ved å bruke digitale og sosiale medier. Hvis du synes det er vanskelig, kan du stjele noen ideer fra Semir og Selma.
• å treffe nye venner med samme interesse
• å lære noe nytt
• å bli underholdt
• å snakke med vennene mine
• at viktige budskap kan spre seg raskere
OPP AV STOLEN
• å se hva venner og familie gjør
• å ha kontakt med venner som bor langt unna
• å finne inspirasjon
• å ha et sted der jeg kan si meningen min og legge ut det som er viktig for meg
• å lære mer om andre deler av verden
5 Se for deg situasjonen: Foreldrene dine sier at de synes du bruker for mye tid på sosiale medier. Du føler at de ikke forstår alle de positive sidene ved slike medier og hvor viktig det er for deg. Gå sammen i grupper. Fordel roller mellom dere, slik at noen er unge, og noen er voksne. Dramatiser en situasjon der de unge forsøker å overbevise de voksne om de positive sidene. Det er fint om alle får prøve seg i begge roller!
SAMARBEID
6 Noen ganger er det mye oppmerksomhet om negative sider ved sosiale og digitale medier. Dere ønsker å spre budskapet om alle de positive sidene og alle mulighetene digitale medier gir oss. Lag en podkast som dere spiller inn. I podkasten må dere ha med
• minst tre positive sider ved å være på nett eller sosiale medier
• et besøk i podkasten fra en som er i rolle
Finn ut om dere kan publisere den på skolens nettside, slik at foresatte og andre voksne kan lytte til den.
Dilemmaer
På de neste sidene får du lese om noen vriene situasjoner Semir og Selma havner i på nett. Vi kan kalle dem dilemmaer. Din jobb er å vurdere hva de bør gjøre i de ulike situasjonene.
DILE M MA
1
Filter eller ikke filter?
Semir ligger på senga om kvelden og scroller på telefonen. Han ser på bilder og videoer av influensere han følger, og av mennesker han kjenner. Alle er så kule! Det kryr av perfekte mennesker i perfekte øyeblikk. Han blar gjennom bildene av seg selv fra treningen tidligere på dagen for å finne noe han kan legge ut. Han finner ett der han hopper på bommen med perfekt splitt på turningen. Han har på seg en liten treningsshorts og en stram trøye. Bør han legge på et filter i tillegg, tro? Han legger ved emneknaggene: #turningerlivet #nofilter #baremeg. Hva synes du Semir bør gjøre?
influenser: ordet kommer fra engelsk og betyr «påvirker»
OPP AV STOLEN
7 Rydd plass på gulvet og marker stedene med bokstavene A til E. Når læreren leser opp påstandene nedenfor, går du til den bokstaven du føler at du er mest enig i.
Vær forberedt på å begrunne meningen din.
a Semir bør legge ut bildet uten filter og være stolt av seg selv.
b Semir kan legge på filter hvis han vil, for det er hans bilde.
c Semir burde ikke legge ut et slikt bilde, for det kan fort komme på avveier.
d Semir burde tenke mer over hvordan han påvirker andre med bildene han legger ut.
e Andre løsninger?
SAMTALE
8 a Kan Semir stole på alle bildene han ser på mobilen sin?
b Er bildene vi ser på sosiale medier, alltid ekte?
c Hvordan kan vi sjekke om bildene vi ser, er ekte?
d Hva tenker dere om å legge på filter eller endre på bildene deres før dere legger dem ut?
e Hvilken påvirkning kan bildene Semir legger ut, ha på andre?
f Semir har en privat profil. Hva kan skje med bildet Semir legger ut da?
g Er det noen forskjell på om jenter eller gutter legger ut bilder som dette?
I dag må influensere som reklamerer for et produkt, merke bildene de bruker, dersom de er retusjert (fikset på) eller det er brukt filter. Hva synes du om det?
2
Filming i klasserommet
Selma og venninnegjengen har en gruppe på en app der de utfordrer hverandre til å gjøre ulike ting. Det kan være å filme at man spiser en chili eller tar et bad ute om vinteren. Egentlig ganske kule ting! Nå har klassen til Selma fått en vikar de ikke liker. De mener at han er for streng, og at han snakker med en rar dialekt. I går kveld utfordret gruppa Selma til å snikfilme vikaren og legge det ut på klassechatten. I naturfagstimen dagen etter klarer Selma å filme vikaren akkurat idet han sier noe feil og blir sint – det var perfekt timing! I friminuttet står de i en ring og ser på videoen. Om kvelden etterlyser de andre jentene filmen og lurer på hvorfor ikke Selma har lagt den ut ennå. Hva bør Selma gjøre?
OPP AV STOLEN
9 Rydd plass på gulvet og marker stedene med bokstavene A til E. Når læreren leser opp påstandene nedenfor, går du til den bokstaven du føler at du er mest enig i. Vær forberedt på å begrunne meningen din.
a Hun bør slette videoen og melde seg ut av gruppa.
b Hun bør slette videoen og forklare venninnene sine at hun ikke opplevde situasjonen som grei.
c Hun bør legge ut videoen og håpe at ingen sprer den videre.
d Hun bør fortelle vikaren at hun filmet han, men at hun angrer.
e Andre løsninger?
VISSTE DU AT?
Det er ikke lov å vise eller dele bilder eller videoer av andre uten deres tillatelse. Er du 15 år eller eldre, kan du straffes med bot og inntil ett års fengsel om du deler bilder eller videoer av andre når de er i sårbare situasjoner, eller der du krenker noens privatliv.
I Norge er den kriminelle lavalder 15 år. Det betyr at du ikke kan straffes av politi eller domstol hvis du er yngre enn 15 år. Men du vil få en bekymringssamtale med politiet og dine foresatte.
Kilde: Politiet.no
SAMTALE
10 a Når gjorde Selma den første feilen i situasjonen?
b Bryter Selma loven her? Og når gjør hun i så fall det?
c Har dere noen gang vært i en situasjon der dere har opplevd å bli presset til å gjøre noe på nett som kan gå utover noen andre?
d Hva kan dere gjøre hvis dere angrer på noe dere har lagt ut?
DILE M MA
3
Å si meningen sin
I samfunnsfagtimen har klassen til Semir om dyrevelferd, et tema han synes er veldig interessant. Klassen ser en video og leser en artikkel på en nettside læreren har valgt ut. Semir merker at han brenner for temaet, og han legger ut et bilde der han er på besøk på en bondegård i sommerferien. Til bildet skriver han en kort tekst om at alle må bry seg mer om dyr. Han oppfordrer til å spise mindre kjøtt og ikke bruke produkter som er testet på dyr. En annen elev på trinnet kommenterer bildet Semir har lagt ut, og skriver at han ikke burde snakke om ting han ikke har greie på, og at han prøver for hardt. Hva bør Semir gjøre?
OPP AV STOLEN
11 Rydd plass på gulvet og marker stedene med bokstavene A til E. Når læreren leser opp påstandene nedenfor, går du til den bokstaven du føler at du er mest enig i. Vær forberedt på å begrunne meningen din.
a Semir bør overse kommentaren og være stolt av at han bruker stemmen sin.
b Semir bør slette innlegget og ikke legge ut noe mer.
c Semir bør si fra at han ikke liker måten den andre eleven kommenterer på.
d Semir bør skrive noe enda styggere tilbake.
e Andre løsninger?
SAMTALE
12 a Hvilke positive sider kommer fram om sosiale medier i situasjonen på side 15?
b Hvilke vanskelige sider kommer fram?
c Hvor viktig er det at unge har en plattform der de kan dele meningene sine?
d Hvorfor tror dere folk skriver lite hyggelige kommentarer til andre?
e I dilemmaet ser elevene en video og leser en artikkel. Begge deler har læreren valgt ut. Hvordan kan elevene vite om de kan stole på det de ser i videoen og leser i artikkelen?
INDIVIDUELT ARBEID
13 Se på illustrasjonen på side 15.
a Hva forsøker illustrasjonen å vise oss?
b På hvilken måte henger illustrasjonen sammen med dilemmaet til Semir?
c Hva er Jante, og hvor kommer inspirasjonen til det navnet fra?
DILE M MA
4
Vil du sende bilde?
Semir hadde flørtet lenge med Erik i B-klassen via sosiale medier. Koselige meldinger, selfies både morgen og kveld og blikk i gangen. Fredag kveld lå Semir og tenkte på Erik. Han hadde hørt flere av guttene snakke om nakenbilder i friminuttet, at det var noe alle sendte. Han sendte et bilde av seg selv i undertøy og spurte om ikke Erik ville gjøre det samme. Han hørte ikke noe mer den kvelden. Hva kan Semir gjøre?
OPP AV STOLEN
14 Rydd plass på gulvet og marker stedene med bokstavene A til E. Når læreren leser opp påstandene nedenfor, går du til den bokstaven du føler at du er mest enig i.
Vær forberedt på å begrunne meningen din.
a Han bør mase mer på Erik, for han svarer sikkert hvis han spør igjen.
b Han bør ringe Erik og unnskylde seg.
c Han bør sende Erik en melding og si at det var en bror eller venn som sendte bildet.
d Han bør late som ingenting.
e Andre løsninger?
VISSTE DU AT?
Det er ikke lov til å sende seksualiserte bilder til noen som er yngre enn 16 år.
Seksualiserte bilder er bilder der kroppsdeler er nakne eller man har på seg undertøy. Det er heller ikke lov til å be om nakenbilder fra noen som er under 18 år.
Sender du et nakenbilde av noen under 18 år, kan du få bot eller fengsel i inntil tre år.
Sender du et nakenbilde til noen under 16 år, kan du få bot eller fengsel i inntil to år. Er du under den kriminelle lavalderen, vil du ikke straffes på samme måte.
Kilde: Politiet.no
SAMTALE
15 a På hvilken måte bryter Semir loven? Hvilke konsekvenser kan det få for han?
b Hvorfor tror dere Semir sendte bildet til Erik?
c Tror dere det er vanlig for elever i 7. klasse å sende nakenbilder, eller er det et rykte?
d Hva kan skje med bildet Semir sendte?
e Hva mener dere Erik burde gjøre?
f Hvilke positive eller negative sider ved sosiale medier kommer fram i situasjonen?
VISSTE DU AT?
I 2020 gjorde Medietilsynet en undersøkelse blant unge mellom 13 og 18 år.
Den viste at nesten halvparten av unge mellom 13 og 18 år har blitt spurt om å sende eller dele et nakenbilde av seg selv.
Likevel sier faktisk så mange som 90 prosent at de ikke deler nakenbilder.
Så om noen mener du er kjip som ikke gjør det, kan du bare lene deg på det tallet og huske på at de fleste andre sier nei.
VI LÆRER SAMMEN
• Hva menes med den kriminelle lavalderen? Forklar for hverandre.
• Hvilke regler gjelder for det å dele og sende bilder til andre?
DILE M MA
Anonym aggresjon
7. trinn på Nettberg skole har begynt å bruke en anonym app etter vinterferien. Der kan man legge ut bilder og videoer til venner og kjente, og alle i gruppa kan svare anonymt. En dag legger Selma ut en video fra håndballtreningen. En på gruppa legger ut en anonym melding der han kommenterer kulturen og hudfargen til Selma på en negativ måte. Selma blir lei seg og vet ikke hvem av kontaktene hennes som har skrevet det. Hva bør Selma gjøre?
Studer illustrasjonen øverst på siden. Hva vil den fortelle oss? Hvem kan sitte bak skjermen?
OPP AV STOLEN
16 Rydd plass på gulvet og marker stedene med bokstavene A til E. Når læreren leser opp påstandene nedenfor, går du til den bokstaven du føler at du er mest enig i. Vær forberedt på å begrunne meningen din.
a Hun bør ignorere kommentaren, for sånt må man regne med når man bruker sosiale medier.
b Hun bør slette videoen og brukeren sin. Det er ikke noe poeng i å bruke anonyme apper.
c Hun bør fortelle vennene sine om hva hun har opplevd, og undersøke om de vet noe mer.
d Hun bør si fra til en voksen og kanskje anmelde kommentaren.
e Andre løsninger?
SAMTALE
17 a Hvorfor tror dere noen skriver negative ting på nett når de er anonyme?
Se på ordskyen nedenfor dersom dere trenger tips.
b Hvordan kan sånne kommentarer påvirke dem som mottar dem?
c Har noen brutt loven her?
d Ser dere noen fordeler ved anonyme apper?
e Tror dere at det er mulig å være helt anonym på nett?
være morsom
sjalusi usikkerhet
trekke andre ned
teste grenser
UTFORSK SPRÅKET
18 Det finnes en lov som skal beskytte oss mot hatefulle ytringer fra andre, blant annet på nett.
a Diskuter hva en hatefull ytring kan være.
b Undersøk hva disse ordene betyr: hudfarge, opprinnelse, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne.
Uvennlig gaming
Selma sitter på rommet sitt og gamer om ettermiddagen. Hun har fått mange nye venner gjennom spillet, og flere av dem bor i utlandet. Underveis i spillet begynner karakteren til Selma og en som heter Josh, å snakke sammen. Josh snakker om hvor teit han synes en annen person i spillet er, en som også er en venn av Selma. Josh kaller han flere stygge ord og gjør narr av han fordi han har fortalt i spillet at han er homofil. Selma ser opp til Josh. Han er noen år eldre og har hjulpet Selma med å komme langt i spillet. Hva bør Selma gjøre?
OPP AV STOLEN
19 Rydd plass på gulvet og marker stedene med bokstavene A til E. Når læreren leser opp påstandene nedenfor, går du til den bokstaven du føler at du er mest enig i. Vær forberedt på å begrunne meningen din.
a Selma bør ikke gjøre noe, for hun må ikke ødelegge vennskapet med Josh.
b Selma bør si fra i chatten at hun ikke liker måten Josh snakker på, og at hun ikke er enig.
c Selma bør bli med i praten, alle skjønner jo at det er tull.
d Selma bør anmelde Josh sin spiller til produsenten, så spilleren hans blir kastet ut.
e Andre løsninger?
SAMTALE
20 a Hvilke positive sider ved digitale medier kommer fram i situasjonen?
b Hvilke utfordringer ved digitale medier kommer fram?
c Har dere vært i en liknende situasjon? Fortell.
d Bryter Josh loven? Begrunn.
e På hvilken måte kan det være utfordrende å si fra når noen du liker, gjør noe du ikke synes er greit?
DILE M MA
7
Hvem og hva kan jeg stole på?
Selma stopper opp ved en bildeserie som en influenser har lagt ut, der det er bilder fra en skogbrann i Australia. Ei lita jente står på stranda med en koala i hendene, det er trær som brenner, og fugler som flyr vekk i desperasjon. Til slutt kommer en video der influenseren forteller om de forferdelige skogbrannene, og at det er et resultat av at vi behandler kloden for dårlig. Man kan gå inn på nettsiden til influenseren for å lese mer. Han oppfordrer også til å gi penger til et fond han har opprettet, som støtter ofrene for skogbrannene. Selma lukker øynene og tenker på hvor ekte og snill influenseren er, og at hun skal gå inn i morgen for å lese mer. Hun kan jo gi ukepengene sine? Kanskje burde hun også legge ut noe om klima og miljø? Hun har tross alt mange følgere! Hva bør Selma gjøre?
OPP AV STOLEN
21 Rydd plass på gulvet og marker stedene med bokstavene A til E. Når læreren leser opp påstandene nedenfor, går du til den bokstaven som du føler at du er mest enig i.
Vær forberedt på å begrunne meningen din.
a Selma bør donere penger og legge ut et liknende bilde.
b Selma bør kommentere noe hyggelig på bildeserien hans.
c Selma bør bruke andre kilder for å lære mer om temaet før hun legger ut noe selv.
d Selma bør heller gi penger til en anerkjent organisasjon.
e Andre løsninger?
SAMTALE
22 a Hvordan kan vi vite om vi kan stole på den informasjonen vi får i sosiale medier?
b Hvilke grunner kan influensere ha til å spre slike budskap?
c Hvilke positive sider ved sosiale medier kommer fram her?
d Hvilke utfordringer kommer fram?
Trygg på nett?
Det kan være komplisert å være på nett. Om du ikke allerede har gjort det, vil du møte på utfordrende situasjoner på nett i løpet av ungdomstiden. Derfor er det viktig at vi tenker over hvordan vi selv oppfører oss på nett, og hvor mye vi deler av og om oss selv.
Hvis vi i tillegg oppfører oss godt mot andre, kan vi utnytte mulighetene som digitale medier gir oss, på en positiv måte.
Om du skulle havne i en vanskelig situasjon, er det fint å vite at det finnes personer og steder som kan hjelpe deg! Vi har spurt Karoline Hultman Tømte, som jobber med nettvett hver dag, om å svare på noen spørsmål.
Karoline Hultman Tømte er leder for partnerskap og myndighetskontakt i NorSIS og har jobbet med nettvett og digital dømmekraft for barn og unge siden 2006.
Hva er NorSIS?
NorSIS står for Norsk Senter for Informasjonssikring og arbeider med informasjonssikkerhet i Norge. En av tjenestene til NorSIS er nettvett.no. Les mer om NorSIS på norsis.no.
Hva er nettvett.no?
– Nettvett.no og slettmeg.no er det vi kaller hjelpetjenester. Det finnes flere slike hjelpetjenester i dag. Det betyr at du kan ta kontakt med oss dersom du opplever noe du synes er vanskelig eller ubehagelig på nett. Vi får mange ulike saker fra mange ulike aldersgrupper, og vi forsøker å hjelpe så godt vi kan. Opplever du for eksempel at et bilde av deg er delt, eller at du selv angrer på noe du har gjort, kan vi hjelpe deg å løse det.
Kan du komme med eksempler på saker som havner hos dere?
– Vi får inn en del saker om uønsket deling av bilde og video. Det har nok økt de siste årene. I mange tilfeller er det noen du kjenner som er kilden til delingen, enten en ekskjæreste eller venn. Derfor er det viktig å tenke framover i tid, for det er ikke sikkert at en du føler du kan stole på 100 prosent i dag, er en du kan stole på om noen år. Vil du da at den personen skal ha passordene dine og videoer av deg på sin mobil? Vi får også en del forespørsler fra foreldre som kontakter oss på vegne av barna sine. Spredning av nakenbilder er også en stor utfordring, men det blir det ofte mer av jo eldre aldersgruppa er. Vi får også inn saker der kontoer er hacket, eller der man har mistet tilgangen til kontoen sin. Dette skyldes ofte at man har delt passord med noen eller har samme brukernavn og passord flere steder.
Vet du hvordan du lager et sterkt passord?
Hva bør barn og unge tenke på når de er på nett?
– Du bør tenke deg om før du skriver, deler eller kommenterer. Du må be om samtykke, altså spørre den det gjelder, før du legger ut noe. Sørg for at du vet litt om hvem du snakker med, og ikke gi fra deg informasjon. Det kan også være lurt å google deg selv innimellom, for da ser du fort hvilken informasjon som ligger helt åpent om deg selv. Du bør også være flink til å sjekke personvernet på appene du bruker. Ofte lagres en del informasjon om deg i de ulike appene. Du kan ofte stille inn hva slags informasjon du ønsker å dele, og kan du ikke det, så er det kanskje ikke en app du bør bruke.
Hva kan barn og unge gjøre om de finner noe uønsket om dem selv på nett, som noen andre har lagt ut?
– Det er alltid lurt å først kontakte den som har gjort det, altså kommunisere med selve kilden. Det kan være vanskelig, og det kommer jo an på hvilket forhold du har til den som har gjort det. Går ikke det, kan du søke hjelp av en voksen du stoler på, eller hos en av våre hjelpetjenester.
Hva bør barn og unge gjøre om de angrer på noe de har publisert eller gjort?
– Det første du kan gjøre, er å sørge for å ikke gjøre det igjen. Så bør du slette innholdet du har lagt ut, selv om du kanskje ikke er den eneste som har det. Har du for eksempel lagt ut et bilde eller en video, bør den slettes fra appen du bruker. Du bør også kontakte slettmeg.no.
Hva kan barn og unge gjøre dersom de opplever noe vanskelig på nett?
– Mitt viktigste råd er å si fra! Ikke prøv å håndtere det på egen hånd. Spør om hjelp, enten hos en voksen du stoler på, eller ved å ta kontakt med oss eller en av de andre hjelpetjenestene som finnes. Da finner vi ut av det sammen. Mitt råd er også å stå opp for hverandre. Ikke si til hverandre: «Det får du tåle, sånn er det!» Ofte er det litt tilfeldig hvem som havner i den vanskelige situasjonen.
SAMTALE
23 a Hvilke av rådene til Karoline synes dere var mest nyttige? Hvorfor?
b Hva mener Karoline er det viktigste rådet til barn og unge?
c Gi minst to eksempler på saker som kan havne hos nettvett.no.
d Hvorfor tror dere det er mange som ikke sier fra til noen når de opplever ubehagelige ting på nett?
e Hvordan kan dere stå opp for hverandre på nett, slik som Karoline råder til?
f Hvorfor kan det være dumt å dele private bilder, videoer og passord med noen dere stoler på?
g Hva kan dere gjøre om dere angrer på noe dere har delt eller lagt ut på nett?
h Hva kan dere gjøre om dere opplever noe ubehagelig på nett?
SAMARBEID
24 Samarbeid i en gruppe på tre–fem elever om å lage en scene hvor en på deres alder havner i en vanskelig eller ubehagelig situasjon. Hva kan situasjonen være?
Hva gjør de ulike personene? Hvordan ender det? Skriv noen stikkord og fordel roller.
Spill ut scenene for hverandre i klassen, og film dem. Se gjennom filmene sammen i klassen og diskuter hvem som kan være mottakeren til en slik film.
MIN LÆRING
• Skriv minst én ting du har lært om bildedeling på nett.
• Hvorfor er det lurt å tenke seg nøye om før du deler noe om deg selv eller andre på nett?
Bruk alltid kode eller passord på mobilen, nettbrettet og datamaskinen og skru på totrinnsbekreftelse
Hold passordene dine hemmelig og bytt dersom andre kjenner til dine passord
Hold oversikt over brukerne og profilene dine. Ikke bruk samme passord flere steder
Tenk på hva slags informasjon du deler om deg selv med andre og vurder om du trenger å ha på stedstjenester
Ikke alle er den de utgir seg for å være
Sjekk hvem som er avsender før du klikker på lenker eller vedlegg du får og vurder om informasjonen er sann før du deler den videre
Vær grei mot andre
Tenk over om noen kan bli lei seg av det du skriver. Si ifra om andre deler ting de ikke bør, og oppfordre dem til å dele positive ting i stedet
Spør om lov før du tar eller deler bilder eller film av andre
Snakk med en voksen og be om hjelp hvis du ser, leser eller opplever noe du ikke syns er greit
Hold apper og programvare oppdatert
Sørg for å ta sikkerhetskopier av bilder og annet som er viktig for deg
SAMTALE
25 Les gjennom plakaten med nettvettråd på side 25.
a Hvilke råd var dere klar over fra før?
b Hvilke var nye for dere?
c Er noen råd viktigere enn andre, synes dere? Hvorfor?
UTFORSK SPRÅKET
26 Finn eksempler på sammensatte ord i nettvettrådene. Hvilke ord er de satt sammen av?
Hva betyr de? Hva hadde betydningen vært om du delte opp disse ordene?
27 Gjør om overskriftene på alle rådene slik at de blir spørsmål. Hva synes du dette gjør med teksten?
SAMARBEID
28 Arbeid sammen om å lage en egen tipsplakat. Sørg for å få med de rådene dere mener er viktigst for aldersgruppa deres. Lag den slik dere selv ønsker, enten for hånd eller digitalt. Kanskje dere vil utforme plakaten som en rapp? Eller som en tegneserie? Presenter rådene for hverandre.
Avisa Aftenposten spurte leserne sine om hvilken rolle mobiltelefonen spiller i livet deres. Dette var teksten som kom på førsteplass i skrivekonkurransen.
Pålogget
av Marie Øvrum
Mobil. Ordet er et paradoks. For der satt vi, i samme leilighet, i samme sofa, men avstanden mellom oss hadde aldri føltes større. Hun så ned på skjermen, lo og smilte. Tastelyden overdøvet selv de tunge regndråpene som slo mot vindusruten. Og jeg ville så gjerne fortelle hva som hadde skjedd kvelden før, men hun var milevis vekk. Ikke mobil. Ikke tilgjengelig. Langtfra pålogget.
Jeg trengte ører som lyttet, og øyne som så, en klem og et fang å hvile hodet på. En hånd til å stryke meg over håret. Jeg fikk en robot. Og en snap, med blomsterkrans og hundeører, fra hun som satt der en lang meter unna. Jeg reiste meg, sa jeg måtte hjem. At jeg var tom.
– For strøm?
Hun hadde en lader jeg kunne låne, sa hun og gikk for å lete i en skuff. – Nei, hvisket jeg for meg selv. Jeg håpet at du skulle være laderen min i dag. Vi sees. Kanskje mot slutten av måneden, når du er tom for data.
Aftenposten, 21. juni 2018
paradoks: en påstand som motsier seg selv, for eksempel: «Alle i dette rommet er løgnere.» Hvis alle er løgnere, lyver ikke da også den som sier det?
SAMTALE
29 a Hvorfor tror dere denne teksten vant skrivekonkurransen?
b Hva prøver Marie å si om mobilbruken til venninnen sin her?
c Kjenner dere dere igjen i noe av det Marie skriver?
d Marie skriver at hun var tom. Hva var det venninnen trodde hun var tom for?
e Hva var det Marie selv mente hun var tom for?
f Hvordan synes dere kommunikasjonen mellom de to venninnene er?
g Hvilke sider ved sosiale medier får denne teksten fram?
h I teksten skriver Marie: «Jeg håpet at du skulle være laderen min i dag.»
Hva tror dere hun mener med dette?
INDIVIDUELT ARBEID
30 Tenk deg at du skal delta i den samme konkurransen. Temaet for teksten din er hvilken rolle mobiltelefonen har i ditt liv. Du kan skrive hvilken type tekst du vil: et dikt, et leserinnlegg, en tale, et blogginnlegg, en sangtekst eller en tegneserie. Sjekk om du kan publisere teksten på skolens nettside eller et annet sted hvor flere kan lese den. Kanskje du kan sende den inn til en avis?
SAMTALE
31 Nedenfor ser dere ulike påstander om mobilbruk. Velg dere to av påstandene og diskuter dem. En av dere skal være enig, og en skal være uenig. Klarer dere å finne gode argumenter?
• Unge i dag bruker altfor mye tid på mobiltelefonen!
• Vi glemmer å se hverandre når vi er så opptatt av skjermene våre!
• Det er sosialt å være pålogget!
• Det er enkelt å logge av og gå en hel dag uten mobiltelefonen!
Utviklingen av digitale medier
Utover på 1990-tallet ble internett tilgjengelig for de fleste, i hvert fall i noen deler av verden. I tiden etterpå har internett utviklet seg en hel del. Det sosiale mediet Facebook kom i 2004 og ble tatt i bruk i Norge i 2007. Med Facebook begynte en helt ny måte å kommunisere og framstille seg selv på. Utallige apper har fulgt etter, og i dag har vi mange forskjellige plattformer der vi kan snakke sammen og vise oss selv.
32 a Hvordan tror dere det var å oppleve den raske utviklingen av digitale medier?
b Hvilke muligheter fikk vi da som vi ikke hadde hatt tidligere?
c Hvordan kommuniserte folk før internett og mobil ble vanlig?
d Hvilke konsekvenser har utviklingen av digitale medier fått for hvordan vi kommuniserer med hverandre?
INDIVIDUELT ARBEID
33 Bruk internett og undersøk mobiltelefonens historie. Lag en tidslinje med de viktigste punktene i utviklingen. Ta med de viktigste nye funksjonene, hvilket år de kom, og personer og selskaper som spilte en viktig rolle for utviklingen.
34 Digitale medier utvikler seg raskt, og ingen kan med sikkerhet vite hvilke muligheter og utfordringer digitale medier vil gi oss i framtiden. Hvordan tror du bruken av digitale medier vil være om ti år? Skriv en framtidshistorie.
Hva kan jeg nå?
INDIVIDUELT ARBEID
35 Skriv noen setninger om hvordan du selv ønsker å framstå i sosiale medier. Bruk gjerne det du har lært i kapitlet.
36 Ta en titt på de viktige ordene på side 7. Skriv en forklaring til hvert av ordene uten å bruke selve ordet.
37 Hva mener du er positivt og negativt ved sosiale medier? Lag to kolonner. I den første kolonnen skriver du det som er positivt ved sosiale medier. I den andre kolonnen skriver du det du mener er negativt.
VI LÆRER SAMMEN
• Bestem dere for noe dere synes det er viktig at femteklassinger kan om bruk av sosiale medier. Hva mener dere er viktig at de vet? Lag en presentasjon, en informasjonsfilm, en podkast eller noe annet, og gjennomfør det som undervisning for 5. trinn!
Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og lærerike strategier.
Fabel 7 består av:
• Grunnbok 7
• Arbeidsbok LES!
• Arbeidsbok SKRIV!
• Fabel 7 Digitalbok
• Fabel 1–7 Aschehoug Univers
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.